Improving products and organizations through systems understanding

Transkript

1 Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 NO-7014 Trondheim NORWAY PHONE (+47) ORG. NO. NO MVA TYPE Endelig versjon TITLE Miljøkalkulator for jernbane SUB-TITLE Dokumentasjonsrapport AUTHOR(S) Anne Margrethe Lia CLASSFICATION Åpen MiSA REPORT NO. 13/2011 rev. 1 CUSTOMER Intern CUSTOMER REFERENCE n/a PROJECT NUMBER/ REFERENCE Sommerstudent 2011 PROJECT MANAGER Johan Pettersen SUMMARY PAGES 18 APPENDICES Ingen vedlegg Date Dokumentet inneholder en kort sammenfatning av kalkulatorens metodikk, viktige definisjoner og termer. Deretter følger brukerveiledning og informasjon om forutsetningene som er lagt til grunn. Gjennom miljøkalkulatoren brukes metoden livsløpsvurdering til å beregne utslippsbidrag fra produkter og prosesser. Utslippsindikatorer er basert på metoden Recipe (H), hvor de fem effektkategoriene klimagasser, forsuring, ozonnedbrytning, overgjødsling og fotokjemisk smog er valgt ut. Videre er SimaPro, versjon brukt som analysesoftware. Kalkulatoren er utviklet på bakgrunn av Miljøbudsjettet for Follobanen infrastruktur og i likhet med rapporten er prosjektets livsløp fordelt på de tre hovedfasene utbygging, drift og vedlikehold, og avfall og avhending. Videre består traseen Oslo S Ski stasjon av tre ulike strekninger; en kulvertstrekning, en tunnelstrekning og en dagstrekning, som separat utgjør sammenligningsgrunnlaget for kalkulatoren. Togtransportfasen med togdrift og trafikk på Follobanen er ikke omfattet av kalkulatoren. NØKKELORD KEYWORD(S)

2 Side 2 Tom side

3 Side 3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Livsløpsvurdering Miljøeffektkategorier Global oppvarming Nedbrytning av ozonlaget Forsurning Eutrofiering (overgjødsling) Fotokjemisk smog (bakkenær ozon) Prosjektfaser Utbyggingsfasen Drifts og vedlikeholdsfasen Avfall/ avhendingsfasen Follobanen Strekningene Strekning 1: innføring til Oslo S kulvertstrekning Strekning 2: tunnelstrekning Strekning 3: innføring Ski stasjon dagstrekning Veileder Bildevisning av kalkulatorsystem Meny Steg 1 enkel bruk Miljøbudsjett for Follobanen Registrere materialverdier Se resultater Steg 2 utdypende bruk Detaljert visning av resultater Sammenligne detaljerte resultater med Follobanen Steg 3 avansert bruk Sammenligne alternativer Sette inn egen miljødata Forutsetninger Maskinslitasje Signal- og teleanlegg... 16

