Fargerikt liv i j ærske ørkener

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fargerikt liv i j ærske ørkener"

Transkript

1 Stavanger Museums Arbok, Arg. 104(1994), s i STAVAHO ER MUSEUW ZOOL00 1 S #E MEOOEL. CONTRIBUTIOH NO. 10 Tore R. Nielsen Fargerikt liv i j ærske ørkener

2 S andstrendene våre er jærske ørkener! De er noe "mildere" enn tropiske grkener, men like fullt byr de på ekstreme levekår for planter og dyr. Sandoverflaten kan være brennende varm, 55 grader Celsius er målt på varme sommerdager, og enkelte år må plante- og dyrelivet overleve lange perioder uten nedbsr. Forholdene forverres ytterligere av vind og salt fra havet, som begge virker utterrende, og av sterk ultrafiolett stråling. Som om ikke dette var nok, er sanden i stadig bevegelse: flytter og begraver, og i perioder som et flygende sandpapir som pusser, filer og plager alt levende. På tross avdette: kom ut og opplev sanddynene en soldag i juni.juli, en jærsk erken i overflod av farger og vel-lukt! Da stemorsblomst, maure og erteblomster blender oss med hele regnbuens spekter, og da sommerfugler og gresshoppesang er deler av et rikt dyreliv. Planter og dyr overlever med &se triks I kriser er det bare de beste som overlever! Sandstrendene på jarkysten gir bare livsrom for spesialistene, de som på en eller annen måte mestrer de harde levekårene. Terkeproblemet: n~are\taltnen er på mange måter en pioner i sanddynene. Den trives best ytterst mot havet, oppe på sanddynene, der vind og flygende sand rusker den i håret. Men rettene dens er lange, på utraste sanddyner kan vi sedem som flere meter langt skjegg som når ned til grunnvatnet. På marehalm-bladene finner vi "pustehullene"(spalteåpningene) gjemt bort i smale renner på undersida, og i terke-perioder gjemmesde ytterligere bort ved at bladene rulles sammen på langs, som lange rer. Derved slipper vanndampen i bladene ikke så lett ut. 'Vann-tanker" er en annen mulighet. Bilterbergktiupperi er eksempel på planter som lagrer vatn: bladene ligner runde, små '%ær", de fungerer som reservetanker i kriseperioder. Ytterligere tilpasninger til terkeer voks på bladene (strandreddik, slrandtoni m.fl.)eller.å hår på blad og stengel (IrBrsveve), begge deler nedsetter fordampningen i plantene. Insektene takler tørkeproblemet 1x3 flere måter. Ytterst er kroppen deres forseglet av en lett og vanntett hud av kitin. Ved å drikkedoggdråperogplantesaft fårdeerstattet væsketapet, og urinen deres (den er nesten kremaktig) består av mye urinsyre, som krever lite vann for å skilles ut av kroppen. Under sterk hete søker også insektene skjul i vegetasjonen og unngår derved ekstra oppvarming og uttørking. Vinden kan brekke og knekke: planter som vokser ytterst i sanddynene må tåle vindens bevegelser. Vi ser derfor gjerne at det er de tøyelige, fsyeligeog elastiske artene som vokser her ute: straadveddik og grassortene strundk~wke, ~~iureltalrri og stva)idricg. Sommerfugler og andre insekter unngår å fly i sterk vind, og kryper heller fra blomst til blomst.

3 Strandskolm: redlilla blomster og lyst bligrenne blader. Bladene lir den lyse fargen av voks, som minsker vanntapet. Foto: Tore R. Nielsen. Rynkerosen blomstrer pa baksiden av sanddynene, til ut i september. En variant har hvite blomster. Foto: 'bre R. Nielsen. Vinden begraver: hvem trives godt med sand oppover erene? Marehalmen skyter enda flere skudd, og det er på de ytre, sandblåste dynene at vi ser marehalmen frodigst. Det samme kan sies om strand-shlnten, den sterkt redblomstrete erteplanten som kryper i sanden på innsida av stordynene. Vinden river opp: særlig planter i forreste rekke, ute i stordynene, har et stort og velutviklet rotsystem som hindrer plantene i å bli revet opp og vekk fra voksestedet. Og insektene "henger "godt! Føttene deres er utstyrt med både klør og sugeskåler som fester dem effektivt til vegetasjonen. Saltet virker uttarrende og kan også være en gift for mange planter. Noen kvitter seg med saltet ved å skille det ut fra egne saltkjertler (langnlelde o.a.), andre planter (f. eks. saltsiv) samler saltet i bladspissene og lar disse falle av! Den ultrafiolette strålingen mestrer plantene ved å ha tykk, farget hudeller ved hjelpav voks og andre ("solfaktorf'-) stoffer på overflaten. Insekter og en del andre smådyr har hud og overflater som stanser eller reflekterer UV-strålingen. For plante- og dyrelivet er sandstrendene et risikofylt og farlig sted A etablere seg. Flygende sand og ekstreme miljeforhold ellers (belger, brke, salt, sterkt UV-stråling) setter noen av

