Epilepsi og rehabilitering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Epilepsi og rehabilitering"

Transkript

1 Epilepsi og rehabilitering - en håndbok for leger og helsepersonell «Epilepsiomsorg er mer enn jakten på anfallsfrihet»

2 Innledning - hvorfor denne håndboken? Innledning - hvorfor denne håndboken? I forskriften om habilitering og rehabilitering defineres habilitering og rehabilitering som tidsavgrensede, I planlagte forskriften prosesser om habilitering klare mål og og rehabilitering virkemidler, hvor defineres flere aktører habilitering samarbeider og om rehabilitering å gi nødvendig som bistand tidsavgrensede, til pasientens og brukerens planlagte egen prosesser innsats for å oppnå klare best mål mulig og virkemidler, funksjons- og mestringsevne, hvor flere aktører selvstendighet samarbeider og deltakelse om sosialt å gi nødvendig og i samfunnet. bistand til pasientens og brukerens egen innsats Forskriften for gir å tydelig oppnå ansvar best mulig til både funksjons- kommunene og spesialisthelsetjenesten mestringsevne, selvstendighet for å sørge for og nødvendig deltakelse habilitering og sosialt rehabilitering og i samfunnet. for de personer som har behov. Forskriften Likevel ser vi at gir mange tydelig mennesker ansvar til både epilepsi kommunene ikke mottar og tilstrekkelig spesialisthelsetjenesten tilbud om rehabilitering. for Blant å sørge annet framkom for nødvendig det i Norsk habilitering Epilepsiforbunds og rehabiliteringsmelding for de personer fra 2013 et som stort har behov behov. for at Likevel helsepersonell ser vi tenker at mange på epilepsiomsorg mennesker som mer epilepsi enn anfallsforebygging. ikke mottar tilstrekkelig tilbud om rehabilitering. I denne rehabiliteringshåndboken Blant annet framkom vil rehabiliteringsbehov, det i Norsk Epilepsiforbunds og tilnærming til pasienter slike behov, bli rehabiliteringsmelding skissert. Vi vil omtale noen av fra de 2013 tilleggsutfordringene et stort behov som for at opptrer helsepersonell hyppigst i forbindelse tenker på epilepsi, epilepsiomsorg og gi råd muligheter som for mer rehabilitering. enn anfallsforebygging. Du vil finne konkrete anbefalinger og tips som kan være nyttig I for denne helsepersonell rehabiliteringshåndboken å seg i møte vil mennesker rehabiliteringsbehov, epilepsi. Vi og håper tilnærming håndboken til vil pasienter være til nytte slike og inspirasjon behov, bli i deres skissert. jobb Vi epilepsiomsorg. vil omtale noen av de tilleggsutfordringene som opptrer hyppigst i forbindelse epilepsi, og gi råd om muligheter for rehabilitering. Du vil finne konkrete anbefalinger og tips som kan være nyttig for leger og helsepersonell å ha seg i møte epilepsipasienter epilepsi. Vi håper håndboken vil være til nytte og inspirasjon i deres jobb epilepsiomsorg. 2

3 Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på flere Epilepsi forskjellige er ikke én sykdom, sykdomstilstander men en samlebetegnelse som fører på flere forskjellige anfallsvis sykdomstilstander funksjonsforstyrrelse som fører anfallsvis i hjernen. funksjonsforstyrrelse Det finnes en i rekke hjernen. forskjellige Det finnes en årsaker rekke forskjellige til epilepsi, årsaker og til mange epilepsi, og mange forskjellige typer typer anfall. anfall. Anfallene Anfallene får form får ogform og uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår, og kan derfor ha helt uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår, og kan derfor ha helt forskjellige uttrykk fra person til person. Mange forbinder forskjellige uttrykk fra person til person. Mange forbinder epilepsi epilepsi bevissthetstap og kramper, men dette gjelder bevissthetstap og kramper, men dette gjelder kun et mindretall. Epilepsi kun et mindretall. Epilepsi er en diagnose svært ulike er en diagnose svært ulike konsekvenser for den enkelte, og konsekvenser for den enkelte, og prognosene avhenger av prognosene avhenger av årsaken til epilepsien. Omtrent 1 prosent av årsaken til epilepsien. Omtrent 1 prosent av befolkningen har befolkningen epilepsi. har epilepsi. Selv Selv om mange ikke ikke har har behov behov for annet for enn annet isinsk enn isinsk behandling, behandling, rapporterer en rapporterer stor andel av pasientgruppen stor andel at av de pasientgruppen har eller flere at tilleggsutfordringer de har en eller i flere tillegg tilleggsutfordringer anfallene. Mange går i lang tillegg tid uten til å få hjelp anfallene. til slike utfordringer, Mange går og epilepsi lang tid fører uten ofte å få hjelp seg uforholdsmessig til slike store utfordringer, konsekvenser. og epilepsi fører ofte seg uforholdsmessig store konsekvenser.

