HVA KOMMER FØRST ETIKK ELLER JUSS? VARSLERE JURIDISKE OG ETISKE BETRAKTNINGER/DILEMMAER. Olav Molven Diakonhjemmet høgskole

Transkript

1 HVA KOMMER FØRST ETIKK ELLER JUSS? VARSLERE JURIDISKE OG ETISKE BETRAKTNINGER/DILEMMAER Olav Molven Diakonhjemmet høgskole

2 ETISK TENKNING EHkk: PerspekHvet En syntese av oppfatninger av det gode, det rere og det reserdige. EHkk: Typologien Dyds og nyreehkk vs plikt /revghetsorientert ehkk EHkk: Tilnærming Hl løsning av dilemmaer Det finnes ulike modeller for å finne fram Hl handlingsvalg I forhold Hl dere skal jussen plasseres

3 JURIDISK TENKNING Juss: PerspekHvet Angir hva samfunnet holder for rer Juss: Typologi: Det er i utgangspunktet én rer (HøyestereRs avgjørelse) Juss: Tilnærming Hl løsning av dilemmaer/ spørsmål/problemer/konflikter Én modell for arbeidet med dere (juridisk metode)

4 VIRKELIGHETEN Handling i forbindelse med sykdom, helse og helsehjelp innebærer oae å foreta valg og prioriteringer i forhold Hl dilemmaer EHkken og jussen som normsystemer møtes i de samme dilemmaene EHkken og jussen møtes i stadig større grad fordi lovgivningen øker og blir mer detaljert når det gjelder helse og helsehjelp

5 SPØRSMÅLET Premiss: Både ehkken og jussen omhandler måter å tenke på og handle erer for å løse dilemmaer, problemer og konflikter Spørsmålet: Er det den ehske Hlnærmingen som styrer eller er det den juridiske Er det et generelt svar? Er det delsvar? Hva betyr svarene for praksis?

6 RELASJONEN MELLOM ETIKK OG JUSS mht kilder Jussen hva som er juridisk rer er avledet av Internasjonale konvensjoner Grunnloven Lover Forskriaer HøyestereRsavgjørelser Andre kilder

7 RELASJONEN MELLOM ETIKK OG JUSS mht kilder II EHkken er avledet av/urrykt gjennom InsHtusjonelle ehske regler InsHtusjonelle avgjørelse av ehske komiteer Profesjonsorganisasjoner ehske retningslinjer Avgjørelser fra profesjoners ehske komiteer Loven Annet

8 RELASJONEN MELLOM ETIKK OG JUSS som konsept EHkken IdenHfiserer verdier rundt temaet; hva bør gjøres Jussen urrykker verdier i samfunnsregler; hva skal eller kan gjøres

9 EHkken RELASJONEN MELLOM ETIKK OG JUSS mht rollen Veileder uten makt Men intern inshtusjonell disiplinering mulig Lovutviklere bruker ehske kodekser i sir arbeid Loven Binder og kan seres makt bak Er grunnlag for avgjørelser i domstolene og administrasjonen Brudd kan ha sivile og/eller straffererslige konsekvenser

10 VERDIER OG LOVGIVNING Til grunn for lovgivningen ligger oae en ehsk argumentasjon Jf f eks storhngsdebaren før lover vedtas Lovgivning er verdivalg Jf prosess og argumentasjon Lovgivning er direkte og indirekte å sere noen verdier framfor andre Hvis A så skal B skje (og underforstår ikke C, D mv)

11 LOVENE SOM OVERORDNET GRUNNLAG FOR BESLUTNINGER Samfunnsordningen: Med lov skal landet bygges Løsning av konflikter (dilemmaer) når andre veier er prøvd: Domstolene Domstolenes verktøy: Lovene og Hdligere avgjørelser i domstolene

12 LOVBESTEMMELSER REGULERER ETISKE DILEMMAER I Regulerer dem fullt ut; eksempel Regulerer dem delvis; eksempel Tar ikke shlling; eksempel

13 LOVBESTEMMELSER REGULERER ETISKE DILEMMAER II Klare føringer i loven; eksempel FriR skjønn erer loven; eksempel Delvis skjønn erer loven; eksempel Fortolkning; eksempel

14 LOVBESTEMMELSER SOM REGULERER ETISKE DILEMMAER III Loven angir oae en minste standard men den er ikke i samsvar med det som anses som best/godt; eksempel Loven pålegger én bestemt Hlnærming Hl handling men denne kolliderer med andre vikhge interesser; eksempel

15 HVA KOMMER SÅ FØRST; ETIKKEN ELLER JUSSEN? Forsøksvis; Først er ehkken Så kommer jussen oae og utmynter den Da er plassen for ehske begrunnede valg på en måte snevret inn Hva konfliktløsningsinstansene gjør Men det er fortsar på tross av lovgivningen, god plass for og det må Hl stadighet foretas ehsk begrunnede valg

16 Varsling mellom fagansvar, ytringsfrihet og lojalitetsplikt mellom ehkk og juss? ERerlevelse av lovpålagte plikter, herunder kravet om faglig forsvarlighet en alminnelig forpliktelse, også for ledere Ytringsfrihet En rerslig beskyret revghet, også for ledere Lojalitetsplikt En rerslig forpliktelse, også for ledere Hva er varsling?

