Enhanced external counterpulsation

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Enhanced external counterpulsation"

Transkript

1 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Enhanced external counterpulsation Hasteoppdrag 2005 ISBN

2 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Enhanced external counterpulsation Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen, direktør Arild Bjørndal, fagdirektør Inger Norderhaug ISBN Hasteoppdrag 2005 Prosjektnummer Vakt-team: Antall sider 9 Oppdragsgiver Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt, nytte og kvalitet av metoder, virkemidler og tiltak innen alle deler av helsetjenesten. Kunnskapssenteret er formelt et forvaltningsorgan under Sosial- og helsedirektoratet. Det har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo, januar 2005

3 Bakgrunn Behandlingsrefraktær angina pectoris er en tilstand hvor pasientens symptomer ikke kan behandles tilfredsstillende med medikamenter eller revaskularisering. I Norge er det for aldersgruppen under 75 år beregnet en årlig forekomst på 24 pasienter/million innbyggere. 1 Flere metoder er forsøkt for å lindre symptomer og bedre funksjonsevnen for disse pasientene: nevrostimulering, hjertelaserbehandling, VEGF, percutan in situ prosedyrer som øker blodtilførselen i hjertet. Enhanced external counterpulsation (EECP) er en ikke-invasiv metode for behandling av pasienter med kronisk angina pectoris. Behandlingen er basert på et prinsipp om å øke det diastoliske blodtrykket, og dermed bedre blodforsyningen til hjertet. EECP består av en lufttrykksgenerator som er forbundet med tre pneumatic cuffs = blodtrykksmansjetter? som settes på pasientenes ankler og lår. Mansjettene fylles med luft sekvensielt fra ankler til lår under diastolen. Trykket som dannes kalles counterpulsation og kan oversettes med motpuls. Dette øker det diastoliske blodtrykket og trykk i aorta. Teoretisk vil dette kunne åpne trange blodårer og stimulere til dannelse av nye årer, og dermed gi bedre oksygenforsyning og lindre symptomene for pasienter med angina. Behandlingen foregår poliklinisk og består av 35 sesjoner hver på ca 1 time som gis 5 dager i uken over en periode på 7 uker. Vasomedical EECP Therapy system modell TS3 med puls oximetri ble CE-godkjent desember 2002 og er også godkjent av FDA (2002) for behandling av pasienter med angina, akutt hjerteinfarkt, medført hjertesvikt og cardiogenic shock. Tidligere versjoner av systemet ble godkjent i Andre metoder for å generere tilsvarende hemodynamisk effekt er intra aortic ballon pump (IABP), synchornous body acceleration og external compression counterpulsation Konklusjoner Dokumentasjonen for å vurdere effekter og sikkerhet ved EECP er én RCT med 100 pasienter, samt data fra to pasientregistere hver med rundt 2000 pasienter. I tillegg er data fra en rekke mindre pasientserier publisert. Samlet sett gir ikke disse studiene grunnlag for å konkludere om pasienter med behandlingsrefraktær angina kan ha nytte av EECP. Den randomiserte kliniske studien var ikke utformet for å vurdere effekter på utfallsmål som mortalitet, livskvalitet og morbiditet som er vesentlig ved vurdering av behandling for anginapasienter. I tillegg er det flere metodologiske innvendinger mot analysen av data både fra denne studien og fra registerstudiene. - Det er ikke vist signifikante effekter på treningsutholdenhet - Utfallsmål er kun vurdert ved behandlingslutt og gir ikke informasjon om effekter på lengre sikt. - Behandlingen er assosiert med prosedyrerelaterte hendelser og stort frafall (15%) - Det foreligger ikke tilstrekkelig data om effekter på livskvalitetsparametere Disse konklusjonene er basert på to systematiske oversikter som omfatter litteratur publisert i perioden 1997 til desember I ettertid er det publisert ytterligere data fra IEPR registeret, men ingen nye data fra randomiserte kliniske studier. 3

