Fargerikt liv i j ærske ørkener
|
|
- Kolbjørn Enger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stavanger Museums Arbok, Arg. 104(1994), s i STAVAHO ER MUSEUW ZOOL00 1 S #E MEOOEL. CONTRIBUTIOH NO. 10 Tore R. Nielsen Fargerikt liv i j ærske ørkener
2 S andstrendene våre er jærske ørkener! De er noe "mildere" enn tropiske grkener, men like fullt byr de på ekstreme levekår for planter og dyr. Sandoverflaten kan være brennende varm, 55 grader Celsius er målt på varme sommerdager, og enkelte år må plante- og dyrelivet overleve lange perioder uten nedbsr. Forholdene forverres ytterligere av vind og salt fra havet, som begge virker utterrende, og av sterk ultrafiolett stråling. Som om ikke dette var nok, er sanden i stadig bevegelse: flytter og begraver, og i perioder som et flygende sandpapir som pusser, filer og plager alt levende. På tross avdette: kom ut og opplev sanddynene en soldag i juni.juli, en jærsk erken i overflod av farger og vel-lukt! Da stemorsblomst, maure og erteblomster blender oss med hele regnbuens spekter, og da sommerfugler og gresshoppesang er deler av et rikt dyreliv. Planter og dyr overlever med &se triks I kriser er det bare de beste som overlever! Sandstrendene på jarkysten gir bare livsrom for spesialistene, de som på en eller annen måte mestrer de harde levekårene. Terkeproblemet: n~are\taltnen er på mange måter en pioner i sanddynene. Den trives best ytterst mot havet, oppe på sanddynene, der vind og flygende sand rusker den i håret. Men rettene dens er lange, på utraste sanddyner kan vi sedem som flere meter langt skjegg som når ned til grunnvatnet. På marehalm-bladene finner vi "pustehullene"(spalteåpningene) gjemt bort i smale renner på undersida, og i terke-perioder gjemmesde ytterligere bort ved at bladene rulles sammen på langs, som lange rer. Derved slipper vanndampen i bladene ikke så lett ut. 'Vann-tanker" er en annen mulighet. Bilterbergktiupperi er eksempel på planter som lagrer vatn: bladene ligner runde, små '%ær", de fungerer som reservetanker i kriseperioder. Ytterligere tilpasninger til terkeer voks på bladene (strandreddik, slrandtoni m.fl.)eller.å hår på blad og stengel (IrBrsveve), begge deler nedsetter fordampningen i plantene. Insektene takler tørkeproblemet 1x3 flere måter. Ytterst er kroppen deres forseglet av en lett og vanntett hud av kitin. Ved å drikkedoggdråperogplantesaft fårdeerstattet væsketapet, og urinen deres (den er nesten kremaktig) består av mye urinsyre, som krever lite vann for å skilles ut av kroppen. Under sterk hete søker også insektene skjul i vegetasjonen og unngår derved ekstra oppvarming og uttørking. Vinden kan brekke og knekke: planter som vokser ytterst i sanddynene må tåle vindens bevegelser. Vi ser derfor gjerne at det er de tøyelige, fsyeligeog elastiske artene som vokser her ute: straadveddik og grassortene strundk~wke, ~~iureltalrri og stva)idricg. Sommerfugler og andre insekter unngår å fly i sterk vind, og kryper heller fra blomst til blomst.