4 76 Tore R. Nielsen Det er vingenes overflate som har gitt blåvingene navn. Vingeundersiden har vakre tegninger i grahvitt, svart og oransje. Foto: Tore K. Nielsen. Mauresvermeren - sanddynenes akolibriu. Den er for stor ogtungtil asitte i blomstene,og bruker i stedet den lange, myke snabelen til ulufttankingn av nektar. Foto: Tore R. Nielsen artene på harde prwer, og enkelte år kan disse bestandene være direkte truet. Men kort livssyklus (gjerne flere generasjoner pr. år) og stor formeringsevne gjør at mange arter greier seg nettopp i "katastrofe-områder" som dette. Og det er vel nettopp derfor at det er de små dyreformene som er vanligst ytterst ved havet. Mangfoldet 0ker innover Levekårene er verst på den sandete strandflaten nærmest havet. Få planter greier seg i sand som beveges og flyttes på av bølgene, men mellom steiner i sjøkanten kan du finne ta~ig»~elde og ~stersztrl. Nede på den tørre strandflaten, foran sanddynene, ligger det ofte plankebiter og trestykker som er slengt opp av bølgene. Snu på noen av disse! I neste øyeblikk vil du se små krepsdyr sprette omkring og lynraskt grave seg ned i sanden. Dette er strandlopper (slektninger av reker) som om dagen skjuler seg for dagslyset og tørken, og som reagerer spontant på lysforandringen. Om natten er de oppe på sanden og beiter på tang- og tarerester. På oppskylte tanyaser ser du brunsvarte lang/lrcer. De er noe trege i bevegelsene og flyr ikke fort opp som andre fluer. Dette kan væreen tilpasning til vinden, og dermed faren for å bli blåst bort fra levestedet. De hvite larvene nede i taremassen er en viktig matressurs for trekkfugl langs J~rkysten. Stordynene domineres av»tareltalaten og den rankere, lyst blåbladetestrandrugen. Begge disse grasartene er avgjørende for å hygge opp og sikre dynesystemet og artsmangfoldet her. Foran dyne-toppene står ofte frodige tuer av slra~idreddik, en lys lilla korsblomst med sterk iionninglukt. Men variasjonen er større på baksida av stordynene, med gullgule skjermsvever og åkerdylle og rød lilla straadskolttz.

5 Fargerikl lio i j<pnke urkeiter 77 Tekst til bilder pa neste oppslag: OYENTRØSTEN er SA liten at vi ofte ikke legger merke til den. Men vakker er den. Professor Knut Fægri sier at botanikernedr i en bue utenom oyentresten, for systematisk er artene vanskelige å skille fra hverandre. Hver art kan nemlig opptre i en forsommerform og en hestform som ser noka ulike ut, og mellomformer gjur at grensene blir uklare mellom de antatte artene. Øyentrost herer til halvsnylterne som må ha hjelp av andre for A blomstre og utvikle fre: ved hjelp av rettene sine 'liner" oyentresten næring fra rotsystemet til naboplantene. 1 eldre tid ble planten brukt medisinsk mot eyensykdommer (se navnet), mot katarr og som blodstillende middel. MAKKGKESSHOPPENE kjennes pa de korte Uehorna. Men som andre gresshopper har deogsa lange hoppebein ag to par vinger, og med disse kan de utfere "hoppe~flukt" som etter vår kroppslengde skulle tilsvare flere hundre meter! I sandkulene pa Jæren er li le?^ kellegresshoppe den vanligste. Den er ca. 1,5 cm lang, og felehornene er noe utvidet i spissen, som en liten kolle. Fargen varierer mellom grent og grått og gir den god kamuflasje på den sandete bakken. Groitn nturkgresshoppe forekommer også. men er mer vanlig pa dyrka mark lenger inne. Akkurat som hos fuglene har egd hver gresshoppeart sin spesielle sang. Dcn lille kellfgrfshoppa har en raslende, stotvis sang "rrr-rrrrrr-rrr-m..." i ca. 10 sekunder, omtrent som nir et armbandsur trekkes opp. Dcn penne nturkgr~sshoppa synger mer surrende g jevnt. uten avbrytelser: "siksiksiksiksiksik...". som en ringende, svak vekkerklokke. På bildet ser vi lilea kell~gresshoppe. hvor hannen (everst) kurtiserer en hunn. I.ITEN SKOGWIlS er vanlig langs kysten nordover til Bergen og trolig den vanligste i sanddynene på Jaren. Den har store orer og lang hale, og den gråbrune ryggen er skarpt avgrenset mot den gråhvite buksiden. En rask og spretten museart som kan hoppe opptil 80 cm hoyt. Skogmusa er en selskapelig krabat. Ofte holder flere dyr sammen i felles bol og hvor de kan lage store underjordiske gangsysicmer. Formerer seg raskt, et foreldrepar kan ha 2-3 ungekull pr. Ar. med 3-7 unger pr. kull. SEKSFIXKKET BLODDRAPESVEKMER. Bloddråpesvermerne er dårlige flygere og har sa ieynefallende farger at de skulle væreei Ieti bytie for fugler. Nårdelikevel ikke blir fangei og spist. skyldesdet at disse sommerfuglene smaker SA vondt ai ett forsuk er nok. Og fargemonstrene er lette å huske!

