Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Kvalitetsrapport 2009

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Kvalitetsrapport 2009 HS-V-020/10 Saksbehandler/-sted: Prorektor og SKB Tidligere sak(er): Vedlegg: Kvalitetsrapport 2009 Lenke til tidligere saker, lover og regelverk: Vedlegg tilgjengelig på høgskolestyrets sider på internett: Avdelingenes kvalitetsrapporter Henvisning til HiSTs måltavle ( Strategiområde Hovedmål Delmål Utdanning x x Risikomomenter til vedtaksforslaget: (Vurderinger ift risikobildet er beskrevet nærmere i saksframlegg) Økonomiske konsekvenser Ja Nei Kommunikasjonsmessige Ja Nei konsekvenser Annen risikovurdering Forslag til vedtak: Høgskolestyret godkjenner Kvalitetsrapport Side 1 av 2

2 SAKSFREMSTILLING: 1. Bakgrunn for saken I vedlagte rapport beskrives utdanningskvalitet ved HiST i Kvalitetsrapporten er skrevet på bakgrunn av avdelingenes kvalitetsrapporter og høgskolens institusjonelle undersøkelser og øvrige indikatorer for kvalitet i utdanningen. Kvalitetsrapporten beskriver status for utdanningskvalitet og læringsmiljø ved HiST i 2009, både med tanke på organisering av kvalitetsarbeid og -aktiviteter og med tanke på beskrivelse av kvalitetsnivået ved institusjonen. Et utkast til rapporten har vært diskutert i Studie- og kvalitetsutvalget (SKU). Det er gjeldende kvalitetssystem (2009) som danner rammen for rapportens innhold hva gjelder styringsordning, roller og ansvar. 2. Rektors vurdering Kvalitetsrapporten gir et godt bilde av kvalitetsarbeid og kvalitetsnivå ved HiST. Rapporten forelås godkjent. 3. Lover, regelverk og tidligere vedtak Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoler NOKUTs Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten 4. Økonomiske og kommunikasjonsmessige konsekvenser (risikovurdering) I utgangspunktet knyttes det ingen økonomiske eller kommunikasjonsmessige konsekvenser til Kvalitetsrapport Side 2 av 2

3 Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Sør-Trøndelag

4 Godkjent av Høgskolestyret i møte xx xx, sak xx. 1

5 Innhold 1. Innledning Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved HiST Kvalitetssystemet i bruk på avdelingene Utdanningskvalitet og læringsmiljø ved HiST en helhetlig vurdering Kompetanse med relevans Læringsmiljø og undervisning Internasjonalt utdanningssamarbeid Utdanningskvalitet og kvalitetsvurderinger ved avdelingene Kvalitet i utdanning og læringsmiljø ved avdelingene...14 status og aktuelle utfordringer Kvalitetshevende aktiviteter i utdanningene 2009 gode eksempler Kvalitetsaktiviteter på institusjonsnivå Strategisk plan og kvalitetsrevisjon Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) forberedende arbeid Inntakskvalitetsundersøkelsen Program- og relevansundersøkelsen Helse- og trivselsundersøkelse (HoT) Studiekvalitetsdagen Læringsmiljø- og studiekvalitetsprisen Tillitsvalgtkonferansen Egenevaluering av bachelorutdanningen i matteknologi Oppfølging av NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen Tiltak Tiltak på virksomhetsnivå Utvalgte tiltak på avdelingsnivå Videre kvalitetsarbeid

6 1. Innledning Høgskolen har utarbeidet en samlet kvalitetsrapport hvert år siden Det har vist seg å være en utfordrende oppgave å finne et stabilt format på denne rapporten, og innhold og utforming har vært gjenstand for årlige endringer. Dette gjelder også denne rapporten. For året 2008 forsøkte man å fusjonere prosessene med års- og kvalitetsrapportering på avdelingsnivå, mens dette fortsatt var delt i to rapporter på institusjonsnivå. Dette var et forsøk som ikke ga de ønskede resultater om forenkling og tettere integrasjon av kvalitetsrapporten i styringssystemet. For 2009 har rektor igjen gjennomført kvalitetsrapporteringen som en gjennomgående prosess, med selvstendige kvalitetsrapporter både på avdelings- og institusjonsnivå. Malen er også endret ved at det er lagt mindre vekt på indikatoranalyse og mer vekt på rapportering av selve kvalitetsarbeidet og gjennomførte tiltak ved avdelingene. Rektor mener at årets kvalitetsrapporter fra avdelingene gir en god innsikt i det betydelig arbeidet som gjøres for å sikre utdanningskvaliteten, og at malen slik sett har tjent hensikten. Fra avdelingene har det vært ulike tilbakemeldinger på årets rapportmal, blant annet at en har gått noe for langt i å ta bort kvantitative indikatorer fra rapporten. Som en konsekvens av dette er det i rapporten på institusjonsnivå gitt noen vurderinger til kvantitative indikatorer blant annet fra høgskolens måltavle. Høgskolen er i ferd med revidere kvalitetssystemet. På bakgrunn av dette legger rektor til grunn at utformingen av årets rapport ikke er et endelig svar på hvordan høgskolens kvalitetsrapport skal utformes, men at etablering av en bærekraftig mal for kvalitetsrapportering er en prioritert oppgave etter vedtak omrevidert kvalitetssystem. 2. Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved HiST Det sentrale arbeidet med studiekvalitet er lagt til Studie- og kvalitetsutvalget (SKU). SKU ledes av prorektor og er et rådgivende utvalg for rektor bestående av ledere, faglig tilsatte og studenter. SKU skal bidra til å styrke det systematiske kvalitetsarbeidet og videreutvikle høgskolens studiekvalitet. Kvalitetsarbeidet ved HiST er videre forankret i en rekke utvalg. Studentene ved HiST er viktige aktører i kvalitetsarbeidet. Avdelingenes arbeid er noe ulikt organisert med tanke på studentmedvirkning, men ved samtlige avdelinger er studenter involvert i kvalitetsarbeidet på flere måter. Deltakelse i evalueringer og representasjon i styrer, råd og utvalg er viktige kanaler for studentenes bidrag i arbeidet med å gjøre undervisningskvaliteten stadig bedre. Studie-/ fagutvalgene spiller i denne forbindelse en viktig rolle ved flere av avdelingene. Studie-/ fagutvalgene er møtepunkt mellom studenter og faglærere, og i slike fora gjøres mye av arbeidet knyttet til forbedringer ved den enkelte utdanning. Det operative ansvaret for kvalitetsarbeidet ved HiST er delt mellom avdelingene og høyskoleadministrasjonen (HA). Avdelingene har ansvar for gjennomføring og oppfølging av program- og emneevalueringer, mens de institusjonelle studieevalueringer for høgskolen gjennomføres i regi av HA. Dekan ved hver avdeling har fullmakt til å etablere ordninger for studentevaluering av læringsarbeidet, som er tilpasset lokale forhold. Det eksisterer et sett felles krav til gjennomføring av alle studieevalueringer ved HiST. I arbeidet med det reviderte 3