4 Dokumentasjonen Søk i HTA og Cochrane databasene identifiserte 3 rapporter som har vurdert EECP: Efficacite de la contrepulsion externe pour le traitment de làngine chronique (2004) Agence d'évaluation des technologies et des modes d'intervention en santé (AETMIS) 2 Enhanced external counterpulsation (2003). The Medical Advisory Secretariat, Ministry of Health and long term Care, Ontario, Canada 3 External counterpulsation for treatment of chronic stable angina pectoris (2002) Blue ross blue shield association 4 Vi har kun vurdert rapporter på Engelsk, 3,4 rapporten. 2 det er imidlertid ingen nye RCT i den nyeste Randomiserte kliniske studier Det er rapportert resultater fra en randomisert kliniske studie: Multicenter study of Enhanced External Counterpulsation (MUST-EECP). 5 Dette var en randomisert enkelblindet (pasient) og placebokontrollert studie. 71 pasienter med angina klasse I-III i var randomisert til aktiv behandling EECP og 66 til inaktiv (placebo) behandling. Formålet med studien var å vurdere kliniske effekter og sikkerhet ved EECP. Endepunkter var symptomer (frekvens av angina episoder), bruk av nitroglycerin, treningstester (utholdenhet og tid til iskjemi). Det primære endepunktet for studien var å vise forskjell i treningsutholdenhet fra før til etter behandlingslutt. Studien hadde 80% styrke til å vise 45 sekunder forskjell mellom aktiv og inaktiv behandling. Det var ingen signifikant endring i treningsutholdenhet for EECP og placebo gruppen fra baseline til behandlingsslutt Det var ingen signifikant forskjell i bruk av nitroglycerin og angina anfall. Når analysen var avgrenset til de som fullførte behandlingen ble det observert færre angina anfall i aktiv gruppe sammenlignet med placebo. Pasienter behandlet med EECP hadde signifikant bedring i tid til treningsindusert iskjemi sammenlignet med kontrollgruppen. Pasienter behandlet med EECP hadde flere prosedyrerelaterte hendelser og flere tilfeller av frafall knyttet til prosedyren sammenlignet med kontrollgruppen. i Canadian Cardiovascular Society functional class 4

5 Endring i treningsutholdenhet før-etter i sekunder Endring i tid til STsegment depresjon i sekunder (iskjemi) Endring i anginaepisoder per dag Angina > 50% bedring 0-49% bedring Forverring Endring i nitroglycerin bruk Metoderelaterte komplikasjoner Andre komplikasjoner Pasienter med komplikasjoner EECP (n=71) Kontroll (n=66) p-verdi Mean (SEM) N Mean (SEM) N 42 (11) (12) 58 >0,30 37 (11) 56-4 (12) 56 0,01-0,11 (0,21) 45% 49% 7% -0,32 (0,12) 71 0,13 (0,22) 71 32% 47% 21% 71-0,10 (0,12) 66 0, ,04 66 >0, < 0, < 0,005 55% 71 26% 66 < 0,001 Tabell: resultater fra MUST EECP studien for kliniske effekter og andre hendelser. Det er flere metodologiske innvendinger mot denne studien: omfattende eksklusjonskriterier medførte at mange pasienter ble ekskludert før randomisering (137 av rundt 500 screenet ble inkludert). Sterk seleksjon av pasienter ved inklusjon kan redusere generaliserbarheten av studiens resultater i forhold til de pasienter som i praksis vil omfattes av behandlingen. Studien vurderte kun effekter ved behandlingsslutt. For pasienter med kronisk sykdom vil det være viktig å avklare langtidseffekter på symptomer og kliniske hendelser. Det er et betydelig problem med frafall knytte til prosedyren og manglende informasjon om grunnlag for frafall. Kun deler av resultatene er analysert etter ITT prinsippet, fordi frafall knyttet til prosedyren er et problem i denne studien vil dette overestimere nytten av behandlingen. I en oppfølgning av denne studien er det publisert livskvalitetsdata med måletidspunkt etter 1 år. 6 Kun 71 av de 139 inkluderte fullførte alle spørreundersøkelsene, og analysene er begrenset til disse. Pasienter behandlet med EECP rapporterte bedring i smerte, sosial funksjon og hjertespesifikk funksjonsparametere, dette var signifikant forskjellig fra kontrollgruppen. Betydningen av denne forskjellen er imidlertid uklar fordi intervensjons og kontrollgruppen var signifikant forskjellige for flere kliniske parametere. Det var langt flere pasienter med alvorlig angina (CCS III) i kontrollgruppen (31%) sammenlignet med EECP 5