6

7 i*! : :4 r,.. c;?

8 80 Tore R. hrielsen Sjelden og eksotisk er strandtornen. Med sine lyseblå, tornete blader - og hele planten er formet som en halvkule - minner den sterkt om en kaktus. Strandtornen har flere "triks"som gjør den godt egnet her ute: planten er stiv og hard, dette hindrer den i å brekke i vinden, rotsystemet er velutviklet for å holde den fast og til å sikre vanntransporten, og de kulerunde frøhodene triller lett av gårde med vinden og sikrer at planten får spredt seg til nye områder. Strandtornen har sin nordgrense i Europa på sandstrendene i Rogaland. Noen få dyr er knyttet til de ytre dynene. Helt spesiell er den centimeterstore, svarte sanddyne-snutebillen som med breie fotblad tar seg fram på lese sanden. Arten er barekjent fra et fåtall steder i Norge. En nattsommerfugl, strandrugfzyet, er strågult og kamuflerer seg godt når det med slanke vinger sitter langsetter stråene i dynevegetasjonen. Larven, lys og ubeskyttet mot sterke solstråler, lever underjordisk på røttene av strandrugplanten. Også strandedderkoppen er en mester i sitt fag. På kunstferdig måte lager den en loddrett sjakt, tapetsert med "duk av edderkopptråd, i løse sanden. Her gjemmer den seg om dagen, og herfra drar den ut på jaktturer etter mørkets frembrudd. Bakdynene er sandstrendenes blomsterhage! Her inne, i ly av stordynene, ligger sanden i ro, og her kan moser, lav og blomsterplanter kle dynene i bladgrent og farger: bitterbergknapp, gulmaure og tiriltunge med tepper av gull, rosarøde klynger av strandnellik, stemorsblomst i fiolett,gult og hvitt, bfiklokker, fargevarianter avgieldkarue i hvitt eller rødt, svever i orange og gult. Og mellom dynene en søt ange av honning som lokker sommerfugler og fargerike humler og blomsterfluer. I juni-juli svirrer himmelblå sommerfugler, blåvinger, mellom bakdynene. Men følg også sandgras-somnterfttgletz et stykke når den plutselig letter fra bakken foran deg. Flukten er ofte kortvarig, etter noen meter daler den ned igjen og er borte! Gå varsomt nærmere. Er du heldig vil du oppdage den, men de gråspraglete undervingene gir den effektiv kamuflasje, og i tillegg: den stiller de høye vingene sine opp mot sola for å kaste minst mulig skygge på bakken. Se også etter de fargeglade bloddråpesvernierne! I juli flyr de tallrikt over strandengene og bakdynene, b1.a. på Brusand. Med metallgrønne og blodrøde vinger blir de lagt merke til, og de er lite sky og derfor lette å studere på nært hold. I blomsterhavet flyr tallrike humler. Lett kjennelige er den svarte og rustbrune åkerhttmla, den gul- og hvitstripete jordhzt)nla, og steinhumla som er helsvart med rød 'hale". Alle tre har bolet sitt i bakken. Bare få fugler holder til i dynelandskapet sommerstid. En og annen Iteipiplerke kan ha reiret sitt i den korte bakdynevegetasjonen, men den er vanligst på grasmarkene lenger inne. Men bakdynene har også nattevandrere. Vannrette hull i dynene avslsrer de små skogttittsene. Ikke alle gangene er bebodd, noen er fjorgamle med edderkoppspinn eller spirende planter i åpningen, andre er "aktive" og viser små fotavtrykk i den ferske sanden foran åpningen. Har du tålmodighet nok, kan du vente til nattelivet begynner. Utpå kvelden vil små hoder stikke fram i åpningene, og gråbrune nøster piler ivrig omkring mellom sanddynene på jakt etter plantekost og insekter. Skogmusene har få fiender i sommerhalvåret, men om høsten er de bytte for tar?zfalk, spttrvehauk og jovdttgler på trekk. I ly av nattemørket vil også haven komme ut fra skogbrynet lenger inne...

