Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bergen kommune

Transkript

1 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bergen kommune Vår ref: 2014/51299 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Bergen Internasjonale Kultursenter B.Y. (Be Young) Informasjon om søker Kommune/bydel: Bergen kommune Org.nr Kontonr Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: Kong Oscarsgt. 15 Postnummer: 5017 Poststed: Bergen Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Synnøve Eide Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson:

2 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS) har eksistert siden 1993 og er en viktig arena for kulturutrykk og kulturaktiviteter fra hele verden. Per 2014 har BIKS ca. 70 medlemsorganisasjoner fordelt over ca. 37 nasjonaliteter. Huset brukes delvis som et utleie lokale for medlemmer og ikkemedlemmer i forbindelse med konserter, feiringer, konferanser, øvelser, kurs og møter. Huset har også en god del egenproduksjon i form av månedlige barnekonserter, dansekvelder og en årlig, profesjonell musikkfestival ved navn: Bergen Internasjonale Musikkfestival (BIMF). Huset har fire ansatte: daglig leder, kulturkonsulent/festivalsjef, hustekniker og vaktmester. Hustekniker jobber 70%, men resten av de ansatte jobber 100%. Utenom dette er det vakter og vaskepersonell på timeliste. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting 1. Å skape en arena hvor barn og ungdom med innvandrerbakgrunn kan føle tilhørighet og eierskap. Vi håper på å skape en plass der mangfoldet er stort og fokuset ikke eksplisitt ligger i integrering, men heller en interessant og trygg møteplass som legger til rette for at ungdom med ulik bakgrunn møtes. 2. Vårt andre mål er å skape et lavterskel tilbud for ungdommer som nettopp har ankommet Norge. Det innebærer ungdommer som bor i asylmottak og ungdommer som bor i kommunale boliger for enslige mindreårige asylsøkere. Tilbud rettet direkte mot disse gruppene er ikke-eksisterende i Bergen per dags dato og vi har som mål å fylle dette tomrommet. Målet er å drive forebyggende arbeid mot kriminalitet og radikalisering blandt disse ungdommene som er spesielt utsatt. Hvis vi oppnår dette målet vil vi være et unikt tilbud i Bergen. 3. Vårt tredje mål har vært å få i gang kafédrift på huset. Hjerte til et kulturhus bør være en kafé. Varm mat og en hyggelig atmosfære er en essensiell del av det å skape gode minner og liv i et kultursenter. Vi ønsker i starten å ha åpent en dag i uken etter skoletid og by ungdommene noe sunt, billig og varmt å spise etter skolen eller før de skal på aktiviteter på huset. Vi har også som mål å starte opp matlagingskurs, og på sikt vil vi at kaféen kan driftes av ungdommene selv. 4. Vårt fjerde mål er å gi ungdom mulighet til å få reel arbeidserfaring. Vi vil gjerne dele vår

3 kompetanse innenfor blant annet arrangering av konserter, festivaler og kulturarrangement. Vi ser at et problem for mange unge og en kilde til frustrasjon ofte kan være forvirringen rundt hvilken retning man skal velge. Ved å organisere langvarige program som først gir opplæring, for deretter å la ungdom gjennomføre ulike former for kulturarrangement håper vi å gi dem en følelse av mestring og hjelpe dem med å se hvilke kvaliteter de selv innehar. Ved å jobbe med konkrete oppgaver og prosjekt i samarbeid med voksne profesjonelle vil de kunne oppleve en større innsikt i hva de trives med og er gode på. 5. Vi har også som mål å gi ungdommene et pusterom og muligheter til å være med på aktiviteter som de ellers ikke får tilbudt hjemme pga økonomi. Vi ønsker å kunne tilby ungdommene turer (i starten 2 ganger i året) ut av byen. Disse turene kan legges til vinterferier eller lignende hvis ønskelig. I dette inngår turer som er kun for nytelse, men også små turer som bygger på læring. Vi har som mål å få sendt ihvertfall 30 av ungdommene på kurs og konferanser som kan interessere dem og gi dem innsikt og kompetanse innenfor konkrete felt. 6. Vårt store ønske er å fylle huset med unge mennesker, ved å ha faste aktiviteter rettet mot dem på huset. Målgruppen vår er sentrumsungdommen som per i dag oppholder seg på kjøpesentrene og Torgallmenningen i og etter skoletid. Dette er ungdommene vi ønsker å få inn på huset. Vi har allerede hatt et ungdomsprosjekt på huset i samarbeid med Bergen ungdomslag, støttet av Bergen kommune. Her jobbet ungdommene sammen med profesjonelle dansere mot å lage en forestilling som ble fremført på Bergen Internasjonale Musikkfestival som er Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS) sin årlige og anerkjente musikkfestival. Vi har også fått inn bokseklubben BRAGD som har startet opp med boksing for ungdom mellom 13 og 18 to ganger i uken og capoeiraklubben Grupo União na Capoeira drevet av Olav Egeberg som vi i forrige søknad skisserte opp som en god kandidat til å drive B.Y. Han har nå kommet inn via capoeraen og vil bidra gjennom det, da det er der hans ekspertise ligger. 7. Det siste målet vårt er å i tillegg til sentrumsungdommen, trekke inn barna til alle medlemmene våre. BIKS har 72 medlemmer. Det vil si grovt regnet 3000 mennesker fordelt på ca. 37 nasjonaliteter. Vi ønsker at medlemmene skal oppfordre barna sine til å bruke BIKS. Slik kan vi sikre at kulturhuset har et liv også i fremtiden. Beskrivelse av aktivitet 1. For å ha mulighet til å skape en trygg arena for ungdommene ønsker vi først og fremt å opprette flere prosjektstillinger for B.Y. Stillingene vil ha ansvar for å koordinere alle aktivitetene for ungdom på huset. Enda viktigere er tilstedeværelsen til de prosjektansvarlige. Vedkommende vil være en essensiell brikke i å knytte kontakt med ungdommene og gi dem den oppfølgingen og stabiliteten de trenger for å føle seg komfortabel på huset. De prosjektansvarlige vil få eget kontor som allerede nå står til disposisjon og vil være med på å utvikle B.Y. med egne idéer og også gjennom sine observasjoner av ungdommene. Siden B.Y. fikk restmidler til å investere til prosjektet høsten 2014 har mye skjedd. 2gether som er et ungdomsprosjekt som Det Felles Innvandrerråd i Hordaland (DFIRH) drev på 90-tallet fikk også en liten sum til å innvestre og gjenoppbygge sitt prosjekt. DFIRH har kontorer vegg i vegg med BIKS. BIKS og DFIRH er to organisasjoner som har vokst opp sammen og som alltid har delt kontorer og visjoner. DFIRH har stått for den mer politiske og