3 Strandskolm: redlilla blomster og lyst bligrenne blader. Bladene lir den lyse fargen av voks, som minsker vanntapet. Foto: Tore R. Nielsen. Rynkerosen blomstrer pa baksiden av sanddynene, til ut i september. En variant har hvite blomster. Foto: 'bre R. Nielsen. Vinden begraver: hvem trives godt med sand oppover erene? Marehalmen skyter enda flere skudd, og det er på de ytre, sandblåste dynene at vi ser marehalmen frodigst. Det samme kan sies om strand-shlnten, den sterkt redblomstrete erteplanten som kryper i sanden på innsida av stordynene. Vinden river opp: særlig planter i forreste rekke, ute i stordynene, har et stort og velutviklet rotsystem som hindrer plantene i å bli revet opp og vekk fra voksestedet. Og insektene "henger "godt! Føttene deres er utstyrt med både klør og sugeskåler som fester dem effektivt til vegetasjonen. Saltet virker uttarrende og kan også være en gift for mange planter. Noen kvitter seg med saltet ved å skille det ut fra egne saltkjertler (langnlelde o.a.), andre planter (f. eks. saltsiv) samler saltet i bladspissene og lar disse falle av! Den ultrafiolette strålingen mestrer plantene ved å ha tykk, farget hudeller ved hjelpav voks og andre ("solfaktorf'-) stoffer på overflaten. Insekter og en del andre smådyr har hud og overflater som stanser eller reflekterer UV-strålingen. For plante- og dyrelivet er sandstrendene et risikofylt og farlig sted A etablere seg. Flygende sand og ekstreme miljeforhold ellers (belger, brke, salt, sterkt UV-stråling) setter noen av
4 76 Tore R. Nielsen Det er vingenes overflate som har gitt blåvingene navn. Vingeundersiden har vakre tegninger i grahvitt, svart og oransje. Foto: Tore K. Nielsen. Mauresvermeren - sanddynenes akolibriu. Den er for stor ogtungtil asitte i blomstene,og bruker i stedet den lange, myke snabelen til ulufttankingn av nektar. Foto: Tore R. Nielsen artene på harde prwer, og enkelte år kan disse bestandene være direkte truet. Men kort livssyklus (gjerne flere generasjoner pr. år) og stor formeringsevne gjør at mange arter greier seg nettopp i "katastrofe-områder" som dette. Og det er vel nettopp derfor at det er de små dyreformene som er vanligst ytterst ved havet. Mangfoldet 0ker innover Levekårene er verst på den sandete strandflaten nærmest havet. Få planter greier seg i sand som beveges og flyttes på av bølgene, men mellom steiner i sjøkanten kan du finne ta~ig»~elde og ~stersztrl. Nede på den tørre strandflaten, foran sanddynene, ligger det ofte plankebiter og trestykker som er slengt opp av bølgene. Snu på noen av disse! I neste øyeblikk vil du se små krepsdyr sprette omkring og lynraskt grave seg ned i sanden. Dette er strandlopper (slektninger av reker) som om dagen skjuler seg for dagslyset og tørken, og som reagerer spontant på lysforandringen. Om natten er de oppe på sanden og beiter på tang- og tarerester. På oppskylte tanyaser ser du brunsvarte lang/lrcer. De er noe trege i bevegelsene og flyr ikke fort opp som andre fluer. Dette kan væreen tilpasning til vinden, og dermed faren for å bli blåst bort fra levestedet. De hvite larvene nede i taremassen er en viktig matressurs for trekkfugl langs J~rkysten. Stordynene domineres av»tareltalaten og den rankere, lyst blåbladetestrandrugen. Begge disse grasartene er avgjørende for å hygge opp og sikre dynesystemet og artsmangfoldet her. Foran dyne-toppene står ofte frodige tuer av slra~idreddik, en lys lilla korsblomst med sterk iionninglukt. Men variasjonen er større på baksida av stordynene, med gullgule skjermsvever og åkerdylle og rød lilla straadskolttz.
