Monitor for sekundærflytting

Transkript

1 Rapporter Reports 2014/21 Bjørn Thorsdalen Sekundærflytting blant personer med flyktningebakgrunn bosatt i Norge i

2

3 Rapporter 2014/21 Bjørn Thorsdalen Sekundærflytting blant personer med flyktningebakgrunn bosatt i Norge i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

4 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert mai 2014 ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Emne: Befolkning Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

5 Rapporter 2014/21 Forord Denne rapporten er nummer ni i rekken av. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har finansiert prosjektet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har gitt faglige tilbakemeldinger i løpet av prosjektperioden. Målgruppene er foruten IMDi, BLD, Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting av flyktninger (Bosettingsutvalget), Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), de enkelte kommuner og andre som har interesse i sekundærflytting blant personer med flyktningebakgrunn. Statistisk sentralbyrå, 6. mai Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3

6 Rapporter 2014/21 Sammendrag I denne monitoren ser vi på personer med flyktningebakgrunn som har blitt bosatt i en kommune og hvilken grad de velger å forlate denne de første årene etter bosetting. Fra år til år skjer det endringer i hvilke grupper som er bofaste eller flytter videre og disse endringene prøver vi å belyse gjennom å se på hvor de ble bosatt, hvilket land de kom fra, alder, kjønn etc. Vi sammenligner ulike kohorter. Med en kohort mener vi alle personer med flyktningebakgrunn som blir bosatt et bestemt år. Trenden med mindre sekundærflytting kohort for kohort fortsetter, men vi ser tegn til en stabilisering. I tidligere utgaver av monitoren har vi sett kraftig nedgang i sekundærflyttinger mellom og 2003-kohorten og reduksjonen fortsatte i mer moderat tempo i de påfølgende kohortene. Av de vel personene med flyktningebakgrunn som ble bosatt i 2007, bodde 77 prosent fremdeles i første bosettingskommune fem år etter. Tilsvarende tall for 2008 var 78 prosent av vel bosatte med flyktningebakgrunn. Dette er de høyeste andelene som er registrert (tall tilbake til 1995-kohorten) og en liten økning i forhold til 2006-kohorten. Det har vært store variasjoner både i totalt antall bosatte med flyktningebakgrunn og hvilke land de kommer fra i perioden 2003 til Flest har kommet fra Somalia, Afghanistan, Eritrea og Irak. Irakere var sterkest representert tidlig i perioden, mens personer med flyktningebakgrunn fra Eritrea hovedsakelig har kommet fra Somaliere har vært blant de største gruppene i hele perioden og er den største gruppen samlet sett. Oslo har den klart største innflyttingen av personer med flyktningebakgrunn, men tendensen med mindre sekundærflytting gjenspeiles også i at færre flytter til Oslo. Personer med flyktningebakgrunn bosettes i utgangspunktet mindre sentralt enn befolkningen generelt, men etter fem år med flytting bor de mer sentralt enn resten av befolkningen. Det er særlig de minst sentrale kommunene som merker fraflyttingen. Flyttemønsteret til personer med flyktningebakgrunn er mindre knyttet til alder enn for befolkningen som helhet. De mellom 18 og 24 år flytter mest, men ikke like mye som den samlede befolkningen i denne aldersgruppen. Samtidig flytter unge og eldre personer med flyktningebakgrunn langt mer enn tilsvarende aldersgrupper i befolkningen samlet sett. Blant de med flyktningebakgrunn flytter menn fremdeles mer enn kvinner, men forskjellen blir stadig mindre. Nedgangen i sekundærflyttinger finner vi ikke igjen i flyttinger til og fra bydeler i Oslo. Bare litt over halvparten av personene med flyktningebakgrunn som ble bosatt i Oslo i 2007 og 2008 bodde i samme bydel fem år etter. Sekundærflyttingen mellom bydeler er langt større enn flyttinger mellom kommuner i landet. 4 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 2014/21 Abstract In this monitor we study persons with refugee background that have been settled in a municipality and whether they either remain in their first municipality of residence or migrate. For each year we see changes in what groups who remain settled in the first municipality and who migrate. We will analyze where and when these people were settled the first time, where they came from and where they move to in addition to demographic aspects like gender and age. The pattern with increasingly less migration among persons with refugee background continues, but the increase is slowing down. In previous editions of this monitor we have seen a noticeable decline in migrations between the and 2003-cohorts and the decrease continues at a more moderate pace. Of the persons with immigrant background settled in 2007, 77 per cent were still living in their first municipality of residence five years later, as of 1 January For the 2008-cohort, the corresponding figures are 78 per cent of persons with refugee background. These are the highest shares of any cohort (figures date back to the 1995 cohort), and a small increase from the 2006-cohort (76 per cent). Both the total number of persons with refugee background and which countries they came from have varied greatly in the period The largest groups are from Somalia, Afghanistan, Eritrea and Iraq. Most of the Iraqis were settled early in the period, while Eritreans mainly arrived in Somalis have been among the largest groups every year and is the largest group overall. Oslo has the greatest in-migration of persons with refugee background among the counties, but the decrease in migration is also reflected in fewer migrating to Oslo. Persons with refugee background are at first settled in less central municipalities than the rest of the population. After five years, migrations have affected their distribution and they live in more central areas than the total population. People with refugee background migrate from municipalities with few inhabitants that are located remote from larger cities and to the more densely populated areas. The migration pattern of persons with refugee background is not as dependent on age as for the rest of the population. Persons between 18 and 24 years of age migrate most frequently, but not to same degree as the rest of the population in this age group. The youngest and oldest persons with refugee background migrate much more frequent than the corresponding age groups in the total population. Men with refugee background still migrate more than women, but the difference is decreasing. The decrease in migration is not reflected in migrations between districts in Oslo. Almost every second person with refugee background who was settled in Oslo in 2007 and 2008 moved to a different district within 5 years. The migration between districts in Oslo is significantly higher than the migration between municipalities. Statistisk sentralbyrå 5