4 samfunnsrelaterte siden av integreringsarbeid og BIKS har stått for det kulturelle og kunstneriske. Da flere medlemmer av styret til DFIRH også sitter i styret til BIKS har det vært naturlig å diskutere et samarbeid mellom de to organisasjonene om et ungdomsprosjekt. DFIRH sitt naturlige tilholdssted er BIKS og var også det når de drev 2gether. Dermed er det ingenting som er mer åpenlyst enn at de to organisasjonene går sammen om å jobbe med ungdom på huset. Vincent Mrimba som er ungdomskoordinator i styret til DFIRH og varamedlem i styret til BIKS har det siste halvåret jobbet aktivt med å kartlegge behov og interesse fra ungdommer i Bergen sentrum. Vincent jobber i det daglige som prosjektkoordinator på Ny Krohnborg Kultursenter som er et nytt og svært vellykket kulturinitiativ i en av Bergens mer belastede bydeler; Årstad. Vincent Mrimba har jobbet tett med ungdom i Årstad bydel gjennom sin jobb og har mye erfaring med ungdomsarbeid rettet mot ungdom med fattigdomsproblemer og med innvandrerbakgrunn. Gjennom Vincent har det det siste halvåret kommet inn to personer; Daniel Kadivar og Salma Dahman, som allerede har ungdommer knyttet til seg. Foreløpig er det gjennom disse to i tillegg til Vincent rekruttert ca. 50 ungdommer til huset og prosjektet fordelt på 18 nasjonaliteter. Og dette før prosjektet har kommet i gang ordentlig. Ungdommene møtes per november 2014 hver søndag på BIKS der de spiller spill, danser, synger. Organisert aktivitet er ikke kommet i gang enda og dermed aktiverer ungdommene per i dag seg selv, men alltid under oppsyn av en voksen. Stillingene vi ønsker å opprette er en 60% stilling til en hovedkoordinator. Her er det Tatiana Palanca som er vår kandidat foreløpig. Daniel og Salma vil vi gjerne tilby en 20% stilling hver. Tatiana sine hovedoppgaver vil være å administrere all aktivitet og å opprette tilbud etter hvert som behovene melder seg. Budsjettansvar og pengeflyt vil ligge hos daglig leder på BIKS, men Tatiana vil i samråd med sine to ungdomsarbeidere og administrasjonen på BIKS kunne forvalte en del av budsjettet. Tatiana Palanca er for øyeblikket fulltids musiker, men med en lang bakgrunn fra administrasjonsarbeid i kommunen. Hun kom selv til Norge som 9-åring er også danse og har et internasjonalt nettverk. 2. BIKS har per i dag en daglig leder, en kulturkonsulent, en hustekniker og en vaktmester. Joachim Gjøvåg Liseth som er husteknikker, har jobbet frivillig på huset siden 2012 og har vist seg å være en enorm ressurs med stor kapasitet. Han har tatt med seg flere dyktige folk inn på huset som har bidratt til å utbedre fasilitetene på BIKS. Stillingen til Joachim er vel og merke ikke fast og avhenger i stor grad av den økonomiske situasjonen på BIKS. Dersom vi får innvilget midler vil det også gå til å sikre stillingen til blant annet Joachim, men også å sørge for at andre han har tatt med inn på huset, som Andreas Johansen som har jobbet gratis tidligere blir sikret lønn. Arbeidet de gjør og kunnskapen de innehar er helt avgjørende for flere av aktivitetene vi skisserer under. 3. For å kunne starte kafédrift på huset må kjøkken og sideliggende kaféområde (Ungdomssalen) oppgraderes. Vi fikk i ,- til oppgradringer på huset, men dette har ikke holdt til alt. Huset har blitt malt, speilvegg er bestilt, elektriske systemet gjennomgått og PA satt opp i alle bruksrom. Kjøkkenet har ikke blitt prioritert. Dette har litt med problemer med kloakksystem å gjøre. Ettersom BIKS holder til i et hus fra 1900 og er et senter med hyppig bruk av kjøkken med matlaging i stort format, har gamle rør og lignende fått seg en trykk. Per i dag har kommunen meldt fra om at en fettavskiller må på installeres på rørsystemet. Dette kan vise seg å bli veldig dyrt, hvis det lar seg gjøre i det hele tatt. Mens vi venter på avklaring har vi fått beskjed om å revurdere bruken av kjøkkenet. Dette endrer ikke vår målsetting om opprettelsen av en ungdomskafé en gang i uken. Her er det vel og merke snakk om å vurdere hva man kan lage og hvordan man lager det. Det er vel og merke fortsatt behov for midler til innvesteringer på kjøkkenet i form av en fungerende

