Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle Strategiområde

Transkript

1 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-16/15 Søknad om akkreditering av mastergradsstudium i engelskdidaktikk Saksbehandler/-sted: Studiedirektøren Tidligere sak(er): Vedlegg: Lenke til tidligere saker, lover og regelverk: 1. Saksnotat fra Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 2. Saksnotat av fra dekan ALT til avdelingsstyret ALT 3. Notat fra engelskseksjonen ved ALT om faglig fokus, didaktisk profil og markedets behov 4. Protokoll fra møtet i avdelingsstyret ALT Forskrift om krav til mastergrad Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Henvisning til HiSTs måltavle Strategiområde Utdanning Hovedmål Virksomhetsmål U-1 Delmål Risikomomenter til vedtaksforslaget: (Vurderinger ift risikobildet er beskrevet nærmere i saksframlegg) Økonomiske konsekvenser Ja X Nei Kommunikasjonsmessige Ja X Nei konsekvenser Annen risikovurdering

2 2 Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret viser til at mastergradsutdanningen i engelskdidaktikk med fokus på flerspråklighet og flerkulturalitet vil bidra til å realisere høgskolens strategiske mål vedrørende oppbygging av mastergrader og fokus på forskningsbasert utdanning 2. Høgskolestyret godkjenner at det sendes søknad til NOKUT om akkreditering av mastergrad i engelskdidaktikk 3. Rektor får fullmakt til å utarbeide og sende søknad til NOKUT om akkreditering av mastergraden Sammendrag: I oppfølging av Lærerløftet og i forberedelse til 5-årig grunnskolelærerutdanning som også signalisert i Strukturmeldingen, har Avdeling for lærer- og tolkeutdanning startet arbeidet med søknad om akkreditering av mastergradsstudium (120 sp) i engelskdidaktikk med fokus på flerspråklighet og flerkulturalitet Det er et stort behov i Norge for å øke andelen av lærere i engelskfaget med formalkompetanse. Studiet imøtekommer dette behovet. Mastergradsutdanningen trenger et opptak på minimum 10 for å være bærekraftig og et tilskudd på 15 studieplasser i kostnadsklasse D Engelskseksjonen ved grunnskolelærerutdanningene har et aktivt fagmiljø som vil ha gode muligheter til å imøtekomme NOKUTs krav om første- og professorkompetanse for fagstab ved utdanningen Søknad sendes NOKUT innen 1.september 2015 med planlagt oppstart høsten 2016 SAKSFREMSTILLING: 1. Bakgrunn for saken Høgskolens virksomhetside består i å gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger på bachelor-, master-, og PhD-nivå. Yrkesutdanningene Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 er i utvikling og regjeringen har i 2015 som mål å i 2017 ha omdannet alle grunnskolelærerutdanningene for og trinn til 5-årige integrerte mastergradsutdanninger. Arbeidet med endringer til rammeplan er igangsatt. I Lærerløftet (2014) presenteres regjeringens strategi for fremtidens lærere i grunnskolen. Her beskrives blant annet krav om at alle lærere skal ha fordypning for å undervise i de mest sentrale fagene i skolen. Engelsk er et slikt sentralt fag. En kartlegging av formalkompetanse (Kompetanseprofil i grunnskolen 2013/2014 SSB) viser at 52% av lærere som underviser i engelsk har fordypning i faget på 30 sp eller mer. Andelen lærere med 60 sp eller mer er 35 %. Det er langt flere lærere ved ungdomstrinnet med 60 sp eller mer enn lærere ved småskoleog mellomskoletrinnet (Ibid s.20). Det er behov for flere engelsklærere med fagbakgrunn i engelsk didaktikk i norsk grunnskole. En studie gjennomført ved HiOA i 2014 viser at grunnskolelærerstudentene ved HiOA mangler den nødvendige kompetanse til å undervise elever i engelskfaget der elvene ikke har norsk som morsmål. Dette støttes videre av et prosjekt ved HiST/NTNU som finner at lærere i engelskfaget har liten bevissthet rundt hvilken kompetanse som er nødvendig i undervisningen av flerspråklige elever. I prosjektet gav 33 % av lærerne som svar at de ikke 2

3 3 føler seg forberedt til å undervise fremmedspråklige elever. 89 % svarte at de ønsket mer kompetanse innenfor flerspråklighet i engelskklasserommet. Statistikk fra SSB viser at 13% av alle barnehagebarn 14 % av alle elever i barneskolen er innvandrere eller barn av innvandrere. I enkelte områder er prosentandelen høyere. Dette er ikke unikt for bynære strøk. For å imøtekomme dette behovet foreslår avdeling for lærer- og tolkeutdanning å opprette et mastergradsstudium i engelskdidaktikk med fokus på flerspråklighet og flerkulturalitet. Høgskolens strategiske plan legger føringer for at kandidatene skal ha forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse samt at aktive forskere i større grad skal brukes i undervisningen. Høgskolen vil legge bedre til rette for at forskningsmiljøene utvikles innen engelskdidaktikk med fokus på flerspråklighet og flerkulturalitet ved å gi tilbud om en mastergradsutdanning. 2. Rektors vurdering Rektor vurderer at det er gjort et godt arbeid ved engelskseksjonen ved grunnskolelærerutdanningene for å forberede en søknad om akkreditering av mastergradsstudium innen engelskdidaktikk med fokus på flerspråklighet og flerkulturalitet (120 sp). Mastergradsstudiet ser ut til å være et godt svar på regjeringens strategi Lærerløftet og i forberedelse til ny integrert mastergradsutdanning som skissert i Strukturmeldingen. En mastergradsutdanning i engelskdidaktikk med fokus på flerspråklighet og flerkulturalitet vil kunne bidra til å over tid dekke et behov som vist til fra engelskseksjonen ved HiST. Det er grunn til å minne om NOKUTs krav NOKUTs krav til at mastergradsstudier skal ha et dekkende navn jf. studietilsynsforskriften 7-2. Navnet skal være dekkende for studiets profil, og være sammenheng mellom studiets navn og læringsutbyttet for studiet. Navnet skal kommunisere med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Rektor ber om at engelskseksjonen ved grunnskolelærerutdanningene vurderer om foreslått navn mastergradsstudium i engelskdidaktikk skal inkludere presiseringen «med fokus på flerspråklighet og flerkulturalitet», som foreslått fra engelskseksjonen, sett i lys NOKUTs tydelige krav. De to kvalitativt ulike begrepene flerspråklighet og flerkulturalitet gir et svært bredt spekter i fagtradisjonene som mastergradsutdanningen ser ut til å skulle dekke. Fagmiljøet ved engelskseksjonen består av fire med førstekompetanse og tre høgskolelektorer. En professor er under ansettelse. Det er lyst ut to stillinger som førsteamanuensis / høyskolelektor. NOKUT har tydelige krav per 2015 om formalkompetanse ved mastergradsstudier. Rektor minner om at professorkompetansen må knyttes opp til undervisningen ved mastergradsstudiet i tillegg til å øke forskningskompetansen ved seksjonen. Målgruppen for mastergradsstudiet er lærere med tre års utdannelse eller 180 studiepoeng fra GLU eller Begge målgrupper må ha fordypning på minst 60 studiepoeng i naturfag / naturfaglige emner. Utdanningens første år tilsvarer fjerde år i rammeplan for GLU og GLU med 30 studiepoeng i dybde og 30 studiepoeng i didaktikk. Studenter kan derfor avslutte etter første år på mastergradsstudiet og få fullverdig vitnemål som grunnskolelærer. 3

