ÅRSRAPPORT Skog og landskap. - Kunnskap for miljø og verdiskaping

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2014. Skog og landskap. - Kunnskap for miljø og verdiskaping"

Transkript

1 Skog og landskap - Kunnskap for miljø og verdiskaping ÅRSRAPPORT

2 Skog og landskap - Kunnskap for miljø og verdiskaping ÅRSRAPPORT 2014 Omslagsfoto: Selje. Foto: Dan Aamlid, Skog og landskap. Norsk institutt for skog og landskap, Pb. 115, NO-1431 Ås i

3 INNHOLD 1. Leders beretning (Styrets årsberetning) Forskinga Ressursundersøkingane Likestilling, mangfald og kompetanse HMS Sikkerheit og beredskap Brukarundersøkingar og evalueringar Økonomisk resultat og perspektiv Framtidsutsikter Introduksjon til virksomheten og hovedtall Introduksjon til virksomheten: Skog og landskaps formål og rolle Organisering og bemanning Hovedtall og nøkkeltall for Skog og landskap Årets aktiviteter og resultater Rapport til Norges Forskningsråd om bruk av Basisbevilgningen Skog og landskaps formål og rolle Rapport om bruk av Basisbevilgningen i Strategiske instituttsatsninger Forprosjekter og ideutviklingsprosjekter Nettverksbygging og kompetanseutvikling Rapport til LMD om «Resultatmål, resultatområder og resultatområder» Rapport til LMD knyttet til administrative mål og indikatorer Lederansvar og administrative mål og tiltak Forenkling, effektiv ressursbruk og økt brukervennlighet Redusere og fjerne tidstyver i forvaltningen Bedre systemer for samfunnssikkerhet og beredskap Bedre kommunikasjon med brukerne og mer åpenhet Samarbeidsformer Kjønnsmessig balanse/mangfoldet i samfunnett gjenspeiles blant de ansatte Styring og kontroll i virksomheten Vurdering av framtidsutsikter Årsregnskap Vedlegg: ii

4 1 LEDERS BERETNING (STYRETS ÅRSBERETNING) Det er styret for Skog og landskap som skal avgi instituttets rapport til Landbruks- og matdepartementet som eierdepartement. Styret behandlet regnskap og årsberetning for 2014 i møte 17. mars. Styret sin årsberetning 2014 Skog og landskap kunnskap for miljø og verdiskaping Norsk institutt for skog og landskap er eit frittståande nasjonalt institutt etablert i 2006, men med røter tilbake til Skog og landskap sitt samfunnsoppdrag er gjennom å forske, kartlegge arealressursar og formidle kunnskap, og gjennom dette vere kunnskapsleverandør og samarbeidspartner for både forvaltinga og næringslivet i heile landet. Styret si vurdering er at Skog og landskap har løyst samfunnsoppdraget i Styret takkar dei tilsette for stort engasjementet og høg arbeidsinnsats. Det er skapt verdfulle resultat til nytte for samfunnet. Styret konstaterer at 2014 var prega av stor interesse for spørsmål innan instituttet sine kompetanseområde. Sentrale tema har vore endringar i skognæringa, klimapolitikk, bioøkonomi, arealbruk og jordvern Regjeringa har òg følgt opp dei signal som vart gitt i 2013 om både kursendringar i landbruks- og matpolitikken, auka satsing på forsking og innovasjon og omstillingar i offentleg forvalting. Alle endringar i komplekse samfunn bør vere kunnskapsbaserte. Politiske mål om endringar i landbruksnæringane stiller store krav til kunnskap. Kunnskapsinstitusjonane og forskinga må difor bidra med relevant kunnskapsgrunnlag for endring, og for innovasjon og omstilling både i næringslivet og i offentleg sektor. Skog og landskap har tatt del i utforminga av Skog22 strategien mellom anna ved ein fagrapport som på vitskapeleg grunnlag dokumenterer at hogsten i norske skogar kan aukast til millionar kubikkmeter i året. Med dette faktagrunnlaget har Skog 22 vurdert at omsetnadsverdi i norsk skog- og trenæring kan 4- doblast. Skog og landskap har og medverka til fleire rapportar som utgreier korleis ein kan styrke skogen si rolle i klimapolitikken. Styret meiner at Skog og landskap har gode føresetnader og er sers viktig i høve til desse utfordringane. Styret meiner òg at Skog landskap sin fagkunnskap, informasjon og teknologi vil gi monalege bidrag til å gjere Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til ein sterk og relevant kunnskapsinstitusjon. 1.1 Forskinga Skog og landskap har nasjonalt ansvar for forsking for norsk skogsektor, og landskaps- og arealforsking. Måla for instituttet si forsking er vitskapeleg kvalitet, ein tydeleg fagleg profil, auka brukarkontakt og brukarnytte samt sterkare vekt på internasjonalisering. Basisløyvinga frå Forskingsrådet vert nytta i tråd med desse strategiske måla, mellom anna til fleire strategiske program som konsentrerer kunnskapsoppbygginga i samsvar med styret sine forskingsstrategiske prioriteringar. Den vitskapelege publiseringa målt i tal publikasjonar viser ein monaleg auke dei seinaste åra. Talet på publikasjonar var om lag 45 i åra fram til 2010, men har så auka til over 100 frå I 2014 var talet 112. Styret er sers tilfreds med at Skog og landskap har auka vitskapeleg publisering sterkt dei seinaste åra og at det gode nivået også er nådd i Dei siste åra har styret sett av midlar for å prioritere strategiske satsingar for å følgje opp dei måla som vart sett ved strategirevisjonen i Det er sett av midlar til investering i nytt og moderne laboratorieutstyr, som har gitt grunnlag for meir avansert forsking og meir attraktivt fagmiljø. Det er òg gjennomført fleire prosjekt der føremålet var å fremme nyskapande og tverrfagleg arbeid gjennom å simulere til nye faglege samarbeidsrelasjonar internt. Dette har 1

5 resultert i utvikling av ny kompetanse som har skapt grunnlag for nye eksternt finansierte prosjekt. Skog og landskap har tidlegare hatt lite internasjonalt finansiert forsking, men arbeider aktivt for å auke porteføljen av EU-prosjekt gjennom nasjonale og internasjonale nettverk. Instituttet sine internasjonale inntekter har auka med 21 prosent i Instituttet har i 2014 vorte partner i to nye prosjekt i EUs nye rammeprogram Horisont EU-prosjektet DIABOLO er eit stort prosjekt etablert med partar frå dei fleste europeiske landa. Prosjektet skal svare på utfordringane knytt til innovativ og bærekraftig utnytting av skogressursane, som eit ledd i utvikling av den europeiske bioøkonomien. Harmonisert skoginformasjon vert venteleg eit viktig grunnlag for utvikling av politikk for å handtere ei framtidig utvikling med auka etterspurnad etter biomasse, samt andre økosystemtenester. Det andre EU-prosjektet er eit døme på eit prosjekt innanfor bioøkonomien. ISOBIO er eit 4-årig forskingsprosjekt med hovudmål å utvikle nye biobaserte komposittmaterial med høg funksjonalitet knytt til isolering i bygningar. Prosjektet skal utvikle kunnskap og applikasjonar for å skape heilskapelege løysningar og vere eit viktig bidrag til å oppfylle krav til passivhusstandard. Styret er nøgd med at arbeidet for å auke porteføljen av internasjonale forskingsprosjekt med vekt på EU no gir konkrete resultat. 1.2 Ressursundersøkingane Skog og landskap har nasjonalt ansvar for langsiktige program for arealressurskartlegging og overvaking, utvikling av arealinformasjon, formidling og utvikling av nettbaserte tenester. Tematisk dekker dette skogressursar, jordsmonn, beite- og vegetasjon i utmark, endringar i kulturlandskapet og ajourhald av detaljerte arealressurskart. Instituttet sitt Klimasenter for skog og arealbruk har auka aktiviteten sterkt. Dette har resultert i auka ekstern finansiering og fleire artiklar i internasjonale vitskapelege tidsskrift. Forskarane ved klimasenteret har gjennom IPCC delteke i det internasjonale arbeidet med utvikling av betre metodar og retningsliner for karbonrekneskap for LULUCF sektoren. Instituttet har gitt bidrag til grunnlaget for klimatiltak i skog gjennom samarbeid med Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. I 2014 gav Skog og landskap ut den omfattande rapporten «Berekraftig skogbruk i Noreg», som gir eit heilskapleg oversyn over skog og miljø i Noreg. Skog og landskap har etablert gardskart (arealressurskart) for alle landbrukseigedomar i landet. Det er etablert gode rutinar for vedlikehalde kvaliteten på dette kartgrunnlaget i et godt etablert samarbeid med Statens kartverk og kommunane. Arealressurskartet er verksemdskritisk og medverkar til både auka effektivitet og kvalitet i landbruks- og arealforvaltinga. Kunnskap om jordsmonnet er naudsynt for jordvern, tiltak mot jorderosjon og for verdiskapinga i landbruket. Metodane for jordsmonnkartlegginga er endra for å auke produktiviteten og det årlege kartlagte arealet er meir enn dobla frå 2012 til 2014, med uendra ressursinnsats. Det er kartlagt dekar i Kartlegging av vegetasjon og utarbeiding av temakart gir grunnlag for meir optimal bruk og auka verdiskaping i beitebrukande næringar. I 2014 omfatta beitekartlegginga 5 prosjekt på 440 km2. Skog og landskap har no digitale vegetasjons- og beitedata for km2 utmarksareal i Noreg. Basert på utvalskartlegging har instituttet óg sluttført kartlegginga av alle dei 1080 flatene som skal utgjra grunnlaget for ein arealrekneskap for utmark i Noreg. Dette skal gi heilskapleg informasjon over arealtypar i utmark nasjonalt og regionalt. 2

