Styret for kultur, omsorg og undervisning

Transkript

1 Styret for kultur, omsorg og undervisning Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 28/15 Kvalitetsmelding Hammerfestbarnehagen PS 29/15 Hammerfest som friluftslivets år - friluftslivskommune 2015 PS 30/15 PS 31/15 PS 32/15 PS 33/15 Nye lokaler - Allmed legesenter Søknad om utvidet alminnelig skjenkebevilling -Brygg & Bar Jernteppet Endring av vedtak i sak om overtakelse av arbeidsgiveransvaret for daglig leder for frivillighetssentralen. Godkjenning av protokoll PS 34/15 Tildeling av idrettsstipend 2015 unntatt offentlighet Offl. 26, 2.ledd. Offentliggjøres 17.mai PS 35/15 Tildeling av Hammerfest kommunes kulturstipend for 2015 unntatt offentlighet Offl. 26, 2.ledd. Offentliggjøres 17.mai PS 36/15 Tildeling av Hammerfest kommunes kulturpris for 2015 unntatt offentlighet Offl. 26, 2.ledd. Offentliggjøres 17.mai X X X Møtet er åpent for publikum! Berit Hågensen Leder Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 28/15 Kvalitetsmelding Hammerfestbarnehagen PS 29/15 Hammerfest som friluftslivets år - friluftslivskommune 2015 PS 30/15 PS 31/15 PS 32/15 PS 33/15 Nye lokaler - Allmed legesenter Søknad om utvidet alminnelig skjenkebevilling -Brygg & Bar Jernteppet Endring av vedtak i sak om overtakelse av arbeidsgiveransvaret for daglig leder for frivillighetssentralen. Godkjenning av protokoll PS 34/15 Tildeling av idrettsstipend 2015 unntatt offentlighet Offl. 26, 2.ledd. Offentliggjøres 17.mai PS 35/15 Tildeling av Hammerfest kommunes kulturstipend for 2015 unntatt offentlighet Offl. 26, 2.ledd. Offentliggjøres 17.mai PS 36/15 Tildeling av Hammerfest kommunes kulturpris for 2015 unntatt offentlighet Offl. 26, 2.ledd. Offentliggjøres 17.mai X X X Side2

3 Side3

4 Saksbehandler: Unn Wenche Slettvoll Saksnr.: 2015/791-1 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Vedlegg 1 Kvalitetsplan Hammerfestbarnehagen Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvalitetsmelding Hammerfestbarnehagen Saken gjelder Det er utarbeidet en kvalitetsplan for Hammerfestbarnehagene, den bygger på Kunnskapsdepartementets Stortingsmelding nr. 41 «Kvalitet i barnehagen» og dens tre hovedmål. Sakens bakgrunn og fakta I Stortingsmelding 41 fremgår det at et barnehagetilbud av høy kvalitet kan bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. Regjeringen har valgt 3 hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehage: 1. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager 2. Styrke barnehagen som læringsarena 3. Sikre at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Kvalitetsplanen skal gi barnehageeier dokumentasjon som er en del av grunnlaget for å vurdere om målene blir oppfylt. Sammen med blant annet økonomiplan, budsjett og handlingsplaner for barnehage legger meldingen føringer i forhold til arbeidet med kvalitet i Hammerfestbarnehagene. Rådmannens vurdering Kvalitetsplanen gir en oppsummering av målene for arbeidet med kvalitet i barnehagene i Hammerfest kommune. Side4

5 Hammerfestbarnehagen har i kommet et godt stykke vei i implementering av prosjekt «Tidlig innsats» i sektor for barn og unge. Vi ser at programmet påvirker de tjenestene vi yter i den positive retningen vi håpet på. Det er likevel et stykke igjen. Hammerfestbarnehagene er barnehager i utvikling, dette oppnås gjennom systematisk arbeid i prosjekt «Tidlig innsats». Vi ser også god utvikling i arbeidet med rekruttering av gode barnehagelærere til Hammerfestbarnehagene. For at barna skal ha utvikling i trygge omgivelser må vi ta ansvar for å skape barnehager av god kvalitet, med kompetente ansatte og et inkluderende fellesskap. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kvalitetsplan Hammerfestbarnehagen tas til etterretning Side5