6 gruppen (6%) i dette utvalget fra den opprinnelige studien. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere om hvordan EECP påvirker livskvalitetsparametere. Registerstudier Det foreligger publikasjoner fra to pasientregistre. Dette er studier som ikke har kontrollgruppe, og det er derfor ingen kontroll med hvilke faktorer som har bidratt til de observerte effekter om det er intervensjonen, placeboeffekt eller andre forhold. I tillegg foreligger det data fra en studie som har koblet data fra to registre: IEPR og et PCI register (NHLBI dynamic registry of Coronary interventions). International EECP patient registry (IEPR) ble initiert i 1998 og omfattet 978 pasienter. 7 Analysene i denne publikasjonen omfattet 825 pasienter som fullførte behandlingen. Resultater: - 84% av pasientene fullførte behandlingen - forbedring i livskvalitet for 63% av pasientene - forbedring i helsestatus for 67% av pasientene - det var rapportert alvorlige komplikasjoner for 1.1% av pasientene (død, hjerteinfarkt, CABG eller PCI) En annen publikasjon fra dette registeret omfattet 1957 pasienter i IEPR registeret og konstruerte to kohorter fra dette registeret: 1409 pasienter uten kronisk hjertesvikt (CHF) og 548 med CHF. 8 Resultater: - 86% av pasientene uten kronisk hjertesvikt og 78% av pasienter med kronisk hjertesvikt fullførte behandlingen (p<0,001) - Etter 6 mnd oppfølgning var dødeligheten signifikant høyere for pasienter med kronisk hjertesvikt enn pasienter uten slike komplikasjoner (7,9% vs 2,2%, p<0,001), Fordi disse pasientene i utgangspunktet har høyere risiko for alvorlige hendelser gir dette ikke grunnlag for konklusjoner om effekter av EECP hos pasienter med hjertesvikt. Kobling av data fra IEPR og NHLBI registrene 9 To kohorter ble konstruert for pasienter med stabil angina og som ble vurdert som aktuelle for PCI. 323 var fra IEPR registeret og 448 fra NHLBI registeret. Kohortene var ikke sammenlignbare mht anginaklasse og tilstandens alvorlighet eller komorbiditet ii Resultater: - 86% av pasientene i IEPR registeret fullførte EECP behandlingen 91% av pasientene i NHLBI registeret hadde vellykket PCI - Det var ingen signifikant forskjell i overlevelse eller behov for bypassoperasjon etter 1 år. - EECP pasienter rapporterte mer bruk av medikamenter sammenlignet med NHLBI kohorten (kalsium blokkere (51 vs 34%, p<0.001, angiotensin reseptor blokkere (5,6% vs 1,9%, p< 0.01), langtidsvirkende nitrater (53% versus 30%, p< 0.001)) - NHLBI pasienter brukte mer nitroglycerin sammenlignet med EECP pasienter (82% vs 43%, p<0.001) ii Flere pasienter i IEPR registeret hadde CCS I og IV (p< 0,001), tidligere bypass eller PCI (p< 0,001), tidligere hjerteinfarkt (p< 0,001), kronisk hjertesvikt (p< 0,001) og diabetes (p< 0,001). 6

