Utkast til: Rusmiddelpolitisk Handlingsplan Lurøy kommune

Transkript

1 Utkast til: Rusmiddelpolitisk Handlingsplan Lurøy kommune Utkastet er basert på plan , vedtatt av Lurøy kommunestyre sak 47/12

2 Forord Etter alkoholloven 1 7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Lurøy kommune har vedtak fra om å utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan. Første plan vedtatt for perioden /sak 47/12. Rusmiddelpolitisk handlingsplan omfatter målgrupper og tiltak som også omfattes i andre Planer. eksempelvis i psykiatriplanen og Folkehelseplanen. Mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet berører helsetjenesten, sosialtjenesten, oppvekst, kultur- og organisasjonsarbeid. Nyere forskning har påvist sammenhenger mellom voksnes alkoholbruk og bruken av andre, avhengighets skapende stoffer blant ungdom og yngre voksne. Samtidig vil strategier og tiltak for å redusere etterspørselen etter alkohol og narkotika i stor utstrekning være de samme. Sosial- og helsedepartementet mener derfor at alle de rusmiddelpolitiske spørsmålene som kommunene stilles overfor, bør behandles i en helhetlig, rusmiddelpolitisk plan. Arbeidsgruppa har tatt dette til etterretning og forsøkt å utarbeide en slik helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Denne planen er en førstegenerasjonsplan som over tid må rulleres og tilpasses etter hvert som en høster erfaring.

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Lovgivning 1.2 Kommunens arbeid med planen 1.3 Forankring i kommunens ledelse og øvrige planverk 2. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i Norge 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Lurøy 3. Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier 3.2 Kommunens mål og strategier Overordnede mål for rusmiddelpolitikken Strategi 4. Tiltak for å nå de kommunale mål 4.1 Forebyggende tiltak Redusere etterspørsel etter rusmidler Begrense tilgang til alkohol Gebyr for salg og skjenking 4.2 Tiltak overfor utsatte grupper 4.3 Enkelte av sosialtjenestens hjelpetiltak 5. Oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere 5.1 Tiltak 6. Gjennomføring og oppfølging av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen

4 1. Innledning Rusmiddelproblemene er sammensatte. Dette tilsier at planen må være både tverrfaglig og tverretatlig. Den bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. En ruspolitisk plan skal være helhetlig. Helhetlige mål knytter arbeidet innenfor et område sammen med utviklingsmål innenfor andre områder og er tydelig forankret i kommunens visjon og verdigrunnlag. 1.1 Lovgivning Kommunene pålegges å løse en rekke oppgaver på rusmiddel feltet. Dette er i hovedsak forankret i følgende lover: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk. Lov om Folkehelsearbeid. Vedtatt , nr 29. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Vedtatt , nr 30. Lov av 17. juli1992 om barneverntjenester. Lov av 5. august 1994 om vern av smittsomme sykdommer. Lov av 28. april m psykisk helsevern. 1.2 Kommunens arbeid med planen Ifølge Plan- og bygningslovens (LOV ) 11-1 Kommuneplan kan det utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Helhetlig Rusmiddelpolitisk Handlingsplan er å anse som en kommunedelplan og skal vurderes i sammenheng med andre kommunale planer. Den rusmiddelpolitiske handlingsplanen er forankret i folkehelseplan og psykiatriplan samt i økonomiplan m/ handlingsplan for kommunen. Sosial- og helsedirektoratets Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan (IS- 1362) har vært styrende for at vi har fått med oss det sentrale i plandokumentet vårt. Planen må sees i sammenheng med forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringssteder samt salgstid for øl i Lurøy kommune (se vedlegg1). Om tobakk, se Folkehelseplanen, pkt 5.3 s.16. Her er mål, strategier og tiltak grundig utarbeidet. I forbindelse med endringer av alkohollovens 1-6 har Lurøy kommunestyre den vedtatt endringer i praksis ved tildeling av kommunes salgs- og skjenkebevilgning. Ved behandling ble det videre besluttet at ruspolitisk plan fra skal oppdateres etter høring hos lokalutvalgene og kommunens hjemmeside. 1.3 Forankring i kommunens ledelse og øvrige planverk Samspill mellom alle berørte etater/virksomhetsområder og instanser, samt forankring og eierskap blant de som skal gjennomføre og bruke planen er viktig. Dette betyr koordinering av innsats samt hensiktsmessig rapportering og involvering av berørte parter på et tidlig tidspunkt. Henviser til plan- og bygningsloven. Se også den nye loven om folkehelse fra 2011.

