Rapport om internasjonalisering 2010

Transkript

1 Rapport om internasjonalisering 2010 SIUs innspill til Kunnskapsdepartementets sektoranalyse Februar 2010 Redaksjon: Margrete Søvik, Ingebjørg Birkeland, Arne Haugen, Hanne Riese

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Samarbeid i program som omfatter europeiske land 4 a. Erasmus studentmobilitet 7 b. Erasmus mobilitet for faglig og teknisk administrativt personale 12 c. Erasmus Mundus 17 d. Erasmus intensivprogram (IP) 20 e. Erasmus sentraliserte tiltak 22 f. Nordplus 23 g. EØS-finansieringsordningen 25 h. Kvoteordningen 26 i. Utenriksdepartementets Herd-program 26 j. Yggdrasilprogrammet Samarbeid i programmer som omfatter Nord-Amerika 28 a. Mobilitetsordninger og programmer 29 b. Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika Samarbeid i programmer som omfatter Russland og land i Eurasia 34 a. Samarbeidsprogrammet med Russland 35 b. Kvoteordningen studenter fra Russland 36 c. Nordisk-russisk samarbeid finansiert av Nordisk ministerråd 37 d. Nordområdestipend finansiert av Utenriksdepartementet 38 e. North2North 38 f. Samarbeidsprogram med Eurasia utenom Russland Samarbeid i programmer som omfatter Afrika, Latin-Amerika og øvrige deler av Asia 42 a. NUFU-programmet 44 b. NOMA-programmet 47 c. Norads kulturutdanningsprogram 50 d. Kvoteordningen Oppsummering Tabelloversikt 55 2

3 1. Innledning Den foreliggende rapporten er SIUs innspill til Kunnskapsdepartementets årlige sektoranalyse. Rapporten gir et bilde av de høyere utdanningsinstitusjonenes internasjonale engasjement gjennom de programmer SIU administrerer. Rapporten er geografisk inndelt. Første del tar for seg samarbeid mot europeiske land. Andre kapittel tar for seg samarbeid i Nord-Amerika. Deretter følger et kapittel om samarbeid rettet mot Russland og land i Eurasia, og til slutt et kapittel som omhandler samarbeid i Afrika, Latin-Amerika og øvrige deler av Asia. Hvert kapittel tar for seg programmene som retter seg mot den gitte regionen og presenterer institusjonenes aktiviteter innenfor disse programmene. Vi vil se nærmere på hvilke fag som er representert, hvilke land samarbeidet retter seg mot, og litt om hvilke aktiviteter som finner sted i de ulike prosjektene. I stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning (St.meld. nr ) skisseres en internasjonalisering av høyere utdanning som i sterkere grad kobler internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid, som omfatter kurs- og gradssamarbeid i tillegg til ren mobilitet, og som berører hele institusjonen, også administrasjon og andre støttefunksjoner. I omtalen av de ulike programmene og institusjonenes bruk av dem vil vi forsøke å si noe om hvorvidt de virker i retning av disse politiske målsetningene. 3

4 2. Samarbeid i program som omfatter europeiske land Dette kapitlet tar for seg norske institusjoners deltakelse i programmer som gir støtte til mobilitet og prosjektsamarbeid med institusjoner i andre europeiske land. Disse omfatter både de ulike aksjonene under LLP-programmet Erasmus, Nordplus-programmet, EØS finansieringsordningene og kvoteordningens innretning mot land i Europa. I tillegg har vi inkludert programmene Herd, som administreres av NTNU i samarbeid høgskolene i Buskerud, og Ålesund, Universitetet for miljø- og biovitenskap, og Norges forskningsråd, og programmet Yggdrasil som Norges forskningsråd administrerer. Dette fordi disse programmene omfatter mobilitet av studenter og ansatte. I tabell 1 under blir institusjonenes deltakelse i de ulike programmene i studieåret 2009/2001 framstilt. Som tabellen viser er det bred deltakelse av ulike typer institusjoner i Erasmus student- og ansattmobilitet og i Nordplus og mer varierende deltakelse i de øvrige programmene. De private institusjonene deltar i liten grad i andre program enn Nordplusprogrammet. De største institusjonene er, ikke overraskende, de som deltar i flest ulike program. Ut fra programdriftens kontakt med søkere på ulike program kan det se ut som om det er en viss progressiv sammenheng mellom deltakelse i ulike program. Erasmus studentutveksling er et lavterskel tiltak, mens deltakelse i ulike former for prosjektsamarbeid er noe som bygges ut etter hvert. Erasmus intensivprogram er et program som krever noe større innsats av institusjonene enn ordinær studentutveksling, og programdriften ser at institusjoner som har gjennomført et IP prosjekt i neste omgang kan forsøke med en Erasmus Mundus søknad. Videre kan en Erasmus mundus prosjekt om et felles mastergradsprogram følges av en søknad om et felles phd-program. I denne sammenheng er resultatene fra SIUs undersøkelse av Erasmus ansattmobilitet, om at stipendmottakere etter utenlandsopphold uttrykker at oppholdet/reisen gir nettverk og inspirasjon til ytterligere internasjonaliseringsaktivitet, også interessante. Det kan være grunn til å betrakte internasjonaliseringsaktivitet som ikke bare ildsjelsbasert, men også som å ha et klart lærings- eller erfaringsbasert grunnlag. Dette gir grunn til å forvente at systematisk oppbygging av kompetanse / erfaring vil øke aktivitetsnivået på sikt. En rekke ulike typer aktiviteter inngår i de ulike programmene, alt fra individuell mobilitet til omfattende nettverkssamarbeid med flere institusjoner. Vi skal i det videre omtale de ulike programmene og i hvilken grad ulike institusjoner benytter dem. 4

5 Tabell 1. Norske læresteders deltakelse i program som gir støtte til samarbeid med europeiske land /10 Erasmus student Erasmus lærer Erasmus ansatt Erasmus Mundus Erasmus IP Erasmus sentraliserte Nordplus HE Nordplus horisontal Yggdrasil Herd EØS Norges teknisknaturvitenskaplige universitet IU Universitetet for miljø- og biovitenskap IU Universitetet i Agder IU x Universitetet i Bergen IU Universitetet i Oslo IU Universitetet i Stavanger IU Universitetet i Tromsø IU Stalige vitenskaplige høgskoler Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo IU Norges handelshøgskole IU Norges idrettshøgskole IU Norges musikkhøgskole IU Norges veterinærhøgskole IU Private vitenskaplige høgskoler Det teologiske menighetsfakultetet IU Handelshøyskolen BI IU Misjonshøgskolen i Stavanger Høgskolen i Akershus IU x Høgskolen i Bergen IU Høgskolen i Bodø IU Høgskolen i Buskerud IU Høgskolen i Finnmark IU Høgskolen i Gjøvik IU Kvote tidligere Jugoslavia 5

