Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter etter nærare avtale.

Transkript

1 Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Kommunestyret Møtedato Møtestad Kulturhuset Husnes Møtetid 10:00 Møtestart - sakliste Representantar frå Sunnhordland Industrier informerar Etter saklista Temamøte: Fokus på grunnskulen. Sjå vedlegg Forfall skal meldast til telefon eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter etter nærare avtale. Partigruppene møte kl på oppsette møterom på Kulturhuset. Sakene ligg til gjennomsyn på Rådhuset, Hatlestrand skule, Tofte skule, Kvinnherad bibliotek og bokbussen Partia held medlems- / gruppemøte: Ap: tysdag, kl Det komm. servicebygget v/hellandsbrua, Husnes Sp: tysdag, kl Rådhuset Krf: tysdag, kl Stølshaugv. 72, Husnes H: tysdag, kl Rosendal Fjordhotell SV: tysdag, kl Husnes tenestesenter Frp: tysdag, , kl Husneshallen V: tysdag, kl Gunnar Røssland sitt kontor IP: tysdag, , kl Husnes tenestesenter Kvinnherad kommune side 1

2 SAKLISTE Saksnr PS 2011/26 PS 2011/27 PS 2011/28 PS 2011/29 PS 2011/30 Innhald Godkjenning av møteprotokoll Regional transportplan Hordaland - planprogram. Suppleringsval - Innbyggjarpartiet Brannstasjon i Rosendal - avtale med Baroniet Rosendal Kjøp av Borvika friluftsområde - del av 144/3 - framlegg til avtale Kvinnherad kommune side 1

3 PS 2011/26 Godkjenning av møteprotokoll

4 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2006/ Kjell Odd Nygård Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2011/27 Kommunestyret Regional transportplan Hordaland - planprogram. Innstilling frå rådmannen: 1. Kvinnherad kommune har ingen merknader til sjølve planprogrammet for Regional transportplan Hordaland Kvinnherad kommunen vil oppmode om at Husnes blir lagt inn i planprogrammet og i alle andre fylkeskommunale planar som regionsenter. Saksutgreiing: Frå Hordaland fylkeskommune har ein motteke planprogram for Regional transportplan Hordaland. Merknadsfristen er sett til Jfr. vedlegg. Det er eit svært grundig program som ligg føre, og difor finn ein ikkje grunn til å kome med merknader til sjølve planprogrammet. Det som ein likevel vil påpeike er den senterstrukturen som planen byggjer på, der Kvinnherad framleis er ein del av omlandet til regionsenteret Leirvik. For indre Kvinnherad har Leirvik aldri vore spesielt mykje nytta som senter. Ytre Kvinnherad såg tidlegare på Leirvik som eit akseptabelt regionsenter, men dei seinare åra har dette blitt kraftig endra. Sjølv om så vel fylkeskommunen som kommunane Stord og Kvinnherad protesterte kraftig, vedtok staten for vel 10 år sidan å flytte all ferjetrafikk ut av Leirvik sentrum. Resultatet vart langt lengre reisetida frå Kvinnherad til Leirvik, og dermed vart det også for ytre Kvinnherad nærast slutt med å nytte Leirvik som regionsenter. Folgefonntunnelen som opna i 2001 gav mellom anna vegfast samband til regionsenteret Odda. Dei første åra var det ein del frå indre Kvinnherad som nytta seg av tilboda i Odda, men også dette har endra seg sterkt dei seinare åra. Kvinnherad kommune side 1

5 Halsnøysambandet som opna i 2008 har bidrege til at det på få år er blitt investert for langt over 500,0 mill. kr i Husnes sentrum. I tillegg kjem fylket sine store investeringar ved Kvinnherad vidaregåande skule. Denne satsinga på samferdsle og sentrumsutvikling har samla ført til at talet på arbeidsplassar i Kvinnherad har auka med rundt 550 dei siste seks åra. Det er spesielt på Husnes og innan dei tenesteytande næringane ein har fått vekst, og som eit resultat av dette er det auke i pendlinga inn til kommunen og nedgang i pendlinga ut. På Husnes finn ein i dag eit av dei største og mest moderne sentrum i Hordaland med eit samla servicetilbod som langt overgår mange av dei andre regionsentra i Hordaland. Eit av dei ti kontorog butikksentra i tettstaden er det klart største i Hordaland utanom Bergen. Det er planar om ytterlegare utviding av eksisterande og bygging av nye sentrumsbygg, og omfanget av det samla tenestetilbodet er framleis aukande samtidig som handelslekkasjen ut av kommunen er minkande. Husnes er i ferd med å vokse saman med Sunde og Valen til ein tettstad med innbyggjarar. Saman med bygdene rundt er det dermed innbyggjarar som når Husnes sentrum på under 15 minutt. I tillegg til dei vel arbeidsplassane som er knytt til dei tenesteytande næringane finn ein rundt tettstaden vel industriarbeidsplassar og like mange offentlege arbeidsplassar. I tillegg til alle dei kommunale tilboda og den flotte Kvinnherad vidaregåande skule, ligg også Valen sjukehus i Husnesområdet. Husnes er i dag Kvinnherad kommune sitt hovudsenter, og sjølv om Rosendal reint formelt er kommunen sitt administrasjonssenter, så kan umogeleg det vere til hinder for å gjere Husnes til regionsenter. Innbyggjarane i Kvinnherad har i aukande grad dei siste åra oppfatte Husnes som sitt naturlege regionsenter. Med ein viss rett blir det også hevda at skal du møte folke frå Odda eller Skånevik, så må du reise til Husnes. Ut frå alt dette bør ein no oppmode fylkeskommunen om å gje Husnes status som regionsenter i alle aktuelle planar. Uttale frå Eldrerådet: Uttale frå Rådet for dei funksjonshemma: Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Regional transportplan Hordaland høyring av forslag til planprogram. side 2 Kvinnherad kommune

6 -e0 ee I. 5.. i IA 110 I - - e4-4.1i* '

7 INNHALD 1 Formål og verknader Kvifor regional transportplan (RTP) Regional plan Regional plan i Plan- og bygningslova Verknader av planen Konsekvensutgreiing 3 2 Rammer for planarbeidet Nasjonale føresetnader for planarbeidet Regionale føresetnader for planarbeidet 5 3 Planstruktur Innleiing Status utviklingstrekk og utfordringar Overordna utviklingstrekk Transportrelaterte utviklingstrekk Risiko og sårbarheit Hovudmål og delmål Strategiar og retningsliner knytt til u1ike plantema Handlingsprogram 9 4 Plantema Fylkesvegnettet Prioriterte fylkesvegstrekningar Vedlikehald Knutepunkt utanfor Bergen Gang og sykkelvegar Ferjesamband Trafikksikring Rassikring Kollektivtransport utanom Bergensområdet Overordna rutestruktur til regionsentra og Bergen 13 4,2.2 Infrastruktur for kollektivtrafikken Alternativ skyss/ruteproduksjon Kollektivtilbod og reiseliv Transport i Bergensområdet Riksvegnettet Jernbane Luftfart Sjøtransport Forvaltning og finansiering Regionalt bompengeselskap Finansiering 19 5 Organisering, prosess og medverknad Organisering Organisering av arbeidet med planprogrammet Organisering av arbeidet med Regional transportplan Hordaland Prosess Medverknad Medverknad frå offentlege instansar Medverknad frå interesseorganisasjonar Medverknad frå ålmenta Framdrift 24

