Epilepsirehabilitering. Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding. rehabilitering. fokus på

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Epilepsirehabilitering. Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding. rehabilitering. fokus på"

Transkript

1 Epilepsirehabilitering Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding fremme mestring i hverdagen fokus på rehabilitering

2 mestring i hverdagen Meldingens innhold: Epilepsi, tilleggsutfordringer og rehabiliteringsbehov 4 Ikke-epilepsispesifikk rehabilitering 5 Spesialisert epilepsirehabilitering 7 Konklusjon 9

3 Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding 3 Innledning Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samar beider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. St. meld. nr. 21 ( ) De siste 20 årene har det vært snakket om rehabilitering som det neste viktige helseområdet. Det skal satses på rehabilitering, sier politikerne. Men erfaringene til pasientene, og Riksrevisjonens gjennomgang av rehabiliteringsområdet, forteller oss det samme: det er ikke blitt mer rehabilitering. Det er ikke nok fokus på, eller tilbud om, rehabilitering generelt. Norsk Epilepsiforbund har i mange år jobbet for et bedre rehabiliteringstilbud for mennesker med epilepsi. For oss handler rehabilitering om å fremme mestring i hverdagen. Med denne rehabiliteringsmeldingen ønsker vi å ta opp status på rehabiliteringsområdet for mennesker med epilepsi. Hvor står vi i dag? Hva innebærer rehabilitering for vår målgruppe? Hva finnes, og hva mangler? I 2013 gjennomførte Norsk Epilepsiforbund en kartlegging av praksis ved landets nevrologiske avdelinger for henvisning av mennesker med epilepsi til rehabilitering. Til tross for gjentatte påminnelser, var responsen fra avdelingene lavere enn hva man burde kunne forvente. Fra svarene og tilbakemeldingene vi mottok, kom det tydelig fram at rehabilitering ikke er et prioritert område. De som svarer forteller at det er vanskelig å gi klare svar på rehabilitering, fordi dette er noe de selv ikke har tilstrekkelig oversikt over. At så mange finner det for vanskelig og tidkrevende å innhente informasjon om egen henvisningspraksis, forteller i seg selv noe om kunnskapen og fokuset på rehabilitering. Så hvorfor er rehabilitering et så vanskelig spørsmål? I denne rehabiliteringsmeldingen vil vi samle vår kunnskap om epilepsirehabilitering, og rette et nødvendig fokus på området.