6 2009/10 Erasmus student Erasmus lærer Erasmus ansatt Erasmus Mundus Erasmus IP Erasmus sentraliserte Høgskolen i Harstad IU Nordplus HE Nordplus horisontal Yggdrasil Herd EØS Høgskolen i Hedmark IU Høgskolen i Lillehammer IU Høgskolen i Molde IU Høgskolen i Narvik IU Høgskolen i Nesna I Høgskolen i Nord-Trøndelag IU Høgskolen i Oslo IU x Høgskulen i Sogn og Fjordane IU Høgskolen Stord/Haugesund IU Høgskolen i Sør-Trøndelag IU Høgskolen i Telemark IU x Høgskolen i Vestfold IU Høgskolen i Volda IU Høgskolen i Østfold IU Høgskolen i Ålesund IU Kunsthøgskolen i Bergen IU x Kunsthøgskolen i Oslo IU x Samisk høgskole Private høgskoler Ansgar teologiske høgskole Barratt Due musikkinstitutt Bergen arkitektskole IU Betanien diakonale høgskole Campus Kristiania - Markedshøyskolen Den norske balletthøyskole Den norske Eurytmihøyskole Kvote tidligere Jugoslavia 6

7 a. Erasmus studentmobilitet Erasmus studentmobilitet inngår i det som omtales som delstudentmobilitet og omfatter mobilitetsopphold fra 3 til 12 måneder. SIU s mobilitetsrapport 2010 viser at hovedtyngden av utreisende Erasmus-studenter representerer samfunns-, økonomisk/adminstrative og medisinske fag, og at de i første rekke reiser til Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania. I tabellen under ser vi Erasmus studentmobilitet fordelt på institusjoner. Oversikten gir ikke detaljer på institusjonsnivå når det gjelder land og fag, men vi vil kommentere på volum både når det gjelder norske Erasmus-studenter, og når det gjelder studenter fra andre land som har fått Erasmus-stipend for opphold ved norske institusjoner. Som tabellen viser var det i 2010, etter en økning i totaltallene i året før på 21 prosent, en svak nedgang i antall utreisende Erasmus-studenter på i underkant av tre prosent. Når det gjelder årlig variasjon i mobilitetstall har SIUs mobilitetsrapport vist at antall utreisende studenter har hatt en tendens til årlig variasjon både i positiv og negativ retning, siden den første veksten stagnerte i Denne utviklingen gjenspeiles på institusjonsnivå. Antall innreisende studenter er imidlertid jevnt stigende, noe som også er tydelig i tallene fra den enkelte institusjon. I tabell 2 vises Erasmus studentmobilitetstall til og fra norske institusjoner i perioden fra 2007 til Tabell 2. Deltakelse i Erasmus studentmobilitet ved norske læresteder i perioden Erasmus studentmobilitet utmobilitet 1 innmobilitet Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Stalige vitenskaplige høgskoler Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Norges handelshøgskole Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Norges veterinærhøgskole Private vitenskaplige høgskoler Det teologiske menighetsfakultetet Handelshøyskolen BI Misjonshøgskolen i Stavanger Høgskolen i Akershus Tallene for utmobilitet omfatter både student- og praksismobilitet, da studentene som reiser på slik mobilitet uavhengig av typen mobilitet er registrert hos norske høyere utdanningsinstitusjoner. 2 Tallene på innmobilitet omfatter kun studentmobilitet, da praksismobilitet skjer til bedrifter og ikke høyere utdanningsinstitusjoner. Dette betyr at forskjellen mellom inn- og utmobilitet er større enn det som gjenspeiles i tabellen. 7

8 Erasmus studentmobilitet utmobilitet 1 innmobilitet 2 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik 5 2 Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høyskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Kunsthøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Oslo Samisk høgskole Private høgskoler Ansgar teologiske høgskole Barratt Due musikkinstitutt Bergen arkitektskole Betanien diakonale høgskole Campus Kristiania - Markedshøyskolen Den norske balletthøyskole Den norske Eurytmihøyskole Diakonhjemmet Høgskole Dronning Mauds Minne Fjellhaug Misjonshøgskole Haraldsplass diakonale høgskole Høgskolen landbruk og bygdenæringer Høgskolen Diakonova Høgskolen for ledelse og teologi Høgskolen i Staffeldtsgate Lovisenberg diakonale høgskole Mediehøgskolen Gimlekollen Norges informasjonsteknologiske høgskole 1 1 8

9 Erasmus studentmobilitet utmobilitet 1 innmobilitet 2 NLA Høgskolen 1 7 Rudolf Steinerhøyskolen Totalt Generelt kan det kommenteres at Erasmus studentmobilitet er et tiltak som brukes av en stor andel av de norske institusjonene. Blant de statlige institusjonene er det bare Samisk høgskole som ikke har hatt Erasmus-studenter inn eller ut de siste tre årene. Volumet varierer mellom institusjonene og følger til en viss grad størrelse på studentbefolkningen. Når en sorterer institusjonene i forhold til størrelse på studentmassen er det likevel noen institusjoner som peker seg ut både ved å ha til dels stor andel studenter som reiser ut eller å ha liten andel studenter som reiser ut sammenliknet med størrelse på institusjon. I 2009/2010 har 0,6 prosent av den totale studentmassen ved institusjonene samlet sett vært på Erasmusutveksling. Hvis man som i den europeiske Erasmus-statistikken for 2008/09 3 legger til grunn at en student i snitt studerer mellom 4 og 5 år, vil dette tilsi at mellom 2,4 og 3 prosent av den totale studentmassen har et Erasmus-opphold i løpet av sin studietid. Til sammenlikning estimeres det i den refererte rapporten at fire prosent av alle europeiske studenter deltar i et Erasmus-opphold under sine studier. Tabell 3 viser deltakelse i Erasmus studentmobilitet i prosent av studentmassen og rangert i forhold til volumet på utvekslingen. Institusjonene står i rangert rekkefølge i forhold til volumet i studieåret 2009/2010. Tabell 3. Deltakelse i Erasmus studentmobilitet i prosent av studentmassen ved norske læresteder i perioden Institusjoner 2009/ rangering 09/ /2009 rangering 08/09 Norges Handelshøyskole 4,09 1 4,53 1 Kunsthøgskolen i Bergen 3,82 2 4,26 2 Bergen Arkitekt Skole 2,72 3 1,59 6 Kunsthøgskolen i Oslo 2,18 4 1,04 8 Norges musikkhøgskole 2,10 5 2,63 3 Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning 1,53 6 2,03 5 Arkitektur- og designhøgkolen i Oslo 1,41 7 2,54 4 Norges veterinærhøgskole 1,27 8 0,85 13 Universitetet i Bergen 1,07 9 1,11 7 NTNU 1, ,93 11 Universitetet for miljø og biovitenskap 0, ,48 23 Universitetet i Oslo 0, ,86 12 Høgskolen i Bergen 0, ,84 14 Høgskolen Stord/Haugesund 0, ,77 17 Høgskolen i Sør-Trøndelag 0, ,55 21 Universitetet i Tromsø* 0, ,78 16 Universitetet i Stavanger 0, ,44 24 Høgskolen i Oslo 0, ,53 22 Høgskolen i Lillehammer 0, ,95 10 Det teologiske Menighetsfakultet (MF) 0, ,22 31 Høgskolen i Narvik 0, ,00 3 The Erasmus programme A statistical overview 4 Prosentueringen er foretatt på grunnlag av studenttall for institusjonene fra DBH fra høst 2008 og 2009