17 ET EKSEMPEL Varsling om tvilsomme forsøk/forskning De ehske spørsmålene De rerslige spørsmålene

18 Arbeidsmiljøloven 2 4. Varsling om kri/kkverdige forhold i virksomheten Arbeidstaker har rer Hl å varsle om krihkkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uanser rer Hl å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens ruhner for varsling. Det samme gjelder varsling Hl Hlsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

19 Rt 2003 s 1614 Saksforholdet HøyestereR uralte Whistle blower representerer en verdi både for bedriaen og samfunnet. Derfor må det innen rommelige grenser aksepteres krihske ytringer. at krihkk mot svakheter var en rent faglig krihkk som A rimeligvis måre være fullt berevget Hl å fremsere. at krihkk også om forhold utenfor eget arbeidsområde også Hl en viss grad må kunne videreføres Hl ledelsen og Hl internrevisjonen at alvorlige grunnløse beskyldninger om urermessig opptreden ikke kan fremseres.

20 Oslo byrer dom Saksforholdet ByreRen uralte: Den ansare hadde grunn Hl å tro at bevismidler ville bli ødelagt; derfor kunne han gå offentlig ut ERerfølgende gransking har vist at mistanken kunne være berevget Da kunne det ikke være krihkkverdig på noen som helst måte å gå Hl avisene.

21 Sivilombudsmannen om varsler Varsler: en som idenhfiserer uforsvarlige, inkompetente, uehske eller ulovlige situasjoner på arbeidsplassen og rapporterer om dere Hl noen som kan ha makt Hl å stoppe feilen Det er i utgangspunktet et godt grunnlag for en samfunnsdebar at de tjenestemenn som arbeider med et felt Hl daglig, kan urale seg frir om forhold de kjenner Hl Åpenhet i virksomheten og tjenestemennsfrihet Hl å ytre seg bidrar Hl effekhv kontroll med virksomheten. BeskyRelse av tjeneste menns adgang Hl å urale seg og deres frimodighet er derfor vikhg.

22 EHske retningslinjer for statstjensten 3.4 Varsling om kri0kkverdige forhold (whistleblowing) StatsansaRe må kunne varsle om krihkkverdige forhold i forvaltningen. Før varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tar opp internt.

23 YrkeseHske regler for sykepleiere 7.2. Sykepleieren skal bidra Hl utorming og gjennomføring av klare og faglig forsvarlige målsevnger for virksomheten Sykepleieren melder fra når pasienten utseres for uforsvarlige eller uverdige forhold. Lojalitet overfor arbeidsgiver hindrer ikke dere Sykepleieren engasjerer seg i debarer og Hltak som kan bidra Hl forbedringer på arbeidsstedet.

24 Skjæringspunktet mellom ytringsfriheten og lojalitetsplikten Styres overordnet av en avveining mellom Samfunnsmessige interesser KriHkkverdige forhold ved vikhge samfunnsinshtusjoner skal kunne komme fram Arbeidstakerens interesser Forhold som truer dennes sikkerhet Kunne være med i den alminnelige samfunnsdebaren Arbeidsgiverens interesser av ikke å lide tap/anseelse Ledernes rolle og interesser

25 Skjæringspunktet mellom lojale og illojale ytringer styres av Summen av mange ulike faktorer, særlig; Formålet med ytringen hevn/skade bidra Hl forbedring følge opp retningslinjer Skade/risiko for skade krihkk neppe illojalt i seg selv risiko for skade likevel antagelig nok skade et vidt begrep i denne sammenheng

26 Skjæringspunktet mellom lojale og illojale ytringer styres av (forts) Innholdet i ytringen Fakta vs meninger Fakta må være rikhge/nesten rikhge Aktsom i forhold Hl om fakta er rikhg Formen på ytringen Saklig vs polemisk form (sak, person Hvilken form andre har gir den

27 Skjæringspunktet mellom lojale og illojale ytringer styres av (forts) IdenHfikasjonsfaren presentasjonsmåten personlig vs ansar ledere/andre talsmenn Fremgangsmåte for ytring ta opp forholdet internt først? varsle om at det publiseres? arbeidsgiver har stengt av arbeidsgiver truer

28 Skjæringspunktet mellom lojale og illojale ytringer styres av (forts) SHllingens karakter MoRakerkretsen allmennheten gjennom aviser mv fagpersonell via særlige Hidsskriaer andre nivåer i egen etat (tjenestevei?) polihkere det gjelder (tjenestevei?) Hlsynsmyndighet egen fagorganisasjon

29 Helsepersonelloven 17. Melding Hl Hlsynsmyndigheten Helsepersonell skal av eget Hltak gi Hlsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. skal eget Hltak kan medføre forhold

30 Varslere mellom juss og ehkk Lederen (enhetslederen)som varsler Lederen (enhetslederen) som moraker av varsling Loven opererer med stor varslingsrer og plikt, men noen utydelige grenser Loven gir plass for bestemte, men lir diffuse interesseavveininger EHsk begrunnet varsling kan selvsagt tenkes å kollidere med jussen Men har man heller ikke jussen på sin side, kan utgangen bli vanskelig for varsleren Varslere og ledelses/lederkultur