5 Alkohol og andre rusmidler Siden tidlig på 1990-tallet har alkoholforbruket i Norge økt med cirka 40 %, og mest blant kvinner og eldre. I gjennomsnitt drikker nordmenn over 15 år cirka 8 liter ren alkohol per år (Kilde: FHI). Bruk av andre rusmidler. Det finnes ikke fylkesrepresentative data på bruk av rusmidler blant voksne. Alkoholvaner i Nordland basert på befolkningsundersøkelse Det finnes ikke fylkesrepresentative data om alkoholvaner i nasjonale registre, men nyere befolkningsundersøkelser i Nordland har inkludert spørsmål om alkoholvaner: Flere menn (44 %) enn kvinner (31 %) i Nordland oppgir at de drikker alkohol ukentlig eller oftere. Andel som drikker alkohol ukentlig eller oftere øker med økende alder, bortsett fra den eldste aldersgruppen (67 år og over). (NF 2014) I aldersgruppen år oppgir 1 av 2 at de vanligvis drikker 5 enheter eller mer når de drikker. (NF 2014) Blant elever i videregående skole oppgir 38 % gutter og 41 % jenter at de drikker alkohol minst månedlig. 71 % gutter og 77 % jenter har vært tydelig beruset minst én gang siste seks måneder. Andelen som drikker alkohol minst månedlig og som har vært tydelig beruset siste 6 måned øker med økende klassetrinn. Omtrent 1 av 3 elever på VG1 oppgir at de drikker alkohol minst månedlig, og 1 av 4 oppgir at de har vært tydelig beruset 5 ganger eller mer i løpet av de siste 6 måneder. (Ungdata 2013) 2. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i Norge Mye tyder på at nordmenn har tilegnet seg det såkalte kontinentale drikkemønsteret, med vin til maten, og at dette kommer i tillegg til et mer tradisjonelt mønster der det drikkes relativt sjelden men i store mengder. Kort sagt kan vi si at nordmenn drikker både ofte og mye. Forbruket blant ungdom har heldigvis ikke vært økende.

6 liter Skjenket gruppe 3 Skjenket gruppe 2 Skjenket gruppe 1 Solgt gruppe 1 Statistikk fra Gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst over 4,7 volumprosent. Gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Sosialtjenesten har iht. lov ansvaret for å gjøre seg kjent med levevilkårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Ihht. folkehelselov av Ungdata undersøkelse 2013 for videregående skole i Nordland Ungdata-undersøkelsen i videregående skole i Nordland (2013) inkluderte spørsmål om rusmiddelbruk: 38 % gutter og 34 % jenter i videregående skole har drukket smuglersprit eller hjemmebrent i løpet av de siste seks månedene. Relativt mange har brukt hasj eller marihuana minst én gang siste 6 måneder (11 % gutter og 7 % jenter). 2 % rapporterer at de har brukt hasj/marihuana 6 ganger eller mer. Andel som har brukt andre rusmidler er lav.

7 Forebyggende arbeid på landsbasis Siden oppstarten av Helsedirektoratets kampanje Sette Grenser har drikkemønsteret blant ungdom endret seg drastisk: Færre ungdommer har drukket alkohol i 2010, enn i 2006 (i 2006 hadde 80 % drukket mer enn et par slurker alkohol, i 2010 svarte 57 % det samme). Ungdom, jenter spesielt, drikker sjeldnere i dag (i 2010 drakk 5 % av jentene alkohol hver uke mot 16 % i 2006). Langt færre ungdommer drikker seg fulle i dag (65 % i 2010 mot 76 % i 2006). Færre ungdommer kjenner noen med alkoholproblemer i dag (21 % i 2010 mot 32 % i 2006). Flere ungdommer mener foreldre ikke bør gi unge alkohol hjemme i dag(63 % i 2010 mot 51 % i 2006). Like mange unge ønsker grensesetting fra foreldrene i 2010, som i 2006 (85 % mener det er bra at foreldrene setter tydelige grenser) undersøkelsen er gjennomført av Synovate MMI blant 417 respondenter mellom år i undersøkelsen er gjennomført av Norstat blant 765 respondenter mellom år i Ungdata undersøkelse i 2013 for ungdomstinnet i Lurøy kommune TOBAKK OG RUS DEFINISJONER: Røyker: Andel som svarer at de røyker «minst ukentlig» på spørsmålet: Røyker du? Snuser: Andel som svarer at de bruker snus «minst ukentlig» på spørsmålet: Snuser du? Drukket seg beruset: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset». Kan skaffe hasj: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Hvis du ønsket å få tak i marihuana eller hasj, tror du at du ville klare å skaffe deg stoffet i løpet av to til tre dager? Brukt hasj/narkotika: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «brukt hasj eller marihuana» eller «brukt andre narkotiske stoffer». Røyker Snuser Drukket seg beruset Kan skaffe hasj Brukt hasj/narkotika Lurøy Norge