5 ovn og utstyr som gode kniver og andreredskap som gjør jobben på kjøkkenet lettere. BIKS sitt kjøkkenutstyr er slitt og til tider ubrukelig. BIKS investerte i år i ny oppvaskmaskin og har også gått til innkjøp av to kjøleskap. Kaféområdet som ligger vegg i vegg med kjøkkenet ble malt og pusset opp i august. Her ser vi oss fornøyd foreløpig. 4. BIKS har siden 2005 arrangert en verdensmusikkfestival ved navn Bergen Internasjonale Musikkfestival. Festivalen holder en høy kunstnerisk standard med artister som Zap Mama, Goran Bregovic og Seun Kuti, og er et viktig bidrag til kulturlivet i Bergen. Vi ønsker å involvere ungdom i gjennomføringen og planleggingen av festivalen. Vi vil starte opp et kurs/workshop/program for B.Y.-ungdommen der vi lærer dem å drive festival. Her vil vi lære opp ungdommen i de ulike delene av festivalen. Tanken er at de i en tidsperiode før festivalen vil få opplæring i for eksempel lys, lyd, rigging, artistansvar, dekor, PR m.m. for så at de bidrar til å gjennomføre festivalen over en tredagers periode i oktober. De vil være knyttet til en fagperson på området og følge denne personen tett gjennom hele perioden. Under festivalgjennomføringen vil de fungere som assistenter til denne personen og til og med kunne få egne assistenter i form av frivillige. Dette tiltaket vil i aller høyeste grad bidra til å gi en mestringsfølelse og en selvfølelse som vil være en nyttig og god erfaring å ta med seg videre i livet. Vi ønsker å gi dem arbeidslyst og å vise dem hvordan man kan bidra til å lage kulturelle arrangement. 5. Vi vil også oppjustere Fensal som er en fantastisk akustisk sal. Det at BIKS huser en profesjonell scene som Fensal er en stor fordel i arbeidet med ungdom. Scenelyset i Fensal er svært begrenset og består i hovedsak av 8 parkanner, 2 fresneller og en enkel miksepult med 8 dimmere. Dette er et oppsett som egner seg for mindre teateroppsetninger og akustiske konserter, men ikke for mer moderne uttrykksformer innen dans og musikk. For å gjøre det mer aktuelt og spennende for ungdom ser vi for oss en oppgradering av eksisterende lyspakke. Mer moderne scenelys sammen med en mer moderne miksepult vil vi kunne levere et moderne lysshow som vil kunne engasjere ungdom både som publikum, artister og teknikere. Mikrofonparken trenger også å utvides. 6. Vi vil engasjere profesjonelle dansere, musikere og teaterinstruktører til å holde kurs på huset. Ukentlige dansekurs i salen som vi benytter i fjerde etasje vil bli holdt. Her har det nylig kommet inn en flunkende ny speilvegg takket være restmidlene vi fikk i høst. Vi ønsker å ha dansekurs både for gutter og jenter, og et som er kun for jenter da mange i vår målgruppe bruker hijab. Vi har flere kandidater til instruktørjobbene. Blant annet: Simbarashe Norman Fulukia profesjonell moderne danser, medlem av Carte Blanche. Stig Paa breaker og ungdomsarbeider. Liliana Palanca housedanser. Charlotte Meering yogainstruktør. Nilson Vargas salsaintruktør. Lilliana Palanca og Stig Paa er medlemmer av dansecrewet Flava Few. Flava Few ble innvolvert i BIKS denne høsten gjennom et danseprosjektet med Bergen ungdomslag. Flava Few består av ressurssterke unge voksne som selv kommer fra innvandrerfamilier mange av dem. Flava Few kommer til å innvolveres sterkt på dansesiden av prosjektet og skal også arrangere månedlige diskotek med fokus på dans og musikk. Stig Paa er også DJ og kommer til å stå for DJ-kurs. 7. I tillegg til aktiviteter på huset ønsker vi å arrangere seminar for ungdommene eller sende dem på seminar. Vi vil invitere politi og andre etater til å komme å snakke med ungdommene. B.Y. skal ikke kun være en koseklubb med aktiviteter og mat, men også en læringsarena. Vi ønsker å drive aktivt med opplærng av ungdommen innenfor ulike felt og vil dermed benytte sjansen til å sende dem på opplegg som kan berike dem både i inn- og utland. Vi har opprettet god kontakt med Barbara

6 Harterink ved Hordaland Fylkeskommune. Hun jobber ved Europakontoret og har mye kunnskap om Aktiv Ungdom/Erasmus+ programmet og er veldig entusiastisk til arbeidet vi driver her på huset. Vi håper å etter et år kunne sende ungdom til andre europeiske land på prosjekt, men også å kunne opprette egne prosjekt og partnere utenfor Norge. Det er viktig for oss å kunne utvide horisonten til ungdommene og ikke bare gi dem innblikk i mulighetene de har, men også la dem føle det på kroppen. Ungdom med fattige foreldre eller med innvandrerbakgrunn har ofte et begrenset syn på hvor langt de kan nå. Dette er noe vi aktivt vil jobbe for å endre. Her kan også norskkurs inngå i seminarvirksomheten da noen kanskje har behov for å bedre språknivået sitt. Vi ønsker også å kunne arrangere hyttetur to ganger i året. Vi har god kontakt med Bergen ungdomslag Ervingen som eier en stor hytte i Fana. Hytteturene vil være en gylden mulighet for ungdommene å komme seg unna sentrum og få fokusert på andre ting enn hverdagslivet. 8. En grafisk designer vil bli hyret for å bearbeide profilen til B.Y. Det visuelle er viktig for å nå ut til unge folk og vi ser nødvendigheten av å bruke flyere og plakater, Facebook og en hjemmeside i promoteringen av tiltaket. Vi har allerede gitt oppdraget til designer Ana Jorge som jobber med idéer. Administrasjonen, frivillige og bidragsytere som danselærere og andre vil dele ut informasjon i form av flyers til ungdommer i bybildet i en periode. Slik håper vi å skape en nysgjerrighet og trekke ungdommene inn i huset til og vekk fra gaten. Vi vil arrangere en lanseringsdag der vi åpner kaféen og har aktiviteter i alle rom etter skoletid frem til 19:00. Informasjon til skolene i område vil komme i form av skriv til administrasjon, skriv til foreldre, plakater og møter med skolene. I tillegg vil det kalles inn til et møte med medlemsorganisasjonene der tiltaket presenteres. Her introduseres prosjektleder, kursholdere, idéer og man forsøker å finne ut hva som skal til for at medlemmene sender sine barn på BIKS. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket B.Y. er tenkt å skulle være et ungdomsprosjekt av og for ungdom i størst mulig grad. Per i dag er det som nevnt tidligere rekruttert en del unge som allerede nå har snakket om hva de ønsker av tilbud. Dette har de skrevet ned. Dermed er vi i gang med å få en oppbygging der ungdommen selv formulerer hva slags tilbud de ønsker. Prosjektkoordinator vil ha som jobb å i første omgang samle inn disse ønskene og sette i gang aktiviteter som passer ønskene. I første omgang er det snakk om dansekurs, yoga, DJ-kurs og diskotek osv. B.Y. skal fokusere på å være lydhøre for ønskene til ungdommen selv og prøve å jobbe for at de blir oppfylt. Prosjektleder vil ha i oppgave sammen med kursgivere og frivillige under prosjektet å lage et råd som består av halvparten voksne og halvparten ungdom. Rådet vil i første omgang møtes en gang i måneden for å holde en kontinuerlig oversikt over ungdommenes ønsker og tilfredshet. Formålet med rådet vil være å gi prosjektet en struktur som hele tiden involverer deltagerne selv. Det vil også være en måte å utdanne ungdommene i den formelle biten av organisasjonsarbeid. Etter hvert som prosjektet utvikler seg vil rådet kunne gå inn for å opprette nye aktiviteter eller å endre på måten ting er organisert. Søknadsskriving vil også være en del av rådets agenda hvis man ser at det trengs midler til å få opp nye prosjekt i prosjektet.

