Rekrutteringsstrategi for fast vitenskapelig ansatte ved IOR

Transkript

1 Rekrutteringsstrategi for fast vitenskapelig ansatte ved IOR 1. De generelle rammer for strategien. Prosessen Dette notatet tar sikte på å fremme en helhetlig og langsiktig tilnærming til rekrutteringen ved Institutt for offentlig rett. Notatet fokuserer på rekruttering til faste stillinger ved IOR, og tar ikke sikte på å avklare spørsmål om satsning på forskergrupper eller forskningsprosjekter. Slike spørsmål behandles i IORs forskningsstrategi (faglige prioriteringer). Det er likevel en nær sammenheng mellom det som behandles i dette notatet og IORs forskningsstrategi, og strategien må anses som et utgangspunkt for dette notatet. Imidlertid kommer også andre momenter inn enn de rent forskningsstrategiske når det skal tas stilling til rekrutteringsspørsmål. Konkret skal dette notatet legge grunnlaget for prioriteringer i forbindelse med ansettelsesprosesser. Dette gjelder primært utformingen av utlysningstekster, men kan også dreie seg om fordeling av arbeidsoppgaver mellom IORs ansatte. Grunnen til at dette notatet utarbeides nå, er den store avgangen av fast vitenskapelig ansatte som vil finne sted det kommende tiåret. Behovet for en rekrutteringsstrategi ved IOR har vært tatt opp av instituttrådet, og et utkast har vært behandlet der i to omganger i høstsemesteret Etter siste behandling ble et omarbeidet utkast sendt ut til alle ansatte og behandlet på allmøte ved instituttet , med frist for skriftlige kommentarer Det var ganske stor enighet om at det er ønskelig med åpne utlysninger innen offentligrettslige fag ved ansettelser de første årene. I lys av behovet for rekruttering til faste stillinger vil man så etter de første ansettelsene måtte vurdere på ny om det er behov for mer fagspesifikke utlysninger. For å dekke opp for avgangene blant det faste vitenskapelige personalet trenger instituttet to til tre faste stillinger i løpet av Det er ønskelig at den første stillingen lyses ut høsten 2009, eventuelt at to stillinger i offentligrettslige fag lyses ut under ett. 2. Fagområder under IOR 2.1 Forskning I dokumentet Faglige prioriteringer ved Institutt for offentlig rett 1 heter det at: Institutt for offentlig rett har et nasjonalt ansvar for forskning innenfor de klassiske juridiske disipliner som ligger under instituttet, folkerett, statsrett, forvaltningsrett, strafferett, prosess, allmenn rettsteori (rettsfilosofi) og rettshistorie. Samtidig er det ønskelig at kompetansen innenfor nyere rettsområder, som arbeidsrett, barnerett, diskrimineringsrett, flyktningrett, kvinnerett, miljørett, skatterett, velferdsrett, europeisk og annen internasjonal rett, opprettholdes og videreutvikles. (D)en enkelte ansatte må innenfor sin stilling utføre den forskning som er nødvendig for å holde den grunnleggende kunnskapen innen disiplinen oppdatert. 1 Se

2 Samtidig påpekes det at utover dette bør en vesentlig del av forskningsinnsatsen samles om de følgende temaene: - Demokrati - Rettssikkerhet og samfunnssikkerhet - Ikke-diskriminering - Fordeling, finansiering og verdiskapning - Miljø Rettens internasjonalisering fremheves i det samme dokumentet som et sentralt aspekt ved instituttets forskningsstrategi fremover, herunder komparativ rett. Videre anses det ønskelig at forskningen benytter varierte metodiske tilnærminger, såvel rettsdogmatiske som empiriske og rettspolitiske. Sist, men ikke minst, skal nevnes betydningen av ulike perspektiver på retten, hvor særlig det rettsteoretiske og det rettshistoriske har en sterk posisjon ved vårt institutt, som det er grunn til å opprettholde. Disse føringene bør gjenspeiles i instituttets rekrutteringsstrategi. Følgende forskergrupper er lokalisert ved IOR (fast ansatte ved IOR som er medlemmer i parentes): - Internasjonale relasjoner (leder Fauchald, medlemmer