8 Resultater fra Ungdata Kunnskap om ungdom lokalt Dette er en spørreundersøkelse på ungdomstrinnet og vdg. skole, kommune/fylkeskommune er oppdragsgiver og stod for lokal planlegging og gjennomføring. Undersøkelsen i Lurøy ble gjennomført i nov ( UKE 47-48) på alle skolene. Undersøkelsen var anonymisert. Av 60 elever totalt, fikk vi en svarprosent på 78. Alle foreldre fikk brev heim om undersøkelsen. Målet med å gjennomføre undersøkelsen var å få en oversikt over hvordan ungdom i Lurøy har det. Hvilke utfordringer har vi og hva er vi bra på! Temaområdene var foreldre og venner, skole og framtid, helse og trivsel, tobakk og rus, risikoatferd og vold. Noen av utfordringene som kom fram var følgende: Ingen av elevene på ungdomstrinnet i Lurøy sier at de røyker eller snuser daglig 7 prosent har vært beruset siste år. Det er lavere enn landssnittet (16 prosent) og betydelig lavere enn nordlandssnittet (21 prosent) Flere i Lurøy (12%) opplever å bli mobbet enn ellers i landet (7 %). Nettmobbing er også en utfordring Mange, spesielt jenter (36%), sier at de plages av ensomhet Generelt: 80 % klarer seg bra - 5 % klarer seg dårlig- 15 % i gråsonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Lurøy Generelt Vi har ingen grunn til å tro at ikke Lurøy har det samme mønster som landet for øvrig. Lensmannen i Lurøy og Træna har inngående kjennskap til russituasjonen i kommunen og oversikt over hva som skjer i kommunene rundt oss. Det påstås fra politietaten at den største utfordringen kommunen har er utviklingen innenfor bruk av narkotika. Å kartlegge hvor mange som bruker narkotiske stoffer på landsbasis innebærer store metodiske vansker. Det er ofte bare mulig å operere med estimat. Når det gjelder bruk av illegale rusmidler, så har vi heller ikke total kjennskap til hvor omfattende dette problemet er i vår kommune. Det vi også har kjennskap til, i følge politi og barnevern, er en tendens til økende voldsbruk i forbindelse med inntak av rusmidler. Sammenheng mellom alkoholinntak og vold er funnet i undersøkelser hvor man har sammenholdt sannsynlighet for voldsutøvelse med alkoholinntak og drikkemønster. Disse viser at sannsynligheten for å utøve vold øker med økende alkoholinntak og med økende beruselsesfrekvens. En tilsvarende sammenheng ser man også for risikoen for å bli utsatt for vold. Med andre ord: jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynlig er det at man utøver vold, og at man utsettes for vold. Dette finner vi både blant ungdom og i den voksne befolkningen (SIRUS). Også innenfor barnevernet ser vi en økning i antall saker, noe som gir tydelige tegn på en negativ effekt av rusmiddelbruk.