4 4 Målgruppen for mastergradsstudiet er lærere med tre års utdannelse eller 180 studiepoeng fra GLU eller Begge målgrupper må ha fordypning på minst 60 studiepoeng i engelsk / engelskfaglige emner. Mastergradsutdanningens første år tilsvarer fjerde år i rammeplan for GLU og GLU med undervisningsfag på 60 sp eller undervisningsfag på 30 sp og skolerelevant fag på 30 sp. Studenter kan derfor avslutte etter første år på mastergradsstudiet og få fullverdig vitnemål som grunnskolelærer. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen beskriver at det er institusjonen selv som avgjør hvilke fag som skal godkjennes som skolerelevante fag, ut fra føringen om at fagene skal være rettet mot funksjoner og oppgaver i grunnskolen. Rektor viser til at det er en styrke å beskrive bedre i studieplan for mastergradsstudiet at emnene trinninnrettes for hhv. GLU og , for slik å tilfredsstille rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. Målgruppen ved grunnskolelærerutdanningen har vist stor interesse for mastergradsstudiet. Dette er svært positivt. Rektor minner om krav til at detaljert studieplan skal behandles og godkjennes i SKU og av rektor etter at avdeling for lærer- og tolkeutdanning har behandlet studieplanen. Rektor minner også om at det skal beskrives læringsutbytte på et konkret nivå for mastergradsstudiet, og da med fokus på å tydeliggjøre utdanningens profil innen engelskdidaktikk med fokus på flerspråklighet og flerkulturalitet. Rektor minner videre om at læringsutbyttene på mastergradsnivå skal følge krav om nivå gitt i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 3. Lover, regelverk og tidligere vedtak Forskrift om krav til mastergrad definerer 3 ulike typer mastergradsutdanninger. Gjeldende søknad kommer inn under forskriftens 3 Disiplinbasert mastergrad. Dette innebærer en toårig mastergradsutdanning etter fullført bachelorgrad eller tilsvarende. Forskriften angir videre krav i forhold til innhold, fordypning etc. HiST har ikke fullmakt til å etablere mastergradsutdanning. Utdanningen må først akkrediteres av NOKUT. Dette innebærer at NOKUT gjennomfører en faglig vurdering etter kriterier fastsatt i tilsynsforskriften. Skulle NOKUT finne at de faglige krav som stilles i forskriften er oppfylt, gis utdanningen akkreditering som mastergradsutdanning. Den endelige søknaden om akkreditering utarbeides i tråd med forskriften og søkerhåndbok fra NOKUT. Når akkreditering er gitt av NOKUT, må det sendes egen søknad om etablering av utdanningen til Kunnskapsdepartementet. 4. Økonomiske og kommunikasjonsmessige konsekvenser (risikovurdering) Vedlegg 2, notat til avdelingsstyret ved ALT, gir de økonomiske vurderinger for opprettelsen av mastergradsstudiet ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Det er en tydelig forutsetning for at studiet skal være økonomisk bærekraftig at det tildeles 15 studieplasser med finansiering i kategori D. I tillegg beskrives det at studiet er avhengig av å ha minimum 10 SPE årlig for å gå i balanse. Markedet som er beskrevet gir indikasjon på at studiet kan bli økonomisk bærekraftig. 4

5 5 Rektor vil minne om at det ikke er fordelt noen studieplasser til mastergradsstudiet per april Det vil være mulig å søke Kunnskapsdepartementet om flere studieplasser gjennom budsjettprosessen på HiST i november Strukturmeldingen beskriver at regjeringen tar sikte på å legge om grunnskolelærerutdanningen til integrert femårig mastergradsutdanninger. Dette vil føre til økte krav til lærerutdanningsinstitusjonene om andel ansatte med førstekompetanse og med professorkompetanse. Det er også beskrevet i Strukturmeldingen at krav til mastergradsutdanningene vil øke og at institusjoner kan miste akkreditering. Grunnskolelærerutdanningene må være forberedt på dette og utvikle strategier for å forhindre en slik utvikling for mastergradsutdanningen. Risikoen for dette for mastergradsutdanningen i engelskdidaktikk med fokus på flerspråklighet og flerkulturalitet vurderes som middels. 5