7 kvalitetssystemet vil HiST i 2010 ha en diskusjon rundt hvorvidt og i hvilken grad institusjonell normering skal berøre avdelingenes kvalitetsarbeid. Kvalitetssystemet som strategisk verktøy for kvalitetsforbedring er viktig for fagmiljøene. Gjennom bruk av systemet skal potensielle utfordringer avdekkes, og det kontinuerlige arbeidet med forbedring dokumenteres og synliggjøres. Kvalitetsarbeidet ved avdelingene er organisert noe forskjellig og fungerer noe ulikt. Enkelte av avdelingene rapporterer om velfungerende systemer og linjer, mens andre melder om at arbeid med revitalisering og forbedring av kvalitetsarbeidets organisering vil prioriteres i Kvalitetssystemet i bruk på avdelingene Ansvar Dekanen er faglig ansvarlig for alle aktiviteter på avdelingen og ansvarlig for at det blir gjennomført studieevalueringer. Dekan skal påse at resultatet av evalueringene følges opp i egnede fora og at kvalitetsforbedrende tiltak blir utført og informert om til alle relevante parter. Operativt daglig ansvar for grunnenhetens faglige aktiviteter er delegert til studieleder. Studielederen vil til vanlig ha det operative ansvaret for gjennomføring og oppfølging av studieevalueringene. Avdelingene som ikke har innført studielederordningen, har egne utpekte fagansvarlige/koordinatorer, som ivaretar disse gjøremålene. Avdelingsstyrene behandler avdelingenes årlige kvalitetsrapport. Spørsmål om utdanningskvalitet og læringsmiljø er ofte tema på avdelingsstyrets møter, blant annet i forbindelse med plan- og budsjettarbeidet. Utvalg og kvalitetsarbeid Avdelingens Studiekvalitetsutvalg (ASKU) er ved de fleste avdelinger dekanenes viktigste forum for arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Utvalgene er rådgivende for dekanen, og de har en pådriverfunksjon når det gjelder utdanningskvalitet og læringsmiljø. Utvalgene er sentrale bidragsytere i evalueringsoppfølging og rapportering. Dette innebærer at ASKU har god oversikt over utvikling av kvalitetsaktiviteter og kvalitetssystem, og er dermed viktige kompetansefora for kvalitet ved avdelingen. Studiekvalitetsutvalgene består i hovedsak av dekan, faglige ledere/tilsatte, administrativt ansatte og studenter. Avdelingene har også andre fora med viktige roller i kvalitetsarbeidet. Vanligvis består slike utvalg av studenter og fagtilsatte på fag/programmer (fagutvalg, modulutvalg og lignende). Utvalgene tar fortløpende opp saker som angår utdanningskvalitet og studiemiljø. Kvalitetsrapportering Samtlige avdelinger ved HiST har etter en felles mal skrevet en kvalitetsrapport for Gjennom avdelingenes kvalitetsrapporter for 2009 går det fram at avdelingene vurderer sine kvalitetssystem som velfungerende. Rapportene peker i hovedsak mot følgende felles vurderinger av kvalitetssystemet i bruk: Kvalitetssystem og kvalitetsarbeidet vurderes som godt forankret på avdelingene. Dette danner et godt grunnlag for videre utvikling og forbedring av undervisningen. Avdelingene rapporterer at prosedyrer og rutiner er godt etablert. 4

8 Tilbakeføring av resultater og informasjon om tiltak og endringer til alle relevante parter vurderes i hovedsak som velfungerende. Avdelingene rapporterer at studentene er godt inkludert gjennom representasjon i utvalg og fora. Avdelingsrapportene gir videre dette bildet av type evalueringer i 2009: AFT (AMMT) 1 AHS AITeL ALT ASP TØH Bare X X emneevaluering Program- og X X X X X emneevalueringer Tabell 1: Type evalueringer ved høgskolens 7 avdelinger 2 i Tidligere Avdeling for teknologi (AFT) og Avdeling for lærer- og tolkutdanning (ALT) melder at de skal opprette programevalueringer. Andre sentrale elementer i avdelingenes arbeid med å sikre høy utdanningskvalitet i 2009 har vært: Samarbeid med praksisfeltet Utdanningenes jevnlige oppdateringer av fag- og studieplaner FoU-virksomhet Flere av avdelingene rapporterer også om kontinuerlig arbeid med forbedring og forankring av kvalitetsarbeidet. Rutinebeskrivelser, revisjon av emne- og programevalueringer, samt styrking av rapporteringskanaler og -arenaer er arbeid som har stått på agendaen ved flere av avdelingene i Utdanningskvalitet og læringsmiljø ved HiST en helhetlig vurdering I tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet (KD) fastsettes mål for Universitets- og høyskolesektoren, samt virksomhetsmål som gjelder for Høgskolen i Sør-Trøndelag. Under følger en vurdering av utdanningskvalitet og kvalitetsarbeidet ved HiST 2009 med utgangspunkt i de tre virksomhetsmålene som gjelder utdanningsområdet. 3.1 Kompetanse med relevans Høgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. 1 Avdeling for matteknologi (AMMT) var egen avdeling fram til den ble integrert i AFT 1. a Høgskolens kvalitetsrapport baserer seg på nye AFTs kvalitetsrapportering. 2 Avdeling for helse og sosial (AHS), Avdeling for it og el-læring (AITeL), Avdeling Trondheim økonomiske høyskole (TØH), Avdeling for sykepleie (ASP). 5