8 Rapporter 2014/21 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innledning En monitor Datagrunnlag og datakvalitet Begrep og definisjoner Personer med flyktningebakgrunn bosatt i perioden Årlige flyttinger. Bofaste og utflyttere, personer med flyktningebakgrunn bosatt Personer med flyktningebakgrunn som har gjenutvandret Personer med flyktningebakgrunn som har forlatt første bosettingskommune Flytting innenfor bosettingsfylket Personer med flyktningebakgrunn som har flyttet til Oslo Personer med flyktningebakgrunn bosatt i 2007 og 2008, bosted etter fem år Personene med flyktningebakgrunn fem år etter bosetting Personer med flyktningebakgrunn i fylkene fem år etter bosetting Personer med flyktningebakgrunn i kommunene fem år etter bosetting Nettoinnflytting til kommuner, personer med flyktningebakgrunn bosatt i 2008 bosted etter fem år Personer med flyktningebakgrunns bosted etter fem år Personer med flyktningebakgrunn etter sentralitet fem år etter bosetting Bofaste og utflyttere etter fem år. Personer med flyktningebakgrunn bosatt , etter kjønn, alder, familietype og flyktningetype Alder og kjønn Familietype og flyktningetype Bofaste og utflyttere bosatt etter landbakgrunn Bosetting etter landbakgrunn Bosted etter fem år, etter landbakgrunn. Personer med flyktningebakgrunn bosatt Nettoinnflytting i perioden , personer med flyktningebakgrunn bosatt Målgruppene Nettoinnflytting Nettoinnflytting til Oslo, Fredrikstad og Drammen Bydelene i Oslo Personer med flyktningebakgrunn bosatt i Oslo i 2007 og 2008, bosted etter fem år.. 61 Referanser Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 2014/21 1. Innledning 1.1. En monitor Mange av personene med flyktningebakgrunn som blir bosatt rundt om i landet flytter, enten til en annen kommune, eller ut av landet. er gir en oversikt over hvordan de bosatte med flyktningebakgrunn flytter (og ikke flytter). Flyttinger skjer over tid. I en beskrivelse av flyttemønsteret må en derfor ta utgangspunkt i personene med flyktningebakgrunn som ble bosatt for noen år siden, som har hatt noe tid på seg til å flytte. I årets monitor beskrives og analyseres flytteatferden til personer med flyktningebakgrunn bosatt i 10-årsperioden Siden forrige utgave av monitoren har og 2002-kohortene falt ut og 2011 og 2012-kohortene kommet til. Og observasjonsperioden er forskjøvet med to år. De fleste av flyttingene som var med i forrige monitor er altså med i også denne. I analysen har vi lagt vekt på de nyeste hendelser, det som har skjedd siden sist. Dette er imidlertid en balansegang, da de mer langsiktige trender kan være av større interesse enn kanskje "tilfeldige" variasjoner i løpet av et enkelt år. Slike tilfeldigheter, i form av tall for enkeltfylker og kommuner for det enkelte år, blir likevel til en viss grad kommentert for å beskrive mønstre og variasjoner. For å lette lesingen er flere avsnitt innledet med en oppsummering av de viktigste poengene Datagrunnlag og datakvalitet Data som er brukt er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Våre kilder er hovedsakelig Det sentrale folkeregisteret (DSF), komplettert med data fra Datasystem for UtlendingsForvaltningen (DUF). Datamaterialet om personene med flyktningebakgrunn er altså satt sammen ved bruk av flere kilder, noe som kan gi en viss grad av inkonsistens i datamaterialet. For eksempel er det en del med flyktningebakgrunn som i følge DUF er bosatt et år, mens de i følge DSF fremdeles ikke var registrert bosatt 1.1. året etter. I noen tilfeller kan det altså gå noe tid før personer med flyktningebakgrunn får tildelt fødselsnummer og blir registret som bosatt i Folkeregisteret. De aller fleste av disse har imidlertid fått bosted i DSF det påfølgende året. Og omvendt er det en del personer med flyktningebakgrunn som i følge DSF har vært bosatt og har flyttet rundt i landet mange år før de er blitt bosatt i følge DUF. Slike forhold skaper en del smårusk, men omfanget er likevel ikke større enn at det er håndterbart. SSBs ordinære statistikk over personer med flyktningebakgrunn som har innvandret til landet er basert på tildeling av fødselsnummer i Folkeregisteret. Dette kan som nevnt skje helt uavhengig av når de med flyktningebakgrunn får tildelt en bostedskommune. Og hvem som har flyktningebakgrunn og ikke kan variere alt etter hvor man henter data. I SSBs ordinære statistikk er det flere som er definert som personer med flyktningebakgrunn enn de som er bosatt av IMDi. Om man sammenligner antall bosatte det enkelte år med antall innvandrede med flyktningebakgrunn de samme årene, vil man derfor få til dels store avvik. Monitor for sekundærflytting er basert på data fra DUF over bosatte flykninger, og tar ikke hensyn til eventuelle avvik til data fra Folkeregisteret. Det er ikke noe stort poeng i monitoren hvor mange som ble bosatt det enkelte år. Data fra DUF regnes som den sikreste kilden i forhold til hvem som faktisk har flyktningebakgrunn. Disse personene, som vi med stor grad av sikkerhet kan fastslå er personer med flyktningebakgrunn, blir fulgt i årene etter bosetting, med fokus på flyttinger og bofasthet. Om det også finnes andre innvandrere som har flyktningebakgrunn har ingen betydning i forhold til analysen av flyttingene til personene fra DUF. Statistisk sentralbyrå 7