8 1 FORMÅL OG VERKNADER Plan- og bygningslova seier at det skal utarbeidast eit planprogram for alle regionale planar. Eit planprogram skal presentere formålet med planlegginga og avgrense planarbeidet tematisk. Korleis planarbeidet skal organiserast og kva prosessar planen skal følgje fram til endeleg vedtak er og ei viktig avklaring i planprogrammet. Endeleg skal planprogrammet gjere greie for eit opplegg som sikrar medverknad allereie tidleg i planprosessen. Til liks med sjølve planen skal planprogrammet høyrast og vedtakast politisk. 1.1 Kvifor regional transportplan (RTP)? Den formelle bestillinga av regional transportplan finn ein i den regionale planstrategien som vart vedteke i fylkestinget, desember Her er fylkeskommunen sine mål for transportfeltet formulert saman med den konkrete bestillinga. I tråd med Plan- og bygningslova 8-2, skal ein regional plan også leggjast til grunn for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. RTP skal omhandle heile transportsystemet i fylket, og vil difor inkludere tema utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. RTP skal også adressere transportrelaterte tema utanfor fylkesgrensene, der desse har verknad for fylket. Gjennom forvaltningsreforma har Hordaland fylkeskommune fått ei ny og utvida rolle som ein meir heilskapeleg transportpolitisk aktør. For å fylle den rolla, er det trong for å opparbeide eit godt kunnskaps- og vedtaksgrunnlag. Dette er avgjerande for at fylkeskommunen skal klare å ta eit strategisk ansvar for forvaltning av fylkesvegnettet og kollektivtransporten i fylket. Gjennom RTP vil fylkeskommunen synleggjere sine mål og krav til alle relevante delar av transportsystemet. RTP skal vere ein regional langsiktig strategiplan for transportsektoren i Hordaland. Planen skal leggje grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar ti1 prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Eit døme på dette er Nasjonal transportplan. "HORDALAND SKAPER VERDIAR" REGIONAL PLANSTRATEG1 FOR HORDALAND : 4.32 Overordna mål for transportfeltet Måla i Fylkesplanen vil vere gjeldande fram til den enkelte plan er vedteke. Med grunnlag i transportsektoren si rolle i den regionale utviklinga, er utforminga av transportpolitikken i grove trekk retta mot to viktige mål. Desse vil vere utgangspunkt for det kommande planarbeidet innanfor transportfeltet: Transporttilbodet skal bidra til ei positiv verdiskaping og sikre robuste bustad- og arbeidsmarknadsregionar Transporttilbodet skal bidra til å oppnå viktige miljøpolitiske mål og dekkje mobilitetsbehova til innbyggjarane Regional transportplan for Hordaland På bakgrunn av dei måla, utfordringane og behova som er omtala over, ser ein det som nødvendig å utarbeide ein regional transportplan for Hordaland. Det vert lagt opp til at planen skal omhandle heile transportsystemet i fylket, inkludert transportformer der ansvar og verkemidlar ligg til andre forvaltningsnivå enn det fyikeskommunale. Regional transportplan Planprogram 2

9 1.2 Regional plan Regional plan i Plan- og bygningslova I Plan og bygningslova (2008) er omgrepet fylkes(del)plan erstatta med regional plan. Kva regionale planar som skal utarbeidast av fylkeskommunen, skal vere fastsett i den regionale planstrategien. Til planane skal det utarbeidast handlingsprogram for gjennomføring ( 8-1). Ettersom planen ikkje inneheld retningsliner for utbygging, er det ikkje krav om konsekvensutgreiing (KU). Regionale planar skal vere langsiktige og fleksible. Dei konkrete verknadane av planane skal mellom anna gjere seg gjeldande gjennom handlingsprogram som skal reviderast årleg Verknader av planen Regional transportplan skal formulere mål, strategiar og retningsliner for ulike tema innanfor transportsystemet i fylket. Avhengig av tema vil planen påverke ulike prosessar og nivå i forvaltninga. For tema innanfor fylkeskommunen sitt ansvarsområde vil strategiane og retningslinene verte fylgt opp gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak som peiker mot konkrete prosjekt og løyving av midlar over fylkeskommunale budsjett. Planen skal og leggjast til grunn for statlege prosessar, til dømes nasjonal transportplan (NTP), og kommunal arealplanlegging. Pb Virkninger av regional plan "Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen." Retningslinene i RTP vil ikkje vere rettsleg bindande slik som føresegner, men vere uttrykk for politiske prioriteringar gjort av fylkeskommunen. Avvik frå desse retningslinene kan leie til motsegn frå fylkeskommunen der det er relevant, til dømes i kommunal arealplanlegging Konsekvensutgreiing Retningslinene i RTP vil vere knytt til strategiar for måloppnåing innan ulike transportrelaterte tema. RTP vil ikkje formulere rammer for utbygging, men vere ein viktig del av bakgrunnsmateriale til planar for konkrete samferdsleprosjekt i fylket uavhengig av planmynde. Til dømes vil retningslinene, strategiane eller føringane i RTP kunne seie noko om kva rolle ei fylkesvegstrekning skal fylle, men ikkje avgjere trasval, vegstandard, kryssutforming ellar anna arealbruk knytt til vegprosjektet. Som overordna strategidokument utan retningsliner eller rammer for utbygging vil ikkje arbeidet med RTP utløyse krav til konsekvensutgreiing. Pb1. 8-3, 3. ledd "Regionaleplanermed retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering av planens virkninger for miljø og samfunn." Sjølv om denne planen ikkje utløyser krav til konsekvensutgreiingar etter forskrifta, vil det vere teneleg å vurdere moglege verknadar for miljø og samfunn knytt til dei strategiar, retning51iner og tiltak planen formulerar. RTP kan vere med på å legge grunnlaget for KU-arbeid i planlegging av ulike samferdsleprosjekt. Regional transportplan Planprogram 3