7 Dette er også noe som ungdommene vil kunne dra stor nytte av å lære seg tidlig. Rådets oppgaver vil også være å holde seg oppdatert på seminar eller søknadsordninger som kan ta ungdommene ut av Norge på studieturer og lignende. Ungdommene som sitter i rådet må velges inn og kan ikke sitte mer enn et halvt år av gangen. Slik forsikrer man seg om at alle som vil får muligheten til å være talsmann. Prosjektleder må tilse at ungdommene i rådet har god kontakt med brukerne slik at de reflekterer brukergruppen sine interesser. Målgruppe Tiltaket B.Y. er rettet mot innvandrerungdom og unge voksne, både 1. og 2. generasjon. Det er innenfor disse miljøene vi har mest erfaring og er best kjent. I tillegg til dette rettes det mot norsk ungdom som oppholder seg i Bergen sentrum på fritiden og/eller som går på skole i Bergen sentrum. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja ja Plan for rekruttering Rekruttering innenfor målgruppen ble beskrevet i punkt 8 under beskrivelse av tiltaket. Det er som nevnt allerede rekruttert ca 50 ungdommer til prosjektet som allerede møtes en gang i uken på huset. Videre rekruttering vil skje via opptrykket promomaterialet som plakater, flyers o.l. som distrubueres på skoler i sentrum og andre områder der sentrumsungdommen oppholder seg som f.eks. Torgallmenningen. Det vil også settes inn ekstra tiltak for rekruttering ved visse institusjoner. Her inngår: - Nygård skole som er en utdanningsinstitusjon for minoritetsspråklige elever drevet av Bergen kommune. Veldig mange nyankomne barn går på Nygård skole. - Asylmottak i Bergen og omegn vil bli informert om initativet både muntlig og skriftlig. Vi kommer til å reise til de to asylmottakene i Bergen og høre hva som skal til for at ungdommene her kan delta på B.Y. sine tiltak. - NAV vil også bli dratt inn i rekrutteringsarbeidet. - Fargespill som er et flerkulturelt kulturinitiativ med stor suksess i Bergen. Her vil det gjøres en muntlig presentasjon av tiltaket.

8 - Utekontakten i Bergen vil brukes som samarbeidspartner i spredning av informasjon om tiltaket. Samarbeid BIKS stiller egne lokaler til disposisjon, samt egen kulturkonsulent som kan tilrettelegge et godt og variert kulturtilbud. Medlemsorganisasjonene til BIKS vil stå som en viktig ressurs og viktige samarbeidspartnere. Vi vil benytte oss av organisasjonene til å ta inn folk som kan undervise i matlaging, dans m.m. Det felles innvandrerråd i Hordaland, DFIRH vi deler medlemsorganisasjoner og kontorlokaler med DFIRH og de vil være en naturlig og viktig støttespiller for å nå ut til den satte målgruppen. Prosjektet vil i sin helhet drives sammen med DFIRH. Kirkens Bymisjon har lang erfaring med å jobbe med utsatte grupper i samfunnet. Ungdomstiltaket V13 ligger under Kirkens Bymisjon og er et tiltak vi ønsker å ha kontakt med og få erfaringer fra. BRAGD Bokseklubben fokusere på ungdom mellom og vil bygge opp et sunt og positivt miljø rundt boksing. De trener allerede på huset to ganger i uken. Grupo União na Capoeira drevet av Olav Egeberg; capoeiramester og restaurantør. Gruppen har allerede treninger på huset to ganger i uken. Nilson Vargas og Hugo Marmelada Nilson er salsaintruktør, mens Hugo er moderne danser i Carte Blanche, men har tidligere drevet med hip-hop. Begge ønkser å fokusere mer på ungdomsarbeid i sin dansevirksomhet og er allerede aktive på huset. Charlotte Meering Yoga-og pilatesintruktør. Vi ønsker å ha yoga for ungdom minst en gang i uken. Charlotte har for tiden gratis yogakurs på huset hver tirsdag og har hatt det i snart ett år. Flava Few - Hip-Hop crewet med noen av Bergens beste undergrunnsdansere. Gruppen er en gjeng med positive, engasjerende og hårreisende gode dansere. Flava Few var med å lose i havn et danseprosjekt på BIKS i vår og høst og trener på huset en gang i uken. Utekontakten i Bergen - Utekontaktens oppgave er å forebygge problemutvikling og medvirke til bedring av livssituasjonen til ungdom, unge voksne i risikoutsatte miljøer, og til personer som er mulige ofre for menneskehandel. Vi kommer til å opprette en dialog med dem.