4 Epilepsi og vanlige tilleggsutfordringer Mange mennesker epilepsi har utfordringer utover det å ha anfall såkalte tilleggsutfordringer. Norsk Epilepsiforbund gjennomførte våren 2014 en undersøkelse om epilepsi og tilleggsutfordringer, som tydelig viste at tilleggsutfordringer er langt vanligere enn mange er klar over. Kun et fåtall oppgav at de ikke har/har hatt tilleggsutfordringer. Hvilke utfordringer man opplever, og årsaken til disse, er individuelle. Årsakene kan blant annet være bivirkninger av ikamenter, konsekvenser av epileptiske anfallene eller kan komme av samme årsak som Innledning selve epilepsien. - Siden hvorfor de fleste denne mennesker håndboken? epilepsi opplever at epilepsien har konsekvenser for hverdagen utover selve anfallene, er det helt avgjørende at leger og helsepersonell tenker I på forskriften mer enn om anfallene habilitering når og rehabilitering man yter helsehjelp defineres habilitering for epilepsi. og rehabilitering I det videre som omtales tidsavgrensede, noen av tilleggsutfordringene planlagte prosesser som opptrer klare mål hyppigst og virkemidler, i pasientgruppen. hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Psykososiale Forskriften / psykiske gir tydelig ansvar utfordringer til både kommunene og spesialisthelsetjenesten Fysiske utfordringer å sørge for nødvendig Blant psykososiale habilitering og rehabilitering utfordringer for rapporteres de personer som ofte har behov. Større anfall kan føre til smerter i muskler og utfordringer Likevel ser vi sosial at mange omgang, mennesker lav selvtillit, epilepsi ikke mottar ledd, tilstrekkelig og enkelte tilbud kan om derfor rehabilitering. ha behov Blant for f.eks. utrygghet, annet impulskontroll framkom det i Norsk eller Epilepsiforbunds aggresjon, som rehabiliteringsmelding fysioterapi. fra 2013 Noen et opplever stort behov også for at utfordringer igjen fører helsepersonell til ensomhet. tenker Depresjon på epilepsiomsorg og angst som mer enn anfallsforebygging. motorikk. Dette ses oftest hos barn, men kan også forekommer også hyppigere hos personer forekomme hos voksne. epilepsi, I denne i rehabiliteringshåndboken befolkningen ellers. vil rehabiliteringsbehov, og tilnærming til pasienter slike behov, bli skissert. Vi vil omtale noen av de tilleggsutfordringene som Utfordringer opptrer hyppigst knyttet i forbindelse til arbeid epilepsi, Kognitive gi utfordringer råd om muligheter for rehabilitering. Du vil finne konkrete Alt for anbefalinger mange mennesker og tips som kan være epilepsi nyttig havner Hukommelsesvansker for helsepersonell å er ha den kognitive seg i møte mennesker epilepsi. Vi håper håndboken vil være til utfordringen nytte og som inspirasjon flest rapporterer, i deres jobb men epilepsiomsorg. også utfordringer å sortere informasjon, innlæring og strukturering av hverdagen ses hyppig. Tretthet eller fatigue Langvarig tretthet eller fatigue kan ofte følge en epilepsidiagnose. Det kan f.eks. være snakk om en lavere kapasitet til skolearbeid eller i arbeidssituasjoner. utenfor full deltakelse i arbeidslivet. Til tross for at 70 prosent blir anfallsfri, opplever om lag 50 prosent å falle utenfor full deltakelse i arbeidslivet. Årsakene til dette er mange, og ofte skyldes det ulike tilleggsutfordringer som ikke blir håndtert. Andre utfordringer De nevnte utfordringene gir et bilde av type utfordringer som rapporteres hyppigst. Det er likevel et stort spenn i hva mennesker epilepsi kan oppleve av tilleggsutfordringer, og det er viktig at det gjøres helhetlige og individuelle vurderinger av hver enkelt person. 24