10 Rapporter 2014/21 Bearbeidingen og bruken av datamaterialet gir stadig bedre data med tiden. Noen forbedringer i datamaterialet kan gi endringer som vises igjen ved at det kan oppstå avvik i tabeller og figurer mellom de ulike årgangene av monitoren, der to tabeller i utgangspunktet skulle gi identiske tall begge år. De nyeste tallene er da riktigere enn de eldre. I noen tilfeller opplever vi at personer med flyktningebakgrunn blir tildelt bosettingskommune et år, mens den faktiske innvandringen først skjer det påfølgende året. Omfanget av dette varierer fra år til år. Vi har derfor valgt å si at denne innvandringen ikke er en ny innflytting og disse holdes derfor utenfor flytteanalysene som gjøres i kapittel 8-10 i monitoren. Dette er nytt i forhold til tidligere monitorer og kan gi noe avvikende tall for felles årganger. Bosetting/bosatt Familietype Flyktningetype 1.3. Begrep og definisjoner Som begrepene brukes i utlendingsforvaltningen blir en person med flyktningebakgrunn bosatt, enten etter særskilt avtale mellom IMDi og en kommune, eller som selvbosatt. I den betydningen kan en person bli bosatt bare én gang, i én kommune og på ett tidspunkt. Bosetting viser til første bosettingskommune og tidspunktet da personen ble bosatt. I de aller fleste tilfellene er dette en annen kommune enn der personene med flyktningebakgrunn har bodd i mottak. Men noen blir også bosatt i kommunen der de har bodd i mottak. Det er ikke uvanlig at asylsøkere bor privat (mange i Oslo) mens de venter på svar på søknaden. Disse må ta kontakt med IMDi innen tre måneder etter vedtak om oppholdstillatelse hvis de skal ha rettigheter i forhold til Introduksjonsordningen. Hvis de tar kontakt, blir de utplassert etter en tid, de aller fleste i en bydel i Oslo. De som ikke tar kontakt med IMDi faller utenfor Intro, men registreres som bosatt der de bor. Etter SSBs definisjon består en familie i prinsippet av personer som er fast bosatt i samme bolig, og som er knyttet til hverandre som ektefeller, samboere, registrerte partnere, og/eller som foreldre og ugifte barn (uansett det ugifte barnets alder). En familie kan i høyden bestå av to påfølgende generasjoner og kun et ektepar/partnerskap/samboerpar. I Statistisk sentralbyrå regnes også enkeltpersoner som en familie, slik at alle personer er med i en familie, enten sammen med andre eller alene. En person med flyktningebakgrunn kan tilhøre en av to hovedkategorier. Han kan være hovedperson (primærflyktning), som er en person som er gitt oppholdstillatelse som flyktning etter UDIs kriterier. Eller han kan være en familiegjenforent flyktning (sekundærflyktning), en person som er innvilget familiegjenforening med en primærflyktning. Primærflyktningene er delt videre inn i overføringsflyktninger og personer som har fremmet asylsøknad i Norge. Flyktningetype har imidlertid ikke vært regnet som en av de viktigste variablene i statistikken over personer med flyktningebakgrunn. Derfor er det ikke lagt ned like mye innsats i arbeidet med å kvalitetssikre denne variabelen som med mer sentrale variabler. Statistikken over personer med flyktningebakgrunn etter flyktningetype må derfor tolkes med en viss forsiktighet. I den grad det er unøyaktigheter her, er det imidlertid ikke store avvik. Men om det er bare marginale forskjeller mellom primærflyktninger og sekundærflyktninger, bør man ikke legge for stor vekt på de forskjellene som finnes. Gjenutvandring Introduksjonsordningen En person med flyktningebakgrunn som flytter ut av Norge igjen. Introduksjonsordningen følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. 8 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 2014/21 Alle kommuner som bosetter personer med flyktningebakgrunn etter avtale med IMDi har plikt til å tilby introduksjonsprogram. Deltakelse i kommunale introduksjonsprogram er obligatorisk for personer med flyktningebakgrunn mellom 18 og 55 år. Introduksjonsprogram er imidlertid bare en rettighet personene har i første bosettingskommune, ettersom en eventuell sekundærflytting skjer på eget initiativ og ikke er en avtale mellom stat og kommune. Hvis man flytter fra første bostedskommune i løpet av de første to årene mister man retten til introduksjonsprogram, både kvalifisering og den økonomiske stønaden. Målet med det kommunale introduksjonsprogrammet er å kvalifisere personer med flyktningebakgrunn for videre utdanning eller arbeid. Dette gjøres blant annet ved å gi norskopplæring, tilby språk- og arbeidspraksis, samt innsikt i norsk samfunnsliv. Personer som deltar i programmet har krav på en introduksjonsstønad. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommune og NAV i arbeidet med programmet. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Programmet kan vare inntil to år, men når særlige grunner taler for det kan det vare i inntil tre år. Programmet skal være helårlig og på full tid, og det skal utarbeides en individuell plan for hver deltaker. Introduksjonsloven trådte i kraft 1. september I det første året var dette en frivillig ordning for kommunene. Fra og med 1. september 2004 har det vært obligatorisk for alle kommuner som bosetter personer med flyktningebakgrunn å tilby et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram. Siden nyankommet defineres som bosatt mindre enn to år, kan noen personer med flyktningebakgrunn bosatt så tidlig som i 2001 ha deltatt i Introduksjonsordningen, og en stadig større andel av kohortene bosatt fra 2002 og utover. Kohort/ankomstkohort Landbakgrunn Nettoflytting Personer med flyktningebakgrunn Alle personene med flyktningebakgrunn som ble bosatt i et og samme kalenderår. Opprinnelseslandet personene med flyktningebakgrunn kommer fra. Differansen mellom antallet som flytter til en kommune eller region og antallet som flytter ut. Er innflyttingen større enn utflyttingen snakker man om nettoinnflytting, mens det motsatte refereres til som netto utflytting eller negativ nettoinnflytting. For å skille mellom positiv og negativ nettoinnflytting blir også av og til netto innflytting brukt sammen med netto utflytting. Personer bosatt i Norge, som har fått innvilget oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse (asyl), og personer som er familiegjenforente med disse, uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Genève-konvensjonen. Både primærflyktninger og familiegjenforente flyktninger er med. Barn som personene med flyktningebakgrunn har fått etter at de kom til Norge, er ikke regnet med. Sekundærflytting Videreflytting fra den første kommunen en person med flyktningebakgrunn er bosatt i etter at han eller hun fikk opphold i Norge. Flytting ut av landet hører ikke med under definisjonen. Gjenutvandring er likevel tatt med i beskrivelsen, som en viktig del av bildet. Alle flyttinger (innenfor landet) er benevnt som sekundærflyttinger, selv om det kan være flytting nummer to, tre, eller lenger ut i rekken. Statistisk sentralbyrå 9

12 Rapporter 2014/21 2. Personer med flyktningebakgrunn bosatt i perioden I perioden ble personer med flyktningebakgrunn fra 137 forskjellige land og selvstendige områder bosatt i Norge. Figur 2.1 og tabell 2.1 viser fordeling av antall bosatte personer med flyktningebakgrunn etter landbakgrunn for de landene som har avgitt flest. Bosted per er den siste informasjonen som benyttes. Det har vært store variasjoner både i antall bosatte personer med flyktningebakgrunn hvert år og hvilke land de kommer fra. Totalt ble det bosatt flest i 2009 med over personer. Færrest ble bosatt i 2005 med Det har også vært store variasjoner i hvilke land personene med flyktningebakgrunn kommer fra. Av figur 2.1 ser vi at Somalia har vært sterkt representert i hele perioden og i 2012 ble nær personer med flyktningebakgrunn fra Somalia bosatt i Norge. Det utgjør nesten 30 prosent av det totale antallet dette året. Samlet sett har nesten personer med flyktningebakgrunn fra Somalia blitt bosatt i og er med det den største gruppen i perioden. Eritrea er blant landene som har blitt stadig sterkere representert og fra 2009 har mer enn 20 prosent av de bosatte personene med flyktningebakgrunn eritreisk landbakgrunn. Totalt er det bosatt mer enn personer med flyktningebakgrunn fra Eritrea i tiårsperioden. I kom 6 av 10 bosatte flykninger fra Somalia, Afghanistan eller Eritrea. I begynnelsen av perioden ble det bosatt forholdsvis mange tsjetsjenere fra Russland, men denne strømmen har avtatt. I 2012 ble det kun bosatt 117 personer med flyktningebakgrunn fra Russland. Burma, Palestina og Irak er andre land som har hatt en avtagende trend de siste årene i perioden. Vi skal senere se at flyktningers sekundærflyttinger har en sammenheng med landbakgrunn og botid. Det er derfor viktig å ha variasjoner i disse elementene i bakhodet når vi skal analysere sekundærflyttingene. Figur Bosatte personer med flyktningebakgrunn i perioden etter landbakgrunn. Antall Somalia Afghanistan Eritrea Irak Russland Burma Det palestinske området Iran Etiopia Andre land Tabell 2.1 viser detaljer for flere land. Vi ser at det har vært en vekst i antall personer med flyktningebakgrunn fra Iran de siste årene og antallet er nå på samme 10 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 2014/21 nivå som tidlig i perioden. I 2006 og 2007 ble få personer med flyktningebakgrunn fra Iran bosatt i Norge. I 2012 ble det bosatt minst 100 personer med flyktningebakgrunn fra totalt 11 land. I tillegg til de vi tidligere har nevnt, så gjelder det Etiopia, Sudan, Kina og Syria. Alle disse fire landene har blitt sterkere representert utover perioden og for Sudan og Syria er 2012 det året da det ble bosatt flest i perioden Tabell 2.1. Bosatte personer med flyktningebakgrunn i perioden etter landbakgrunn. Antall. Landbakgrunn I alt I alt Somalia Afghanistan Eritrea Irak Russland Burma Det palestinske området Iran Etiopia Kongo Sudan Kosovo Liberia Burundi Kina Syria Sri Lanka Bhutan Rwanda Libya Pakistan Andre Statistisk sentralbyrå 11