10 Institusjoner 2009/2010 rangering 09/ /2009 rangering 08/09 Høgskolen i Gjøvik 0, ,23 29 Høgskolen i Ålesund 0, ,67 19 Høgskolen i Harstad 0, ,00 9 Diakonhjemmet Høgskole 0, ,17 34 Universitetet i Agder 0, ,56 20 Høgskulen i Volda 0, ,80 15 Høgskolen i Molde 0, ,32 27 Høgskolen i Buskerud 0, ,19 33 Norges idrettshøgskole 0, ,08 39 Høgskolen i Telemark 0, ,34 26 Høgskolen i Akershus 0, ,13 37 Høgskulen i Sogn og Fjordane 0, ,23 28 Høgskolen i Bodø 0, ,16 36 Høgskolen i Hedmark 0, ,12 38 Høgskolen i Østfold 0, ,42 25 Høgskolen i Vestfold 0, ,21 32 Høgskolen i Finnmark 0, ,05 40 NLA Høgskolen 0, ,00 Høgskolen i Nord-Trøndelag 0, ,00 Norges Informasjonsteknologiske Høgskole AS 0,00 0,22 30 Betanien Diakonale høgskole 0,00 0,00 Den Norske Balletthøyskole 0,00 0,00 Haraldsplass diakonale høgskole 0,00 0,00 Høgskolen i Nesna 0,00 0,17 35 Lovisenberg diakonale høgskole 0,00 0,00 Misjonshøgskolen 0,00 0,00 Norges Handelshøyskole og Kunsthøyskolen peker seg ut som de institusjonene som har desidert høyest andel av sine studenter på Erasmus opphold i studieårene 2008/2009 og 2009/2010. Begge institusjonene har over fire prosent i 2008/2009, i 2009/2010 har andelen sunket noe ved Kunsthøgskolen i Bergen som likevel beholder andre plass blant lærestedene i volum på utveksling. Tabellen synliggjør hvordan variasjonen antall studenter som reiser på Erasmusstipend fra år til år som vist i tabell 2, får utslag i prosentuering og i rangering blant lærestedene. Rangeringen skal leses forsiktig, da variasjon over år forekommer og utslagene for små institusjoner får stor betydning. Bergen Arkitektskole med 147 studenter er et eksempel på dette. Der utgjør en økning på fra to (2008/2009) til fire (2009/2010) studenter en prosentvis økning på 1,13 prosent og utgjør et avansement på fem plasser i rangeringen. Til tross for dette er det grunn til å peke på noen tendenser. Med unntak av Norges Handelshøyskole er det små institusjoner innenfor kunst og arkitekturfag som topper listen over institusjonene når de blir rangert i forhold til volum på deltakelse i Erasmus studentutveksling. Av universitetene og de store høyskolene ligger Universitetet i Bergen og NTNU best an med så vidt over 1 prosent. De øvrige blant de store institusjonene har mellom 0,3 og 0,84 prosent, og Universitetet i Agder ligger dårligst an med kun 03, prosent av studentmassen på Erasmusutveksling. Som påpekt i SIUs mobilitetsrapport er det stor variasjon i antall studenter som reiser ut fra 10

11 ulike fag. Denne variasjonen skulle man kunne forvente at kunne forklare noe av variasjonen mellom de ulike studiestedenes aktivitet i Erasmus-programmet, men det viser seg å være problematisk å forklare variasjon i volum med denne variabelen alene. I følge statistikken på nasjonalt nivå er det studenter fra økonomisk /administrative fag som oftest reiser på Erasmus-opphold. Dersom man ser dette i forhold til studiested finner man at NHH ligger høyt i utreisestatistikk, mens handelshøyskolen BI ikke har tilsvarende volum. Videre ser vi at kunst- og arkitekturutdanningene som representerer mindre fagområde rog derfor ikke kommer høyt opp på de nasjonale statistikkene, har en høy andel Erasmus-studenter både fra og til sine institusjoner. Ut fra programforvaltningens erfaringer, er forklaringen på variasjoner i volum er kompleks. Både praktisk tilrettelegging, tradisjoner og internasjonal orientering i fagene vil påvirke volumet og medvirke til svingninger i aktivitet fra år til år. Hovedandelen av den totale norske studentmobiliteten gjennom Erasmus er først og fremst studentutveksling. Siden 2007 har norske studenter også hatt tilbud om praksisutveksling. Tallet på utreisende norske studenter på praksisopphold er imidlertid lavt i europeisk sammenheng, og det var ingen vekst i antall reisende i studieåret 2009/2010. I tabell 4 under vises utviklingen i tall på studenter på praksisopphold de siste tre år fordelt på institusjoner: Tabell 4. Antall studenter på praksismobilitetsopphold ved norske læresteder i perioden Praksismobilitet Høgskolen i Oslo Universitetet i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag 9 9 Universitetet i Stavanger Høgskolen i Gjøvik 3 6 Høgskolen i Harstad Høgskolen i Bodø 4 5 Bergen arkitekt skole 2 4 Høgskolen i Lillehammer NHH Diakonhjemmet høgskole 2 3 NTNU Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Bergen 1 Høgskolen i Sogn og Fjordane 4 Universitetet i Agder 1 3 Høgskolen i Vestfold 2 2 Universitetet i Bergen 1 1 Høgskolen i Akershus 4 Høgskolen i Nord-Trøndelag 2 Høgskolen i Molde 1 totalt Overvekten av dem som reiser ut på praksisopphold kommer fra fagområdet helse/sosialt arbeid, med samfunnsfag på andre plass. Potensialet for å bruke denne ordningen også i andre fag er stort, og volummessig er også potensialet for ordningen langt større enn det som per i dag utnyttes. 11

12 Når det gjelder mobilitet inn til norske institusjoner (se tabell 2) er den jevnt stigende og med unntak av noen institusjoner er det vekst i antallet innreisende studenter ved de aller fleste institusjonene. Økningen totalt sett fra 2007/08 til 20008/09 var på hele 14 prosent. Universitetet i Tromsø, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Østfold og NHH er blant de institusjonene som har hatt sterkest vekst i antall innreisende Erasmus-studenter. Veksten ved NTNU, Universitetet i Stavanger, BI, Høgskolen i Oslo, Høgskolen Stord Haugesund, og Sør-Trøndelag er også over landsgjennomsnittet. Blant institusjoner som har en reduksjon i tall på tilreisende Erasmus-studenter utmerker Høgskolen i Akershus, Nord- Trøndelag, Sogn- og Fjordane, Finnmark, Molde, Harstad, Narvik, NLA, og Norges Idrettshøgskole. Alle disse institusjonene har som kommentert også et lavt antall utreisende Erasmus-studenter. b. Erasmus mobilitet for faglig og teknisk administrativt personale Under Erasmus-programmet finnes to ordninger for ansattmobilitet, Erasmus lærerutveksling og Erasmus ansattmobilitet. Den første av disse to ordningene omfatter kun faglig personale ved de høyere utdanningsinstitusjonene og støtter undervisningsopphold, mens ordningen som har navnet Erasmus ansattmobilitet er åpen for søknad fra både faglig- og teknisk/aministrativt personale til et bredere spekter av aktiviteter. Erasmus lærermobilitet gir ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner støtte til undervisningsopphold av varighet fra en dag til seks uker, med minimum fem undervisningstimer. I tabell 5 vises andel undervisningsansatte ved de ulike utdanningsinstitusjonene som har fått stipend i perioden fra 2007 til 2010, og hvilke land ansatte ved de ulike institusjonene har reist til. Tabell 5. Erasmus lærermobilitet ved norske læresteder i perioden fra Norges teknisknaturvitenskaplige universitet 14 Universitetet for miljø antall land antall land antall land og biovitenskap 1 IT 1 IT PL, FI, DE, ES, LV, F, IT, FR, SK, NL, Universitetet i Agder 26 LT 17 Universitetet i Bergen 7 ES, AT, FR, UK, DE, IT, PL, NL, IT, EE 11 DE, CZ, EE, UK, F 17 FI, DE, SF, ES, SK, PL, EE, DK, UK, I, LV, EL 26 CZ, ES, UK, DE, IT, SE 10 UK, FI, IR, DE, SF, PT, ES 14 IT, DE, HU, LV, EE, IR, UK, LT, FI, DE, PL, CZ, AU, BE, IT, EL, ES IT, PL, ES, SE,AT, HU, FI, PT, DE Universitetet i Oslo 5 SE, FR, PL, AT 4 ES, FR, LT, SE 9 FR, BE, DE, UK, DK, SE DK, ES, TP, FR,RO, FI, DE, AT, CS, PT, NL, BE, Universitetet i Stavanger 14 BE, SK, FR 24 DK, ES, 15 PT, BE, UK, DE, NL DK, SE, FR, UK, PL, CZ, Universitetet i Tromsø 5 UK,CZ,DE,HU,IT 8 DK, NL, ES, DE, IT 19 HU, IT, AT Stalige vitenskaplige høgskoler Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 1 UK Norges handelshøgskole 3 BE, CZ, AT 2 BE, CZ Norges idrettshøgskole 3 CZ, DE, SI 3 DE, CZ 2 BE, DE AT, BE, DE, DK, ES, IT, LT, LV, SE, DE, UK, CZ, IT, DK, SE, AT, UK, PT, FR, IT, DK, LT, Norges musikkhøgskole 33 FI, UK 19 PT 25 LV, AT, EE, RO, BE 12

13 Norges veterinærhøgskole Private vitenskaplige høgskoler Det teologiske menighetsfakultetet 3 DE, RO 2 EE, CZ 3 DE, UK Handelshøyskolen BI Misjonshøgskolen i Stavanger Høgskolen i Akershus 11 Høgskolen i Bergen 22 1 FR 1 DE ES, SF, UK, DK, NL 6 UK, DE, PL, DK 10 UK, ES, DE, FI EL, BE, FI, NL, BE, EL, BE, SF, NL, DE, PT, LT, UK, PT, FI, NL, BE, ES, LT, PT, LT, SE, MT 17 S, MT 29 DE, SE, FR, Høgskolen i Bodø 3 FR, IT 3 AT, FR 4 FR, PT, ES, SK Høgskolen i Buskerud 4 FR,DE, UK 1 SE 3 BE, ES Høgskolen i Finnmark 2 DE, SE 2 DE, SE 2 DE Høgskolen i Gjøvik 3 AU, CZ 1 BE 2 AT, BE Høgskolen i Harstad 6 FR, PL, DE 11 FR, PL, DE 8 DE, PL, LT, UK Høgskolen i Hedmark 5 FI, SE, NL, SF 6 FI, HU, MT, SE, DE 5 SE, NL, PL, DE Høgskolen i Lillehammer 4 FR, AT 4 NL, AT, DK 3 DK, SE Høgskolen i Molde 2 AT,CZ 2 DE, SK 3 BE, CZ, AT Høgskolen i Narvik 1 ES 3 HU, ES ES, AT, LT, PL, LT, Høgskolen i Nesna 11 HU 11 FI, HU, LV, CZ, EL, AT, DK 4 CZ, PL, SE Høgskolen i Nord- Trøndelag 1 DE 9 SF, AT, NL, EE EE, CZ, FR, LT, PL, ES, FI, SE, DE, HU, LT, BE, NL, HU, UK, BE, DK, NL, LV, MT, UK, PT, DE, SE, DK, LV 43 CZ, EL 48 UK, NL, DE, CZ, BE, SF, EE, LT, HU, MT, ES, PT, DK,IT, LV Høgskolen i Oslo 31 Høgskulen i Sogn og PT, PL, DE, SE, Fjordane 12 UK, EL 5 SE, DE 2 DE Høgskolen Stord/Haugesund 8 NL, ES, SI, UK, PL 5 ES, UK, CZ, DK 5 CZ, SI Høgskolen i Sør- Trøndelag 12 DE, NL, EE, LV, IR 13 FI, NL, EE, PT, DE, 7 RO, DE, SF, NL Høyskolen i Tromsø 12 Høgskolen i Telemark 8 Høgskolen i Vestfold 15 Høgskolen i Volda 17 Høgskolen i Østfold 21 DE, IT, SF, SI, BE, PL, DK DE, EE, PT, IT, LT, BE, SK, DK, NL, EE, LT, PT, UK 12 SE 3 ES, HU, NL ES, IT, UK, D, DK, NL, PL 9 ES, DE, AT, DK 9 SE, UK, ES, AT, FI LT, EE, LV, PT, ES, UK, PT, EE, CZ, DE, UK, IT, ES, DE, CZ, BG, DE, UK, SF, ES, FR 25 HU, LV 27 LT, IR, HU, EE LV, UK, G, NL, DE, ES, FR, AT, HU, SE, PL 20 ES, FR, DE, PL, IT, HU, AT, SE, LV, 18 Høgskolen i Ålesund 2 ES, UK 1 ES Kunsthøgskolen i Bergen 3 LT, DE, UK 2 UK Kunsthøgskolen i Oslo 2 DE, NL 1 SK 2 NL Private høgskoler Ansgar teologiske høgskole LV, ES, DE, FI, PL, IT, AT, SE, LV 1 BE Bergen arkitektskole 1 PT 4 Diakonhjemmet Høgskole 5 IR, DE, ES 9 DE, UK, DK, ES 8 IR, DE, DK, ES, IR Dronning Mauds Minne 7 BE, PT, UK, SE 12 SK, CZ, PT, NL 11 UK, PT, SE, SK, NL, BE Haraldsplass diakonale høgskole 2 NL 2 RO NLA Høgskolen 1 IT 13

14 Totalt I følge tabellen er det noen institusjoner som peker seg ut ved høy bruk av ordningen. Høgskolene i Oslo, Bergen, Østfold og Volda, Universitetene i Agder og Stavanger og Norges Musikkhøyskole har alle en jevnt høy bruk av denne ordningen, selv med noe variasjon fra år til år. I forhold til institusjonsstørrelse er bruken større blant mindre institusjoner enn blant de større, med unntak av Høgskolen i Oslo (se tabell 7). Av relevans for variasjon i institusjonell deltakelse er også faglige og geografiske forhold. Her har vi ikke tall på institusjonsnivå, men de nasjonale trendene kan kaste lys over den enkelte institusjons deltakelse. Nasjonalt er pedagogikk, kunst og design de fagområdene som er hyppigst representert blant brukerne av dette tiltaket, og den nasjonale geografiske fordelingen viser at Tyskland er den mest populære destinasjonen, med Storbritannia som nummer to og Spania som det tredje største mottakerlandet. Antall europeisk utdanningspersonale som kommer inn til norske institusjoner er omtrent like stort som de som reiser ut. Her har vi dessverre ikke statistikk på institusjonsnivå, men den geografiske fordelingen er den samme som for utmobiliteten, hvilket tyder på en viss gjensidighet i form av gjenbesøk. Erasmus ansattmobilitet gir både faglig og teknisk/administrativt personale ved norske høyere utdanningsinstitusjoner mulighet til å reise på et utenlandsopphold med varighet fra fem dager til seks uker. Som omtalt i SIUs mobilitetsrapport for 2010 gjennomførte SIU i 2009 en brukerundersøkelse blant deltakerne i Erasmus ansattmobilitet. Undersøkelsen viste at deltakerne i 2008 reiste til 18 ulike land, men at majoriteten reiste til Storbritannia og Spania, en tendens som gjelder også for deltakere i Undersøkelsen viser videre at tilbudet brukes både av vitenskapelig og administrativt personale i like stor grad. Sammenliknet med lærerutvekslingen er dette tilbudet mer fleksibelt i forhold til innhold og kan omfatte alt fra kurs til job-shadowing og rene institusjonsbesøk. Tabell 6. Erasmus ansattmobilitet ved norske læresteder i perioden Erasmus ansattmobilitet antall land antall land antall land Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet 2 UK, DE 2 EL, UK Universitetet i Agder 5 AT, IT, UK 7 SE, IT, DK, UK 1 BE Universitetet i Bergen 4 BE, DE, ES, UK 5 SE, FI, DK 5 ES, DE Universitetet i Oslo 1 3 DE, AT 3 ES, IT Universitetet i Stavanger 7 ES, AT, SE 8 UK, ES, DE Universitetet i Tromsø 2 ES 7 DK, IT 8 LV, UK, NL, IT, DE, Stalige vitenskaplige høgskoler Norges musikkhøgskole 1 UK 3 UK 1 FI Norges veterinærhøgskole Private vitenskaplige høgskoler Det teologiske menighetsfakultetet 1 RO 1 DE Handelshøyskolen BI 2 FI, DK 2 DK, IE Misjonshøgskolen i Stavanger 2 DE Høgskolen i Akershus 15 ES 16 UK 21 UK, IE, ES 14

15 Erasmus ansattmobilitet UK, AT, BE, CZ, DK, AT, UK, FR, ES, UK, Høgskolen i Bergen 11 HU 10 AT, LT, UK, PT 15 DK Høgskolen i Bodø 3 ES, FI 3 FR 6 DE, SK, Høgskolen i Buskerud 4 UK 3 UK, AT, DK 8 UK Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik 6 ES, UK 3 ES, AT 5 AT, MT Høgskolen i Harstad 4 DE, DK, ES, PL 4 DK, PL, SF 4 DE, DK Høgskolen i Hedmark 2 CZ, DE 6 SE, SF 3 D E Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo 34 2 UK 2 A T AT, BG, CZ, DK, ES, FI, EL, IT, MT, SE, UK 40 Høgskulen i Sogn og Fjordane 4 UK 4 UK UK, DE, ES, FI, HU 1 SE 1 SE Høgskolen Stord/Haugesund 1 BE 2 DK, PL, SF 1 UK Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 FR 3 IE, ES Høgskolen i Telemark 2 UK 2 NL, DE 4 FI, DE, NL, DK Høgskolen i Vestfold 11 DK, ES, UK 6 SE, IT, DK, UK 10 ES, UK, IT, DE ES, CZ, PT, UK, Høgskolen i Volda 12 ES, LT, UK 6 RO 22 CZ, HU, UK, PL,ES Høgskolen i Østfold 6 DE, ES 6 UK 8 UK, HU, ES, PL Høgskolen i Ålesund 1 DE 2 ES, UK Kunsthøgskolen i Bergen 1 SE 3 UK, FI Kunsthøgskolen i Oslo 2 NL, UK Samisk høgskole 37 ES, NL, UK, SE, FR, IT, IR, CZ, BE, DE, PT Private høgskoler Diakonhjemmet Høgskole 5 UK, FR, SE Dronning Mauds Minne 3 PT, UK 4 SE, UK 4 SE, BE, FR Totalt Undersøkelsen SIU gjorde i 2009 viste at hele 74 prosent av dem som mottok stipend gjennom Erasmus-ordningen i 2008 oppgir at både initiativet til og innholdet i oppholdet bygger på egeninteresse. Det er dermed vanskelig å trekke slutninger om i hvilken grad destinasjon for ansattmobilitet speiler og / eller innvirker på institusjonenes øvrige arbeid med internasjonalisering. Det skal likevel trekkes fram at undersøkelsen også peker på at de som mottok stipend i 2008 opplevde det å reise på Erasmus-opphold som motiverende for andre former for internasjonal aktivitet. Institusjonenes ambisjonsnivå knyttet til ansattmobilitet ble også forsøkt kartlagt i rapporten fra Rapporten trakk frem høgskolene i Akershus, Vestfold, og Volda, samt noen av de mindre private høyskolene, som de institusjonene med høyest ambisjonsnivå (målt i søknad om antall mobiliteter sett i forhold til antall ansatte ved institusjonene). Undersøkelsen viste også at høgskolene i Østfold, Volda og Oslo var blant dem som har høyest måloppnåelse i form av antall gjennomførte reiser målt mot ambisjonsnivå (disse har fått tildelt ekstra midler ut over opprinnelig omsøkt antall reiser). I tabell 7 er institusjonenes deltakelse i lærermobilitet og ansattmobilitet i 2009/10 satt opp i forhold til institusjonsstørrelse og rangert fra minst til størst. Dersom disse resultatene 15

16 vurderes i forhold institusjonstørrelse ser vi at bruken av Erasmus ansattmobilitet i 2009/10 er tilnærmet omvendt proporsjonal med institusjonsstørrelse (et unntak her er som nevnt Høgskolen i Oslo). Selv om skjevheten i forhold til bruk av disse tiltakene er større for ansattmobilitet enn for lærerutvekslingen, er det i begge ordningene en tendens til at mindre institusjoner bruker ordningen mer enn de større. Høgskolene i Akershus, Volda og Bergen utmerker seg med å ha utstrakt bruk av ansattmobilitet. Når det gjelder lærermobilitet er det høgskolene i Oslo, Bergen og Volda, Norges Musikkhøyskole og Universitetet i Agder som sender ut flest ansatte. Høgskolen i Oslo er unntaket fra dette som en stor institusjon som utmerker seg ved å ha stort volum på begge ordningene. Tabell 7. Deltakelse i Erasmus lærer- og ansattmobilitet ved norske læresteder i perioden antall lærermobiliteter antall ansattmobiliteter antall ansatte Ansgar teologiske høgskole 1 19,3 Haraldsplass diakonale høgskole 2 34,3 Misjonshøgskolen i Stavanger NLA Høgskolen 1 44,3 Kunsthøgskolen i Bergen ,1 Det teologiske menighetsfakultetet 3 93,5 Dronning Mauds Minne ,5 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 1 98,3 Høgskolen i Nesna 4 108,2 Høgskolen i Harstad ,3 Høgskolen i Narvik Diakonhjemmet Høgskole ,6 Høgskolen i Molde 3 169,7 Høgskolen i Ålesund ,4 Kunsthøgskolen i Oslo ,5 Norges musikkhøgskole ,7 Norges idrettshøgskole 2 199,7 Høgskolen i Gjøvik ,1 Høgskolen i Finnmark 2 252,9 Høgskolen Stord/Haugesund ,3 Høgskulen i Sogn og Fjordane 2 272,4 Høgskolen i Buskerud ,3 Høgskolen i Lillehammer ,2 Høgskolen i Akershus ,7 Høgskolen i Volda ,7 Høgskolen i Nord-Trøndelag ,2 Høgskolen i Østfold ,4 Høgskolen i Vestfold ,7 Høgskolen i Hedmark ,8 Høgskolen i Bodø ,5 Høgskolen i Telemark ,4 Høgskolen i Bergen ,7 Høgskolen i Sør-Trøndelag ,6 Handelshøyskolen BI 2 711,7 Universitetet i Agder ,2 Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 987,8 Universitetet i Stavanger Høgskolen i Oslo ,4 16

17 antall lærermobiliteter antall ansattmobiliteter antall ansatte Universitetet i Tromsø Universitetet i Bergen ,1 Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet ,8 Universitetet i Oslo c. Erasmus Mundus Mastergradssamarbeidet i Erasmus Mundus er på mange måter flaggskipet innenfor EUs utdanningsprogrammer, med særlig vekt på kvalitet og felles struktur. Interessen for programmet har vært stor, og Erasmus Mundus har vært en medvirkende faktor bak lovendringer i flere land, for eksempel knyttet til det å åpne for bruk av fellesgrader. Erfaringene fra første programperiode for Erasmus Mundus ( ) var svært gode og institusjoner som tilbyr Erasmus Mundus Master Course har registrert økt interesse og status. Av 103 prosjekt i denne perioden hadde 14 norsk deltakelse. Erasmus mundus II ( ) åpnet blant annet for utvidelse til doktorgradsnivå og stipendordningen til å gjelde også Europeiske studenter, mens partnerskap med tredjeland kom inn som egen satsing under aksjon 2. Målet for andre runde er ca 150 partnerskap totalt og det innvilges ca 30 per år, der halvparten er fornyelse av eksisterende partnerskap og halvparten nye. Norsk deltakelse i programmet er god. I 2008, overgangen mellom Mundus I og II, var det ikke utlyst nye midler. Fire nye prosjekter ble godkjent i 2010, og det er i 2011 totalt 19 Erasmus Mundus prosjekt med norsk deltakelse. 18 av disse har norske høyere utdanningsinstitusjoner som deltakere. Det siste prosjektet, det eneste norske prosjektet på doktorgradsnivå, har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som norsk deltaker. Foreløpig er alle prosjektene der norske høyere utdanningsinstitusjoner deltar på masternivå. Søknader på phd-nivå (i 2010 var det 13) der norske høyere utdanningsinstitusjoner har deltatt har så langt ikke nådd opp i konkurransen. Listen over partnerskap per 2011 er som følger (merk at blant disse er det 5 partnerskap som ble innvilget i 2007 og som enten må fornyes i neste runde eller går ut): Comem (Coastan and marine engenieering and management), NTNU EMECS (Embedded omputer systems), NTNU NordSecMob (Security and mobile computing), NTNU DILL (Digital library learning), Høgskolen i Oslo (koordinator) IMEC (Early childhood education and care), Høgskolen i Oslo (coordinator) AM-ABG (Animal breeding and genetics), UMB Human Rights practice, Universitetet i Tromsø Mundusfo (Course for professionals in training), Høgskolen i Akershus ASC (Advanced Spectroscopy in chemistry), Universitetet i Bergen EMQUAL (Quality in analytical laboratories), Universitetet i Bergen EMSD (Systems dynamics), Universitetet i Bergen Troped (Tropial medicine), Universitetet i Bergen CIMET (Color in informatics and media technology), Høgskolen i Gjøvik EMSEP (Sports psychololgy), Norges Idrettshøgskole EMMAPA (Adapted physical activity), Norges Idrettshøgskole Transcultural European outdoor studies, Norges Idrettshøgskole Erasmus Mundus master in special and inclusive education, Universitetet i Oslo European master in migration and intercultural relations, Universitetet i Stavanger (Doctoral programme in marine ecosystem health and conservation Aquaplan NIVA)

18 Faglig sett er det en god spredning på prosjektene, men med flest program innenfor det som vidt sett kan karakteriseres som samfunnsvitenskap/ idrett (9). Dersom de øvrige kategoriseres i computer science/ingeniør (5) og naturfaglige/medisinske program (4), er det en balanse mellom samfunnsfaglige og teknisk/naturvitenskapelige program. Tabell 8 viser norske institusjoners deltakelse og søknad til Erasmus Mundus programmet. Universitetet i Bergen, NTNU, Norges Idrettshøgskole og Høgskolen i Oslo er de institusjonene som deltar med flest prosjekt. NTNU og Universitetet i Bergen hadde også flere søknader som ikke ble godkjent. Det er verd å merke seg at Universitetet i Tromsø også har søkt fire Mundusprosjekt uten å nå opp. I 2010 ble 20 prosent av søknadene fra norske institusjoner godkjent. I perioden fra 2007 til 2010 sendte 13 norske høyere utdanningsinstitusjoner søknad om deltakelse i Erasmus Mundus programmet. Ser man på hvilke land institusjonene samarbeider med i Erasmus Mundus prosjektene er det for de 13 prosjektene som ble innvilget i perioden fra 2007 til 2010 tre institusjoner som samarbeider med land utenfor Europa. Fem av prosjektene har samarbeid med tyske institusjoner, fire med finske institusjoner, og tre med institusjoner i henholdsvis Storbritannia, Frankrike, og Sverige. 18

19 Tabell 8. Deltakelse i Erasmus Mundus ved norske læresteder i perioden Master phd samarb søkt, søkt, land ikke innv master phd samarb land ikke innv master phd samarb land søkt, ikke innv Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet 5 1 DE, UK 6 1 FI, SE, DK, EE 6 Universitetet for miljø- og biovitenskap 2 2 Universitetet i Agder 1 ES, PO, FR, IT, FI, Universitetet i Bergen 2 DE 3 2 NL, SE, IT, CO, FR, DE 5 3 UK, CZ, S-AFR, Universitetet i Oslo 2 1 MALAYSIA 2 DE, SL, SUDAN, Universitetet i Stavanger 1 UGANDA 1 Universitetet i Tromsø 4 Stalige vitenskaplige høgskoler Norges idrettshøgskole 1 2 Norges veterinærhøgskole 1 Private vitenskaplige høgskoler FI, SE, GR, BE, IR, AUS, USA, S-AFR, BRASIL, PL, ISR, CH, BG, CAN 1 1 DE, UK 1 Handelshøyskolen BI 1 Høgskolen i Gjøvik 1 FR, ES, FI 1 1 Høgskolen i Oslo 1 IR, MT Høgskolen i Vestfold 1 19