4 Side 4 1 Livsløpsvurdering Livsløpsvurdering, på engelsk Life Cycle Assessment (LCA), er en metodikk utviklet for å beregne og vurdere de samlede kvantitative miljøkonsekvensene som oppstår gjennom et produkts eller en tjenestes livsløp. Med et produkts livsløp menes all den tid som påløper fra ressursuthenting til deponering eller resirkulering av den samme ressursen; fra vugge til grav. Utslippet stammer fra prosesser som materialutvinning, transport, produksjon, bruk og avfallshåndtering. LCA er i dag en systemorientert metode som gjør det mulig å se på hele verdikjeden til et produkt eller prosess under ett og samtidig inkludere flere ulike typer miljøkonsekvenser i en analyse. Dette gjør det mulig å avdekke skjulte sammenhenger og konsekvenser mellom prosesser eller produkter og utslippsbidrag. Videre åpner metoden for en enklere måte for å finne mulige løsninger eller potensial for å unngå eller redusere miljøpåvirkning. Standardisering av denne metoden har resultert i en ISO-standard (14040 serien) som inkluderer definisjoner og fremgangsprosedyrer. i Resultatet fra en livsløpsvurdering skal gi et sett av relevante miljøindikatorer som tydeliggjør potensiell miljøpåvirkning og skade. Gjennom de siste årene har det blitt utviklet flere ulike metoder for å konvertere utslipp og bruk av ressurser til kvantitativt sammenlignbare tall eller utslippsindikatorer. ii For Miljøbudsjettet og kalkulatoren er metoden ReCiPe (H) brukt for å modellere miljøindikatorene. iii For å gjennomføre en livsløpsvurdering brukes miljødata eller miljøinventar. Disse kan innhentes fra mange ulike kilder, blant andre: leverandører, produsenter og statistiske databaser (inventardatabaser). Valg av kilde vil avhenge av hensikt med studien. Ecoinvent er en av flere kommersielle databaser for miljøinventar, men regnes for å verdensledende i forhold til kombinasjonen omfang, oppdatering og konsistens. Ecoinvent er benyttet for miljøbudsjettet og kalkulatoren. iv Livsløpsinventar og livsløpstolkning er for kalkulatoren modellert og analysert ved hjelp av SimaPro Dette er et softwareverktøy designet for å samle, behandle og tolke informasjon som brukes i LCA. v Kalkulerte indikatorer kan utrykkes på to ulike måter; midpointindikatorer eller endpointindikatorer. Midpoint er et mål på potensial for skade hvordan ulike substanser bidrar relativt sett til en potensiell miljøeffekt (rt). Eksempel på dette er globalt oppvarmingspotensial målt i CO2-ekvivalenter. Endpoint er en sammenstilling av ulike potensielle miljøeffekter til en forventet observerbar miljøskade (rapport). Eksempel på dette er skade på økosystemer som utryddelse av en art og lignende. For ytterligere informasjon vedrørende Livsløpsvurderinger og metode vennligst se MiSA sin hjemmeside v og Miljøbudsjett for Follobanen infrastruktur for mer informasjon om metode for miljøbudsjett og kalkulator.

5 Side 5 2 Miljøeffektkategorier 2.1 Global oppvarming Global oppvarming oppstår som følge av utslipp av klimagasser. Resultatene får store konsekvenser for økosystemer, menneskelig helse og materielle goder. Global oppvarming kan resultere i direkte påvirkning i form av luftforurensning og hetebølger, mens indirekte effekter kan utspilles som sosiale eller økonomiske forstyrrelser og naturkatastrofer. Global oppvarming vil videre påvirke overlevelsesevnen til økosystemer, arter og tilgjengelighet på ressurser. Karakteriseringsmodellen for kategorien er utviklet av The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC report 2007) og uttrykkes ved Global Warming Potential, (GWP100) med et tidsperspektiv på 100 år. Kategorien måles i kg CO2-ekvivalenter utslipp til luft. 2.2 Nedbrytning av ozonlaget Karakteriseringsfaktoren for nedbrytning av ozonlaget anslår potensialet for ødeleggelse av det stratosfæriske ozonlaget. Ozonnedbrytning medfører at stadig større andel av UV-B stråling når frem til jordens overflate som igjen utgjør en skadelig effekt på menneskelig helse, økosystemer og materialer. Karakteriseringsmodellen er utviklet av verdens meteriologiske organisasjon (WMO) og defineres som Ozone Depletion Potential, (ODP). Indikatoren måles i kg CFC-11-ekvivalenter utslipp. Tidsperspektivet er uendelig på grunn av substansenes lange levetid i stratosfæren. 2.3 Forsuring Atmosfærisk nedfall av uorganiske substanser som sulfater, nitrater og fosfater fører til forsuring av jordsmonnet som er skadelig for dyr og planter. Resultatet kan føre til endring i dyre- og planteliv. Forsurende substanser forårsaker en rekke påvirkninger på jord, vann, organismer, økosystemer og materialer. Karakteriseringsfaktoren uttrykkes som Terrestial Acidification Potentials, (TAP) og kalkuleres ved RAINS 10 modellen. Videre måles kategorien i kg SO2-ekvivalenter. Tidsperspektivet er uendelig. 2.4 Eutrofiering (overgjødsling) Overgjødsling av vannbasseng refererer til en situasjon hvor det blir tilført store mengder næringsstoffer. Dette fører til at planter som for eksempel alger vil dominere vannbassenget og kveler andre organismer slik at disse opphører å eksistere. De dominerende næringsstoffene er fosfor og nitrogen. Overgjødsling skjer ofte som resultat av menneskelige aktiviteter som jordbruk og forekommer oftere enn vannforurensning som følge av utslipp av giftige stoffer. Kategorien uttrykkes ved Freshwater Eutrophication Potential, (FEP) og måles i kg PO4- ekvivalenter. 2.5 Fotokjemisk smog (bakkenær ozon) Fotokjemisk smog har både menneskeskapte og naturlige kilder og representerer en kompleks blanding av organiske og uorganiske substanser som forårsaker helseproblemer ved innånding. Substansen er et resultat av reaksjoner som finner sted mellom nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser med unntak av metan (NMVOC), som er utsatt for UV-stråling. Formasjonsprosessen er mer intens om sommeren og defineres ofte som sommer smog, denne er helseskadelig for mennesker da den kan skape betennelser i luftveier for deretter å