10 2 RAMMER FOR PLANARBEIDET Regional transportplan legg til grunn målsetjingar knytt til transport, formulert i ulike nasjonale og regionale dokument og vedtak. Dei nasjonale føringane er hovudsakeleg gitt i NTP, men også andre nasjonale utgreiingar kan gje føringar for planarbeidet. På regionalt nivå er det ei rekkje planar, vedtak og utgreiingar som vil danne grunnlaget for arbeidet med RTP. Dette kapitlet gjev eit kort oversyn over nasjonale og regionale føringar for RTP. 2.1 Nasjonale føresetnader for planarbeidet Nasjonal transportplan (NTP) er Staten sitt viktigaste transportpolitiske rammeverk. Ved sida av å fordele midlar til konkrete samferdsletiltak, formulerar NTP målsetjingar og strategiar knytt til alle delar av transportsystemet. Ved sidan av NTP er dei ulike transportetatane sine handlingsprogram sentrale dokument i arbeidet med RTP. Handlingsprogramma er gjennomføringsplanar for NTP og er dermed ein del av nasjonal transportplan. Desse dannar grunnlaget for dei årlege statsbudsjetta. Nasjonale rammer for RTP: Nasjonal transportplan Statens vegvesen sitt handlingsprogram (2019) - Jernbaneverket sitt handlingsprogram (2019) Kystverket sitt handlingsprogram (2019) Strategi for norsk luftfart, Samferdselsdepartementet 2008 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningsliner for barn og unges interesser i planleggingen Mål i NTP Det overordna målet i NTP er å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvenleg transportsystem som dekkjer samfunnet sine behov for transport og fremjar regional utvikling. Dei fire hovudmåla i NTP er å: Betre framkomsten og redusere avstandskostnader For å styrke næringslivet si konkurranseevne og medverke til å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret. Auke trafikktryggleiken Ulukker med drepne eller hardt skadde i transportsektoren skal ikkje skje (nullvisjonen). Oppfylle miljø og klimamål Transportpolitikken skal medverke til å redusere klimagassutslepp, redusere miljøskadelege verknader av transport, samt medverke til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale krav. Sikre tilgjenge for alle Transportsystemet skal vere universelt utforma. Regional transportplan Planprogram 4

11 2.2 Regionale føresetnader for planarbeidet Regionalpolitiske ranzmer I Hordaland er det vedteke fleire regionale transportpolitiske mål og strategiar knytt til trafikksikring, framkomst, universell utforming, kollektivtrafikk, areal- og ressursbruk, beredskap, rassikring, klima og miljø, transportmiddelfordeling og intermodalitet. Andre regionale og kommunale utgreiingar Mål vedteke i andre planar, utgreiingar og høyringsuttalar vil og danne rammer for arbeidet med RTP. Nokre av måla gjeld for heile Hordaland, eller for fleire fylke, medan andre er knytt til avgrensa område innad i fylket (t.d. Bergensprogrammet). Regionalpolitiske rammer for RTP: Regional planstrategi for Hordaland Fylkesplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Fylkesdelplan - Deltaking for alle - Universell utforming Regional plan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland Handlingsprogram for fylkesvegnettet i Hordaland (19) Regional plan for areal og transport på Haugalandet Regionale planer under utarbeiding: Regional plan for ny godshamn i Bergensområdet Regional plan for folkehelse Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet Andre regionale og kommunale utgreiingar eller prosessar: Bergensprogrammet Kollektivtransporten i Bergen, mål, strategiar og rutestruktur 2008 Masterplan Avinor 2008 KVU regionpakke Bergen KVU for E 39 Aksdal - Bergen FylkesROS Hordaland 2009 Nye Vossebanen fram mot 2019 Transportplan for Vestlandet E 39 Kyststamvegen (Vestlandsrådet) Transport ROS 2010 Denne lista er ikkje fullstendig, men presenterer nokre viktige bakgrunnsdokument og prosessar. Regional transportplan Planprogram 5

12 PLAN UK 3.1 Innleiing Figur 1 viser oppbygging av planen og skilje mellom sjølve planen og handlingsprogrammet. Dette kapitlet gjer greie for innhaldet i dei ulike elementa som er vist i figur 1. RTP Status utviklingstrekk og utfordringar Hovudmål for transportsystemet Plantema Plantema PlantemaPlantemaPlantema Mål Mål MålMålMål Strategiar Strategiar StrategiarStrategiar Strategiar og og ogog og retningsfiner retningsliner relningslinerretningsliner retningsliner HANDLINGSPROGRAM Regionale prosessar (budsjett og økonomiplanar) Nasjonale prosessar (NTP) Kommunale prosessar (arealplan) Figur 1: Struktur og oppbygging av RTP 3.2 Status utviklingstrekk og utfordringar RTP skal gjere greie for kva status transportsystemet i Hordaland har i dag og kva utviklingstrekk ein ser føre seg i løpet av planperioden ( ) og på lengre sikt. Mykje av bakgrunnen til denne delen av planen vil vere tidlegare utgreiingar, planar og vedtak som nemnd i kapittel 2. Sidan Hordaland er eit variert fylke vil utviklingstrekka peike på fleire ulike utfordringar avhengig av plantema og geografi. Som eit døme kan ein sjå på demografiske utviklingstrekk som nokre stadar skaper utfordringar knytt til fråflytting, medan dei same utviklingstrekka skaper kapasitetsproblem i Bergen.

13 3.2.1 Overordna utviklingstrekk Demografi Endringar i folketal og busetnadsmønster er ein av dei viktigaste faktorane som påverkar transportetterspurnaden. RTP må innehalde ei vurdering av demografisk utvikling i Hordaland på kort og lang sikt Folketal FersonbIlar Varebilar Tunge køyrety utmeop frå tunge køyrery Utslepp frå lette køyrety Næringsliv Ved sida av demografisk utvikling er næringslivet ein sentral faktor for å påverke transportetterspurnaden. RTP må presentere eit oversyn over næringsutvikling og transportbehov i dag og i framtida. Sysselseffing 120 R.IM utvikling: Figur 2: Relativ utvikling i folketal, bilhald og trafikkvekst i Hordaland, Klimaplan for Hordaland ( ) Sysselsetjingsstruktur og avstand mellom bustad og arbeidsplass er viktig for å definere transportetterspurnad. RTP må gje eit oversyn over situasjonen i Hordaland i dag og ei vurdering av moglege scenario for framtida. Internasjonale drivkrefter Internasjonale drivkrefter som ulike EU-direktiv, konjunktursvingingar, endringar i reisemønster for turistar og næringsliv påverkar transportsystemet i Hordaland. RTP må gi ei kort vurdering av mogelege regionale verknadar. Miljø og klima RTP må innehalde ei vurdering av transportsystemet med omsyn til klimagassutslepp og andre miljøspørsmål og ei vurdering av framtidig utvikling Transportrelaterte utviklingstrekk Trafikkmengder og transportmiddelfordeling RTP skal kartlegge dagens trafikkmengde og transportmiddelfordeling, samt gjere ei vurdering av forventa utvikling på området. Oppdatert data omkring dette er naudsynt for utforming av fleire plantema som vert omtalt i planarbeidet Tog SLO Båt 100 r """ Figur 3: Prognose for vekst i persontransporten, Handlingsplan for fylkesvegnettet ( (19)) Regional transportplan Planprogram 7