4 4 Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding Epilepsi, tilleggsutfordringer og rehabiliteringsbehov usynlige funksjonshemninger Hva er epilepsi? Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige sykdomstilstander som medfører anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. Det finnes en rekke forskjellige årsaker til epilepsi, og mange forskjellige typer anfall. Anfallene får form og uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår, og kan derfor ha helt forskjellige uttrykk fra person til person. Mange forbinder epilepsi med bevissthetstap og kramper, men dette gjelder kun et mindretall. Epilepsi er en diagnose med svært ulike konsekvenser for den enkelte, og prognosene avhenger av årsaken til epilepsien. Omtrent 1 prosent av befolkningen har epilepsi. Tilleggsutfordringer En utfordring mange forbinder med epilepsi, er skader ved fall. Anfall som kommer uten forvarsel og medfører bevissthetstap kan riktignok forårsake skader. Likevel er det bare en liten andel av epileptiske anfall som er ledsaget av fall, og kun et fåtall av disse som igjen resulterer i skader. Til tross for at anfallene er fellesnevneren ved epilepsi, opplever mange at tilleggs - ut fordringer som ikke er direkte knyttet til anfallene er langt mer utfordrende enn selve anfallene. Det er store variasjoner i arten og graden av slike tilleggsutfordringer. Noen opplever kognitive utfordringer knyttet til epilepsien eller til medikamentene, andre psykososiale utfordringer som følge av anfallsrisiko i hverdagen. Felles er at mange får forringet sin livskvalitet betraktelig som følge av epilepsidiagnosen. Usynlige funksjonshemninger Tilleggsutfordringene som kan følge av epilepsi, er i stor grad det man kan kalle «usynlige funksjonshemninger». Dette er utfordringer som det kan være vanskelig for omgivelsene å legge merke til, og som de fleste sjelden forbinder med epilepsi. Utfordringer knyttet til konsentrasjon, hukommelse eller oppmerksomhet er vanlige eksempler. For den det gjelder kan utfordringer med, for eksempel, hukommelse oppleves som langt mer problematisk i hverdagen enn anfall. Siden slike tilleggsutfordringer sjeldent kommer direkte til syne, opplever mange at det er vanskelig å få forståelse eller motta nødvendig hjelp, også fra helsevesenet. Personer som lever med en vanskelig epilepsi opplever ofte psykisk stress i form av frykt for når neste anfall skal inntreffe. Dette skaper for mange utrygghet og angst, med konsekvenser som dårlig selvbilde, ensomhet og isolasjon. Undersøkelser viser at rundt halvparten av personer med epilepsi rapporterer at de har psykososiale utfordringer i forbindelse med sin epilepsi. Depresjon forekommer langt oftere hos personer med epilepsi enn i den generelle befolkningen. Manglende samfunnsdeltakelse Ungdom med epilepsi har av mange årsaker en større tendens til frafall fra skole og utdanning enn den generelle befolkningen, eller kan ha vanskeligere for å fullføre med gode resultater. Gjennom skolegangen vil mange oppleve forhøyet fravær på grunn av Rundt 70 % blir anfallsfrie, men nærmere 50 % ender på arbeidsrettede ytelser

5 Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding 5 sykehusinnleggelser, anfall eller tretthet etter anfall. I tillegg kan både epileptisk aktivitet og bivirkninger påvirke konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse, som igjen vil påvirke innlæringen for mange. Overbeskyttelse som følge av andres redsel for anfall, kan medføre psykososiale problemstillinger som også vanskeliggjør skolegang, og kan føre til dårlig nettverk. Utfordringene mange unge med epilepsi opplever knyttet til skolegang, vil i neste omgang forringe forutsetningene for arbeidsdeltakelse og aktiv samfunnsdeltakelse i voksen alder. Rehabiliteringsbehov Til tross for at epilepsi medisinsk sett har en god prognose, opplever mange at tilleggsutfordringene får store konsekvenser for mestring av hverdagen. Vi ser blant annet at rundt 70 prosent blir anfallsfrie med behandling, mens nærmere 50 prosent likevel ender på arbeidsrettede ytelser og faller utenfor full deltakelse i arbeidslivet. Dette viser viktigheten av at behandlingsapparatet har et helhetlig perspektiv på epilepsi, som strekker seg utover medisinsk anfallskontroll, og som ser helhetlig på den enkeltes hverdagsmestring. Ikke-epilepsispesifikk rehabilitering Siden utfordringene som mennesker med epilepsi opplever er så individuelle, er det store variasjoner i rehabiliteringsbehovene. De menneskene som lever med en vanskelig anfallssituasjon og kompliserte tilleggsutfordringer vil ha behov for spesialisert epilepsirehabilitering i rehabiliteringsinstitusjoner med inngående kunnskap om epilepsi og medisinsk behandling. For de fleste vil derimot rehabiliteringsbehovet kun være tilknyttet tilleggsutfordringene, og ikke til selve anfallssituasjonen. Rehabilitering for denne gruppen handler om hverdagsmestring, og om hjelp til å takle tilleggsutfordringene. Ofte er ikke utfordringene særegne for personer med epilepsi, men er utfordringer vi kan finne igjen hos en rekke kroniske diagnoser. Rehabilitering vil i disse tilfellene ikke nødvendigvis kreve spesialisert epilepsikompetanse, men vil kunne skje der det er kompetanse på den aktuelle utfordringen. Gjennom samhandlingsreformen er det generelt lagt opp til økt fokus på rehabilitering lokalt og på samhandling mellom helsenivåer. I samhandlingsreformens ånd kan man derfor tenke at en del tilleggsutfordringer kan rehabiliteres i kommunen eller i andre rehabiliteringsinstitusjoner som spesialiserer seg på den gitte utfordring. Det viktige for disse pasientene er derfor en helsetjeneste med helhetlig tilnærming. Det vil si en helsetjeneste som ikke utelukkende fokuserer på anfallskontroll, men som også ser alle områdene hvor den enkelte har behov for oppfølging. For de fleste vil rehabiliteringsbehovet kun være tilknyttet tilleggsutfordringene Manglende rehabiliteringsfokus Den største utfordringen for den ikke-epilepsispesifikke rehabiliteringen er knyttet til mangelen på rehabiliteringstankegang eller helhetlig tilnærming til pasientene. Verken i spesialisthelsetjenesten eller i primærhelsetjenesten er det en selvfølge å se på helheten i utfordringene som følger med epilepsidiagnosen. Fokuset er de fleste steder nærmest utelukkende rettet mot anfallsbekjempelse i møte med pasienten.