5 Vurdering av behov og henvisning Anbefalinger: Vurder alltid om pasienten kan ha andre utfordringer enn anfall Vurder alltid om pasienten har behov for sosial, psykososial eller isinsk rehabilitering Gjør vurderingene tidlig for å unngå at utfordringene får utarte seg Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige sykdomstilstander som fører anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. Det finnes en rekke forskjellige årsaker til epilepsi, og mange forskjellige typer anfall. Anfallene får form og Henvisninger bør legge vekt på behovet for og målet rehabiliteringen, og ikke på diagnosen Vurdering av behov: Det er viktig at man som behandler er oppmerksom på alle utfordringer som kan oppstå i tilknytning til epilepsi. Det bør alltid gjøres en individuell vurdering og stilles spørsmål om hvordan pasienten mestrer hverdagen. Opplever pasienten bivirkninger eller endringer i hukommelse, humør eller psyke? Har pasienten behov for hjelp fra kommunen eller andre? som ikke har epilepsispesifikk rehabilitering, bør det legges særlig vekt på funksjonsbeskrivelse og mål for rehabilitering, og mindre på epilepsi. uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår, og kan derfor ha helt forskjellige uttrykk fra person til person. Hvordan Mange henvise: forbinder epilepsi bevissthetstap og kramper, men dette gjelder kun et mindretall. Epilepsi er en diagnose svært ulike konsekvenser for den enkelte, og prognosene avhenger av årsaken til epilepsien. Omtrent 1 prosent av befolkningen har epilepsi. Det er avgjørende at en slik vurdering gjøres tidlig, slik at utfordringene ikke får utarte seg. Samtidig er det viktig at behandlere gjør seg kjent hvilke muligheter og rehabiliteringstilbud som finnes for de aktuelle utfordringene. Hvor søknad om rehabilitering sendes varierer mellom helseregioner og om henvisningen kommer fra fastlege, avtalespesialist eller fra spesialisthelsetjenesten. I enkelte helseregioner kan spesialisthelsetjenesten sende søknad direkte til rehabiliteringsinstitusjonen, mens det andre steder er et eget søknadskontor eller Regionale Koordinerende enheten (RKE) som er mottaker av henvisninger. Er du usikker, kontakt RKE i din helseregion eller den aktuelle rehabiliterings- Selv om mange ikke har behov for annet institusjon. enn isinsk behandling, rapporterer en stor andel av pasientgruppen at de har en eller flere tilleggsutfordringer i tillegg til anfallene. Eksempel: Mange går lang tid uten å få hjelp til slike utfordringer, og epilepsi fører ofte seg uforholdsmessig store konsekvenser. Henvisningens innhold: Skal man henvise til rehabilitering er det viktig å tenke over innholdet i henvisningen. Som hovedregel skal henvisninger inneholde all relevant informasjon. Tilbakemeldinger fra rehabiliteringsinstitusjonene viser likevel at henvisninger ofte inneholder lite informasjon om de konkrete utfordringene og det er vanskelig å forstå hva målet rehabiliteringen er. I henvisninger må hovedfokuset ligge på hva man ønsker å få ut av rehabiliteringsoppholdet, og hvorfor man ønsker akkurat denne rehabiliteringen. Henviser man til institusjoner Catosentret har tilbud til barn og unge nevrologiske lidelser. En ung pasient velkontrollert epilepsi, men behov for psykososial rehabilitering og ønske om mestring sammen jevnaldrende, kan fint få plass her. Det forutsetter da at det søkes på denne type rehabilitering, og ikke på rehabilitering for epilepsi, siden sentret ikke har «epilepsirehabilitering». 5