9 Sosialkontoret og NAV ser også en del ungdom som har problemer relatert til bruk av rusmidler. Rusbruken resulterer ofte i at disse faller utenfor offentlige system som skole, helsestasjon, sosial/ barnevern og på arbeidsmarkedet. Vi ser også at disse ungdommene ikke er i stand til å opparbeide seg noen form for rettigheter da det krever at de er aktive og følger opp i forhold til NAV. Statistikken viser at ungdom eksperimenterer med flere typer rusmidler nå enn før. Det er også lettere å få tak i rusmidler. Sjansen er derfor stor for at din tenåring vil bli tilbudt narkotiske stoffer, eller at vennene tar slike stoffer. Jo tidligere debut innenfor bruk av alkohol og tobakk, jo større er sjansen for utprøving av andre rusmidler. (Kilde: Brosjyre utarbeidet av Oslo kommune, Rusmiddeletatens kompetansesenter og Uteseksjonen) Omsetning av alkohol i Lurøy salg og skjenkebevilling Lurøy kommune har pr i dag 8 dagligvareforretninger som har salgsbevilling for alkohol med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Kommunen har pr i dag 11 serveringssteder med skjenkebevilling. Vedlegg 1: Forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringssteder samt salgstid for øl i Lurøy kommune, Nordland. Rådmannen tildeler ambulerende bevillinger til bruk i sluttede selskaper som bryllup, jubileum og lignende arrangementer. Antall bevillinger til ulike arrangementer: Det er vedtatt en egen forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringssteder samt salgstid for alkohol med høyst 4,7 volumprosent i forretninger i Lurøy kommune. Denne forskriften følger Alkohollovens rammer for åpnings og skjenketider, samt salgstider i butikk. (vedlegg) Gebyr for salg og skjenking følger anbefalte satser (jfr. Alkoholforskriftens kapittel 6). Kontroll av salgs- og skjenkestedene er organisert interkommunalt gjennom Helgeland Regionråd. Det er ingen salgs- eller skjenkesteder som har mistet bevillingen de siste årene. 3. Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier Regjeringen la i 1998 fram en handlingsplan for redusert bruk av rusmidler (St. prp. Nr 58 for 97/98). Planen har som mål å opprettholde en sterk kontrollinnsats på rusmiddelområdet, styrke

10 opplysningsvirksomheten, og bygge ut et mer tilpasset behandlingstilbud. Målet er å gjennomføre en helhetlig forebyggingsinnsats, og målsettingene for den lokale rusmiddelpolitikken sees i sammenheng med nasjonale målsettinger. 3.2 Kommunens mål og strategier På bakgrunn av nasjonale og kommunale mål og strategier for rusmiddelpolitikken vil kommunens overordnede mål være: Å hindre at rusmiddelproblemer oppstår eller får utvikle seg samt å habilitere/ rehabilitere personer med rusmiddelskader Overordnede mål for rusmiddelpolitikken - i tråd med vår Folkehelseplan Redusere sosiale og helsemessige skader av rusmiddelbruk økt bevissthet om sammenhengene mellom bruk/ misbruk av forskjellige rusmidler Holdningsarbeid - styrke negative holdninger til narkotika og misbruk av alkohol flytt opp et bedret og mer effektivt ettervern- og omsorgstilbud til rusmiddelmisbrukere Strategi kommunen, politi og lokalmiljøene skal spille en stor rolle i det forebyggende arbeidet samarbeid mellom oppvekstetaten, helseetaten, og heimen ungdom og unge voksne skal være viktige målgrupper for innsatsen velfungerende AKAN arbeid i kommunale arbeidsplasser et styrket ettervern det forebyggende arbeidet som er vektlagt i folkehelseplanen, bør ha et langsiktig perspektiv 4. Tiltak for å nå de kommunale mål Kommunen har en helt sentral rolle i utforming av alkoholpolitikken gjennom lokal bevillingspolitikk og håndhevelse av alkohollovens bestemmelser 4.1 Forebyggende tiltak Rusmiddelproblemene oppstår og utvikler seg på mange ulike arenaer og i ulike faser av livet. Forebygging må derfor rette seg mot flere arenaer som befolkningen deltar på. Det kan blant annet være barnehage, skole, arbeidsliv og ulike fritidsarenaer. Det er utarbeidet et informasjonshefte til ungdom og foreldre når det gjelder rus og hvor en kan henvende seg. Foreldreutvalget i skolen (FAU) er viktig for forebygging i skole. Det har vist seg at holdningsskapende arbeid blant barn og unge uten at foreldrene også er med, gir lite effekt. (settgrenser.no) Redusere etterspørsel etter rusmidler Tiltak i skolen. Forebyggende program anbefalt av helsedirektoratet som går på unge og rus - kan lastes ned gratis. Informasjon legges ut til foreldrene Helsesøstertjenesten prioriter besøk i skolene slik at de som er i risikosonen i forhold til rus lettere fanges opp Samarbeid skole hjem. I tråd med folkehelseplanen skal det rusforebyggende arbeidet inngå som en del av folkehelsearbeidet i grunnskolene i Lurøy. Skolen skal ha