6 Barn og unge Kvalitetsplan Hammerfestbarnehagen Side6

7 Innhold 1. Innledning: Mål og funksjoner Tidlig innsats Mål...5 Delmål Delmål 2:... 9 Delmål 3: Side7

8 1. Innledning: Kvalitetsplan for Hammerfestbarnehagene bygger på Kunnskapsdepartementets stortingsmelding nr. 41 «Kvalitet i barnehagen» og dens tre hovedmål. Hammerfestbarnehagene forholder seg i tillegg til overordna kommunale planer som økonomiplan og handlingsplaner for barnehager. Kvalitetsplanen omhandler heller ikke tema som åpningstider, barnehagetype, driftsform, ledelse og lignende da disse ligger i barnehagenes årsplaner. I kvalitetsplanen har vi valgt å begrense oss til å omfatte stortingsmeldingen. Nasjonale føringer/mål Lover, forskrifter og andre styringsdokumenter Kommunale føringer/mål/tiltak -Styringsdokumenter -Rutiner -Felles tiltak -Handlingsplaner -Vedtekter Barnehagenes egne føringer/mål/tiltak -Virksomhetsplaner -Handlingsplaner -Rutiner 2. Mål og funksjoner Det foreligger nasjonale føringer for hvilken standard norske barnehager skal ha. Først og fremst føringer gjennom barnehageloven med forskrifter, hvorav Rammeplan for barnehagen er den forskrift som utdyper barnehagens innhold og oppgaver tydeligst. Barnehagens egenart skal bevares, samtidig som barnehagens innhold og oppgaver skal utvikles videre i takt med samfunnsendringer, ny kunnskap og innsikt. Grunnpilarene i barnehagen som pedagogisk virksomhet er omsorg, lek, læring og danning. Dette poengteres også i den nye formålsbestemmelsen for barnehagene. Side 1 av 16 Side8

9 I Stortingsmelding «Kvalitet i barnehagen» (St. meld nr. 41) har regjeringen valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagen i de nærmeste årene: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap De tre hovedmålene i meldingen brukes som delmål i denne planen for perioden Målet med kvalitetsplan for Hammerfestbarnehagene er: Å skape sammenheng mellom stortingsmelding 41 Kvalitet i barnehagen og den enkelte barnehages årsplaner Å beskrive god kvalitet i barnehagen på en måte som bidrar til et godt tilbud i alle barnehagene i Hammerfest. Kvalitetsplanen vil kunne ha ulike funksjoner for ulike målgrupper, som: Arbeidsdokument, refleksjons- og vurderingsgrunnlag for lederne og personalgruppene i barnehagene Utgangspunkt for drøftinger i samarbeidsutvalg og foreldreråd i barnehagene Et dokument som kan støtte og utfordre kommunen og private barnehageeiere på utvalgte områder Informasjon til alle som har interesse av å orientere seg for hva Hammerfestbarnehagene definerer som god kvalitet i barnehagene våre Side 2 av 16 Side9

10 3. Tidlig innsats Tidlig innsats, som er forankret på nasjonalt nivå, er et felles satsingsområde for barnehager og skoler i Hammerfest kommune og har som hovedmål å: Utvikle et mer helhetlig og kvalitativt tjenestetilbud Bedre det forebyggende arbeidet gjennom tidlig innsats Sektor for Barn og unge vil gjennom arbeidet med Tidlig innsats prosjektet og med hovedmål i økonomiplanen for arbeide for et barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet som medvirker til sosial utjevning og livslang læring jfr. Rammeplan for barnehager og Kunnskapsløftet. Alle barn og foresatte skal oppleve en helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Delmål: 1. Bedre læringsutbytte og karakterer blant elever i skolen 2. Økt kvalitet i arbeidet med fagplaner i barnehager og skoler 3. Sikre at barnehager og skoler arbeider mer helhetlig, og får en større bevissthet om forholdet mellom system- og individnivå i arbeidet med barn og unge. 4. Tidlig innsats gjennom primærforebyggende tiltak skal gi redusert bruk av spesialundervisning. Tidlig innsatsarbeidet, som dekker et vidt felt innenfor arbeidet med barn og unge i alderen 0-16 år, har så langt resultert i en rekke handlingsplaner innen ulike områder. Planene har fokus på primærforebygging og inneholder derfor universelle tiltak. Planene: Språk og kommunikasjon i barnehage og skole, 0-7 år Språklig bevissthet som grunnlag for lesing og skriving førskole Leseopplæring 1-10 trinn (RSK) Matematiske ferdigheter i barnehage og skole Kosthold og fysisk aktivitet i barnehage og skole Sosial kompetanse og læringsmiljø i barnehage og skole I tillegg innbefatter arbeidet nye rutiner/planer for: Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen Overganger Side 3 av 16 Side10