20 d. Erasmus intensivprogram (IP) Et intensivprogram (IP) er et kort studieprogram som arrangeres i samarbeid mellom ulike europeiske institusjoner. Programmene har en varighet på minst 10 dager pluss eventuelt forog etterarbeid, og samler både studenter og lærere fra høgre utdanningsinstitusjoner. I tillegg til å være et internasjonaliseringstiltak i seg selv, kan intensivprogrammene bidra til å legge grunnlag for et videre og mer forpliktende internasjonalt samarbeid på institusjonsnivå. Det har vært sterk vekst i antall prosjekter i Europa generelt og det er antatt at veksten delvis kan knyttes til at programmet ble endret fra sentralisert til desentralisert forvaltning i 2007 slik at både informasjon og søknadsbehandling håndteres av nasjonalkontoret. I 2010 var det ni aktive intensivprogram koordinert av til sammen syv norske institusjoner. Blant disse finner vi institusjoner som er aktive også i andre program, så som NTNU, Høgskolene i Oslo og i Volda: IPEDAMS (Musikk, humaniora), NTNU Arts in education (kunstfag, musikk, mediefag), Høgskolen i Volda Acting for animation (kunstfag, mediefag, grafisk design) Høgskolen i Volda Local governing in the Baltic Sea (sosiologi og kulturfag, politikk, sosialt arbeid) Høgskolen i Østfold Prevention and care (sykepleievitenskap), Høgskolen i Oslo Archives and records (bibliotek, informasjon og arkiv) Høgskolen i Oslo Cultural layers of public space (histories/arkeologi/arkitektur) Universitetet i Stavanger Inclusion of people with disabilities (lærerutdanning/ helse/ sosialt arbeid) Høgskolen i Akershus Landscape Authorship (arkitektur/jordbruk/miljøfag) Universitetet for miljø og biovitenskap Ser man på den faglige innretningen på intensivprogrammene er disse i motsetning til flere av de andre tiltakene, dominert av fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, med noen innslag av helsefag og informasjonsvitenskap. I tillegg til programmene som er koordinert av norske institusjoner regner man med at norske institusjoner deltar på ca 25 andre intensivprogram. Tabell 9 viser norske institusjoners deltakelse i IP programmet. 20

21 Tabell 9. Deltakelse i Erasmus Intensivprogram ved norske læresteder i perioden Norges teknisknaturvitenskaplige universitet 1 Universitetet for miljø- og IP Land Beløp Stud mob ut stud mob inn IP Land beløp summert stud mob ut stud mob inn IP Land beløp stud mob ut stud mob inn IP Land beløp HU, UK, FR, LT, SE, IR, CZ, GR, TR, RO HU, UK, FR, LT, SE, IR, CZ, GGR, TR HU, UK, FR, LT, SE, IR, CZ, FR, TR,SE stud mob ut stud mob inn HU,UK, DK, SE, FR, LT, IR, CZ, GR, TR, FI SE, FR, PT, SL, HU biovitenskap 1 Universitetet i Stavanger 1 TR, ES TR, ES Høgskolen i Akershus 1 UK, RO, SE Høgskolen i Oslo 1 BE, PT, LV, LT, SE, NL Høgskolen i Sør- Trøndelag 1 NL, IR, AU søkt UK, EE, UK, EE, Høgskolen i Volda 2 TR, LV TR, LV Høgskolen i Østfold 1 AU, GR, DK LV søkt 1 /søkt BE, PT, LV, LT, SE, NL, UK, FI, DK UK, EE, LV, TR AU, GR, DK, LV SE, LV, PL, LT

22 e. Erasmus sentraliserte tiltak En del av midlene i Erasmus-programmet er reservert til såkalte sentraliserte tiltak, som administreres av Europa-kommisjonen. De sentraliserte tiltakene består av følgende aktiviteter: Multilaterale prosjekter -læreplanutvikling -samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv -modernisering av høyere utdanning -virtuell campus Tematiske nettverk -akademiske -strukturelle Andre tiltak (Accompanying measures) Prosjekter under de sentraliserte tiltakene er som oftest flerårige, og følges som regel av flere år med egenfinansiert arbeid. Dermed vil det til enhver tid være flere prosjekter enn det tildelingen for det enkelte år viser. I tabell 10 er alle formene for sentraliserte prosjekt slått sammen for å synliggjøre volum på deltakelse i sentraliserte aksjoner ved de norske institusjonene. Det har vært en jevn stigning i antall prosjekter som norske institusjoner deltar i fra 2007/08 og fram til 2009/10. Majoriteten av prosjektene er tematiske nettverk. De store institusjonene er mest aktive, i denne sammenhengen er det Universitetet i Oslo som utmerker seg med hele seks prosjekter I Det er ingen norske institusjoner som koordinerer sentraliserte tiltak under Erasmus. Tabell 10. Norske læresteders deltakelse i sentraliserte prosjekt under Erasmus i perioden fra Sentraliserte prosjekt 2007/ / /10 Norges teknisknaturvitenskaplige universitet Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo 2 6 Universitetet i Tromsø 2 Stalige vitenskaplige høgskoler Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Norges handelshøgskole 2 Norges idrettshøgskole 1 Norges musikkhøgskole 1 Norges veterinærhøgskole 1 Private vitenskaplige høgskoler Handelshøyskolen BI 1 Høgskolen i Akershus 1 1 Høgskolen i Bergen 3 22

23 Sentraliserte prosjekt 2007/ / /10 Høgskolen i Bodø 1 Høgskolen i Buskerud 1 Høgskolen i Hedmark 1 1 Høgskolen i Lillehammer 1 Høgskolen i Oslo 1 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Høgskolen i Telemark 1 Høyskolen i Tromsø 1 Kunsthøgskolen i Bergen 1 f. Nordplus I tabell 11 vises de norske institusjonenes deltakelse i de delene av Nordplus-programmet som er åpne for høyere utdanningsinstitusjoner. Oversikten viser antall prosjekt den enkelte institusjon er involvert i, og hvor mange av disse institusjonene koordinerer. Hvert prosjekt omfatter flere typer aktiviteter, alt fra nettverkssamarbeid og utviklingsarbeid til student- og ansattutveksling. Det er per i dag ikke mulig å få ut statistikk over student/ansattmobilitet per institusjon, slik at målet for institusjonenes aktivitet kun kan fremskaffes på prosjektnivå. Det er dessverre heller ikke mulig å få tidsserier på Nordplus på grunn av forandringer i program og registreringsrutiner. Tabell 11. Norske læresteders deltakelse i Nordplusprogrammet i 2010 NORDPLUS 2010 HE Prosjekt (antall av prosjektene som institusjonen koordinerer) 2010 Horizontal prosjekt Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet 22 (2) Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 Universitetet i Agder 14 (4) 2010 voksen prosjekt 2010 språkprosjekt Universitetet i Bergen 30 (2) 1 Universitetet i Oslo 39 (2) Universitetet i Stavanger 18 (1) 1 Universitetet i Tromsø 28 (2) Stalige vitenskaplige høgskoler Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2 Norges handelshøgskole 2 (1) Norges idrettshøgskole 1 Norges musikkhøgskole 6 (2) Norges veterinærhøgskole 1 Private vitenskaplige høgskoler Det teologiske menighetsfakultetet 2 (2) Handelshøyskolen BI 2 Misjonshøgskolen i Stavanger Høgskolen i Akershus