6 6 Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding mangler i samhandlingen om helsehjelp Kartlegging Norsk Epilepsiforbund har gjennomført, viser at tanken om å henvise pasienter med epilepsi til annen rehabilitering enn spesialisert epilepsirehabilitering, nærmest er totalt fraværende. Kun to nevrologiske avdelinger oppgir å ha henvist pasienter til ikke-epilepsispesifikk rehabilitering siste år. Da henholdsvis en pasient hver til Kysthospitalet, Cato-sentret og habiliteringstjenesten for voksne funksjonshemmede. Ingen av avdelingene i undersøkelsen visste hvor mange, eller eventuelt om, de hadde henvist pasienter med epilepsi til rehabilitering i kommunehelsetjenesten. Av svarene kom det tydelig fram at dette var et område sykehusene selv ikke hadde god kjennskap til: Vi er litt usikre på hva som ligger i rehabilitering i kommunehelsetjenesten. Totalt kanskje 5, men dette er et felt vi ville ønsket styrket i og med at det spesielt er kommunehelsetjenesten som skal følge opp pasientene i det daglige og få den i funksjon. Vi bruker ikke kommunal rehabilitering mht epilepsi, da et slikt tilbud ikke kan sies å foreligge, med mindre det dreier seg om fysiske funksjonshemninger ved epilepsi. Sitater fra undersøkelsen Manglende kjennskap til eksisterende tilbud En annen betydelig utfordring er behandleres manglende kjennskap til hvilke rehabiliteringstilbud/-muligheter som eksisterer. Siden en rekke av tilleggsutfordringene ved epilepsi også er vanlige for andre kroniske diagnoser, eksisterer det rehabiliteringstilbud som kunne vært aktuelle for enkelte å benytte seg av. En del av disse rehabiliteringstjenestene ligger i dag under det generelle ansvarsområdet til kommunehelsetjenesten, eller finnes ved rehabiliteringsinstitusjoner som spesialiserer seg på gitte tilleggsutfordringer, men da rettet mot andre diagnosegrupper. Samhandlingsreformen pålegger de ulike helsenivåene å samhandle om helsehjelpen, likevel ser vi at behandleres manglende kjennskap til ulike mulige rehabiliteringstilbud, medfører at epilepsipasienter med behov svært sjelden blir henvist til denne type rehabilitering. Manglende rehabiliteringstilbud Mangelen på rehabiliteringsfokus, og mangelen på kjennskap til rehabiliteringsmuligheter, medfører at denne typen rehabiliteringstjenester i svært liten grad etterspørres for mennesker med epilepsi. Dermed bygges det heller ikke opp et tilstrekkelig tilbud for gruppen i kommunene eller i andre rehabiliteringsinstitusjoner. Spesielt i møtet med de usynlige tilleggsutfordringene har kommunene liten forståelse for behovet hos pasientene. Dette bekrefter også de epilepsispesialiserte rehabiliteringsinstitusjonene. En av deres viktigste oppgaver er å formidle kunnskap og veilede om videre oppfølging og tilrettelegging til pasienters hjemkommuner. De opplever likevel ofte at mottaksapparatet i kommunene i liten grad klarer å imøtekomme den tverrfaglige vurderingen som institusjonene gir, og dermed gi pasientene det tilbudet de har behov for. Pasientens behov blir ikke ivaretatt av kommunene. Tanken om å henvise til annen rehabilitering enn spesialisert, er nærmest totalt fraværende