6 Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjoner Anbefalinger: Vurder om pasienten har behov for spesialisert epilepsirehabilitering, rehabilitering av tilleggsutfordringer eller arbeidsrettet rehabilitering? Er det behov for rehabilitering av en vanskelig epilepsi samt komplekse tilleggsutfordringer, eller behov for fokus på epilepsien i rehabiliteringen, skal det henvises til Røysumtunet eller Solbergtoppen Innledning - hvorfor denne håndboken? For spesialisert epilepsirehabilitering finnes det to muligheter: Røysumtunet og Solbergtoppen. Her har man spisskompetanse på epilepsi, samt bred tverrfaglig kompetanse for helhetlig tilnærming til alle tilleggsutfordringer. I forskriften om habilitering En rekke og andre rehabilitering rehabiliteringsinstitusjoner defineres habilitering og rehabilitering kan tilby rehabilitering som tidsavgrensede, knyttet til ulike tilleggsutfordringer, planlagte prosesser men uten klare isinsk mål og virkemidler, kompetanse hvor flere på aktører epilepsi samarbeider spesielt. om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Forskriften gir tydelig ansvar til både kommunene og spesialisthelsetjenesten for å sørge for nødvendig Spesialisert epilepsirehabilitering eller rehabilitering av tilleggsutfordringer? habilitering og rehabilitering for de personer som har behov. Når man skal velge rehabiliteringsinstitusjon, er det viktig å tenke over hva som er rehabiliteringsbehovet. Likevel ser vi at mange Har mennesker pasienten en epilepsi vanskelig ikke mottar epilepsi tilstrekkelig og tilleggsutfordringer tilbud om rehabilitering. som Blant knytter seg til denne, annet bør man framkom henvise det i Norsk til spesialisert Epilepsiforbunds epilepsirehabilitering rehabiliteringsmelding på fra Røysumtunet 2013 stort behov eller for Solbergtoppen. at Her tilbys tverrfaglig helsepersonell rehabilitering tenker på epilepsiomsorg spesialkunnskap som mer enn anfallsforebygging. og isinsk kompetanse omkring epilepsi og de utfordringer I denne som rehabiliteringshåndboken kan følge diagnosen. vil rehabiliteringsbehov, Begge institusjonene og tilnærming ligger til pasienter i Helse Sør-Øst, slike behov, men bli tar i mot pasienter skissert. fra hele Vi vil landet. omtale noen av de tilleggsutfordringene som opptrer hyppigst i forbindelse epilepsi, Har pasienten og gi råd om en muligheter velkontrollert for rehabilitering. epilepsi og Du tilleggsutfordringer vil finne konkrete anbefalinger av mer og allmenn tips som kan art, være vil man nyttig kunne få rehabilitering for helsepersonell på mange å ha ulike steder. seg i møte Da bør mennesker man henvise epilepsi. til institusjoner Vi håper håndboken som rehabiliterer vil være til de utfordringer nytte og som inspirasjon pasienten i deres har, jobb det være epilepsiomsorg. seg fysisk aktivitet, kognitive utfordringer, utmattelse, psykososiale utfordringer eller arbeidsrettet rehabilitering. I denne håndboken omtaler vi noen eksempler på institusjoner hvor det kan henvises til rehabilitering 1. Siden tilbud kan endre seg over tid, og det kan være andre institusjoner i helseregionen som har mulige tilbud, kan det lønne seg å kontakte Regional koordinerende enhet (RKE). Eventuelt kan institusjoner kontaktes direkte, for å få vite mer om relevansen i tilbudene. Listen under er sortert etter helseregion, men de fleste institusjonene tar også imot pasienter fra andre helseregioner. 1. Ingen rehabiliteringsinstitusjoner fra Helse Vest svarte vår undersøkelse rundt rehabiliteringstilbud. For tilbud i Helse Vest anbefales derfor å kontakte Regional Koordinerende enhet i Helse Vest. 26

7 Spesialisert epilepsirehabilitering Røysumtunet Solbergtoppen Røysumtunet tilbyr spesialisert epilepsirehabilitering til barn, unge og voksne mennesker epilepsi fra hele landet. Det er også tilbud for mennesker PNES-diagnose. Oppholdene er tidsavgrensede et gjennomsnitt på 6-8 uker. Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige sykdomstilstander som fører anfallsvis funksjonsforstyrrelse i behandling og oppfølging, kartlegging og akuttbehandling av anfall, hjernen. Det finnes en rekke forskjellige årsaker til epilepsi, og mange funksjonsanalyser, arbeidstrening, selvstendighetstrening, skoletilbud, forskjellige typer anfall. Anfallene får form og Rehabiliteringstilbudet på Røysumtunet er tverrfaglig og helhetlig, isinsk fritidsaktiviteter, lærings- og mestringssenter, undervisning og veiledning, samt kontroll, justering og opplæring i bruk av VNS. Røysumtunet har fokus på alle relaterte tilleggsutfordringer, og legger vekt på samhandling de pårørende og uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår, og kan derfor ha helt pasientens hjemkommune. forskjellige uttrykk fra person til person. Mange forbinder epilepsi bevissthetstap og kramper, men dette gjelder kun et mindretall. Epilepsi er en diagnose svært ulike konsekvenser for den enkelte, og fra hele landet. Solbergtoppen har som eneste i landet et eget prognosene avhenger av årsaken til epilepsien. Omtrent 1 prosent av befolkningen har epilepsi. Solbergtoppen tilbyr spesialisert rehabilitering til personer epilepsi over 18 år, yrkesrehabiliteringstilbud i samarbeid arbeidsmarkedsbedrift, varighet 12 uker. Her får man oppfølging veileder spesiell kompetanse, og tilbudet består av kurs og praksis på en arbeidsplass. Solbergtoppen har et tverrfaglig fokus i sin rehabilitering, bl.a. lege (nevrolog), spesialutdannede sykepleiere hvor flere har utdannelse i kognitiv terapi, vernepleier, ergoterapeut, sosionom, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, pedagog, psykolog og psykiater. Solbergtoppen tilbyr yrkesrettet rehabilitering, psykososial rehabilitering, oppfølging av personer som har fått PNES-diagnose, opplæring og Selv om mange ikke har behov for annet enn isinsk behandling, rapporterer en stor andel av pasientgruppen at de har en eller flere tilleggsutfordringer oppfølging ved diettbehandling i tillegg til anfallene. og annen Mange isinsk går lang oppfølging. tid uten Varighet å få hjelp på oppholdene varierer etter type opphold. Solbergtoppen legger vekt på til slike utfordringer, og epilepsi fører ofte seg uforholdsmessig store konsekvenser. kompetanseoverføring og samarbeid den enkeltes hjemkommune ved behov. 7

