Årsrapport - Forskning.nord 2006

Transkript

1 Årsrapport - Forskning.nord 2006 Vi skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. Kunnskap er selve navet i nordområdestrategien, med direkte forgreininger til miljøforvaltning, ressursutnyttelse og verdiskapning. Styrke kunnskapsoppbyggingen i nordområdene og den nordområderelevante forskningen gjennom Forskningsrådet. (Regjeringen i sin nordområdestrategi ) 1. forskning.nord: Ideen, formålet og begrunnelsen Nordområdesatsingen forskning.nord - i Norges forskningsråd skal være en sentral forskningsinnsats for å møte de store mulighetene og samfunnsutfordringene som finnes i nord. Nordområdesatsingen har et perspektiv frem til 2020 og skal i hovedsak finansieres og gjennomføres gjennom Forskningsrådets ordinære programvirksomheten. Nordområdesatsingen omfatter både forskning for nord som kan skje i hele Norge, og forskning i nordområdene. Utsiktene til omfattende petroleumsvirksomhet i et globalt stadig mer krevende energimarked, samt store krav til en bærekraftig ressurs- og miljøforvaltning, berører en rekke viktige tema for Norge. Bondevik II-regjeringen la 15. april 2005 fram St.meld. nr. 30 ( ) Muligheter og utfordringer i nord. I denne tas det til orde for utvikling av en helhetlig politikk med forsterket innsats for sikring av norske interesser og utvikling av muligheter i nord, med et særlig fokus på ressurser og havområder nord og nordøst for fastlandet og på utenrikspolitiske perspektiver. I Stortingets behandling av saken forsterkes dette ytterligere. De daværende opposisjonspartiene (A, FrP, SV og SP) dannet et flertall som kritiserte Regjeringen for ikke å være kraftfulle nok. Ved regjeringsskiftet utvidet Stoltenberg IIregjeringen det geografiske nedslagsfeltet for nordområdesatsingen til også å omfatte våre tre nordligste fylker, og sikret således satsingen en regional dimensjon i tillegg til den nasjonale og internasjonale. St.meld. nr. 30 er ikke en utfyllende beskrivelse, men skisserer et politikkområde tidlig i dets utvikling og hvordan dette må utvikles videre. Med dette som utgangspunkt besluttet Forskningsrådet høsten 2005 å iverksette arbeidet med en egen strategi for forskning og innovasjon i nordområdene. Hovedaktiviteten i 2006 har vært etablering og konkretisering av nordområdesatsingen. 2. Organisering og arbeidsform Forskningsrådet opprettet i 2005 Nordområdesekretariatet som i 2005/2006 besto av Jesper W. Simonsen (leder), Nina Therese Maubach og Thomas Hansteen. Sekretariatet rapporterte til divisjonsdirektøren for Store satsinger. Oppgaven var å etablere og drive forskning.nord. Høsten 2005 ble det nedsatt en intern referansegruppe i Forskningsrådet, Nordområdegruppen, med deltakelse fra en rekke avdelinger på tvers i administrasjonen, som bisto sekretariatet i arbeidet med utviklingen av nordområdesatsingen. Direktørmøtet behandlet framdriftsplaner og innspill fra nordområdegruppen fortløpende. Nordområdegruppen ble med i prosessen fram til februar 2006, da videre framdrift til ferdigstillelse av strategien ble godkjent av direktørmøtet. Deretter arbeidet

2 2 sekretariatet relativt selvstendig i henhold til vedtatte retningslinjer. Det ble i denne perioden etablert et nært samarbeid med Forskningsrådets regionale representanter i Nordland og Troms. Første halvdel av vårsemesteret gikk med til omfattende kontakt med interessenter innenfor forskning, næringsliv, forvaltning og samfunnsliv. Det var et viktig poeng for sekretariatet å være tilstede ute i de berørte regionene, og innhente de beste innspillene til satsingen. Andre halvdel av våren gikk med til å skrive utkast til strategi og få kommentarer på denne fra alle berørte sektorer. Målet for arbeidet var å ferdigstille en egen strategi for forskning og innovasjon for nordområdene innen sommeren Regjeringen hadde også annonsert en egen nordområdestrategi på denne tiden. I november ble det arrangert en stor nordområdekonferanse i Tromsø, med omfattende deltakelse fra forskning, næringsliv, forvaltning og samfunnsliv. Flere aspekter ved nordområdesatsingen ble belyst, og konferansen gav viktige innspill til den videre utformingen av konkrete tematiske og faglige utfordringer i strategien. Sekretariatets aktiviteter ble finansiert av midler fra alle de tre fagdivisjonene, for å sikre en bred forankring på tvers av Forskningsrådet. 