6 HS-V-16/15 Vedlegg nr 1 Side 1 av 5 6 Til: Høgskolestyret Fra: Dekanen ved ALT på vegne av ALTs avdelingsstyre Sak: Master i engelskdidaktikk Innledning I tråd med målsetningene i strategisk plan både for HiST og for avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT) arbeider ALT med en søknad til NOKUT om akkreditering av et masterstudium i engelskdidaktikk. NOKUTs neste frist for å fremme slik søknad er 1. september 2015, og det er denne frist det ønskes å søke innenfor. Med dette saksfremlegget ønsker vi at de nødvendige vedtak foretas slik at søknaden kan sendes fra HiST til NOKUT. Opprettelsen av et masterstudium i engelskdidaktikk ble behandlet i avdelingsstyret ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning 16. mars Her ble det fattet vedtak om å anbefale opprettelse av studiet og fremme saken videre for Høgskolestyret. Vedtaket ble vedtatt som foreslått (se vedlagte saksnotat og protokoll). 1. Generell beskrivelse, herunder kort info om studieplanen En av de større utfordringene i norsk skole i dag er at mange lærere mangler formell kompetanse i faget de underviser i. En kartlegging av antall studiepoeng lærerne i norsk grunnskole har i undervisningsfagene sine viser at engelsk er blant de fagene som har størst andel lærere uten studiepoeng i faget, hele grunnskolen sett under ett. Dette underbygger behovet for faglig fordypning og kompetanseheving i engelsk hos lærere på alle trinn i norsk grunnskole. I «Lærerløftet» skisserer regjeringen hvordan de vil møte disse utfordringene bl.a. ved å omgjøre grunnskolelærerutdanningene til femårige masterutdanninger for lærere. Master i flere lærerutdanningsfag, deriblant engelsk, skal prioriteres. Det tas sikte på å igangsette 5- årig masterutdanning allerede fra høsten Derfor må lærerutdanningsinstitusjonene allerede nå gå i gang med å forberede seg på å utvikle og tilby lærerutdanning på masternivå. Ved å opprette et masterstudium i engelskdidaktikk ved HiST allerede fra høsten 2016 vil vi være i forkant i denne prosessen. I tillegg vil opprettelsen av et masterstudium i engelsk ved HiST møte uttrykte behov i regionen (jf. undersøkelse ifm. masterutredning våren 2014). Skoler og kommuner etterspør det i stor grad, noe som indikerer at behovet for faglig fordypning og kompetanseheving i engelsk på alle trinn i grunnskolen generelt er stort. Vi merker også økende pågang fra studenter som etterspør informasjon om den planlagte masteren i engelskdidaktikk, noe som viser at interessen for et slikt studium både blant våre egne studenter og fra andre studiesteder i regionen er økende. ALT har også hatt en økning i søkere til sine allerede eksisterende masterprogram de senere årene (se pkt.5). Ved å etablere en mastergrad i engelskdidaktikk fra 2016 vil HiST ligge i forkant i prosessen med å møte utfordringene skissert over, i forhold til behovet for faglig fordypning og kompetanseheving i engelsk på alle trinn. 1.1 Studiets hovedprofil: Flerspråklighet og flerkulturalitet I dag er det lite fokus på flerspråklighet i lærerutdanningen, samtidig som skolen og klasserommet blir mer og mer flerspråklig. For å endre på dette har Kunnskapsdepartementet initiert en femårig satsning, «Kompetanse for Mangfold», hvor tilsatte bl.a. i skoler og

7 HS-V-16/15 Vedlegg nr 1 Side 2 av 5 7 barnehager skal få tilbud om å øke kompetansen på utfordringer som minoritetsspråklige barn og unge møter i opplæringen. Prinsippene som ligger til grunn for dette prosjektet skal bidra til et godt utdanningsløp for alle barn, unge og voksne i Norge. Det planlagte masterstudiet i engelskdidaktikk vil bidra til slik kompetanseheving innenfor flerspråklighet og da spesielt andrespråktilegnelse, her engelsk, bl.a. ved å se på de positive effektene av flerspråklighet i tilegnelsen av engelsk som andrespråk. Inngående faglig og didaktisk kompetanse om ulike komponenter av flerspråklighet og flerkulturalitet og deres betydning for andrespråkstilegnelse gir en bedre forståelse av hvordan vi lærer språk og fremmedspråk. Dermed vil det planlagte masterstudiet i engelskdidaktikk, gjennom fokus på flerspråklighet i et andrespråksperspektiv og flerkulturalitet, bidra til å øke lærernes faglige, metodiske og didaktiske kunnskap på dette området. 1.2 Studiets struktur, herunder hovedpunkter i studieplanen En master i engelskdidaktikk består av følgende innholdskomponenter (totalt 120 studiepoeng): Første studieår: 3 obligatoriske emner o Flerkulturell litteratur og kulturkunnskap i den engelskspråklige verden (15 stp + 15 stp) o Flerspråklige undervisningsmetoder i engelskklasserommet (15 stp) o Lingvistiske prosesser i andrespråkstilegnelse i engelsk (15 stp) Det vil legges til rette for trinninnretning av emner for hhv og trinn for å tilfredsstille rammeplan for grunnskolelærerutdanning. Andre studieår: 1 obligatorisk fellesemne, 1 individuelt emne o Forskningsteori og metode (15 stp) o Masteroppgave (45 stp) Grafisk fremstilt betyr dette følgende oppsett for studiegjennomføring (fulltidsstudier 2 år) 4.semester Masteroppgave 3.semester Forskningteori og metode Masteroppgave 2.semester Flerkulturell litteratur og kulturkunnskap i den engelskspråklige verden 1.semester Flerkulturell litteratur og kulturkunnskap i den engelskspråklige verden Flerspråklige undervisningsmetoder i engelskklasserommet Lingvistiske prosesser i andrespråkstilegnelse i engelsk 2. Kompetanse i fagmiljøet, kvalitet og kapasitet Fagmiljøet består per dags dato av 8 personer: - 4 førstekompetente - 3 høyskolektorer med hovedfag/master, derav en innenfor førstelektorprogram ved ALT og en som vil søke på utlyst stipendiatstilling med ansettelse 1.august 2015 (se nedenfor).

8 HS-V-16/15 Vedlegg nr 1 Side 3 av 5 8 I tillegg vil det kunne benyttes en professor tilsatt ved norskseksjonen for drift av emnet i forskningsteori og metode, da dette emnet samkjøres med masteren i norskdidaktikk. Det drives kontinuerlig, målrettet arbeid for å styrke kompetansen og kvaliteten innenfor fagmiljøet ytterligere. Det er lyst ut stillinger ved seksjonen: - 1 professor i engelsk med søknadsfrist 1. januar Ved fristens utløp hadde 35 personer søkt på stillingen. Den sakkyndige komiteen er i ferd med å starte arbeidet med å rangere kandidatene. Prøveforelesninger og intervjuer vil finne sted i løpet av våren, og ansettelse vil være fra 1.september førsteamanuenser/høyskolelektorer, derav 1 stilling innen litteratur og 1 stilling innenfor språk. Ansettelse vil etter planen skje fra 1. august til 2 stipendiatstillinger i engelsk innen lærerutdanning med søknadsfrist 10. april Disse er finansiert av midler fra statsbudsjettet. Ansettelse vil etter planen skje fra 1.august I tillegg planlegges det å søke om strategiske midler til flere stipendiatstillinger ved seksjonen. Hvis ansettelsene skjer innen fristene skissert over, anser ALT at NOKUTs krav om 10 % toppkompetanse og 50% førstekompetanse ved masterstudiet tilfredsstilles, jf. forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 7-3 b. 3. Marked Hovedmålgruppen for masterstudiet i engelskdidaktikk er grunnskolelærerstudenter på studieprogrammet GLU 1 7/GLU 5 10 som ønsker å fortsette direkte fra de tre første årene i utdanningen til en toårig masterutdanning. Studiet vil også være åpent for andre som har fullført lærerutdanning med minst tre års varighet, og som er slik at den oppfyller kravene til bachelor. Studentene må også ha fordypning på minst 60 studiepoeng i engelsk/engelskfaglige emner. Vi har forespurt dagens GLU-studenter på 1-7 og 5-10 om hvorvidt de er interessert i å ta et masterstudium i engelskdidaktikk. Av tilsammen 121 studenter som ble spurt, svarte 48 bekreftende på spørsmålet om de ville vurdere å søke på en master i engelskdidaktikk ved HiST. Et viktig poeng er også at lærerutdanningen fra 2017 vil bli 5-årig, med integrert master. Søkergrunnlaget vil derfor øke de nærmeste årene. Ser en på utviklingen av søkertallene til ALT sine mastergrader i norsk- og matematikkdidaktikk de senere årene, ser en også at det har vært en markant økt interesse for mastergradsløpene. Opptakstall til master i norsk- og matematikkdidaktikk 1 : 2010 matematikk 14 norsk matematikk 14 norsk matematikk 29 norsk 19 1 Tallene er hentet fra DBH. For 2014 er masterne tilbudt i egne varianter for hhv. 1 7 og 5 10, og tallene angir summen av opptatte studenter innenfor hhv. 1 7 og 5 10.