11 Planene er samlet sett gjennomgående fra 0-16 år. Før fødsel Spedbarn Barnehage Barneskole Ungdomskole Videregåen de skole Den enkelte planen: Har et helhetlig perspektiv på utvikling og læring Har fokus med utgangspunkt i de ulike alderstrinnene Har fokus på å sikre gode overganger fra barnehage til skole og mellom trinnene Bygger på eksisterende kunnskap og strategier/metoder som fungerer Handlingsplanene og rutinene for de ulike områdene er utarbeidet av tverrfaglige arbeidsgrupper bestående av representanter fra barnehage, skole, PPT, helsesøstertjenesten og barnevernstjenesten. De ulike planene skal implementeres og følges i virksomhetene. Planene skal følges i alle barnehager og skoler i Hammerfest kommune. Implementeringen planlegges i den enkelte virksomhet, og arbeidet inngår i den enkelte enhets virksomhetsplan. Det forutsettes et nært samarbeid mellom enhetene i sektoren og andre det er naturlig å trekke inn i arbeidet. Side 4 av 16 Side11

12 4. Mål Det overordnede målet i stortingsmelding 41» Kvalitet i barnehagen» er å bidra til god kvalitetsutvikling i barnehagene. Barnehageloven og rammeplanen definerer hva et godt barnehagetilbud skal være. Med utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat, har regjeringen tre hovedmål for barnehagesektoren i årene som kommer. Målene er overlappende og må ses i sammenheng. For disse målene presenteres noen indikatorer som skal gi departementet grunnlag for å vurdere hvor lang barnehagene og kommunene har kommet i arbeidet med å nå målene. Regjeringen har lagt vekt på å fullføre barnehageutbyggingen uten å senke kravet til kvalitet i tilbudet. Stortingsmelding 41 tydeliggjør regjeringens ambisjoner om å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet til alle. Et barnehagetilbud av høy kvalitet kan bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring: Side 5 av 16 Side12

13 Delmål 1. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle Hammerfestbarnehagene Kjennetegn: Barn, foresatte og andre som har kontakt med barnehagene møtes daglig av kompetente og engasjerte medarbeidere. Barnas rett til god oppvekst, leke- og læringsmiljø preger den pedagogiske virksomheten. Tema: Tiltaksbeskrivelse: 1. Rekruttering 1. En felles rekrutteringsplan med tiltak for å få pedagogiske ledere på alle avdelinger og førskolelærere på minimum annenhver avdeling i kommunen. Andel pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet reduseres fra 2009 nivået, og andelen menn økes. Tiltak for å få flere assistenter til å ta fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Private barnehager rekrutterer egne ansatte. Utdanne og ansette flere fagarbeidere i barnehagene. 2. Kompetanseutvikling 2. Det utarbeides en felles plan for kompetanseutvikling ut fra kommunale og nasjonale føringer. Det gjennomføres årlige kompetansehevingstiltak som barnehagedager og felles kurs via RSK. 3. Pedagogisk praksis 3. Den enkelte barnehage har satt av tid til veiledning, kritisk refleksjon og vurdering av eget arbeid, som grunnlag for endring og videreutvikling. Gjennomføres på barnehagefaglige møter, ledermøter, avdelingsmøter, foreldremøter og fagmøter. 4. Voksenrollen 4. Personalet har som rollemodeller et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjoner over egne verdier og handlinger skal inngå i personalets pedagogiske drøftinger. Hammerfestbarnehagen har voksne som har fokus på samspill mellom barn og voksne, og mellom barn. Vi ønsker å møte barna på en god måte og at de møter voksne som Side 6 av 16 Side13