6 Skog og landskap sitt langsiktige program for overvaking av kulturlandskap er ført vidare Den store interessa for tilstand og utvikling i landskapet, er møtt med aktiv formidling og anna rådgjeving samt betre tilrettelegging av instituttet sin landskapsinformasjon. Instituttet har i 2014 vore med på ei rad aktivitetar innafor den pan-europeiske overvakinga av arealressursar under EU sitt romprogram Copernicus. Det mest omfattande av desse prosjekta har vore utarbeiding av CORINE Land Cover 2012, som skal nyttast i «State of the Environment» rapporteringa frå det Europeiske Miljøbyrået (EEA). Instituttet er òg aktivt med i prosjekt i Copernicus der målet er å utvikle framtidas overvakingsmetodar i eit samspel mellom satellittobservasjonar og nasjonale kart- og registerdata. Styret si vurdering er at utfordringane knytt til bruk og vern av landbruksareal er store. Skog og landskap sine program for kartlegging av jord- og skogareal er avgjerande for å sikre ei kunnskapsbasert forvalting av arealgrunnlaget for den framtidige bioøkonomien. 1.3 Likestilling, mangfald og kompetanse Skog og landskap legg stor vekt på eit ope og godt samarbeid med dei tillitsvalte. Det gode samarbeidet mellom leiinga og dei tillitsvalte har halde fram i er det niande året Skog og landskap rapporterer systematisk på definerte parametrar innan organisasjons- og personalområdet. Styret legg vekt på at dette er eit godt verkemiddel for ein målretta personalpolitikk og rekruttering. Turnover er redusert frå ca 8 prosent dei siste åra til 4,6 prosent i Samstundes er talet på tilsette redusert med ca 4 prosent til 209 ved utgangen av Dette er uttrykk for strategisk styring mellom anna grunna usikre marknader og økonomiske rammer og for å skapa handlingsrom i høve til den komande instituttfusjonen. Av medarbeidarane kjem 44, eller 21 prosent frå 18 ulike land. Skog og landskap følgjer systematisk opp statleg arbeidsgjevarpolitikk gjennom utvikling av strategiar, planer og konkrete tiltak gjennom året og har fastsett mål og prinsipp for mangfald og likestilling. Desse blir følgt opp i tilsettingsprosessar, ved lønsforhandlingar, kompetansegjevande tiltak og der det elles er relevant. Skog og landskap har ikkje skilnader i løn som skuldast kjønn. Blant leiarane er det 37 prosent kvinner, det same er kvinneandelen blant alle tilsette. Gjennomsnittsalderen har gått ned frå 2013 og er no 48 år. 4,7 prosent av dei var over 65 år i I 2014 er dette redusert til 1, HMS Skog og landskap legg stor vekt på godt arbeidsmiljø og førebyggande helsevern. Instituttet deltek i inkluderande arbeidsliv. Sjukefråværet har gått ned frå 3,6 prosent i 2013 til 2,5 prosent i Det har ikkje vore alvorlege hendingar med personskade i Styret har lagt opp til undersøking av arbeidsmiljøet kvart 2. år. Det vart første gong gjort slik undersøking i 2009, deretter i 2011 og 2013/14. Den siste undersøkinga viser at arbeidsmiljøet framleis er stabilt og godt. Oppfølginga av undersøkinga var lagt opp slik at alle tilsette fekk høve til å ta del i samtalar om tiltak for ytterlegare betring av arbeidsmiljø og utvikling av medarbeidarskap. Skog og landskap har etter at vedtaket om instituttfusjonen blei kjent, lagt stor vekt på å gi leiarane kunnskap og kompetanse knytt til utfordringane ein fusjonsprosess fører med seg. Dette har omfatta opplæring knytt til leiaren si rolle og åtferd, men og korleis leiaren kan gjennomføra krevjande samtalar og gjere kvardagen tryggare for medarbeidarane gjennom heile omstillingsperioden. 3

7 1.5 Sikkerheit og beredskap Skog og landskap har samla alle aktiviteter som femner om internkontroll, tryggleik og kvalitet i eit sentralt system. Dette fyller krava i internkontrollføresegna og implementerer element frå ISO Planen vert gjennomgått og revidert årleg. Det er gjennomført ei beredskapsøving i 2014, og evalueringa i etterkant av øvinga viste at beredskapsorganiseringa verka i tråd med planverket. Det gjort analyse av risiko knytt til fusjonsprosessen. 1.6 Brukarundersøkingar og evalueringar Sidan instituttet skal fusjonerast og styret si funksjonstid vert avslutta medio 2015, valde styret ikkje å gjennomføre eigenevaluering av styret si arbeidsform i Styret har gjort ei vurdering av i kva grad dei måla styret har sett for Skog og landskap i strategiane frå 2006, 2009 og sist 2012, er oppfylt. Ved strategirevisjonen i 2012 vart det sett mål om at instituttet skulle bli meir synleg gjennom auka formidling, auka internasjonalt fagleg samarbeid og om å utvikla det tverrfaglege samarbeidet internt på instituttet. Styret er tilfreds med at Skog og landskap kan dokumentera god framgang i høve til å oppfylle alle desse tre strategiske måla. Ei brei evaluering av instituttet sitt arbeid med verksemdsområdet jordsmonn vart starta i Evalueringa legg vekt på tilgjengelegheit og brukarnytte av informasjonen frå jordsmonnkartlegginga, tematiske produkt med vidare. Rapport frå evalueringa vert lagt fram medio Økonomisk resultat og perspektiv Skog og landskap er eit nettobudsjettert statleg forvaltingsorgan og følgjer dei statlege økonomireglane. Styret har sett mål om å styrke eigenkapital og likviditet for å sikre instituttet ein robust økonomi og evne til å finansiere strategiske satsingar. Styret vedtok å tilpassa prisinga av tenestene slik at også kostnad knytt til risiko i oppdragsmarknader vart inkludert i kostnadskalkylane. Rekneskapen for 2014 er gjort opp med eit driftsresultat på kr Av dette er kr avrekna mot statlege løyvingar, og kr mot fri eigenkapital. Den frie eignekapitalen er kroner. Dette er lågare enn ønskeleg og gjer at instituttet må vere varsam med å ta risiko i oppdragsmarknader eller satsingar som inneber risiko. Resultatet i 2014 er påverka av at det grunna endra forskingspolitiske prioriteringar har vore mindre tilgang på finansiering innan einskilde fagområde. Det økonomiske resultatet er òg påverka av den planlagte reduksjonen i talet på tilsette, noko som er ein bevisst strategi for å auke handlingsrommet når instituttet går inn i det nye NIBIO. Styret er på bakgrunn av at 2014 har vore eit år med mange krevjande utfordringar for Skog og landskap, sers tilfreds med instituttet sitt økonomiske resultat i Difor er Skog og landskap òg godt førebudd på fusjonen. Instituttet har dei siste 5 åra levert gode driftsresultat og har ved inngangen til 2015 ein god ordrereserve. Det er gjort tiltak i 2014 som har auka handlingsrommet framfor fusjonen. Skog og landskap går inn i fusjonen med ein fagleg produksjon som er både relevant og har høg kvalitet. 1.8 Framtidsutsikter Samfunnet, både globalt og nasjonalt, møter nye, store og komplekse utfordringar. Verda si største utfordring i vår tid er prega av uvisse og risiko knytt til klimaendringar. Men det må òg produserast nok mat til stadig fleire og meir kjøpekraftige menneske på kloden. Samstundes skal tapet av biologisk mangfald, natur- og kulturverdiar stansast. Dette illustrerer at vi står framfor enorme faglege og politiske utfordringar. Produksjonssystem må leggast om slik at målet om lågutsleppsamfunnet kan realiserast i tide. Omstillinga frå oljeøkonomi til bioøkonomi synest vere ein heilt naudsynt del av løysinga om slike grunnleggande samfunnsendringar skal kunne gjennomførast. 4