3. Nordområdesekretariatets arbeid Nordområdesekretariatet har arbeidet nært med Forskningsrådets koordinatorer for de nordområderelevante programmene og aktivitetene. Gjennom ukentlige sekretariatsmøter har arbeidet hatt rask framgang, og nordområdesatsingen har hatt svært høy prioritet hos sekretariatets medlemmer. Sekretariatet har hatt hovedansvar for å utarbeide strategien, framføre nordområdesaker i Forskningsrådets styrende organer og utarbeide budsjettforslag for Rådets samlede nordområdeinnsats. Sekretariatet har også utarbeidet kronikker og arrangert møter mellom Forskningsrådets ledelse og andre institusjoner samt arrangert flere konferanser. Konferansen i Tromsø i november bidro til en bred kommunisering og utdypning av strategien, med hovedfokus på internasjonale aspekter ved Forskningsrådets nordområdesatsing. 4. Etableringen av forskning.nord prosessen frem til strategi Høsten 2005 ble det brukt mye tid på intern utredning av hvilke temaer og problemstillinger en nordområdesatsing skulle omfatte, samt at det ble gjort en grovmasket kartlegging av pågående nordområdeforskning finansiert over Forskningsrådets budsjetter. Det ble også etablert kontakt med de aller fleste departementer og Innovasjon Norge. Første kvartal 2006 ble det organisert en omfattende møtevirksomhet med forvaltning, næringsliv, organisasjoner og forskningsinstitusjoner for å få innspill til strategien. Hele åtte byer og tettsteder i Nord-Norge ble besøkt, i tillegg til de største universitetsbyene i Sør-Norge. Videre ble det holdt møter med nesten alle departementene om satsingen. I denne perioden ble det også etablert et nært samarbeid med Regjeringens ekspertutvalg for nordområdene. I 2. kvartal ble et utkast til Forskningsrådets nordområdestrategi sendt ut på høring, og i den forbindelse ble det arrangert to høringskonferanser i hhv. Oslo og Tromsø. Hele 85 høringsuttalelser kom inn til fristen. Et bearbeidet strategiutkast ble så behandlet i Forskningsrådets organer, for å bli vedtatt av Hovedstyret 15. juni Prioriterte satsingsområder Tematisk og faglig spenner nordområdeproblematikken over hele bredden av forskningen. Forskningsrådet har valgt å prioritere fem brede samfunnsutfordringer i nordområdene: (1) Petroleumsvirksomhet i nord; (2) Miljø og marine ressurser; (3) Innovasjon og næringsutvikling; (4) Livsvilkår i nord; og (5) Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon. I tillegg til disse satsingsområdene, som begrunnes ved at samfunnet trenger økt kunnskap for å realisere sine mål, har Forskningsrådet også prioritert å utnytte (6) Nordområdenes unike forskningsmuligheter. Det er flere viktige perspektiver som går igjen i alle eller flere av satsingsområdene:

3 3 Klima: Nordområdene er særlig viktige som kilde til kunnskap om klima, siden polområdene er sentrale i det globale klimasystemet. Urfolk: I det internasjonale samfunn foregår det en demokratiutvikling som gir urfolk en stemme, en prosess som Norge støtter. Dette innebærer at urfolks rett og muligheter er avgjørende premisser for ressursutnytting og nærings- og samfunnsutvikling. Nordområdene byr også på unike forskningsmuligheter knyttet til flerkulturelle og flerspråklige samfunn. Derfor må urfolksperspektiv integreres i alle satsingsområdene. Næringsutvikling: I tillegg til et eget satsingsområde for å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv, Innovasjon og næringsutvikling, vil også satsingene på petroleumsressurser og marine ressurser bidra med næringslivsorientert forskning. Nordområdenes unike forskningsmuligheter dreier seg i hovedsak om grunnleggende forskning. Denne kan gi framtidig næringsutvikling. 