Bailliet, Eng, Eskeland, Sand, Sandberg, Ulfstein, Zimmer) - Konstitusjonelle studier (leder Smith, medlemmer Bailliet, Eng, Hellum, Kjønstad, Syse) - Rett, samfunn og historisk endring (leder Michalsen, medlem Halvorsen) - Rettigheter, individer, kultur og samfunn (RIKS) (leder Hellum, medlemmer Bailliet, Hennum, Jakhelln, Sandberg, Syse) - Samfunnskontroll og rettssikkerhet (leder Hennum, medlemmer Boe, Eskeland, Hov, Høgberg, Johnsen, Stridbeck) I tillegg er Forskergruppen i naturressursrett ledet fra IOR ved Hans Christian Bugge, men gruppen er administrert fra NIfS. En del faggrupper er etablert ved instituttet. Disse er i ulik grad formalisert og har et varierende aktivitetsnivå. Avdelingene er opprettet av instituttet, men det er for øvrig ikke noen prosedyre for oppretting av faggrupper. Følgende grupper er etablert (fast ansatte knyttet til hver gruppe er nevnt i parentes): - Avdeling for allmenn rettsteori (Eng) - Avdeling for arbeidsrett (Jakhelln) - Section for Refugee & Asylum Law (Bailliet) - Avdeling for konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) (Smith) - Avdeling for kvinnerett (Hellum og Sandberg) - Avdeling for miljørett (Bugge og Fauchald) - Avdeling for rettshistorie (Michalsen og Halvorsen) - Sivilprosess (Robberstad og Hov) - Avdeling for skatterett (Zimmer) - Avdeling for strafferett og straffeprosess (Eskeland, Hennum, Høgberg, Johnsen, Stridbeck) - Velferdsrett (Kjønstad, Syse og Sandberg) - 2 -

3 2.2 Undervisning Følgende undervisningsfag hører inn under ansvarsområdet til personer som er ansatt ved IOR: 1. Obligatoriske fag i rettsstudiet - Alminnelig forvaltningsrett, 15 studiepoeng (Erik Boe) - Strafferett, 12 studiepoeng (Alf Petter Høgberg) - Straffeprosess, 12 studiepoeng (Ragnhild Hennum) - Sivilprosess, 10 studiepoeng (Anne Robberstad) - Statsforfatningsrett, 10 studiepoeng (Eivind Smith) - Ex.fac., 10 studiepoeng (Svein Eng) - Rettshistorie - utviklingen av rettssystemene, 8 studiepoeng (Dag Michalsen) - Skatterett, 8 studiepoeng (Frederik Zimmer) - Alminnelig folkerett, 6 studiepoeng (Ole Kristian Fauchald) - Velferdsrett, 6 studiepoeng (Asbjørn Kjønstad) - Miljørett, 4 studiepoeng (Hans Chr. Bugge) - Yrkesetikk (Marit Halvorsen) - Kvinne- og kjønnsperspektiv (ikke eget pensum) (Anne Hellum) 2. Valgemner (hvert på 15 studiepoeng) - Almen rettsteori (Svein Eng) - Arbeidsrett (Henning Jakhelln) - Barnerett (Kirsten Sandberg) - Diskriminerings- og likestillingsrett (Anne Hellum) - Ekspropriasjons- og bygningsrett (Hans Christian Bugge) - Helserett (Aslak Syse) - International Constitutional Law and Democracy (Inger Johanne Sand) - International Criminal Law (Ståle Eskeland) - International Economic Law (Ole Kristian Fauchald) - Introduction to the Norwegian Legal System (Eivind Smith) - International Environmental Law (Hans Christian Bugge) - Kommunalrett (Kirsten Sandberg) - Miljørett (Hans Christian Bugge) - Public International Law (Ole Kristian Fauchald) - Refugee and Asylum Law (Cecilia Baillet) - Rettshistorie (Dag Michalsen) - Romersk rett (Marit Halvorsen) - Skatterett (Frederik Zimmer) - Sosial vernerett (Aslak Syse) - Trygderett (Asbjørn Kjønstad) - Utlendingsrett (Cecilia Baillet) - Women's Law and Human Rights (Anne Hellum) 3. Andre fag - Masterprogrammet i public international law (Cecilia Bailliet) - Forvaltningsrett for ikke-jurister (JUROFF1201, Erik Boe) - Folkerett for samfunnsvitere (JUROFF 1410, Ole Kristian Fauchald) - Strafferett (JUROFF1500, Ragnhild Hennum) - 3 -