8 Landbruksnæringane, skogen, utmarka og jordbruksareala kan spele ei viktig rolle for å bremse endringane i klimaet. Primærnæringane må også tilpassast endra klima. Biomasse frå jord- og skogbruksareal må dekke fleire behov i framtida. Dette skapar behov for meir produksjon og bruk av biomasse, men den auka biomasseproduksjon i jord- og skogbruket må skje på berekraftig vis. For å løyse desse utfordringane må dei produktive areala takast vare på og produksjonen aukast. Dette krev god kunnskap om areala sin tilstand, kvalitet og produksjonspotensial. Tilgangen til informasjonen må betrast gjennom å ta i bruk ny informasjonsteknologi både i forvaltinga og i næringane. Auka biomasseproduksjon og meir innovativ verdiskaping basert på biomasse frå skogen og jordbruket, krev stor forskingsinnsats og innovasjon. Å forvalte skogen slik at bidraget til å bremse klimaendringane og samstundes tilpasse samfunnet og primærnæringane til endra klima, er den fremste oppgåva i vår tid. Skog og landskap har høg kompetanse innan desse fagfelta. Når Skog og landskap i 2015 blir ein del av det nye store forskingsinstituttet NIBIO, vert det etablert eit breitt fagmiljø som er unikt i fagleg og vitskapeleg kompetanse og stort engasjement for dei utfordringane norske primærnæringar står framfor. Styret si samla vurdering er at Skog og landskap og NIBIO er godt posisjonert for å dekke desse behova. Kvar for seg har dei tre institutta som skal fusjonere, med seg høg og sers relevant kunnskap. Skog og landskap sitt styre meiner difor at NIBIO vil ha gode føresetnader for å ta ein leiande posisjon som kunnskapsleverandør for utvikling av framtidas kunnskapsbaserte bioøkonomi. 2 INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL 2.1 Introduksjon til virksomheten: Skog og landskaps formål og rolle Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) sitt samfunnsoppdrag er gitt I formålsparagrafen, jf instituttets vedtekter: Norsk institutt for skog og landskap er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet skal forske og framskaffe informasjon knyttet til skog, jord, utmark og landskap. Norsk institutt for skog og landskap skal formidle kunnskap for bærekraftig forvaltning og verdiskaping til myndighetene, til næringslivet og allmennheten. Norsk institutt for skog og landskap skal bygge opp og vedlikeholde den nødvendige kompetanse som nasjonalt faginstitutt, og forskningen skal være på høyt internasjonalt nivå. Instituttet skal ha en fri og uavhengig stilling i alle faglige spørsmål. Instituttet har en vedtektsfestet fri og uavhengig stilling i alle faglige spørsmål. Virksomhetsområdene er inndelt i samsvar med instituttets hovedfunksjoner og oppgaver: A Nasjonale ressursundersøkelser B Forvaltning av geografisk informasjon C Forskning om skog og arealressurser D Rådgivning, utredning og kunnskapsformidling E Norsk genressurssenter; forvaltning av landbrukets genetiske ressurser Utviklingen både globalt og nasjonalt setter nye og komplekse problemstillinger på dagsorden. Kunnskapen er et nødvendig grunnlag for politikkutvikling, miljø- og ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping, effektivisering og kvalitet i forvaltningen. 5

9 Kunnskap er også avgjørende grunnlag for god, opplyste samfunnsdebatter om komplekse spørsmål. Skog og landskaps kompetanse og informasjonsressurser har dermed høy relevans. Strategien skal bidra til at instituttet anvender sine ressurser, både kompetanse, infrastruktur, teknologi og økonomi slik at samfunnsnytten blir størst mulig og instituttets faglige posisjon og leveranser styrkes. Skog og landskaps strategi skal sikre at instituttet bidrar effektivt til å løse samfunnsutfordringer innen sine ansvarsområder. Instituttets faglige profil beskrives slik: Kunnskap om skog og arealressurser, forekomst, tilstand og endringer Kunnskap for innovasjon og verdiskaping i skog-, areal- og teknologibaserte næringer Kunnskap for miljø-, og ressurs- og arealforvaltning Kunnskap og verktøy for fornyelse, kvalitet og effektivitet i forvaltningen Skog og landskaps faglige profil og kompetanse posisjonerer instituttet i forhold til sentrale og store samfunnsutfordringer. Strategien forankrer og tydeliggjør den faglige profilen og prioriteringen av instituttets hovedoppgaver. Dette er formulert slik på overordnet nivå i strategien: Skog og landskaps strategi tar utgangspunkt i samfunnets behov, samt eksterne rammebetingelser og interne forutsetninger. Både globalt og nasjonalt er det erkjent at man står overfor et sett av store, komplekse og kunnskapskrevende utfordringer (Grand Challenges). Disse danner rammene for internasjonale og nasjonale politiske prosesser, avgjørelser i forvaltningen og skaper nye utfordringer og muligheter for næringslivet. Norsk politikk og samfunnsutvikling skal utformes slik at Norge både bidrar til å løse globale utfordringer og samtidig fremmer nasjonale utviklingsmål. Kunnskapsutvikling og formidling til beslutningstakere i politiske fora, forvaltningen og næringslivet får økt betydning. For Skog og landskap betyr dette at hovedfokus for strategien skal være å målrette utviklingen av instituttets faglige virksomhet mot de tre hovedutfordringer: Klimautfordringen, kunnskap for å hindre klimaendringer og for respons på endringer Verdiskaping og innovasjon i bionæringene, kunnskap for en bærekraftig, kunnskapsbasert norsk bioøkonomi Matproduksjon, miljø- og ressursforvaltning, kunnskap for bevaring og bærekraftig bruk av ressurser og økt produksjon av mat og annen biomasse innen miljømessig forsvarlige rammer Instituttets visjon er «Kunnskap for miljø og verdiskaping». Instituttets verdier er «Integritet Innovasjon - Kvalitet Åpenhet» 2.2 Organisering og bemanning Skog og landskap er organisert som statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjettert) og underlagt Landbruks- og matdepartementet som eierdepartement. Instituttet har 208 ansatte og utførte i årsverk. Skog og landskap har hovedkontor i Ås i Akershus og regionkontorer i Bergen (11 ansatte), Steinkjer (7 ansatte) og Tromsø (6 ansatte). Instituttet er organisert i 5 fagavdelinger som er inndelt i til sammen 19 fagseksjoner, avdeling Norsk genressurssenter og Organisasjonsavdelingen som er organisert i 4 seksjoner. 6

10 2.3 Hovedtall, nøkkeltall for Skog og landskap 2014 Regnskapet for 2014 gjøres opp med positivt driftsresultat på 1,6 mill. kr.. De økonomiske resultatene for Skog og landskap har hatt en jevn og god utvikling de siste årene. Regnskapet for 2013 ble gjort opp med et mindre underskudd til fri virksomhetskapital som følge av tap på fordringer i brukerstyrte prosjekter. For øvrig har det vært positive resultater siden Den generelle utviklingen vurderes som stabil, og et godt fundament for den videre driften av virksomheten. Den frie virksomhetskapitalen er noe lav i forhold til å operere i risikomarkeder. Fra 2011 har resultatet blitt fordelt mellom resultat fra bevilgningsfinansiert aktivitet og frie inntekter i henhold til Statlig regnskapsstandard (SRS). Fordelingen er basert på fordeling av inntektsgivende timer som er arbeidet gjennom året. Faglige timer i 2014 fordeler seg med 91 % til bevilgningsfinansiert virksomhet, og 9 % til øvrig oppdragsvirksomhet samme fordeling som i 2012 og Før fordeling korrigeres det for beløp som er ført til tap/vinning på enkeltprosjekter, og for særskilte poster som skal føres kun mot bevilgning eller kun mot fri kapital. Driftsresultatet i 2014 er avregnet slik at bevilgningskapitalen er styrket med kr , mens frie midler får et overskudd på kr , og står som det endelige resultat etter avregning i regnskapet. Instituttet har inntekter fra en rekke kilder, og sammensettingen kan variere noe fra år til år. Bevilgningen fra LMD dekker en lang rekke av forvaltnings- og kartleggingsoppgavene ved instituttet, og gir en solid basis for virksomheten. Mesteparten av øvrige inntekter hentes også fra forvaltningen. Figuren viser de viktigste inntektsgruppene i regnskapet for Inntektssammensetting Tilskudd fra andre statlige organer 5 % Andre tilskudd 2 % Tilskudd fra utlandet 4 % Salgs- og leieinntekter 4 % LMD Kunnskaps- utvikling/- formidling 46 % Prosjektstøtte NFR 11 % Basisbevilgning fra NFR 17 % 7 LMD øvrige bevilgninger