9 Evaluering Som nevnt tidligere hadde DFIRH på 90-tallet en ungdomsgruppe som fungerte bra ved navn 2gether. BIKS hadde da lokaler en annen plass i sentrum og var en sentral del av prosjektet. 2gether ble oppløst i 2013, men hadde lenge hatt lavt aktivitetsnivå og ingen av aktivitetene fant sted på BIKS. Vi har ikke klart å oppdrive rapporter på dette evalueringer av dette prosjektet. Evaluering av B.Y. vil skje fortløpende i form av Rådet som dannes av ungdommene og prosjektleder. I tillegg til dette vil vi bruke midler på en spørreundersøkelse etter et år med aktiviteter. Denne ønsker vi å utarbeide med hjelp fra Universitetet i Bergen. Undersøkelsen vil gå til ungdommene, foreldrene og skolene. Vi må også se på muligheten for å invitere inspiratorer og ungdomsarbeidere til et evalueringsmøte der de involverte i B.Y. går gjennom året som er gått og forsøker å finne essensen i prosjektet. I arbeidet med å finne veien videre kan gjestene bidra med råd og erfaringer fra sine respektive organisasjoner. Også en nedfelling av vedtekter og en opparbeiding av en handlingsplan vil være viktig i evalueringsarbeidet. Gjester vi har i tankene foreløpig er Marco Elsafadi og deler av hans tidligere nettverk fra hans organisasjon New Page.

10 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) IMDI midler fra Hordaland Fylkeskommune Husleie/strøm/renhold Bergen kommune Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Design Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Deler av medlemsmasse vil hjelpe oss med å få tiltaket opp å gå. Frivilligheten vil komme i form av rydding, kjøring, matlaging og annet Egeninnsats estimert beløp

11 forefallende arbeid. Alt dette gjøres på dugnad. Vi bidrar også med egeninnsats i nettverksbygginsfasen. Dette er en stor del av arbeidet og er ikke noe BIKS eller DFIRH vil bruke midlene på. Dermed er det administrasjonen på BIKS og DFIRH som vil finne resursspersoner, intruktører, samarbeidsinstitutsjoner og opprette kontakt med disse m.m. Hele huset stilles til disposisjon for B.Y.- aktivitene. All søknadsskriving og administasjonsarbeid utføres av administrasjonen på BIKS og de står til disposisjon til enhver tid.

12 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bergen kommune Vår ref: 2014/51299 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Prosjektleder/koordinator Maren-Kristin Halvorsen "Jentegruppen". Informasjon om søker Kommune/bydel: Bergen kommune Org.nr Kontonr Type søker: Kommunalt foretak Adresseinformasjon Postadresse: Solheimsviken helsestasjon, postboks 7715 Postnummer: 5020 Poststed: Bergen Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Maren-Kristin Halvorsen Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson:

13 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Tiltaket hører inn under Bergen kommune. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Prosjektet «Jentegruppen» er en aktivitetsgruppe og et åpent møtested for jenter med minoritetsbakgrunn i alderen 9-13 år. Helsesøstre i skolehelsetjenesten i Årstad møter jenter med innvandrerbakgrunn, tilhørende lavinntektsfamilier, som gjerne i liten grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter, går i bursdagsselskap eller er ute etter skoletid sammen med venner, slik andre jevnaldrende gjør. I møte med innvandrerjenter opplever skolehelsetjenesten at det ofte er forskjellsbehandling av jenter og gutter i hjemmet, på skolen og i fritiden. Videre at hvis familien har mange sønner og svak økonomi, blir ikke døtrene prioritert. At jenter og kvinner er i en særstilling med tanke på sosial deltagelse i samfunnet bekreftes også av andre. I følge Nasjonal strategi om innvandrerhelse (Helse og omsorgsdepartementet, 2013) sies det at enkelte innvandrergrupper benytter seg i liten grad av tilbud om fysisk aktivitet og andre folkehelsetiltak, og at dette gjelder særlig kvinner. Kvinner er rollemodeller for sine barn. Prosjektet «Jentegruppen» har derfor som mål å øke jenter med innvandrerbakgrunn, tilhørende lavinntektsfamilier, sin deltagelse og medvirkning i helsefremmende aktiviteter. Ved å legge til rette for og stimulere til sunne levevaner hos innvandrerjenter, bidrar «Jentegruppen» således til og å motvirke at sosiale forskjeller i levevaner reproduseres, samt motvirke og dempe konsekvensene av fattigdom blant prosjektets målgruppe. Med støtte fra blant annet Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet bidrar «Jentegruppen» til at mange jenter får mulighet til å delta på viktige sosiale arenaer, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Målsettingen for tiltaket det søkes tilskudd til er: Hoved resultatmål at jenter i alderen 9-13 år med minoritetsbakgrunn, tilhørende lavinntektsfamilier, deltar i fritidsaktiviteter i nærmiljøet.

14 Delmål At 70 jenter i løpet av 2015 har en møteplass hvor de utvikler sin sosiale kompetanse, og etablerer varige og gjensidige vennskap. At 70 jenter i løpet av 2015 er mer fysisk aktive og har dermed fått nye opplevelser. At 90 % av jentene etter endt deltagelse i gruppen, har startet opp med en fritidsaktivitet som passer dem. At det er et godt jentemiljø i klassen og at alle jentene trives på skolen og i fritiden. At deltagerne lærer seg å løse konflikter seg imellom på en konstruktiv måte. Redusere forskjellsbehandling av gutter og jenter i minoritetsfamilier. At fagfolk har kunnskap og kompetanse om innvandrerfamilier, jentene og barneoppdragelse i innvandrerfamilier. At fagfolk har god kontakt med foreldre i minoritetsfamiliene. Et styrket samarbeid mellom forebyggende tjenester frivillige organisasjoner og mellom hjem skole. «Jentegruppen» skal bidra til at jentene får likeverdig mulighet til å utnytte sine iboende ressurser i større grad, og at de senere i livet på den måten står bedre rustet til å ta sunne og selvstendige valg. Samtlige jenter i prosjektet (med unntak av noen av de norske) kommer fra familier med lav inntekt og bor i kommunale utleieleiligheter. Norske jenter inviteres inn i gruppene fordi det bidrar til større åpenhet og integrering. «Jentegruppen» gir barn berørt av fattigdomsproblemer mulighet for å delta på alternative mestringsarenaer med et attraktivt, trygt og barnevennlig tilbud hvor de kan være sosiale og aktive på ulike måter. «Jentegruppen» gir minoritetsjentene trygge rammer for utprøving i et inkluderende fritidsmiljø sammen med andre jenter. Tilbudet gir mulighet for mestring på andre sosiale arenaer enn det jentene vanligvis opplever. Gjennom tilrettelegg for deltakelse i ulike aktiviteter er gruppelederne med på å påvirke til et inkluderende læringsmiljø og minske prestasjonsforskjellene. Jentene har blant annet uttrykt at de er mye svakere på skolen enn sine jevnaldrende norske medelever. Og lærerne er bekymret over språkforståelsen og skoleprestasjonene. I jentegruppene får minoritetsjentene mulighet til å praktisere norsk i andre sammenhenger enn det skolehverdagen gir. De tilegner seg en bredere terminologi som likestiller dem i forhold til jevnaldrende, og som igjen styrker integreringen. Per dagsdato har det vært 90 % oppslutning i jentegruppene, ved aktiv rekruttering.