24 NORDPLUS 2010 HE Prosjekt (antall av prosjektene som institusjonen koordinerer) Høgskolen i Bergen 16 (2) Høgskolen i Bodø 9 Høgskolen i Buskerud 3 Høgskolen i Finnmark 8 Høgskolen i Gjøvik 4 Høgskolen i Harstad 4 (1) Høgskolen i Hedmark 7 (2) Høgskolen i Lillehammer 1 Høgskolen i Molde 1 Høgskolen i Narvik 1 Høgskolen i Nesna 3 (1) Høgskolen i Nord-Trøndelag Horizontal prosjekt 2010 voksen prosjekt Høgskolen i Oslo 25 (6) 1 1 Høgskulen i Sogn og Fjordane 3 (1) Høgskolen Stord/Haugesund 5 Høgskolen i Sør-Trøndelag 14 (1) Høgskolen i Telemark 10 (1) 1 Høgskolen i Vestfold 5 (2) Høgskolen i Volda 4 Høgskolen i Østfold 6 Høgskolen i Ålesund 1 Kunsthøgskolen i Bergen 2 (1) Kunsthøgskolen i Oslo 5 (1) Samisk høgskole 1 Private høgskoler Ansgar teologiske høgskole 1 Barratt Due musikkinstitutt 1 Bergen arkitektskole Betanien diakonale høgskole 1 Campus Kristiania - Markedshøyskolen Den norske balletthøyskole Den norske Eurytmihøyskole Diakonhjemmet Høgskole 2 (1) Dronning Mauds Minne 1 Fjellhaug Misjonshøgskole Haraldsplass diakonale høgskole 2 Høgskolen landbruk og bygdenæringer Høgskolen Diakonova 2 (1) Høgskolen for ledelse og teologi Høgskolen i Staffeldtsgate Lovisenberg diakonale høgskole 4 (1) Mediehøgskolen Gimlekollen språkprosjekt 24

25 2010 HE Prosjekt (antall av prosjektene som NORDPLUS institusjonen koordinerer) Norges informasjonsteknologiske høgskole Horizontal prosjekt 2010 voksen prosjekt 2010 språkprosjekt NLA Høgskolen Rudolf Steinerhøyskolen Misjonshøgskolen 1 (1) På nasjonalt nivå er institusjonsdeltakelse i Norge nokså sammenliknbar med Finland og Danmark, mens Sverige ligger et hakk foran. Som oversikten viser er det bred deltakelse i Nordplus-programmet, alle de statlige institusjonene deltar med prosjekt i Nordplus og også en god del av de private institusjonene. Volum på deltakelse avspeiler til en viss grad institusjonsstørrelse, og vi ser at Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, Høgskolen i Oslo og NTNU er de institusjonene som er med i flest prosjekter. Et annet mål på engasjement er antall prosjekter den enkelte institusjon koordinerer. I dette perspektivet peker Høgskolen i Oslo seg ut med seks koordinerte prosjekt, Universitetet i Agder koordinerer fire. De øvrige institusjonene har ett til to prosjekt der de er involvert som koordinator. Det skal imidlertid understrekes at disse målene for aktivitet kun gir et begrenset bilde av Nordplusaktivitet ved den enkelte institusjon, ettersom prosjektenes karakter varierer både i innhold og i form og fordi det per i dag på grunn av mangelfulle statistikkverktøy ikke er mulig å gi mål på mobilitet. g. EØS-finansieringsordningen Stipendfondet under EØS-ordningen for skulle promotere student-, forsker- og lærermobilitet for 11 mottakerland. I tillegg gav ordningen mulighet for prosjektsamarbeid mellom institusjoner i mottakerlandene og giverlandene, Norge, Island og Liechtenstein. En rekke studenter har gjennom denne ordningen hatt studieopphold ved norske institusjoner på fra 3 til 12 måneder, hovedandelen av disse kommer fra Polen, men også studenter fra Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Romania har studert i Norge. Institusjonene som har mottatt studenter gjennom EØS ordningen melder tilbake om at studentene som har kommet har vært svært dyktige, og at flere av dem kommer tilbake på phd-nivå. De er på den måten fornøyde med tiltaket. Når det gjelder volum og institusjonenes deltakelse i denne ordningen er det imidlertid svært vanskelig å framskaffe pålitelig statistikk på hvor mange studenter som har kommet til de ulike institusjonene fra forskjellige land. Senderlandene har hatt ulik administrasjon av ordningen og når det gjelder statistikk vi har fått tilsendt gir denne ikke et fullstendig bilde av fordelingen per norske institusjon. Det er uklart om oversiktene vi har mottatt inkluderer mobilitet som har foregått innenfor prosjektsamarbeid. Videre har registreringen av EØS-studenter ved norske institusjoner også vært vanskelig. Flere institusjonene oppgir at de, i mangel av en egen kategori i registreringssystemet FS, har registrert EØS-studenter som Erasmusstudenter. Institusjonene kan dermed bare anslagsvis gi oversikt over antall studenter. Denne registreringspraksisen skyldes også at denne utvekslingen primært har skjedd innenfor eksisterende Erasmus-avtaler. En ringerunde til noen institusjoner gir noen indikasjoner på volum ved den enkelte institusjon. Universitetet i Bergen anslår at de har rundt 15 og 20 studenter på EØS ordningen per semester, primært fra Polske institusjoner. Høgskolen i Bergen anslår at de har mellom 7 og 9 studenter gjennom EØS ordningen i studieåret 09/10. I kommende periode er SIU av den oppfatning at det bør bli enklere å registrerer EØS-studentene som under en egen kategori i FS. 25

26 h. Kvoteordningen I tabell 12 under vises det antall kvotestudenter norske institusjoner har mottatt fra land i Europa i studieåret 2009/10. Den primære hensikten med Kvoteordningen er å tilføre studenter fra samarbeidslandene kompetanse og knytte utdanningsinstitusjoner og næringsliv i mottakerlandene til det globale kunnskapssamfunnet. Ordningen skal imidlertid også bidra til de norske institusjonenes internasjonaliseringsarbeid. Studentene skal rekrutteres gjennom etablerte samarbeidsavtaler, og bildet som blir gitt i tabellen under avspeiler dermed noen av de landene der norske institusjonene har avtaler med høyere utdanningsinstitusjoner. Tabell 12. Kvotestudenter fra europeiske land ved norske læresteder i 2009/2010 Bosnia- Albania Hercegovina Kroatia Makedonia Kosovo Serbia og Montenegro Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet 1 1 Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 1 Universitetet i Agder 2 6 Universitetet i Bergen 1 Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger 2 6 Universitetet i Tromsø 1 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Lillehammer 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag 2 Høgskolen i Telemark 2 Høgskolen i Volda 5 Høgskolen i Ålesund 1 Vi ser av tabellen at tre institusjoner peker seg ut, Universitetene i Agder, Stavanger og Høgskolen i Gjøvik har alle seks til syv studenter fra henholdsvis Kosovo, Serbia og Montenegro. Ved Høgskolen i Gjøvik har samarbeidet med Kosovo primært dreid seg om studentutveksling, men det er initiert dialog omkring et faglig samarbeid innenfor geomatikk. En tidligere kvotestudent har hatt betydning for initiering av dette samarbeidet. Ved Universitetet i Agder er samarbeidet med Albania innenfor matematikkdidaktikk og omfatter i tillegg til kvotestudentene også lærersamarbeid. Studentene fra Serbia- Montenegro er musikkstudenter fra et konservatorium i Montenegro. Ved Universitetet i Stavanger har de kvotestudenter fra Makedonia ved teknisk-naturvitenskapelige fag og fra Serbia/Montenegro ved Institutt for dans og musikk. 7 i. Utenriksdepartementets Herd-program Herdprogrammet er Utenriksdepartementets program for samarbeid med Vest-Balkan. Programmet er et sektorinndelt, og de ulike sektorene forvaltes av henholdsvis NTNU, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, i Ålesund og av Forskningsrådet. Programmet er primært et 26