11 Prosjektinntekter inntektsføres i de faglige prosjektene i takt med produksjonen av inntektsgivende timer. Timeproduksjonen følges opp løpende for å sikre tilstrekkelig opptjening av inntekter gjennom året. 3 ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER Rapporten om årets aktiviteter og resultater dekker både rapportering til Landbruksog matdepartementet når det gjelder resultatkrav og fellesføringer gitt i tildelingsbrev og rapportering om bruken av Basisbevilgningen til Norges Forskningsråd. Dette kan føre til at det på noen punkter i rapporten vil være overlapp og gjentakelser. Vi forutsetter at de ulike elementer som danner strukturen for styringsdialog, herunder tildelingsbrev og rapportkrav, blir justert i lys av erfaringene med rapporteringen for 2014 slik at grunnlag for en koordinert rapport blir bedret. 3.1 Rapport til Norges Forskningsråd om bruk av Basisbevilgningen Vi viser til Forskningsrådets brev av tildeling av Grunnbevilgning for 2014, og brev av om årsrapport fra institutter som får basisbevilgning fra Norges forskningsråd. For å bidra til mest mulig samordnet rapportering, har vi tatt inn denne rapporteringen i den samlede rapporten til Landbruks- og matdepartementet og Forskningsrådet SKOG OG LANDSKAPS FORMÅL OG ROLLE Norsk institutt for skog og landskap er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet skal forske og framskaffe informasjon knyttet til skog, jord, utmark og landskap. Norsk institutt for skog og landskap skal formidle kunnskap for bærekraftig forvaltning og verdiskaping til myndighetene, til næringslivet og allmennheten. Norsk institutt for skog og landskap skal bygge opp og vedlikeholde den nødvendige kompetanse som nasjonalt faginstitutt, og forskningen skal være på høyt internasjonalt nivå. Instituttet skal ha en fri og uavhengig stilling i alle faglige spørsmål. Skog og landskap er underlagt Landbruks- og matdepartementet, og ved utgangen av 2014 hadde instituttet 208 ansatte (197 årsverk). Instituttet har hovedkontor på Ås i Akershus, og regionskontorer i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge. Kontoret i Nord-Norge er samlokalisert med Bioforsk på Holt (Tromsø). Instituttet er organisert i fem fagavdelinger: Landskapsressurser, Arealinformasjon, Skogressurser, Skogteknologi og Biologi og miljø. De to førstnevnte har hovedsakelig infrastrukturoppgaver og kunnskapsstøtte for forvaltning og næring som oppgaver, men også noe forskning. De tre sistnevnte er forskningsfokusert, men har også noe forvaltningsrelaterte oppgaver. I tillegg har instituttet en avdeling for interne tjenester, Organisasjonsavdelingen. Instituttet omfatter også Norsk genressurssenter med formål å sikre en effektiv og bærekraftig forvaltning av nasjonale genressurser i husdyr, planter og skogtrær. Den største andelen av Skog og landskaps forskningsområder er knyttet til skogområdet, dvs problemstillinger i tilknytning til bærekraftig skogbruk og verdiskaping i skog- og trenæringene. I dette inngår forskning langs verdikjeden fra genetikk og planteforedling skogskjøtsel - biologisk mangfold i skog skoghelse trebruk økonomi og logistikk. I tilknytning til skogforskningen ligger også Landskogstakseringen som bidrar til kunnskap om skogenes utvikling. De første landskogstakster ble foretatt i Etter etableringen av Skog og landskap har instituttet også utviklet en voksende forskningsvirksomhet innen fagområdet landskap- og arealforskning. Skog og landskap er medeier i Norsk senter for 8

12 bioenergiforskning sammen med NMBU og Bioforsk, og er partner i Forskningssenter for miljøvennlig energi, Cenbio. Viktige hendelser / oppgaver I 2014 Skog og Tre konferanse 2014 Skog og landskap bidro med mange foredrag som ble godt tatt i mot. Skog og tre samler bred deltakelse fra alle aktører knyttet til skognæringen og skogforvaltningen i Norge, og er en av de viktigste nasjonale møteplassene for skogforskning/skogforvaltning IUFRO World Congress 2014, 5 11 oktober 2014, Salt Lake City, USA med mange foredrag og plakatpresentasjoner fra medarbeidere ved Skog og landskap. Forskere fra Skog og landskap deltok og bidro med foredrag på en rekke nasjonale og internasjonale forskerkonferanser og fagmøter. 3.2 Rapport om bruken av basisbevilgningen i 2014 Basisbevilgningen i 2014 var på 37,437 mill kr (mot 40,023 i 2013, 39,356 i 2012 og 39,837 i 2011) mill kr. Slik som tidligere ble det avsatt midler til drift av instituttets nasjonale skogbibliotektjenester med 1,637 mill kr i Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutt ligger til grunn for bruk. Prioritering av ressursene er gjort i samsvar med strategiske mål for virksomheten, og med formål å få mest mulig forskning og fremtidsrettet oppbygging av instituttets og ansattes kompetanse STRATEGISKE INSTITUTTSATSNINGER Totalt til strategiske instituttsatsinger ble det avsatt 12,5 mill kr (33,4 %). Fra 2007 har Skog og landskap hatt en ordning med Strategiske GrunnBudsjett Program (SGB). Denne ordningen har vi vurdert som meget vellykket. En SGB skal fokusere på strategiske tema, normalt over en treårsperiode, men kunne forlenges ved behov. Vi mener dette har gitt en helhetlig og strategisk anvendelse av grunnbudsjettet. Ved at vi har etablert denne ordningen, lå det godt til rette for å introdusere SIS som konsept for disponering av deler av basisbevilgningen fra I 2014 pågikk følgende fem SGB er: i) Klima, ii) Miljø, iii) Ressursforvaltning («Fremskog»), iv) Trebeskyttelse (brannbeskyttelse), og v) Landskap hver med 2,5 mill. kr, samlet 12,5 mill. Alle disse ble avsluttet pr , men noen tema vil i en viss grad føres videre i de SIS som etableres primo Våre SGBer har vært forankret i våre hovedstrategier: Klima - Ressursforvaltning og miljø - Verdiskaping «bioøkonomi» SGB Klima: Effekter av klima og klimaendringer på skog Mål: Økt kompetanse i skoggenetikk og skoghelse relatert til et endret klima og tiltak for å møte disse, med særlig vekt på økt forståelse av epigentikk og forsvarsmekanismer hos gran for bruk i foredling som klimatiltak, og økt innsikt og forståelse av skadegjørende organismers spredning i Norge i et endret klima. Prosjektperiode: SGB Miljø: Konsekvenser av skogbruk for karbonbinding og artsmangfold Mål: Klarlegge betydning av skogbruk for skogøkologiske prosesser og funksjoner med særlig vekt på biologisk mangfold, strønedbrytning og karbon i ulike skogtyper, og hvordan forskjellene mellom kulturskog og naturskog fremstår i denne sammenheng. Prosjektperiode: SGB Ressursforvaltning: Fremskog 9