8 Rehabilitering av tilleggsutfordringer Helse Sør Øst AiR AiR spesialiserer seg på Arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Dette er i hovedsak et Rehabilitering tilbud for dem som har falt ut, eller er i fare for å falle ut, av arbeidslivet, og det skal være utsikter til å komme i arbeid. Opplegget er gruppebasert individuelle tilpasninger. Tilbudet består av både teori og fysisk aktivitet, og forgår både ute og Innledning inne. Inkluderer - hvorfor blant denne annet fysioterapi, håndboken? avspenning, bevegelse og aktiviteter som fjellturer, ski, kano, truger, ridning, svømming, gymsal. Inkluderer også undervisning om blant annet arbeidsliv, treningsopplæring og kostholdsopplæring. I forskriften om habilitering og rehabilitering defineres habilitering og rehabilitering som tidsavgrensede, planlagte prosesser AiR er også klare kompetansesenter mål og virkemidler, hvor for flere arbeidsrettet aktører samarbeider rehabilitering. om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Forskriften gir tydelig ansvar til både kommunene og spesialisthelsetjenesten for å sørge for nødvendig Catosenteret habilitering og rehabilitering Catosenteret for de har personer tilbud som for både har behov. barn og voksne. Det finnes gruppe- og individuelle tilbud for barn og voksne. Rehabiliteringsoppholdet skal gi verktøy for å fungere Likevel ser vi at best mange mulig mennesker i hverdagen. epilepsi I rehabiliteringen ikke mottar tilstrekkelig er det tilbud den om enkeltes rehabilitering. behov Blant og mål som er annet framkom styrende det i Norsk Epilepsiforbunds innholdet. rehabiliteringsmelding Vi har fokus på den fra fysisk, 2013 et psykiske stort behov og for sosiale at balanse hos helsepersonell tenker den enkelte. på epilepsiomsorg Ved ankomst som mer legges enn anfallsforebygging. en individuell plan for oppholdet ulike I denne rehabiliteringshåndboken aktiviteter, både vil individuelt rehabiliteringsbehov, og i grupper. og tilnærming til pasienter slike behov, bli skissert. Vi vil omtale Tilbudet noen omhandler av de tilleggsutfordringene tverrfaglig spesialisert som opptrer hyppigst rehabilitering i forbindelse blant epilepsi, annet lege, og gi råd om muligheter sykepleier, for rehabilitering. kreftsykepleier, Du vil finne psykiatrisk konkrete anbefalinger sykepleier, og ergoterapeut, tips som kan være fysioterapeut, nyttig for helsepersonell idrettspedagog, å ha seg i møte logoped, mennesker ernæringsfysiolog, epilepsi. Vi dyreassistert håper håndboken terapeut vil være og til nytte og inspirasjon miljøterapeut. i deres jobb Frisklivsfokus epilepsiomsorg. er et sentralt begrep i treningen på CatoSenteret. Catosenteret har også tilbud om Arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Skogli Rehabilitering Skogli Rehabilitering har to rehabiliteringsprogram som ikke er diagnosespesifikk: Livsstyrketrening og Arbeidsrettet rehabilitering (AAR). Kurs i Livsstyrketrening foregår to ganger i året. Dette er et kurs mulighet for å bli bedre kjent seg selv, sine ressurser og muligheter. Sentralt er bevisstgjøring i forhold til seg selv og egen livssituasjon som knyttes opp til ulike livstema. Tilbudet inkluderer også individuell oppfølging av blant annet fysioterapeut, trening, aktiviteter og turer. 28