9 3.1.1 Rekruttering og kandidatproduksjon HiST har som strategisk mål å sikre god studentrekruttering gjennom kvalitet og relevans på sine studieprogram. Vi har en stor fagportefølje av etterspurte profesjonsutdanninger på bachelornivå, og opplever meget god søkning, både samlet og til de fleste enkeltutdanninger innenfor fagområdene. Tallet på primærsøkere pr. studieplass er styrket fra 2008 til 2009, og høgskolen har nådd målet for dette året. Vi erfarer i 2009 gjennomgående høy inntakskvalitet for nye studenter i form av konkurransepoeng sammenlignet med tilsvarende studier på andre læresteder, og det er høy studiepoengsproduksjon per student. Resultatoppnåelsen for kandidatproduksjon i 2009 ligger imidlertid på nivå med 2008, og er betydelig under målet. Det er stor forskjell i gjennomføring på normert tid mellom ulike utdanninger. Ingeniørutdanning og økonomiutdanning har dårligere gjennomføring på normert tid enn mange av helse- og sosialfagene. Dette er et mønster som går igjen også ved andre institusjoner. Resultatindikatorer Antall primærsøkere Mål 3,1 3,1 2,9 3 3 per studieplass Resultat 2,8 2,7 2,6 2,9 Antall uteksaminerte Mål kandidater Resultat Tabell 2: Søkere og kandidatproduksjon. Selv om det er variasjoner mellom utdanninger, mener HiST at vi i stor grad når virksomhetsmålet om å utdanne kandidater med høy kompetanse og relevans for de oppgaver de skal løse i samfunnet. Vi mener å finne støtte for dette blant annet i NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen og allmennlærerutdanningen, enkelte tilbakemeldinger fra arbeidsgivere og praksisfelt, produksjonstall og søkning til utdanningene. Videre gir resultater fra de institusjonelle undersøkelsene et bilde av kvaliteten ved de ulike delene av studieforløpet ved HiST Inntakskvalitetsundersøkelsen Høsten 2009 ble Inntakskvalitetsundersøkelsen gjennomført. Spørsmålene i undersøkelsen ble rettet mot studenter som ble tatt opp høsten 2009, og deres vurderinger av inntaksprosessen. Undersøkelsen deler inntaksprosessen inn i ulike faser som er vurdert langs en skala fra 1 (lavest) til 5 (høyest). En score på 3,5 ble satt som grense for tiltaksvurdering, og helhetlig score for HiST var 4,0 (resultat for 2008 var 3,9). Svarprosenten var noe høyere enn i % mot fjorårets 33 %. Resultatet fra undersøkelsen viser at det før studiestart var et gap mellom studenters informasjonsbehov og deres oppfatning av informasjonstilbudet. Dette gjelder særlig informasjon om studiets faglige innhold og opplegg, tidligere studenters erfaringer og jobbmuligheter etter endt studium. På bakgrunn av Inntaksundersøkelsen 2009 rapporter flere av avdelingene i sine kvalitetsrapporter at de vil bedre informasjonen på nett og legge ut mer informasjon om jobbmuligheter etter endt studium, samt tidligere studenters erfaringer. Når det gjelder informasjon og oppfølging etter opptak, ser vi at studentene, på tvers av avdelinger, var fornøyde. Disse vurderingene er lik de som ble gjort av nye studenter høsten Videre viser undersøkelsen at studentene i undersøkelsen var tilfreds med mottak på 6

10 studieprogrammet. Mest tilfreds var studentene med måten de ble tatt imot på og informasjonen om det faglige innholdet. Vurderingene er her gjennomgående bedre enn de var i Undersøkelsen viser videre at de nye informasjonskampanjene 3 fanget manges oppmerksomhet. Resultatet fra undersøkelsen viser at kampanjen lyktes med tanke på å øke studentenes motivasjon til å velge HiST. Kommunikasjonsenheten har mottatt resultatene fra undersøkelsen. Fadderordningen Quak! arrangerte tiltak som i varierende grad ble benyttet, men hovedsakelig var studentene tilfredse med tilbudet fra Quak!. Quak! er informert om funnene i Inntakskvalitetsundersøkelsen og vil benytte disse til evt. å korrigere kursen for fadderopplegget høsten Program- og relevansundersøkelsen Program- og relevansundersøkelsen kartlegger studentenes vurdering av: kvaliteten i studieplanen organiseringen av læreplanen utdanningens relevans for den virksomhet den utdanner til og for samfunnets behov Målgruppen for undersøkelsen var avgangsstudenter våren Studentene vurderte kvalitetsindikatorer i form av påstander, langs en skala fra 1 til 5. Også her var 3,5 satt som grense for tiltaksvurdering. Samlet vurdering av program- og relevans ved HiST i 2009 gav en score på 3,4. Svarprosenten var 30 %. Program- og relevansundersøkelsen formidles til dekan på hver avdeling slik at oppfølging gjennomføres lokalt. Kommentarfeltet i undersøkelsen er til dels brukt av studentene som kanal for avviksrapportering, og i tilfeller hvor det er kommet meldinger om faglærere, håndteres dette via arbeidsgiver. Avdelingene har ikke hatt mulighet til å kommentere Program- og relevansundersøkelsen 2009 da denne ikke var ferdigstilt før avdelingenes frist for kvalitetsrapportering. Programkvalitet Studentenes vurderinger av programkvaliteten oppnår de laveste scorene og ligger generelt under 3,5. Studentene i undersøkelsen var noe misfornøyd med informasjon om studiets undervisningsopplegg i forkant av oppstart, samt opplevelsen av samsvar mellom forespeilet og faktisk undervisningsopplegg. Det er variasjoner mellom avdelingene. Undersøkelsen tar videre for seg vurderingskriteriene knyttet til i hvilken grad undervisningsopplegget bidrar blant annet til bedre læring og hvorvidt vurderingsformene var tilpasset undervisningsopplegget. Scorene ligger fra 2,9 til 3.3. De dårligste vurderingene finner vi på spørsmål om det er tilstrekkelig praksis og om vekslingen mellom teori og praksis er god. Spørsmål om det er tilstrekkelig praksis gir en samlet score på 2,8. I denne sammenheng er det viktig å ha i mente at evalueringen også omfatter studenter ved studieprogrammer med tilnærmet ingen praksis, slik som ved øk/adm-utdanningene. Den helhetlige vurderingen trekkes derfor mye ned av TØH-studenter som gir en score på 1,7. Det er studenter ved tidligere AMMT som gir de mest positive tilbakemeldingene her. Som senere beskrevet, arbeider flere avdelinger med kontinuerlige forbedringer innen praksisfeltet. 3 Blogg, Viagra & rullator, Flytt Nidarosdomen, Våre sjefer er helt grønne og Redd verden? Bli lærer 7