14 støtter og anerkjenner barnet/gruppa. 5. Veiledning 5. Alle nytilsatte assistenter, fagarbeidere og spesielt alle nyutdannede barnehagelærere gjennomgår introduksjonsprogrammet samt rutiner for oppfølging av nytilsatte barnehagelærere. 6. Tilsyn 6. Kommunen som barnehagemyndighet fører årlig tilsyn etter krav fra barnehageloven. 7. Samarbeid med barnas hjem 7. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Det er foreldrene som har ansvaret for barnas oppdragelse og danning. Samarbeidet skjer via foreldresamtaler, daglig samarbeid, oppfølging, og spørreundersøkelser. Det er også et foreldreråd og samarbeidsutvalg i hver barnehage. 8. Personalsamarbeid 8. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Kvalitet i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Den enkelte barnehage må nedfelle verdier for samarbeid med enkeltmedarbeider/gruppe til det beste for ansatte, foreldre og barn. Side 7 av 16 Side14

15 Mål/Resultatoppnåelse vurderes gjennom: 30 % av assistentene i barnehage skal inneha fagbrev 50 % av bemanningen i barnehage skal ha høgskoleutdanning Gjennom aktivt rekrutteringsarbeid skal vi ha medarbeidere med høgskoleutdanning i alle stillinger som krever det Minimum 4 % av alle barnehagelærere skal til enhver tid utføre kompetansegivende utdanning Alle virksomhetsledere skal gjennomføre styrerutdanning Årlige tilsyn Redusert bruk av spesialpedagogisk tilbud Sikre økt kvalitet ved fokus på helhetlig utvikling og mestring i plan- og vurderingsarbeid Økt samarbeid med tverrfaglige instanser Side 8 av 16 Side15

16 Delmål 2: Styrke Hammerfestbarnehagene som lek og læringsarena Kjennetegn: Alle barn får utfordringer og mestringsopplevelser som gir et solid grunnlag for livslang læring. Barna motiveres til læring gjennom at utforsking og nysgjerrighet verdsettes. Personalet hjelper barna til å sette ord på den læring som skjer og barna viser glede og stolthet over egen læring. Lek er en helt sentral aktivitet for barn, og har stor betydning for barns utvikling og læring. Leken kan stimulere alle sider ved barns utvikling, dette gjelder både den språklige, sosiale, emosjonelle, kognitive, moralske og motoriske utvikling. Læring av ferdigheter kan skje gjennom lek, og leken er derfor en veldig viktig del i barnas utvikling. Tema: Tiltaksbeskrivelse: 1. Barns lek 1. Barnehagen legger til rette for at personalet tilegner seg kunnskaper om barns lek og læring, samt om ulike dokumentasjonsmetoder som fremmer lek og læring. Gjennom pedagogisk veiledning, se til at sammenhengen mellom lek og læring kommer til syne i barnehagens planer og dokumentasjon. Gjennom pedagogisk dokumentasjon har personalet et godt grunnlag for å reflektere over eget arbeid med barns lek og læring. 2. Vurdering/Dokumentasjon 2. Alle barnehager skal jobbe aktivt med vurdering av egen virksomhet. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehagen står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. 3. Rammeplanens fagområder 3. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene opptrer sjeldent isolert, flere fagområder vil derfor være representert samtidig i et temaopplegg, i hverdagsaktiviteter og på turer. Hvert fagområde har formulerte mål for arbeidet for å fremme barns utvikling og læring. Det er mangfold og variasjon i hvordan det legges til rette for barns læring. Det er synlig og tydelig i læringsmiljøet hva det periodevis arbeides ekstra grundig med, og hva barna er Side 9 av 16 Side16