9 Steffensrud Helse Nord Rehabiliteringssenteret Nord- Norges Kurbad Steffensrud har individuelle tilbud for personer nevrologiske lidelser, hvor målsetningene er bedre funksjonsnivå, bedre egenmestring og bedre livskvalitet ut fra pasientens egen målsetting. Opplegget er tverrfaglig og utvikles og tilpasses i Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige sykdomstilstander som fører anfallsvis funksjonsforstyrrelse i veiledning eller kognitiv trening. hjernen. Det finnes en rekke forskjellige årsaker til epilepsi, og mange forskjellige typer anfall. Anfallene får form og samarbeid den enkelte pasient. Rehabiliteringstilbud kan inneholde blant annet individuell behandling hos logoped ved lese-, tale og svelgevansker, trening, uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår, og kan derfor ha helt forskjellige uttrykk fra person til person. Mange forbinder epilepsi bevissthetstap og kramper, men dette gjelder kun et mindretall. Epilepsi er en diagnose svært ulike konsekvenser for den enkelte, og Ved kognitive utfordringer vil ergoterapeut og/eller nevropsykolog gjøre en prognosene avhenger av årsaken til epilepsien. Omtrent 1 prosent av sosionom kobles inn. Kurbadet kan også bidra i forhold til arbeidsrettet befolkningen har epilepsi. Kurbadet har individuelle opphold til personer nevrologiske lidelser, der epilepsi inngår som en av diagnosene det gis tilbud til. Ved opphold gjøres det kartlegging av deltaker og det lages en individuell rehabiliteringsplan. Opphold inkluderer felles undervisninger, aktiviteter i basseng, gymsal, turer, avspenning. vurdering/oppfølging. Ved behov kan nevrolog, logoped, ernæringsfysiolog og rehabilitering. Helse midt Kastvollen Selv om mange ikke har behov for annet enn isinsk behandling, rapporterer en stor andel av pasientgruppen at de har en eller flere tilleggsutfordringer i tillegg til anfallene. Mange går lang tid uten å få hjelp til slike utfordringer, og epilepsi fører ofte seg uforholdsmessig store konsekvenser. Kastvollen Rehabiliteringssenter har tilbud om gruppe- og individuelle opphold for personer nevrologiske lidelser. Den spesialiserte rehabiliteringen inkluderer oppfølging fra blant annet fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, sosionom, sykepleiere, omsorgsarbeidere, psykolog, lege og nevrolog. Det er stort fokus på pasientens mål både når det gjelder fysiske, psykiske og sosiale utfordringer, i tillegg til det kognitive. Under opphold tilbys pasientundervisning, og det legges i tillegg opp til fysiske og sosiale fellesaktiviteter både ute og inne (f.eks. terapiridning). 9

10 Rehabilitering og bistand lokalt Anbefalinger: Vurder om pasienten har behov for ulike kommunale tjenester Husk at tilrettelegging i skole og arbeid kan være et viktig steg i rehabiliteringsprosessen Bidra til at pasienter langvarige og koordinerte tjenester får oppfylt sin rett til koordinator og individuell plan Innledning - hvorfor denne håndboken? Kommunene har ansvar for å sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig utredning I forskriften og oppfølging om habilitering ved behov og rehabilitering for sosial, defineres psykososial habilitering eller og isinsk rehabilitering rehabilitering. som tidsavgrensede, Dette følger av Helse- planlagte og omsorgstjenesteloven. prosesser klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig Siden utfordringer bistand til pasientens og behov og brukerens individuelle, egen innsats finnes for å det oppnå ikke best én mulig oppskrift funksjons- for hvilke og mestringsevne, tilbud mennesker epilepsi selvstendighet skal ha. Generelt og deltakelse ser vi sosialt at rehabilitering og i samfunnet. ofte kan gjøres i form av andre tjenester som kommunene Forskriften tilbyr. gir tydelig For noen ansvar vil til rehabiliteringsbehovet både kommunene og spesialisthelsetjenesten inkludere tjenester for å som sørge aktivitetstilbud, for nødvendig støttekontakt, habilitering assistanse og rehabilitering eller for treningstilbud de personer som for har å behov. rehabiliteres til å delta aktivt i samfunnet. For personer fysiske utfordringer bør det vurderes tilbud om f.eks. kiropraktor, fysioterapeut eller ergoterapeut. Likevel ser Mens vi at mange det ved mennesker kognitive eller epilepsi psykososiale ikke mottar utfordringer tilstrekkelig tilbud kan om være rehabilitering. eksempelvis Blant sosionom, psykolog annet eller framkom logoped det som i Norsk er Epilepsiforbunds beste løsning. rehabiliteringsmelding fra 2013 et stort behov for at helsepersonell tenker på epilepsiomsorg som mer enn anfallsforebygging. For mange vil også tilrettelegging kunne være en viktig del av rehabilitering. Det er avgjørende at man tidligst I mulig denne rehabiliteringshåndboken vurderer om det er behov vil rehabiliteringsbehov, for tilrettelegging og tilnærming i arbeid eller til pasienter skole, for å slike sikre behov, at personer bli epilepsi skissert. ikke Vi vil faller omtale ut noen av arbeidslivet av de tilleggsutfordringene eller går glipp som opptrer av viktig hyppigst skolegang. i forbindelse epilepsi, og gi råd om muligheter for rehabilitering. Du vil finne konkrete anbefalinger og tips som kan være nyttig Koordinator for helsepersonell og individuell å ha plan seg i møte mennesker epilepsi. Vi håper håndboken vil være til nytte og inspirasjon i deres jobb epilepsiomsorg. Personer behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett på individuell plan (IP) og koordinator. IP skal beskrive de tjenester som brukeren har behov for, og både kommunen og spesialisthelsetjeneste har plikt til å påse at IP utarbeides ved behov. Har personen rett til IP, skal det også utpekes en koordinator som har det administrative ansvaret for planen. For IP kreves det også samtykke fra bruker Tips: Mange kommuner har ulike dagtilbud i samarbeid frivillige organisasjoner, bl.a. cafetilbud eller treningsaktiviteter. Det meldes om gode erfaringer tilbud hvor helsepersonell er tilstede, men hvor aktivitetene er plassert utenfor helsebyggene. «Fritid bistand» er et annet tilbud som har gitt gode erfaringer. Dette er et alternativ til vanlig støttekontaktordning, og skal gi mennesker ulike bistandsbehov mulighet til kunne delta som inkluderte og likeverdige deltakere på ordinære fritidsaktiviteter.