7 Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding 7 Spesialisert epilepsirehabilitering Omtrent 30 prosent av epilepsipasientene vil aldri få kontroll over sine anfall. En stor andel av disse har omfattende tilleggsutfordringer og behov for spesialisert epilepsirehabilitering, der tilleggsutfordringer og medisinsk oppfølging håndteres samtidig. Pr. i dag finnes det to slike rehabiliteringsinstitusjoner med spesialisering innen epilepsi: Røysumtunet og Solbergtoppen. Både Solbergtoppen og Røysumtunet gir et svært viktig tilbud til gruppen med det mest omfattende rehabiliteringsbehovet. Her ytes rehabilitering med et helhetlig fokus på epilepsi og diagnosens konsekvenser. Begge har tverrfaglig kompetanse, hvor medisinsk kunnskap om epilepsi kombineres med faglig rehabilitering av omfattende tilleggsutfordringer. Røysumtunet Røysumtunet ligger på Hadeland, og eies av den ideelle Diakonistiftelsen Røysum. Røysumtunet tilbyr spesialisert rehabilitering til både unge (15-30 år) og voksne mennesker med epilepsi fra hele landet. Begge tilbudene er plassert i spesialisthelsetjenesten og oppholdene betales av de regionale helseforetakene eller av sykehusene. Avdelingen har 19 plasser, og oppholdene er tidsavgrensede med et gjennomsnitt på 6-8 uker. Rehabiliteringstilbudet på Røysumtunet inneholder blant annet medisinsk behandling og oppfølging, kartlegging og akuttbehandling av anfall, funksjonsanalyser, arbeidstrening, selvstendighetstrening, skoletilbud, fritidsaktiviteter, lærings- og mestringssenter, undervisning og veiledning, og VNS-kontroll/justering/opplæring. Røysumtunet legger også vekt på samhandling med pårørende og kommunene, og bidrar med tilrettelegging i hjemkommuner ved behov. Solbergtoppen Solbergtoppen rehabilitering er en del av Avdeling for kompleks epilepsi SSE ved Oslo universitetssykehus, og ligger i Bærum kommune. Solbergtoppen har et landsdekkende spesialisert rehabiliteringstilbud for personer over 18 år med epilepsi. Solbergtoppen tilbyr yrkesrettet rehabilitering og psykososial rehabilitering. I tillegg har avdelingen tilbud for epilepsiopererte. Røysumtunet og Solbergtoppen Solbergtoppen har et tverrfaglig fokus i sin rehabilitering, og personalgruppen består blant annet av lege (nevrolog), sykepleiere og vernepleier. I tillegg samarbeides det tett med ergoterapeut, sosionom, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, pedagog, psykolog og psykiater. Solbergtoppen legger vekt på kompetanseoverføring og samarbeid med den enkeltes hjemkommune der det er behov.