15 Beskrivelse av aktivitet Skolehelsetjenesten i Årstad bydel startet planleggingen av prosjektet «Jentegruppen» i 2008 og de første jentegruppene startet på Fridalen skole i Per dags dato er «Jentegruppen» et tilbud på fire skoler; Fridalen, Slettebakken, Kronstad og NyKrohnborg skole. Prosjektleder og enhetsleder i helsestasjons- og skolehelstjenesten i Årstad bydel, står som øverste ledere for prosjektet «Jentegruppen». På den enkelte skole ledes «Jentegruppen» av skolens helsesøster og foregår på skolen, rett etter endt skoledag. Alle gruppelederne har med seg en medhjelper. På Kronstad og Slettebakken deltar lærer i gruppen, en type samarbeidsform som fungerer særlig godt. På Slettebakkken er det læreren i skolens språkgruppe som er med som frivillig. På Fridalen har helsesøster (gruppeleder) med seg en frivillig fra Røde Kors. På NyKronborg er medarbeideren en representant fra kulturkontoret i Årstad bydel. Slettebakken, Fridalen og NyKrohnborg gjennomfører gruppemøter hvert semester. Kronstad skole tilbyr halvparten på grunn av manglende midler. Det skrives kontinuerlig liste på antall jenter og hvem som møter på hvert gruppemøte. Ved behov får jentene påminnelse om gruppemøtene dagen før. Jenter som uteblir, kontaktes direkte eller via foresatte for å kartlegge årsak til uteblivelse. På den måten kan en legge til rette for at jentene får mulighet og anledning til fortsette i "Jentegruppen". Aktivitetene på treffene er allsidige og i tråd med målgruppens ønsker, dermed er det stor sannsynlighet for at jentene finner aktiviteter de kan trives med og kan fortsette på utover tiden i «Jentegruppen». Gruppelederne registrerer systematisk jentenes medvirkning i fritidsaktiviteter. Gode opplevelser for barn i lavinntektsfamilier er en viktig faktor i prosjektet. I starten i «Jentegruppen» er det vanlig at jentene ikke deltar på noe i fritiden, men etter endt semester er det % økning i deltagelse i fritidsaktiviteter blant deltagerne. I «Jentegruppen» gjennomføres fysiske aktiviteter som «Gøy med gym», cherleading, taekwondo og klatring i Fysak hallen, svømming i Landåshallen og skøyter i Bergenshallen. Det gis tilbud om teaterforestillinger i samarbeid med DNS, her får også mødrene til jentene tilbud om å delta. Jentene har sett musikalen «Fargespill» når det har vært aktuelt. Andre aktiviteter er museum, kinobesøk, hobby- og designverksted, albumlaging og besøk på biblioteket hvor de ansatte legger til rette for boklån og forfattertreff. Matlaging er en fast aktivitet med jentene på gruppetreffene. Det lages også mat hvor mødre til jentene deltar. Da lages det gjerne tradisjonsmat fra jentenes hjemland. Det er og aktiviteter hvor den enkelte jente presenterer eget hjemland til de andre jentene i gruppen. Det arrangeres ulike turer i nærområdet, byturer, fjellturer og tur i lavvo. Det er og større og lengre turer med blant annet buss til områdene rundt Bergen som gårdsbesøk der jentene møter dyr og opplever gårdsdrift, samt får anledning til å ri. Det arrangeres tur med Kystlaget til Storøyen hvor jentene møter kystlandskap og kystkultur. Jentene får på den måten bli kjent med og får forståelse og kunnskap om norsk kultur. Hovedtanken er at deltakelse i fritidsaktiviteter er viktig for sosialisering og læring, og det motvirker isolasjon hos jentene og deres familier. Arbeidsmetoder som fysisk utfoldelse gjennom idrett gir opplevelse av mestring, bedre helse og tilhørighet for nyankomne minoritetsbarn. For å utvikle nettverk og vennskap er et par etnisk norske jenter med i «Jentegruppen». Gjennom rekruttering og drift forsterker prosjektet skolehelsetjenesten med kontinuitet i oppfølging av minoritetsfamilier. Helsesøstre arbeider helsefremmende, de innehar kunnskap og ferdigheter til å observere hele barnet og intervenerer når det trengs. Prosjektet gir en unik mulighet til å bedre bli kjent med og få kunnskap om en gruppe foreldre som ofte uteblir fra foreldremøter, og som synes å være mindre