13 Mål: Videreutvikling av norske skogmodeller og beslutningsstøtteverktøy. Våre langsiktige feltforsøk gir data som gir viktige data inn i modellene. Bakgrunnen er blant annet de utfordringene skogbruket står ovenfor i forhold til arealdifferensiering, f.eks. valg mellom ekstensiv eller intensiv skogsdrift, valg av områder for skogreising, skjøtsel for optimal C-binding, avveiing av miljøverdier i forhold til skogproduksjon eller prioritering av bestand for skjøtselstiltak. Prosjektperiode: SGB Verdiskaping/Trebruk: Brannbeskyttelse Mål: Utvikle nye og innovative løsninger og samtidig forbedre gamle metoder for brannbeskyttelse av tre. Prosjektet vil bidra til økt bruk av tre, og skal dessuten undersøke rollen forskningsinstitutter har innenfor «grønn innovasjon» i forhold til industriens innovasjonspotensiale. Prosjektperiode: SGB Landskap: Struktur og endring i jordbrukslandskapet Mål: Utvikle metoder og analyse som med utgangspunkt i overvåkingsprogrammet for jordbrukslandskap gir økt kunnskap om landskapsmessige konsekvenser av strukturendringene i jordbruket, og bidrar til en internasjonalisering av landskapsforskningen ved instituttet. Som følge av at Styret i 2011 vedtok å satse på etablering av en forskningsgruppe ved Regionkontoret i Nord-Norge innenfor samme temaområde ble SGBen utvidet til også å omfatte denne satsingen. Prosjektperiode: FORPROSJEKTER OG IDEUTVIKLINGSPROSJEKTER Til denne type innsats ble det brukt ca 12 mill. kr. (32 %). Inkludert i dette beløpet inngår også litt egenandeler som medfinansiering i EØS og EU-prosjekter NETTVERKSBYGGING OG KOMPETANSEUTVIKLING Til sammen ble det brukt 11,3 mill kroner (30 %) til dette, fordelt slik: Nettverksbygging Det er strategisk viktig for oss å holde fokus på nettverksbygging nasjonal og internasjonalt. I 2014 ble et brukt ca 2,2mill. kr til dette. Kompetanseoppbygging og faglig utvikling Instituttets kompetanse og faglig retning vurderes ut fra forskningspolitiske føringer og brukerbehov. Det er videre en forutsetning at instituttet har en kjerne av tilsatte med kompetanse innenfor de grunnleggende vitenskapelige disipliner tilknyttet instituttets fagområder. Bruken av bevilgningen til kompetanseoppbygging og faglig utvikling er i stor grad lagt til fagseksjonene og benyttes for å styre og utvikle den enkelte seksjon. Det ble brukt ca 3,4 mill. kr til kompetanseoppbygging og faglig utvikling i Formidling og publisering I tillegg til tradisjonell formidling og publisering fra de enkelte forskningsprosjektene, er det nødvendig å sørge for gi informasjon ut over dette til blant annet allment tilgjengelige elektroniske medier og andre forskingsfaglige fora for å sikre kvalitet og integritet. Det ble brukt ca 1,6 mill kr til dette i Doktorgradsarbeid og veiledning av doktorgradsstudenter Vi har noen stipendiater som vi har valgt å finansiere over GB fordi vi trenger å utvikle kompetanse som universitetene ikke dekker. I 2014 ble det brukt drøyt 3,3 mill. kr til dette inkl veiledning. Kvalitetssikring og planlegging av forskningsprosjekt 10

14 Kostnader til kvalitetssikring og planlegging av forskingsprosjekt var i 2014 ca 0,8 mill kr. D) Vitenskapelig utstyr. I 2014 ble det brukt svært lite fra basisbevilgningen til vitenskapelig utstyr. Noe mindre utstyr er kjøpt i SGB ene, til gensekvensieringslaboratoriet og i forprosjektene. I tillegg brukes noe til vedlikehold av forskningsinfrastruktur (enklere laboratoriedrift, databaser og feltfasiliteter). E) Internasjonalt samarbeid. Instituttets forskere deltok også i 2014 på bred front i internasjonalt forskningssamarbeid og på en rekke relevante konferanser. Vi deltar i SNS-samarbeid (blant annet i såkalte CARprosjekter), vi deltar i mange COST-actions, Nord-Forsk, og i flere EØS-prosjekter. I flere av våre forskningsprosjekter deltar sterke internasjonale forskergrupper,. I 2014 ble instituttet med i to Horisont 2020 prosjekter. Vi har også ledelsen av en IUFRO-gruppe: IUFRO WP Boreal forest silviculture and management. Avdelingsdirektør Rasmus Astrup er president i International Boreal Forest Research Assosiation (IBFRA). Skog og landskap er aktivt medlem i European Forest Institute EFI (v/forskningsdirektør Bjørn Håvard Evjen) og deltar i Annual Conference, samt i Advisory Group i EFINORD som er EFIs Regional Office for Norden, Østersjølandene, Island, Irland og Skottland. STIM-EU. Skog og landskap fikk for 2014 en samlet tildeling på kr 43433,- 3.3 Rapport til LMD om «Resultatmål, resultatområder og resultatområder» Denne delen av rapporten er satt opp i henhold til krav gitt i tabell der resultatmål for de ulike virksomhetsområdene er gitt. Grunnet rapportdokumentets format følger denne del av årsrapporten som vedlegg nr 3, 4 og 5. Vedleggene består av følgende Tabellarisk oppsett ordnet etter virksomhetsområder der måloppnåelsen for de ulike resultatmål er gitt i form av foreskrevne resultatindikatorer. Tabell: Rapport 2014 fordeling av midler på resultatområder Statistikk over bruk av Skog og landskaps kartløsninger for Internett pr Rapport til LMD knyttet til administrative mål og indikatorer LEDERANSVAR OG ADMINISTRATIVE MÅL OG TILTAK Styret ivaretar sitt ansvar for forsvarlig drift gjennom behandling av budsjett og regnskap, samt kontroll og oppfølging ved tertialvis rapportering av regnskapsstatus og faglig framdrift. Departementet og Riksrevisjonen er holdt orientert om styrets arbeid ved at protokoller fra styremøtene fortløpende er oversendt. Styret gjennomførte en egenevaluering i begynnelsen av Grunnet Regjeringens beslutning om instituttfusjon, ble det ikke vurdert som aktuelt å gjennomføre ny egenevaluering av styrets arbeid i Styringen av Skog og landskap er forankret i virksomhetsinstruks gitt av Landbruks- og matdepartementet og interne rutiner for fullmakter og ansvarsfordeling. Det er ikke registrert avvik fra retningslinjene for virksomhetsstyringen i FORENKLING, EFFEKTIV RESSURSBRUK OG ØKT BRUKERVENNLIGHET Mål: Et effektivt virkemiddelapparat er en forutsetning for å nå målene i landbruks- og matpolitikken. Digitalisering er viktig for forenkling og kostnadseffektive og brukervennlige tjenester og løsninger. Vi viser til Rundskriv P-4/2013 Digitaliseringsrundskrivet og brev fra departementet den 11. september 2013 med orientering om rundskrivet. Det er viktig at alle brukere møter serviceorientert og god forvaltning. Instituttet må vurdere behovet for evalueringer og brukerundersøkelser. Departementet ber instituttet om innspill/forslag til 11

15 forenklinger i prosedyrer og regelverk som kan gi effektiv ressursbruk og økt brukervennlighet. Resultatindikatorer: Gjennomførte forenklinger for brukerne og forvaltningen Gjennomførte evalueringer og brukerundersøkelser Andel av virksomhetens tjenester som er digitalisert og i hvilket omfang de digitaliserte tjenestene brukes (volum og brukergrupper) Effekter av nyere IKT-løsninger (gevinstrealisering) internt i virksomhetene og hos brukere. Indikator: Gjennomførte forenklinger for brukerne og forvaltningen Rapport: Skog og landskap har ikke ansvar for myndighetsutøvelse eller regelverksutforming og forvaltning. Denne indikatoren er derfor ikke relevant for rapportering fra instituttet. Når det gjelder informasjon om tjenester som stilles til rådighet for forvaltning, næringsliv og publikum og som bidrar til forenkling, vises til indikatorer som det er rapportert på nedenfor. Indikator: Gjennomførte evalueringer og brukerundersøkelser Rapport: Ei brei evaluering av instituttets arbeid med virksomhetsområdet jordsmonn ble startet i Det blir lagt vekt på brukernytte av informasjonen fra jordsmonnkartlegginga, tematiske produkter med videre. Rapport fra evalueringa blir lagt fram medio Indikator: Andel av virksomhetens tjenester som er digitalisert og i hvilket omfang de digitaliserte tjenestene brukes (volum og brukergrupper) Rapport: Alle tjenestene som Skog og landskap stiller til rådighet for brukere er i utgangspunktet laget digitale. Vi viser ellers til tabell som følger som vedlegg til årsrapport «Resultatmål, resultatområder og resultatindikatorer) og utfyllende informasjon gitt i vedlegget «Statistikk over bruk av Skog og landskaps kartløsninger for Internett pr ». Kartdata tjenester og nedlasting av data Skog og landskap er part i Norge digitalt, og leverer data og tjenester på de formater og standarder som vi har forpliktet oss til å bruke i samarbeidet. I stor grad harmonerer dette med kravene til data og tjenester i Geodataloven og det europeiske miljøsamarbeidet INSPIRE. Applikasjoner og databaser Gårdskart på Internett (GpI) effektiviserer det offentlige Norge og gjøre kart og statistikk tilgjengelig for næringsdrivende og private. GpI inneholder kart over arealressurser med arealtall for valgt landbrukseiendom. GpI henter data on-the-fly ved hjelp av standardiserte metoder fra ulike dataleverandører, prosesserer dataene og leverer resultatet på brukerens skjerm. GpI er på nivå 4 på tjenestetrappa for interaktive tjenester. Kilden er Skog og landskaps kartløsning for innsyn i, nedlasting av og søk i kart. De aller fleste av våre data finnes i Kilden. Kilden viser også data fra andre utvalgte kartleverandører i Norge digitalt samarbeidet. Kostra arealberegning: Kommunene har krav på seg til å rapportere omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven på skjema 32 for landbruk fastsatt av Statistisk sentralbyrå. Skog og landskap har utviklet «Kostra 12