6. Nordområdeporteføljen i 2006 Strategien for nordområdesatsingen ble utarbeidet i 2005 og har således ikke hatt noen føring på omfanget og prioriteringer for nordområdesatsingen i Når totalinnsatsen på nordområdene i Forskningsrådet i 2006 likevel er på 440 mill.kr 1, er det et resultat av tidligere satsinger på prioriterte forskningsfelt som også har vært viktige i en nordområdesammenheng. Forskning.nord har i 2006 skapt en felles arena for denne forskningen og lagt grunnlaget for de fremtidige strategiske prioriteringene. Porteføljeprofilen i 2006 er en viktig referanse for fremtidige prioriteringene. Nordområdesatsingen i 2006 i forhold til Forskningsmeldingens prioriteringer Nordområdesatsingen passer godt sammen med Forskningsmeldingens prioriteringer: 427 mill.kr eller 97 % av satsingen var innenfor prosjekter som var målrettede tiltak for å nå Forskningsmeldingens prioriteringer. 358 mill.kr eller 81 % var målrettede tiltak innenfor Forskningsmeldingens tematiske prioriteringer. 62 % var rettet mot Energi og miljø, 10 % var rettet mot Mat, 9 % var rettet mot Hav og 1 % var rettet mot Helse. 341 mill.kr eller 77 % var målrettede tiltak innenfor en av Forskningsmeldingens strukturelle prioriteringer. 41 % var rettet mot Innovasjon og nyskapning, 34 % var rettet mot Grunnforskning og 3 % var rettet mot Internasjonalisering mill.kr eller 5 % var målrettede tiltak innenfor Forskningsmeldingens teknologiske prioriteringer. 3 % var rettet mot Bioteknologi, 1 % var rettet mot IKT, og en helt ubetydelig innsats var rettet mot Nanoteknologi og nye materialer. Det bør tilføyes at petroleumsteknologi, som er meget tungt inne i nordområdesatsingen, ikke inngår i Forskningsmeldingens teknologiske prioriteringer, men fanges opp av den tematiske prioriteringen av Energi og miljø. 1 Totalinnsatsen i Forskningsrådet basert på merkinger av enkeltprosjekter. 2 Definisjonene av de strukturelle hovedmerkingene er under revisjon i Forskningsrådet.

4 4 Fordeling mellom satsingsområdene i 2006 Figur 1 viser fordelingen av de 440 mill.kr på nordområdestrategiens satsingsområder. Vi ser at Petroleumsvirksomhet dominerer innsatsen med 52 % eller 229 mill.kr. Som nummer 2 kommer Nordområdenes unike forskningsmuligheter med 18 % eller 78 mill.kr, og som nummer 3 kommer Miljø og marine ressurser med 17 % eller 77 mill.kr. Den Figur 1: Fordeling 2006 generelle innsatsen overfor næringslivet i nord utenom petroleum og fiskeri- og havbruksnæringen, finner vi i 18 % 1 % Innovasjon og næringsutvikling. Petroleum 2 % Innsatsen på dette området utgjør Miljø og marin kun 43 mill.kr eller 10 % av 10 % 52 % satsingen. Kun ubetydelige beløp Livsvilkår brukes på forskning rettet mot Utenrikspolitikk Livsvilkår i nord og 17 % Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon, henholdsvis 10 og 4 mill. kr eller 2 og 1 % Innovasjon og næring Forskningsmuligheter Fordeling mellom fagområder i 2006 Nordområdesatsingen i 2006 var svært teknologitung. Hele 58 % eller 228 mill.kr går til teknologisk forskning. Naturvitenskapene står for 23 % eller 100 mill.kr, mens landbruks- og fiskerifagene står for 11 % eller 48 mill.kr. Samfunnsvitenskapene, humaniora og medisin står for til sammen bare 8 % eller 35 mill.kr. Figur 2 viser hvordan fordelingen mellom fagområder er i de ulike satsingsområdene. Vi ser at mens Petroleumsvirksomhet i nord og Innovasjon og næringsutvikling er sterkt dominert av teknologisk forskning, er Nordområdenes unike forskningsmuligheter preget av naturvitenskapelig forskning. Miljø og marine ressurser har noe av begge disse fagområdene, men mest landbruks- og fiskerifag. Bare innenfor Livsvilkår i Figur 2: Satsingsområder fordelt på fagområder nord og Utenrikspolitikk og 250 den arktiske dimensjon utgjør 200 samfunnsvitenskap og Medisin humaniora et 150 Humaniora vesentlig innslag. Av Samfunnsvitenskap de 229 mill.kr som 100 Naturvitenskap går til Teknologi Petroleumsvirksomhet 50 i nord er 37 mill.kr eller 16 % innenfor 0 prosjekter som er merket som mer eller mindre miljørelevante. Petroleum Miljø og marin Innovasjon og næring Livsvilkår Utenrikspolitikk Forskningsmuligheter Landbruks- og fiskerifag