16 engasjert i barns fritidsaktiviteter enn majoriteten. Helsesøstrene tar aktivt kontakt med foresatte ved å ringe eller ha fysiske møter, for å formidle kunnskap og informasjon til foresatte. Blant annet i rekrutteringen av jenter til «Jentegruppen», gjennomfører gruppelederne hjemmebesøk. Ved denne arbeidsmetoden får en mulighet til å opprette kontakt og opparbeide gjensidig respekt og trygghet til jentenes foreldre. Direkte kontakt med foreldre har med stor sannsynlighet også medført at flere jenter har fått deltatt på skolens andre aktiviteter, eksempelvis leirskole. Her har skolen og vært aktiv og gått hjem og snakket med foreldrene. I oppstarten til en ny aktivitet som har vært introdusert for jentene på «Jentegruppen», har det hendt at gruppelederne har fulgt jentene til den nye aktiviteten for å gi trygghet i oppstartsfasen. «Jentegruppen» er gratis for deltagerne. I 2014 har det vært aktive jentegrupper på følgende skoler: Fridalen, Kronstad, Slettebakken og NyKrohnborg og nærmere 75 jenter fra 14 ulike nasjonaliteter har deltatt. Antall deltakere per år varierer fordi jentene deltar over flere semestre. I hovedsak er jentene med i to år for på den måten kunne gi tilbudet til flest mulig jenter. Flere hundre jenter har vært innom gruppene siden oppstart (Fridalen skole) i Minoritetsandelen elever i bydelen varierer med % på de fire skolene hvor tilbudet blir gitt. Med økt innvandring i Årstad kreves det ansvarlige ansatte som kan handle i tråd med regjeringens føringer og lokale behov. På grunn av økt innvandring er det behov for økte midler slik at prosjektet kan videreføres og at det også kan etableres mulige møteplasser for innvandrer- og flyktningbarn på de øvrige skolene i bydelen, som for eksempel Minde og Landås skole. For 2015 ønskes det «kurs» for jentene om det å vokse opp i to kulturer, hvordan det er for barn og ungdom. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket I «Jentegruppen» skal jentene være med på å bestemme de fleste aktivitetene. Ved at jentene er med på planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter, øker en trivselen og opplevelsen av å ha medbestemmelse. Det er derfor rutine på første treff at gruppelederne kartlegger hva jentene har lyst til å holde på med, og en starter opp med idédugnad eller diskusjon før programmet settes opp. Prioriteringer gjøres etter jentenes ønsker. Barns medbestemmelse og rett til å innvirke i prosjektet har vært en rettesnor for lederne. Jentene som er med i «Jentegruppen» er ikke vant til å bestemme, de er lydige overfor foreldrene sine og andre voksne. Det er derfor viktig at gruppelederne lytter «aktivt» for på den måten å la jentene ha innflytelse i planlegging og gjennomføring av tiltaket. Å lytte «dypt eller mellom linjene» er og brukermedvirkning, det er ikke alle som snakker i plenum.

17 Målgruppe Målgruppen er jenter (mellomtrinnet barneskolen) med innvandrerbakgrunn, tilhørende lavinntektsfamilier. Karakteristisk for målgruppen er at de tilbringer nesten all fritid hjemme og deltar ikke i aktiviteter utenom skolen på lik linje med jevnaldrende. De fleste jentene har heller ingen norske venner. Fra 2011 har også etnisk norske jenter vært med i gruppen. Norske jenter er tatt med i gruppene for å utvikle nettverk og vennskap. Trygge norske jenter er døråpnere inn til jentemiljøene og buffere i interne konflikter. Jentene kommer fra familier med til dels store søskenflokker fra 2-6 barn. Samtlige jenter kommer fra familier med lav inntekt og bor i kommunale leiligheter. Årstad bydel skårer høyt på svake levekår. Jentene rekrutteres fra områdene Slettebakken og Solheim nord, dermed når «Jentegruppen» barn i områder hvor det bor fattige barn. I en nylig publisert rapport fra Bergen kommune, angående lokale oppvekstforhold og helserelatert atferd, kommer det frem at Årstad bydel er en bydel med store utfordringer med tanke på helse. Levekårssonene Slettebakken og Solheim nord er blant de som har de største utfordringene (Etat for helsetjenester i Bergen kommune, 2014). Helse er beskrevet som en sentral indikator på befolkningens levekår, da helse ofte sammenfaller med andre levekårsutfordringer. Årstad bydel er og den bydelen i Bergen med størst innvandrerdel i barnebefolkningen, 25 % i Jentene representerer 14 ulike nasjonaliteter og flere religioner. Bydelen har også høyest andel kommunale utleieboliger. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja ja Plan for rekruttering Rekruttering til «Jentegruppen» skjer i samarbeid med skole. Jenter som ikke deltar i fritidsaktiviteter, oppmuntres til å delta. Med bakgrunn i at ansatte fra skolen deltar i «Jentegruppen», har de særlig god kjennskap til jentenes livssituasjon. Prosjektet ønsker å fremme vennskap, trivsel og sunn livsstil for deltagerne. På grunn av blant annet familiens økonomi, får vanligvis ikke jentene mulighet til å delta på sosiale arenaer hvor dette etableres. Rekrutteringen gjennomføres ved hjemmebesøk eller foreldresamtaler på skolehelsetjenestens kontor. Gruppelederne møter foreldrene for å bli kjent og for å motivere til deltagelse. Gruppelederne blir således bedre kjent med familiene, samt at de kan gi tilpasset informasjon til foreldrene om jentegruppene og dennes hensikt. Foreldrene på sin side får anledning til å gi nyttig informasjon til gruppelederne. Dette gir gjensidig tillit, sosial støtte og samhold, noe som virker helsefremmende i