9 HS-V-16/15 Vedlegg nr 1 Side 4 av 5 9 Foruten programstudenter i GLU vil masteren rette seg mot ferdig utdannede lærere. Vi vil kartlegge interessen og spre informasjon om tilbudet i egnede fora fremover. 16. april holdes rektormøte for alle rektorer ved skoler som ALT har praksissamarbeid med (92 skoler). I møtet vil masterplanene presenteres for rektorene, og vi vil søke tilbakemeldinger fra rektorene om deres interesse for studietilbudet. Tidligere undersøkelser viser at det er et ønske om og behov for styrking av engelskkompetanse i skolen, også på masternivå. 4. Finansiering Ressursbehov: - Tilsetting av 1-2 professor i engelsk/engelskdidaktikk, 100 % - Tilsetting i førstestillinger, anslagsvis vil 1-1,5 stilling benyttes til drift av master - Studieplasser for igangsetting I vedtak fra avdelingsstyret blir dekan bedt om å sikre det videre arbeid med tilstrekkelig fagkompetanse og studieplasser. Midler til nye tilsettinger er satt av i budsjett for Studieplasser behandles av høgskolestyret ved behandling av budsjett for 2016 (opptaksrammer som del av budsjettsaken). ALT mener det bør tildeles 15 studieplasser til master i engelskdidaktikk fra høsten Risikovurderinger - kompetanse, søkertall, finans 5.1. Kompetanse Det eksisterende fagmiljøets kompetanse underbygger profilen på den planlagte masteren i engelskdidaktikk. Fagmiljøet har solid kompetanse innen følgende områder: Språk og språkvariasjon, med spesielt fokus på multikulturelle varieteter av engelsk. En av de førstekompetente ved seksjonen var post-doc på to store forskningsprosjekter om multikulturell språkvariasjon i engelsk i London, og var også prosjektleder for et prosjekt om språkvariasjon i London, og har publisert flere artikler i anerkjente internasjonale tidsskrift om ulike aspekter av Multicultural London English fra fonologi til pragmatiske markører. Et av hovedfunnene er effekten av flerspråklighet og andrespråkstilegnelse på språkendringer i engelsk. Flerspråklighet samt andrespråkstilegnelse, med spesielt fokus på de positive effektene av flerspråklighet i tilegnelsen av engelsk som andrespråk. To av seksjonens førstekompetente har to finansierte prosjekter om flerspråklighet i klasserommet i Norge gjennom «Kompetanse for Mangfold». Litteratur og kulturstudier: bruk av barne- og ungdomslitteratur i andrespråkslæring. Videre engelskspråklig litteratur fra ulike epoker og ulike sjangere, og bruk av moderne tilrettelagte varianter av disse i klasserommet. Akademisk skriving i høyere utdanning i et andrespråksperspektiv. To av seksjonens høyskolelektorer har et prosjekt gående i førsteklassene på begge løp som ser på effektiviteten ved bruken av peer response i utviklingen av studentenes akademiske skriveferdigheter i engelsk i høyere utdanning. Fagmiljøet publiserer jevnlig vitenskapelige artikler innenfor sine fagfelt både på nivå 1 og nivå 2. I tillegg har flere av dem med på å arrangere konferanser innenfor sine fagfelt; en av de førstekompetente var med å arrangere 7th International Conference on Language Variation in Europe i Trondheim i 2013, og en annen er for tiden involvert i etableringen av Nordic

10 HS-V-16/15 Vedlegg nr 1 Side 5 av 5 10 Shakespeare Association, som vil holde sin første konferanse i oktober Denne vil bl.a. ha fokus på bruk av Shakespeare i det flerspråklige klasserommet, og i andrespråktilegnelse Søkertall Generelt forventes det en stor økning i tilstrømmingen av studenter til studiet når femårig master i engelsk innføres nasjonalt fra Det merkes allerede at dagens studenter er i ferd med å posisjonere seg i så henseende, og informasjon om den planlagte masteren i engelskdidaktikk etterspørres av stadig flere studenter. I tillegg er det stor tilstrømming til de to eksisterende mastere ved institusjonen, norsk og matematikk. Egne undersøkelser viser god forventet søking til master i engelskdidaktikk Finansiering Våre beregninger viser at basistildeling av studieplasser langt på vei vil dekke utgiftene til drift de 2 første årene. Vår beregning er foretatt for tildeling av 15 studieplasser. Vi viser ellers til vedlagte beregninger.