17 opptatt av. (barnehagens årsplan) 4. Språkmiljø og språkstimulering 4. Vektlegges i planperioden. Satsingsområde via tidlig innsats-programmet og gjennom samarbeid via RSK- Vest. Personalet må ha en bevisst holdning i forhold til hvordan godt språkmiljø skapes. Personalet må kjenne barns språkutvikling. Barn som har behov for ekstra støtte i sin kommunikasjons- og språkutvikling, får dette i stor grad dekket gjennom barnehagetilbudet. (se spes pedagogiske Rutiner). 5. Barnehagens fysisk læringsmiljø 5. Barnehagen tilrettelegger det fysiske læringsmiljøet slik at det til enhver tid er hensiktsmessig som barns leke- og læringsmiljø. Det fysiske miljøet skal fremme alle barns utvikling, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Barnehagen skal være tilrettelagt slik at den er en god møteplass for barn, foresatte og personale 6. Fysisk aktivitet og kosthold 6. Øke bevisstheten om sammenheng mellom lek, læring, fysisk aktivitet og kosthold. Barnehagen kan vise til hyppig bruk av natur og uteområder til variert fysisk aktivitet, tilby sunn mat og drikke, og være bevisst at dette har betydning for barns lek og læring. (Rutiner for kosthold og fysisk aktivitet gjennom TI/Bra mat i barnehagen). 7. Samarbeid barnehage/skole 7. Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Læring i barnehage/læring i skole, og fagområdene i rammeplanen/kunnskapsløftets fagplaner for småskolen, er gjennomgående tema i forum for samarbeid og sammenheng barnehage/skole. Se egne rutiner for overgang mellom barnehage og skole. Side 10 av 16 Side17

18 Mål/resultatoppnåelse vurderes gjennom: Dokumentasjon i rammeplaner, årsplaner og progresjonsplaner Implementering av prosjekt Tidlig innsats i alle Hammerfestbarnehagene Spørreundersøkelser blant ansatte, barn og foreldre i barnehage årlig og ved samtale på foreldremøter Sikre at skolen får tilgang til og nyttiggjør seg av barnehagenes kompetanse knyttet til det enkelte barn Side 11 av 16 Side18

19 Delmål 3: I Hammerfestbarnehagene skal alle barn få delta aktivt i et inkluderende felleskap Kjennetegn: Alle barn, uansett forutsetninger, har positivt samspill med andre barn. Personalet ser det enkelte barns behov, gjennom dette støtte barnets rett til medvirkning i egen hverdag. Barnehagen har god kjennskap til, og samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser. Minoritets- og flerkulturelle familier ansees som en ressurs for barnehagen. Barnehagen bidrar til sosial utjevning. Sosial kompetanse er en forutsetning for å delta i et fellesskap. Tema: Beskrivelse/tiltak: 1. Sosial kompetanse 1. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Personalet kartlegger gruppas sosiale klima, samspill og mønster i relasjoner, og setter inn tiltak dersom noen faller utenfor fellesskapet. Barnehagen skal ha som mål at alle barn skal oppleve en positiv tilhørighet til en gruppe. Alle barn skal ha noen å leke med. De som har behov for det, får støtte til å delta i konstruktiv lek. 2. Tverrfaglig Samarbeid 2. Personalet tilegner seg tilstrekkelige kunnskaper til å kunne vurdere når det er nødvendig å søke bistand fra andre fagmiljøer eller hjelpeinstanser. Barnehagen kan dokumentere at det settes inn tiltak når det er en bekymring rundt Side 12 av 16 Side19