11 Videre viser undersøkelsen at mange av respondentene mener at studiet har gjort dem mer motivert til å jobbe innen fagområdet eller yrket. Studentene mener også å oppleve høy grad av faglig utvikling, men gir samtidig tilbakemeldinger om at undervisningsformer ikke alltid er godt tilpasset den faglige utviklingen i studiet. Relevanskvalitet Undersøkelsens spørsmål om relevanskvalitet tar for seg utdanningens kvaliteter med tanke på den virksomhet studentene utdannes til og til samfunnets behov. Undersøkelsen spør om studentenes forventninger til yrkesrelevans i studiet, og om studiene lever opp til disse forventningene. Her finner vi gjennomgående høye vurderingsscore. Særlig positive vurderinger gir studenter ved ASP og AHS når det gjelder yrkesrelevant faglig innsikt. I tillegg synes studiene å bidra til studentenes personlige utvikling, og spørsmål knyttet til dette gir undersøkelsens beste tilbakemeldinger Relevans gjennom praksis I høgskolens brede portefølje av profesjonsutdanninger er det til dels stort innslag av praksisstudier, og kvalitetssikring av studentenes praksis står sentralt i arbeidet med å utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans. I økende grad blir rutiner for samarbeid om kvalitetssikring skrevet inn i de samarbeidsavtalene som etableres. Våren 2008 etablerte HiST et toårig prosjekt for å styrke arbeidet med praksis. Utvikling av rutiner og samarbeidsrelasjoner er en viktig del av mandatet for dette prosjektet. I tillegg har flere studieprogram etablert egne organ og fora for samarbeid med praksisfeltet. Tett faglig samhandling med næringsliv og offentlig sektor er avgjørende for relevans i våre profesjonsutdanninger. Det er i 2009 inngått en overordnet samarbeidsavtale med Trondheim kommune, hvor utvikling av praksisområdet er ett av flere områder som dekkes. I tillegg er det etablert ett samarbeidsorgan mellom høgskolene i regionen og Helse Midt-Norge og ett samarbeidsorgan mellom HiST, St. Olavs hospital og NTNU. Eksempler fra avdelingenes arbeid Flere av avdelingene rapporterer i 2009 om arbeid knyttet til kvalitet i praksisen. Ved AHS er det i 2009 gjort et arbeid for å videreutvikle praksiskvaliteten. I samhandling med praksisfeltet er innhold i praksis og evalueringsrutiner satt i system, evaluert og videreutviklet. Også ASP har utarbeidet en ny ordning for evaluering av praksisstudiene. ALT arbeidet i 2009 med å bedre samarbeidet med praksisfeltet og kvaliteten på denne delen av opplæringen, og har fått på plass en ny praksismodell for andre studieår. Videre arbeider ALT med at en større del av FoU-arbeidet skal rettes inn mot praksisfeltet. Som et ledd i arbeidet med relevans i utdanningen, imøtekom AITeL i 2009 NOKUTs ønske om mer vitenskapelig rapportering fra bacheloroppgavene ved dataingeniørstudiet. Et nytt emne (Vitenskap i praksis, 3 sp) ble gjennomført høsten Dette resulterte i at tre studentgrupper publiserte poenggivende FoU-artikler i samarbeid med stipendiater i Arbeid framover Høgskolens nære kontakt med næringslivet og offentlig sektor skal sikre at høgskolen til enhver tid har god og oppdatert relevans i profesjonsutdanningene. Samtidig ønsker HiST å benytte kontaktflaten til å utvikle nye tilbud med høy aktualitet og relevans. Innspill fra eksterne 8

12 samarbeidspartnere har resultert i utvikling av en ny studieretning innen Industriell instrumentering (bachelor) ved AFT, med oppstart høsten Arbeid med utvikling av internasjonal masterutdanning innen Instrumentering ble også igangsatt i Videre ble masterprogrammet ved TØH, Ledelse av teknologi, opprettet etter samarbeid med næringslivet. Utover dette er det imidlertid lav takt på nyutvikling av bachelorgrader. Endringene skjer heller ved jevnlige mindre oppdateringer av fag, utvikling av nye moduler eller ved å trekke oppdaterte case inn i undervisningen. Det er en styrke at vi har så god søkning til etablerte tradisjonsrike utdanninger, men med den brede portefølje av emner og utdanninger vil vi likevel arbeide for å etablere nye kombinasjoner av utdanningsløp som er attraktive og relevante Relevans gjennom regionalt arbeid med innovasjon og entreprenørskap I arbeidet med å sikre relevans i utdanningene har HiST en rekke offentlige og private samarbeidspartnere. Vi har i 2009 fulgt opp eksisterende avtaler, og i tillegg inngått to nye samarbeidsavtaler på institusjonsnivå 4. På studentnivå ble det våren 2009 produsert til sammen 359 bachelor- og masteroppgaver. Av disse var 56,3 % utført i samarbeid med en ekstern part. 63 av disse i tilknytning til det offentlige, 122 til privat næringsliv og 17 til tredje sektor. Verdien av studentoppgaver utført i samarbeid med ekstern part våren 2009, er estimert til 48,6 millioner kroner 5. Med gjennomføring av Prosjektet Idèportal/Studentprosjekter ved HiST har høgskolen i 2009 lagt godt til rette for å opprettholde og øke andelen oppgaver i samarbeid med eksterne. Via nettsiden HiST-studenten din ressurs er det utviklet kommunikasjonskanaler som skal fremme kontakt mellom eksterne samarbeidspartnere og fagmiljøene ved HiST. For å mobilisere til og tilrettelegge for entreprenørskap og nyskapning blant studenter, ble det i 2009 blant annet arrangert seks idékonkurranser ved tre avdelinger i regi av prosjektet FORNY HIST. I tillegg ble HiST Gründerstipend delt ut våren Arbeid i 2009 har vist at HiST har et stort potensial for gode forretningsideer, og det er et mål å utnytte dette enda bedre i årene som kommer. 3.2 Læringsmiljø og undervisning Høgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Evalueringer og læringsmiljø Tilbakemeldinger fra studenter gjennom undersøkelser og dialog tyder i all hovedsak på at studentmassen er tilfreds både med høgskolens læringsmiljø og undervisning. Dette framgår av både emne- og programevalueringer, Program- og relevansundersøkelsen og Inntakskvalitetsundersøkelsen. Studentene deltar aktivt i evalueringer på fagnivå, og på sentralt nivå er det et svært godt samarbeid mellom høgskoleledelsen og ledelsen i Studentparlamentet. Dette gir innsikt i studentens opplevelse av studiemiljøet. Det er imidlertid viktig at resultater fra studentevalueringer stadig kommuniseres og verdsettes gjennom iverksetting av konkrete endringstiltak. Som eksempel nevnes at som direkte konsekvens av emneevalueringer er det i 2009 blitt iverksatt en større omlegging av logistikkutdanningen. Omleggingen skjer i samarbeid med næringslivet, og skal tydeliggjøre profilen som teknisk logistikkingeniør. 4 Samarbeidsavtale inngått med Kysten er klar og med Trondheim Helseklynge. 5 Nøkkelen for estimatet er gjennomsnittlig antall studenter pr. oppgave og arbeidsinnsats på oppgaven pr. student, med en estimert pris pr. time på kr 250 pr. student. 9