14 Standard RTP skal kartlegge standarden på transportsystemet i fylket, knytt til veg, jernbane, ferje, gang- og sykkelveg m.m. Tiltak for betre standard på transportsystemet må byggje på ei kartlegging av dagens standard. Ulukker Ulukkestatistikk vil vere eit viktig verktøy i trafikksikringsarbeidet. Statens vegvesen fører statistikk over ulukker langs vegane. RTP skal legge til grunn oppdatert og gjeldande statistikk for alle transportrelaterte ulukker i Hordaland Risiko og sårbarheit ROS-analysar som fylkesros og transportros peikar på ulike faremoment knytt til transportsystemet i Hordaland. Rassikring, tiltak mot ekstremver, flom og havnivåstigning er element som det må takast omsyn til ved handsaming av fleire av plantema i RTP. 3.3 Hovudmål og delmål Fylkeskommunen sine overordna mål for transportfeltet er formulert i den regionale planstrategien for Hordaland "Hordaland skaper verdiar": Transporttilbodet skal bidra til ei positiv verdiskaping og sikre robuste bustad- og arbeidsmarknadsregionar. Transporttilbodet skal bidra til å oppnå viktige miljøpolitiske mål og dekke mobilitetsbehova til innbyggjarane. Desse dannar grunnlaget for nye målformuleringar i RTP både på generelt nivå og knytt til ulike plantema. For å nå desse måla skal RTP formulere strategiar som igjen legg grunnlaget for retningslinene som er omtalt i kapittel 3.4. Ein kan rekne med at nokre av måla som vert formulert i RTP vil vere i konflikt med kvarandre og med mål formulert i andre dokument og prosessar. Slike målkonfliktar vil bli synleggjort og vurdert særskilt i planarbeidet. 3.4 Strategiar og retningsliner knytt til ulike plantema Retningsliner er operasjonaliseringar av formulerte strategiar. Retningsliner er ikkje rettsleg bindande, slik som føresegner, men vil representere fylkeskommunen sine føringar knytt til utvikling av transportsystemet i Hordaland. Som nemnd tidlegare kan dette vere prosessar på ulike forvaltningsnivå. Ein kan tenkje seg at retningsliner knytt til same plantema kan påverke ulike prosessar. Til dømes kan retningsliner for trafikktryggleik påverke både regionale, nasjonale og kommunale planprosessar, medan retningsliner knytt til fylkesvegnettet hovudsakeleg vil påverke fylkeskommunale prosessar som utforming av handlingsprogram og budsjettvedtak. Regional transportplan Planprogram 8

15 3.5 Handlingsprogram Parallelt med utarbeiding av RTP skal det utarbeidast eit handlingsprogram. Handlingsprogrammet skal gi ein oversikt over tiltak med utgangspunkt i mål, strategiar og retningsliner frå RTP. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg og vil danne utgangspunkt for prioriteringar i budsjett og økonomiplanane. Vidare skal handlingsprogrammet formulere tiltak som skal fungere som innspel til prosessar som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Handlingsprogrammet skal fokusere på tiltak i første fireårsperiode, men kan og formulere tiltakspunkt for resten av planperioden til RTP. Årleg revisjon av handlingsprogrammet tyder at prioriteringar som legg føringar for årlege budsjettprosessar må oppdaterast. Ein har også høve til å oppdatere dei delar av handlingsprogrammet som peiker på prosessar utanfor fylkeskommunalt ansvarsområde dersom vilkåra har endra seg vesentleg.

16 4 PLANTEMA Dette kapitlet presenterer dei plantema som skal omtalast i RTP. Planprogrammet peiker på utfordringar og utgreiingsbehov knytt til kvart tema. Nokre tema vil få ei meir sentral rolle i planen enn andre. Tema innanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde som fylkesvegnettet og kollektivtransport, er hovudtema i denne planen. For andre tema spelar RTP ein viktig rolle som formidlar av fylkeskommunal politikkutforming inn mot planog vedtaksprosessar på andre forvaltningsnivå. 4.1 Fylkesvegnettet er e en li rdhelm nd Teiknforklaring Lei Fylkesveg Rksveg Landsdelssenter Regionsenter Kommunesenter zo Figur 4: Vegnett og senterstruktur Regional transportplan Planprogram 10

17 4.1.1 Prioriterte fylkesvegstrekningar Utfordringar Ei hovudoppgåve for RTP er å fastsette ein langsiktig strategi for fylkesvegnettet i Hordaland. Per i dag har i prinsippet alle fylkesvegar lik status. RTP skal legge føringar for investeringar i vegnettet på lang sikt og vil peike på ulike fylkesvegstrekningar som viktigare enn andre. Ei slik prioritering kan gjerast ut frå fleire ulike kriteria, til dømes transportetterspurnad. vegstandard, næringsliv og vegen si rolle som bindeledd mellom ulike knutepunkt i fylket. Denne prioriteringa vil danne utgangspunkt for aktuelle investeringstiltak, vedlikehald og planlegging. I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av varehandel er det laga ei prioritering mellom ulike sentra i fylket basert på staden si funksjon. Ein skil her mellom landsdelsenter, regionsenter, kommunesenter og lokalsenter. Hovudårene mellom landsdelsenteret (Bergen) og regionsentra er hovudsakeleg riksvegar. Fylkesvegane sine primæroppgåver er dermed bindeledd mellom kommunesentra og regionsentra, kommunalsentra seg imellom og mellom lokalsentra og kommune- og regionsentra. I tillegg til senterområda er det også andre reisemål som kan vere med på å danne grunnlag for prioritering mellom fylkesvegstrekningar. Store industriklynger, trafikknutepunkt utanom sentra eller turistattraksjonar kan vere døme på slike destinasjonar. Utgreiingsbehov - Kartlegge dagens fylkesvegnett med omsyn til ulike faktorar som t.d. etterspurnad, standard. ulukker samt tilknyting til riksvegnettet Vedlikehald Utfordringar Det er eit stort etterslep på vedlikehald av vegnettet, og ikkje minst gjeld dette det "gamle" fylkesvegnettet.i vegdatabanken og andre kjelder ligg det føre data om tilstanden på vegnettet. Det kan tenkast at vedlikehald bør prioriterast høgare enn nyinvesteringar for å sikre mest mogleg effektiv ressursbruk i utviklinga av fylkesvegnettet. Utgreiingsbehov - Kartlegge behov og talfeste etterslep på vedlikehald av fylkesvegnettet Knutepunkt utanfor Bergen Utfordringar Nokre regionale knutepunkt i fylket har i dag eit vegnett med dårleg standard som gjer seg utslag i redusert framkomst. Slike problem kan hemme regional utvikling. Det er behov for ei vurdering av vegkapasitet og standard i ulike knutepunkt samt utviklingstrekk for å definere aktuelle tiltak. Utgreiingsbehov - Kartlegge vegkapasitet og standard med betyding for framkomst på vegnettet i regionale knutepunkt utanom Bergen.