4 3. Forventede avganger ved IOR IOR har pr en stab på 25 faste vitenskapelige stillinger. Om vi legger til grunn at samtlige blir stående i stillingene til fylte 70 år vil vi få 11 avganger ved IOR i løpet av perioden , det vil si nesten halve staben. I tillegg hadde vi en avgang i 2007, som ikke er erstattet. Avganger fordelt på år: 2007: Fleischer (folkerett, statsrett) 2009: Jakhelln (arbeidsrett, utdanningsrett) 2011: Hov (prosess, avtalerett) 2012: Bugge (miljørett), Johnsen (straffeprosess) 2013: Boe (forvaltningsrett), Eskeland (strafferett), Kjønstad (sosialrett, trygderett, helserett, velferdsrett, erstatningsrett) 2014: Zimmer (skatterett) 2016: Syse (helserett, velferdsrett), Backer (lovgivning, miljørett, sivilprosess) 2019: Smith (statsrett, forvaltningsrett), Stridbeck (strafferett, rettssosiologi) Totalt 12 avganger i perioden Erfaring tilsier, og det er derfor lagt til grunn i denne strategien, at de som er fast ansatte forblir i sine stillinger til de blir 70 år. Denne forutsetningen kan briste, og rekrutteringsstrategien vil eventuelt måtte revideres i lys av dette. Planer den enkelte måtte ha bør klargjøres i forbindelse med medarbeidersamtaler slik at avvikende planer fanges opp så tidlig som mulig. Gitt at det rekrutteres like mange kvinner og menn til de stillinger som besettes i denne perioden, vil kvinneandelen blant de faste ansatte passere 50% innen Potensiale for rekruttering Det nedenstående er ikke noen fullstendig liste over de som det kan være aktuelt å rekruttere til faste stillinger. Det er også et betydelig rekrutteringspotensiale blant personer med doktorgrad fra andre universiteter i Norge og utlandet. Listen nedenfor kan imidlertid anses som en indikator på hvilket rekrutteringspotensiale som finnes. Følgende stipendiater har levert avhandlinger med tilknytning til IOR siden 2003: 2003: Bettina Banoun (skatterett), Helge Syrstad (statsrett) 2004: Bjørn O. Berg (forvaltningsrett), Sverre Blandhol (rettsfilosofi, juridisk metode) 2005: Johan Greger Aulstad (miljørett, forvaltningsrett) 2006: Jo Stigen (internasjonal strafferett) 2007: Christina Voigt (miljørett), Ivar Alvik (folkerett), Mons Oppedal (barnevernrett), Elisabeth G. Stang (barnevernrett) 2008: Harald Hauge (skatterett), Runar Torgersen (strafferett, straffeprosess), Helga Aune (kvinnerett, arbeidsrett) - 4 -

5 Følgende med doktorgrad har eller har hatt midlertidige stillinger ved IOR (de som senere er ansatt i fast stilling er holdt utenfor): - Mads Andenæs (folkerett, EU-rett, menneskerettigheter) Kjell Andorsen (strafferett) Marius Emberland (folkerett, menneskerettigheter, forvaltningsrett) Tor-Inge Harboe (statsrett, EU-rett, rettsteori, forvaltningsrett) - Iris Nguyen-Duy (statsrett, forvaltningsrett) Jo Stigen (folkerett, strafferett) Caroline Taube (statsrett) Christina Voigt (folkerett, miljørett) Følgende er eller har vært ansatt som stipendiater ved IOR, og antas å skulle levere avhandlinger (antatt leveringsår er tatt med): - Berg, Lars Magnus (statsrett, 2011) - Bragdø, Sunniva (statsrett, forvaltningsrett, 2009) Bullen, Andreas (skatterett, 2010) - Erichsen, Lars Edvard (sivilprosess, 2010) - Eriksen, Christoffer C. (folkerett, forvaltningsrett, rettsteori, EU-rett, 2009) - Frøberg, Thomas (strafferett, 2012) - Haidar, Imran (trygderett, 2012) - Heide, Ola Rambjør (statsrett, 2010) - Hjort, Maria Astrup (sivilprosess, 2011) - Høgberg, Benedikte Moltumyr (statsrett, menneskerettigheter, 2009) - Ikdahl, Ingunn (kvinnerett, folkerett, 2009) - Kierulf, Anine (menneskerettigheter, statsrett, 2013) - Køhler-Olsen, Julia (barnerett, 2011) - Langtvedt, Nils Christian (folkerett, internasjonal handelsrett, 2011) - Løvlie, Anders (straffeprosess, 2011) - Meidell, Merete (straffeprosess, 2011) - Nordeide, Ragnar (folkerett, 2012) - Platjouw, Froukje Maria (folkerett, miljørett, 2012) - Salomonsen, Torunn (folkerett, strafferett, 2009) - Stokstad, Sigrid (statsrett, kommunalrett, 2012) - Strand, Vibeke Blaker (diskrimineringsrett, 2011) - Stub, Marius (forvaltningsrett, 2010) - Sunde, Inger Marie (strafferett, 2009) - Ugelvik, Synnøve (strafferett, 2013) - Winge, Nikolai Kristoffersen (miljørett, 2011) - Wærstad, Tone L. (kvinnerett, 