14 Rapporter 2014/21 3. Årlige flyttinger. Bofaste og utflyttere, personer med flyktningebakgrunn bosatt I forrige kapittel så vi på hvor mange personer med flyktningebakgrunn som ble bosatt i ulike år og hvilken landbakgrunn de hadde. I dette kapittelet skal vi se nærmere på flyttemønsteret til de bosatte med flyktningebakgrunn. I hvilken grad blir de boende i første bostedskommune? Hvor flytter de hvis de forlater første bosted? De som ble bosatt i 2003 har 10 års flyttehistorie, mens de som ble bosatt senere har tilsvarende kortere historie. Vi vil likevel kunne se hvordan flyttetrendene er for de ulike kohortene. I forrige utgave av er (Andreassen 2013) så vi et tydelig mønster med stadig færre sekundærflyttinger. Særlig stor var nedgangen mellom kohortene for 2001 og 2003, mens det flatet ut i perioden etter Introduksjonsordningen ble innført i de første kommunene i 2003 og dette ga seg utslag i et merkbart fall i sekundærflyttinger. Få personer med flyktningebakgrunn velger å flytte i de årene introduksjonsordningen gir dem fordeler ved å forbli bosatt i første bosettingskommunen. Størst sekundærflytting ser vi nå fire og fem år etter bosetting, men andelen kommer ikke opp på det samme nivået som vi tidligere har sett i andre og tredje år etter bosetting. Selv om sekundærflyttinger flatet ut etter innføringen av introduksjonsordningen, så ser vi fremdeles en nedgang frem til 2006-kohorten. For de påfølgende kohorter ligger sekundærflyttingen på et stabilt nivå. For personer med flyktningebakgrunn som velger å forlate første bosettingskommune, er flytting innenfor samme fylke like aktuelt som tidligere. Oslo har lenge vært primærmålet for personer med flyktningebakgrunn som flytter innenlands, og det kan se ut som om hovedstaden lokker like mye som tidligere Personer med flyktningebakgrunn som har gjenutvandret Gjenutvandring definerer vi her som utvandring for en som tidligere har innvandret. Mange personer med flyktningebakgrunn som ble bosatt rundt år 2000 gjenutvandret noen år etter, men i de kohortene vi omtaler i denne utgaven av monitoren har gjenutvandring vært beskjeden. Vi vil derfor ikke behandle den nærmere her, men henviser til Høydahl 2010 for utviklingen frem til Personer med flyktningebakgrunn som har forlatt første bosettingskommune Tabell 3.1 viser andel personer med flyktningebakgrunn bosatt i perioden som har forlatt første bosettingskommune. Flytting i bosettingsåret er nå nesten ikke-eksisterende og har stabilisert seg på rundt en prosent av de bosatte. I det første året etter bosetting har andelen som flytter avtatt fra åtte prosent for 2003-kohortene til tre prosent for de to siste kohortene. Tilsvarende ser vi en avtagende trend for hvert år etter bosetting for hver ny kohort. 12 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 2014/21 Tabell 3.1. Personer med flyktningebakgrunn som hadde forlatt første bostedskommune, etter botid. Kohorter. Antall og prosent. Personer Prosent som med hadde forlatt flyktningebakgrunn i alt 1. bosteds kommune Prosent som hadde forlatt første bosettingskommune innen utgangen av Bosettingsåret År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Kohort Sekundærflyttingen stabiliseres Fra 2006-kohorten virker sekundærflyttingene å flate ut. Mens 24 prosent av personene med flyktningebakgrunn som ble bosatt i 2006 flyttet innen fem år, var tilsvarende andeler for og 2008-kohortene 23 og 22 prosent. Andelen som flytter fra første bosettingskommune er nå på sitt laveste siden Monitor for sekundærflytting ble utgitt for første gang. Andelen personer med flyktningebakgrunn som forlater bosettingskommunen øker litt for hvert år siden bosetting, men veksten avtar for hver ny kohort. Hvis vi sammenligner kohortene 2003 og 2007, så tar det rundt ett år lengre tid for å få samme sekundærflyttingsandel i 2007 som i Hver fjerde person med flyktningebakgrunn som ble bosatt i 2003 forlot bosettingskommunen innen fire år, mens det tok fem år for 2007-kohorten. Det virker som om introduksjonsordningen i stadig større grad gir personene med flyktningebakgrunn et forhold til bosettingskommunen. Figur 3.1. Personer med flyktningebakgrunn som har forlatt første bostedskommune, etter botid. Prosent Prosent Bosettingsåret År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Figur 3.1 viser det samme som tabell 3.1, men vi har lagt til og2002- kohortene for referanse. Ser vi på kohortene fra 2003 til 2012, så er det relativt små forskjeller i sekundærflyttingsandel. Særlig for de nyeste kohortene er forskjellene små og kohortene 2003 til 2005 ligger ikke stort høyere. Sammenlignet med 2001 og 2002 så ligger alle de senere kohortene på et klart lavere nivå. Dette viser at andel sekundærflyttinger har stabilisert seg på et lavere nivå etter at introduksjonsordningen ble innført. Statistisk sentralbyrå 13

16 Rapporter 2014/21 Tabell 3.2. Andel av personene med flyktningebakgrunn bosatt i første bostedskommune 1.1. hvert år som forlot kommunen i løpet av året. Kohortene Antall og prosent Prosent av bosatte per 1.1. som forlot første bostedskommune i løpet av året Personer med Prosent som hadde forlatt flyktninge- 1. bosteds-kommune Bosettingsåret Kohort bakgrunn i alt År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År På samme måte som vi ser en stabilisering i sekundærflyttinger, så ser vi også en stabilisering i hvor lang tid det tar før personene med flyktningebakgrunn flytter fra første bosettingskommune. Tabell 3.2 viser andel med flyktningebakgrunn som forlater første bosettingskommune hvert år. Etter relativt beskjeden flytting de første tre årene, når utflyttingen en topp i fjerde og femte år etter bosetting. Dette viser også introduksjonsordningens effekt, som gir fordeler av å bli boende de fire første årene etter bosetting. Figur 3.2 viser det samme som tabell 3.2, men vi har lagt inn kohortene 2001 og 2002 som referanseår. Figuren bekrefter observasjonene fra tabellen hvor personer med flyktningebakgrunn flytter mest i år 4 og 5 før den avtar igjen. Alle kohortene følger samme utvikling. Sammenligner vi med 2001 og 2002, så ser vi at personer med flyktningebakgrunn fra disse kohortene flyttet mest i det andre og tredje året etter bosetting og de lå fremdeles på samme flyttefrekvens som for påfølgende kohorter i år 4 og 5. Introduksjonsordningen ser ut til å ha redusert sekundærflyttingene de første årene etter bosetting og samtidig bidratt til at andelen som flytter fra første bosettingskommune samlet sett er på et lavere nivå. Figur 3.2. Prosent Mobiliteten i restbefolkningen av personer med flyktningebakgrunn. Årlig utflytting fra første bostedskommune som andel av de som bodde i kommunen ved inngangen av året. Kohortene Prosent Bosettingsåret År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Vi har nå sett på hvor mange som velger å forlate første bosettingskommune. Videre skal vi nå se hvor disse flytter og hvordan dette har utviklet seg for kohortene 2003 til Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 2014/21 Tabell Flytting innenfor bosettingsfylket Vi har sett at andel sekundærflyttinger totalt har stabilisert seg og det gjør også flyttinger innenfor samme fylke. Sammenlignet med befolkningen for øvrig, så flytter personer med flyktningebakgrunn i liten grad innenfor samme fylke. I hvert fall når de forlater første bosettingskommune. Stabil flytting innenfor fylket Personer med flyktningebakgrunn flytter i liten grad til en annen kommune i første bosettingsfylke. I tabell 3.3 ser hvor stor andel som har gjort dette. I likhet med at stadig færre personer med flyktningebakgrunn forlater første bosettingskommune, så ser vi også at stadig færre flytter til en annen kommune i samme fylke. Den utflatingen vi så på sekundærflyttinger for de nyeste kohortene ser vi enda tydeligere her og det tyder på at andelen som flytter innenfor fylket når de først flytter, holder seg. Sett i forhold til de personer med flyktningebakgrunn som flytter innenlands, så flytter rundt hver fjerde til en annen kommune i samme fylke. Tabell 3.4 viser hvordan dette utvikler seg i forhold til kohort og år etter bosetting. Vi snakker her om et relativt lite antall totalt og vi vil derfor se variasjoner fra år til år. Dette gjør det vanskelig å se noen trend for de involverte kohortene, men det ser ut som at flytting innenfor samme fylke er et like aktuelt alternativ som tidligere for personer med flyktningebakgrunn er som forlater første bosettingskommune. Flyttet til annen kommune i fylket. Kohortene Prosent Prosent som hadde flyttet til annen kommune i fylket innen utgangen av Personer med flyktningebakgrunn i alt Prosent som hadde flyttet til annen kommune i fylket Bosettingsåret År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Kohort Tabell 3.4. Kohort Flyttet til annen kommune i fylket som andel av flyttet innenfor Norge. Kohortene Prosent Flyttet innen første bostedsfylke som andel av flyttet innenfor landet Personer med flyktningebakgrunn i alt År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År Tabell 3.5. Flyttet til Oslo, etter år siden bosetting. Kohortene Prosent Flyttet til Oslo. Opprinnelig bosatt i annet fylke Personer med flyktningebakgrunn i alt Prosent som hadde flyttet til Oslo Bosettingsåret Bosettingsåret År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Kohort Statistisk sentralbyrå 15

18 Rapporter 2014/ Personer med flyktningebakgrunn som har flyttet til Oslo I tidligere utgaver av monitor for sekundærflytting har vi sett en omfattende flytting til Oslo. Tabell 3.5 viser hvordan dette er for kohortene Trenden er relativ sammenfallende med trenden for sekundærflyttinger totalt, med en liten reduksjon for de tidligste kohortene, for så å stabilisere seg fra 2006/2007. Stabil flytting til Oslo I tabell 3.6 ser vi hvor stor andel av de som flytter innenlands som flytter til Oslo. Små tall gjør analysene noe usikre og andelen som flytter til Oslo varierer fra kohort til kohort uten noen klar tendens. Blant de som flytter, så virker Oslo å være like aktuelt som tidligere. Tabell 3.6. Flyttet til Oslo som andel av flyttet innen landet. Kohortene Prosent Flyttet til Oslo som andel av flyttet innenfor landet Kohort Bosettingsåret År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År Vi skal senere se nærmere på flytting til de enkelte bydelene i Oslo og flytting mellom bydelene. I neste kapittel skal vi se nærmere på kohortene 2007 og 2008 og deres flyttemønster de første fem årene etter første bosetting. 16 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 2014/21 4. Personer med flyktningebakgrunn bosatt i 2007 og 2008, bosted etter fem år I dette kapittelet skal vi se spesielt på personene med flyktningebakgrunn som ble bosatt i 2007 og 2008 og hvor de bodde etter fem år. Disse kohortene er valgt siden det er første utgave av monitor for sekundærflytting hvor disse har bodd i landet i fem år. Vi vil her se på hvor personene fra disse kohortene ble bosatt og deres flyttemønster. Personer med flyktningebakgrunn fra Somalia var den største gruppen både i 2007 og 2008 med i overkant av bosatte hvert år. I begge år var Irakere den nest største gruppen med henholdsvis 600 og bosatte personer med flyktningebakgrunn. Myanmar (550), Russland (500) og Afghanistan (400) fulgte deretter i 2007, mens Palestina (700), Eritrea (550) og Afghanistan (500) var de neste gruppene i Se tabell 2.1 for flere detaljer. Figur 4.1. Antall personer med flyktningebakgrunn bosatt i 2007 og Fylker Aust-Agder Sogn og Fjordane Finnmark Hedmark Vestfold Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Troms Østfold Telemark Oppland Vest-Agder Sør-Trøndelag Buskerud Rogaland Akershus Nordland Hordaland Oslo Figur 4.1 viser antall personer med flyktningebakgrunn som ble bosatt i fylkene i 2007 og Totalt ble det bosatt nesten flere i 2008 enn året før. I Østfold, Oslo og Troms ble det bosatt færre med flyktningebakgrunn i 2008 enn i 2007, mens resten av fylkene hadde en økning. Oslo bosatte flest i 2007 med nær 600, mens Aust-Agder og Sogn og Fjordane bosatte færrest med 140. Størst økning i antall bosatte med flyktningebakgrunn fra 2007 til 2008 hadde Hordaland og Nordland og disse fylkene bosatte også flest personer med flyktningebakgrunn i Sogn og Fjordane bosatte færrest i Personene med flyktningebakgrunn fem år etter bosetting Av de personene med flyktningebakgrunn som ble bosatt i 2007, bodde 77 prosent fremdeles i første bostedskommune fem år etter. Tilsvarende bodde 78 prosent av de som ble bosatt i 2008 fremdeles i bosettingskommunen etter fem år. Dette er de to høyeste andelene vi har sett i monitoren og siden kohorten 1999 har det vært en kontinuerlig økning i andelen som forblir bofaste. Hvis vi holder de som har forlatt landet utenfor, så bodde 81 prosent av 2008-kohorten fremdeles i bosettingskommunen fem år etter. Tilsvarende tall for 2007 er 80 prosent. Statistisk sentralbyrå 17

20 Rapporter 2014/21 Oslo bosatte mer enn 11 prosent av personene med flyktningebakgrunn som ble bosatt i Fem år senere bodde nær 16 prosent av de som fremdeles var i landet i Oslo. Det betyr at 5 prosent av kohorten har flyttet til Oslo og det er den laveste andelen siden 1995-kohorten. Også for kohorten 2008 er andelen som har flyttet til Oslo etter fem år på 5 prosent. Nedgangen skyldes primært en generell nedgang i sekundærflyttinger og ikke at en mindre andel flytter til Oslo. Andelen av flytterne som drar til Oslo er stabil, men målt i antall personer med flyktningebakgrunn som flytter, så er det en nedgang både totalt og i Oslo. Rekordlav sekundærflytting Figur 4.2 viser hvor personer med flyktningebakgrunn som ble bosatt i 2007 bodde fem år etter bosetting. Mer enn tre av fire bodde fremdeles i første bosettingskommune, 4 prosent hadde flyttet til en annen kommune i samme fylke og 16 prosent hadde flyttet til et annet fylke. Nær en tredjedel av de som hadde flyttet til et annet fylke hadde flyttet til Oslo. Figur 4.2. Personer med flyktningebakgrunn bosatt i 2007 etter bosted Prosent av opprinnelig bosatte Flyttet til Oslo 5 % Utvandret og død 3 % Annet fylke utenom Oslo 11 % Anne kommune i første bostedsfylke 4 % Første bostedskommune Oslo 10 % Første bostedskommune ekskl Oslo 67 % Figur 4.3. Personer med flyktningebakgrunn bosatt i 2008 etter bosted Prosent av opprinnelig bosatte Flyttet til Oslo 5 % Utvandret og død 3 % Annet fylke utenom Oslo 9 % Anne kommune i første bostedsfylke 5 % Første bostedskommune Oslo 9 % Første bostedskommune ekskl Oslo 69 % 18 Statistisk sentralbyrå

21 Rapporter 2014/21 Sekundærflyttingen, som er flytting innenfor landet, lå på 20 prosent. Det betyr at en femtedel av de som ble bosatt i 2007 hadde flyttet til en annen norsk kommune innen Figur 4.3 viser det samme som figur 4.2, men for 2008-kohorten. Her var 78 prosent bofaste, noe som er en liten økning i forhold til Ellers er andelen som flyttet til Oslo lik med 5 prosent, mens noe færre (9 prosent) flyttet til ett annet fylke enn Oslo. Sekundærflyttingen fem år etter bosetting lå på 19 prosent og 2008-kohorten har med det den laveste sekundærflyttingen siden vi begynte å måle i 2000 (1995- kohorten). Tabell 4.1 viser hvor personene med flyktningebakgrunn var bosatt fem år etter første bosetting for kohortene 1995 til Tallene i tabellen kan ikke direkte sammenlignes med tallene i figur 4.2 og figur 4.3, da tabellen viser prosent av dem som fremdeles bodde i Norge, mens figurene viser prosent av dem som opprinnelig ble bosatt. Vi ser at sekundærflyttingen fem år etter bosetting aldri har vært lavere enn for 2008-kohorten. Sekundærflyttingen var størst for 1999-kohorten og har siden avtatt jevnt og trutt frem til 2008-kohorten. Det vil vise seg om dette er en trend som fortsetter eller om vi får en stabilisering på rundt 20 prosent. Tabell 4.1. Kohortene bosatt i Norge etter bosted fem år etter bosetting. Prosent av fremdeles bosatt i Norge Bosatt i Norge fem år etter bosetting Opprinnelig kohort Utvandret og død I alt Første bostedskommune Annen kommune i fylket Annet fylke utenom Oslo Flyttet til Oslo Antall Prosent 1995-kohorten kohorten kohorten kohorten kohorten kohorten kohorten kohorten kohorten kohorten kohorten kohorten kohorten kohorten Andelen som flytter til et annet fylke er rekordlav. Mer enn en av tre personer med flyktningebakgrunn som ble bosatt i 1999 flyttet til et annet fylke innen fem år. For 2008-kohorten var andelen 14 prosent og var med det på sitt laveste nivå hittil. Dette gjelder både flytting til Oslo og flytting til andre fylker. Flytting til en annen kommune i fylket har holdt seg relativt stabil og har hatt en liten økning fra bunnivået for og 2007-kohortene til de 5 prosentene som flyttet innfor fylket i 2008-kohorten. Stadig flere med flyktningebakgrunn blir bofaste, men av tabell 4.2 ser vi at det ikke er en entydig trend i hvor personer med flyktningebakgrunn flytter. Frem til 2004-kohorten ble det stadig vanligere at personene med flyktningebakgrunn flyttet innenfor bosettingsfylket fremfor å flytte til et annet fylke. Fra 2005 snudde trenden og flytting til andre fylker ble vanligere, men for kohorten har denne utviklingen stoppet. Aldri før har en større andel av de som flytter innen 5 år flyttet innenfor samme fylke og vi må tilbake til 2004 for å finne en lavere andel som flytter til et annet fylke. Andelen som flytter til Oslo har holdt seg relativt stabil i hele perioden med rundt 30 prosent. Statistisk sentralbyrå 19

