MØTEINNKALLING SAKSLISTE 21/15 15/133 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/15 13/1158 REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING 21/15 15/133 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1 22/15 14/2411 ENDRING AV STEDFORTREDER - SALGSBEVILLING - REMA 1000 NESSET Orienteringer: Infotorg v/linda Jakobsen Alstahaug Næringsforening v/sverre Andresen Jenter i Sentrum v/veronica Strand Arbeidsmøte kommunestruktur Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 20/15 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/1158 Arkivnr.: GNR 9/3 SAK: REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING - JORDLOVSBEHANDLING I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Rekvisisjon av delingsforretning datert vedheftet 2 kartkopier. 2. Foreløpig svar datert Søknad om dispensasjon datert foto, vedlegg sak 12/ Fasadetegning, plantegning, vedlegg sak 12/ Skriv datert , 12/ Kopi saksprotokoll, 12/ Klage på vedtak, 12/ Saksframlegg klagesak, 12/ Notat- uttalelse hvilebu-lavvo, 12/ Dispensasjonssøknad, 12/ Ortofoto. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Saken gjelder fradeling av tomt på om lag 0,5 dekar fra gnr. 9 bnr. 3 og må ses i sammenheng med sak 12/358, som startet med søknad om oppsetting av lavvo/hvilebu til utleie. I dok. nr. 2, føreløpig svar, er det imidlertid fra kommunens side påpekt, at dispensasjon gitt i sak 12/358 ikke vil være styrende for aktuell sak siden forutsetningene og tenkt bruk vil overkjøres av ny sak. 2

3 Sak 20/15 Eiendommen. Gnr. 9 bnr. 3 er på i alt dekar i følge gårdskart til Skog og landsakp. Av dette er 98,3 dekar fulldyrka, 92,2 dekar skog av høy eller middels bonitet, 8,1 dekar innmarksbeite og resten er uproduktiv skog, myr og skrinn/jorddekt fastmark og bebyggelse. Eiendommen har våningshus og eldre driftsbygning fra ca Det er i dag ikke selvstendig drift på eiendommen, men den dyrka jorda er utleid til et nabobruk. Søker bor på bruket. Lovgrunnlaget. Saken skal i denne sammenheng behandles i forhold til jordlovens bestemmelser. 1 er formålsparagrafen, 9 har regler om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord og 12 har regler om deling av landbrukseiendom. 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. Side 3 av 13

4 Sak 20/ Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Det kan også tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven. Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er klassifisert som LNF- sone 1, hvor bare bygging som har direkte tilknytning til landbruksnæringen er tillatt. Det må også vises til rundskriv M-1/2013, om omdisponering og deling etter jordloven, 9 og 12. Vurdering. Denne saken må ses på som en fortsettelse av sak 12/358. Det ble i sin tid søkt om dispensasjon fra plan- og bygningsloven for oppsetting av en lavvo, hovedsaklig til utleie, se vedlegg nr. 3 og ble det søkt om byggetillatelse for en større og bedre lavvo, se vedlegg nr. 5 og nå er det snakk om fradeling av tomt som en forberedelse på Side 4 av 13

5 Sak 20/15 generasjonsskifte på gården, se vedlegg 3. Det er med andre ord snakk om fradeling av tomt til helårsbolig. Forutsetningen for å gi en positiv uttalelse i forhold til jordlovens bestemmelser har derfor, med henvisning til sak 12/358, etter landbruks- og miljøvernenhets mening forandret seg totalt. Da planutvalget etter klage i sak 12/358, ga dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven, vedlegg nr. 7, ble det lagt vekt på mangfold i landbruksnæringen og at tiltaket kunne anses som binæring til et lite gårdsbruk. Helårsbolig som ledd i et generasjonsskifte er noe helt annet. Søker skriver at byggetillatelse er gitt. Dette er for så vidt riktig i forhold til den opprinnelige søknaden i sak 12/358, men det er ikke gitt igangsettingstillatelse, se vedlegg 2 og 6. To ansatte fra landbruks- og miljøvernenhet var i sin tid på befaring på eiendommen. Våre vurderinger i forhold til arealets jordbruksverdi og beskaffenhet har ikke forandret seg noe i forhold til den opprinnelige søknaden, men når det nå er snakk om helårsbolig, vil hensynet til drifts- og miljømessige problemer for landbruket i området vektlegges sterkere. Det vises til framlagte dokumenter nr. 7-11, for nærmere opplysninger om koblingen til sak 12/358. Som det går fram av vedlagte ortofoto, vedlegg 12, går det i dag en vei over dyrka mark og fram til et hjørne av en annen teig dyrka mark om lag 50 meter fra planlagt tomt. Her ser det ut til at veien er i ferd med å anlegges videre over dyrka mark, og ved fradeling av tomt til helårsbolig, som forberedelse til et generasjonsskifte, vil deler av den dyrka marka sannsynligvis omdisponeres til parkeringsplass. En slik omdisponering er det ikke søkt om i forbindelse med fradelingssøknaden. Ved vurderingen av tillatelse til å sette opp en lavo, sak 12/358, var faren for omdisponering av dyrka mark til parkering ikke vurdert. Men det må igjen presiseres at dispensasjon fra planog bygningsloven ble gitt fordi tiltaket kunne være ei biinntekt til gårdsbruket. Hadde dagens formål med tiltaket vært kjent på det tidspunktet, ville vurderingen fra landbruks- og miljøvernenhet vært helt annerledes. I dok. nr. 3 skriver søkeren at det nåværende tiltak er en forberedelse til generasjonsskifte på gården. Da er det etter landbruks- og miljøverenhets syn snakk om en kårbolig. I rundskriv M-1/2013, punkt 6.3, heter det at oppføring av kårbolig krever samtykke til omdisponering. «Boligen skal i første rekke tjene som bosted for den generasjonen som har overdratt eller skal overdra eiendommen videre og er ikke direkte knyttet til driften.» I samme rudskriv heter det videre:»det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. En har lang og fast praksis for at en tillater omdisponering til kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Behovet for kårbolig synes ikke lenger å være like stort som før. Det må foretas en nyansert vurdering av behovet for kårbolig. Samtykke til å oppføre kårbolig bør Side 5 av 13

6 Sak 20/15 bare gis når det ikke er tvil om at kårbolig er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen.» Gnr. 9 bnr. 3 er i dag ikke i selvstendig drift, og jorda leies ut til et nabobruk. Behovet for en kårbolig for å sikre en kontinuerlig drift av eiendommen, er derfor etter landbruks- og miljøvernenhets syn ikke til stede. Problemet med omdisponering gjelder altså ikke selve tomta, men et nærliggende stykke dyrka mark som man frykter vil bli omdisponert til parkeringsplass. Og selv om en parkeringsplass vil kunne tilbakeføres til dyrka mark, se jordlovens 9, 2. ledd, er det grunn til å frykte at hvis det gis tillatelse til å fradele tomt til helårsbolig, vil omdisponering til parkeringsplass bli permanent. Tillatelse til fradeling vil medføre at tomta kan selges. Det vil også medføre større trafikk på veien over dyrka mark og til parkeringsplassen. Dette vil medføre drifts- eller miljømessige ulemper for jordbruket i området i langt større grad enn utleie av en enkel lavvo ville medføre. I følge jordlovens 12, 4. ledd, kan delingstillatelse gis for å ivareta bosettinga i et område, selv om det ikke er grunn til å gi delingstillatelse etter 3. ledd. Søvik ligger om lag 15 km fra Sandnessjøen og det er regulert boligfelt på Søvikmoen i nærheten. Det er derfor ikke grunn til å tillegge bosettingsspørsmålet stor vekt. Etter en samlet vurdering mener landbruks- og miljøvernenhet at det omsøkte tiltaket vil være vanskelig å forsvare ut fra jordlovens bestemmelser. IV Saksbehandlers forslag til vedtak: Dag Trygve Jægtvik gis i henhold til søknad datert med kartvedlegg, ikke tillatelse til fradeling av tomt fra gnr. 9 bnr. 3, jfr. jordlovens 1,9 og 12. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Svein Åsen Prosjektleder Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den, VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 6 av 13

7 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 21/15 Formannskapet Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/133 Arkivnr.: GNR 88/1 SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1 I Saksdokumenter (vedlagt): -Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom fra Liv Irene Mørch, Anne-Berit Mørch og Daniel Mørch, mottatt II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Liv Irene, Anne-Berit og Daniel Mørch er tre søsken som skal overta gnr. 88 bnr. 1 i Alstahaug etter sin far som forskudd på arv. Overdragelsen er i utgangspunktet konsesjonsfri, men dette betinger at nye eiere må flytte til eiendommen og bo der. Eiendommen. Gnr. 88 bnr. 1 er i følge gårdskartet i Skog og landskap på 577,4 dekar. Arealet er ikke klassifisert, men om lag 70 dekar er tidligere dyrka mark. Eiendommen består av om lag 50 øyer og den dyrka marka ligger på to av øyene, Skotsvær og Gårdsøya. Gårdsdrifta på eiendommen ble nedlagt rundt 1980, og nåværende eier overtok i Øyene brukes til sauebeite av en bonde fra Hestøysund. Det er to våningshus, men bare det ene eies av bnr. 1 og dette brukes som fritidsbolg. Fjøs, redskapshus og brygge har blitt vedlikeholdt av kulturhistoriske hensyn. Det andre våningshuset eies av gnr. 88 bnr. 4 (halvparten), og resten av utenforstående. Eiendommen har ikke rutegående båtforbindelse. 7

8 Sak 21/15 Lovgrunnlaget. Konsesjonslovens 1,5 og 9 er viktige i denne sammenheng. 1.(lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1.framtidige generasjoners behov. 2.landbruksnæringen. 3.behovet for utbyggingsgrunn. 4.hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5.hensynet til bosettingen. 5. (unntak på grunnlag av erververens stilling) Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er: 1.eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av 7 annet ledd. 2.odelsberettiget til eiendommen. 3.staten. 4.den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område som omfattes av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon. Et kommunalt tomteselskap der vedkommende kommune har minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, likestilles med kommunen når det gjelder konsesjonsfrihet etter dette nummer. 5.bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent i denne sammenheng, når ervervet skjer gjennom tvangssalg for å redde en fordring som erververen har panterett for i eiendommen. Eiendommen må selges videre innen to år. Fristen regnes fra stadfestingen av auksjonsbudet og kan forlenges av departementet. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erverver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjenlevende har gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for samboere i ekteskapslignende forhold. Som samboere etter bestemmelsen her regnes samboere som fyller vilkårene i arveloven 28 a. 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: Side 8 av 13

9 Sak 21/15 1.om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2.om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3.om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4.om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5.om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Det vises også til rundskriv M-2/2009 med oppdateringer fra Rundskrivet omhandler spørsmål om konsesjon og boplikt. 11 i konsesjonsloven gir hjemmel for å sette vilkår for å gi konsesjon. 11.(vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering. Siden erververne er barn av overdrageren, er ervervet av gnr. 88 bnr. 1 i utgangspunktet konsesjonsfritt, jfr. konsesjonslovens 5, 1. ledd, 1. punktum. Dersom eiendommen er på mer enn 25 dekar dyrka mark eller på mer enn 500 dekar produktiv skog, innebærer konsesjonsfriheten imidlertid at erververne må bosette seg på eiendommen innen et år etter overdragelsen, se 5, 2. ledd. Gnr. 88 bnr.1 er på om lag 70 dekar dyrka mark og da erververne ikke ønsker å bosette seg på eiendomen, må de søke konsesjon. Konsesjonlovens 9 har regler for hva som skal vektlegges ved spørsmål om konsesjon skal gis eller ikke. 9 1.ledd oppgir fem punkter som skal vektlegges ved søknad om konsesjon ved erverv av landbrukseiendom. Når erverver søker konsesjon fordi boplikten ikke skal oppfylles, gjelder ikke 1. ledds nr. 1 og 4. Side 9 av 13

10 Sak 21/15 I slike tilfeller skal det i tillegg til 9,1. ledds nr. 2,3 og 5 bl.a. legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen kan tillegges vekt, jfr. 9, 4. ledd. Skotsvær, gnr. 88 bnr. 1, består av om lag 50 øyer og har verken fastlandsforbindelse eller fast båtanløp. Det er ingen fastboende og derfor lite trolig at noen vil bosette seg der. Når det gjelder driftsmessig god løsning, har spørsmålet om konsesjon eller ikke, ingen betydning. Skotsvær ligger nordøst for verdensarvområdet Vegaøyene og sørvest for det viktige kulturlandskapsområdet Blomsøy, Hestøysund og Skålvær og er derfor en viktig del av et særegent kystlandskap. Skotsvær og omliggende øyer brukes i dag til sauebeite av en bonde i Hestøysund. Både i verdensarvområdet og kulturlandskapet Blomsøy m.m. er beiting et viktig element i skjøtsel av kulturlandskapet. For å ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, kan det derfor, med hjemmel i konsesjonslovens 11, settes som vilkår for å gi konsesjon, at øyene fortsatt leies ut til sauebeite. Skotsvær har vært i familien Mørch s eie i lang tid. Søkerne har tilbrakt mye tid der i oppveksten og har derfor et sterkt forhold til eiendommen. I konsesjonslovens 9, 2. ledd, står det at det i alminnelighet ikke skal gis konsesjon dersom det ved ervervet oppstår sameie eller det blir flere sameiere. Selger er blitt opplyst fra kommunens side om uheldige sider ved at det oppstår sameie, og dette har også vært diskutert med i familien. Når de allikevel velger å overta eiendommen sammen, vil landbruks- og miljøvernenhet på det sterkeste oppfordre dem til å inngå klare avtaler når det gjelder bruk av eiendommen og fordeling av kostnader. Med bakgrunn i konsesjonslovens 1, 5 og 9 og eiendommens karakter, mener landbruks- og miljøvernenhet i Alstahaug at det kan innvilges konsesjon for erverv av gnr. 88 bnr. 1 i Alstahaug i tråd med søknad mottatt Det er i konsesjonssøknaden ikke sagt noe om hvor stor andel den enkelte av erververne skal ha, og kommunen antar da at det er snakk om like andeler, 1/3 på hver. Side 10 av 13

11 Sak 21/15 IV Saksbehandlers forslag til vedtak: Liv Irene Mørch, født , Anne Berit Mørch, født og Daniel Mørch, født , gis etter søknad mottatt , konsesjon på erverv av 1/3-del hver av gnr. 88 bnr. 1 i Alstahaug jfr. konsesjonslovens 1,5 og 9. Konsesjonen gis på vilkår av at eiendommen leies ut til beite til interesserte bønder, jfr. konsesjonslovens 11. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Svein Åsen Prosjektleder landbruk Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 11 av 13

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 22/15 Formannskapet Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2411 Arkivnr.: U62 SAK: ENDRING AV STEDFORTREDER - SALGSBEVILLING - REMA 1000 NESSET I II Saksdokumenter (vedlagt): Saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Rema 1000 Nesset Bevis for bestått kunnskapsprøve i alkoholloven Uttalelser fra lensmannen, skatteoppkreveren i Alstahaug, Skatt Nord III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Alstahaug kommune har mottatt søknad fra Rema 1000 Nesset v/even Skagen om godkjenning av ny stedfortreder for salgsbevillingen, Mikal Rølvåg Gangmark f I kommunestyrets vedtak av , fikk Rema 1000 Nesset, org.nr bevilling for salg av alkoholholdig drikk med inntil 4.7 volumprosent frem til Saksbehandler har i hht. alkoholloven 1-7c oversendt saken til lensmannen for uttalelse. Søknaden er også forelagt skatteoppkreveren i Alstahaug og Skatt Nord. Det er ikke kommet inn merknader vedr. vandel. Stedfortreder Mikal Røvåg Gangmark har bestått kunnskapsprøven om alkoholloven, dette i hht. alkoholloven 1-7c. 12

13 Sak 22/15 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap godkjenner i hht. alkohollovens 1-7c, Mikal Røvåg Gangmark som ny stedfortreder ved Rema 1000 Nesset. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kristin Vangen Formannskapssekretær Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 13 av 13