2011) I tillegg til de ovennevnte kommer personer som har levert avhandlinger tidligere, samt personer som har levert avhandlinger ved andre institusjoner, og som har skrevet om emner som faller inn under IORs fagområder. Endelig skal det fremheves at det kan være aktuelt å utlyse stillingene nordisk og internasjonalt. På denne bakgrunn kan det observeres at IOR har et potensielt bredt rekrutteringsgrunnlag, og at de fleste fagområder er godt representert. Fagområder som er svakt representert og hvor det kan være aktuelt å iverksette tiltak for å bedre rekrutteringsgrunnlaget inkluderer utlendingsrett, velferdsrett, utdanningsrett og kommunalrett. Det kan også konstateres at det er et godt potensiale for å rekruttere kvinner til de stillingene som blir lyst ut

6 5. Hensyn ved prioriteringene Noen ulike og til dels motstridende hensyn kan legges til grunn for en rekrutteringsstrategi: 1. Forskningskvalitet (alltid ansette de beste forskerne og tilpasse annet etter dette, eventuelt pålegge de ansatte å undervise eller forske i andre fag enn det som dekkes av hovedkompetansen) 2. Forskningsprioriteringer (se punkt 2.1 ovenfor, og nedenfor i dette punkt) 3. Undervisningsprioriteringer (obligatoriske fag i rettsstudiet, valgemner, andre fag) Hovedspørsmålet er hvordan det bør prioriteres mellom de tre første punktene. I den senere tid har primært det første kriteriet vært benyttet ved fakultetet. Stillinger har stort sett blitt besatt ved helt åpne utlysninger, og de best kvalifiserte søkerne har blitt valgt. Fakultetet har i prosessen faglige prioriteringer, som foreløpig ikke er helt avsluttet, uttalt at hovedvekten innen forskning skal legges på internasjonalisering, herunder komparativ rett, tematiske forskergrupper på tvers av disiplinene og deltakelse i tverrfakultære satsningsområder. Innenfor utdanning skal hovedvekt legges på internasjonalisering av studiene, fleksibilitet i studiene og tettere oppfølgning av jusstudentene. For forskningen har fakultetet identifisert følgende fire tematiske satsningsområder: i. Rettens globalisering ii. Individenes rettsstilling iii. Rett, stat og marked iv. Rett og miljø Alle disse punktene er relevante for IOR, og bør tas i betraktning ved utforming av en rekrutteringsstrategi. Imidlertid er prioriteringene så generelt utformet at de ikke gir særlig sterke føringer. Det kan også være av interesse å se våre prioriteringer i lys av satsningsområder ved andre juridiske fakulteter i Norge. For Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen er følgende emner av relevans for IOR prioritert som satsningsområder for forskning (i henhold til Forskningsmelding for 2007): Forskningsprosjekt innen området demokrati og rettsstat Energi- og ressursforvaltningsrett med særlig vekt på havrett, kystsoneforvalting og utnytting av marine ressurser Utvikling av forskningskompetanse og undervisningstilbud i alternativ konfliktløsning Internasjonal strafferettspleie. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø har utpekt følgende hovedsatsningsområder for forskning: Same- og urfolksrett Miljørett i nordområdene Fiskerirett - 6 -

7 6. Forslag til prioriteringer i perioden Det vil ikke være akseptabelt for IOR å godta færre stillinger enn de eksisterende 25 faste stillingene. Generelt er det et mål for IOR å utvide antallet faste stillinger. Dette innebærer at av de stillinger som utlyses i perioden bør minst åtte tilfalle IOR. Det er ikke et mål i seg selv å erstatte de personer som går av med personer som trer inn i en stilling med tilsvarende ansvarsoppgaver. De spørsmål som skal avklares i det følgende er om stillinger ved IOR skal besettes ved helt åpne utlysninger ved fakultetet, ved utlysninger avgrenset til offentlig rett generelt eller ved utlysninger med krav om forskningskompetanse eller undervisningskompetanse innen nærmere