18 4.1.4 Gang og sykkelvegar Utfordringar Utvikling av gang- og sykkelvegnettet har som hovudmål å oppnå auke i talet på gåande og syklande, både i Bergen og tettstadane elles i fylket. Gang og sykkelveg er også eit viktig trafikksikringstiltak, eit bidrag til betre folkehelse, og eit klimatiltak. For Bergen er det utarbeidd ein eigen sykkelstrategi som formulerer mål, tiltak og verkemiddel. Regional transportplan skal kartlegge behovet for utbygging av gang- og sykkelvegnettet langs fylkesvegane, og fastsette ein overordna langsiktig strategi for vidare utbygging. Utgreiingsbehov - Kartlegge dagens gang- og sykkelvegnett, utanom Bergen kommune, og vurdere behov for utbygging Ferjesamband Utfordringar Hordaland fylkeskommune har etter forvaltningsreforma fått ansvaret for drifta av 17 av 19 ferjesamband i fylket. Ei utfordring som må handsamast i RTP er om dei driftskrava og standardane som no gjeld for ferjedrifta er føremålstenlege eller om dei må endrast/reviderast. Andre relevante utfordringar for ferjedrifta er fornying/opprusting av ferjemateriellet og ferjekaiane, samt utvikling og val av driftsteknologi for ferjene. Det er i gang eit eige prosjekt i fylkeskommunen for utvikling av alternativ drivstoffteknologi i ferjedrifta, der siktemålet er å avklare kva drivstoffteknologi det skal stillast krav om i konkurransegrunnlaget for neste anbodsrunde i ferjedrifta. Utgreiingsbehov Evaluere og vurdere eventuelle endringar på driftskrav og standardar som gjeld for ferjedrifta, samt behovet for fornying av ferjemateriellet Trafikksikring Utfordringar Hovudutfordringa i trafikksikringsarbeid er å redusere tal, omfang og alvorsgrad på ulykker. Mål og strategiar for det overordna og samla arbeidet med trafikksikring er nedfelt i handlingsplan for trafikksikring i Hordaland. Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland vart vedteken av fylkestinget 12. oktober Planen følgjer opp 0-visjonen og dei nasjonale trafikksikringsmåla som er nedfelt i Nasjonal Transportplan og satsingsområda som Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Norge legg opp til. RTP vil derfor i hovudsak synleggjere mål og strategiar for det overordna trafikksikringsarbeidet som er fastlagt i Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland. Det er ikkje lagt opp til at RTP skal erstatte Handlingsplan for trafikksikring som plandokument med mål og strategiar knytt til det overordna arbeidet med trafikksikring i Hordaland Regional transportplan Planprogram 12

19 Utgreiingsbehov Samanstille mål og strategiar for det overordna trafikksikringsarbeidet som er fastlagt i Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland Rassikring Utfordringar Med grunnlag i den regionale rassikringsmodellen, vert det utarbeida ei liste over rassikringsprosjekt på fylkesvegnettet, som grunnlag for fylkespolitisk handsaming og prioritering (jfr. Rassikringsplan for fylkesvegnettet , vedteke i fylkestinget ). RTP må synliggjere det samla behovet for rassikring på fylkesvegnettet i Hordaland og legge grunnlaget for revisjon av prioriterte rassikringstiltak. Utgreiingsbehov Kartlegge aktuelle rassikringsprosjekt på fylkesvegnettet med grunnlag i den regionale transportmodellen, og framtidige klimaendringar. 4.2 Kollektivtransport utanom Bergensområdet Med kollektivtransport forstår ein i planprogrammet dette som ordinær persontransport med rutebuss, rutebåt (passasjerbåtar, skyssbåtar, snøggbåtar), bybane eller jernbane. Taxi er ikkje kollektivtransport med mindre det er ein del av bestillingsruter jfr avsnitt Overordna rutestruktur til regionsentra og Bergen Utfordringar Figur 5: Skyssbussar over Nordhordlandsbrua (Skyss) Kollektivtransporten speler ulike roller i ulike deler av fylket. I nærleiken av tettstadar og byar har kollektivtransporten ei viktig rolle i å redusere privatbilismen og betre eventuelle kapasitetsproblem. Vidare vil kollektivtransporten betjene lengre reiser mellom regionsentra, til og frå Bergen, samt reiser inn og ut av fylket. Forvaltningsreforma inneberer at fylkeskommunen blir ein mykje større vegeigar gjennom at øvrige riksvegar vart overført frå staten til fylkeskommunane. Ved å sjå drift av kollektivtrafikken i samanheng med investeringar i vegneuet kan ein samstundes gjere kollektivtrafikken meir attraktiv. Nye vegprosjekt kan føre til endringar i kollektivtilbodet. Bygging av Hardangerbrua er eit døme på dette. Arbeidet med RTP skal inkludere ei analyse av behov og forslag til løysingar for eit overordna rutenett for kollektivtrafikken i Hordaland. Hovudfokus er tilgjenge, attraktivitet og regularitet, samt korrespondanse mellom ulike ruter og transportformer. Dette for å sikre ein betre og meir teneleg oppbygging av det samla transporttilbodet i fylket. Eit viktig element vil vere å sjå nærare på korleis ein kan forbetre takst- og rutetilpassinga mellom transportformene og over fylkesgrensene, t.d ved å forbetre omstigningsmoglegheita mellom buss, tog, snøggbåt og ferjer. Det vil mellom anna krevje eit tettare samarbeid med NSB og Jernbaneverket, samt tilgrensande fylkeskommunar. Arbeidet med ein ny takst- og sonestruktur er under oppstart og vil vere eit viktig innspel inn i arbeidet med RTP. Regional transportplan Planprogram 13