5 5 Søknadstyper og aktiviteter i 2006 De viktigste søknadstypene (prosjekttyper) er kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB), forskerprosjekter og brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP). De tre søknadstypene er omtrent like store og utgjør nær 70 % av den samlede satsingen. Dette betyr at innsatsen er omtrent likt fordelt mellom vitenskapelig fornyelse, langsiktig næringsrettet forskerutdanning og kompetanseoppbygging, og FoU-aktivitet i næringslivet som bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Mer enn 20 ulike aktiviteter er representert i nordområdesatsingen i De viktigste er PETRO- MAKS, HAVET OG KYSTEN, NORKLIMA OG HAVBRUK. Til sammen står de for nær 80 % av aktiviteten med PETROMAKS som den dominerende med 45 % av aktiviteten. I det totale aktivitetsbildet finner vi også FORNY, MOBI og BIA Forskning utført i nordområdene i 2006 Den del av nordområdesatsingen som hadde prosjektansvarlig (forskningsinstitusjon eller bedrift) registrert i Nord-Norge eller på Svalbard utgjorde 107 mill.kr eller 24 % av satsingen. Innsatsen i Nordland var på 14 mill.kr, i Troms på 86 mill.kr, i Finnmark på 6 mill.kr og på Svalbard opp mot 1 mill.kr. Figur 3 viser hvordan dette slår ut på de ulike satsingsområdene. Vi ser at Petroleumsvirksomhet i nord er helt dominert av forskning utenom landsdelen. Også i Nordområdenes unike forskningsmuligheter og Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon er mesteparten av forskningen ledet av en prosjekt- ansvarlig utenfor lands- landsdelen brorparten av delen. For de øvrige satsingsområdene har forskningen Petroleum Miljø og marin Figur 3: Forskning i Nord og Sør Innovasjon og næring Denne analysen omfatter bare den forskning som inngår i nordområdesatsingen. Forskningsrådet finansierer forskning i Nord-Norge for i alt 326 mill.kr, altså nesten 3 ganger så mye som vi drøfter her. UoH-sektoren i nord har en finansiering fra Forskningsrådet som tilsvarer 89 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Næringslivet i nord er prosjektansvarlige for kun 18 mill.kr, eller kun 27 % av landsgjennomsnittet per innbygger. 7. Finansieringskilder Livsvilkår Utenrikspolitikk Forskningsmuligheter N-Norge og Svalbard Figur 4 viser Forskningsrådets innsats mot nordområdene per finansieringskilde slik den fremkommer gjennom merkingen av den nordområderelevante forskningen i Rådets samlede forskningsportefølje. Forskningsfondet og OED er de største finansieringskildene med til sammen 50 % av finansieringen, men oversikten viser samtidig at nordområdesatsningen har en bred forankring i departementene. S-Norge

6 6 Figur 4 Nordområdene, Prosentvis fordeling på finansieringskilder i 2006 KRD Øvrige dept. KD NHD Fond MD LMD FKD Internt i Forskningsrådet går finansieringen i hovedsak gjennom Divisjon for store satsinger, som står for 76 % av den samlede finansiering gjennom de store programmene. Divisjon for innovasjon står for 20 % av finansieringen gjennom programmer som FORNY, MOBI og BIA. I 2006 ble 4 % finansiert gjennom Divisjon for vitenskap. 8. Glimt fra forskningen Varme kan gi bjørkeskog på Svalbard De globale klimaendringene kan få store konsekvenser for plantelivet på Svalbard. Det ser ut til at øygruppens isolerte beliggenhet ikke er den største hindringen for etablering av nye arter, men temperaturen. Dermed er det duket for store økologiske endringer når temperaturen stiger. Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo (UiO) har studert utbredelsespotensialet hos 18 plantearter, og analysert over 8000 planter. Ni av de undersøkte planteartene finnes på Svalbard, og for disse har man vurdert videre spredningspotensial. For de øvrige plantene har man sett på sannsynlighet for at de kan etablere seg på Svalbard. I prosjektet har man benyttet såkalt genetisk fingerprinting. Metoden gir informasjon om hvorfra og hvor ofte plantene har etablert seg på den isolerte øygruppen. Den samme metoden er brukt for å vurdere spredningsevnen for en del arter som ennå ikke finnes på Svalbard. Ved å sammenholde dette med plantenes klimakrav, kan man beregne sannsynligheten for at en art kan etablere seg der. Hovedkonklusjonen er at det er temperaturen på Svalbard som er hovedbarrieren for plantenes etablering, og ikke avstanden til fastlandet. Forskerne regner med at for eksempel fjellbjørk, einer og tyttebær, som ikke finnes på Svalbard i dag, kan etablere seg i løpet av kort tid. Økologiske ringvirkninger forventes ved at nye plantearter skaper nye habitater, som igjen kan gjøre det lettere for flere arter av både planter og dyr å etablere seg. Prosjektet er en del av programmet NORKLIMA i Forskningsrådet og har vært ledet av professor Christian Brochmann som leder Nasjonalt senter for biosystematikk på Naturhistorisk museum ved UiO. Resultatene fra prosjektet ble publisert i Science i juni 2007, og prosjektet har vakt oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. Det ble også laget en populærvitenskapelig artikkel til forskning.no, som resulterte i en rekke oppslag i massemedia. Renere oljeproduksjon i nord Bedriften Aquateam- Norsk vannteknologisk senter A/S (Oslo) skal hjelpe oljeselskapene til å bli kvitt forurenset produsert vann. Forskning skal gi større kunnskap om hvordan dette vannet kan pumpes tilbake i reservoaret uten å ødelegge rør og helse. I fjor sommer måtte oljeselskapet BP stenge ned ett av USAs største oljefelt, Prudhoe Bay, i flere uker, fordi en 5 km rørledning som transporterer olje med små mengder vann fra BPs felt til Trans Alaska -ledningen nesten var rustet i stykker. Oljeprisen steg, og millioner av dollar gikk tapt. Alt på grunn av bakterier på feil sted til feil tidspunkt som dannet syrer. OED

7 7 Aquateam vil derfor forske på hvordan man på best mulig måte kan hindre bakterievekst i reservoar og rørledning. Til nå har oljeselskapene forsøkt å kontrollere veksten av sulfatreduserende bakterier med å behandle sjøvann som injiseres med biocid, fjerne sulfat fra sjøvannet, og en norsk metode med å tilsette nitrat. Det er særlig sistnevnte metode Aquateam håper at man skal kunne anvende i stort omfang til det som kalles produsert vann (se forklaring under). - Når vi tilsetter nitrat utkonkurreres de sulfatreduserende av nitratreduserende bakterier, sier Eileen Vik i Aquateam. Gjennom en rekke laboratorieforsøk der de skal simulere bakterievekst og tiltak mot bakterievekst, vil bedriften optimalisere denne metoden. - Vi trenger kunnskap og har som målsetting å utvikle en global service knyttet til en bærekraftig reinjeksjon av produsert vann, sier Vik. Norske oljeplattformer produserer i dag langt mer vann enn olje. Store mengder sjøvann er pumpet ned i reservoaret for å opprettholde trykket, slik at mer olje kan utvinnes, og vannet kommer opp under oljeproduksjonen sammen med olje. Dette vannet kalles produsert vann og innholder olje, en rekke kjemikalier som PAH, alkylfenoler og BTEX, og en del tungmetaller. I dag dumpes mesteparten av det produserte vannet på sjøen. Norske myndigheter har derfor skjerpet regelverket for utslipp av slikt vann, og tvunget oljeselskapene til ytterligere handling for å unngå skadelige utslipp ( null skadelige utslipp ). Spesielt er nordområdene viktige, der målsettingen er produksjon med null utslipp der 95 prosent av alt produsert vann skal reinjiseres. Det beste for miljøet er at dette vannet gjenbrukes til trykkstøtte med en metode som kalles reinjeksjon av produsert vann (PWRI). En rekke utfordringer står i kø, og her kommer bedriften Aquateam inn. Når produsert vann pumpes ned i reservoaret, blir oljen mat for bakterier som lever nede i reservoaret. Noen av disse bakteriene (sulfatreduserende, SRB) lager sulfid. Sjøvannet har introdusert sulfat til reservoaret, mens det