13 På bakgrunn av emne- og programevalueringer gjøres endringer i undervisnings- og vurderingsformer for å sikre læringsutbytte og god gjennomstrømming. I årets kvalitetsrapporter peker flere av avdelingene på arbeid de fortløpende gjør for å utvikle undervisningsevalueringene til å bli et bedre styringsredskap. Forholdstallet mellom studenter og lærere viser en endring fra 2008 til Tallene er i noen grad preget av at høgskolen har gjort endringer i den faglige ledelsen på programnivå. En konsekvens er at et betydelig antall studieledere i DBH er omgruppert fra faglige til administrative stillinger. Studenter ved flere av avdelingene har etterlyst mer undervisning og veiledning og tettere oppfølging. Resultatindikator Studenter per Mål undervisnings-, forsker og formidlingsårsverk Resultat 15,8 15,2 15,8 17,9 Økonomiske ressurser Flere av avdelingene nevner trange økonomiske rammer som en brems for kvalitetsarbeidet. Dette gjelder for eksempel der studenter har ytret ønske om mer undervisning og veiledning, men hvor det ikke finnes ressurser til dette. Tiltak på denne fronten kunne bidratt til å komme nærmere det beskrevne målet fra KD. Målsettingen om økt antall studenter per undervisnings-, forsker og formidlingsårsverk, er i hovedsak begrunnet i økonomiske forhold. Høgskolen har også tidligere ligget på dette nivået. Det eksisterer også eksempler på kvalitetsarbeid i uformell drakt, som vanskelig lar seg dokumentere og sette i system. Dette gjelder for eksempel åpen dør-politikken som praktiseres ved høyskolens avdelinger. Tilgjengeligheten til både faglig og administrativt ansatte er en viktig faktor for studenter når det gjelder læringsmiljø og undervisning, og en slik praksis er med på å øke utdanningskvaliteten ved HiST. Gjennomføring Opplevelsen av et godt læringsmiljø styrkes ved at studentene i svært stor grad kommer gjennom det studieløpet de har planlagt. Gjennomføring kan måles på flere måter, og studentene ved HiST presterer gjennomgående godt i forhold til snittet for statlige høgskoler. HiST ligger blant de høgskolene med høyest gjennomføring relatert til studentenes egne utdanningsplaner. For 2009 ligger gjennomføringsgraden ved HiST på 88,1 %. Dette er imidlertid en nedgang fra 2008 (90,6 %) og det er særlig innenfor helse- og sosialfagene det er en nedgang. 10

14 92 Fullføring i forhold til individuell utdanningsplan Høgskolen i Sør-Trøndelag Statlige høgskoler Prosent I flere år har høgskolene målt gjennomføring på normert tid for et utvalg utdanninger Lærerutdanning, førskolelærerutdanning, vernepleierutdanning, sykepleierutdanning og ingeniørutdanning. Der er store forskjeller i prestasjon mellom institusjonene, og mellom de ulike utdanningene. Typisk er at institusjoner uten ingeniørutdanning har høyere gjennomføring enn institusjoner med ingeniørutdanning. I forhold til andre institusjoner har HiST god gjennomføring på alle utdanninger, og samlet. Gjennomføring normert tid (Allmennlær., førskolelær., vernepl., sykepl. og ingeniørutdanning) 66,0 % 64,0 % Høgskolen i Sør-Trøndelag Statlige høgskoler 62,0 % Prosent 60,0 % 58,0 % 56,0 % 54,0 % 52,0 % I sektoranalysen for 2009 har departementet presentert tall for gjennomføring på normert tid for utvalgte startkull både for bachelorutdanninger og masterutdanninger. I denne målingen er i utgangspunktet alle utdanninger på de to nivåene med, men det enkelte kan være ekskludert på grunn av tvil om datakvaliteten. Det er knyttet noe usikkerhet til datakvaliteten i denne analysen generelt, særlig gjelder dette tilordningen av den enkelte student til et startkull. Resultatene må derfor ikke overfortolkes. HiST ligger noe over snittet for høgskolene på bachelorutdanninger, og 11

15 betydelig over snittet for masterutdanninger. Når en ser på de ulike indikasjonene på gjennomføring under ett, vil vi konkludere med at studentene ved HiST har god gjennomføring Fullført normert tid (SH=statlige høgskoler) HiST Bachelor SH Bachelor HiST Master SH Master Prosent Startkull Enkelte av avdelingene opplever frafall av studenter særlig i første semester av utdanningen. Ved noen avdelinger er det iverksatt tiltak for å forhindre dette. AITeL forsøkte høsten 2009 med spesiell oppfølging av førsteårsstudenter i faresonen og tilbød disse ekstra veiledning og samtale. Prosjektet videreføres i 2010, men det er ennå for tidlig å si om tiltaket vil gi de ønskede resultater. Ved ALT gikk de inn for mindre studentgrupper for undervisning i førsteklasser. Disse tiltakene har gitt resultater, og frafallet i første klasse er redusert. Lav gjennomføringsgrad blant bachelorstudenter kan skyldes også andre forhold, slik som ved TØH, hvor en del av studentene fullfører sine studier ved andre institusjoner. Forskningsbasert utdanning Et strategisk mål for HiST er å utdanne kandidater med forskningsbasert kunnskap og profesjonsnær kompetanse. Forskningsbasert utdanning et en viktig faktor i arbeidet med å sikre høy faglig kvalitet i utdanningen. Avdelingene arbeider med dette på ulike måter. Det er ved flere av avdelingene en klar ambisjon å la studentene ta del i forskning og fagutvikling. Dette skjer blant annet ved at det er mulig for studentene å velge tema som knytter dem opp til pågående prosjekt som ansatte og stipendiater har gående. Enkelte vektlegger oppbygging av forskerteam, der flere blir tatt med i forskningsarbeidet. Det gir bedre kår for å tilby god forskningsbasert undervisning i alle fag. Høsten 2009 utviklet høgskolen en omforent definisjon av begrepet forskningsbasert utdanning. Definisjonen ble vedtatt i form av en strategiformulering i ny Strategisk plan

16 3.3 Internasjonalt utdanningssamarbeid Høgskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Det konkrete utbyttet av internasjonalisering måles gjerne i form av studentutveksling. Tallet på utreisende studenter var på samme nivå i 2009 som i Resultatindikatorer Antall utvekslingsstudenter (utreisende) Antall utvekslingsstudenter (innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Mål Resultat Mål Resultat Mål Resultat Noe redusert satsing fra høgskolen side har med andre ord ikke hatt noen direkte resultateffekt, men det er vanskelig å dokumentere klare sammenhenger mellom studentinteressen og tiltak fra høgskolens side. Utvikling og variasjon i studentenes ønske om å ta deler av sin utdanning i utlandet er vanskelig å forutsi. Forhold i arbeidsmarkedet kan for eksempel ha stor betydning for tilbøyeligheten til å reise ut. Tidlig og aktiv motivering av egne studenter antas likevel å være viktig for tallet på utreisende, og en bred portefølje av engelskspråklige tilbud synes å være viktig for innreisende. Avdelingene har i ulik grad hatt et internasjonalt fokus i utdanningene i Enkelte avdelinger rapporterer at dette ikke har vært prioritert, mens andre har en rekke tiltak og samarbeidsprosjekter å vise til. Noen av avdelingene har for eksempel satt inn tiltak for å motivere studenter til utveksling, samt innhentet undervisningskompetanse fra utenlandske universitet til å holde forelesninger på engelsk. Ved AITel har det også vært studenter som har deltatt på såkalt Intensive Programs, hvor studenter jobber i en kortere periode i gruppe med studenter fra andre land. Høgskolen har et mål om økt internasjonalisering i 2010, og har en vekstambisjon for studentutvekslingen. Det legges imidlertid ikke opp til særlige tiltak innenfor området. Det er et mål i større grad å implementere internasjonale problemstillinger og perspektiver i studie- og fagplanene. Dette er sentralt for å sikre utdanningenes relevans for arbeidslivet. Som del av et større administrasjonsprosjekt, arbeides det med å styrke de administrative støttefunksjonene for internasjonalisering. 13

17 4. Utdanningskvalitet og kvalitetsvurderinger ved avdelingene I avdelingenes kvalitetsrapporter gjøres det rede for organisering og forankring av kvalitetsarbeidet og kvalitetsaktiviteter i Videre gjør avdelingene en helhetlig vurdering av både selve kvalitetsarbeidet og av studiekvalitet og læringsmiljø. 4.1 Kvalitet i utdanning og læringsmiljø ved avdelingene status og aktuelle utfordringer Gjennom kvalitetsrapportene 2009 går det fram følgende hovedsynspunkter om utdanningskvalitet og læringsmiljø: AFT rapporterer at utdanningskvaliteten er god, vurdert ut fra evalueringsresultatene. Den økte studiepoengproduksjonen i 2009 ses som en sannsynlig følge av et godt læringsmiljø at produksjon av studiepoeng øker. Ut fra funn i høgskolens inntakskvalitetsundersøkelse 2009 melder AFT at avdelingen bør forbedre informasjonen om studiene overfor studentene. AHS mener at deres studenter oppnår kompetansemålene i god og tilfredsstillende grad, vurdert ut fra evalueringsresultatene. Avdelingens seks bachelorprogram har ulike utfordringer. Studentene ønsker mer lærerstyrte aktiviteter, og mener at dette vil øke studiekvaliteten. Avdelingen konstaterer at presset økonomi er en utfordring for avdelingen, som i verste fall kan påvirke studiekvaliteten på lengre sikt. Samtidig kan avdelingen rapportere om betydelig kompetanseheving blant faglig tilsatte, noe som gir grunnlag for bedre studiekvalitet. AHS gir en direkte bekymringsmelding om audiografutdanningen. Her blir studiekvalitet og gjennomføringsgrad utfordret av synkende søkning og lav inntakskvalitet. Avdelingen har tatt tak i rekrutteringsarbeidet. Et viktig mål er at audiografer skal få rekvisisjonsrett til høreapparater. En slik rett vil ha som følge at det opprettes flere audiografstillinger. Bedre arbeidsmarked vil sannsynligvis styrke rekrutteringen til studiet. AITeL rapporterer at studiekvaliteten generelt er høy på avdelingen, vurdert ut fra evalueringer og dialogmøter med studentene. Studieevalueringene har avdekket forbedringsområder for undervisningsopplegget i enkelte emner og/eller fagområder. ALT konkluderer med at studiekvaliteten er god, vurdert ut fra evalueringsresultater. Et vesentlig lavere frafall for førsteårsstudenter indikerer også dette. Inntakskvaliteten til studentene har ikke forandret seg nevneverdig de to årene. Det er derfor grunn til å tro at tiltak innen utdanningene har bidratt til å redusere frafallet. Avdeling TØH konkluderer med at studentene synes å være svært godt fornøyd med studenttilværelsen på avdelingen, vurdert ut fra den årlige studenttilfredshetsundersøkelsen som avdelingen gjennomfører. ASP vil framover prioritere å kvalitetssikre flervalgstestene og sikre at disse ikke oppleves som urettferdige. Videre vil ASP prioritere samarbeid med praksisfeltet for å sikre tilstrekkelig antall praksisplasser av god kvalitet og praksisveiledere med veiledningskompetanse, og samt utvikle nye modeller for praksisveiledning for studenter både innen bachelor- og videreutdanningene. 14

18 4.2 Kvalitetshevende aktiviteter i utdanningene 2009 gode eksempler Justeringer eller revideringer av studieplaner og undervisningsopplegg er tilbakevendende kvalitetshevende aktiviteter på avdelingene. For øvrig rapporterer avdelingene om en rekke tiltak som har bidratt til å løfte kvaliteten i utdanninger og innen læringsmiljøet. Studenter og FoU-aktiviteter Fysioterapiutdanningen ved AHS har et aktivt forskningsmiljø. Programmet har en klar ambisjon om å inkludere studenter i forskning og fagutvikling, blant annet ved å sørge for at forskerne og deres prosjekter blir brukt i møte med studentene i undervisingen. I arbeid med bacheloroppgavene er det mulig for studentene å velge tema som knytter dem opp til pågående prosjekt blant tilsatte og stipendiater. Videre knyttes studenter til FoU-aktivitet ved engasjement som assistenter på forskningsprosjekter, datainnsamlinger osv., og i samarbeidsprosjekt med praksisfeltet. Styrke inntakskvalitet AITeL prøvde høsten 2009 en særskilt oppfølging av førsteårsstudenter som var i faresonen ut fra manglende gjennomførte arbeidskrav i sentrale emner etter 6-7 uker. Studentene ble kontaktet av studieleder via epost og/eller telefon med tilbud om veiledningssamtale. Fra datasaler til laptop AITeL fjernet høsten 2008 de aller fleste stasjonære PCer fra datasalene ut fra den erfaring at svært mange studenter bruker egen bærbar PC på campus. I 2009 var bare et fåtall datamaskiner tilgjengelig for studentene. I Inntaksundersøkelsen hadde AITeL likevel den høyeste scoren (4,0) på HiST på spørsmålet om tilfredshet med Tilgang til datarom. Internasjonalisering - Intensive Programmes AITeL har i flere år deltatt i såkalte Intensive Programmes hvor en gruppe studenter jobber i en periode på to uker sammen med studenter fra andre land. I 2009 var 15 HiST-studenter ved Høgskolen i Amsterdam. Med en uke forberedelse utgjør kurset 5 sp, og inngår som del av fagplanen for dataingeniørstudiet. Mindre studentgrupper reduserer frafallet første studieår ALT melder at avdelingen satte inn flere ressurser for førsteårsstudenter fra 2008, slik at det ble færre studenter per undervisningsgruppe. Frafallet 2009 ble halvert fra 20 % til 10 % for førsteårsstudenter. Siden inntakskvaliteten ikke var nevneverdig endret fra 2008 til 2009, må en kunne anta at redusert frafall for førsteårsstudenter har sammenheng med mindre studentgrupper. Bygge opp forskningsteam i alle fag i lærerutdanningen ALT vil bygge opp forskerteam i alle fagområder i lærerutdanningen. På sikt vil dette gi bedre grunnlag for å tilby forskningsbasert undervisning i alle fag. Inkludere representanter fra praksisfeltet i fag- og fagplanutvikling Avdelinger og fagmiljøer bruker i tiltakende grad representanter fra praksisfeltet i utvikling av fag og av studieplaner. Blant annet melder ASP at representanter fra St. Olavs hospital deltok i arbeidet sammen med studenter og medarbeidere fra avdelingen i forbindelse med revisjon av fagplanen innen sykepleie. I takt med iverksetting av kvalifikasjonsrammeverket regner 15

19 høgskolen med at denne type ekstern representasjon blir helt nødvendig, med tanke på den nærkontakten på kompetansekrav som arbeidslivets egne har. Tilsynssensor som kvalitetssikrende tiltak ASP melder om en prøveordning med tilsynssensor på Program for sykepleieutdanning. Tilsynssensoren har gjennomført en ekstern evaluering av utdanningen med hovedfokus på vurderingsordningen. Tilsynssensor har levert en årlig rapport, sist i september Pga overgang til ny fagplan med utfasing av mappevurdering som lærings- og vurderingsordning, gjøres det avtale med ny tilsynssensor. Bruk av studenter i rekrutteringsarbeid Avdeling TØH rapporterer om flere vellykkede tiltak der studenter involveres i rekrutteringsarbeidet. TØH har engasjert studenter som prosjektmedarbeidere, og disse reiser rundt og promoterer de to masterutdanningene ved TØH. Prosjektmedarbeiderne gjennomfører også informasjonsopplegg for siviløkonomiutdanningene for campusstudentene i 2. og 3. årskull på bachelor. Omlegging innen logistikkstudiet Et viktig tiltak for kvalitetsutvikling ved AFT er omleggingsarbeidet på logistikkstudiet. Omleggingen er en direkte konsekvens av de emneevalueringene som er gjennomført, og utdanningen har nå fått en tydeligere profil på den tekniske logistikkingeniør. Omleggingene er gjort i samråd med næringslivet, og arbeidet fortsetter i Ressursutnyttelse gjennom felles undervisning Ved AFT ble det i 2009 startet et arbeid for å vurdere økt ressursutnyttelse innenfor undervisning i fagområdet kjemi. Hovedfokus er å ha felles undervisning i kjemi mellom flere studieprogram. Slik samarbeidet mellom fagmiljøene fremmer også samarbeid innen FoU. 5. Kvalitetsaktiviteter på institusjonsnivå 5.1 Strategisk plan og kvalitetsrevisjon To høgskolefelles aktiviteter året 2009 bidro i vesentlig grad til å endre rammene for kvalitetssystemet ved HiST Strategisk plan og kvalitetsarbeid Ny Strategisk plan ble fastsatt i Høgskolestyrets møte i juni Planens ambisjoner, mål og strategier utgjør en del av bakteppet for det videre arbeidet med kvalitetsutviklingen ved høgskolen. Strategisk plan er et kort og spisset plandokument som tydeliggjør ambisjoner, retning, mål og strategier. Av målformuleringene i strategidokumentet utledes viktige føringer for kvalitetsarbeidet ved HiST: Profesjonsforankring og relevans Høgskolens profesjonsfaglige profil skal gjenspeiles i undervisningens innhold, arbeids- og vurderingsformer så vel som i læringsmål og faktisk læringsutbytte. Disse kjerneområdene vil ha prioritet i kvalitetssikring og /-utvikling. 16

20 Samhandling med privat og offentlig sektor Tett samhandling med privat og offentlig sektor er nødvendig for å sikre god relevans og profesjonsforankring i utdanningene. Høgskolens utfordring i årene framover blir å videreutvikle det omfattende nettverket som allerede er etablert, og gi dette nettverket en kvalitetssikrende funksjon. Studentenes rolle i kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling Ved HiST er studenten en viktig ressurs i den faglige virksomheten. Alle studenter skal delta i de årlige kvalitetsforbedrende aktivitetene. Det er likevel studentrepresentantene som bærer kontinuiteten i kvalitetsarbeidet. Høgskolen skal legge forholdene godt til rette for studentrepresentantenes arbeid i styrer og utvalg. Ansattes rolle i kvalitetsarbeidet Både vitenskapelig- og administrativt ansatte gjør arbeid som er avgjørende for kvaliteten i utdanningene ved HiST. Ansatte har et ansvar for å holde seg faglig oppdatert og for å legge til rette for god undervisning, godt læringsmiljø og gode rammevilkår og -ressurser Arbeid med revisjon av høgskolens kvalitetssystem Arbeidet med kvalitetsrevisjonen startet opp i januar En prosjektgruppe arbeidet høsten 2009 med revisjon av høgskolens kvalitetshåndbok. Dette arbeidet videreføres i 2010 se kapittel 6 om Tiltak Revisjonen var nødvendig av flere grunner: Oppfølging av NOKUT sin evaluering av kvalitetssikringssystem ved HiST Nytt kriteriegrunnlag for vurdering av lærestedenes kvalitetssikringssystemer Nytt kvalifikasjonsrammeverk Ny Strategisk plan HiST Ny Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning NOKUT sitt nye kriteriegrunnlag for vurdering av lærestedenes kvalitetssikringssystemer legger (sammen med den senere reviderte Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling (2010)) vesentlig mer vekt på den kontinuerlige kvalitetsutviklingen, og mindre vekt på kontrollaspektet. Dette utviklingsperspektivet gir retning for revisjonen av kvalitetssystemet ved høgskolen. Det nye kriteriegrunnlaget med gjennomgående fokus på læringsmål og læringsutbytte gir bidrag til forslaget til endring av høgskolens studiekvalitetsbegrep. Videre har nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (jf skriv fra KD mars 2009) vesentlig betydning for kvalitetsrevisjonen ved høgskolen. 5.2 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) forberedende arbeid 2009 Et viktig element i systemaktivitetene i 2009 var forberedende arbeid med iverksetting av arbeidet med å innføre nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Studie- og kvalitetsutvalget gjorde følgende forberedende arbeid i forbindelse med dette arbeidet: Diskusjon rundt det faktiske innholdet i NKR som ble fastsatt av KD mars Vurdering av NKR i forbindelse med kvalitetsrevisjonen. Forberedte og arrangerte årets studiekvalitetsdag der tema var kvalifikasjonsrammeverket 17