11 HS-V-16/15 Vedlegg nr 2 1 av 6 11 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: Dekan v/engelskseksjonen Saksframlegg ved: Øystein Wormdal Dato: A 6/15: Planlegging av søknad til NOKUT om godkjenning av master i engelskdidaktikk I tråd med vedtaket om mastersatsing i avdelingsstyret 17. mars 2014 arbeider engelskseksjonen ved avdeling for lærer-og tolkeutdanning med en søknad til NOKUT om godkjenning av et masterstudium i engelskdidaktikk. NOKUTs neste frist for å fremme slik søknad er 1. september 2015, og det er denne fristen det ønskes å søke innenfor. Det er HiST som institusjon som skal fremme søknaden. Dermed ligger det endelige vedtaket om å fremme søknad hos HiSTs høgskolestyre. Med dette saksfremlegget bes avdelingsstyret ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning om å fatte de nødvendige vedtak for at avdelingen skal kunne be høgskolestyret om å anbefale at mastersøknaden til NOKUT fremmes. 1. Bakgrunn og behov Selv om mye er bra i norsk skole, så har vi også store utfordringer. Det brukes mye ressurser på skole i Norge, uten av dette gjenspeiles i elevenes læringsresultater i tilstrekkelig grad. En av de større utfordringer er at mange lærere mangler formell kompetanse i faget de underviser i. Fire av ti som underviser i engelsk i grunnskolen mangler fordypning i faget. En kartlegging av antall studiepoeng lærerne i norsk grunnskole har i undervisningsfagene viser at engelsk er blant de fagene som har størst andel lærere uten studiepoeng i faget, hele grunnskolen sett under ett: På trinn har 65 % under 30 stp; på trinn har ca. 50 % under 30 stp, og på trinn har 34 % under 60 stp. Videre viser TALIS-undersøkelsen fra 2013 at flere enn 4 av 10 lærere (43 %) jobber ved skoler der skolens rektor rapporterer at mangel på gode og kvalifiserte lærere hindrer skolens mulighet til å gi undervisning av høy kvalitet til alle elever. Disse tallene viser et klart behov for kompetanseheving i engelsk på alle trinn i norsk grunnskole. I tillegg er det et stort behov for å sørge for at lærerne har solid fagkunnskap samt bred pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse i engelsk på alle trinn. I «Lærerløftet» skisserer regjeringen hvordan de vil møte disse utfordringene bl.a. ved å omgjøre grunnskolelærerutdanningene til femårige masterutdanninger for lærere. Det tas sikte på å igangsette 5-årig masterutdanning fra høsten Master i flere lærerutdanningsfag, deriblant engelsk, skal prioriteres. Videre fremheves det at det vil stilles krav om at alle lærere skal ha fordypning i undervisningsfaget sitt: læreren skal være spesialist i sine undervisningsfag. En slik ytterligere faglig fordypning på masternivå vil, som Rammeplanutvalget poengterer, bidra til å gi nyutdannede lærere et solid fundament for yrkesutøvelse og legge grunnlaget for deres kontinuerlige profesjonelle utvikling og for skoleutvikling. Regjeringen skisserer oppstart av den femårige masterutdanningen allerede fra høsten Derfor må lærerutdanningsinstitusjonene allerede nå gå i gang med å forberede seg på å utvikle og tilby lærerutdanning på masternivå. Videre framhever «Lærerløftet» viktigheten og relevansen av engelskfaget ved å prioritere dette i sin mastersatsing. Ved å opprette et masterstudium i engelskdidaktikk ved HiST allerede fra høsten 2016 vil vi være i forkant i denne prosessen.

12 HS-V-001/15??? Vedlegg nr 2 2 av 6 12 I tillegg vil opprettelsen av et masterstudium i engelsk ved HiST møte uttrykte behov i regionen (jf. undersøkelse ifm. masterutredning våren 2014). Skoler og kommuner etterspør det i stor grad, noe som indikerer at behovet for faglig fordypning og kompetanseheving i engelsk på alle trinn i grunnskolen generelt er stort. Vi merker også økende pågang fra studenter som etterspør informasjon om den planlagte masteren i engelskdidaktikk, noe som viser at interessen for et slikt studium både blant våre egne studenter og fra andre studiesteder i regionen er økende. Ved å etablere en mastergrad i engelskdidaktikk fra 2016 vil HiST ligge i forkant i prosessen med å møte utfordringene skissert over, både i forhold til behovet for faglig fordypning og kompetanseheving i engelsk på alle trinn. 2. Studiets hovedprofil og struktur, herunder hovedpunkter i studieplanen En master i engelskdidaktikk består av følgende innholdskomponenter (totalt 120 studiepoeng): 5 obligatoriske emner o Flerkulturell litteratur og kulturkunnskap i den engelskspråklige verden (15 stp + 15 stp) o Flerspråklige undervisningsmetoder i engelskklasserommet (15 stp) o Lingvistiske prosesser i andrespråkstilegnelse i engelsk (15 stp) o Forskningsteori og metode (15 stp) Masteroppgave (45 stp) Modell for studiegjennomføring (modell for fulltidsstudier 2 år) 4.semester Masteroppgave 3.semester Forskningteori og metode Masteroppgave 2.semester Flerkulturell litteratur og kulturkunnskap i den engelskspråklige verden 1.semester Flerkulturell litteratur og kulturkunnskap i den engelskspråklige verden Flerspråklige undervisningsmetoder i engelskklasserommet Lingvistiske prosesser i andrespråkstilegnelse i engelsk 3. Opptakskrav og målgruppe Opptakskrav for masterstudiet i engelskdidaktikk er: 1. Fullført de tre første studieår i grunnskolelærerutdanningen 1-7/5-10 eller fullført lærerutdanning med minst tre års varighet, og som er slik at den oppfyller kravene til bachelor årig allmennlærerutdanning 3. Tilsvarende utdanning eller profesjonsutdanning rettet mot fagområdet av omfang 180 studiepoeng I tillegg må studentene ha minst 60 studiepoeng i engelsk som del av 1-3 ovenfor.

