Erfaringer med Kliniske Etikk Komité (KEK) Rikshospitalet Hva skal til for at komiteen blir brukt?

Transkript

1 Erfaringer med Kliniske Etikk Komité (KEK) Rikshospitalet Hva skal til for at komiteen blir brukt? Inger Helene Vandvik Avd. overlege, professor dr. med. NHS konferanse ETIKK OG KLINISK ETIKK KOMITE

2 Oversikt Mandat Sammensetning Arbeidsmåter: Seminar Temamøter Retro og prospektive kasusdrøftelser Referater Erfaringer etter 6 år

3 Mandat: Rikshospitalets Kliniske Etikkomite skal; Bidra til øket evne til å identifisere, analysere og om mulig løse etiske problemer knyttet til sykehusets kliniske virksomhet. Bidra til bevisstgjøring og et helhetsperspektiv i håndtering av etiske problemer knyttet til ressursbruk og prioritering. Komiteen har en rådgivende funksjon. Ansvaret for kliniske avgjørelser og tiltak skal fortsatt ligge hos ansvarlige behandlere

4 Sammensetning Klinisk Etikk Komité, Rikshospitalet år 2003 Avd.overlege, professor Inger Helene Vandvik, Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon Hovedprest Egil Eide, Prestekontoret Avd. sykepleier Pirjo Suominen, Nevrologisk sengeavd. Professor Inger Holm, Fysioterapiavd. Avd. sjef Haldor Slettebø, Operasjon 2 Fagutviklings- og forsk.sykepleier Lars Mathisen, Thorax. Kir. avd. Overlege Gunnvald Kvarstein, Smerteklinikken Professor dr. med. Reidun Førde, Legeforeningens Forskningsinstitutt (ekstern konsulent for komiteen). Administrasjonens representant? Sekretær Elin Lysøe, 30% stilling som sekretær i komiteen

5 Forutsetninger for komiteens funksjon Alle relevante fakta tilgjengelig Evne til empati (forestille seg og forstå andre menneskers følelser) Upartiskhet Evne til objektiv vurdering Samsvar i vurdering over tid og situasjon

6 Hvem kan henvende seg? KEK skal kunne representere et tilbud til alle ansatte om å ta opp klinisk etiske problemstillinger til drøfting med komitéen. Hvordan kommer sakene til KEK? Ansatte, komiteens medlemmer, presse oppslag.

7 Eksempler på problemfokuserte seminarer Etiske aspekter ved omskjæring av nyfødte gutter/1998 Omskjæring av nyfødte gutter. Har klinisk etiske prinsipper innvirkning på praksis? (2000) Klinisk - etiske spørsmål ved in vitro fertilisering når kvinnen er sterkt funksjonshemmet. (1999) Klinisk-etiske aspekter ved dialysebehandling av voksne(2001)

8 Eksempler på problemfokuserte seminarer (forts.) Pasientinformasjon som rettighet, til beste for hvem?(2002) Når pasienten ikke vil ha blod. Etiske utfordringer der pasienten reserverer seg mot blodtransfusjon ved kirurgi.(2003)

9 Temamøter, avdelingsvise med vekt på innsikt og holdninger. Huntington sykdom og perkutan enterogastrostomi (PEG) for å bedre ernæringssituasjonen. Klinisk etiske problemer ved rutinemessig måling av Apolipoprotein e ved utredning av nevropsykiatriske problemstillinger. Foreldreinformasjon og veiledning ved Hypoplastisk venstre hjertesyndrom Når Rikshospitalet sender melding til Barnevernet. En retrospektiv diskusjon av hospitalets håndtering av Remicadesaken.

10 Kasusdrøftelser prospektive eller retrospektive Årsak til henvendelser Usikker prognose/behandlingsalternativ Foreldre/behandlerkonflikt Sykepleier/lege ulikt syn Grenser for hva barn skal tåle

11 Tentativ møteplan for kasusdrøftelser i Klinisk Etikk Komité Presentasjon av kasus og spørsmål som skal drøftes. Medisinsk informasjon med relasjon til pasientens prognose. Etiske spørsmål ved kasus presiseres Alternative svar til etiske spørsmål Sikre at et har fått klarhet i pasientens, familiens og andre involvertes syn. Sikre at alle forstår konsekvenser av alternative avgjørelser. Åpen diskusjon i komiteen. Sammendrag med tilråding (Konsensus? Eller alternative løsninger)

12 Basale prinsipper: Pasientens beste for øye - Medisinske data - Risiko, skade og smerte ved behandling må stå i forhold til forventet utbytte for pasienten. - Unngå behandlinger som ikke forventes å ha kvalitativ eller kurativ effekt. - Unngå intervensjoner som bare forventes å forlenge dødsprosessen Familiens oppfatning - sekundær til pasientens interesser, men til forskjell fra de medisinske vurderinger omfatter de etiske vurderinger andre enn pasienten

13 Klinisk Etikk Komité Retro- og prospektive kasusdrøftelser basert på en bred biopsykososial og etisk kartlegging og diskusjon i et tverrfaglig forum. 20 prospektive kasusdrøftelser 11 retrospektive (høyere terskel for å melde?) 19 saker angikk barn

14 Gjennomgang av sakene avdekket følgende etiske dilemma i kasusdiskusjonen La være å behandle/avslutte behandling (19 saker) Aspekter vedrørende informasjon - kommunikasjon. (22 saker; eksplisitt 3, implisitt 19)

15 Informasjon som et legalt versus etisk dilemma Eks.: 45 år gammel HIV smittet mann, akutt død. Eks.: Lungtx og malignt melanom hos donor.

16 Etiske problem knyttet til informasjon/kommunikasjon (22 saker.) Hva er tilstrekkelig informasjon? Eks; Søsteren som ikke ville gi benmarg (prospektiv) Informasjonens innhold, hva er sant? Eks; Prematurt barn med hydraencephali og en vegetativ tilstand (prospektiv) Informasjonens betydning preges av kulturelle forhold. Eks. behandling vil ikke bli avsluttet uten at foreldrene ønsker det (retrospektiv.) Media og internett som informasjonskilde - Eks. barn med ALL med 3. Recidiv. Hva med alternativ behandling ( prospektiv).

17 Konklusjon Store klinisk etiske utfordringer knyttet til; Høyteknologisk medisin Prioriteringer Pasient autonomi og rettighetstenkning. Viktig med en fordomsfri og åpen saksgjennomgang med de berørte parter. Terskel for å ta opp saker er høy Greier Rikshospitalet å feie for egen dør?

18 Konklusjon Hva skal til for at KEK blir brukt? Engasjerte medlemmer som tar opp saker og inviterer til kasusdiskusjon Informasjon : -om at KEK finns -om alternative arbeidsformer for å belyse etiske dilemma Positive erfaringer etter møte med KEK Annet???