18 seg selv også for jentenes foreldre. Rekrutteringsarbeidet er tidkrevende og til tider vanskelig, men det er sjelden noen takker nei. Noen jenter har blitt med i «Jentegruppen» fordi de har hørt om gruppen fra medelever som deltar eller har deltatt i gruppene. Det har vært jobbet hardt med rekruttering fra begynnelsen av, nå arbeider jungeltelegrafen og godt rykte til «Jentegruppen» sin favør, men rekruttering er fremdeles et viktig og «tungt» arbeid. Samarbeid Byrådsavdeling helse og omsorg/bolig, sosial og områdesatsing har tidligere gitt tiltaket første prioritet. "Jentegruppen" er et samarbeidsprosjekt initiert av skolehelsetjenesten i Årstad bydel. Det er et utstrakt samarbeid mellom ulike aktører i tilknytning til prosjektet. I planleggingen og gjennomføringen av «Jentegruppen» er det et samarbeid innad i bydelens helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Samarbeidet her består blant annet av 4 formelle møter pr år, hvor prosjektleder og enhetsleder i helsestasjons- og skolehelsetjenesten deltar sammen med gruppelederne av «Jentegruppen». På møtepunktene utveksler gruppelederne informasjon og tips om aktiviteter som jentene kan introduseres for, samt utveksling av erfaringer. Dernest samarbeider de respektive gruppelederne seg imellom, om fellesopplegg som for eksempel større utflukter, teaterbesøk og årlig gårdsbesøk. Videre er det et utstrakt samarbeid med andre tjenester og etater i Bergen kommune som Landås Bibliotek, barnevernstjenesten i bydelen, Idrettsservice og Bergenhus og Årstad kulturkontor. Prosjektet samarbeider og tett med skolene hvor jentene i «Jentegruppen» er tilknyttet (Fridalen, Slettebakken, Kronstad og Ny-Krohnborg), henholdsvis med rektorene, rådgiverne og avdelingslederne. Med Slettebakken og Kronstad skole er det tett samarbeid om drift og ledelse. Slettebakken skole bidrar med en frivillig pedagog fra språkopplæringen, inn i "Jentegruppen" ved skolen. I "Jentegruppen" på Kronstad er det og med en lærer. (Jmfr organiseringsform under beskrivelse av tiltaket). Andre samarbeidspartnere er Samarbeidsforum og frivillige organisasjoner som Bergen Røde Kors, Bergen Turlag, Askøy seilforening. Kirkens bymisjon i Joachim Lampesvei 5 (V13 og jentegrupper for de eldste jentene). Samarbeidet består av fellesmøter og utveksling av informasjon om ulike tilbud og aktiviteter, samt direkte henvendelser i forbindelse med planlegging og gjennomføring av konkrete aktiviteter. V13 har for eksempel gått ned i aldersgruppe for sine aktiviteter og Richard Kiwanuka svømmeopplæring i Landåshallen fortsetter. Samarbeid i nærmiljøet er blant annet også Tverrfaglig team på Slettebakken (Politi, Kirkens bymisjon, kirken, skolen, Fysakhallen og Sletten senter bl.a.). Bergen Røde Kors har en frivillig med på hvert treff på Fridalen. Ulike andre aktører igjen, kommer og forteller og snakker med jentene på gruppemøtene, om sitt tilbud. Jentene får utdelt skriftlig informasjon om tilbudene som de kan ta med hjem til sine foreldre for å vise. Det utstrakte samarbeidet fører til positive ringvirkninger og effekter utover prosjektet. Prosjektet har blant annet inspirert til guttegrupper på Fridalen og Slettebakken, jentegrupper på Gimle og flere aktiviteter for bare jenter i regi av Way Farward (frivillig organisasjon). Prosjektet har og bidratt til økt kommunal innsats i svømmeopplæring i Landåshallen. Kulturkontoret Bergenhus og Årstad har startet flere jenteaktiviteter på Gimle ungdomsskole. Andre samarbeidspartnere er Områdeløft Slettebakken, som støtter gruppene på flere ulike måter (eksempelvis tilstelninger) og Ny giv Damsgårdssundet. Lions Club har bidratt med transport til ridekurs. På bakgrunn av et tett

19 samarbeid med andre aktører får en mulighet til å lose jentene videre inn i ulike fritidsaktiviteter. Jentene blir således kjent med og får prøvd ulike aktiviteter i nærmiljøet, som de igjen forsetter med utover tiden i jentegruppen. Den aller viktigste samarbeidspartneren i prosjektet er jentenes foresatte. Uten deres vilje til samarbeid og samtykke til at jentene får være med i «Jentegruppen», hadde ikke gruppene vært mulig. Evaluering «Jentegruppen» var muligens det første i sitt slag i Norge, og er unikt på grunn av jentenes unge alder, innsatsen fra helsesøstre og det utstrakte samarbeidet med nærmiljøet. Tjenesten har lang erfaring med prosjektarbeid og sender grundig rapport om aktivitetene hvert år. Det holdes fire koordineringsmøter i året hvor aktivitetene evalueres og diskuteres. Hver gruppeleder skriver halvårsrapport, fører statistikker og holder orden på utgiftene. I rapportene beskrives også tilbakemeldinger fra jentene, familiene, skolen og de ulike aktørene som tilbyr aktiviteter i nærmiljøet, samt gruppeledernes egne refleksjoner. Jentene som har deltatt i jentegruppene har evaluert at de får bedre norskkunnskaper, får nye venner, langvarige vennskap, og større vennekrets. «Jentegruppen» har vist seg å føre til vennskap på tvers av nasjonalitet, språk og religion. Vennskap som også har vist seg å vare i overgang til ungdomstrinnet. Tiltaket rapporterer gode opplevelser for barn i lavinntektsfamilier. Blant deltagerne har det vist seg en % økt deltagelse i fritidsaktiviteter. Andre ringvirkninger er at jentene har tatt med seg foreldrene med på arrangementer i regi av «Jentegruppen», og på tilbud som finnes i nærmiljøet (bibliotek, Bergenshallen, Fysakhallen osv). Helsesøstre opplever og en økt bruk av skolehelsetjenesten blant foreldrene, og et bedre samarbeid blant foreldre både med helsetjeneste generelt og med skole. Prosjektet gir også bedre samarbeid mellom skolehelsetjeneste og skolen. Dernest har fagpersonene i prosjektet fått økt kompetanse i prosjektarbeid, praktisk erfaring med frivillige organisasjoner og andre etater. Årsrapporter for årene 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 foreligger. Evalueringsrapport ( ): Tre år med aktivitetsgruppe for jenter med minoritetsbakgrunn er publisert. Undertegnede er koordinator og prosjektleder.

20 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Samarbeidsmøter, koordinering, praktisk hjelp/deltagelse ved arrangementer. Administrasjon. Egeninnsats estimert beløp