spesifiserte fagområder ved instituttet. Antallet stillinger som skal utlyses framover gir mulighet til å kombinere ulike prioriteringer. Det kan være aktuelt å foreta en kombinasjon av generelle utlysninger og mer fagspesifikke utlysninger i perioden. Instituttet ser det likevel som lite hensiktsmessig at fakultetet lyser ut stillinger helt åpent, og ønsker i det minste en avgrensning til offentligrettslige fag. På grunn av avgangen av personer innen fagområder som anses som sentrale å videreføre ved IOR, kan det være behov for å utlyse enkelte stillinger med kompetanse innen visse fagområder i tiden som kommer. I lys av kravene om forskningsbasert undervisning går instituttet inn for at stillinger som skal være fagspesifikke utlyses med krav om forskningskompetanse innen disse områdene. Også forskningskompetanse utenfor disse fagområdene vil telle med i bedømmelsen. Kravet om forskningskompetanse bør utformes så generelt at utlysningen ikke kan oppfattes som skreddersydd for visse søkere. Det er for tiden ikke aktuelt å kalle utvalgte personer til IOR. For å sikre et bredt rekrutteringsgrunnlag bør stillingene utlyses slik at de, så langt det er hensiktsmessig, er mulige å søke på for utenlandske søkere. Behovet for undervisningskompetanse i bestemte obligatoriske fag kan likevel være til hinder for dette. Med mindre annet er nevnt, bør stillingene utlyses med tanke på rekruttering fra Norden. I det følgende foretas en vurdering av behovet for faste stillinger innen de ulike offentligrettslige fag. Til grunn for vurderingen har vi lagt følgende hensyn: Opprettholde tilfredsstillende undervisningskapasitet i de obligatoriske fagene i rettsstudiet. Dette har i det følgende blitt tillagt vesentlig vekt. Bidra til forskning innenfor de fagområder som er prioritert i fakultetets faglige prioriteringer. Følge opp instituttets egne faglige prioriteringer. Støtte opp om videreutviklingen av forskergruppene og andre faggrupper ved IOR. Opprettholde et tilfredsstillende tilbud av valgemner. Etter vurderingen av mulige fagspesifikke utlysninger har vi vurdert to hovedalternativer. Det ene alternativet, som la opp til et fokus på fagspesifikke utlysninger, innebar at det i perioden ville bli ansatt fem personer ved IOR i faste stillinger med mer avgrensede utlysninger. I tillegg skulle det utlyses minst tre stillinger med krav om forskningskompetanse innen offentligrettslige fag, inklusive folkerett. Slike generelle utlysninger ville ivareta ønsket om å rekruttere gode søkere som ikke naturlig falt inn under de øvrige utlysningene

8 Det andre alternativet la opp til åpne utlysninger. Det ble lagt vekt på å samle utlysningene for å redusere arbeidsbelastningen ved ansettelsene og for å sikre en bedre mulighet til å se stillingene i sammenheng. Instituttledelsen velger å gå inn for åpne utlysninger i første omgang, ut fra ganske klare tilbakemeldinger fra instituttets medarbeidere. Grunnene til dette er dels hensynet til de mange dyktige personene med doktorgrad som de senere år har hatt få faste stillinger å søke på, dels at det sikrer konkurranse om stillingene og at vi dermed får de best kvalifiserte søkerne. Videre kan nevnes at det er mange av de potensielle søkerne som har tverrgående prosjekter. Gjennomgangen av fagområder nedenfor indikerer at det ikke er noe presserende behov for rekruttering innen spesifikke fagområder, og man kan derfor foreløpig avvente situasjonen og revurdere behovet i lys av de første rundene med ansettelser. Avhengig av hvem som ansettes i de første rundene, holder vi muligheten åpen for at det i senere utlysningsrunder kan bli aktuelt å lyse ut stillingene mer fagspesifikt. For å sikre søkergrunnlaget bør den enkelte stilling imidlertid også da lyses ut med alternative krav til kompetanse i to-tre offentligrettslige fag. Uavhengig av om utlysningen er åpen eller mer fagspesifikk bør det, i lys av fakultetets og instituttets fokus på rettens globalisering i sine faglige prioriteringer, i utlysningstekstene gå fram at det vil bli lagt vekt på kandidatenes kompetanse i internasjonalrettslige og komparative temaer. Vurdering av behovet for rekruttering innen ulike fag: 1. Forvaltningsrett: Mange personer ved IOR arbeider med forvaltningsrettslige fag, men få har et hovedfokus på alminnelige forvaltningsrettslige emner. I forbindelse med avgangen til Boe i 2013, som har vært sentral innenfor alminnelig forvaltningsrett, aktualiseres spørsmålet om rekruttering til alminnelig forvaltningsrett. Andre fast ansatte ved IOR kan fylle rollen som den sentrale fagpersonen innen alminnelig forvaltningsrett, særlig Sand, Eng og Smith. I lys av de arbeidsoppgaver disse personene allerede har, av behovet for å rekruttere en yngre person inn i faget, samt av behovet for en sterkere internasjonal (inklusive komparativ) orientering innenfor faget, bør det sikres nyrekruttering innen alminnelig forvaltningsrett. For å sikre et bredt rekrutteringsgrunnlag bør en eventuell stillingsutlysnings krav om forskningskompetanse formuleres slik at forskningskompetanse innen ulike områder av spesiell forvaltningsrett vil være kvalifiserende på lik linje med forskningskompetanse innenfor alminnelig forvaltningsrett. Det samme bør gjelde forskningskompetanse i grenseområdet mellom forvaltningsrett og statsrett. Det vil være godt grunnlag for rekruttering til en slik stilling. 2. Miljørett: Avgang innen miljørett i 2012 (Bugge) aktualiserer spørsmålet om behov for rekruttering i faget. Det foreligger et aktivt fagmiljø knyttet opp mot forskergruppen i naturressursrett, og det er ønskelig å videreføre dette med en forankring ved IOR. Forskergruppen i naturresursrett er spredt på fakultetet, og de som er knyttet til IOR er stort sett ikke fast ansatte. Det er for tiden ikke noen som står klar til å overta fagansvaret for miljørettsfagene, selv om Backer og Fauchald er kvalifisert for å ta et - 8 -

9 ansvar for nasjonal eller internasjonal miljørett. I lys av de arbeidsoppgaver disse personene allerede har, av at Backer går av i 2016, og av fakultetets faglige prioriteringer, særlig punkt iv om rett og miljø, bør det rekrutteres en person som har miljørett som sitt hovedarbeidsområde. Dersom en stilling i miljørett utlyses uten presisering av hvorvidt det kreves kompetanse i nasjonal eller internasjonal miljørett, antas det å foreligge et tilfredsstillende rekrutteringsgrunnlag. En slik stilling bør eventuelt utlyses internasjonalt. 3. Arbeidsrett (det inkluderende arbeidsliv) og velferdsrett: Den eneste fast ansatte ved IOR med arbeidsrett som fagområde (Jakhelln) slutter i Det er behov for et fag ved IOR som tar for seg det inkluderende arbeidsliv, med fokus på velferdsstaten med en uttalt målsetting om inkludering av alle borgere på den viktige samfunnsarena som arbeidslivet er. Ikke-diskriminering og integrering må stå sentralt i dette faget, enten det handler om kvinner, etnisk bakgrunn (utlendingsrett) eller ulikt funksjonsnivå (velferdsretten). Utdanningssektoren kommer inn som en viktig premiss for senere deltakelse i arbeidslivet. Arbeidsrett er for tiden ivaretatt ved IfP, men uten det nevnte fokuset. Denne vinklingen på faget kan ses i sammenheng med velferdsrett og diskrimineringsrett. En slik tilnærming må ses i sammenheng med avgangen i velferdsrett i 2013 (Kjønstad) og 2016 (Syse). Det er også av betydning at arbeidsrett har vært blant de mest populære valgemnene. En rekruttering innen disse fagområdene vil innebære en styrking av forskerguppen i rettigheter, individer, kultur og samfunn (RIKS). Det er potensielle søkere dersom det legges opp til et bredt definert fagområde. 4. Skatterett: Skatterett har lenge hatt en forankring på IOR, etter at en stilling opprinnelig ble opprettet nettopp med tanke på å ivareta skatterett ved fakultetet (Aarbakke og Hærem delte opprinnelig denne stillingen som stipendiater). I forbindelse med avgang i faget i 2014 (Zimmer) oppstår spørsmålet om rekruttering. Det vil være mulig å videreføre faget som undervisningsfag uten rekruttering (Gjems-Onstad som professor II, evt. supplert med ytterligere en professor II stilling). Imidlertid vil dette svekke forskningen i fagområdet ved fakultetet, og det er ønskelig ved IOR å opprettholde forskning i fag i grenselandet mot markeds- og selskapsrett. I henhold til IORs faglige prioriteringer er skatterett et fag som skal opprettholdes og videreutvikles. Det er for tiden ikke andre institusjoner som står klare til å overta et nasjonalt ansvar for forskning og undervisning i skatterett. Det må også fremheves at skatterett har en sentral plass i virkemiddelorientert forskning og undervisning, og at det derfor er av stor interesse å videreføre kompetanse innen faget ved fakultetet. Det antas å være tilfredsstillende muligheter for rekruttering på noe lengre sikt. 5. Prosessrett: Avgang innen sivil- og straffeprosess (Hov 2011 og Johnsen 2012) aktualiserer spørsmålet om behov for rekruttering innen disse fagområdene. Straffeprosessmiljøet ivaretas primært av Hennum og vil til en viss grad kunne suppleres av strafferettsmiljøet. Sivilprosessmiljøet ivaretas primært av Robberstad og har i noen grad blitt styrket ved ansettelsen av Backer. Det er på denne bakgrunn et visst behov - 9 -

10 for nyrekruttering til prosessfagene. Situasjonen innen fagene er ikke slik at det er grunn til å prioritere det ene faget framfor det andre. På litt sikt vil det være et godt potensielt rekrutteringsgrunnlag innen begge fagene. 6. Strafferett: Det er avgang i strafferett i 2013 (Eskeland) og 2019 (Stridbeck). Blant de fast ansatte ivaretas faget i tillegg av Høgberg. For tiden er det ikke noen fast ansatt med doktorgrad/doktorgradskompetanse eller tilsvarende i strafferett. Det vil på lengre sikt være behov for å rekruttere en person med hovedansvar for strafferett, bl.a. i lys av en rekke "nye" kriminalitetsformer, ny straffelov og internasjonalisering av strafferetten. Det er tilfredsstillende muligheter for rekruttering til strafferett. 7. Statsrett: Det er avgang i statsrett i 2019 (Smith). Andre fast ansatte ved IOR kan fylle rollen som den sentrale fagpersonen innen statsrett, særlig Sand og Eng. Det vil likevel på lengre sikt være behov for nyrekruttering til faget. Behovet for en fagspesifikk utlysning i statsrett bør ses i lys av hvilken ansettelse som gjøres i forvaltningsrett. Det er tilfredsstillende muligheter for rekruttering til statsrett. Konklusjon: Det lyses ut to til tre stillinger i offentligrettslige fag sent i 2009 eller tidlig i Søkerne bes forholde seg til fakultetets og instituttets faglige prioriteringer, som også vil ha innvirkning på vurderingen av søkerne. Det bør vurderes om utlysningen kan skje internasjonalt, og utlysningsteksten samt et sammendrag av fakultetets og instituttets faglige prioriteringer bør foreligge også på engelsk. I lys av det som er sagt ovenfor om behovet for å dekke opp ulike fag, vurderes det etter ansettelsene i disse stillingene om det er behov for mer avgrensede utlysninger og i tilfelle innenfor hvilke fagområder

11 Hovedpunkter fra allmøtet om rekrutteringsstrategi, IOR 13. januar Referent: Ole Kr. Fauchald Innledningsvis redegjorde instituttleder for følgende punkter: En gjennomgang av prosessen som har ledet fram til møtet. Plassering av prosessen i forhold til fakultetet, med særlig vekt på at strategien går inn som et innspill til en bredere prioriteringsprosess som fakultetet er ansvarlig for. Det faktagrunnlaget som foreligger i dokumentet kan utvides slik at det gir en bedre totaloversikt over tilstanden ved IOR. Listen over hvem som har levert avhandlinger ved IOR de senere årene bør være fullstendig. På spørsmål om hva som ligger i et krav om forskningskompetanse innen spesifikke fagområder ble det gjort klart at også forskningskompetanse utenfor disse fagområdene ville telle med. Det ble argumentert for at en eventuell utlysning med krav om forskningskompetanse i forvaltningsrett burde skje seinere enn det som var antydet i dokumentet. En lang rekke innlegg presenterte argumenter i favør av generelle utlysninger, i alle fall i første omgang, og møtet munnet ut i en generell konsensus om dette, selv om enkelte også argumenterte i favør av rettede utlysninger. Av argumenter som ble fremmet var følgende: Det har de senere år vært få aktuelle stillinger å søke på. Åpne utlysninger vil være best i en slik situasjon. Åpne utlysninger vil gi bedre konkurranse og dermed favorisere de best kvalifiserte. Åpne utlysinger vil virke mer rettferdig for potensielle søkere. Det er mange av stipendiatene som har tverrgående prosjekter eller prosjekter som ikke faller inn i de faglige prioriteringer som ble indikert i dokumentet. Evnen til omstilling blant de som får stillinger, det ble fremhevet eksempler på personer som ble har påtatt seg fagansvar for fag som i utgangspunktet ikke hadde vært deres primære. På den annen side ble det fremhevet at man i størst mulig grad bør unngå omskolering av forskere. Man må unngå hestehandler med stillinger, noe som kan skje, eller som kan mistenkes, dersom utlysningene ikke er åpne. Dokumentet indikerte ikke at det er presserende behov for rekruttering innen spesifikke fagområder, og at man derfor foreløpig kan avvente situasjonen og revurdere behovet i lys av den eller de første runden(e) med ansettelser. Rettede utlysninger innebærer en fare for sementering av det eksisterende systemet. På den annen side ble det fremhevet at det er et behov for å sikre rekruttering til obligatoriske fag. Åpne utlysninger vil kunne bidra til å unngå et for sterkt skille mellom privatrettslige og offentligrettslige fag Enkelte uttalte seg skeptisk til internasjonale utlysninger. Det ble foreslått at det burde skilles mellom utlysninger i folkerett og øvrige fag. Blant argumentene som kom fram var følgende: Behovet for å sikre seg tilstrekkelig undervisningskapasitet innen sentrale undervisningsfag. Problemer med å oppfylle undervisningsplikten for personer uten tilstrekkelig kunnskap om norsk rett.

12 Det ble av enkelte reist spørsmål om ikke utlysningene burde være generelle for hele fakultetet. Et hovedargument i denne sammenheng var å unngå uheldige virkninger av å opprettholde et skarpt skille mellom offentlig rett og privat rett. Enkelte argumenterte i favør av å stille krav om undervisningskompetanse i utlysningene, som et alternativ til å kreve forskningskompetanse. Andre argumenterte for at undervisningen skal være forskningsbasert, særlig de som har lederfunksjoner i forhold til undervisningen på et fagområde. Det kom noen kritisk bemerkninger til prosessen så langt, mens andre var mer positivt stemte. Kritikken dreide seg om innholdet i dokumentet og framdriften i saken, samt uklarheter mht. deltakelse og innspill. Det ble nevnt som positivt at instituttledelsen tydelig hadde tatt hensyn til de innspill som var kommet og at prosessen hadde vært åpen og inkluderende. Det framkom enkeltstående konkrete synspunkter på prioriteringer av og mellom fag, særlig vedrørende utdanningsrett og forholdet mellom sivilprosess og sivilrettslige fag på den ene side og strafferett og straffeprosess på den annen. Det ble pekt på at det i høyskolesektoren utvikles en lang rekke 3-årige jusstudier, og at disse institusjonene vil være interesserte i å rekruttere personer med doktorgrad. Det ble vist til at fakultetet har planer om utlysning av 1-2 stillinger per år i årene som kommer.