20 Utgreiingsbehov - Analyse av behov og framlegg til løysingar for eit overordna rutenett for Hordaland, t.d. ved å kartlegge dagens overordna rutestruktur til regionsentra og Bergen, samt reiser inn og ut av fylket Infrastruktur for kollektivtrafikken Utfordringar Kollektivterminalar spelar ei viktig rolle i knutepunkta utanfor Bergen, for avreise, ankomst, omstigning og innfartsparkering. I dag er desse av vekslande kvalitet og det varierar i kva grad dei oppfyller den rolla dei er tiltenkt. Terminalane skal gjere det mogeleg og attraktivt å velje alternative transportformar, og auke kollektivtransporten sin konkurransekraft. Krava til universell utforming må leggast til grunn ved nybygging og oppgradering av terminalar og haldeplassar i fylket. Utgreiingsbehov Gjennomgang av terminalstrukturen og foreslå oppgradering/nybygging av terminalar og haldeplassar i tettstadene for å ivareta effektive og kundevennlege kollektivreise Alternativ skyss/ruteproduksjon Utfordringar Kollektivtransporten spelar ei sentral rolle i fylkets utkantar som bindeledd mot lokalsenter, særleg for dei som ikkje kan gjere seg nytte av privatbil. Kollektivtransport i denne samanheng er hovudsakeleg busstransport, men også passasjerbåt. Innanfor denne delen av kollektivtransporttilbodet kan det leggjast til rette for alternativ ruteproduksjon. Dette kan til dømes ha form av forsøksordningar med bestillingsruter både med buss, drosje og båt der det er aktuelt. Utgreiingsbehov Kartlegge ulike former for eksisterande ordningar med bestillingsruter med buss, drosje og båt, som grunnlag for eventuelle forsøksordningar i Hordaland Kollektivtilbod og reiseliv Utfordringar Deler av reisetivet i fylket nyttar også offentleg transport. Eit døme er delar av rundreisa "Norway in a Nutshell" og båtruter på Hardangerfjorden og Åkrafjorden. Det offentlege kollektivtilbodet si rolle i høve til reiselivet i regionen er i dag historisk bestemt. Reiselivet er eit satsingsområde for fylkeskommunen, og det vil derfor vere naudsynt å avklare korleis og i kva grad reiselivet skal integrerast i kollektivtilbodet i fylket. Utgreiingsbehov: Gjennomføre ei samfunnsøkonomisk vurdering av kollektivtrafikken sin rolle for reiselivet i fylket. Kartlegge dagens tilrettelegging av kollektivtilbodet i eit reiselivsperspektiv, samt vurdere potensialet i ytterlegare tilrettelegging. Regional transportplan Planprogram 14

21 4.3 Transport i Bergensområdet Utfordringar Dei framtidige transportutfordringane Bergensområdet er knytt til venta utvikling i niddeis nasional vekst (Altematv IvM" Lav nastonal vekst (Altemativ LLIVL) folketal, innbyggjarane og næringslivet sine krav Høy nastonal vekst (Alternativ HI-%/1-1) til mobilitet og reduksjon i klimagassutslepp frå biltrafikken. I løpet av 2011 vert det utført ei ,. 1 1 konseptvalutgreiing (KVU) for Bergensområdet KVU er statleg kvalitetssikring av mogelege tiltak i tidleg fase for å gi retningsliner for nye Innbyggere utvikling av det framtidige transportsystemet i nye 6011ger Bergensområdet. Arbeidet vert utført i regi av Statens vegvesen og skal vurdere kva strategiske grep som skal leggjast til grunn for utvikling av I nye arbeldsplasser transportsystemet i Bergensområdet, kva Figur 6: Prognose for folketalsutvilding i verkmiddel som er aktuelle og korleis dette kan Bergensområdet, KVU Regionpakke Bergen finansierast. Det transportfaglege arbeidet i KVU for Bergensområdet, høyringsfråsegner og til slutt eventuelle statlege føringar vil ligge til grunn for vurderingane i RTP Hordaland. Omtalen av dette temaet i RTP må difor i stor grad tilpassast framdrifta i gjennomføring og sluttføring av KVU-arbeidet. Når KVU rapporten er ferdigstilt og overlevert samferdselsdepartementet, vert denne sendt på lokal høyring før sentrale styresmakter trekkjer ein endeleg konklusjon. Så langt er det opplyst at KVU-rapporten vil verte ferdigstilt i løpet av februar Den strategiske verkemiddelbruken for transportsystemet i Bergensområdet vert vurdert innanfor fleire ulike tema i KVU arbeidet: Kollektivtransport Strategiar, mål og retningsliner knytt til kollektivtransport i Bergensområdet som vert formulert i RTP må bygge på resultata av KVU-prosessen. Kollektivtransporten vil spele ein avgjerande rolle i det framtidige transportsystemet i Bergensområdet. Både vidare bybaneutbygging og utvikling av busssystemet er eit tema i KVU arbeidet. Vegkapasitet I Bergensområdet vil nødvendig kapasitet på vegane, som følgje av folkeauke og regional integrasjon vere eit sentralt tema. Utvikling av ringvegsystem og auka vegkapasitet til regionsentra vil bli vurdert i KVU-arbeidet. Regional transportplan Planprogram 15

22 Trafikanthetaling I tillegg til finansieringskjelde, kan trafikantbetaling også nyttast som trafikkregulerande verkemiddel. For å oppnå endringar i transportmiddelfordelinga vil KVU avklare kva effektar denne type verkemiddel kan ha. Samordna areal - og transportpolitikk For å oppnå ei styrt og berekraftig utvikling, er det viktig å vurdere utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet i samanheng. Ulike arealscenario vil verte lagt til grunn for den framtidige utviklinga av transportsystemet i Bergensområdet. Ved sida av KVU for Regionpakke Bergen er det fleire andre planprosessar som er relevante, som t.d. kommuneplanar og regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. Utgreiingsbehov - Samanstille det transportfaglege grunnlaget i KVU-arbeidet og eventuelle statlege og kommunale føringar i utviklinga av transportsystemet i Bergensområdet. 4.4 Riksvegnettet Fedje Attlitrheim Ma Idnes Tjeldstø Mangere K n a ry Frekhaug Kleppeste Straumre evåga Dalde Vo s Grauvin Ulvik Skogsvågo Tvsse Nordbeimsuud Kinsarvi Eikelandsosen Jondal Os yro * Storebø," tggdal TelknforklarIng Rksveg Landsdelssenter Regionsenter Kommunesenter s=~141orretera, Figur 7: Oversyn over riksvegar i Hordaland Regional transportplan Planprogram 16