13 HS-V-001/15??? Vedlegg nr 2 3 av 6 13 For å bli tatt opp på studiet kan gjennomsnittskarakteren i de emnene i engelsk som inngår i fagfordypningen på 60 studiepoeng ikke være dårligere enn C. For studenter som har vitnemål med andre karakteruttrykk enn A-F vil karakterene bli vurdert opp mot karakterkravene som er beskrevet ovenfor (se forskrift om opptak i til studier ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, 23). Hovedmålgruppen for masterstudiet i engelskdidaktikk er grunnskolelærerstudenter på studieprogrammene GLU 1 7/GLU 5 10 som ønsker å fortsette direkte fra de tre første årene i utdanningen til en toårig masterutdanning. Studiet vil også være åpent for andre som har fullført lærerutdanning med minst tre års varighet, og som er slik at den oppfyller kravene til bachelor. Studentene må også ha fordypning på minst 60 studiepoeng i engelsk. 4. Kompetanseprofilen til tilsatte Fagmiljøet består per dags dato av 8 personer: - 5 førstekompetente - 3 høyskolektorer med hovedfag/master, derav en innenfor førstelektorprogram ved ALT og en som vil søke på utlyst stipendiatstilling med ansettelse 1.august 2015 (se nedenfor). I tillegg vil seksjonen kunne benytte en professor ved norskseksjonen, da emnet vitenskapsteori og metode vil samkjøres med masteren i norskdidaktikk. Det drives kontinuerlig, målrettet arbeid for å styrke kompetansen og kvaliteten innenfor fagmiljøet ytterligere. Det er lyst ut stillinger ved seksjonen: - 2 førsteamanuenser/høyskolelektorer, derav 1 stilling innen litteratur og 1 stilling innenfor språk. Ansettelse vil etter planen skje fra 1. august til 2 stipendiatstillinger i engelsk innen lærerutdanning med søknadsfrist 10. april Disse er finansiert av midler fra statsbudsjettet. Ansettelse vil etter planen skje fra 1.august I tillegg planlegges det å søke om strategiske midler til flere stipendiatstillinger ved seksjonen. - 1 professor i engelsk med søknadsfrist 1. januar Ved fristens utløp hadde 35 personer søkt på stillingen. Den sakkyndige komiteen er i ferd med å starte arbeidet med å rangere kandidatene. Prøveforelesninger og intervjuer vil finne sted i løpet av våren, og ansettelse vil være fra 1.september Hvis ansettelsene skjer innen fristene skissert over, anser seksjonen at NOKUTs krav om 10 % toppkompetanse og 50% førstekompetanse ved masterstudiet tilfredsstilles, jf. forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 7-3 b. Det eksisterende fagmiljøets kompetanse underbygger profilen på den planlagte masteren i engelskdidaktikk. Fagmiljøet har solid kompetanse innen følgende områder: Språk og språkvariasjon, med spesielt fokus på multikulturelle varieteter av engelsk. En av de førstekompetente ved seksjonen var post-doc på to store forskningsprosjekter om multikulturell språkvariasjon i engelsk i London, og var også prosjektleder for et prosjekt om språkvariasjon i London, og har publisert flere artikler i anerkjente internasjonale tidsskrift om ulike aspekter av Multicultural London English fra fonologi til pragmatiske markører. Et av hovedfunnene er effekten av flerspråklighet og andrespråkstilegnelse på språkendringer i engelsk.

14 HS-V-001/15??? Vedlegg nr 2 4 av 6 14 Flerspråklighet samt andrespråkstilegnelse, med spesielt fokus på de positive effektene av flerspråklighet i tilegnelsen av engelsk som andrespråk. To av seksjonens førstekompetente har to finansierte prosjekter om flerspråklighet i klasserommet i Norge gjennom «Kompetanse for Mangfold». Litteratur og kulturstudier: bruk av barne- og ungdomslitteratur i andrespråkslæring. Videre engelskspråklig litteratur fra ulike epoker og ulike sjangere, og bruk av moderne tilrettelagte varianter av disse i klasserommet. Akademisk skriving i høyere utdanning i et andrespråksperspektiv. To av seksjonens høyskolelektorer har et prosjekt gående i førsteklassene på begge løp som ser på effektiviteten ved bruken av peer response i utviklingen av studentenes akademiske skriveferdigheter i engelsk i høyere utdanning Fagmiljøet publiserer jevnlig vitenskapelige artikler innenfor sine fagfelt både på nivå 1 og nivå 2. I tillegg har flere av dem med på å arrangere konferanser innenfor sine fagfelt; en av de førstekompetente var med å arrangere 7th International Conference on Language Variation in Europe i Trondheim i 2013, og en annen er for tiden involvert i etableringen av Nordic Shakespeare Association, som vil holde sin første konferanse i oktober Denne vil bl.a. ha fokus på bruk av Shakespeare i det flerspråklige klasserommet, og i andrespråktilegnelse. 5. Forventede antall søkere Generelt forventes det en stor økning i tilstrømmingen av studenter til studiet når femårig master i engelsk innføres nasjonalt fra Det merkes allerede at dagens studenter er i ferd med å posisjonere seg i så henseende, og informasjon om den planlagte masteren i engelskdidaktikk etterspørres av stadig flere studenter. I tillegg er det stor tilstrømming til de to eksisterende mastere ved institusjonen, norsk og matematikk. Opptakstall til master i norsk- og matematikkdidaktikk: 2010 matematikk 14 norsk matematikk 29 norsk 19 En spørreundersøkelse ble gjennomført blant dagens engelskstudenter for å få et klarere bilde av interessen. Av tilsammen 121 studenter som ble spurt, svarte 48 bekreftende på spørsmålet om de ville vurdere å søke på en Master i engelskdidaktikk ved HiST. 6. Økonomi STIPULERT ØKONOMI FOR MASTER - kategori D Studiestart 2016 satser fra 2015 Forutsetninger: - Beregnet for opptak av 15 studenter og 100 % fullføring på 2 år - Lønnskostnad inkl 35 % FoU kr 688,00 pr time, snittlønn l.tr. 67 inkl 20 % indirekte kostander - Basisbevilgning pr studieplass kr ,-, kategori D pr student - Av basisbevilgning til studieplasser går 40 % til HA - SPE-produksjon pr student (60 stp) kr ,-, kategori D pr student fullført

15 HS-V-001/15??? Vedlegg nr 2 5 av stud studieår (60 studiepoeng): Antall Antall Lønnskostnad inkl Basisbevilgning 1. studieår (60 studiepoeng): Antall Antall Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPEproduksjon studenter timer 35 % FoU studieplass D (60%) i 2016 SPEproduksjon studieplass D (60%) i 2017 studenter timer 35 % FoU 15 stud Veiledning Masteroppgave 45 stp. Veiledning: 50 timer i veiledning pr student Kostnader/inntekter pr studieår Samme forutsetninger som ovenfor Skoleår Lønnskostnad inkl Basisbevilgning SPE- 35 % FoU studieplass D (60%) produksjon år og 2.år og 2.år og 2.år og 2.år *) SPE-produksjon kommer pr kalenderår, dvs kr i 2017 og kr i 2018 og 2019 FINANSIERING AV MASTER pr student Kostnader og inntekter pr inntatt og produsert student, kategori D Forutsetninger: - Opptak og fullført - Lønnskostnad inkl 35 % FoU kr 688,00 pr time, snittlønn l.tr. 67 inkl 20 % indirekte kostander - Basisbevilgning pr studieplass kr ,-, kategori D pr student, minus 40 % til HA vil si kr ,- pr studieplass til ALT - SPE-produksjon pr student (60 stp) kr ,-, kategori D pr student fullført

16 HS-V-001/15??? Vedlegg nr 2 6 av 6 16 Antall Lønnskostnad Bevilgning kat D SPE-produksjon Resultat studenter pr stud (60 % til ALT) pr 60 stp Oppsummering, konklusjon og forslag til vedtak En master i engelskdidaktikk er en fornuftig satsning som vil bidra til å styrke HiSTs rolle som viktig samfunnsaktør og bidragryter ved å møte behovene i dagens og fremtidens skole, og slik bidra til å styrke den faglige kompetansen til fremtidens engelsklærere og dermed også kvaliteten på skolene og på den engelskkompetansen elevene sitter igjen med etter tiende klasse. Forslag til vedtak: 1. Avdelingsstyret stiller seg bak planleggingsarbeidet med «master i engelskdidaktikk» og ber dekanen fremme saken for høgskolestyret i april 2015, slik at søknad kan sendes NOKUT innen Avdelingsstyret ber dekanen om å legge til rette for gjennomføring av mastertilbudet, gjennom å sikre studieplasser og riktig/tilstrekkelig fagkompetanse.