20 barns utvikling. Barnehagen og eksterne hjelpere/tjenester utfyller hverandre på måter som er gode og hensiktsmessige for barnet/barna etter rutiner for spesialpedagogiske tiltak. 3. Barns språkutvikling. 3. Pedagogene skal sikres ferdigheter for å kunne kartlegge barns språkutvikling. Barns språkutvikling følges nøye opp i det daglige. Barnehagene gir tilbud om språkkartlegging i henhold til departementets føringer herunder TRAS/TI. 4. Barnehagen som flerkulturelt miljø 4. Barnehagen er en viktig inkluderings- og språklæringsarena. Det er viktig at det kulturelle mangfoldet i barnehagen ivaretas på en måte som gir alle barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Personalet får kompetanse om barnehage som flerkulturelt miljø. 5. Likeverdig tilbud. 5. Personalet skal gi alle barn et likeverdig tilbud. 6. Mennesker i vanskelige livssituasjoner 6. Personalet skal ha kompetanse i forhold til å møte mennesker i vanskelige livssituasjoner. Barn og foresatte opplever at de møtes med støtte, forståelse og respekt. Personalet skal ha kjennskap til kriseperm og egne rutinebeskrivelser for tema kriser. Kompetansebygging må gjøres gjennom kursing på tema som sorg, skilsmisse, traume osv. 7. Fellesskap gjennom Lek 7. Lek er viktig for barns utvikling. Det er viktig at de ansatte legger til rette for variert lek, og danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspill med andre Side 13 av 16 Side20

21 barn i lek. De barn som ikke deltar i lek må gis særskilt oppfølging. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. I leken trener barn på demokratiske avgjørelser, likestilling, likeverd og får samspillskompetanse. 8. Forebygge mobbing 8. Personalet skal sikres en handlingskompetanse i forhold til å forebygge mobbing. Det er særlig i det daglige samspillet med andre barn og voksne i barnehagen at små barn lærer seg hvordan de skal oppføre seg mot hverandre. Det er viktig å vurdere kvaliteten på ulike former for lek og andre hverdagsaktiviteter, i uformelt samvær, i strukturerte læringsaktiviteter og i omsorgssituasjoner i lys av mål for sosial kompetanse og nulltoleranse for mobbing. Mål-/resultatoppnåelse vurderes gjennom: At alle barn i Hammerfestbarnehagene opplever mestring vurderes gjennom spørreundersøkelser, intervju og ved daglig samtale med barn og foreldre/foresatte Faste møter med tverrfaglige samarbeidspartnere nedfelt i planer Planfestede muligheter og rom for lek hver dag både ute og inne i barnehagen Side 14 av 16 Side21

22 Saksbehandler: Torild Ebeltoft Saksnr.: 2015/96-6 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Hammerfest som friluftslivets år - friluftslivskommune 2015 Saken gjelder Regjeringen har bestemt at 2015 skal være «Friluftslivets År» med visjonen «Flere ut-oftere!». Hovedmålet med Friluftsåret er todelt: 1. Å gi friluftsliv økt oppmerksomhet 2. Å gi varige resultater i form av økt deltagelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen Friluftslivets år skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser, næringslivet og enkeltindivider. Kommunene er viktige aktører i dette arbeidet. Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes landsforbund har fått ansvaret for gjennomføring av Friluftslivets år. De inviterer derfor alle landes kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». Alle kommuner som gjør vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune» kan også delta i kåringa av «Årets friluftslivskommune». Alle kan vedta å være en «friluftslivets år kommune» - men bare en kan kåres til «Årets friluftslivs kommune». Hammerfest kommune har i forbindelse med Friluftslivets år 2015 nedsatt ei tverrfaglig arbeidsgruppe som utarbeider et program med følgende tiltak: Informasjon gjennom egen nettside på kommunens hjemmeside om Friluftslivets År. Befolkningen kan her legge inn egne bilder/ m beskrivelser fra ulike turer. Vi ønsker også med dette å få mer kunnskap om type friluftsliv og naturaktiviteter som befolkningen i Hammerfest bedriver. Arrangerer ordførerens tur, åpen tur med ordføreren som turleder Side22