6 Side 6 ødelegge lungene og føre til kroniske luftveissykdommer som astma. Substansen kalkuleres ved modellen til UNECE og måles i kg éten - ekvivalenter. Tidsperspektivet er fem dager. 3 Prosjektfaser I likhet med miljøbudsjettet deler også miljøkalkulatoren prosjektets livsløp i tre faser; utbygging, drift/vedlikehold og avfall/avhending. I Miljøbudsjettet er avfall/avhending for drift /vedlikehold skilt ut i en egen fase. I kalkulatoren er disse samlet til én avfallsfase. All informasjon vedrørende prosjektfasene er hentet fra Miljøbudsjett for Follobanen infrastruktur vi. 3.1 Utbyggingsfasen Klargjøring av grunn og bygging av infrastruktur og andre elementer som inngår i jernbaneanlegget (under- og overbygning). 3.2 Drifts og vedlikeholdsfasen (Drift og vedlikehold av infrastruktur, utskifting av utrangert jernbanemateriell.) Inkluderer alle funksjoner og materiell nødvendig for å drifte og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen, blant annet rutinemessige generiske kontroller av over- og underbygging samt elektrisk utstyr, inkludert signal- og teleanlegg, feilretting, ballastrensing, sliping av skinner, vegetasjonskontroll m.m. Drift av infrastrukturen inkluderer energi for tekniske installasjoner som ventilasjonssystem og sporvekslere. All aktivitet og alle materialer forbundet med utskifting (fornyelse) av større infrastrukturdeler (samme eller lignende enheter), som for eksempel utskifting av skinner og sviller er også inkludert i vedlikeholdsfasen. 3.3 Avfall/ avhendingsfasen (Avfall fra vedlikehold og utskifting av materialer og komponenter, samt demontering av infrastruktur etter endt livsløp, transport og behandling av avfall). Avfall fra vedlikehold og avhending er antatt fordelt på behandlingsmåtene resirkulering, forbrenning og deponering. Her er det antatt en generell deponeringsprosess og en generell transportdistanse. Det skilles her mellom transport av metall og annet materiale. Metall er gitt større lastebil og lengre transportdistanse da det eksisterer færre resirkuleringsanlegg for metall. Avfallsbehandling er modellert for hvert materiale og for hver installasjon omhandlet av utbyggings- og vedlikeholdsfasen. Utslipp forbundet med forbrenning og deponering av materialer er inkludert og tilskrevet faktorene for avfall.