5 Fargerikl lio i j<pnke urkeiter 77 Tekst til bilder pa neste oppslag: OYENTRØSTEN er SA liten at vi ofte ikke legger merke til den. Men vakker er den. Professor Knut Fægri sier at botanikernedr i en bue utenom oyentresten, for systematisk er artene vanskelige å skille fra hverandre. Hver art kan nemlig opptre i en forsommerform og en hestform som ser noka ulike ut, og mellomformer gjur at grensene blir uklare mellom de antatte artene. Øyentrost herer til halvsnylterne som må ha hjelp av andre for A blomstre og utvikle fre: ved hjelp av rettene sine 'liner" oyentresten næring fra rotsystemet til naboplantene. 1 eldre tid ble planten brukt medisinsk mot eyensykdommer (se navnet), mot katarr og som blodstillende middel. MAKKGKESSHOPPENE kjennes pa de korte Uehorna. Men som andre gresshopper har deogsa lange hoppebein ag to par vinger, og med disse kan de utfere "hoppe~flukt" som etter vår kroppslengde skulle tilsvare flere hundre meter! I sandkulene pa Jæren er li le?^ kellegresshoppe den vanligste. Den er ca. 1,5 cm lang, og felehornene er noe utvidet i spissen, som en liten kolle. Fargen varierer mellom grent og grått og gir den god kamuflasje på den sandete bakken. Groitn nturkgresshoppe forekommer også. men er mer vanlig pa dyrka mark lenger inne. Akkurat som hos fuglene har egd hver gresshoppeart sin spesielle sang. Dcn lille kellfgrfshoppa har en raslende, stotvis sang "rrr-rrrrrr-rrr-m..." i ca. 10 sekunder, omtrent som nir et armbandsur trekkes opp. Dcn penne nturkgr~sshoppa synger mer surrende g jevnt. uten avbrytelser: "siksiksiksiksiksik...". som en ringende, svak vekkerklokke. På bildet ser vi lilea kell~gresshoppe. hvor hannen (everst) kurtiserer en hunn. I.ITEN SKOGWIlS er vanlig langs kysten nordover til Bergen og trolig den vanligste i sanddynene på Jaren. Den har store orer og lang hale, og den gråbrune ryggen er skarpt avgrenset mot den gråhvite buksiden. En rask og spretten museart som kan hoppe opptil 80 cm hoyt. Skogmusa er en selskapelig krabat. Ofte holder flere dyr sammen i felles bol og hvor de kan lage store underjordiske gangsysicmer. Formerer seg raskt, et foreldrepar kan ha 2-3 ungekull pr. Ar. med 3-7 unger pr. kull. SEKSFIXKKET BLODDRAPESVEKMER. Bloddråpesvermerne er dårlige flygere og har sa ieynefallende farger at de skulle væreei Ieti bytie for fugler. Nårdelikevel ikke blir fangei og spist. skyldesdet at disse sommerfuglene smaker SA vondt ai ett forsuk er nok. Og fargemonstrene er lette å huske!
6
7 i*! : :4 r,.. c;?
8 80 Tore R. hrielsen Sjelden og eksotisk er strandtornen. Med sine lyseblå, tornete blader - og hele planten er formet som en halvkule - minner den sterkt om en kaktus. Strandtornen har flere "triks"som gjør den godt egnet her ute: planten er stiv og hard, dette hindrer den i å brekke i vinden, rotsystemet er velutviklet for å holde den fast og til å sikre vanntransporten, og de kulerunde frøhodene triller lett av gårde med vinden og sikrer at planten får spredt seg til nye områder. Strandtornen har sin nordgrense i Europa på sandstrendene i Rogaland. Noen få dyr er knyttet til de ytre dynene. Helt spesiell er den centimeterstore, svarte sanddyne-snutebillen som med breie fotblad tar seg fram på lese sanden. Arten er barekjent fra et fåtall steder i Norge. En nattsommerfugl, strandrugfzyet, er strågult og kamuflerer seg godt når det med slanke vinger sitter langsetter stråene i dynevegetasjonen. Larven, lys og ubeskyttet mot sterke solstråler, lever underjordisk på røttene av strandrugplanten. Også strandedderkoppen er en mester i sitt fag. På kunstferdig måte lager den en loddrett sjakt, tapetsert med "duk av edderkopptråd, i løse sanden. Her gjemmer den seg om dagen, og herfra drar den ut på jaktturer etter mørkets frembrudd. Bakdynene er sandstrendenes blomsterhage! Her inne, i ly av stordynene, ligger sanden i ro, og her kan moser, lav og blomsterplanter kle dynene i bladgrent og farger: bitterbergknapp, gulmaure og tiriltunge med tepper av gull, rosarøde klynger av strandnellik, stemorsblomst i fiolett,gult og hvitt, bfiklokker, fargevarianter avgieldkarue i hvitt eller rødt, svever i orange og gult. Og mellom