22 Rapporter 2014/21 Tabell 4.2. Flytting innen fylket, til annet fylke og til Oslo som andel av innenlands flytting, fem år etter første bosetting. Personer med flyktningebakgrunn bosatt Prosent Andel av flytting innen landet. Prosent Kohort Flyttet innen landet Prosent av kohort I alt Innen fylket Til annet fylke, ikke Oslo Til Oslo Konklusjonen på landsnivå er at sekundærflytting er på sitt laveste nivå og at de som flytter i større grad flytter innenfor samme fylke. Vi skal nå se nærmere på regionale forskjeller på fylkesnivå Personer med flyktningebakgrunn i fylkene fem år etter bosetting Personer med flyktningebakgrunns flyttemønster varierer med hvilket fylke de først blir bosatt i. Vi kommer først til å behandle og 2008-kohortene hver for seg, før vi setter dem inn i et større tidsperspektiv senere. Personer med flyktningebakgrunn bosatt i 2007 Vi har tidligere sett at de fleste personene med flyktningebakgrunn som forlater første bosettingsfylke innen fem år, flytter til Oslo. Dette ser vi tydelig i figur 4.4. Figuren viser antall personer med flyktningebakgrunn i 2007-kohorten fordelt på bosettingsfylke og hvordan kohorten fordelte seg på fylkene fem år senere. Bak tallene for nettoflyttinger ligger differansen mellom innflytting og utflytting. Nettoflyttinger sammen med de bofaste gir oss antall bosatte fem år senere. Figur 4.4. Sogn og Fjordane Finnmark Nord-Trøndelag Troms Aust-Agder Møre og Romsdal Hedmark Oppland Vestfold Telemark Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Nordland Østfold Rogaland Hordaland Akershus Oslo 2007-kohorten etter første bostedsfylke og bostedsfylke Antall 2007-kohorten bosatt Bosatt i Størst tilflytting til Oslo Oslo bosatte flest med flyktningebakgrunn i 2007 og hadde den største økningen i den påfølgende femårsperioden (35 prosent), fra drøyt 550 til i underkant av Statistisk sentralbyrå

23 Rapporter 2014/21 personer med flyktningebakgrunn. Nest størst vekst var det i Vestfold og Østfold med 26 prosent, men også Akershus, Rogaland og Aust-Agder hadde en positiv nettoinnflytting for 2007-kohorten. Størst var nedgangen i Sogn og Fjordane (42 prosent), Troms (35 prosent) og Nordland (30 prosent). Nordland hadde den største nedgangen i absolutte tall med 123. Tabell 4.3 gir oss mer detaljer rundt nettoflyttingen i fylkene. Oslo hadde den høyeste andelen bofaste, med 89 prosent. Deretter følger Østfold og Aust-Agder med 86 prosent. Tabell 4.3. Personer med flyktningebakgrunn bosatt i 2007 etter hvor de bodde Fylker. Prosent Ankomne i 2007 etter 1. bostedsfylke Bosatt i 1. bostedskommune Antall Bosatt i 1. bostedskommune Flyttet til annen kommune i fylket Flyttet til annet fylke, ikke Oslo Prosent Flyttet til Oslo Utvandret eller død I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Lavest var andelen i Sogn og Fjordane med 53 prosent, fulgt av Troms (61 prosent), Nordland (66 prosent) og Oppland (67 prosent). I alle andre fylker var mer enn 7 av 10 personer med flyktningebakgrunn bofaste. Personer med flyktningebakgrunn i Aust-Agder forblir i fylket Selv om sekundærflyttingene avtar, så er andelen som flytter til en annen kommune i samme fylke stabil. Figur 4.5 viser andel av kohorten 2007 som ikke hadde forlatt første bosettingsfylke i de første fem årene etter bosetting. Aust-Agder har den høyeste andelen som forble i første bosettingsfylke med 90 prosent. Nest etter Aust-Agder var det Oslo og Østfold som hadde de høyeste andelene med 89 prosent. Vestfold følger deretter med 88 prosent og hadde den høyeste andelen som flyttet innad i fylket. Hver tiende person med flyktningebakgrunn som ble bosatt i Vestfold i 2007 flyttet til en annen kommune i samme fylke i den påfølgende femårsperioden. Fylkesintern flytting var vanligst i Oppland og Buskerud i tillegg til Vestfold og minst vanlig i Akershus, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms. I disse fylkene flyttet kun en av femti til en annen kommune i samme fylke. Statistisk sentralbyrå 21

24 Rapporter 2014/21 Figur 4.5. Andel personer med flyktningebakgrunn bosatt i 2007 som hadde samme bostedskommune og fylke Fylker. Prosent Landet Aust-Agder Oslo Østfold Vestfold Hordaland Vest-Agder Rogaland Hedmark Akershus Telemark Møre og Romsdal Buskerud Sør-Trøndelag Oppland Finnmark Nord-Trøndelag Nordland Troms Sogn og Fjordane Bosatt i 1. bostedskommune Flyttet til annen kommune i fylket Prosent Figur 4.6. Andel personer med flyktningebakgrunn bosatt i 2007 som hadde samme bostedsfylke Fylker. Prosent 22 Statistisk sentralbyrå