23 Utfordringar Sjølv om riksvegane ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde, er det naudsynt å vurdere riksvegane si rolle i det samla transportsystemet i fylket. Det er under arbeid fleire større plan- og utgreiingsprosessar som gjeld riksvegnettet. Dette gjeld t.d. KVU for Bergensområdet og KVU for E 39 Kyststamvegen Aksdal - Bergen, i tillegg til dei statelege transportetatane sitt utgreiingsarbeid inn mot neste NTP. Fylkeskommunen er ein viktig høyringspart og deltakar i desse prosessane. Fylkeskommunen vil bli utfordra til å peike på både kortsiktige og langsiktige tiltak for riksvegnettet innafor fylket. I tillegg må viktige samband inn og ut av fylket, som E39, E16, E134, Rv 7 og Rv 13 handsamast i ei felles forståing med nabofylka. Utgreiingsbehov - Samanstille status for utgreiingar og planar for utvikling av riksvegnettet som grunnlag for revisjon av behov og prioriteringar. 4.5 Jernbane Utfordringar Bergensbanen er viktig for både person- og godstransport. For persontransport i Hordaland gjeld dette i hovudsak strekninga Voss - Arna - Bergen. Fylkeskommunen og statlege mynde har ein felles målsetnad om å få meir av godstrafikken over frå veg til bane og sjø. For å oppnå dette er det trong for betring av kapasiteten på Bergensbanen. Det er difor ei prioritert oppgåve å få bygd nye kryssingsspor, samt vurdere alternativ lokalisering til dagens godsterminal på Nygårdstangen. Figur 8: Godstog på Bergensbanen (Jernbaneverket) Frå fylkeskommunen si side er arbeidet med å utvikla og modernisera Bergensbanen organisert gjennom Forum Nye Bergensbanen (FNB) som vart skipa våren Forumet har kommunane og fylkeskommunane langs banen som medlemmer. Målsetjinga til FNB er å få køyretida ned til 4 t og 30 min. For å få dette til må Ringeriksbanen byggjast. Vidare må det på Vossebanen byggjast dobbelspor mellom Bergen stasjon og Arna, og nytt spor Takvam-Trengereid. Alle desse prosjekta er avgjerande for å få korta ned køyretida.. Fylkeskommunen sitt syn på meir langsiktige jernbaneprosjekt, som t.d. høgfartsbanar mot Austlandet og mot Stavanger, skal og omtalast i RTP. Utgreiingsbehov - Samanstille status for utgreiingar og planar for utvikling av Bergensbanen som grunnlag for revisjon av behov og prioriteringar. Regional transportplan Planprogram 17

24 4.6 Luftfart Utfordringar Det er to operative lufthamnar med rutetransport i Hordaland. Bergen lufthamn Flesland er ein internasjonal flyplass eigd av Avinor. Flesland er innfallsport til regionen både nasjonalt og internasjonalt. Flyplassen er avgjerande for næringslivet og det er viktig at kapasitet og rutetilbod reflekterar behovet. Samstundes er det ei utfordring å møte auka etterspurnad etter flyreiser og å oppfylle vedtekne mål knytt til utslepp av klimagasser. 4"4, Lufthamna har ei sentral rolle som knutepunkt i transportsystemet på land. Det er derfor ei utfordring å sikre eit attraktivt og effektivt kollektivtilbod til og frå flyplassen, saman med eit teneleg vegnett. Figur 9: Utanlandsdestinasjonar frå Flesland (Avinor) Den andre lufthamna i fylket er Stord lufthamn Sørstokken. Hordaland fylkeskommune, er saman med Stord kommune, eigar og ansvarleg for drifta ved denne flyplassen. Stord lufthamn mottek faste årlege statlege tilskot, og har stor næringspolitisk betydning, spesielt i den sørlige delen av fylket. Regional transportplan må fastsette mål og strategiar kring fylkeskommunen si rolle på denne lufthamna. Utgreiingsbehov - Kartlegge status, behov og utviklingstrekk knytt til Bergen lufthamn Flesland. - Klargjere Stord lufthamn si rolle i regionen og formulere fylkeskommunen sine mål kring drift og eigarskap. - Kartlegge klimaeffektar av luftfarten i Hordaland. 4.7 Sjotransport Utfordringar Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket er ansvarleg statleg styresmakt for sjøtransport langs kysten. Det er særleg ansvarsområda knytt til farleier, godstransport og fiskerihamner som er relevante for RTP. Farleier må haldast ved like og tilpassast utviklinga på same måte som vegane på land. Nye farleier som t.d. ny innsegling til Bergen må vurderast i eit slikt perspektiv. Stad skipstunnel er eit anna prosjekt som vil ha verknad for sjøtransporten i Hordaland. Fylkeskommunen sine innspel til Kystverket sine prioriteringar skal forankrast i RTP. Målsetjinga om meir gods frå veg til bane og båt krev meir effektive hamneløysingar i fylket. For Bergensområdet pågår det eit arbeid med fylkesdelplan for ny godshamn som vil legge føringar for godstransporten i store delar av fylket. Fiskeri og sjømatindustrien er ein viktig aktør i næringslivet i Hordaland og spelar ei viktig rolle i distriktsutviklinga. Det er difor naudsynt at RTP følgjer opp rammevilkåra for næringa når det gjeld flskerihamner. Utgreiingsbehov - Kartlegge status for utgreiingar og planar for sjøtransporten i Hordaland, med fokus på tiltak knytt til farleier, godstransport og fiskerihamner Regional transportplan Planprogram 18

25 4.8 Forvaltning og finansiering Regionalt bompengeselskap Utfordringar I 2005 utarbeidde Hordaland fylkeskommune rapportenorganisering og administrasjon av bompengeselskapa Administrasjonsselskap eit steg på vegen mot fylkeskommunalt eller regionalt bompengeselskap. Rapporten vart handsama i fylkestinget 13. desember Fylkestinget vedtok då å etablere eit felles administrasjonsselskap for bompengeselskapa i Hordaland. Dette vedtaket er ikkje sett i verk, og samstundes har Vegdirektoratet vurdert å opne opp for større regionale bompengselskap som kan forvalte fleire bompengeavtalar. Det er difor no grunnlag for å vurdere etablering av eit større regionalt bompengeselskap som skal forvalte alle framtidige bompengeordningar i Hordaland. Det kan og vere aktuelt å innlemme eksisterande bompengeselskap i eit slikt større regionalt bompengeselskap. Utgreiingsbehov - Kartlegge grunnlaget og rammer for etablering av eit større regionalt bompengeselskap i Hordaland Finansiering Utfordringar: Finansiering både av drift/vedlikehald og prioriterte investeringsprosjekt er samla sett ei stor utfordring for fylkeskommunen åleine, innanfor eksisterande økonomiske rammer. RTP må kartlegge det samla finansieringsbehovet som grunnlag for auka statlege inntektsoverføringar til fylkeskommunen.i tillegg vil det vere aktuelt å kartlegge eksisterande finansieringsformer og eventuelt foreslå aktuelle alternative finansieringsformer for utvikling av fylkesvegnettet i Hordaland. Utgreiingsbehov: Kartlegge det samla finansieringsbehovet for utvikling av fylkesvegnettet Samanstille eksisterande og alternative finansieringsformer for utvikling av fylkesvegnettet Regional transportplan Planprogram 19