17 HS-V-16/15 Vedlegg 3 17 Master i engelsk fagdidaktikk med fokus på flerspråklighet og flerkulturalitet: Tydeliggjøring av faglig fokus, didaktisk profil og samsvar med markedets behov Internasjonal forskning viser at mange lærere mangler den nødvendige kompetansen for å undervise i det flerspråklige klasserommet, spesielt innenfor andrespråksdidaktikk samt kompetanse i å undervise faglig innhold og språk samtidig (Waxman og Téllez, 2002; Webster og Valeo, 2011), og at lærere vet lite om språklæring og læringsstrategier, teoretiske fundament for tospråklighet, alternative vurderingsmetoder og tilpassing av undervisning til flerspråklige klasserom, og at de mangler evnen til å verdsette morsmål for å støtte utviklingen av flerspråklighet (Barnes, 2006; Valentine, 2006). I norsk sammenheng viser en studie gjennomført ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (Surkalovic, 2014) at lærerstudentene ved institusjonen mangler den nødvendige kunnskapen til og kompetansen i å undervise elever som ikke har norsk som morsmål i engelsk, og at engelskfaget dermed ikke forbereder fremtidens lærere på arbeid med flerspråklige elever i tilstrekkelig grad. Funnene støttes av et forskningsprosjekt ved HiST/NTNU (Dahl og Krulatz), som fant at engelsklærere har liten bevissthet rundt hvilken kompetanse som er nødvendig i undervisningen av flerspråklige barn. I dette prosjektet meldte 33% av engelsklærerne som deltok at de ikke føler seg forberedt og 62% mente at de er ganske forberedt til å undervise engelsk til fremmedspråklige barn. Bare 5% svarte at de er veldig godt forberedt. Samtidig svarte 89% av lærerne at de ønsker mer kompetanse innenfor flerspråklighet i engelskklasserommet; de var spesielt interessert i å få økt erfaring med og tilgang til strategier, metoder og aktiviteter som støtter språkmangfoldet i klasserommet. Studien viser dermed at det er et stort behov for tilgang til faglig utvikling innenfor flerspråklighet i norsk skole, og anbefaler at engelskmiljøene ved lærerutdanningene bør legge til rette for økt bevissthet om og fokus på engelsk som tredjespråk, nødvendige kunnskaper om flerspråklighet, samt fagdidaktiske elementer - spesifikke teorier, metoder og strategier for et flerspråklig engelskklasserom i sine emneplaner. Samtidig er det viktig for flere av lærerne å få dypere kunnskap om den nyeste forskningen og de nyeste teoriene om flerspråklig utdanning. Norge er en flerkulturell nasjon, og klasserommene er i økende grad flerkulturelle og flerspråklige, men samtidig er det lite fokus på dette i lærerutdanningen. Statistikk fra SSB viser at på landsbasis er 13% av alle barnehagebarn innvandrere eller barn av innvandrere, og 14% av alle elever i barneskolen er innvandrere eller barn av innvandrere. I noen skoler i Oslo er opp til 95% av elevene fremmedspråklige, altså de har ikke norsk som morsmål. På lokalt nivå er også antallet fremmedspråklige barn økende, ikke bare i sentrale områder men også ute i distriktene; i Frøya kommune er 69% av barnehagebarna ved Nordskag fremmedspråklige; på Hammervolden er tallet 50%. I Sørburøy er 37% av skolebarna fremmedspråklige; i Nordskag er tallet 32% (Adressa ). Så vidt oss bekjent er det per i dag ingen andre institusjoner i Norge som per i dag har masterutdanning i engelsk fagdidaktikk med spesielt fokus på flerkulturalitet og flerspråklighet. Ingen masterprogrammer som har fokus på flerkulturalitet og flerspråklighet. NTNUs master i fremmedspråksdidaktikk fokuserer på fremmedspråk generelt, ikke flerkspråklighet. Ved Universitetet i Tromsø har Master i fagdidaktikk for lærer fokus på grunnleggende ferdigheter og hvordan bygge opp disse ferdighetene innenfor fag og på tvers av fag, bl.a innenfor engelskfaget. Ved Høgskolen i Hedmark på Hamar har Master i kultur og

18 HS-V-16/15 Vedlegg 3 18 språkfagenes didaktikk et generelt fokus på engelskfagets didaktikk. Med bakgrunn i forskningen og de lokale og nasjonale samfunnsmessige behovene beskrevet ovenfor, mener vi det er et sterkt behov for en masterutdanning i engelsk fagdidaktikk med spesielt fokus på flerkulturalitet og flerspråklighet. Opprettelsen av en slik master her på HiST vil møte dette behovet, både lokalt og nasjonalt. Hvordan vil vår master i fagdidaktikk møte dette behovet? Masteren skal gi studenten en bedre forståelse av hvordan vi lærer språk og fremmedspråk, metoder og strategier til bruk i undervisningen for å fremme slik læring. Gjennom arbeid i de ulike emnene vil denne masteren i fagdidaktikk gi studenten bred faglig og fagdidaktisk kompetanse innenfor flerspråklighet i engelskklasserommet gjennom å fokusere spesielt på engelsk som tredjespråk og flerspråklighet, samt fagdidaktiske elementer som læringsstrategier, undervisningmetoder og aktiviteter som støtter språkmangfoldet i engelskklasserommet. Masteren skal videre gi fremtidige lærere avansert kunnskap om fordelene ved og viktigheten av flerspråklighet i engelskundervisningen, for slik å kunne fremme den enkelte elevs flerspråklighet gjennom strategier og aktiviteter i engelskklasserommet. Videre skal masteren gi studenten teoretisk og forskningsbasert kunnskap om flerspråklighet og andrespråkslæring. Gjennom arbeid med et bredt utvalg tekster og annet materiale (litterære tekster og sjangere, fagtekster, læringsteorier, relevant forskning m.m.) vil studentene tilegne seg bred kulturell, sosiokulturell, språklig og fagdidaktisk kompetanse innenfor flerspråklighet. I tillegg vil de tilegne seg et stort reportoar av fagdidaktiske metoder og aktiviteter som vil hjelpe dem å anvende denne kompetansen i arbeid med flerspråklige barn i engelskklasserommet og på denne måten fremme deres språklæring. Med det flerkulturelle klasserommet mener vi alle elever, det vil si både de som har engelsk som andrespråk og de som har engelsk som tredjespråk eller lavere ordenstall. Det planlagte masterstudiet i engelskdidaktikk vil være adekvat for undervisning av engelsk i dette flerkulturelle klasserommet, det vil si både for andrespråkselever og elever med flere språk foruten engelsk.