16 applikasjonen» som er et kartverktøy som hjelper kommunene å finne arealtallene som skal rapporteres. Jordregister på nett on-the-fly. Jordregister er kommunevis arealstatistikk per landbrukseiendom for bruk i landbruksforvaltningen. Tallene fra kartene og jordregisteret benyttes som kontrollgrunnlag for det arealbaserte tilskuddet i jordbruket. Kommunene kan kjøre jordregister som en selvbetjeningsløsning. De kan benytte det til å oppdatere arealtall i landbruksregisteret og sender selv arealtallene til Landbruksdirektoratet for oppdatering. Jordregister på nett er på nivå 4 på tjenestetrappa for interaktive tjenester. Markslagsstatistikken er basert på detaljert arealinformasjon fra kartet AR5 og gir statistikktall for kartlagt areal, fordeling av arealtilstand, og treslag og bonitet i skog. I tillegg er det totalt land- og vassareal som er henta fra Statens kartverks arealstatistikk. Markslagsstatistikk er tilgjengelig på både lands-, fylkes og kommunenivå. TSKOG er et informasjonssystem for tilskuddsforvaltning i skog. Verktøyet er et adgangsbegrenset fagsystem for fylkesvise hovedplaner, aktivitetsbudsjett, resultatrapporter og resultatkontroll for skogbruksplanlegging og miljøtiltak i skog. Gjennom TSKOG kan man også laste ned de skogbruksplandata (kartdata med egenskaper) som takstfirmaene sender til Skog og landskap. Kuregisteret er en slektskapsdatabase for alle de bevaringsverdige norske storferasene; dølafe, sidet trønderfe, nordlandsfe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle. Kuregisteret oppdateres med data fra TINE Kukontroll. Skogskader på Internett er en løsning der forvaltning, næring og innbyggere kan få informasjon om skadegjørere og melde fra om skader på skog. Det er knyttet en enkel kartløsning for stedfesting av skade til rapporteringssystemet. Skogkalkulator. Skogkalkulatorene er basert på innsamlede data og skogproduksjons- og økonomimodeller utviklet ved Skog og landskap. Her er det mulig for den enkelte entreprenør eller skogeier å få gjort volumberegninger, beregninger i forhold til produksjon og skifte av treslag. Vi har også en kalkulator for beregning av driftskostnader for lassbærere. Skogportal, under Kilden, er under utvikling og skal gi forvaltning og næring innen skogbruket felles innsyn i miljødata. God tilgang til slike data med høy kvalitet og presis stedfesting kan betraktes som virksomhetskritisk for bærekraftig skogbruk. Se også Skog og landskaps vedlagte webstatistikk, vedlegg 5. Indikator: Effekter av nyere IKT-løsninger (gevinstrealisering) internt i virksomhetene og hos brukere. Indikator: Gjennomførte forenklinger for brukerne og forvaltningen Rapport: St.melding nr 30 ( ), Norge digitalt, har bidratt til å få på plass en felles nasjonal geografisk infrastruktur og avtaler mellom offentlige etater. Avtalen bygger på tidligere års systematisk arbeid innenfor standardisering av geografisk informasjon. Instituttet representerer LMD og dets underliggende etater innenfor det nasjonale geodatasamarbeidet. Instituttet og landbruksfamilien har gjennom dette bidratt til å fornye og forenkle det offentlige Norge. Tyngden av våre fornyings- og digitaliseringstiltak ligger innenfor geografisk informasjon. Her følger en beskrivelse av sentrale deler av instituttets fornyings- og digitaliseringstiltak. Skog og landskap har mange tjenester og applikasjoner over Internett som samhandler med andre som er part i Norge digitalt, inkludert Landbruksdirektoratet, (både tidligere SLF og tidligere Reindriftsforvaltningen). 13

17 Instituttets standardiserte tjenester for datautveksling for geodata og arealressursinformasjonen som instituttet tilbyr, brukes av andre offentlige etater og applikasjonsleverandører for å formidle informasjon og kunnskap til offentlig og privat sektor, samt allmenheten. Alle løsninger for å se på kart henter bakgrunnsinformasjon direkte fra Statens kartverk og informasjon fra andre offentlige etater. Effekter for forvaltningen Landbruksforvaltningen, både på kommunalt og regionalt nivå, har de siste årene fått vesentlig forbedret tilgang til informasjon knyttet til arealressurser og arealtall. Kvaliteten på kartinformasjonen er økt gjennom en nasjonal satsing på datasettet AR5 som følge av Riksrevisjonens krav til bedre kontroll av utbetaling av arealtilskudd i jordbruket og ny geodatalov. Effektene og nytteverdien er i stor grad knyttet til spart tid, uten tilgang til kartgrunnlaget måtte forvaltningen ha utført betydelig mer egen datainnsamling og mer befaring i felt. I tillegg gir økt kvalitet og homogent kartgrunnlag sikrere og mer korrekt saksbehandling, mer åpenhet, bedre kontroll, færre klager, osv. Gjennom en felles nasjonal løsning som Gårdskart på Internett får også alle kommunene samme tilgang. Ved at de næringsdrivende får tilgang til samme informasjon som forvaltningen og dermed kan betjene seg selv, vil det føre til færre henvendelser til forvaltningen. I tillegg til tilgang til selve kartene, er det også avgjørende for forvaltningen at informasjon om innhold, kvalitet, nøyaktighet, bruk, osv. er samlet på nettsidene våre. En tilrettelagt feilmeldingstjeneste og brukerservice på telefon og e-post bidrar også til at forvaltningen kan spare tid og gi sikrere saksbehandling. På nasjonalt nivå er oppgavene knyttet til overordnede myndighetsoppgaver, som bl.a. ansvar for at forvaltning og kontroll av arealtilskudd er forsvarlig, overordnet arealforvaltning, oppfølging av nasjonal arealpolitikk i landbruket, produksjon av nasjonal arealstatistikk og vern av areal. Økt kvalitet og økt tilgjengelighet av arealinformasjon øker både målretting, utforming og kontroll av virkemiddelbruken. Effekter for næringsdrivende De næringsdrivende i landbruket er pålagt å dokumentere arealbruk, arealtall og ulike tiltak i flere sammenhenger. For planlegging av drift, dokumentasjon av tilskuddsberettiget areal, utarbeidelse av miljøplaner, gjødselsplaner, osv. er det nødvendig med tilgang til korrekt kartgrunnlag. Strukturendringer i jordbruket med økt leiejord, større driftsenheter og økt leiekjøring gjør at brukerne i mindre grad enn før har erfaringsbasert kunnskap om alle arealene de bruker. Effektene for de næringsdrivende, både innenfor jord- og skogbruk, handler i stor grad om tilgang til informasjon for utvikling og dokumentasjon. Ved at informasjonen blir samlet og gjort tilgjengelig gjennom brukervennlige tjenester på Internett, får de næringsdrivende lett tilgang til oppdatert informasjon når de trenger den. Dette er døgnåpen forvaltning i praksis. Et enhetlig kartgrunnlag gir også mer lik behandling og rettferdig fordeling av tilskudd på tvers av kommuner og fylker. Næringsorganisasjonene peker også på at dokumentasjon basert på et enhetlig kartgrunnlag gir økt legitimitet for næringa. Landbruksdirektoratet og Fylkesmannens landbruksavdeling henviser de næringsdrivende både på søknadsskjema og i veiledningshefter for produksjonstilskudd og regionale miljøprogram til tjenesten Gårdskart på Internett. Som en følge av ekstra midler over jordbruksavtalen til økt kvalitet på markslagskart, har de næringsdrivende blitt en del av landbruksparten i Geovekst-samarbeidet. Det innebærer rettigheter til digitale kart og flybilder over eid og leid areal. De næringsdrivende kan låne ut 14