26 5 ORGANISERING, PROSESS OG MEDVERKNAD 5.1 Organisering Organiseringa av planarbeidet skal sikre politisk forankring og brei deltaking frå alle aktørar som planen får konsekvensar for. Eit sentralt element i organiseringa av planarbeidet er å sikre koordinering med parallelle planprosessar i fylket. Det skal blant anna sikrast gjennom administrativ kontakt og fokus på overlappande representasjon i organiseringa av det enkelte planarbeidet. Prosjektorganisasjon Politisk styringsgruppe Referansegruppe Administrativ prosjektgruppe Temagrupper Sekretariat Figur 10: Organisering av planarbeidet Organisering av arbeidet med planprogrammet Arbeidet med planprogrammet for Regional transportplan for Hordaland starta opp i november Samferdselsutvalet har vore politisk styringsgruppe for arbeidet. Det faglege planarbeidet vert koordinert av ei administrativ prosjektgruppe. Prosjektgruppa vert leia av samferdselssjefen og arbeidet vert tilrettelagt av sekretariatet. Sekretariatet har bestått av representantar frå samferdselsavdelinga og konsulent. Planarbeidet har vore oppe som sak i regionalt planforum. Det har i tillegg vore arrangert møte med ei referansegruppe med representantar frå relevante organisasjonar. Saksordførar Gustav Bahus (FrP), utnemnt av fylkestinget, har følgt arbeidet med utforming av planprogrammet Organisering av arbeidet med Regional transportplan Hordaland Organiseringa av arbeidet med sjølve framlegget til RTP er ei vidareutvikling av organiseringa av arbeidet med planprogrammet. Her følgjar ein presentasjon av kva rolle dei ulike gruppene, som illustrert i figur 10, vil spele i arbeidet. Fylkestinget Fylkestinget er plan- og godkjenningsmynde for regionale planar. Det er fylkestinget som fattar endeleg vedtak etter at planframlegget har vore til høyring og offentleg ettersyn. Fylkesutvalet Alle saker frå dei faste utvala som gjeld planar og økonomi skal handsamast av fylkesutvalet før endeleg avgjerd. Fylkesutvalet vedtek å legge plandokumenta til høyring og offentleg ettersyn og tilrår endeleg vedtak av planframlegget til fylkestinget. Regional transportplan Planprogram 20

27 Samferdsleutvalet og politisk styringsgruppe Det faste utvalet for samferdslesaker gir innstilling til fylkesutvalet om planforslag og planvedtak. Utvalet er i tillegg politisk styringsgruppe for arbeidet og følgjer arbeidet gjennom orienteringar og meldingar om arbeidet undervegs. Styringsgruppa skal gi politiske styringssignal og oppnemne representantar til deltaking i planarbeidet, t.d. temagrupper. Styringsgruppa deltek i tillegg i ulike eksterne arrangement som vert arrangert i samband med planarbeidet, t.d. høyringskonferansen. Administrativ prosjektgruppe Ved utarbeiding av planframlegget vil ein oppnemne ei administrativ prosjektgruppe med same oppbygging som under utarbeiding av planprogrammet. Den administrative prosjektgruppa skal koordinere det faglege arbeidet med planen ved å drøfte praktisk gjennomføring av planarbeidet, drøfting av alternativ, førebu innspel til styringsgruppa, samt invitere til og delta i ulike arrangement som skal sikre medverknad. Gruppa vert leia av samferdselssjefen og vil elles bestå av ein representant frå kvar av dei statlege transportetatane og representantar frå kommunane i fylket. Ein vil nytte regionråda til å utnemne representantar frå kommunane. Gruppa vert oppløyst ved innstilling til planforslag. Temagrupper For å sikre fagleg tyngde i utforming av det enkelte plantema vil ein opprette temagrupper. Desse skal delta i produksjon av planframlegget og handlingsprogrammet innanfor sitt tema. Hovudaktørar som t.d. Jernbaneverket, Kystverket og Avinor vil vere sentrale i sin aktuelle temagruppe. Talet på temagrupper, endeleg samansetning og organisering vert avgjort på eit seinare tidspunkt. Referansegruppa Referansegruppa skal sikre medverknad frå ulike interesseorganisasjonar i fylket. Det er særleg viktig i forkant av høyringsrundar at referansegruppa vert kalla inn for å sikre at deltakarane har kjennskap til planarbeidet, og at ein kan påverke planarbeidet på eit tidleg tidspunkt. Møtefrekvensen for referansegruppa vert vurdert undervegs i arbeidet. Representantar frå referansegruppa kan verte invitert inn i ei temagruppe der det er aktuelt. Saksordførar Saksordførar vert oppnemnt av fylkestinget. Den har som oppgåve å følgje planarbeidet ved å delta som observatør i ulike grupper i planarbeidet og orientere i politiske organ.

28 5.2 Prosess RTP skal følgje normal prosess for handsaming av regionale planar etter plan og bygningslova. Høyringsfristen vil verte sett til meir enn dei seks vekene som er minimum etter Plan og bygningslova. Ein skal i tillegg syte for ei brei kunngjering av planprogrammet for å sikre medverknad i ein tidleg fase (jfr. avsnitt 5.3). Etter høyring og offentleg ettersyn vil alle innspel til planprogrammet bli gjennomgått og vurdert. Det reviderte planprogrammet vert deretter vedteke og endeleg fastsett av fylkesutvalet. Med utgangspunkt i dei føringar som vert lagt i planprogrammet, skal eit framlegg til regional transportplan utarbeidast. Planen vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn. Planprogram leggast fram for fylkesutvalet som vedtek offentleg ettersyn Innspel til planprogramrnet handsamast og PP vert revidert. Det vedtekne planprogrammet dannar grunnlaget for utarbeiding av sjolve planen RTP vert lagt fram for fylkesutvalet som vedtek utlegging til off. ettersyn. Innspel til planen handsamast og RTP vert revidert. Revidert plan vert vedteke av Fylkestinget p Framlegg Planprogram (PP) Offentleg ettersyn PP Vedtak revidert PP Framlegg RTP 11 Offentleg ettersyn Vedtak RTP med Handlingsprogram Figur 11: Politisk prosess Revidert RTP vert endeleg vedteke av fylkestinget etter at alle høyringsinnspel er vurdert. Handlingsprogrammet følgjer same prosess, slik at høyringsvedtak og slutthandsaming av det første handlingsprogrammet til RTP skjer parallelt med sjølve planframlegget. Regional transportplan Planprogram 22