8 8 Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding Mellom 80 og 85 prosent av henvisningene kommer fra Helse Sør-Øst Manglende kjennskap og henvisninger Både Solbergtoppen og Røysumtunet yter et svært godt tilbud til personer som har omfattende rehabiliteringsbehov som følge av sin epilepsi. Det er likevel alt for få med slike behov som faktisk får muligheten til å komme til disse rehabiliteringssentrene. Ifølge institusjonene selv, er hovedutfordringen for den spesialiserte epilepsirehabiliteringen manglende kjennskap i det øvrige behandlingsapparatet. Alt for få kjenner til hvilke muligheter som ligger i spesialisert epilepsirehabilitering, eller hvem som kan ha nytte av dette. Mangelen på kjennskap i helsevesenet gjør at mange med behov aldri blir henvist. Dette skaper store forskjeller mellom pasientene basert på hvorvidt de møter en behandler med god kjennskap til epilepsirehabilitering. Geografiske forskjeller En annen viktig problemstilling knyttet til spesialisert epilepsirehabilitering er de store geografiske forskjellene i henvisninger til rehabiliteringsopphold. Sjansene for å få spesialisert epilepsirehabilitering avhenger nemlig i betydelig grad av hvilken helseregion man tilhører. Tall fra Solbergtoppen og Røysumtunet viser det samme: mellom 80 og 85 prosent av henvisningene til rehabiliteringsopphold kommer fra Helse Sør-Øst. Dette til tross for at befolkning i Helse Sør-Øst kun utgjør om lag 56 prosent av Norges befolkning. Det er dermed kun et fåtall pasienter fra de øvrige helseregionene som får tilbud om spesialisert rehabilitering. Finansiering Måten rehabiliteringsopphold finansieres på skaper utfordringer for både Solbergtoppen og Røysumtunet. De finansielle utfordringene er noe forskjellige, men i begge tilfeller legger finansieringsmodellene klare begrensninger for mulighetene til å satse ytterligere på rehabiliteringstilbudene. Solbergtoppen, som en del av Avdeling for kompleks epilepsi SSE, finansieres med basisbevilgninger og kurdøgnssatser fastsatt i Helse Sør-Øst. I bevilgningene til SSE ligger det ingen føringer for hvor mange rehabiliteringsplasser Solbergtoppen må yte. I en tid der sykehusene er under stort økonomisk press, og SSE har lange ventetider på medisinsk behandling, stilles avdelingen i en situasjon der det må gjøres valg om ressursene skal benyttes til medisinsk behandling eller til rehabilitering. Som privat stiftelse er finansieringen av opphold på Røysumtunet mer uoversiktlig. Helse Sør-Øst er eneste helseregion som har inngått forpliktende rammeavtale om spesialisert rehabilitering. Opphold for personer fra øvrige helseregioner betinger lokal finansiering fra den henvisende avdeling, noe som fører til at henvisende avdeling fort selv sitter igjen med regning for oppholdet. Det er derfor ofte høy terskel for henvisninger fra disse helseregionene. Røysumtunet har i dag ventelister, men utbygging av tilbudet er avhengig av mer forutsigbarhet i finansieringen. Avtaleperiodene for Helse Sør-Øst har kun en varighet på fire år, og mangelen på avtaler med de øvrige helseregionene gir lite grunnlag til investering og utbygging. Nedgang i tilbud Til tross for at det politisk har blitt lovet mer satsing på rehabilitering, ser vi en faktisk nedbygging av spesialisert epilepsirehabilitering de siste årene. Fram til 2007 eksisterte det spesialisert epilepsirehabilitering ved Røysumtunet og ved Kure Epilepsisenter. I 2007 ble tilbudet ved Kure Epilepsisenter nedlagt, og i kjølvannet av nedleggelsen ble Finansieringsmodellene legger klare begrensninger for mulighetene til å satse på rehabiliteringstilbudene

9 Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding 9 rehabiliteringstilbudet ved Solbergtoppen bygd opp. Det er likevel i dag langt færre rehabiliteringsplasser ved Solbergtoppen enn hva det var ved Kure Epilepsisenter. På samme tid har antall rehabiliteringsplasser ved Røysumtunet ligget jevnt. Samlet ser vi dermed en nedgang i det spesialiserte rehabiliteringstilbudet for mennesker med epilepsi. Konklusjon Epilepsi er en diagnose med svært ulike konsekvenser for den enkelte, hvilket igjen medfører store forskjeller i rehabiliteringsbehovene. Hvilken form for rehabilitering den enkelte har behov for avhenger blant annet av anfallssituasjon og hvilke tilleggsutfordringer som gjør seg gjeldende. Men når nærmere 50 % vil motta arbeidsrettede ytelser og falle utenfor full deltakelse i arbeidslivet til tross for at 70 % blir anfallsfrie, er det liten tvil om at pasientgruppen totalt sett har et udekket rehabiliteringsbehov. For personer med en alvorlig epilepsi, og behov for spesialisert epilepsirehabilitering, finnes det i dag to viktige tilbud: Røysumtunet og Solbergtoppen. Til tross for at det politisk snakkes om viktigheten av rehabilitering, ser Norsk Epilepsiforbund med bekymring på en faktisk reduksjon i det spesialiserte rehabiliteringstilbudet for denne gruppen av pasienter. Manglende kjennskap til de spesialiserte rehabiliteringstilbudene, kombinert med finansieringsmodeller som motvirker muligheter for satsning, resulterer i at kun et fåtall mottar tilbud om rehabiliteringsplass. Det er liten sammenheng mellom antall henviste pasienter og det reelle rehabiliteringsbehovet blant personer med en alvorlig epilepsi i Norge. I tillegg varierer henvisningspraksisen kraftig mellom helseregionene og skaper geografiske ulikheter i tilgangen. For langt de fleste med epilepsi vil rehabiliteringsbehovet i hovedsak være tilknyttet tilleggsutfordringene, uavhengig av anfallssituasjon. Dette er personer som har behov for hjelp til å mestre hverdagen, og til å takle tilleggsutfordringene som epilepsien medfører. Denne type rehabilitering krever sjelden spesialisert kompetanse på epilepsi, men kan skje der man har god kompetanse på den gitte utfordring. Det er derfor svært kritikkverdig at det er denne delen av pasientgruppen som i dag har de største manglene i rehabiliteringstilbud. Gjennom kartlegging Norsk Epilepsiforbund har gjennomført, kommer det frem at tanken om rehabilitering og mestring for denne pasientgruppen nærmest er ikke-eksisterende. Det eksisterer hverken tilstrekkelig tilbud eller henvisningspraksis for denne gruppen i dagens helsevesen. Norsk Epilepsiforbund har gjennom denne rehabiliteringsmeldingen vist at det er store mangler på rehabiliteringsområdet for mennesker med epilepsi. En stor del av utfordringene er knyttet til manglende forståelse i behandlingssystemet for at epilepsi må håndteres som noe mer enn bare anfall. Dermed kommer heller ikke det reelle behovet for rehabilitering hos pasientgruppen til syne, hvilket igjen medfører en manglende satsning på området. Norsk Epilepsiforbund er bekymret for mangelen på en helhetlig tilnærming til pasientgruppen, både i spesialisthelsetjenesten og i den lokale helsetjenesten. Det er et tydelig behov for en mer helhetlig tankegang i møtet med epilepsipasientene. det er store mangler på rehabiliteringsområdet for mennesker med epilepsi

10 10 Norsk Epilepsiforbunds rehabiliteringsmelding Norsk Epilepsiforbund anbefaler: Behandlingssystemet må øke forståelsen for at epilepsi er mer enn anfall. Dette innebærer å ta ansvaret for pasientens helse i et helhetlig perspektiv og yte helsehjelp i tilknytning til alle helseutfordringene den enkelte pasient opplever. Helsemyndighetene må ta ansvar for å synliggjøre for behandlere hvilke rehabiliteringsbehov og -tilbud som er mulige hos pasientgruppen. Gjennom retningslinjer vil denne informasjonen kunne spres på en effektiv måte. Det er behov for en grundig gjennomgang av hvilke rehabiliterings behov og -tilbud som finnes for pasientgruppen. Det må avklares hvilke muligheter som finnes i kommunehelsetjenesten og i eksisterende rehabiliteringsinstitusjoner. Det må tas politiske grep for å legge til rette for spesialisert epilepsirehabilitering. Myndighetene må sørge for en tryggere finansiering og en styrking av rehabiliteringsinstitusjonene, slik at man får lik mulighet til spesialisert rehabilitering uavhengig av geografisk tilhørighet. Det er på tide at det settes fokus på rehabilitering for alle som trenger det. Også for mennesker med epilepsi!