7 Side 7 4 Follobanen Follobanen, med en prosjektert distanse på 22 km skal oppfylle dagens og fremtidens behov for økt kapasitet på en hurtigere og mer punktlig jernbane for traseen mellom Oslo S og Ski stasjon. Med en hastighet på 200 til 250km/t vil Follobanen kunne tilbakelegge en av Norges mest belastede strekninger på 11 min. vii Follobanen skal i tillegg oppfylle strenge miljø- og sikkerhetskrav, og utgjør Norges første prosjekt med et eget miljøbudsjett. For informasjon se Jernbaneverkets informasjonsside. Follobanen vil bestå av tre ulike strekninger; innføring Oslo S (0,94km), tunnelstrekning (19km) og innføring Ski stasjon (2,385km). For illustrasjon, se Jernbaneverkets Animasjon - Trasé Follobanen. Fremtiden krever en god og varig løsning for både mennesket, miljø og marked. For å imøtekomme krav fra samtlige interesseområder kreves en kompleks koordinering av ulike hensyn og verdier. Follobanen er under utforming for å oppfylle disse kravene, og samtidig skape en robust og fleksibel løsning for fremtiden til en landsdel i sterk vekst. viii Prosjektet er fremdeles i planleggingsfasen. Anslag for verdier og detaljer i dette dokumentet og kalkulatoren er derfor gitt med forbehold om endringer. 5 Strekningene 5.1 Strekning 1: innføring til Oslo S kulvertstrekning. Utbyggingen av den planlagte strekningen inn til Oslo S vil utgjøre et komplekst og materialintensivt prosjekt som krever at besluttningstagere simultant imøtekommer flere hensyn. Utarbeidelse av sluttløsning for området må utføres som et tverrfaglig samarbeid mellom ulike interesser. Noen av de viktigstse interesentene er Oslo sentrum, direktoratet for kulturminneforvaring og påvirkede parter langs ruten. Oslo S er Norges knutepunkt for persontransport ved jernbane, noe som resulterer i høy grad av aktivitet samtidig som prosjektet pågår. I tillegg vanskliggjøres arbeidet ved at området er omgitt av kulturminne- og vernede områder og ulike tekniske konstruksjoner. For å bevare slike arealer intakt vil store deler av strekningen bli lagt i kulvert under bakken. Konstruksjonen vil videre ha høy grad av kompleksitet med mange overlappende bytter. God koordinasjon mellom områder er derfor avgjørende.vanskelige grunnforhold medfører økt behov for stabilisering og fundamentering med sine følger for miljøbudsjettet. ix 5.2 Strekning 2: tunnelstrekning Follobanen får Norges lengste jernbanetunnel på hele 19 km. Denne skal som den første i Norge bygges med to separate enkeltløp og med en tverrforbindelse hver 500m. Løsningen er basert på sikkerhets analyser, RAM-analyser og vurdering av kapasitet. Denne løsningen gjør det videre mulig å ta i bruk både konvensjonell drivemetode (boring og sprengning) og tunneldriving med tunnelboremaskiner. Det blir satt strenge krav til tunnellen, slik at Follobanen ikke vil gi skade på ytre miljø og overliggende bebyggelse. Videre er det lagt vekt på sikkerhet, beregnet toppfart og forventet trafikk på strekningen. Tunnelen vil som resultat være materialintensiv i forhold til sikring av fjell og konstruksjon av betonghvelv.

8 Side 8 Den prosjekterte tunnelen vil videre medføre betydelig masseforflytning av steinmasser, og transport utgjør derfor en vikitig faktor i planleggingsprossessen. Videre bygges tunnelen etter moderne prinsipper for høytrafikkerte jernbanetunneler. 5.3 Strekning 3: innføring Ski stasjon dagstrekning Dagstrekningen spenner over et tettbebygd område hvor mennesker har oppholdt seg siden oldtiden. Dette kompliserer konstruksjonen ved at flere hensyn må tas i i form av bevaring av kulturlandskap og områder av arkeologisk og nasjonal verdi. Som følge av områdets egenskaper vil konstruksjonen måtte krysse enkelte adkomstveier og videre ligge lavt i terrenget. Dette fører til en del skjæringer og behov for sikring av masser. Videre vil sprengningsarbeid risikere å gjøre underlaget ustabilt. Prosjekttall blir derfor beregnet på en materialintensiv løsning bestående av relativt mye konstruksjoner som bruer, underganger, kulverter, støttemurer og støyskjermer. Inn mot Ski stasjon blir det omfattende anleggsarbeider i dagen. Flere eiendommer får tilbud om støytiltak på grunn av økt togtrafikk i fremtiden. x

9 Side 9 6 Veileder Veilederen gir deg innføring i bruk av kalkulatoren og tilleggsmateriale gjennom tre steg (beskrevet under). I tillegg er det lagt inn en informasjonsknapp på hver side i kalkulatoren som gir et kortfattet forslag til fremgangsmåte. Steg 1:Enkel bruk. Gir veiledning for hvordan lese og tolke de grafiske resultatene til Follobanen-prosjektet. Deretter beskrives hvordan man registrerer materialer for et eget prosjekt og tolker enkle grafer. Steg 2: Utdypende bruk. Dette steget gir en mer detaljert resultatvisning, hvor man også har mulighet til å sammenligne utslipp på materialnivå for sitt prosjekt med de ulike strekningene i traseen Oslo S - Ski. Steg 3: Avansert bruk. Her beskrives muligheten til å registrere egne miljødata fra egne preferanser. Videre får brukeren også her veiledning i hvordan man kan registrere og sammenligne ulike alternativer for deretter å føre dette alternativet tilbake til kalkulatoren for sammenligning med Follobanen. 6.1 Bildevisning av kalkulatorsystem

10 Side Meny

11 Side Steg 1 enkel bruk Miljøbudsjett for Follobanen A: Informasjons knapp. Denne finnes tilgjengelig på hver side og gir et kortfattet forslag til fremgangsmåte. B: Valgfelt nr 1: valg av effektkategori C: Valgfelt nr 2: valg av strekning D: Ved å trykke på søylene i graf 1 vil graf 2 vise utslippsbidrag fordelt på materialinnsats for den valgte prosjektfasen E: Tabellen viser verdiene til graf 1 Fremgangsmåte Denne siden viser resultatene fra rapporten: "Miljøbudsjett for Follobanen - infrastruktur". Det er her mulig å navigere mellom ulike effektkategorier ved å bruke valgfeltet øverst (A). Videre velges prosjektfase i valgfelt nr 2 (C). Dersom denne ikke endres vil totalverdiene vises i graf 1 (D). Ved å trykke på søylene i graf 1 vil graf 2 vise utslippsbidrag fordelt på materialinnsats for den aktuelle prosjektfasen. På denne måten får man raskt oversikt over hvilke materialer som utgjør det høyeste utslippsbidraget i hver enkelt prosjektfase og totalt Registrere materialverdier A: Materialkategorier for registrering av materialinnsats. B: Felt for å registrere verdier C: Valgfelt for effektkategori D: Trykk Se resultater for å utføre kalkulering og vise resultater (steg 2) E: Trykk Scenario for å lagre eller laste inn et tidligere registrert prosjekt F: Trykk for å registrere og sammenligne alternativer (steg 3) G: Sender deg tilbake til hovedsiden Fremgangsmåte Dette er hovedsiden til kalkulatoren. Det er her mulig å registrere materialbehovet for et prosjekt ved å bla mellom de ulike materialetikettene (B). Ved å bla frem til etiketten annet gjøres det mulig å registrere andre materialer. For at denne skal kunne benyttes må miljøintensiteter for de

12 Side 12 aktuelle materialene først registreres under Miljødata fra hovedsiden. Dette beskrives nærmere i Steg 3. NB! husk å registrere transportvalg og transportdistanse. Transportvalget lastebil og distansen 1 km vil bli brukt om ikke annet velges. Trykk ønsket effektkategori og "vis resultater" Se resultater A: Strekningene fra Follobanen er brukt som sammenligningsgrunnlag for totalverdiene i graf 1 B: Graf 1 viser totalt utslipp for valgt effektkategori C: Verditabell for graf 1 D: Graf 2 viser utslippsbidraget for de ulike prosjektfasene for dine registrerte verdier E: Trykk her for å se detaljert visning av utslippsbidraget Fremgangsmåte Det er nå synlig to grafer som illustrerer det kalkulerte utslippsbidraget fra de registrerte verdiene. Graf 1 viser totalt utslipp per km for ditt prosjekt sammenlignet med totale utslipp per km for de tre ulike strekningene som går under Follobanen. Graf 2 viser utslippsverdier for dine verdier fordelt på prosjektfase. Under begge grafene vises verditabell med utslippsverdier for valgt effektkategori. For å se detaljerte resultater, trykk "gå til detaljer". Dette fører til veilederens "steg 2".

13 Side Steg 2 utdypende bruk Detaljert visning av resultater A: Graf 1, viser utslippsbidrag fordelt på prosjektfasene fra forrige bilder. B: Verditabell tilhørende graf 1 C: Knapp for å sammenstille graf 2 (sektordiagram) med resultater fra Follobanenprosjektet Fremgangsmåte Som tidligere startes visning ved å velge effektkategori. Deretter velges ønsket prosjektfase ved å trykke på søylene i graf 1. Dette gir utslipp fordelt på materialinnsats i graf 2. Ved å trykke på (C) vil graf 2 bli sammenstilt med de ulike strekningene fra Follobanen Sammenligne detaljerte resultater med Follobanen A: Valgfelt for prosjektfase B: Viser utslippsbidrag for ditt prosjekt C) Viser resultater fra Follobanens tre ulike strekninger Fremgangsmåte Velg effektkategori og deretter ønsket prosjektfase ved valgfelt nummer to. Søylene viser da utslippsbidrag fordelt på materialbehov for ditt prosjekt og strekningene tilhørende Follobanen.