11 og formidle klare holdninger og forventninger til både foreldre og barn/unge om rus. Kommunen skal gjennomføre årlige samlinger av samtlige ungdommer i kommunen i et forebyggende perspektiv Flere tiltak blant unge som er rusfrie Tiltak som også når barn og unge i risikogruppen, eksempelvis barn av psykisk syke, og barn av rusmisbrukere Holdningskapning. Offentlige ansatte som jobber med barn og ungdom må være mer synlige og tydelige på kommunens holdning til rusmidler Begrense tilgang til alkohol Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av (Alkoholloven) regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk blant annet gjennom bevillingsordningen, fastsettes av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje og kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder også enkelte regler som tar sikte på å påvirke etterspørselssiden, blant annet aldersgrensebestemmelser. lovdata.no Aldersgrensen på offentlige fester vurderes hevet til 18 år Tidspunktet for skjenking vurderes endret fra kl til kl Politivedtektene bør gjennomgås på nytt for vurdering av strengere tiltak for praksis ved ambulerende bevilling Forslag om at det lages konkrete prosedyrer som skal gjelde offentlige arrangement der alkohol nytes Henstilling om et mer synlig politi i forbindelse med offentlige arrangement hvor det drikkes alkohol Etterspør kontroller også under ulike offentlige arrangementer med ambulerende bevilling Rusfri vakter på offentlige fester og slutta lag Start det forebyggende arbeidet så tidlig som mulig, (svangerskapskontrollene) Tidlig intervensjon Gebyr for salg og skjenking Bevillingsgebyret fastsettes for ett år av gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. For å kunne skjenke eller selge alkoholholdig drikk, er det en betingelse at bevillingsgebyr er betalt. Gebyrene skal gå til å dekke faktiske utgifter til dette arbeidet. Resten går til Rusforebyggende tiltak blant barn og ungdom. Jfr Kommunen tar nå ikke gebyr for arrangement som gis ambulerende bevilling. Dette bør vurderes. Slik situasjonen er i dag har ikke kommunen noen øvre grense, dvs. et tak for antall faste eller ambulerende skjenkebevillinger. 4.2 Tiltak overfor utsatte grupper forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper, som barn av rusmiddelmisbrukende og psykisk syke foreldre, samt barn og unge med atferdsproblemer. støttekontakter Tilrettelagt arbeid eller tiltaksplass for de som faller utenfor det ordinære arbeidslivet

12 oppsøkende virksomhet helsestasjon for ungdom: Tilbudet i skolen er i dag på 2 timer i måneden. barne- og ungdomspsykiatri: Følges opp av helsesøstertjenesten, psykisk helse for barn og ungdom eller andre relevante faggrupper innen kommunen. Barn og ungdom kan søkes inn til BUP. forebyggende arbeid for gravide og småbarnsforeldre Info i Steinkjerringa og på kommunens hjemmeside, slik at folk vet hvor de skal henvende seg når de har eller får relevante problemer 4.3 Enkelte av sosialtjenestens hjelpetiltak Det jobbes i prosjekt med andre kommuner for å kartlegge samarbeidsområder innenfor barnevern. Konfliktrådet, kan gi veiledning og praktiske råd samarbeid med politiet og deltakelse av tverretatlig samarbeid etter SLT-modellen opprettholdelse av et SLT team, (Samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak) 5. Oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere Kommunen har opprettet en midlertidig 50% stilling som psykisk helsearbeider. Denne strekker seg over en 3 års periode. I en del av sitt arbeid vil fokus være på unge, psykisk helse og rus. 5.1 Tiltak: Råd og veiledning Forebyggende arbeid Oppfølging av de som allerede har en rusproblematikk Fokus på de som er i risikosonen for å forhindre at de utvikler et rusproblem, her særlig barn og unge. Helhetlig og flerfaglig tilnærming vektlegges. Fokus på skole, hjem og fritid Nærmiljøtiltak og lavterskel tilbud: Psykisk helse, lokale lag og foreninger. Sysselsettingstiltak, evt. bistand privat og kommunalt Lavterskel tilbud, felles møteplass Boliger med ulik grad av miljø- og oppfølgingstjeneste Oppfølging av boligsosial handlingsplan for å få på plass flere boliger for vanskeligstilte. 7. Gjennomføring og oppfølging av rusmiddelpolitisk handlingsplan Nye problemfelt dukker stadig opp og det vil være et jevnlig behov for rullering av kommuneplanen slik at ny kunnskap innarbeides. Det tilrådes derfor at rusmiddelpolitisk handlingsplan behandles i hver kommunestyreperiode.