produserte vannet som pumpes ned introduserer mye mat (organiske syrer fra oljen). Når vann inneholdende sulfid (H 2 S) produseres tilbake til plattformen skaper dette trøbbel for selskapene, både mht. helse, miljø, sikkerhet og økonomi. Nye premisser for samepolitikk Regionaliseringsdebatten har økt i styrke de siste årene, og kravene om overføring av politisk makt fra sentralt statlig hold til regionene har blitt fremmet fra ulike hold, også i Nord-Norge. Jo lengre nord man kommer, jo sterkere antas også Sametingets rolle å bli. Dette vil gi nye premisser for utviklingen av samepolitikken i Norge, både i storting og regjering og i sametinget. Dette er bakgrunnen for Norut NIBR Finnmarks prosjekt Politisk desentralisering, regioner og urfolk. - en studie av samepolitikkens plass i regionaliseringsprosesser i nord. Prosjektet ledes av førsteamanuensis Hans Kristian Hernes, og Eva Josefsen er dr. stipendiat ved prosjektet. Samepolitikken har hittil hovedsakelig blitt utviklet i et bilateralt forhold mellom Sametinget og den norske stat, og den har i stor grad blitt forankret gjennom internasjonal urfolkslovgivning. En utvikling i retning av tettere relasjoner mellom Sametinget og det regionale nivået kan føre til politiske brytninger mellom geografiske og etniske dimensjoner, men kan også føre til at Sametinget og det regionale nivået står sammen om å fremme krav mot sentralnivået om overføring av politisk makt og ansvar til et regionalt nivå. Prosjektet tar utgangspunkt i to tilnærminger i studiet av regionaliseringsprosessene og utfall av disse prosessene: etnifisering av regionalpolitikken og territorialisering av samepolitikken. Prosjektet vil se på hvordan samepolitikken kan studeres i lys av disse to utviklingsaksene, og studere om samepolitikken utvikles langs en autonom akse eller en akse som tilsier en integrering av en sektorovergripende samepolitikk på generelle sektorpolitikkfelt. Prosjektet søker svar på hva som kan skje hvis det politiske ansvaret for utformingen av den offentlige samepolitikken desentraliseres til et regionalt nivå: Hvordan vil brytninger og konflikter mellom etniske og regionale politikkaspekter bli forsøkt forent?

8 8 Hvilken aksept vil være til stede for at også samiske interesser integreres ved utforming av regionalpolitikken? Hvilke endringer av samepolitikkens legitimitetsmessige forankring vil finne sted ved styrking av en regional identitet? Prosjektet inngår i Forskningsrådets nordområdestrategi langs flere akser. For det første er dette urfolksforskning, og det ivaretar dermed et av perspektivene som går på tvers av de seks satsingsområdene. Det faller dessuten inn under satsingsområdet Livsvilkår i nord, der det blant annet legges vekt på Norges internasjonale forpliktelse til å sikre forskning om samenes rettigheter, muligheter og livsvilkår. Det er også et eksempel på forskning innenfor nordområdenes unike forskningsmuligheter når det gjelder flerkulturelle samfunn. Barentshavets økosystem Økologiske prosesser er vanskeligere å studere i det marine miljøet enn på landjorden, men ikke mindre viktige. Særlig viktig er de i økosystemer der vi gjennom høsting påvirker mengden av predatorer og/eller byttedyr og dermed direkte og indirekte påvirker bestandenes vekst og dødelighet. Et forskningsprosjekt ved Havforskningsinstituttet skal utvikle og teste alternative hypoteser for vekselvirkninger mellom arter i Barentshavet. Fiskeriene i Barentshavet beskatter både typiske rovfisk som torsk og typiske byttedyr som planktonspisende lodde. Men vi beskatter også arter som står på flere trofiske nivåer, som for eksempel vågehval, grønlandssel og sild. Vågehval og grønlandssel kan spise alt fra torsk, sild, lodde til plankton. Sild er en art som riktignok i liten grad fiskes i selve Barentshavet, men arten er tallrik og viktig som føde for andre arter i Barentshavet samtidig som den konkurrerer med, og tildels spiser lodde. Prosjekt Barents Sea Ecosystem Dynamics A spatial approach