21 5.3 Inntakskvalitetsundersøkelsen Høsten 2009 ble Inntakskvalitetsundersøkelsen gjennomført. Spørsmålene i undersøkelsen er rettet mot studenter som ble tatt opp høsten 2009, og deres vurderinger av inntaksprosessen. Den enkelte avdeling har gjennomgått Inntakskvalitetsundersøkelsen og vil selv foreslå tiltak for endring der det er behov for dette. 5.4 Program- og relevansundersøkelsen Høgskolen gjennomførte i 2009 en Program- og relevansundersøkelse. I denne undersøkelsen vurderer studentene kvaliteten i studieplanen, organiseringen av læreplanen og utdanningens relevans for den virksomhet den utdanner til. Hovedfunn i undersøkelsen i 2009 er at studentene gir gjennomgående høyere score for relevanskvalitet enn for programkvalitet. Studenttilfredshet som resultatindikator vil inkluderes som en del av måltavla fra budsjettåret En studiekvalitetsundersøkelse er som erstatter program- og relevansundersøkelsen vil benyttes første gang i 2011, og denne skal gi en indikasjon på studentenes opplevde kvalitet av utdanningen ved HiST. 5.5 Helse- og trivselsundersøkelse (HoT) Helse- og trivselsundersøkelse (HoT) blant internasjonale studenter i Trondheim I 2009 gjennomførte Studentsamskipnaden i Trondheim en egen HoT blant internasjonale studenter i Trondheim. Tilsvarende undersøkelse har tidligere (2004 og 2007) blitt utført blant norske studenter. HoT gjennomføres i nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene og gir viktig kunnskap om studentens situasjon, særlig psykososiale forhold. Nær 1000 studenter var invitert til å delta i undersøkelsen, og responsen ligger i overkant av 30 %. Den skiller seg dermed ikke mye fra tilvarende undersøkelser blant norske studenter, eller interne undersøkelser av ulik art. Bare et lite antall HiST studenter har deltatt, og det reflekterer vårt faktiske volum av internasjonale studenter. HoT viser at studentene jevnt over har det bra og trives, og at de stort sett er fornøyd med forholdene på lærestedene. De har i hovedsak de samme utfordringer som norske studenter i forhold til studier. Det er vanskelig for ikke-vestlige å få innpass i studentmiljøene, og det oppleves som utfordrende å få norske venner. Depresjon er ikke veldig utbredt, men forekommer klart hyppigere enn blant norske. Ensomhet, hjemlengsel og bekymring for forholdene hjemme er elementer i dette. De som sliter mest har stramme rammevilkår, jobber og studerer mye og har i stor grad økonomisk ansvar for andre. Internasjonale ser med stor undring, og dels irritasjon på norske studenters alkoholvaner. Det er bare europeiske menn som i noen grad deler norske studenters alkoholvaner. For å følge opp undersøkelsen ble det etablert ulike arbeidsgrupper hvor HiST deltar sammen med øvrige utdanningsinstitusjoner, SiT og studentorganisasjonene. Oppfølgingsarbeidet ble også forankret i rektors ledermøte Oppfølging av Helse- og trivselsundersøkelsen (HoT) 2007 Helse- og trivselsundersøkelsen i Trondheim ble gjennomført i 2007, og i kjølvannet av denne ble det laget en Handlingsplan for Handlingsplanen angir oppfølgingspunkter, og denne 18

22 har Læringsmiljøutvalget (LMU) arbeidet aktivt med i både 2008 og Blant oppfølgingstiltak kan følgende nevnes: Hva Tiltak Rus / rusproblematikk Følges aktivt opp i løpende dialog med studentorganisasjoner og Quak Egen avtale er etablert med Quak Angst, studievaner, studenters økonomi og Nært samarbeid med SiT-råd innen blant veiledning annet områdene økonomi, angst og eksamensmestring. 5.6 Studiekvalitetsdagen Studiekvalitetsdagen ble arrangert for fjerde gang 15. september Tema for Studiekvalitetsdagen 2009 var innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Iverksettingen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket vil få betydelig innvirkning på det videre arbeidet med kvalitetsarbeid- og kvalitetsutvikling, i første rekke i form av læringsutbyttebeskrivelser og deres relasjon til studienes innhold, arbeids- og vurderingsformer. Dagen ble brukt til å presentere bakgrunnen for kvalifikasjonsrammeverket og hva det innebærer å utvikle læringsmål. Det ble også presentert to gode eksempler på arbeid med normering et europeisk tuning-prosjekt og Høgskolen i Gjøviks arbeid med studie- og fagplanutvikling. 5.7 Læringsmiljø- og studiekvalitetsprisen Under studiekvalitetsdagen ble Læringsmiljø- og studiekvalitetsprisen 2009 utdelt. Læringsmiljøog studiekvalitetsprisen kan tildeles den organisasjon, miljø eller enkeltperson som har gjort en ekstra innsats for å utvikle læringsmiljø eller studiekvalitet. Prisen er ment å skulle være til inspirasjon for andre, og stimulere til økt innsats for bedre læringsmiljø og/ eller studiekvalitet. Prisen ble i 2009 delt mellom en andreprisvinner og en førsteprisvinner. Førstepris gikk til Studentenes programutvalg (SPU) ved radiografutdanningen, mens andreprisen ble tildelt Høgskolelektor ved Program for elektro og datateknikk, Kåre Bjørvik. 5.8 Tillitsvalgtkonferansen I samarbeid med Studentparlamentet er det etablert en årlig tillitsvalgtkonferanse. Målet med å etablere en slik konferansen var firedelt: følge opp NOKUT sin anbefaling om opplæring av studenttillitsvalgte, også avtalefestet med Studentparlamentet. sikre rask opplæring i vervet som tillitsvalgt, også for tillitsvalgte på avdelinger som sliter med kontinuitet i tillitsvalgtarbeidet. sørge for at studenttillitsvalgte får kontakter og nettverk på tvers av avdelingene - hjelp til selvhjelp. markere at dette er et prioritert område for høgskolen møte med rektor og studiedirektør. 19