18 sine rettigheter. Tjenester utført av for eksempel Norsk landbruksrådgivning kunne vanskelig ha blitt utført med samme grad av kvalitet og effektivitet uten denne tilgangen. I motsatt fall måtte de næringsdrivende selv besørge oppmåling og kartlegging for å dokumentere i henhold til de krav som forvaltningen stiller. Både den teknologiske utviklingen og økende datakunnskaper i næringen vil medvirke til økt bruk i framtiden. Vi overvåker bruken og ser en økning av bruken av våre tjenester hvert år, se vedlegg. Effekter for innbyggerne Det er et grunnleggende og generelt mål for Skog og landskap å tilrettelegge informasjon og tjenester på nettsidene våre på en slik måte at de er åpne og tilgjengelig for alle. Effekter internt Bruk av kart og geodata gir unike muligheter for å analysere og beregne, visualisere og dokumentere informasjon og kunnskap fra egne dataserier og gjerne i kombinasjon med andres. Instituttet har egne velorganiserte fagdatabaser som er enkelt tilgjengelig internt. Gjennom denne tilgangen til data og tjenester kan ansatte koble seg opp til egne databaser eller mot andre institusjoners kart og datatjenester gjennom den nasjonale geografiske infrastrukturen Norge digitalt. For instituttets ansatte gir det unike muligheter for prosjektutvikling og ikke minst nå frem til våre samarbeidspartnere, målgrupper og brukere med vår kunnskap på en effektiv og tilrettelagt måte. Instituttet har også, siden 2005, etablert systemer som blant annet: Nettbasert møte- og opplæringssystem Tids- og prosjektstyringssystem Effekter for Landbruksdirektoratet, inkl Avdeling Reindrift Skog og landskaps kompetanspool innenfor geomatikk benyttes i økende grad av Landbruksdirektoratet, og fra 2014 også i stor grad av direktoratets Reindriftsavdeling. Vi utvikler kartløsninger i Landbruksdirektoratets ulike fagsystemer. I 2013 lanserte vi kartløsningen som inngår i det nye fagsystemet regionalt miljøprogram(rmp), og den ble videreutviklet i Det er integrert med søknadssystemet i Altinn og fagsystemet. I 2014 inngikk Skog og landskap en avtale med Landbruksdirektoratet, Avdeling for Reindrift om å forvalte deres geografiske data, utvikle tjenester for og tilrettelegge for deres leveranser i Norge digitalt, samt å synliggjøre deres og andre offentlige etaters data på en egen fane i Kilden. Det er også gjort en del digitaliseringsarbeid i noen fylker for å få inn data og kvalitetssikre dem for forvaltningen og næringen. Andre tiltak På Skog og landskaps nettsider finnes blant annet publikasjoner, fagstoff, arkiv over kjørte jordregister og gårdskart fra gårdskartprosessen, statistikk fra landsskogtakseringen, ulike skogkalkulatorer, informasjon om overvåking av skog (OPS) og informasjon om og tilgang til ulike tjenester og applikasjoner. Digitalt bildearkiv på web Arealbarometer på web Instituttet har gjennom langsiktige programmer innenfor ressurskartlegging etablert en god og velorganisert dataforvaltning i stor grad basert på åpne standarder og fri programvare som gjør datautveksling og integrasjon enklere. For markslagskartet AR5 tar vi nå vare på årsversjoner, noe som vil gi et godt grunnlag for både endringsanalyser, statistikk, vurdering av virkemiddelbruk samt forskning. I kompetansestøtte til kommunene har vi de siste årene tatt i bruk nettbasert veiledning. 15

19 I tilknytning til karttjenestene våre har vi opprettet en brukerservice på telefon og e-post med samt en tilrettelagt feilmeldingstjeneste på Gårdskart på Internett. I 2014 lanserte vi en beta-versjon av Kilden som skal gi bedre funksjonalitet for blant annet mobile enheter (nettbrett mm) Det er et stort potensiale for ytterligere effektivisering og modernisering av forvaltning og næring, gjennom blant annet digitale kart og tjenester. Bruken av mobile enheter og behovet for og tilgang til informasjon til enhver tid øker. Kart og ortofoto er unike digitale kunnskaps og informasjonsbærere som kan utvikles innenfor en rekke nye områder REDUSERE OG FJERNE TIDSTYVER I FORVALTNINGEN Det er rapportert om tidstyver i forvaltningen og styringen av instituttet pr september Det ble da rapportert om konsekvenser at Statlige regnskapsstandarder (SRS) og tidsbruk knyttet til konkurranseregimet for forskningsfinansiering. Vi vil nå supplere denne rapporteringen ved å påpeke at det kan oppfattes som tidstyv at Rapporteringen til Landbruks- og matdepartementet er ikke basert på et helhetlig opplegg idet gammel rapporteringsrutine ikke fullt ut er tilpasset overgang til ny, obligatorisk mal for årsrapport. Rapporteringen til Forskningsrådet og Landbruks- og matdepartementet er ikke samordnet, verken med frister eller samordning innen rammen at nye statlige krav til årsrapport BEDRE SYSTEMER FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Resultatindikatorer: Hvor ofte gjennomført revidering av risiko- og sårbarhetsanalyser Antall gjennomførte øvelser Antall gjennomførte tiltak for forbedringer, bevisstgjøring og kompetansebygging Rapport: Skog og landskap gjør årlig vurdering av behovet for revidering av risiko- og sårbarhetsanalyser, ut fra kriterier som relevans og vesentlighet. Skog og landskap har i 2014 samlet aktiviteter som omfatter internkontroll, sikkerhet og kvalitet i et sentralt system som fyller kravene i internkontrollforskriften og implementerer elementer i fra ISO 9001 når det er hensiktsmessig. Skog og landskap ser arbeidet med internkontroll, sikkerhet og kvalitet som viktig i arbeidet med kontinuerlig forbedring av organisasjonen. De ulike områdene er risikokartlagt, og det er diskutert og dokumentert hva som kan gjøres for å hindre at uønskede hendelser oppstår. Ledelsen gjennomgår og reviderer planen årlig. Det er gjennomført en beredskapsøvelse i Evalueringen i etterkant viste at beredskapsorganiseringen fungerte i henhold til planen Risikokartleggingen har medført at mange ansatte med oppgaver knyttet til risiko og beredskap, har hatt dette som tema i flere møter i Det var planlagt ytterligere en øvelse som ville involvert flere ansatte i organisasjonen, men denne ble lagt på is etter at fusjonsvedtaket ble kjent i juni. For å øke sikkerheten internt ble det i 2014 innført nytt adgangskortsystem. Alle ansatte skal bære id-kort synlig slik at vi til enhver tid vet om de som er i byggene har er ansatt i instituttet eller gjester. Vi anskaffet derfor også nytt besøkssystem slik at også gjester registreres og bærer gjestekort synlig. 16

20 Som en følge av økt aktivitet i lokalene i Høgskolevegen 8 gjennom Innovasjonssenteret, ble det behov for ytterligere sikring av bygningene. H8 har mange laboratorier og det er nå lagt til rette for å låse dører inn til korridorer for å hindre at tilfeldige besøkende får tilgang til disse BEDRE KOMMUNIKASJON MED BRUKERNE OG MER ÅPENHET Skog og Landskap har som mål at kunnskap og informasjon som produseres skal formidles og gjøres tilgjengelig for ulike brukergrupper. Dette skjer gjennom ulike kanaler, avhengig av målgruppe og tema. Også i 2014 er det lagt vekt på formidling via dags- og fagpresse. For forskningen er den primære formidlingen gjennom vitenskapelig publisering. I 2014 har Skog og landskap satset videre på kommunikasjonsvirksomhet i samsvar med den statlige kommunikasjonspolitikken. Kunnskapsformidling og informasjon om tjenester, bl.a. karttjenester, har solid forankring i brukerbehov og nytteperspektiv. I 2014 har instituttet utviklet kommunikasjon og tjenester på digitale plattformer, især på sosiale medier. Bruken av sosiale medier har hatt en god utvikling i 2014 og ved starten av 2015 hadde Skog og landskaps offisielle facebookside 3196 følgere mot 620 ved inngangen til På Twitter hadde instituttet 1209 følgere i starten av 2015 mot 793 ved inngangen til Skog og landskap har også vært aktiv i den offentlige debatten gjennom innlegg og redaksjonell oppmerksomhet. Instituttet har hver uke bidratt til informasjonsutveksling med departementet og dets underliggende virksomheter. Medieovervåkingstjenesten Opoint fant 1429 artikler med omtale av Skog og landskap i Dette er en oppgang fra 1269 artikler i Tilsvarende fant Opoint 104 artikler norske artikler med omtale av Norsk genressurssenter i Mest omtale av instituttet registrerte vi i desember da meldinger om nedgang i juletreeksport fra Norge, og museår fikk brede spredninger. Ellers fikk arealbarometeret en del omtale i juli, mens nyheten om sammenslåing av landbruksinstitutter utkom i juni. Lokale kilder publiserte i underkant av halvparten av artiklene om Skog og landskap (45 %), mens bransjemedier og fagpresse publiserte 20 prosent av artiklene. Deretter fulgte riksdekkende kilder (16 %), «andre kilder» (ukeblader, kommunale nettsider o.l.) (12 %), og til slutt regionale kilder (7 %). Andelen omtale i nyhetskilder har økt markant i forhold til i På Skog og landskaps nettsted hadde vi 139 nyheter og artikler i Alle disse gikk i tillegg ut med nyhetsbrevene våre. Ved årsskiftet hadde vi 575 abonnenter på ukebrev, 89 på det daglige brevet og 71 på brevet fra Genressursenteret. Dette er en økning fra 2012 for alle brevene. Det er et mål å ha høy aktivitet knyttet til både den vitenskapelige publiseringen og annen skriftlig og muntlig formidling. Nedenstående tabell viser utviklingen i instituttets levetid. Når det gjelder populærvitenskapelige artikler og foredrag er det sannsynligvis en viss underrapportering, men dette påvirker neppe bildet av utviklingen fra år til år. 17