23 Ulike friluftsturer med guide fra kommunen blant annet til Svartbotn naturreservat. Frilufts- og fiskedag for barn og unge. Informasjonsdag m/stand og aktiviteter på rådhusplassen Satse på stien som aktivitetsanlegg for friluftsliv Utarbeide turhefte som beskriver korte og lange turmål i kommunen. Målet med dette er et ønske om å inspirere og stimulere til at befolkningen kommer seg ut på tur og blir kjent i nærområdet. Heftet vil også forsøke å vise bredden og mangfoldet av friluftsaktiviteter som en kan utfolde seg med i de områder som innbyggerne bruker i sitt friluftsliv. Sakens bakgrunn og fakta Regjeringen har bestemt at 2015 skal være «Friluftslivets År» med visjonen «Flere ut- oftere!». Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes landsforbund har fått ansvaret for gjennomføring av Friluftslivets år. De inviterer derfor alle landes kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». For å bli en Friluftslivets År kommune, må kommunestyret gjøre vedtak om å støtte opp om Friluftslivets År 2015, og å gjennomføre følgende gjennom året: Støtte opp om lokale arrangementer og aktiviteter i Friluftslivets År Vektlegge og prioritere hensynet til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til lek og læring Satse på stien som aktivitetsanlegg. Gamle stier som er viktige kulturminner vil også vektlegges. Bruke mangfoldet av friluftsliv som et positiv virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur, åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med bl.a. friluftsorganisasjonene i kommunen I tillegg vurderer Hammerfest kommune i 2015 å utarbeide et turhefte som beskriver korte og lange turmål. Målet med dette er et ønske om å inspirere og stimulere til at befolkningen skal komme seg ut på tur og bli kjent i nærområdet. Heftet vil også fungere godt som Hammerfest og bo- lyst reklame. Turheftet skal være til salgs for befolkningen i kommunen fra desember Utgiftene i forbindelse med trykking av 2000 hefter vil i 2015 utgjøre kr Turheftene skal kunne selges til befolkningen for kr. 100 pr. hefte. Inntektene fra salget i 2016 skal brukes til å kunne dekke trykking av nye opplag. Rådmannens vurdering Friluftslivet står sterkt i Hammerfest, med en aktiv befolkning, en natur som innbyr til allsidig friluftsliv. Imidlertid er det behov for å nå flere, samt stimulere til økt aktivitet. Vi ønsker å framstå som en kommune som ønsker å satse på friluftsliv og bedre folkehelse. Rådmannen ønsker å støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for de målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltagelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Når det gjelder turheftet vil en eventuelt komme tilbake til det i en egen sak. Side23

24 Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre vedtar at Hammerfest kommune ønsker å bli et Friluftslivets År kommune, og vedtar følgende i forbindelse med friluftslivets år Støtte opp om lokale arrangementer og aktiviteter i Friluftslivets År Vektlegge hensyn til friluftsliv og nærnatur i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til lek og læring Satse på Stien som aktivitetsanlegg. Gamle stier er viktige kulturminner Bruke friluftsliv som et positiv virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere ordførerens tur, åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen 2. Gjennomføring av tiltakene i forbindelse med Friluftslivets År 2015 kr Side24

25 Saksbehandler: Violet Sigrid Karoliussen Saksnr.: 2012/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Eldrerådet /15 Rådet for funksjonshemmede /15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Nye lokaler - Allmed legesenter Saken gjelder Etablering av Allmed legesenter i nye lokaler Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommune har en god legedekning med 13 fastleger og 3 turnusleger fordelt på tre legesenter. For hver legehjemmel er det knyttet 0,8 hjelpepersonell som skal tilrettelegge for legene på legesentrene og drifte lab, resepsjon og skiftestue. Kommunen utbetaler driftstilskudd til legene som avhenger av listestørrelsen og legene betaler leie til kommunen som inkluderer lokaler og hjelpepersonell som også beregnes ut i fra listestørrelse. Det er totalt 668 ledige plasser på fastlegelistene pr 22. november 2014 og mange av legene har lister som ligger langt under gjennomsnittet for listelengde i Norge som er på 1050 pasienter. I tillegg til fastlegeoppgavene og legevaktsarbeid tar legene i Hammerfest seg av de kommunale legeoppgavene: institusjonslege, lege på helsestasjon for barn og unge og skolelege. Legene deltar på kurs og veiledning og har turnusleger og legestudenter i opplæring. Fastlegene kan pålegges inntil 7,5 timer med kommunalt legearbeid pr uke (20 % stilling). Slik legetjenesten i Hammerfest er organisert i dag med tre selvstendige enheter, Allmed, Bryggen og Skarven er det hver dag mellom kl 08:00-15:00 tre resepsjoner, tre laboratorier og fire skiftestuer i drift. Alle legesentrene er utstyrt med medisinteknisk utstyr og har lagerhold av medisinsk forbruksmateriell og legemidler. Ny teknologi åpner for muligheter til å forenkle kontakten mellom pasienter og lege/legesenter med bestilling av timer, resepter og sykemeldinger elektronisk. I tillegg Side25

26 har legetjenesten allerede tatt i bruk e-resepter og betalingsautomater på legesentrene og elektronisk meldingsutveksling med spesialisthelsetjenesten. Denne utviklingen vil fortsette og vil endre på arbeidsoppgavene til hjelpepersonellet på legesentrene. Allmed legesenter har vært privat drevet siden opprettelsen i januar 2001 og frem til 1. februar Fra 1. februar 2011 ble Allmed legesenter kommunal på lik linje med Skarven og Bryggen legesentre. Fra oppstart og fram til i dag har legesenteret holdt til i kommunens lokaler i Breidablikk 33, Rypefjord som en midlertidig løsning. På Allmed legesenter er det i dag 4 fastleger, 1 turnuslege og 4 hjelperpersonale. Det er i perioder også utplassert legestudent på legesenteret. I februar 2012 ble det besluttet at prosessen med å etablere Allmed legesenter i nye lokaler og etablert prosjektgruppe som skulle jobbe fram forslag til nye lokaler. Saken kom opp til politisk behandling i juni 2013 og i møtet var kommunestyret positiv til at Allmed legesenter skal etableres i leide lokaler og at alternativet skulle utredes videre og vurderes endelig i forbindelse med budsjett 2014, økonomiplan Legetjenesten hadde i 2014 et samlet merforbruk på 5 millioner kroner i forhold til budsjett og det er forventinger i budsjett 2015 til innsparinger. Kostnadene med å drifte legetjenesten i 2015 har ikke endret seg og de forventede innsparingene må komme på drift da personellfaktoren er regulert av avtaler mellom Hammerfest kommune og Legeforeningen og ikke kan endres uten nye forhandlinger mellom partene. Kiropraktorsenteret i Hammerfest v/øystein Perry Storhaug er i dag lokalisert på Breidablikk i 2. etasje i lokaler som er i dårlig forfatning og som ikke tilfredsstiller behovet for areal. I løpet av 2015 vil senteret trenge funksjonelle lokaler i størrelsesorden kvadratmeter. Kiropraktorsenteret ønsker å være samlokalisert med Legetjenesten i Hammerfest og vurderer både renovering/ utbygging på Breidablikk og en flytting til lokaler i sentrum som aktuelle alternativ. Kiropraktorsenteret ser behov for å øke bemanningen og nye lokaler må ta høyde for at det kan komme inn flere behandlere. Prosjektavdelingen i Hammerfest kommune lagde et konkurransegrunnlag for leie av lokaler til Allmed legesenter med innleveringsfrist 11. august Det kom inn to tilbud på leie av lokaler som begge oppfylte kravspesifikasjonene som lå til grunn i utlysningen. I tillegg til å gå ut og be om anbud på leie av lokaler har administrasjonen vurdert andre alternativ for nye lokaler for Allmed legesenter og det er nå flere aktuelle alternativ som det bes om innspill på fra deres organisasjoner. Etter høringsrunden vil administrasjonen legge saken fram for ny politisk behandling. Det har vært gjennomført to høringsrunder, den første hvor kommuneoverlege, fastlegene i Hammerfest og de kommunalt ansatte i legetjenesten ble bedt om å komme med innspill. Det kom inn til sammen ni uttalelser. I andre høringsrunde ble i tillegg til de fra første runde, virksomhetsledere i Helse og Omsorg, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud bedt om å uttale seg. Her kom det til sammen inn syv uttalelser. Side26