9 Fargerikl liil i jade ~rkener 81 Trekkg;jester sorfra Et kjent og kjært fenomen langs Jærkysten er fugletrekket. Mindre kjent er det vel at enkelte insekt-arter også kommer til landet vårt fra Ser-Europa og Nord-Afrika. Admiralen og tistelsommerfuglen, begge store og fargeglade sommerfugler, dukker opp i slutten av mai, noe fillete og utslitt etter den lange turen. Eggene legger de på brennesle og tistler. og fra disse blir det nye sommerfugler som i august-september kan ses både langs sandstrendene og innover i landet. Med til trekkende sommerfugler hører også det grå ganrmaflyel og de cm store "jetjagerne" d~dningeltode og vindelsvertner som med stor fart flyr til Norge på få dager. Ddningehodet har vepsefarger i mrarkebrunt og gult og med en karakterstisk skalletegning oppe pir ryggen. Vindel-svermeren er tegnet i grått og rosa. Også to blomsterfluer, dobbeltbåndet blontsterfllice og Itvitflekket engblomsterfltte, flyr inn ssrfra. Begge opptrer tallrikt i dynelandskapet utover sommeren. Kl( viositeter Rrirrgeb~rspinnerei er en lodden 2,s-3 cm stor sommerfugl. Hannen er brun, hunnen grå, og begge kjønn har to lyse tverrstriper over framvingene. Mens selve sommerfuglen er forholdsvis sjelden, er deorangeflekkete, sterkt hårete larvenedesto mer iøynefallendeog lette å oppdage. Fra sist i august og utover hesten si t ter de på kvistene av krypvier på markene bak sanddynene. ~Vlattresvermeren er en eksotisk storsommerfugl du må ut om kvelden, omkring solnedgang, for å se. Den er en utholdende og rask flyger. Når den med flotte farger i olivengrønt, svart, hvitt og rdt "surrer" i lufta foran en blomst, kan du tro det er en kolibri du har foran deg! Flytid: juni-juli. Minst like eksotisk er larven til mauresvermeren: olivengrenn eller rødbrun med store, gule flekker langs kroppssidene, og med et stort, buet "horn" bakerst på halen. Næringsplanten er gulmaure, larven er fullvoksen (ca. 6 cm lang) i månedsskiftet august-september. Det saartvingete kysflyet er en sjelden, silkesvart nattsommerfugl som synes å være knyttet til milde, atlantiske kystområder. De første funnene av denne arten i Norge ble gjort i sanddynene på OrreReve i h.loselianila, med gullgul og orangerød pels, er en av de flotteste humleartene våre. Den finnes bare ute ved kysten.