dynene en søt ange av honning som lokker sommerfugler og fargerike humler og blomsterfluer. I juni-juli svirrer himmelblå sommerfugler, blåvinger, mellom bakdynene. Men følg også sandgras-somnterfttgletz et stykke når den plutselig letter fra bakken foran deg. Flukten er ofte kortvarig, etter noen meter daler den ned igjen og er borte! Gå varsomt nærmere. Er du heldig vil du oppdage den, men de gråspraglete undervingene gir den effektiv kamuflasje, og i tillegg: den stiller de høye vingene sine opp mot sola for å kaste minst mulig skygge på bakken. Se også etter de fargeglade bloddråpesvernierne! I juli flyr de tallrikt over strandengene og bakdynene, b1.a. på Brusand. Med metallgrønne og blodrøde vinger blir de lagt merke til, og de er lite sky og derfor lette å studere på nært hold. I blomsterhavet flyr tallrike humler. Lett kjennelige er den svarte og rustbrune åkerhttmla, den gul- og hvitstripete jordhzt)nla, og steinhumla som er helsvart med rød 'hale". Alle tre har bolet sitt i bakken. Bare få fugler holder til i dynelandskapet sommerstid. En og annen Iteipiplerke kan ha reiret sitt i den korte bakdynevegetasjonen, men den er vanligst på grasmarkene lenger inne. Men bakdynene har også nattevandrere. Vannrette hull i dynene avslsrer de små skogttittsene. Ikke alle gangene er bebodd, noen er fjorgamle med edderkoppspinn eller spirende planter i åpningen, andre er "aktive" og viser små fotavtrykk i den ferske sanden foran åpningen. Har du tålmodighet nok, kan du vente til nattelivet begynner. Utpå kvelden vil små hoder stikke fram i åpningene, og gråbrune nøster piler ivrig omkring mellom sanddynene på jakt etter plantekost og insekter. Skogmusene har få fiender i sommerhalvåret, men om høsten er de bytte for tar?zfalk, spttrvehauk og jovdttgler på trekk. I ly av nattemørket vil også haven komme ut fra skogbrynet lenger inne...
9 Fargerikl liil i jade ~rkener 81 Trekkg;jester sorfra Et kjent og kjært fenomen langs Jærkysten er fugletrekket. Mindre kjent er det vel at enkelte insekt-arter også kommer til landet vårt fra Ser-Europa og Nord-Afrika. Admiralen og tistelsommerfuglen, begge store og fargeglade sommerfugler, dukker opp i slutten av mai, noe fillete og utslitt etter den lange turen. Eggene legger de på brennesle og tistler. og fra disse blir det nye sommerfugler som i august-september kan ses både langs sandstrendene og innover i landet. Med til trekkende sommerfugler hører også det grå ganrmaflyel og de cm store "jetjagerne" d~dningeltode og vindelsvertner som med stor fart flyr til Norge på få dager. Ddningehodet har vepsefarger i mrarkebrunt og gult og med en karakterstisk skalletegning oppe pir ryggen. Vindel-svermeren er tegnet i grått og rosa. Også to blomsterfluer, dobbeltbåndet blontsterfllice og Itvitflekket engblomsterfltte, flyr inn ssrfra. Begge opptrer tallrikt i dynelandskapet utover sommeren. Kl( viositeter Rrirrgeb~rspinnerei er en lodden 2,s-3 cm stor sommerfugl. Hannen er brun, hunnen grå, og begge kjønn har to lyse tverrstriper over framvingene. Mens selve sommerfuglen er forholdsvis sjelden, er deorangeflekkete, sterkt hårete larvenedesto mer iøynefallendeog lette å oppdage. Fra sist i august og utover hesten si t ter de på kvistene av krypvier på markene bak sanddynene. ~Vlattresvermeren er en eksotisk storsommerfugl du må ut om kvelden, omkring solnedgang, for å se. Den er en utholdende og rask flyger. Når den med flotte farger i olivengrønt, svart, hvitt og rdt "surrer" i lufta foran en blomst, kan du tro det er en kolibri du har foran deg! Flytid: juni-juli. Minst like eksotisk er larven til mauresvermeren: olivengrenn eller rødbrun med store, gule flekker langs kroppssidene, og med et stort, buet "horn" bakerst på halen. Næringsplanten er gulmaure, larven er fullvoksen (ca. 6 cm lang) i månedsskiftet august-september. Det saartvingete kysflyet er en sjelden, silkesvart nattsommerfugl som synes å være knyttet til milde, atlantiske kystområder. De første funnene av denne arten i Norge ble gjort i sanddynene på OrreReve i h.loselianila, med gullgul og orangerød pels, er en av de flotteste humleartene våre. Den finnes bare ute ved kysten.
10 82 Tore h'. Nielsen Arter som nevnes i urtikkelen: Platt ter: Bitterkrgknapp (Sedum acre) Bliklokke (Campanula rotundilolia) Gjeldkarve {Pimpinella saxifraga) Gulmaure (Galium venim) HArsveve (Hieracium pilosella) Krypvier ISalix repens) hlarehalm (Ammophila arenaria) Rynkerose (Rosa rugosa) Salisiv Uuncus gerardi) Skjermsveve (Hieracium umbellatum) Stemorsblomst (Viola iricolor) Sirandkveke (Agropyron junceum) Sirandnellik (Armeria maritima) Sirandreddik (Cakile maritimai Sirandrug (Elymus arenarius) Strandskolm (Lathvrus maritimus) Strandiorn ( ~ryngik maritimum) Tangmelde (Atriplex laiifolia) Tiriltunge (latus corniculatus) Ostersuri (Mertensia maritima! Dyentrosi (Euphrasia sp.) Akerdylle (Sonchus arvensis) Dyr: Admiral (Vanessa atalanta) Hloddripesvermer, seksflekket (Zygaena filipendulae) Rlivinae (Polvommates icarus) ~ringebars~inner (Macrothylcia rubi) Dobbeltbindet blomsterflue (Episyrphus balteaius) Dodningehode (Acheroniia atropos) Gammafly (Plusia gamma) Gronn markgresshoppe (Omocestus viridulus) Hare (Lepus timidus) Heipiplerke (Anthus pratensis) Hvitflekkei engblomsterflue (Scacva pyrastri) Jordhumle (Bombus lucorum) Jordugle (Asio flammeus) 1.iten kollegresshoppe (Myrmeleo~ettix maculaius) 1.iten skqmus (Sylvaemus sylvaticus) Markgrashoppe (familie Acrididae) Mauresvermer (Hyles galii) hlosehumle (Bombus muscorum) Sanddynesnutebille (Oiiorrhynchus atroapterus) Sandgrassommerfugl (Hipparchia semele) Sotmiler (Odezia atrata) Spurvehauk (Accipiter nisus) Steinhumle (Bombus lapidarius) Strandedderkopp (Lycosa prita) Strandrugfly (Phoiedes elymi) Svarivinget kystfly (iiporophyla lutulenta) Tangflue (familie Coelopidae) Tistelsommerfugl (Vanessa cardui) Tirnfalk (Falco iinnunculus) Vindelsvermer (Agrias convolvuli) Akerhumle (Bombus pascuorum) A RI.OOMING LIFE IN DESEW'I'S ON JÆKEN Thesandduneecosystemson thccoast of Jzren havegreat similarity todeserts: high summer iemperaiuresmay occur (55 centigrades have becn measurcd). periods of drought, salt, wind, drifting and burying sand, high ultraviulei radiation. 'She planis and animals inhihiiing the cfosystem show different adapiations to thew environmental conditions. Someof the plants ilike the hlarram Grass) havea well developed.deep root system which reach theground water level. in oi her species the leaf surface iscovered in a sirongcuticule, thestomata on the lower sideof ihe leaves may be hidden in fissures in order to avoid avalx)rati»n. or the leaves may store water for ihc dricr peritds (succulent planis). Somcof the animals(e.g. snails and mice)are nocturnal, thus avoiding thedrought and heat prciblems. Othcr spc~ies imany insects) have a protective skin which reflwts ihc IJV-rildiation and reduccs ihe evalx)r;iiion from iheir Ixxlies. Some of ihe organisms, like thc Sea Holly and come butterfly species, are strongly linked to the sea shore sanddunes. and some are rare and vulnerable in having iheir northernmosi occurrance in Europe in our county. 11 is also inleresting. however, thai some insects (ai least four butterflies: Red Admiral. Wintcd lady, Deaih's-head Hawk. Convolvolus Hawk. and two hoverfly speries) are migrating each year from North Africa and South Europe to Norway and will IK. found in the sanddune landscape during summer.
Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerRynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning
Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerHjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.
Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
Detaljer- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan
"Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerFruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,
Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.
DetaljerI meitemarkens verden
I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om
DetaljerMAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.
MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok
DetaljerEdderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
DetaljerDen skal tidlig krøkes!
Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.
DetaljerNæringskjeder i havet
Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..
DetaljerEksotisk insektliv i Rogaland
XXX 85 Tore R. Nielsen Eksotisk insektliv i Rogaland Stavanger Museums Årbok, Årg. 113 (2003), s. 85-97, 2004 Rogaland ligger gunstig til for et fargerikt og litt eksotisk dyreliv. Med fylkets sørlige
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerHANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas
HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerDen brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.
Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
Detaljer5-26 SOFT COTTON & TINDRA
SOFT COTTON & TINDRA Heklede kosedyr Hest brunt 200 g + svart 50 g + restegarn Gris, rosa ca. 200 g + restegarn Fjellku, hvit ca. 200 g + svart 50 g Lam, hvit ca. 100 g Soft Cotton + 100 g Tindra Hund,
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerFUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen
FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler
DetaljerPreken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund
Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er
DetaljerSMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat
SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,
DetaljerRHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen
RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget
DetaljerKarin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet
Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv
DetaljerStikker skorpioner alle dyrene de spiser?
Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske
DetaljerKarin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman
Karin Fossum Jeg kan se i mørket roman CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-34986-8 ISBN 978-82-525-7775-4 (Bokklubben) 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Juve Design Sats: Type-it AS Trykk og innbinding:
DetaljerHanne Ørstavik Hakk. Entropi
Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot
DetaljerMånedsbrev fra Revehiet Mars 2015
Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller
DetaljerReve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig
Her kommer Klatremus lillemann, en mus som synge og spille kan, En riktig synge- og spillemann, det er Klatremus lillemann. Tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la Jeg vil plukke
DetaljerHVORFOR LAGE FUGLEKASSER?
HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange
DetaljerDRONNINGHUMLA VÅKNER
DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange
DetaljerSkogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)
B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)
DetaljerInnhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra
Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk
DetaljerEr det noen amfibier i dammen?
Er det noen amfibier i dammen? Dato: Kart over dammen, en stangsil, en bøtte eller et stort plastkar, bestemmelsesnøkkel for ferskvann. Sitt helt stille og observer hva som skjer ute i dammen. Amfibiene
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerDenne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!
Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du
DetaljerLEK OG LÆR MED LODIN LYNX
ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerNaturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula
Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde
DetaljerLyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet
1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb
DetaljerDRONNINGHUMLA VÅKNER
DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.
DetaljerForslag til aktiviteter i barnehager
Forslag til aktiviteter i barnehager Aktivitetene er laget for å gjøre barna mer bevisst på hvorfor, hvordan og når vi bør beskytte oss mot solen. Barnas solvettregler: Ha mulighet til å leke mer i skyggen
DetaljerPeriodeplan for ekornbarna juni 2017
Periodeplan for ekornbarna juni 2017 Hva har ekornbarna gjort i april og mai. Vår og sansene våre Naturens mangfold kommer virkelig til syne om våren. Alt våkner til liv, fuglene kommer tilbake, og blomstene
DetaljerTradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.
KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,
DetaljerIdeer til aktiviteter som gjør det gøy å lære om solstrålene.
r æ l g o Lek la o s om Ideer til aktiviteter som gjør det gøy å lære om solstrålene. Beskytt barna mot sola Solbeskyttelse har betydning hele livet, men sørg likevel for at barn er ekstra beskyttet. Ved
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerLiv Mossige. Tyskland
Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,
DetaljerBEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.
SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ
DetaljerMAI 2018 HATTIFNATTENE
MAI 2018 HATTIFNATTENE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 1 1 mai. Barnehagen er stengt 2 2015 Barna på tur til songstad gård. 2016 barna planter Hipp hurra for Ylva 3 år 3 Samling. Det spirer og gror
Detaljer/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015
/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene
DetaljerGro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål
Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse
Detaljer30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.
30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne
DetaljerI en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen
Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus
DetaljerNovember Marihøna. Et tilbakeblikk på oktober, og planer for november på Marihøna
November 2018 Marihøna Et tilbakeblikk på oktober, og planer for november på Marihøna Marihøna i oktober I oktober begynte det igjen to nye barn på gruppa; Siret og Åsa. Det er spennende å observere hvordan
DetaljerVEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.
VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å gjøre. Oppleggene kan fint brukes i barnehagen for barn mellom 3 og 6
DetaljerSanger og regler Tema skog og dyr i skogen og høst
Sanger og regler Tema skog og dyr i skogen og høst Jeg gikk en tur på stien Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro. Da hørte jeg fra lien en gjøk som gol ko- ko. Ko- ko, ko- ko, ko- ko, ko- ro, ko-
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
DetaljerVinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!
VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,
DetaljerLynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org
Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer
DetaljerTEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet
Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE
DetaljerKristin Lind Utid Noveller
Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å utrydde
DetaljerPETTER PADDE OG NEDBRYTERNE
PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerPeriodeplan for revene for april og mai 2015
Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles
DetaljerAPRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.
APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi
DetaljerPP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser
DetaljerVannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8
Vannmerkene Instruktør- og foreldreveiledning Norges Dykkeforbund 2008 1 Page 1 of 8 Biologi Bronse: Å kjenne igjen 15 arter fra hele faunen kan gjøres gjennom ulike aktiviteter. Å gå i fjæra og studere
DetaljerBlomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet
Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,
DetaljerAnan Singh og Natalie Normann PARKEN
Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og
Detaljer«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å
Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett
DetaljerInnledning. Bever og Oter.
Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har
DetaljerBygdatunet arena for læring
Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen
DetaljerInnebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012
Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7
DetaljerMAGISKE ØYEBLIKK. Velkommen til en sansebasert opplevelsesprosess
MAGISKE ØYEBLIKK Velkommen til en sansebasert opplevelsesprosess Les og tenk på punktene én for én, og registrér hva som kommer opp av f. eks bilder, eventuelle minner,tanker, følelser, lyder du kan høre,
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerStøvsuger 1600 watt. Bruksanvisning
Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og
DetaljerRefleksjonsnotat for Mai.
Refleksjonsnotat for Mai. Mai måned er her og vi har kommet i gang med å ta med små grupper på tur til skogen. Vi har foreløpig delt inn i 4 grupper. Vi har hatt litt ulike erfaringer på de første skog
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,
DetaljerB Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.
OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerPROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.
PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon
DetaljerMånedens resept/idé Figur marsipan
Månedens resept/idé Figur marsipan Condifa har en veldig god spisemarsipan med en ikke for bitter, fin rund mandelsmak. Den inneholder 43 % søte spanske mandler. For å komme frem til denne typen spisemarsipan,
DetaljerSjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
Detaljer61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon
61 BALL I LUFTEN (Rev 2.0, 08.04.99) 61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon En kraftig skytes ut av et tykt rør. Ved hjelp av
DetaljerHøstemelding #11 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
Detaljer- ET INFOSKRIV FOR LOHOVE BARNEHAGE SMÅBARN Kleiva April 2015
- ET INFOSKRIV FOR LOHOVE BARNEHAGE SMÅBARN Kleiva April 2015 SIST MÅNED: Mars har vært en underlig måned. Den oppleves som at vi har hatt alle årstidene på ei uke. Men den siste tiden merker vi at sola
Detaljer3. Stikk den korte enden av klipset (A) inn i snittet du skar på den brune tuben, og før en av senterringene over der igjen.
MONTERING AV MODELLRAKETT Utstyr: - Deler til Modellrakett - Limpistol - Tapetkniv - Saks - Linjal - Tape - Underlag - Utstyr til dekorasjon - Beskyttelsesvatt - Plugg til tenner - Rakettmotor - Penn/Blyant
DetaljerI MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen
I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen Har dere sett våren? Vi har begynt å se små tegn på at våren er her! Både store og små syntes det er kjekt
Detaljer