13 TILTAKSPLAN Redusere sosiale og helsemessige skader Prioritet tiltak Gjennomførings år 1 Heve aldersgrensen på offentlige fester til 16 år 2 Tidspunkt for skjenking endres fra kl til Et mer synlig politi/ kontrollører på offentlige tilstelninger med alkoholservering 4 Utarbeide konkrete prosedyrer som skal gjelde for offentlige arrangement der alkohol nytes kostnad ansvar merknad 2011 ingen Kommunestyret Utgikk i hht til kommunestyre vedtak 47/ ingen Kommunestyret Utgikk i hht til kommunestyre vedtak 47/12 I løpet av planperioden Sosialtjenesten henstiller til rette vedkommende Innen 2017 ingen SLT- Teamet 5 Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper barn av rusmiddelmisbruker e, psykisk syke foreldre, barn og unge med adferdsproblemer 6 Støttekontakt fortløpende Innenfor rammer 7 Kompetanse fortløpende iht Innenfor 8 oppbygging Interkommunalt Russamarbeid Vektlegges, styrke nettverket Godkjenning av TRS Innen SLT-teamet behov I løpet av planperioden rammer Innenfor rammer Godkjenning Formannskapet Omsorgstjenesten Rådmann/ helsesosialsjef Helse- og Sosial Lettere å håndheve strengere tiltak på festene når der er prosedyrer en kan følge Tiltaket/sak framlegges for bevillinger i henhold til tiltak/prosjekt Evt. bevilling. I henhold til prosjekt Unngå sårbarheten i enkeltkommuen, fokus på oppfølging i videregående skoler 9. Grønne tanker, Glade barn Høsten 2016 Innenfor rammer Oppvekst og alle Barnehager i kommunen Forebygge psykiske lidelser og fremme trivsel og glede hos barn/foresatte.

14 Forebygge misbruk 1 Tiltak i skolen. Forebyggende program, unge og rus, anbefalt av helsedirektoratet lastes ned til bruk tottemateriell- 2 Starte det forebyggende arbeidet allerede på svangerskapskontrollene for å fange opp rus- og voldsproblematikk I løpet av planperioden Innen Oppsøkende arbeid i skolen Høsten 2016 for å fange opp rusproblematikk / nå de som er i risikosonen/ Helsestasjon for ungdom prioriteres i større grad 4 Et aktivt fungerende FAU Bruke foreldremøter Innenfor rammer Innenfor rammer Innenfor rammer Oppvekst i samarbeid med helsesøster og psykisks helsearbei der Helsesøste r og jordmor Oppvekst, helsesøster og psykisks helse Oppvekst/ SLTteamet 5 UKM ,- SLT teamet, 6 Lev i lag Årlig x ,- Oppvekst/ barnevern/ helsesøster Forebygging uten foreldre har erfaringsmessig liten effekt (forebygging.no) Utarbeide prosedyrer til bruk i dette arbeidet Viktig at FAU får fokus ved skolestart for å fange opp de nye medlemmene, og dermed påvirke til et bedre fungerende organ. Redusere rusbruk /holdningsskapni ng Redusere rusbruk /holdningsskapni ng 7 Rusfritt 16. mai arrangement UKM 8 AKAN arbeid på alle Kommunale arbeidsplasser årlig ,- Oppvekst/ barnevern/ helsesøster / I løpet av planperioden Akan kontakt Redusere rusbruk holdningsskapnin g

15