10 82 Tore h'. Nielsen Arter som nevnes i urtikkelen: Platt ter: Bitterkrgknapp (Sedum acre) Bliklokke (Campanula rotundilolia) Gjeldkarve {Pimpinella saxifraga) Gulmaure (Galium venim) HArsveve (Hieracium pilosella) Krypvier ISalix repens) hlarehalm (Ammophila arenaria) Rynkerose (Rosa rugosa) Salisiv Uuncus gerardi) Skjermsveve (Hieracium umbellatum) Stemorsblomst (Viola iricolor) Sirandkveke (Agropyron junceum) Sirandnellik (Armeria maritima) Sirandreddik (Cakile maritimai Sirandrug (Elymus arenarius) Strandskolm (Lathvrus maritimus) Strandiorn ( ~ryngik maritimum) Tangmelde (Atriplex laiifolia) Tiriltunge (latus corniculatus) Ostersuri (Mertensia maritima! Dyentrosi (Euphrasia sp.) Akerdylle (Sonchus arvensis) Dyr: Admiral (Vanessa atalanta) Hloddripesvermer, seksflekket (Zygaena filipendulae) Rlivinae (Polvommates icarus) ~ringebars~inner (Macrothylcia rubi) Dobbeltbindet blomsterflue (Episyrphus balteaius) Dodningehode (Acheroniia atropos) Gammafly (Plusia gamma) Gronn markgresshoppe (Omocestus viridulus) Hare (Lepus timidus) Heipiplerke (Anthus pratensis) Hvitflekkei engblomsterflue (Scacva pyrastri) Jordhumle (Bombus lucorum) Jordugle (Asio flammeus) 1.iten kollegresshoppe (Myrmeleo~ettix maculaius) 1.iten skqmus (Sylvaemus sylvaticus) Markgrashoppe (familie Acrididae) Mauresvermer (Hyles galii) hlosehumle (Bombus muscorum) Sanddynesnutebille (Oiiorrhynchus atroapterus) Sandgrassommerfugl (Hipparchia semele) Sotmiler (Odezia atrata) Spurvehauk (Accipiter nisus) Steinhumle (Bombus lapidarius) Strandedderkopp (Lycosa prita) Strandrugfly (Phoiedes elymi) Svarivinget kystfly (iiporophyla lutulenta) Tangflue (familie Coelopidae) Tistelsommerfugl (Vanessa cardui) Tirnfalk (Falco iinnunculus) Vindelsvermer (Agrias convolvuli) Akerhumle (Bombus pascuorum) A RI.OOMING LIFE IN DESEW'I'S ON JÆKEN Thesandduneecosystemson thccoast of Jzren havegreat similarity todeserts: high summer iemperaiuresmay occur (55 centigrades have becn measurcd). periods of drought, salt, wind, drifting and burying sand, high ultraviulei radiation. 'She planis and animals inhihiiing the cfosystem show different adapiations to thew environmental conditions. Someof the plants ilike the hlarram Grass) havea well developed.deep root system which reach theground water level. in oi her species the leaf surface iscovered in a sirongcuticule, thestomata on the lower sideof ihe leaves may be hidden in fissures in order to avoid avalx)rati»n. or the leaves may store water for ihc dricr peritds (succulent planis). Somcof the animals(e.g. snails and mice)are nocturnal, thus avoiding thedrought and heat prciblems. Othcr spc~ies imany insects) have a protective skin which reflwts ihc IJV-rildiation and reduccs ihe evalx)r;iiion from iheir Ixxlies. Some of ihe organisms, like thc Sea Holly and come butterfly species, are strongly linked to the sea shore sanddunes. and some are rare and vulnerable in having iheir northernmosi occurrance in Europe in our county. 11 is also inleresting. however, thai some insects (ai least four butterflies: Red Admiral. Wintcd lady, Deaih's-head Hawk. Convolvolus Hawk. and two hoverfly speries) are migrating each year from North Africa and South Europe to Norway and will IK. found in the sanddune landscape during summer.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Eksotisk insektliv i Rogaland

Eksotisk insektliv i Rogaland XXX 85 Tore R. Nielsen Eksotisk insektliv i Rogaland Stavanger Museums Årbok, Årg. 113 (2003), s. 85-97, 2004 Rogaland ligger gunstig til for et fargerikt og litt eksotisk dyreliv. Med fylkets sørlige

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman Karin Fossum Jeg kan se i mørket roman CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-34986-8 ISBN 978-82-525-7775-4 (Bokklubben) 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Juve Design Sats: Type-it AS Trykk og innbinding:

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Ideer til aktiviteter som gjør det gøy å lære om solstrålene.

Ideer til aktiviteter som gjør det gøy å lære om solstrålene. r æ l g o Lek la o s om Ideer til aktiviteter som gjør det gøy å lære om solstrålene. Beskytt barna mot sola Solbeskyttelse har betydning hele livet, men sørg likevel for at barn er ekstra beskyttet. Ved

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

5-26 SOFT COTTON & TINDRA

5-26 SOFT COTTON & TINDRA SOFT COTTON & TINDRA Heklede kosedyr Hest brunt 200 g + svart 50 g + restegarn Gris, rosa ca. 200 g + restegarn Fjellku, hvit ca. 200 g + svart 50 g Lam, hvit ca. 100 g Soft Cotton + 100 g Tindra Hund,