7 - CCS III eller IV symptomer var rapportert for 16% av EECP pasientene og 9,5% av PCI pasientene p=0,02-73% av PCI pasientene og 44% av EECP pasientene rapporterte ingen anginasymptomer etter 1 års oppfølgning (p<0.001) EECP clinical consortium ble initiert i 1995 og omfattet 2991 pasienter ved publisering. Data fra 2289 av pasientene inngikk i analysene. 10 Det er ikke gjort rede for grunnlaget for eksklusjon av 702 pasienter fra analysene. Resultater: - 91 komplikasjoner var registrert - 73% av pasientene med CCS II-IV forbedret anginaklasse: Gjennomsnittlig CCS anginaklasse før behandling 2,78 og etter behandling 1,81 (p< 0.001) Pasientserier Det er publisert data fra flere pasientserier med pasienter inkludert. Disse bidrar ikke med ytterligere informasjon om kliniske effekter av EECP. Referanser 1. R Myran, JV Jørgensen, R Wiseth Epidural ryggmargsstimulering ved kronisk refraktær angina pectoris Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: Efficacite de la contrepulsion externe pour le traitment de làngine chronique (2004) : Agence d'évaluation des technologies et des modes d'intervention en santé (AETMIS) 3. Enhanced external counterpulsation. The Medical Advisory Secretariat, Ministry of Health and long term Care, Ontario, Canada, html 4. External counterpulsation for treatment of chronic stable angina pectoris. Blue cross blue shield association Arora RR, Chou TM, Jain D, Fleishman B, Crawford L, McKiernan T, Nesto RW. The multicenter study of enhanced external counterpulsation (MUST-EECP): effect of EECP on exercise-induced myocardial ischemia and anginal episodes. J Am Coll Cardiol. 1999;33: Arora RR, Chou TM, Jain D, Fleishman B, Crawford L, McKiernan T, Nesto R, Ferrans CE, Keller S. Effects of enhanced external counterpulsation on Health- Related Quality of Life continue 12 months after treatment: a substudy of the Multicenter Study of Enhanced External Counterpulsation. J Investig Med. 2002; 50: Barsness G, Feldman AM, Holmes DR Jr, Holubkov R, Kelsey SF, Kennard ED; International EECP Patient Registry Investigators. The International EECP Patient Registry (IEPR): design, methods, baseline characteristics, and acute results. Clin Cardiol. 2001; 24:

8 8. Lawson WE, Kennard ED, Holubkov R, Kelsey SF, Strobeck JE, Soran O, Feldman AM; IEPR investigators. Benefit and safety of enhanced external counterpulsation in treating coronary artery disease patients with a history of congestive heart failure. Cardiology. 2001;96: Holubkov R, Kennard ED, Foris JM, Kelsey SF, Soran O, Williams DO, Holmes DR. Comparison of patients undergoing enhanced external counterpulsation and percutaneous coronary intervention for stable angina pectoris. Am J Cardiol. 2002;89: Lawson WE, Hui JC, Lang G. Treatment benefit in the enhanced external counterpulsation consortium. Cardiology. 2000;94:31-5 8

9 Tabeller Publikasjon Enhanced external counterpulsation. The Medical Advisory Secretariat, Ministry of Health and long term Care, Ontario, Canada, w_eecp_0203.html Problemstilling Vurdering av studier som har vurdert EECP Metode Søk: Cochrane, Medline, Embase m.fl desember 2002 Inkludert: 1 RCT, 4 registerstudier, 2 pasientserier Populasjon Pasientrer med kronisk angina Intervensjon Utfallsmål EECP Mortalitet, symptomer, kvantitative fysiologiske mål på hjertefunskjon (treningsutholdenhet, iskjemi), medikamentbruk, livskvalitet, Resultater - ingen signifikant effekt på treningsutholdenhet - ikke grunnlag for konklusjoner om kliniske effekter inklusiv livskvalitetsparametere - ingen effekt på medikamentbruk Metodisk kvalitet Inkluderte studier: sentrale metodiske svakheter påpekt i RCT og registerstudier. Øvrig dokumentasjon ikke grunnlag for konklusjoner Kommentar God systematisk oversikt Publikasjon External counterpulsation for treatment of chronic stable angina pectoris (2002) Blue ross blue shield association Problemstilling Vurdering av studier som har vurdert EECP Metode Søk: Medline Inkludert: 1 RCT, 3 registerstudier, 12 pasientserier Populasjon Pasientrer med kronisk angina Intervensjon Utfallsmål EECP Mortalitet, symptomer, kvantitative fysiologiske mål på hjertefunskjon (treningsutholdenhet, iskjemi), medikamentbruk, livskvalitet, Resultater - ingen signifikant effekt på treningsutholdenhet - ikke grunnlag for konklusjoner om kliniske effekter inklusiv livskvalitetsparametere - ingen effekt på medikamentbruk Metodisk kvalitet Inkluderte studier: sentrale metodiske svakheter påpekt i RCT og registerstudier. Øvrig dokumentasjon ikke grunnlag for konklusjoner Kommentar God systematisk oversikt 9