19 19 Vedlegg 4 HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET PROTOKOLL FRA MØTE I AVDELINGSSTYRET 16. mars 2015 Tilstede fra Avdelingsstyret: Styreleder Torbjørn Auran Faglig representant Svein Arne Sikko Faglig representant Øyvind Bjerke Faglig representant Per Overrein Faglig representant Jardar Cyvin Tek./adm. representant Grete Sande Studentrepresentant Morten Djupdal Studentrepresentant Benjamin Gjermstad Meldt forfall: Ekstern representant Pia Skog Hagerup Ekstern representant (vara) Anne Rossvoll Ekstern representant (vara) Ulf Erik Hansen Tilstede fra Avdelingsadministrasjonen: Dekan Camilla Trud Nereid, sekretær for styret Studieleder John Magne Grindeland Studieleder Ruth Grüters Avdelingsøkonom Kristin Johansen Utreder Øystein Wormdal Avdelingssekretær Berit Hansen Gilde, protokollfører Til stede andre: Ingunn Ofte, engelskseksjonen, sak A 6/15 Ragnhild Lyngved Staberg, naturfagseksjonen, sak A 7/15 Møteleder: Styreleder Torbjørn Auran ***** Alle vedtak er enstemmig med mindre annet er anført. *****

20 20 Vedlegg 4 HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Saksliste: O 2/15 Muntlig informasjon om avdelingens aktiviteter v/dekan O 3/15 Videre orientering om arbeidet med fusjon jf. vedtak i sak A 4/15 O 4/15 Forslag til reglement for fakultetsstyrer O 5/15 Utredningsgruppas forslag til fakultet- og instituttstruktur fra O 6/15 Årsregnskap ALT 2014 A 5/15 A 6/15 A 7/15 Referatsaker Planlegging av søknad til NOKUT om godkjenning av master i engelskdidaktikk Planlegging av søknad til NOKUT om godkjenning av master i profesjonsrettet naturfag Innkalling og saksliste er godkjent av styret. Orienteringssaker ***** O 2/15 Muntlig informasjon om avdelingens aktiviteter v/dekan O 3/15 Videre orientering om arbeidet med fusjon jf. vedtak i sak A 4/15 O 4/15 Forslag til reglement for fakultetsstyrer O 5/15 Utredningsgruppas forslag til fakultet- og instituttstruktur fra O 6/15 Årsregnskap ALT 2014 Avdelingsstyret tar sakene til orientering. *****

21 21 Vedlegg 4 HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Vedtakssaker A 5/15 Referatsaker 1. KD/EKSTERNE a. Høring om vurdering og fraværsgrenser i videregående skole Jf. vedlagte høringsnotat fra Utdanningsdirektoratet av HIST a. Protokoll fra Høgskolestyrets møte Jf. vedlagte protokoll av b. Protokoll fra Høgskolestyrets møte Jf. vedlagte protokoll av INTERNE a. Protokoll fra Avdelingsstyrets møte Jf. vedlagte protokoll av Vedtak: Avdelingsstyret tar referatsakene til orientering ***** A 6/15 Planlegging av søknad til NOKUT om godkjenning av master i engelskdidaktikk I tråd med vedtaket om mastersatsing i avdelingsstyret 17. mars 2014 arbeider engelskseksjonen ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning med en søknad til NOKUT om godkjenning av et masterstudium i engelskdidaktikk. NOKUTs neste frist for å fremme slik søknad er 1. september 2015, og det er denne fristen det ønskes å søke innenfor. Det er HiST som institusjon som skal fremme søknaden. Dermed ligger det endelige vedtaket om å fremme søknad hos HiSTs høgskolestyre. Med dette saksfremlegget bes avdelingsstyret ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning om å fatte de nødvendige vedtak for at avdelingen skal kunne be høgskolestyret om å anbefale at mastersøknaden til NOKUT fremmes. Vedtak: 1. Avdelingsstyret stiller seg bak planleggingsarbeidet med «master i engelskdidaktikk» og ber dekanen fremme saken for høgskolestyret våren 2015, slik at søknad kan sendes NOKUT innen Avdelingsstyret ber dekanen om å legge til rette for gjennomføring av mastertilbudet, gjennom å sikre studieplasser og riktig/tilstrekkelig fagkompetanse.

22 22 Vedlegg 4 HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET ***** A 7/15 Planlegging av søknad til NOKUT om godkjenning av master i profesjonsrettet naturfag I tråd med vedtak i avdelingsstyret 17. mars 2014 for avdeling for lærer- og tolkeutdanning arbeider naturfagseksjonen med en søknad til NOKUT om godkjenning av et masterstudium i profesjonsrettet naturfag. NOKUTs neste frist for å fremme slik søknad er 1. september 2015, og det er denne frist det ønskes å søke innenfor. Det er HiST som institusjon som skal fremme søknaden. Dermed ligger det endelige vedtaket om å fremme søknad hos HiSTs høgskolestyre. Med dette saksfremlegget bes avdelingsstyret ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning om å fatte de nødvendige vedtak for at avdelingen skal kunne be høgskolestyret om å anbefale at mastersøknaden til NOKUT fremmes. Vedtak: 1. Avdelingsstyret stiller seg bak planleggingsarbeidet med «master i profesjonsrettet naturfag» og ber dekanen fremme saken for høgskolestyret våren 2015, slik at søknad kan sendes NOKUT innen Avdelingsstyret ber dekan om å legge til rette for gjennomføring av mastertilbudet gjennom å sikre studieplasser og riktig/tilstrekkelig fagkompetanse ***** Torbjørn Auran Styreleder Camilla Trud Nereid Dekan