ved Havforsknings-instituttet og som ledes av Arne Bjørge, skal på nye måter kombinere data om romlig fordeling av sentrale arter i økosystemet, informasjon om deres diett, samt miljøparametere som antas å påvirke romlig fordeling. Ved hjelp av dynamiske romlige modeller vil prosjektet utvikle og teste alternative hypoteser for interaksjoner mellom arter, og hvordan både rovdyr og byttedyr responderer på endringer i mengde og fordeling av andre arter. Hittil har prosjektet sett på følgende interaksjoner: Romlig struktur av lodde, polartorsk og sild og dynamisk (temporær) overlapping i utbredelse. Det er foreløpig påvist en nord-sør differensiering i lodde yngre og eldre enn 2 år. Lodde og polartorsk synes å overlappe i nord, mens lodde og sild synes å unngå overlapping i sør. Hvordan virker endringer i mengde torsk inn på lodde-/polartorsksystemet? Funksjonell og aggregativ respons hos torsk. Dynamikken i loddas gytevanding: er denne tetthetsdrevet, og ikke temperaturdrevet som tidligere antatt? Havforskningsinstituttets økosystemtokt viser økt utbredelse av arter som kan få større økologisk betydning i et varmere Barentshav. I løpet av prosjektperioden ønsker man å kunne se på den romlige dynamikken i slike utbredelsesendringer. En vesentlig del av grunnarbeidet er å identifisere relevante data fra eksisterende, men tildels svært ulike databaser og formater. Aktuelle data må sammenstilles på kompatible formater før en kan gjennomføre modelleringsdelen av prosjektet. Dette arbeidet er godt i gang, og vi forventer sluttresultater fra prosjektet som vil belyse økologiske interaksjoner som er svært viktige i en økosystembasert fiskeriforvaltning. Dette omfatter også økologiske interaksjoner som ikke har vært studert gjennom tradisjonell fiskeriforskning. 9. Samlet vurdering og lærdommer om fremtidige utfordringer 2006 har først og fremst vært et formativt år for Forskningsområdets nordområdesatsing. Nordområdesatsingen - forskning.nord - har tatt form gjennom bredt anlagte mobiliseringsprosesser og

9 9 konkret strategiarbeid. Forskning.nord har i 2006 nådd sine overordnede mål om å skape oppmerksomhet, synliggjøre den nordområderelevante forskningen som allerede er i gang, og å utvikle et bredt forankret strategisk grunnlag for fremtidig satsing. En viktig lærdom fra det første året er knyttet til betydningen av å utvikle organisasjons- og arbeidsformer for nordområdesatsingen som et fellesanliggende i Forskningsrådet, der forskning.nordmerverdien skapes i samspillet mellom ulike forskningsinnsatser på tvers av prosjekter, programmer og divisjoner. En annen lærdom er viktigheten av å knytte forskningen i nord sammen med brede samfunnsdialoger som integrerer forskningen i økonomiske, sosiale og politiske handlingsprosesser. En tredje lærdom knytter seg til nødvendigheten av å utvikle forskningskapasiteten for en økt forskningssatsing i nordområdene. 10. Budsjettprosessene - den videre satsingen Det skarpe fokuset fra politisk hold har medført betydelig forventning om en kraftfull satsing på nordområderelevant forskning og utvikling. Med den vedtatte strategien for nordområdesatsingen hadde Forskningsrådet et godt utgangspunkt for å få til en nordområdeprofil i budsjettforslaget for Imidlertid var nordområdeprosessen noe forskjøvet i forhold til de ordinære budsjett-prosessene, og for 2007 ble det kun foreslått en generell økning innenfor de mest relevante programmene på til sammen 200 MNOK. For budsjettåret 2008 var det et bedre utgangspunkt for å få til en tydelig nordområdeprofil på tvers av divisjonene, og forskning.nord utarbeidet et konkret budsjettforslag på til sammen 300 MNOK til nordområdetematikk, fordelt på en rekke programmer og aktiviteter. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA utviklet i 2006 et samarbeid mellom organisasjonene og la i desember 2006 frem et forslag om to større fellessatsninger innen henholdsvis Bio-prospektering i nord og Miljøteknologi med vekt på overvåkning i nord.