11 Informasjon om diagnose og mestring Pasient- og brukerrettighetsloven er tydelig på at alle har rett på informasjon om egen diagnose. For mennesker epilepsi, og deres pårørende, er dette svært viktig. Mange opplever at man både som ny-diagnostisert, og underveis i livet, har et stort behov for informasjon og hjelp til å mestre hverdagen. Det er derfor viktig at leger og helsepesonell kan bistå pasientene i å finne den riktige informasjonen. I Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige sykdomstilstander som fører anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. Det finnes en rekke forskjellige årsaker til epilepsi, og mange forskjellige typer anfall. Anfallene får form og spesialisthelsetjenesten finnes det to tjenester som spesielt skal bidra til informasjon og mestring for personer funksjonshemminger: Lærings- og mestringstjenesten og habiliteringstjenesten. I tillegg vil Norsk Epilepsiforbund være et sted hvor man kan henvende seg spørsmål. Lærings- og mestringssentre og habiliteringstjenesten Alle helseforetak skal ha Lærings og mestringstjenester og habiliteringstjenester. Hvordan helseforetakene organiserer disse tjenestene er noe forskjellig. Disse tjenestene arrangerer kurs og bidrar informasjon om mestring av diagnoser. Det er likevel stor variasjon i kursene som tilbys: om det er egne opplegg for epilepsi og hvor ofte disse gjennomføres. Ta kontakt helseforetaket for mer informasjon om tilbud. uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår, og kan derfor ha helt forskjellige uttrykk fra person til person. Mange forbinder epilepsi bevissthetstap og kramper, men dette gjelder kun et mindretall. Epilepsi er en diagnose svært ulike konsekvenser for den enkelte, og prognosene avhenger av årsaken til epilepsien. Omtrent 1 prosent av befolkningen har epilepsi. Informasjon og mestring i Norsk Epilepsiforbund Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon for mennesker epilepsi, deres pårørende og andre interesserte. Norsk Epilepsiforbunds målsetning er å spre informasjon og fremme tiltak som støtter opp om mennesker epilepsi. Norsk Epilepsiforbund arrangerer årlig ulike kurs og informasjonsaktiviteter, og har lokalforeninger og fylkeslag rundt omkring i landet som også arrangerer ulike lokale treff, faglige møter, kurs og sosiale aktiviteter. I tillegg driver Norsk Epilepsiforbund likepersons- og rådgivningstelefonen Epifon1, som er åpen for alle. Selv om mange ikke har behov for annet enn isinsk behandling, rapporterer en stor andel av pasientgruppen at de har en eller flere tilleggsutfordringer i tillegg til anfallene. Mange går lang tid uten å få hjelp til slike utfordringer, og epilepsi fører ofte seg uforholdsmessig store Tips: Ved enkelte helseforetak finnes det epilepsisykepleiere som står for informasjon og oppfølging av pasienter. Epilepsisykepleieren informerer blant annet om hva epilepsi er, og kan gi gode råd til hverdagen epilepsi. I tillegg til å ha kontakt pasientene og pårørende, kan sykepleieren ha kontakt kommunene og reiser ut til skoler og barnehager og informerer om epilepsi, samt arrangerer ulike kurs. konsekvenser. 11

Epilepsirehabilitering. Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding. rehabilitering. fokus på

Epilepsirehabilitering. Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding. rehabilitering. fokus på Epilepsirehabilitering Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding fremme mestring i hverdagen fokus på rehabilitering mestring i hverdagen Meldingens innhold: Epilepsi, tilleggsutfordringer og rehabiliteringsbehov

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Arbeids- og strategiprogram

Arbeids- og strategiprogram Arbeids- og strategiprogram 2012 2014 Om arbeids- og strategiprogrammet Arbeids- og strategiprogrammet er Norsk Epilepsiforbunds styringsdokument som legger føringene for organisasjonens arbeid i den inneværende

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter - CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Delytelse G 1.6: Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Vikersund Kurbad Beskrivelse av delytelse G