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Dokumentasjon for bruk av andre beta-blokkere enn atenolol i blodtrykksbehandling

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Dokumentasjon for bruk av andre beta-blokkere enn atenolol i blodtrykksbehandling Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Dokumentasjon for bruk av andre beta-blokkere enn atenolol i blodtrykksbehandling Hasteoppdrag 2004 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Dokumentasjon for

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Notat Litteratursøk med sortering Juni 2010 Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Mulige fysiologiske eller psykiske effekter av tidlig mor barn-kontakt

Mulige fysiologiske eller psykiske effekter av tidlig mor barn-kontakt Mulige fysiologiske eller psykiske effekter av tidlig mor barn-kontakt Notat: Hasteoppdrag 2004 ISBN 82-8121-071-0 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Mulige fysiologiske eller psykiske effekter av

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Summary of findings (SoF) tabell

Summary of findings (SoF) tabell Summary of findings (SoF) tabell Resultat-tabell som viser kvaliteten på dokumentasjonen på tvers av utfallsmål PICO-spørsmål 1.6: Hva er effekten av kontinuerlig monitorering av fysiologiske og nevrologiske

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 04.12.2009 GA01 2015 Nye Auditorium 13, Domus Medica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 0900 Forelesning 1000

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Faglig grunnlag for perkutan behandling av kronisk okkluderte coronarkar (cto). Dato: Desember 2013 Helseforetak:

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Rådsmøte 10. februar 2014 Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med Kunnskapsesenterets alvorlig nyresvikt i Norge nye PPT-mal Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet

Detaljer

P: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/

P: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/ Tittel på prosedyre: Hjertesviktpoliklinikk sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt Fullstendig spørsmål: Behandling og oppfølging av voksne pasienter med kronisk hjertesvikt på poliklinikk

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Evaluering av systemisk ekstern kontrapulsasjon (EECP) som behandlingsprinsipp hos pasienter med stabil angina pectoris

Evaluering av systemisk ekstern kontrapulsasjon (EECP) som behandlingsprinsipp hos pasienter med stabil angina pectoris Evaluering av systemisk ekstern kontrapulsasjon (EECP) som behandlingsprinsipp hos pasienter med stabil angina pectoris 1. Ingunn Merete Nilsen (i.m.nilsen@studmed.uio.no), Stud.med, Universitetet i Oslo

Detaljer

Intermitterende oksygen ved. kronisk obstruktiv lungesykdom

Intermitterende oksygen ved. kronisk obstruktiv lungesykdom Helse Midt-Norges forskingskonferanse i Ålesund Intermitterende oksygen ved Kunnskapsesenterets kronisk obstruktiv lungesykdom nye PPT-mal (KOLS) Therese Opsahl Holte Ålesund 15. sept 2008 2 Bakgrunn KOLS-pasienter

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling AL-DON A randomized, double-blind, placebo-controlled, 9 monthparallell groupstudyofallopurinol to reduce left ventricular mass in living kidney donors Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina

Detaljer

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes

Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes Hanne Ellekjær St Olavs hospital Gardermoen 26.11.14 Hva spekulerer vi på? 1. Hvordan er «ståa»? 2. Kan registerdata gi oss ny kunnskap om årsak

Detaljer

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten

Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten 27.04.05 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten Notat: Hasteoppdrag, april 2005 ISBN 82-8121-045-1 27.04.05 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfatter

Detaljer

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet forventet økning i antall dialysepasienter fremover er

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Er formålet med oversikten klart formulert? Ja, oversikten undersøker om allmennlegers bruk av skjemaer for registrering av klinisk data

Detaljer

Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø

Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/2006 5. årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Karianne Bjarmann Larsen Kull 03 Veileder: Thor Trovik Tromsø 08.09.08 1 Innhold

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Medikamentavgivende stenter - hvorfor gikk det så galt? Inger Norderhaug, forskningsleder Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Medikamentavgivende stenter - hvorfor gikk det så galt? Inger Norderhaug, forskningsleder Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Medikamentavgivende stenter - hvorfor gikk det så galt? Inger Norderhaug, forskningsleder Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten PCI and the problem of restenosis Norwegian health service research

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus Rapport fra Kunnskapssenteret nr 12 2013 Systematisk oversikt Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Fastlegers vurdering

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det?