14 Side Steg 3 avansert bruk Sammenligne alternativer A: Felt for registrering av materialbehov B: Trykk for å se grafiske resultatene C: Gir deg mulighet til å sammenligne alternativene med Follobanen Fremgangsmåte Registrer materialbehov for de to alternative prosjektene på samme måte som på kalkulatorens hovedside. Trykk deretter "vis resultater" for kalkulering og grafisk visning av resultater. Dersom du ønsker å sammenligne disse resultatene med resultatene fra Follobanen haker du av (C) og går tilbake til kalkulator. Du vil da bli sendt tilbake til kalkulatorens hovedside. Her er det nå blitt synlig en valgboks øverst på siden (som vist på nederste bilde). Denne (A) gir deg mulighet til å velge mellom de to registrerte alternativene (gir grønt bilde) og de originale verdiene registrert i kalkulatoren (blått blide). NB! For å fjerne valgboksen går du tilbake til "sammenligne alternativer" og haker av valgboksen (C) igjen. A: Valgfelt for hvilke verdier du ønsker å vise i grafene til kalkulatoren.

15 Side Sette inn egen miljødata A: Verditabell for miljøintensiteter brukt i rapporten "Miljøbudsjett for Follobanen- infrastruktur" B: Verditabell for å sette inn egne miljøintensiteter C: Gir deg mulighet til å velge om du skal bruke originale eller egne miljødata for ditt prosjekt D: Gir deg mulighet til å velge om du skal bruke originale eller egne miljøintensiteter ved visning av Follobanen Fremgangsmåte Dersom du ønsker å benytte originale verdier skal ingenting endres i dette bildet. Dersom du ønsker å bruke egne miljøintensiteter, registreres disse i den nederste tabellen. Bla i etikettene på samme måte som ved registrering av materialer. Hak deretter av øverste valgfelt for å benytte disse i ditt prosjekt, og nederste om disse også skal benyttes på Follobanen. Legg merke til at om felter blir stående tomme brukes automatisk verdier fra øverste tabell. Ved bruk av andre materialer må miljødata for disse først registreres her, under etiketten annet. Navn på material og enhet føres inn manuelt i dette bildet og vil automatisk blir ført opp under etiketten annet i kalkulatoren. NB! Husk å aktivere materiale annet for å kunne se disse i grafene.

16 Side 16 7 Forutsetninger 7.1 Maskinslitasje For Follobanen er maskinslitasje en separat post og basert på timer brukt per maskin (lastebil, tog, osv). For ditt prosjekt inkluderes denne i kalkulasjon av de ulike materialene ved at transportmiddel og transportdistanse føres opp på hvert materiale. 7.2 Signal- og teleanlegg I Miljøbudsjettet for Follobanen infrastruktur er signal og teleanlegg regnet ut som en totalverdi per strekning. Dette inkluderer da alle mindre komponenter som lysledere, signallys, akseltellere osv. Posten har en relativt liten betydning i forhold til arbeidsmengden den krever å registrere. Posten er derfor avgjort utregnet på forhånd som et veid gjennomsnitt av anleggene for de tre strekningene per km. i MiSA (2011) Livsløpsvurdering - LCA. [ ] ii Goedkoop, Mark et al. (2009) ReCiPe First ed. Ministerie van VROM. Haag. iii Miljøbudsjett for Follobanen infrastruktur iv Ecoinvent. Org (2011) [ ] v MiSA (2011) Simapro [ ] vii Jernbaneverket. Isaksen, Trude (2009) Dette er Oslo S Ski [ ] viii Jernbaneverket (2010) Jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen [ ] ix Jernbaneverket (2011) Slides from the Follo Line meeting the 6.th of April [ ] x Jernbaneverket (2011) Information in English [ ]