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger Norsk institutt for skog og landskap Publiseringsstrategi Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger 23. Okt 2008 Direktør Arne Bardalen www.skogoglandskap.no Norsk institutt for skog og landskap:

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Trenger Norge en detaljert nasjonal høydemodell? Norge trenger

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen,

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag Utfordringar og alternativ for skognæringa Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1 Formålsparagrafen i skogbrukslova 1.Formålet

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Kunst i offentlige rom - KORO Postboks 6994 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Vi viser til budsjettsøknaden

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

Samdok. Samdok og. Arkiv i e-forvaltning. KDRS-samling 14. november 2013. Arkiv i e-forvaltning. Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok.

Samdok. Samdok og. Arkiv i e-forvaltning. KDRS-samling 14. november 2013. Arkiv i e-forvaltning. Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok. Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok og Arkiv i e-forvaltning DELPROSJEKT Arkiv i e-forvaltning KDRS-samling 14. november 2013 Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok.com Innhold Bakgrunn Riksrevisjonens

Detaljer

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift.

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift. Rikskonsertene Postboks 4261 Nydalen 0401 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/739 02.02.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Rikskonsertene Brevet er disponert i følgende deler: 1. Budsjettrammer 2. Mål

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020 Kåre Kyrkjeeide KARTDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen frem mot 2020 NSDI i 2020 -

Detaljer

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll Helse Bergen 2015 Innhald 1 Organisatorisk forankring... 2 2 Lovkrav... 2 3 Føremål... 3 4 Tiltak... 3 5 Referansar:... 6 1 Organisatorisk forankring

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen Rundskriv 33/2009 Kommunen, Fylkesmannen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. RESULTATKRAV OG FØRINGER TIL NORSK KULTURMINNEFOND FORDELT PÅ RESULTAT- OG VIRKEMIDDELOMRÅDER... 4 3. BUDSJETT

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Stortinget vedtok 10. desember 2014 Kulturdepartementets budsjett for 2015.

Stortinget vedtok 10. desember 2014 Kulturdepartementets budsjett for 2015. Arkivverket Postboks 4013 Ullevål Stadion 0806 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/503 14/767 29.01.2015 STATSBUDSJETTET 2015 - TILDELINGSBREV Brevet er disponert i følgende deler: 1. Budsjettrammer for 2015

Detaljer

Sammenhengen mellom AR5, gårdskart, jordregister og landbruksregister. Ingrid Tenge

Sammenhengen mellom AR5, gårdskart, jordregister og landbruksregister. Ingrid Tenge Sammenhengen mellom AR5, gårdskart, jordregister og landbruksregister Ingrid Tenge Oppgaver og sammenhenger Hva er AR5? Hva er gårdskart? Hva er jordregister? Hva er Landbruksregister? Hva er kontrollgrunnlag

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Anvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter

Anvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter Anvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter Direktør Arne Bardalen Norsk institutt for skog og landskap SKI-seminar 24.5.2012 Skog og landskaps oppgaver > A. Nasjonale ressursundersøkelser

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

Stortinget vedtok 10. desember 2014 Kulturdepartementets budsjett for 2015.

Stortinget vedtok 10. desember 2014 Kulturdepartementets budsjett for 2015. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Postboks 2764 Solli 0204 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/815-21.01.2015 Statsbudsjettet 2015 - tildelingsbrev - Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Brevet er disponert

Detaljer

Om informasjonsarbeidet

Om informasjonsarbeidet Om informasjonsarbeidet Informasjonstenesta skal ivareta informasjonsarbeidet, internt og eksternt Info forheld seg til fylkesdirektøren i faglege spørsmål Info er ei eining under administrasjonsavdelinga

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

FKB-AR5 Geovekst-samling Lakselv

FKB-AR5 Geovekst-samling Lakselv FKB-AR5 Geovekst-samling Lakselv Tom Andreas Hætta, Geodataleder FMLA Finnmark Hildegunn Norheim, avdelingsdirektør Arealinformasjon 3.Oktober 2013 T Plan Hvem er Skog og landskap? Hvorfor oppdatert arealressurskart,

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Styresak. Styresak 11/05 Styremøte 02.02. 2005. I føretaksmøte 17. januar 2005 blei det gjort følgjande endringar i vedtektene til Helse Vest RHF:

Styresak. Styresak 11/05 Styremøte 02.02. 2005. I føretaksmøte 17. januar 2005 blei det gjort følgjande endringar i vedtektene til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.01.2005 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Endring av vedtekter Styresak 11/05 Styremøte 02.02. 2005 Bakgrunn I føretaksmøte

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Formidling av kompleks eierinformasjon fra matrikkelen i Gårdskart på Internett

Formidling av kompleks eierinformasjon fra matrikkelen i Gårdskart på Internett Formidling av kompleks eierinformasjon fra matrikkelen i Gårdskart på Internett Ingrid Tenge Ingrid Tenge: Dissemination of complex cadastral information from Farm Maps on Internet KART OG PLAN, Vol. 74,

Detaljer

Rundskriv 19/10. Gårdskartprosessen, og videre ajourhold av arealdata i kart og Landbruksregisteret i etterkant. Innhold

Rundskriv 19/10. Gårdskartprosessen, og videre ajourhold av arealdata i kart og Landbruksregisteret i etterkant. Innhold Rundskriv 19/10 Fylkesmannen Kommunen Kontaktperson: Vår dato: 03.05.2010 Vår referanse: 201000001-19/001 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Norsk institutt for skog og landskap Postadresse: Postboks

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Arkivsak 201210523-1 Arkivnr. 015 Saksh. Jordet, Håkon Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Eigarmelding. Balestrand kommune

Eigarmelding. Balestrand kommune Eigarmelding Balestrand kommune 1 Innhald: Motiv og mål med offentleg eigarskap.2 Grunnlag for godt offentleg eigarskap 2 Krav mot eigar..2 Krav retta mot selskap 3 Arbeidsformene for politisk og administrativ

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015

-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015 -Ein tydeleg medspelar IT-strategi HSAMU 29.04.2015 Struktur på IT-strategien Overordna mål innanfor 9 kategoriar Innsatsområde opp mot disse måla Detaljerte prosjekt og tekniske strategiar tas i årsplaner

Detaljer

To kommuner - eitt kontor

To kommuner - eitt kontor Oslo Kongressenter, 13. april -15 To kommuner - eitt kontor Samanslåing av NAV Volda og NAV Ørsta Eit døme på partnerskapet i praksis Eli Grøtta, NAV-leiar NAV Ørsta/Volda NAV på bedringens veg! NAV, 16.04.2015

Detaljer

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld: Gunnhild Ormbostad Haslerud 2008 for Helse Vest RHF - administrasjonen Styresak 009/08 B Styremøte 06.02.

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Offentlig journal. Oversendelse av arealressurskart-ar50. AR250 og AR50 arealressurskart 2013/448-11 188/2015 12.01.2015 28.01.

Offentlig journal. Oversendelse av arealressurskart-ar50. AR250 og AR50 arealressurskart 2013/448-11 188/2015 12.01.2015 28.01. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 26.1.2015-1.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 02.02.2015 Oversendelse av arealressurskart-ar50 AR250 og AR50 arealressurskart 2013/448-11 188/2015 12.01.2015

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer