Grunnlova. Eirik Holmøyvik Det juridiske fakultet, UiB

Transkript

1 Grunnlova Eirik Holmøyvik Det juridiske fakultet, UiB

2 Planen for i dag Korleis var Grunnlova i 1814? Eidsvoll, Riksforsamlinga Kva er Grunnlova i dag? Kva står i Grunnlova, kva er endra sidan 1814 Kva betyr Grunnlova i dag? Politisk, juridisk, symbolsk

3 Kva er Grunnlova heilt kort Ei lov med 121 paragrafar (110 i 1814) Det juridiske grunnlaget for staten og for statens maktbruk To hovudfunksjonar: 1. Organiserer og fordeler statsmakta Kven skal gi lover, og korleis? Kven styrer statsapparatet, og korleis? Kven dømer i tvistar mellom individa? 2. Set grenser for statens maktbruk overfor individa Forbode å gi lover med tilbakeverkande kraft ( 97), forbode med statleg sensur av ytringar ( 100), forbode med dødsstraff, tortur eller anna umenneskeleg eller nedverdigande behandling eller straff ( 93), ingen kan dømast utan etter lov og straffast utan etter dom ( 96), osb. Rett til fri religionsutøving ( 16), rett til å røyste i frie og hemmelege val ( 49), rett til å ytre seg fritt ( 100), rett til å drive politisk verksemd og å demonstrere offentleg ( 101), rett til utdanning ( 109), osb.

4 Korleis var Grunnlova i 1814?

5 Grunnlova del av ei internasjonal forfatningsrørsle Revolusjon i Amerika i 1776 og Frankrike i 1789 Folkesuverenitet Maktfordeling Menneskerettar Over 130 grunnlover mellom 1776 og 1814 Danmark-Noreg: Einevelde All makt hos kongen

6 Inspirasjon frå utlandet Art. 1. All men are born free and equal, and have certain natural, essential, and unalienable rights; among which may be reckoned the right of enjoying and defending their lives and liberties; that of acquiring, possessing, and protecting property; in fine, that of seeking and obtaining their safety and happiness. The Massachusetts Declaration of Rights, 1780 Art. 1. Le but de la société est le bonheur commun. Le gouvernement est institué pour garantir à l homme la jouissance de ses droits naturels et imprescritibles. Art. 2. Ces droits sont l égalité, la liberté, la sûreté, la propriété. Déclaration des droits de l homme et du citoyen, 1793

7 Hovudtrekk Lovgjevande makt til folket gjennom Stortinget Avskaffa eineveldet, men gir Kongen den utøvande makta Sjølvstendige domstolar Grunnlova i 1814

8 Kor radikal var Grunnlova i 1814? Passe radikal i 1814 Følgde mønsteret etter revolusjonsgrunnloene i USA og i Frankrike Ganske radikal etter 1814 Nye og monarkiske grunnlover i Europa frå 1814 Den norske grunnlova står att som Europas einaste «revolusjonsgrunnlov»

9 Kva er Grunnlova i dag?

10 Er Grunnlova gammal? Datert 17. mai altså 200 år gammal Nær kopling mellom Grunnlova og hendingane i 1814 Grunnlovskonservatismen på 1800-talet Grunnlovskonservatisme i dag Grunnlova er stabil og blir sjeldan endra Grunnlova bør ikkje endrast Ved fyrste augekast er Grunnlova full av anakronismar og ser lite relevant ut i dag Grunnlova hadde gammaldags språk, rare ord og uttrykk Men: moderne språkversjonar på bokmål og nynorsk vedtatt 6. mai i år.

11 Før: 17. Kongen kan give og ophæve Anordninger, der angaa Handel, Told, Næringsveie og Politi; No: 17. Kongen kan gje og oppheve provisoriske lover om handel, toll, næringsvegar og offentleg forvaltning og regulering. 17. Kongen kan gi og oppheve anordninger som angår handel, toll, næringsveier og offentlig forvaltning og regulering. Før: 88. Høiesteret dømmer i sidste Instans. Dog kunne Indskrænkninger i Adgangen til at erholde Høiesterets Afgjørelse bestemmes ved Lov. No: 88. Høgsterett dømmer i siste instans. Grenser for høvet til å få Høgsteretts avgjerd kan fastsetjast i lov. 88. Høyesterett dømmer i siste instans. Dog kan innskrenkninger i adgangen til å få Høyesteretts avgjørelse bestemmes ved lov.

12 Er vi grunnlovskonservative i Noreg? Nei. Grunnlova blir ofte endra: 5/6 av paragrafane endra éin eller fleire gongar sidan Berre 18 paragrafar står uendra sidan paragrafendringar sidan 1814 og fram til i år. Til samanlikning: Den amerikanske grunnlova frå 1787 er berre endra 27 gongar. Den danske grunnlova frå 1953 har aldri blitt endra. 13. mai 2014 vedtok Stortinget eit nytt kapittel om menneskerettar med ei rekkje nye paragrafar og paragrafendringar.

13 Endringane i Grunnlova er eit bilete på den politiske utviklinga i Noreg over 200 år Utviklinga av røysteretten Monarkiets endra politiske og konstitusjonelle funksjon Endringar i forholdet mellom Kongen, regjeringa og Stortinget Endringar i synet på religionen Oppheving av forbodet mot jødar i 1851, munkeordenar i 1897, jesuittar i 1956, paragraf om religionsfridom i 1964, oppheving av statskyrkja i 2012 Endringar i synet på menneskerettar (prinsipparagraf i 1994, nytt kapittel i 2014) Endra syn på miljøvern (eigen paragraf i 1992) og samane som urfolk (eigen paragraf i 1988)

14 Grunnlova har mange historiske lag Norsk sjølvstende anno Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike. Regjeringsforma er avgrensa og arveleg monarkisk. Norsk sjølvstende i dag 115. For å sikre internasjonal fred og tryggleik eller fremje internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels fleirtal gje samtykke til at ein internasjonal samskipnad som Noreg er tilslutta eller sluttar seg til, på eit sakleg avgrensa område får råderett som elles ligg hjå dei statlege styresmaktene etter denne grunnlova, (sidan 1962)

15 Grunnlova har mange historiske lag Restar av det gamle monarkiet 3. Den utøvande makta er hos kongen, eller hos dronninga dersom ho har fått krona etter reglane i 6, 7 eller 48 i denne grunnlova. 5. Kongens person er heilag; han kan ikkje lastast eller skuldast for noko. Ansvaret ligg på rådet hans. og dagens monarki 15. Kvar medlem av statsrådet har plikt til å levere avskilssøknad etter at Stortinget har gjort vedtak om mistillit til denne statsråden åleine eller til heile statsrådet. (sidan 2007) 31. Alle avgjerder kongen ferdar ut, må kontrasignerast for å bli gyldige. (sidan 1911)

16 Korleis kan Grunnlova endrast? Grunnlova 121 (tidl. 112) Krav om 2/3 fleirtal på Stortinget og mellomliggande val Grunnlovsendring gjennom Tolking Sedvanerett

17 Nyare grunnlovsendringar Reform av valreglane i 2003 Reform av ytringsfridomen i 2004 Kodifisering av parlamentarisme og opplysningsplikt i 2007 Reform av Riksretten i 2007 Oppheving av Odelsting og Lagting i 2007 Reform av statskyrkjeordninga i 2012 Modernisering av grunnlovsspråket i 2014 Nytt og omfattande kapittel om menneskerettar i 2014 Er det rett å seie at Grunnlova er frå 1814?

18 Kva betyr Grunnlova i dag?

19 «Vil en vite hvordan det politisk-administrative system i vårt land fungerer, er grunnloven det siste dokument en bør lese» Gudmund Hernes, 1980

20 Gir Grunnlova eit godt bilete av statsstyret i Noreg? Den lovgivande makta Stortingets verksemd er utfyllande regulert i Stortingets forretningsorden Stortingsval er utfyllande regulert i vallova Viktige reglar om lovgivinga i EØS-avtalen Den dømande makta Viktige reglar om domstolanes organisering finn vi i domstolslova Internasjonale domstolar har overtatt for norske domstolar Den utøvande makta Regjeringas verksemd er knapt nok regulert i Grunnlova eller i lov Regjeringsinstruks frå 1909, diverse rundskriv

21 Kva betyr Grunnlova juridisk og politisk? Spelereglar for politikken Kven vedtar lover, skattar, avgifter? Kven styrar utanrikspolitikken? Kven bestemmer om Noreg skal delta i krig? Korleis kan Noreg overføre suverenitet til internasjonale organisasjonar? Korleis kan Stortinget kaste regjeringa? Osb. Grense for politikken - Lex superior Politikken må skje i bestemte former Politikken må skje innanfor bestemte rammer