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig Her kommer Klatremus lillemann, en mus som synge og spille kan, En riktig synge- og spillemann, det er Klatremus lillemann. Tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la Jeg vil plukke

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål. Roman

Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål. Roman Johan B. Mjønes Fortellingen om sju bål Roman Om forfatteren Johan Blichfeldt Mjønes (f. 1976) er oppvokst på Orkanger. Bor nå i Oslo hvor han underviser på Aschehougs Forfatterskole. Han debuterte med

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Østfold 3. mars og Akershus 5. mars 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse) Humlers forekomst og biologi/økologi Rundt 250 arter av

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Forslag til aktiviteter i barnehager

Forslag til aktiviteter i barnehager Forslag til aktiviteter i barnehager Aktivitetene er laget for å gjøre barna mer bevisst på hvorfor, hvordan og når vi bør beskytte oss mot solen. Barnas solvettregler: Ha mulighet til å leke mer i skyggen

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi GRATULERE!

Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi GRATULERE! Viktige datoer: 4.mai- Herman begynner hos oss 6.mai - Fotografering 12.mai- Foreldrebesøk på Furutoppen 13.mai- Leik og moro med hele barnehagen 15.mai- Nikolai 3 år. Hipp hurra! Uke 21- Foreldresamtaler

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen Har dere sett våren? Vi har begynt å se små tegn på at våren er her! Både store og små syntes det er kjekt

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 Gruppe: 6 FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 PLOTT Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Periodeplan for juni på loftet 2013

Periodeplan for juni på loftet 2013 Periodeplan for juni på loftet 2013 Hva har vi gjort i april og mai I april var det fremdeles mye rester etter vinteren. Vi var på jakt etter skudd som skulle bli til blader i hele april og i begynnelsen

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. 1 Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. Når hunden går i gjørme og tett høy vegetasjon blir forhuden utsatt for både skitt og bakterier.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon 61 BALL I LUFTEN (Rev 2.0, 08.04.99) 61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon En kraftig skytes ut av et tykt rør. Ved hjelp av

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

3. Stikk den korte enden av klipset (A) inn i snittet du skar på den brune tuben, og før en av senterringene over der igjen.

3. Stikk den korte enden av klipset (A) inn i snittet du skar på den brune tuben, og før en av senterringene over der igjen. MONTERING AV MODELLRAKETT Utstyr: - Deler til Modellrakett - Limpistol - Tapetkniv - Saks - Linjal - Tape - Underlag - Utstyr til dekorasjon - Beskyttelsesvatt - Plugg til tenner - Rakettmotor - Penn/Blyant

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ NOVEMBER 2015 Hei alle sammen! Vi har hatt en flott november måned. Forskerne på Brynjå har fortsatt med prosjektet, og har stadig nye tanker og ideer. Vi har tilbragt tid

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

Humler i Norge. Roald Bengtson (La Humla Suse)

Humler i Norge. Roald Bengtson (La Humla Suse) Humler i Norge Roald Bengtson (La Humla Suse) Kunnskap er viktig Rundt 250 arter av humler i verden, og 35 av dem er påvist i Norge Robuste organismer, men flere arter er truet Humlers situasjon i moderne

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN HVA HAR EKORNBARNA GJORT I APRIL OG MAI Våren er et tema vi har holdt på med både før og etter påske. Vi har sunget sanger om våren, og vi har gått på mange spennende oppdagelsesturer

Detaljer

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Refleksjonsnotat for Mai.

Refleksjonsnotat for Mai. Refleksjonsnotat for Mai. Mai måned er her og vi har kommet i gang med å ta med små grupper på tur til skogen. Vi har foreløpig delt inn i 4 grupper. Vi har hatt litt ulike erfaringer på de første skog

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 40 1.10 Tusselusene /Lille Petter 2.10 3.10 forming 4.10 Tusselusene: Løveklippen 5.10 41 8.10 Tusselusene/Lille Petter 9.10 10.10 Forming 11.10 Tusselusene: Kantine/ikt

Detaljer

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de SLIK VI SOVE SKAL Han setter den gamle trestigen mot stammen på asketreet, forsikrer seg flere ganger om at den står støtt, så begynner han å klatre. Trinn for trinn opp den malingflekkete stigen. Jeg

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Produkt katalog 2015

Produkt katalog 2015 Produkt katalog 2015 Mestring i jobb - for alle Hva vi driver med? Jo, nå skal du høre! Virksomheten Arbeid og Aktivitet er delt inn i tre tjenesteområder; Arbeid og Kvalifisering Psykisk helse og aktivitet

Detaljer