Vikersund Kurbad Beskrivelse av delytelse G Vikersund Kurbad Beskrivelse av delytelse G Delytelse G1.4: Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, individuelt tilpassede tilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Delytelse I 1.6: Lungesykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe a) Diagnosegruppe/tilstand

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjonene Pasienter i habiliteringstjenestens målgrupper

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E Delytelse E 1.3: Kreft, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, individuelt tilpassede tilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a) Diagnosegruppe/tilstand

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E Delytelse E 1.8: Kreft, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe a) Diagnosegruppe/tilstand

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Norsk Epilepsiforbund ARBEIDS- OG STRATEGIPROGRAM 2014-2016

Norsk Epilepsiforbund ARBEIDS- OG STRATEGIPROGRAM 2014-2016 Norsk Epilepsiforbund ARBEIDS- OG STRATEGIPROGRAM 2014-2016 Norsk Epilepsiforbund er en landsomfattende uavhengig interesseorganisasjon som skal arbeide for å fremme mestring og livskvalitet for mennesker

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 En spesiell institusjon innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering - en nettverksmodell Attføringssenteret i Rauland med arbeid som mål Historikk Åpnet 1986 12.500 brukere des. 2006 Lov om spesialisthelseteneste

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER AS

SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER AS 1 SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER AS Skogli tilbyr spesialisert tverrfaglig rehabilitering for pasienter med funksjonsnedsettelse som følge av revmatiske sykdommer, muskel- og skjelettlidelser,

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E Delytelse E 1.4: Kreft, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, individuelt tilpassede tilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe a) Diagnosegruppe/tilstand

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Vedlegg 6- Beskrivelse av ytelsen BESKRIVELSE AV YTELSEN

Vedlegg 6- Beskrivelse av ytelsen BESKRIVELSE AV YTELSEN BESKRIVELSE AV YTELSEN Prosedyre for standard behandling av pasientgruppen er vedlagt. Nr. 15 (15.D) Arbeidsrettet rehabilitering i gruppe DAGTILBUD Tjenesten til pasientgruppen Pasientgruppe: Målgruppen

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat,

Detaljer

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Vikersund Kurbad AS Beskrivelse av delytelse J

Vikersund Kurbad AS Beskrivelse av delytelse J Vikersund Kurbad AS Beskrivelse av delytelse J Delytelse J1.2: Kronisk muskel- og bløtdelssmerte, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av avtale for spesialisert rehabilitering Helse Sør- Øst

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av avtale for spesialisert rehabilitering Helse Sør- Øst Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av avtale for spesialisert rehabilitering Helse Sør- Øst Beskrivelse av delytelse I Delytelse I 1.2: Lungesykdommer, unge voksne 18-30 år, kartleggings- og vurderingstilbud

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Steffensrud Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G

Steffensrud Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Steffensrud Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Delytelse G1.8: Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud med individuell oppfølging

Detaljer

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Muritunet v/ Anita Dyb Linge DISPOSISJON Litt om Muritunet Om prosjektet ARRO Kven er våre deltakarar? Kva har vi gjort? Kva har vi oppnådd? 1 Ålesund Volda

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet, divisjon primærhelsetjenester postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref.: Helene Aksøy 461814 (2014_00528) Vår dato: Deres ref.: 26.09.2014 Høringssvar: Høring

Detaljer

Askøy, et lite stykke Norge

Askøy, et lite stykke Norge Askøy, et lite stykke orge 28 002 innbyggere + 2 nye hver dag 2300 ansatte + Private + Frivillige + pesialisthelsetjenesten/ Helseforetak Uten koordinering og system for samarbeid faller noen mellom Hva

Detaljer

Drifts- og samarbeidsavtale

Drifts- og samarbeidsavtale 4 Okr LLH Ark;vsak: Drifts- og samarbeidsavtale mellom Tinn kommune og Sykehuset Telemark HF om kjøp av rehabiliteringsplasser 4 Tinn kommune SykehusetTelemark Denne avtalen er inngått mellom Tinn Kommune

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

De seks hovedfaggruppene innenfor spesialisert tverrfaglig rehabilitering på Ravneberghaugen

De seks hovedfaggruppene innenfor spesialisert tverrfaglig rehabilitering på Ravneberghaugen De seks hovedfaggruppene innenfor spesialisert tverrfaglig rehabilitering på Ravneberghaugen Alle faggruppene jobber i tverrfaglige team, men har særlige ansvarsområder ut fra sin fag-profesjon. Legespesialist:

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse F

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse F Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse F Delytelse F1.3: Hjerneslag og traumatiske hjerneskader, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, individuelt tilpassede tilbud - døgntilbud

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær INSTITUSJOANAR PÅ HAUGLAND Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Aksjeselskap.

Detaljer