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Legemiddelforskning i Norge: -Spiller det noen rolle? Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Marianne Klemp, Forskningsleder Offentlige institusjoners

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier Metaanalyse Metaanalyse Pål Romundstad Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere konsistens og divergens En observasjonsstudie

Detaljer

Hvordan bør vitenskapelige (legemiddel-)studier tolkes? Olav Spigset, Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Hvordan bør vitenskapelige (legemiddel-)studier tolkes? Olav Spigset, Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Hvordan bør vitenskapelige (legemiddel-)studier tolkes? Olav Spigset, Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Hierarkiet av legemiddelstudier Systematiske oversikter/metaanalayser

Detaljer

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om palliativ behandling og terminalpleie, stell av døde og syning. Formålet med prosedyrene:

Detaljer

Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.

Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon. Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon. Jan Otto Beitnes, Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet. Ingen økonomiske interessekonflikter Lunde K, Solheim S, Aakhus S et al. Autologous

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Samarbeid for forskning 23. mars 2009 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Plan for presentasjonen Hva er en systematisk

Detaljer

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet Kurs i samfunnsfarmakologi, 24. november Kunnskapsesenterets Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal legemiddelområdet Ingvil Sæterdal, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1. desember

Detaljer

Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft

Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft Lene Kristine Juvet Seniorforsker Kunnskapssenteret Førsteamanuensis, Fakultet for helsevitenskap, HBV Professor II/seniorforsker Line Oldervoll,

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Klonidin for delirium

Klonidin for delirium Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI

Detaljer

Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet

Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet Geir Smedslund, forsker Innhold 1. Om hvordan Kunnskapssenteret tenker

Detaljer

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser. nye PPT-mal. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser. nye PPT-mal. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning av meta-analyser nye PPT-mal Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse og hva er formålet? Forutsetninger

Detaljer

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Arbeidsfil for praksistrening (med GRADE) Ilsetra kurset 2012

Arbeidsfil for praksistrening (med GRADE) Ilsetra kurset 2012 Navn Dato ferdig utfylt 30.4.2012 TRINN 1 KLINISK SPØRSMÅL/ SCENARIO Ragnhild Hegg Bergan EVALUERING AV PRIMÆRSTUDIE Skriv inn fritekst (gjerne stikkord) Er ticagrelor bedre enn clopidogrel ved akutt koronarsyndrom?

Detaljer

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Mekanisk sirkulasjonsstøtte - Impella Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hva er en Impella og hvordan virker

Detaljer

Da Vinci robot for prostatektomi

Da Vinci robot for prostatektomi Nasjonal råd for kvalitet og prioritering møte 17.09.12 Da Vinci robot for prostatektomi Av Lene K Juvet, Helene Arentz-Hansen og Espen Movik Dokumentasjonsgrunnlaget 2 nye HTA rapporter fra 2011 CADTH

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Under

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Resultater for Drammen DPS PasOpp-rapport Nr. 5 2014 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014. Resultater for Drammen

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre

Detaljer

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) Rammeverk for å stille gode spørsmål og strukturere litteratursøket Ellen.Sejersted@uia.no 1 Slik bygger du søket ditt opp («blokksøking»): Hva er ditt spørsmål?

Detaljer

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Aseptisk teknikk METODERAPPORT Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til

Detaljer

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Blodprøvetaking - METODERAPPORT Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske

Detaljer

Oppfølging av pasienter med hjertesvikt

Oppfølging av pasienter med hjertesvikt Oppfølging av pasienter med hjertesvikt Nina Fålun Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus Førstelektor Master i klinisk sykepleie, Del I, Høgskolen i Bergen Kunnskap

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg

Detaljer

Bruker med eller uten virkning!

Bruker med eller uten virkning! NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Behandling av depresjon med kosttilskudd

Behandling av depresjon med kosttilskudd Behandling av depresjon med kosttilskudd Notat fra Kunnskapssenteret januar 2007 Om notatet: Notatet gir en kort oversikt over behandling av depresjon med kosttilskudd. Oppdraget er gjennomført etter forespørsel

Detaljer