11 fokus på rehabilitering

12 «Det er på tide at det settes fokus på rehabilitering for alle som trenger det. Også for mennesker med epilepsi!» Avsender: Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo , 2013

Epilepsi og rehabilitering

Epilepsi og rehabilitering Epilepsi og rehabilitering - en håndbok for leger og helsepersonell «Epilepsiomsorg er mer enn jakten på anfallsfrihet» Innledning - hvorfor denne håndboken? Innledning - hvorfor denne håndboken? I forskriften

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Arbeids- og strategiprogram

Arbeids- og strategiprogram Arbeids- og strategiprogram 2012 2014 Om arbeids- og strategiprogrammet Arbeids- og strategiprogrammet er Norsk Epilepsiforbunds styringsdokument som legger føringene for organisasjonens arbeid i den inneværende

Detaljer

Norsk Epilepsiforbund ARBEIDS- OG STRATEGIPROGRAM 2014-2016

Norsk Epilepsiforbund ARBEIDS- OG STRATEGIPROGRAM 2014-2016 Norsk Epilepsiforbund ARBEIDS- OG STRATEGIPROGRAM 2014-2016 Norsk Epilepsiforbund er en landsomfattende uavhengig interesseorganisasjon som skal arbeide for å fremme mestring og livskvalitet for mennesker

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Epilepsi og fysisk aktivitet

Epilepsi og fysisk aktivitet G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 10. mai 2007

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 10. mai 2007 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 10. mai 2007 Et helhetlig tilbud til mennesker med epilepsi krever egne, særskilte tiltak. Epilepsi - et satsningsområde Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Anskaffelse rehabilitering 2015

Anskaffelse rehabilitering 2015 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Anskaffelse rehabilitering 2015 Utfordringsbildet

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

HABILITERING OG REHABILITERING

HABILITERING OG REHABILITERING FFOs plattform for HABILITERING OG REHABILITERING Politisk notat nr 01/12 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Et tydelig løft Ingen har garanti for å gå skade- og sykdomsfri gjennom livet. Noen blir født

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

www.reuma-sol.com Utfordringer og muligheter i samhandlingsreformen for private rehabiliteringsinstitusjoner Haugesund, 7-8.

www.reuma-sol.com Utfordringer og muligheter i samhandlingsreformen for private rehabiliteringsinstitusjoner Haugesund, 7-8. Helsejazzen rehabiliteringskonferanse 2012 Utfordringer og muligheter i samhandlingsreformen for private rehabiliteringsinstitusjoner Haugesund, 7-8. august 2012 Av Harald Johan Halvorsen, Dir. Reuma-Sol

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013 Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013 Disposisjon Rehabiliteringspolitikkens aktører Dagens situasjon Hvorfor er det så vanskelig

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Utforming av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør Øst frem mot 2020 innspill til arbeidet fra Virke Rehab

Utforming av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør Øst frem mot 2020 innspill til arbeidet fra Virke Rehab Tema Tema som belyses særskilt 1 Oppfølging av samhandlingsreformen og nasjonal helse og omsorgsplan, herunder demografisk utvikling og forebyggingsperspektivet Beskrivelse Økt fokus og satsing på rehabilitering

Detaljer

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet R Arbeidsliv og epilepsi - Muligheter i arbeidslivet Epilepsi er en diagnose med svært ulike konsekvenser for hver enkelt. Epilepsi ikke er én enkelt sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Delytelse I 1.6: Lungesykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe a) Diagnosegruppe/tilstand

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjonene Pasienter i habiliteringstjenestens målgrupper

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Delytelse G 1.6: Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer