nr løssalg kr 55,- STRID OM BARNEHUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 4 23.04.2010 løssalg kr 55,- STRID OM BARNEHUS"

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- STRID OM BARNEHUS Regjeringen åpner stadig flere barnehus. Men, de vet ingen ting om barnas rettsikkerhet ivaretas bedre der enn i tingrettene. Side 10-15

2 VERDENSNYHET! KREATIN BRUSPULVER Tech Nutrition lanserer ATP creatine, et bruspulver i porsjonsrør som tas rett etter trening. Ekstrem styrke i én shot uten vann. Norsk sportsernæring på nett

3 NORDENS STØRSTE SYKKELREGISTER Nesten sykler i Norge bærer sikkerhetsmerket fra Smart Safety Et verktøy for politiet Smart Safety Sykkelregister, med over 4 millioner registrerte sykler, brukes av politiet i Norden. De største aktørere i sportbransjen i Norge sørger for at alle deres sykler registreres hos Smart Safety. For sikker identifikasjon er syklene registret med et eget ID-nummer i tillegg till sykkelens rammenummer. For kontroll av sykler For kontroll av registrerte sykler ring politiets eget telefonnummer og få umiddelbar assistanse.

4 4 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Barnehusene en god idé. Eller? Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Solrun Dregelid Tel: Mobil: Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse I denne utgaven kan du lese om regjeringens satsing på Barnehus. Det første pilotbarnehuset kom i Bergen for nær tre år siden. Intensjonen var god. Det skulle være minst mulig belastning for barn som skulle avgi forklaring etter overgrep. Det er bare et par haker. Justisdepartementet er nå i ferd med å åpne det syvende pilotbarnehuset uten at de har evaluert hvordan barnehusene faktisk fungerer. Likevel, selv om Justisdepartementet ikke har den fjerneste anelse om barnas rettsikkerhet ivaretas bedre på barnehusene enn i tingrettene, anbefaler de sorenskrivere og politi på det varmeste å kjøre timesvis for å bruke husene til dommeravhør. Det er kanskje ikke så rart når nær 30 millioner årlig går til drift av de prestisjetunge pilotprosjektene. Så lenge det ikke foreligger dokumentasjon på virkningen av barnehusene, kan vi forstå sorenskriverens skepsis til å bruke dem. Bare 40 prosent av de nær 1600 barna som ble dommeravhørt i fjor, ble avhørt ved et barnehus. Fører dette til alvorlig forskjellsbehandling av barn utsatt for vold og overgrep? Svaret er: Vi vet ikke. Bare en evaluering av barnehusene kan besvare dette spørsmålet. GÅR POLITISKE MÅL FORAN ARBEIDSMILJØ? Uroligheten i Politiets Utlendingsenhet (PU) går ikke over. Problemet er at PU har en ledelse som er villig til å begå lovbrudd for å nå justisministerens politiske mål om å få uttransportert 4900 asylsøkere i år. Arbeidstilsynet har dokumentert at arbeidet på Trandum interneringsleir er av en slik art at det går på helsen løs for de ansatte. Dette ser imidlertid ikke ut til å gjøre inntrykk på verken politimester Ingrid Wirum eller hennes sjef politidirektør Ingelin Killengreen. Jeg tror ikke det hjelper når politidirektøren lar seg sitere på at «man kan selvsagt foreta endinger dersom det er nødvendig for at vi skal nå de politiske målene». Det er altså ikke aktuelt å gjøre endringer for å bedre arbeidsforholdene for å komme i lovlig drift. Nei, kun hvis «vi politiet» skal nå de politiske målene. For så vidt er jo dette ærlig tale. Og noe vi har ant lenge. De politiske målene er viktigere enn arbeidsforholdene og helsen til de som skal gjøre den vanskelige jobben ute i politiet. 99. årgang Forsidefoto: Barnehus, Solrun Dregelid ISSN: Problemet er at PU har en ledelse som er villig til å begå lovbrudd for å nå justisministerens politiske mål PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

5 INNHOLD INDEX 5 6 Killengreen svarer 26 Advarer mot cellebiler 32 Omkamp på pensjon 48 Slutter etter 49 år i politiet 49 Hovedtariffoppgjørets ABC FASTE SIDER 40 Innlegg og debatt 44 Arne meinar 46 Politijuss Forskjellsbehandling av barn utsatt for overgrep? Ingen vet om rettsikkerheten til barn utsatt for vold og overgrep er bedre sikret på barnehusene enn i tingrettene. Likevel mener regjeringen at alle barn bør avhøres der. Sorenskriverne er ikke enige Folkestad 50 Politiets verden 6 29 Internt tilsyn med Politiets Utlendingsenhet (PU) Politidirektør, Ingelin Killengreen, velger å gjennomføre et internt tilsyn med PU etter en langvarig konflikt mellom ledelsen og de ansatte. Dansk nei til kvotering av minoritetsstudenter På den måten vil det danske politiet forhindre mobbing i egne rekker og det de kaller et A og B-politi. Rigspolitiet er på jakt etter de beste kandidatene Avlytter skurkene De prater mest om melk og brød, men innimellom får Anne- Britt Kielding også servert gullkorn fra de hun avlytter. Da får kommunikasjonskontrolløren et kick. Oppdraget løst Svensk politi foretok en resolutt stans av biltyvene som forsøkte å stikke av. Ingen ble skadet og skurkene pågrepet.

6 Tekst og foto Solrun Dregelid Flere år på rad har Politidirektoratet fått direktør, Vidar Refvik, mener PODs st 6 NYHETER Politidirektoratet på Riksrevisjonens verstingliste Man må se på dimensjonene PÅ VERSTINGLISTEN 9 Kriminalitetsbekjempelse. Assiste Politidirektoratet på halv tolv 18 års planlegging Hvert år siden han tiltrådte i 2005, har riksrevisor Jørgen Kosmo gitt Justisdepartementet og PÅ VERSTINGLISTEN 15 NR LØSSALG KR 55,- for nødnett Oppgaveomfanget har økt kraftig Dermed er det ikke mulig for politiet å løse alle pålagte oppgaver til enhver tid på en fullverdig måte, mener assisterende politidirektør, Vidar Refvik. Han svarer på kritikken fra riksrevisoren. på kriminalitetsbekjempelse kan ha m de har hatt for liten oppmerksomhet nistrative oppgaver. kritikk i sin revisjon. Aldri har kritikken vært mer Politirektoratet alvorlig knusende enn nå. alvorlig kritikk av Riksrevisjonen, men 2010 er på 170 prosent, blir dette for enkelt. Man må se dette i forhold til lønns- og a ldri har kritikken vært mer omfattende og kraftigere enn nå. Hvorfor får dere pris stigning, økt oppgavemengde, lenger ferie, nye arbeidstids bestemmelser og en merknader år etter år? Politireform 2000 var en betydeli g rekke kvalitets reformer. Eksempel på slike kvalitets reformer er to- instansreformen, nye organisa sjonsendring, men også en etterforskingsmetoder og DNA- reformen. kvalitets reform hvor man hadde sterkt f okus på kriminalitetsbekjempelse. En viktig målsetting var å redusere bruk av a dministrative ressurser og øke den o perative kapasiteten. Det er mulig at vår sterke fokus på kriminalitetsbekjempelse har medført at vi har hatt for liten oppmerksomhet på å håndtere administrative Har politiet fått for mange oppgaver? Det er riktig at politiet har fått et vesentli g økning i oppgaveomfanget, og det er ikke mulig for politiet å løse alle pålagt e oppgaver til enhver tid på en fullverdig måte. Politidistriktene må derfor ha en streng prioritering hvor de viktigste oppgaver. Det kan være en årsak til at vi s akene går først. Det blir som på sykehusene hvor de må ta hjerteoperasjoner før ikke har vært gode nok på dette området. Det er flere gjengangere. Blant annet IKT og anskaffelser. Hvorfor? Det har over lang tid vært stort p olitisk fokus på økt personellbehov i en vond tå. Vi holder nå på å sluttføre en drifts analyse som skal søke å synlig gjøre hvordan p olitiet har brukt sine driftsbudsjetter. Den vil forhåpentligvis gi svar på riksrevisoren sine spørsmål om hva politiet. Det har også blitt mer vanlig å øremerke budsjettmidler til stillinger eller spesielle områder, for eksempel utlendingsforvaltningen. Dermed blir det et betydelig p olitiet bruker sine ressurser til og forholdet mellom ressurser og oppgavemengde. Det er igjen snakk om å slå sammen politidistriktene. Men tanke på resultatene den press på de frie midlene etaten disponerer. Det har gjort det vanskelig å bruke så mye forrige omorganiseringen ga, vil dere nå kunne garantere en gevinst? ressurser på IKT-investeringer og forvaltning som ønskelig. Vi er forøvrig enig med Riksrevisjonen i at det har vært satset for Ja. Vi mener det blir svært unyanser t å hevde at det ikke ble hentet ut gevins t ved den forrige sammenslåingen av lite på IKT i politiet over lang tid. For å politi distriktene. Det ble blant annet Kriminelle jobber som vektere Våpen kommer på avveie Millioner brukes på tomme lokaler SKILPADDEFART. Staten har brukt et hav av tid på å få på plass et felles nødnett. Nå har det blitt ytterligere forsinket og det vil, dersom vi er heldige, være på plass i Foto: Tom Erik Guttulsrød bøte på dette ble det startet en oppgradegjort under Politireform Hva vil dere gjøre for å forhindre enda ressursbruken på IKT- området i revisjonen? b udsjettene fra 1995 til i dag. Likevel p eker Vi styrker internkontrollen i 2010 samt dere på at dårlig økonomi er årsaken til at, at vi vil øke tilsynet på det administrative området. ring av infrastrukturen i 2009 og vi øker Dere hadde en 170 prosent økning i for eksempel en reservedriftløsning ennå ikke er på plass. Bruker dere pengene riktig? Det er alltid en mulighet å bruke r esursene smartere og bedre, men når riksrevisoren fremholder at økningen dokumenter t at over 400 årsverk ble fri- et år med alvorlige merknader fra Riks Vi har videre både i 2009 og i 2010 under streket nødvendigheten av gode admini strative rutiner og kontroll og håpe r PF_08_15.indd i politibudsjettene fra 1995 og frem til at dette vil føre til at vi unngår merknader fra Riksrevisjonen. PF_01.indd Politidirektoratet er blant de statlige foretakene som bryter flest vedtak gjort i Stortinget. Feilene begått er for små til at de bør få konsekvenser for enkeltpersoner mener politidirektøren. PF_08_15.indd Politidirektøren forholder seg til at verken Storting eller Regjering har sparket henne siden riksrevisjonens rapport kom ut i Hvis de mente dette var kritikkverdig hadde de gjort noe for lenge siden, sier hun. Faksimile februar I februar-nummeret av Politiforum kom riksrevisor, Jørgen Kosmo, med kraftig kritikk av Politidirektoratet. Politidirektør, Ingelin Killengreen, ble av Politiforum den gang forespurt om et intervju for å møte kritikken, men etter flere ukers betenkningstid takket hun nei. Dermed ble det nestleder, Vidar Refsvik, som stilte opp i Politiforum. I mars framsatte Kosmo den samme kritikken i VG, og da Killengreen ikke ville stille opp til intervju der heller, fikk hun mye offentlig refs. I etterkant av dette har politidirektøren gått med på å gi et intervju om riksrevisorens kritikk også til Politiforum. Hva tenker du om den jobben du har gjort i POD de siste årene med tanke på de gjentatte merknadene fra Riksrevisjonen? Det er mitt ansvar at vi har fått gjentatt kritikk fra Riksrevisjonen. Det er også mitt ansvar at politidistriktene ikke har fulgt påleggene vi har gitt dem. Man kan ikke delegere ansvar, bare myndighet. Vi har operert i tråd med politireformen og delegert ansvaret til politidistriktene. Det er mulig denne delegeringen har gått for langt, men det tar vi konsekvensene av og styrker nå internkontrollen og tilsynsordringene med distriktene, sier politidirektør, Ingelin Killengreen. Hvorfor har du utnevnt politimestre som har gjort en dårlig jobb? Det er ikke jeg som utnevner politimestre. Det er Kongen i Statsråd. La meg formulere spørsmålet på en annen måte. De feilene politidistriktene har gjort under din ledelse. Burde det få konsekvenser for noen av politimestrene? Man må se på dimensjonene her. Det vi snakker om er for eksempel at politimesteren i Oslo ikke har sørget for leie ut leiligheter i Rådyrveien, eller at et politidistrikt har feil med avstemming av passregnskapet. Man kan ikke avsette en politimester fordi lederen på passkontoret har glemt å skrive under på regnskapet på slutten av året. Avvikene er ikke slik at de er i nærheten av å snakke om å sparke ledere, og for øvrig måtte vi jo da sparke ned til førstebetjenten. Men, det er jo et leders ansvar. Jo, men da måtte man jo sparke meg da. Hva tenker du om det? Riksrevisorens rapport er fra Jeg forholder meg til at verken Storting eller Regjering har sparket meg i perioden siden den kom ut. Hvis de mente dette var kritikkverdig hadde de gjort noe for lenge siden. Det var 21 andre statlige organer som fikk kritikk av Riksrevisoren, og meg bekjent er det ingen av de andre 21 lederne som har blitt sparket heller, sier Killengreen.

7 PF_10-13.indd PF_10-13.indd PU-KONFLIKTEN Killengreen: Jeg har tillit til Ingrid Wirum 10 NYHETER RESSURSMANGEL I PU 11 Tillitsvalgt: En ren slavekontrakt Ved rundt 20 anledninger hvor ledelsen har beordret folk på jobb har hovedvernombud, Einar Sagli, grepet inn fordi han mener de ansattes helse og sikkerhet har vært truet. Ansatte i Politiets Utlendingsenhet (PU) kan være på reise i opptil 24 timer i strekk uten hvile når de frakter innvandrere ut av Norge. Sikkerheten for de ansatte ivaretas ikke av arbeidsgiver, mener hovedverneombud. Tekst og foto: Solrun Dregelid Ansatte i Politiets utlendingsenhet har sett seg lei av å jobbe enorme mengder med overtid samtidig som de bare får betalt for halve tiden de er på jobb. Nå har de ansatte sett seg lei de elendige 1000 overtidstimer arbeidsforholdene og takker ikke lenger ja Et økende antall uttransporter de siste årene til å jobbe utenom ordinær arbeidstid. Årsaken til at de ansatte nå velger å verne om uttransporteringene på overtidstimer hos de har gjort at PU i stadig større grad baserer fritiden sin er en arbeidstidsavtale mellom ansatte. fjor ble 4359 personer uten lovlig Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet opphold uttransportert fra Norge. Det var (POD), som de ansatte mener er helt urimelig. uttransporterte siden 2004, men i år skal 1468 flere enn året før og det høyeste antall Forslaget til arbeidstidsavtale som altså tallet økes ytterligere - til POD har kommet med er en ren slavekontrakt, sier Odd Asbjørn Johansen, lokal- enorm. Svært mange tjenestemenn jobbet Ifølge Saglie er overtidsbruken i PU lagsleder i PU. 500 overtidstimer i fjor, noen over 1000 timer. På jobb i 24 timer får betalt for Dersom arbeidsgiver hadde fulgt opp halvparten bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og arbeidstidsbestemmelsene, ville denne over- Kort sagt mener POD at en som driver med uttransport kun er på jobb fra det tidsrommet han/hun henter fangen på Trandum til er pålagt av POD å kartlegge og risikovurtidsmengden ikke være mulig. Ledelsen i PU fangen er levert i mottakslandet. dere virksomheten, også overtidsbruken. Dermed anser de tilbakereisen til den Dette har de ikke gjort, sier Sagli. ansatte som fritid. Siden arbeidstidsavtalen, som nå foreligger, skisserer at den ansatte Hvilken avtale kan Politiets Fellesforbund har krav på hvile etter 12 timers jobb, slår se seg fornøyd med? dette sjelden inn fordi ansatte som oftest Vi ønsker at også returreiser skal regnes som arbeidstid. Det er helt urimelig at har levert fra seg fangen før det har gått 12 timer. Den ansatte må derfor ofte sette de nå regnes som fritid. Ellers i staten er seg på flyet tilbake til Norge igjen uten å få returreisen alltid regnet som full eller halv hvile. Ofte er de PU-ansatte på reise i forbindelse med jobb i opptil 24 timer ifølge denne saken her, klarer de aldri å nå den po- arbeidstid. Hvis ikke staten klarer å løse Johansen, mens de bare får betalt for halvparten av tiden. slik justisministeren har lovet. Det får store litiske målsetningen om uttransport av flere politiske konsekvenser, sier Arne Johannessen, leder for Politiets Fellesforbund. tvinger folk til jobbe risikofylt I tillegg til at de ansatte må jobbe under POD gir imidlertid ingen signaler om at disse vilkårene har de den siste tiden flere de vil rokke seg. De mener arbeidstidsbestemmelsene er forsvarlige. ganger blitt beordret på oppdrag der deres helse og sikkerhet ikke har blir ivaretatt, Arbeidstaker vil etter PODs syn i praksis aldri være på reise i 24 timer, og sjelden mener hovedvernombud Einar Sagli. I over 20 saker i år har jeg varslet arbeidsgiver om at helse og sikkerhet for de arbeidstaker selv ikke ønsker dette. I de over 16 timer uten overnatting, dersom ansatte ikke er ivaretatt og at jeg vil stoppe tilfeller hvor arbeidstaker selv velger å avstå fra overnatting, vil retningslinjene sikre uttransporten dersom de ikke ivaretar dette, sier Sagli. arbeidstaker 12 timer arbeidsfri etter retur I ett tilfelle, tross advarsel, valgte arbeidsgiver likevel å gjennomføre transporjene er forsvarlige, skriver leder for perso- bopel/arbeidssted. POD mener retningslinten med åtte fanger på tre tjenestemenn nalseksjonen i Politidirektoratet, Katharina mot normalt to fanger pr tjenestemann. Svensson, i en e-post. Det endte opp med at Sagli stoppet denne uttransporten i siste time. Dersom det går på arbeidernes helse løs vil ikke politidirektøren gjennomføre de politiske målene om å få ut 4900 innvandrere. Arbeidstilsynet har konkludert med at det er nettopp det som skjer. Ledelsen i Politiets Utlendingsenhet (PU) har brutt arbeidsmiljøloven og følger ikke pålegg fra Arbeidstilsynet. Politidirektør, Ingelin Killengreen, svarer med å opprette et tilsyn. Foto Thomas Berg Tekst Solrun Dregelid Helt siden jul har det stormet i PU. De ansatte, som driver med uttransportering, har valgt, og velger fortsatt, å verne om fritiden sin. Dermed må de beordres på jobb. På Trandum interneringsleir har arbeidstilsynet innført hastetiltak som reduserer kapasiteten på Trandum til 45 ansatte. Tiltakene har blitt innført fordi ledelsen ved PU ennå ikke har etterkommet pålegg fra tilsynet den 1.mars. Til slutt kan hovedvernombud i PU, Einar Sagli, dokumentere at 29 sivilt ansatte jobbet over 200 overtidstimer i fjor, noe som er i strid med arbeidsmiljøloven. Dette er imidlertid ikke nok dokumentasjon for Politidirektør, Ingelin Killengreen, til å gripe inn i situasjonen. Hun foretrekker å vente på resultatene til et eget internt tilsyn som skal se på bruk av overtid, drift, ledelse, samarbeid, resultater og vernetjenesten i PU. Denne tilsynsrapporten er ikke klar når Politiforum går i trykken. Vi kan ikke forholde oss brokker av informasjon eller rykter i organisasjonen. Det beste og mest målrettede vi kan gjøre når en situasjon i et politidistrikt eller særorgan er vanskelig, er å sende ut tilsynet. Tilsynet vil gå gjennom hele organisasjonen og rapporten de kommer med vil slå fast hva som er positivt og negativt ved virksomheten. Det vil komme forslag til forbedringer og det kan komme konkrete pålegg, sier politidirektør, Ingelin Killengreen. Men, dette tilsynet vil jo ta tid. Vil du gjøre noe med den konkrete situasjonen nå? Det er sjefen for PU som er sjefen for PU. Jeg kan ikke være sjef verken for PU eller Trandum. Ledelsen ved PU må umiddelbart forholde seg til det pålegget de har fått av Arbeidstilsynet. Vi har fått forsikringer fra PU at uttransporteringene går som vanlig og vi blir løpende orientert om man ikke klarer å få uttransportert de man skulle uttransportert på grunnlag av situasjonen. Er du fornøyd med den jobben sjefen for PU gjør? Ja, selvfølgelig har jeg tillit til Ingrid Wirum. En konflikt har alltid to sider. Jeg har aldri for vane å dømme den ene parten før jeg har hørt begge sider. Det har vært, og er, en enorm bruk av overtid i PU. Er de politiske ambisjonene om å få ut 4900 personer for høyt i forhold til ressursene man har tilgjengelig? Vi må til enhver tid forholde oss til de påleggene vi får fra politisk hold. Så langt har PU sagt at de regner med å klare å oppnå målene. Tenker du at de politiske målene skal oppnås med de arbeidsforholdene som har vært til nå? Du legger inn noen premisser i dette spørsmål. Jeg må, ved hjelp av tilsynet, ha tingene lagt på bordet først. Men, det som er viktig for oss er at det er gode tjenestelister. Det skal være et godt arbeidsmiljø. Det skal ikke drives rovdrift av noen. Vi kan ikke gjennomføre resultatene hvis det går på helsen løs for de ansatte. Det er vi alle enige om. Men, det er jo allerede dokumentert av Arbeidstilsynet at det går på helsen løs for medarbeiderne på Trandum. En ting er at den ordningen de i øyeblikket har valgt på Trandum har resultert i et pålegg fra Arbeidstilsynet, men man kan selvsagt foreta endringer dersom det er nødvendig for at vi skal nå de politiske målene.

8 8 SMÅSTOFF Takk for støtten Kjære kollegaer. Tusen takk for all oppmerksomhet i forbindelse med Børge Ivarsens tragiske dødsfall. Takk for blomster, varme hilsener og gaver til barnas studiefon d. Tone, Erik, Tine og Hanne Vi føler oss ganske trygge Nordmenn i storbyer er litt mindre trygge enn folk i mindre byer og unge er tryggere enn eldre. Det viser en undersøkelse gjort av Politihøgskolen personer fra åtte ulike steder og kommuner i Norge har svart på spørsmål om hvor trygge de føler seg i det offentlige rom. Bare nær to av ti føler seg «meget» eller «ganske» utrygge når de ferdes alene ute om kvelden. Resten føler seg trygge. Nordmenn er stort sett trygge, og svært få lar utryggheten påvirke livskvaliteten. Det er egentlig ikke overraskende, selv om man kan få et annet inntrykk i mediene, spesielt med tanke på måten krimnyheter dekkes på i de store byene, sier Geir Aas, førsteamanuensis ved Politihøgskolen til Dagsavisen. Han har vært med å lage undersøkelsen for KS. Vi ville ha frem et poeng at trygghet har i stor grad noe med urbanitet og folketetthet å gjøre, og de problemene urbanitet ofte genererer, sier Aas i en pressemelding. Aas har nå funnet hvem som er mest utrygge. Til høsten vil han forsøke å finne ut hvorfor noen føler seg mer utrygge enn andre. PF på Genève-skolen PF s forbundsstyremedlem Unn Alma Skatvold fra PF-Østfold er første polititillitsvalgt og første Unio representant som har fått plass på Genèveskolen. Tema er å styrke det nordiske tillitsvalgssamarbeidet og øke kunnskapen om globalisering og internasjonalisering. Undervisningen vil foregår både i Stockholm og med tre uker i Genève. PF ga kroner til barn av politioffer På styremøte rett før påske bestemte Forbundsstyre hos Politiets Fellesforbund å gi kroner, (satt likt som 1G i Folketrygdens grunnbeløp) til studiefondet som ble opprettet til barna til Børge og Tone Ivarsen. Børge Ivarsen ble påkjørt og drept i tjeneste som politimann 4. mars tidligere i år. Ansatt i PF Heidi Fagerli (34) er ansatt som ny regnskaps og lønnssansvarlig hos Politiets Fellesforbund. Hun overtar stillingen etter Mona Hagen som blir pensjonist. Fagerli har tidligere arbeidet som regnskapskonsulent blant annet hos Aller Media, Vinmonopolet, Manpower, Skanska Norge AS og Oslo Kemnerkontor. Hun har utdanning fra Høgskolen i Agder og Høgskolen i Buskerud, BI og NTNU. Hun begynte hos Politiets Fellesforbund den 6. april

9 SMÅSTOFF 9 Historisk gjennombrudd for gravide Forbud mot å spørre om familieplanlegging ved ansettelse har trått i kraft. Tekst Solrun Dregelid Forbudet mot å spørre om graviditet, adopsjon og familieplanlegging ble sanksjonert av Kongen i statsråd den 9.april og trådte i kraft umiddelbart. Endelig er det klinkende klart; Ingen har rett til å spørre om graviditet, adopsjon eller familieplanlegging i en ansettelsessituasjon. Dette er et gjennombrudd og en seier for kvinner, men også for menn i etableringsfasen, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik i en kommentar til lovendringen. Illustrasjonsfoto Nina Tranø Leth-Olsen På vakt siden 1896 Trygg og komfortabel - Mercedes-Benz Vito. Mercedes-Benz Vito følger i fotsporene til verdens første bil og verdens første varebil. Der Karl Benz satte standarden med sine innovasjoner, setter Vito standarden med elektronisk stabilitetsprogram ESP, ABS-bremser, antispinnregulering ASR, samt bremsekraftfordeling EBV og bremseassistenten BAS. Kraftige og økonomiske CDI-dieselmotorer gir styrke og kjøreglede. En imponerende liste av standardutstyr gjør bilen til en sikker, komfortabel og fremtidsrettet arbeidsplass. Vito kan leveres i kombinasjonen 4-hjulstrekk, diesel (CDI) og automat. Kontakt Bertel O. Steen AS for mer informasjon og prøvekjøring. Gj.snitt forbruk Vito 111 0,81-1,02 l/mil. CO2-utslipp g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.

10 10 NYHETER BARNEHUSENE Barn utsatt for overgrep forskjellsbehandles Mange sorenskrivere ønsker ikke å bruke barnehusene til dommeravhør av barn. Det reagerer både politi og politikere på.

11 Bare 4 av 10 barn blir dommeravhørt på barnehusene. Resten blir avhørt i tingrettene. En grov forskjellsbehandling av barn utsatt for vold og overgrep, mener koordinator for dommeravhør. Tekst og foto Solrun Dregelid Fram til ganske nylig var politioverbetjenten og koordinatoren for dommeravhør i Follo, Inger-Lise Brøste Fossnes, svært skeptisk til å bruke både tid og ressurser på å reise inn til barnehuset i Oslo for å gjennomføre dommeravhør av barn. Det var helt til hun begynte å bruke det. Etter å ha gjennomført mange avhør både i tingrettene og på barnehuset ser jeg at det er to vidt forskjellige verdener. Både for barna og de pårørende, sier Fossnes. Hun ser derfor med bekymring på at bare 681 av 1599 barn ble dommeravhørt på barnehusene i fjor, mens sorenskriverne valgte å avhøre resten på tinghusene. Tallene på antall dommeravhør totalt, og antallet som gjøres på barnehusene, har Politiforum innhentet fra Domstolsadministrasjonen og barnehusene. Det er viktig å ta med i betraktningen at barnehusene i Oslo og Kristiansand (med totalt 85 avhør) ikke var ordentlig i gang før i september i fjor. Prestisjeprosjektet De seks barnehusene i Norge, som er justisministerens prestisjeprosjekt, har blitt opprettet de siste tre årene for å sikre at barn som har opplevd vold og overgrep skal slippe å sendes fra sted til sted. Barnepsykologer, sosionomer, medisinsk personell og familieterapeuter skal sikre nødvendig oppfølging av barn og pårørende på ett sted. Mens barn som blir avhørt i tingrettene ofte slippes ut til ingenting, sørger barnehusene for at barn og pårørende blir Mens det i 2008 ble foretatt 1070 dommeravhør, økte dette til 1599 saker i 2009 viser tall fra Domstolsadministrasjonen. Det er ingenting som tyder på at dette gjenspeiler en reell økning i vold mot barn, mener politiinspektør, Benedicte Høgseth, i Politidirektoratet (POD). Hun peker på flere forhold som har ført til økningen: fulgt opp i etterkant dersom det er behov for det. Når over halvparten av barna fremdeles avhøres i tingrettene fører dette til en grov forskjellsbehandling av barn utsatt for vold og overgrep, sier Fossnes. Hun peker dessuten på at når de vet at barna blir tatt vare på, får avhører i større grad fokusert på sin egen jobb, som er å avhøre barnet. Manglende kunnskap Fossnes mener det er manglende kunnskap om hva barnehusene kan tilby, som gjør at omtrent halvparten av landets 67 sorenskrivere unnlater å bruke barnehusene til alle, eller mange, dommeravhør. Men, i følge sorenskriver, Rolf Ytrehus, er det heller ressursene som er en viktigere årsak til at rundt halvparten av barna i de syv kommunene som sogner til tingretten hans i Heggen og Frøland, blir intervjuet der. For en dommer kan det gå en hel dag dersom han skal reise inn til barnehuset i Oslo. Vi må se an ressursene og den enkelte sak. Jeg mener det ikke bør være en automatikk i at alle barn avhøres på barnehuset. I dag foretar vi en vurdering i hver enkelt sak om det er nødvendig at avhøret skjer på barnehuset, sier Ytrehus. Han får støtte av sorenskriver, Stein Arne Vedde, i Hallingdal tingrett. Jeg mener ikke at barnehusene er overflødige, men langt ifra alle barna trenger den ekstra oppfølgingen som tilbys der. Ved hjelp av barnets bistandsadvokat og et tilpasset avhørsrom for barn her på Barnevold til overflaten Fra 2008 til i fjor økte anmeldte seksuelle overgrep, vold, eller vold i nære relasjoner mot barn, med 50 prosent. Det har vært økt fokus både innad i politiet og blant øvrige etater på seksuelle overgrep og vold mot barn. Dette fører til at flere bekymringer og saker rundt overgrep mot barn kommer til politiets kunnskap, sier hun. Politiet foretar flere dommeravhør av barn som har vært vitne til vold i nær familie. tinghuset, mener vi ivaretar barnas behov, sier Vedde. Lang reisevei = mislykket avhør Vedde peker på at beslutningen om å gjennomføre alle dommeravhørene ved tingretten er av hensyn til barna, ikke dommerne. Å sende unger inn til Oslo betyr en reise på fire timer hver vei. En så lang reise påvirker ungene i slik grad at det går utover innholdet og kvaliteten på avhøret. I de to tilfellene vi besluttet å sende barn til barnehuset var avhøret mislykket og i ett av tilfellene måtte vi gjennomføre avhøret på nytt. Når et dommeravhør fører til gjentatte avhør, er jo et viktig poeng med dommeravhør borte, sier sorenskriver, Stein Arne Vedde, i Hallingdal tingrett. FAKTA Dommeravhør av barn og oppfølging av psykolog på barnehusene i 2009: Tromsø: 98 dommeravhør, 25 oppfølging, 17 legesjekk. Trondheim: 109 dommeravhør, 75 oppfølging, ingen legesjekk. (åpnet i februar) Bergen: 221 dommeravhør, 30 oppfølging, 25 legesjekk. Hamar: 168 dommeravhør, 30 oppfølging, 13 legesjekk. Oslo: 69 dommeravhør, 37 oppfølging, 15 legesjekk. (åpnet i september) Kristiansand: 16 dommeravhør, 14 oppfølging, ingen legesjekk. (åpnet i september) Det er foretatt en lovendring i Straffeprosessloven og forskrift om dommeravhør som har hevet aldersgrensen for når det bør foretas dommeravhør av barn, fra 14 år til 16 år. Høgseth mener også at barnehusene har vært en medvirkende årsak til at flere overgrep har blitt anmeldt fordi det tverrfaglige samarbeidet som pågår der, senker terskelen for folk som ønsker å melde fra. Utviklingen er både ønskelig og positiv i den forstand at den gir signaler om at barn som er utsatt for- eller vitne til overgrep i større utstrekning enn tidligere både blir sett, hørt og fulgt opp av fagpersoner, avslutter Høgseth.

12 12 NYHETER BARNEHUSENE Barnehus og tingrett nesten samme tilbud? Bare en tredjedel av barna som blir dommeravhørt på barnehusene får oppfølging etterpå. Det viser at det ikke er nødvendig å gjennomføre alle avhørene på barnehusene, sier sorenskriver Rolf Ytrehus. Tekst og foto Solrun Dregelid hørene, sier sorenskriver ved Heggen og Frøland tingrett. I dag foretar Ytrethus omtrent halvparten av dommeravhørene på avhørsrommet i tingretten. Et rom som ligner mye på avhørsrommene på barnehuset. Et rom som ligger i et bygg atskilt fra resten av tingretten, hvor barna verken møter uniformert politi, eller andre som møter i retten. sorenskriverne VET IKKE OM BARN TRENGER OPPFØLGING Forsker og psykolog, Åse Langballe, på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, mener likevel det ikke er riktig at verken Ytrehus, eller andre sorenskrivere, avgjør hvem som skal avhøres på barnehuset. Barnehusene er ikke bare et sted hvor man kan gjennomføre dommeravhør, men et tverrfaglig tilbud som skal ha spesialkompetanse på undersøkelser og oppfølging av barna og deres familier. Sorenskriverne har ikke barnefaglig kompetanse til å avgjøre om et barn trenger oppfølging eller ikke. I prinsippet skal alle barn ha like muligheter til et tilbud med spesialkompetanse og erfarne etterforskere, om de er utsatt for vold, seksuelle overgrep, eller er vitne til vold, sier Langballe. Har hun ikke et poeng Ytrehus? Det ligger i jobben til bistandsadvokaten å ivareta barnets interesser. Bistandsadvokaten kan dermed formidle kontakt med fagpersonell, herunder barnehuset, dersom dette skulle være nødvendig, sier Ytrehus. Bare 30 prosent av barna som dommeravhøres på barnehusene blir fulgt særskilt opp i etterkant. Sorenskriver, Rolf Ytrehus, mener det viser at det ikke er nødvendig å sende alle til et barnehus for å bli avhørt. Tallene på hvor mange barn som får oppfølging av psykolog etter selve dommeravhøret, har Politiforum innhentet fra alle de seks barnehusene. (se faktaboks s 11) Dette betyr altså at syv av ti barn som blir dommeravhørt på barnehusene får èn oppfølgingssamtale etter selve dommeravhøret. Deretter ivaretas barnet av det lokale hjelpeapparatet. Slik prosedyren også er for barna som avhøres på tinghusene. Tilnærmet likt tilbud? Sorenskriver, Rolf Ytrehus, mener dette viser at tilbudet mange av barna får ved barnehuset, er tilnærmet likt det de får ved tingretten. Når 70 prosent av barna ikke får oppfølging av barnehusene så synes jeg vitner om at politiet og tingretten bør vurdere noe mer om det nødvendig å dra av gårde flere mil for å få gjennomført dommerav- Fargene i avhørsrommet til tingretten er riktignok litt blassere enn på barnehuset, men ellers er avhørsrommene på de to stedene temmelig identiske.

13 13 Vi har ingen faktisk kunnskap om hvordan tilbudene i barnehusene fungerer. Hvordan kan dere være så sikre på at barnas rettsikkerhet er så mye bedre ivaretatt på barnehusene enn i tingrettene? Det er jo ikke gjort noen evaluering av hva barnehusene faktisk tilbyr. Vi opprettet barnehusene basert på erfaringer fra Sverige, Island og USA. Resultater derfra viser at barnas rettsikkerhet blir bedre ivaretatt på barnehusene, sier Aas Hanssen. Når Politiforum spør om dokumentasjon på dette viser hun til en rapport utarbeidet av Justisdepartementet i 2006 kalt: «Barnas hus Rapport om etablering av et pilotprosjekt med en ny avhørsmodell for barn som har vært utsatt for overgrep m.m» Vet ikke om barnehus ene «fungerer» 28,5 millioner kroner går til barnehusene i år, men ingen vet om barnas rettsikkerhet ivaretas bedre der enn i landets tingretter. Tekst og foto Solrun Dregelid To og et halvt år etter det første barnehuset åpnet som et pilotprosjekt i Bergen 1.november 2007, har Regjeringen ennå ikke evaluert hvordan ordningen fungerer. De har heller prioritert å åpne til sammen seks pilotbarnehus rundt om i landet og snart blir det syvende åpnet i Stavanger. Vi har ingen faktisk kunnskap om hvordan tilbudene i barnehusene fungerer. Etter planen skal disse evalueres. Det blir spennende å se hvordan tilbudet totalt sett avviker fra tidligere, eller vanlig praksis, sier Åse Langballe, forsker og spesialpedagog ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. ANBEFALER BARNEHUS Til tross for manglende kunnskap er Regjeringens klare råd til sorenskriverne at de må benytte seg av barnehusene. Barnehusene er spesialtilpasset for å ta imot barn som er utsatt for vold og overgrep, det er ikke tinghusene. Barn er tryggere på barnehusene og trygge vitner er bedre vitner. Rettsikkerhet er langt bedre ivaretatt på barnehusene enn i tingrettene, sier statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen. Hun sier departementet ikke kan instruere sorenskriverne til å gjennomføre dommeravhørene på barnehusene, men sier de sterkt oppfordrer dem til å gjøre dette. INGEN DOKUMENTASJON I denne rapporten står det ikke et eneste ord om at man i Sverige, Island og USA, har oppnådd bedre rettsikkerhet for barn utsatt for vold og overgrep ved å benytte seg av barnehus. Derimot står det blant annet at Reykjavik herredsrett, som behandler rundt halvparten av overgrepssakene på Island, ikke bruker «Barnahus». Dette blant annet på grunn av lang reisevei for dommerne og på grunn av at prosessen for å få til et dommeravhør tar lengre tid. Barnehuset i Bergen var ment å være et pilotprosjekt. Nå er dere i ferd med å åpne det syvende barnehuset, uten først å ha evaluert ordningen. Hvorfor det? Det er Politidirektoratet som har blitt gitt ansvaret for å evaluere barnehusene. Jeg forutsetter at det igangsettes en slik evaluering innen kort tid, sier Aas-Hansen. Statssekretær, Astri Aas-Hanssen, anbefaler bruk av barnehusene, men hun vet ikke hvordan de fungerer.

14 14 NYHETER BARNEHUSENE Barns rettsikkerhet trues Dommeravhør av barn skal skje senest to uker etter et overgrep er anmeldt, men i dag må mange barn vente i to måneder. Barnehusene får noe av skylden. Tekst og foto Solrun Dregelid Svært mange dommeravhør av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep, gjøres ikke innen den lovpålagte fristen på to uker. Dette kommer frem i et brev fra Riksadvokaten til Justisdepartementet 7. januar i år hvor Riksadvokaten ber politikerne ta affære. Gunnvor Løken, politioverbetjent og koordinator for dommeravhør i Oslo, bekrefter problemet. Hun sier det kan gå opp til to måneder før barna blir avhørt. Det er heller sjelden vi får gjennomført avhørene innen to uker. Barna må som oftest vente fra 3 uker til to måneder, sier Løken. Gir barnehusene skylden Barnehusene må ta noe av skylden for at fristene brytes, mener statsadvokat Terje Nybøe ved Riksadvokatens kontor. Han har vært med å utforme brevet fra Riksadvokaten. Det gjøres flere dommeravhør nå enn før. I tillegg tar det lengre tid, og krever mer planlegging for alle aktører, når de må reise til barnehusene. Under et dommeravhør er det både forsvarer, bistandsadvokat, dommer, avhører, barnet selv og en verge. Det krever koordinasjon, sier Nybøe Uansett hvem som har skylden. Det er barna som blir lidende for fristbruddene. Det kommer frem av Riksadvokatens brev til Justisdepartementet. Siktede Kan Påvirke Offer Riksadvokaten peker på at den lange ventetiden fra anmeldelse til avhør, kan forringe bevisverdien av avhøret. Siden den siktede i dag får kunnskap om forestående dommeravhør, har han/hun ved forsinkelse god tid på seg til å påvirke den som skal avhøres, eventuelt fjerne bevis. Dersom det går lang tid fra et overgrep har skjedd, til avhøret foretas, kan det ha påvirkning på saken og gå utover barnas rettsikkerhet, sier Nybøe. Ønsker gjentatte avhør Riksadvokaten foreslår derfor en løsning der innledende politiavhør gjøres innenfor fristen og forutfor et eventuelt dommeravhør. Dette vil føre til gjentatte avhør av barn, noe dagens dommeravhørforskrift fraråder. Forsker og psykolog Åse Langballe, på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, peker imidlertid på at dette punktet i forskriften ikke tar hensyn til nyere internasjonal forskning. Hun støtter dermed Riksadvokatens forslag. Gjentatte avhør av barn er best Forskningen Langballe viser til er gjennomført av blant annet Michael Lamb s forskergruppe ved Universitetet i Cambridge, som konkluderer med at gjentatte avhør av barn faktisk kan føre til mer pålitelig informasjon fra barna enn hva ett avhør gjør. Dette forutsatt at avhørene gjøres på en riktig måte (bl.a. åpne spørsmål og fri minnegjenkalling) i tillegg til at de gjøres i tett rekkefølge opptil den opprinnelige hendelsen. Forskningen har tidligere ikke skilt mellom ledelse ved påvirkning i avhør og gjentatte avhør. Vi vet nå at ved rett gjennomføring kan gjentatte avhør gi barnet mulighet og tid til å gjenkalle sine opplevelser og slik fortelle om dem. Vi har ingen forskning som tilsier Det er barna som blir lidende for fristbruddene at ett avhør er det gunstigste for barnet, sier Langballe. Vil gjennomgå dommarvhør - forskriften Statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas- Hanssen, sier regjeringen setter ned en arbeidsgruppe som skal gjennomgå hele dommavhørsforskriften og observasjonsordningen for avhør av de minste barna. Dermed vil også riksadvokatens forslag bli vurdert. Arbeidsgruppen skal ta hensyn til den utvikling og profesjonalisering som har skjedd når det gjelder etterforskning og sakkyndighetsarbeid. De vil vurdere dommerens medvirkning og rolle, hvor avhørene skal foretas, og bruk av fjernteknologi. De skal vurdere regler for varsling av siktede og behov for utskrift av avhørene, sier Aas-Hanssen. Men, fristbruddene skjer jo nå, og en slik gjennomgang vil ta lang tid. Hva gjør dere med situasjonen nå? Først må vi innehente opplysninger fra Domstolsadministrasjonen og Riksadvokaten om hvorfor disse fristbruddene skjer, så må vi ta stilling til hva vi kan gjøre ut ifra dette. For øvrig er Riksadvokatens forslag om innledende politiavhør et svært interessant forslag, sier Aas-Hanssen. Barn utsatt for overgrep må vente alt for lenge på å bli avhørt. Det går ut over deres rettsikkerhet mener Riksadvokaten.

15 15

16 16 BIL Fikk fakket tyvene! Biltyvene klarte ikke å kjøre fra Gävlepolisen, som gikk resolutt til verks da Audien forsøkte å tverrvende under en biljakt på E4. Av Stig Kolstad Ved 08-tiden den 28. april i fjor fikk polisen i Gävle i Sverige melding om biltyveri noen mil unna, i Okkelbo. På vei til åstedet møtte de den aktuelle bilen og la seg etter. jakt Guttene i bilen (22 og 26 år gamle) nektet å stanse. Ferden gikk i stor fart nordover på E4. En og annen bil befant seg på europaveien, som har tre kjørefelt på den aktuelle strekningen. På enkelte steder er det satt opp midtdelere som forhindret u-sving for tyvene. Men da midtdelerne ble borte og det bare var igjen en heltrukket, hvit sperrelinje, forsøkte Audien å tverrvende i høy hastighet. I baksetet på en bil både tyvene og politiet passerte, satt studenten Joen Jarl (24), som umiddelbart satte i gang sitt kamera. Med 3,5 bilder pr sekund fanget han opp den påfølgende dramatikken: Politiets XC70 gjorde en krappere sving enn Audien og skjøv den mot grøftekanten. Audien tippet over før den ble skjøvet ned i grøften, og som bildene viser den tippet rundt på taket og ble liggende slik med Volvoen delvis oppå seg. De to politimennene måtte krype ut av vinduene da de ikke fikk åpnet dørene. Men de var uskadde! Heller ikke tyvene pådro seg skader under pågripelsen, som må sies å være av de sjeldne Våre to ansatte oppfattet ikke at deres bil steg så høyt til værs, sier kommisarie Mikael Hedstrøm ved Gävlepolisen til Politiforum. Bildene valgte naturlig nok noe munterhet på stasjonen da alt gikk veldig bra. Ingen ble skadet i uhellet. Audien var delvis på vei ned i dika da politibilen kjørte inn i siden på den, og det var da bilen steg høyt i været, forteller Hedstrøm. ikke brukt Føreren av bilen kjørte dessuten uten gyldig førerkort og fikk altså litt av hvert å svare for. Slett ikke sikkert han er stolt over å bli lagt så brutalt i bakken, og sjelden er en pågripelse foreviget så ettertrykkelig som her. PS: Fotografens bilder ble «Årets lesarbild» i svenske Expressen i fjor, og Jarl fikk kroner for bildeserien. Men avisen valgte ikke å trykke bildene som en nyhetssak fordi fotografen ikke fikk sendt av gårde bildene umiddelbart etter hendelsen Dem om det! Her der de!

17 Biljakt. Audien tverrvender på E4, men politibilen tar en kjappere sving og skyver Audien rundt. Det så dramatisk ut, men var over i løpet av få sekunder. Begge politifolkene måtte ta seg ut gjennom vinduet. En sivil politimann kommer løpende til. Status: To pågrepet ingen skadet. Alle bilder: Joen Jarl

18 18 FAGARTIKKEL Er politiet forberedt på å håndtere en skolemassakre? Den 11. Mars 2009 på Albertville-Realschule i Winnenden i Tyskland drepte den 17 år gamle Tim Kretschmer ni elever, tre lærere og tre andre personer før han tok livet av seg selv. Var dette en unik og sjelden hendelse? Av Politibetjent Stig Brodahl Stig Brodahl er politibetjent ved Sør-Trøndelag politidistrikt. Han har studert Katastrofeog krisehåndtering ved Høgskolen i Buskerud og Nasjonalt Utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Han har tjenestegjort i fem år ved Beredskapstroppen. Overstående er et sammendrag av fagoppgaven. Hele fagoppgaven kan lastes ned fra www. politiforum.no under fane fagartikler Til sammen har det blitt registrert nærmere 200 alvorlige skyteepisoder og massedrap på skoler gjennom tiden. Første registrerte hendelsen som fant sted var i USA i I løpet av de siste 10 årene har vi til sammen hatt over 110 hendelser der over 850 personer har blitt drept. I lys av historien kan vi se at slike ekstraordinære hendelser inntreffer oftere og oftere. Tidligere ble dette sett på som et fenomen som stort sett bare fant sted i USA. I de siste tre årene har vi opplevd to skolemassakrer i Tyskland og to i Finland, der til sammen 48 personer har blitt drept. Skolemassakre foregår faktisk rett utenfor våre landegrenser. Den sendte en 17 år gammel gutt denne e-posten til redaksjonen i VG «jeg kommer til å drepe så mange som mulig innen de neste 48 timene, det kommer til å være en massaker og ett blodbad på Glemmen Videregående skole i Fredrikstad». Det som for få år siden var et problem som var fjernt fra vår trygge bakgård, ble plutselig svært så aktuell. Alle tilgjengelige ressurser fra politiet ble kalt ut. Meldingen ble mottatt i VG-redaksjonen kl 1119, og kl 1300 ble gjerningsmannen pågrepet. Han fortalte at det hele var en spøk. Og kanskje var det en makaber og skremmende spøk denne gangen. Så kan man kan spørre seg, kan en slik skolemassakre skje i Norge? Til det svarer voldsforsker Kåre T. Pettersen ved Høgskolen i Østfold,«jeg er ikke i tvil om at dette kan skje her hjemme også». Med andre ord vi snakker ikke lenger om at det kan skje, men når det vil skje. Ut fra det overstående er det betimelig å stille seg spørsmålet, hva har politiet i Norge gjort for å for berede seg på å håndtere en skolemassakre? Hvilke forebyggende tiltak er satt i kraft for å forhindre at noe slikt skal skje? Men hvor forberedt skal man egentlig være, og hvor mye skal det fokuseres på dette for ikke å skape hysteri og eventuelt trigge en mulig gjerningsmann? Hvor god er beredskapen? Jeg har sett på hvordan beredskapen for håndtering av en skolemassakre er i Sør Trøndelag Politidistrikt (STPD). Jeg har forsøkt å gi svar på hvilk e styrende doku menter somregulerer politiets ansva r i hånd teringen av skolemassakre? Hvordan vil politie t o rganisere seg ved en slik hendelse? Hvilke beredskaps planer er utarbeidet og på hvilket grunnlag? Har politiet øvd på å håndtere en skolemassakre? Har politiet samarbeid med skoleverket om dette? Hvilke rutiner finnes det for evaluering, revidering og tilsyn med politiets beredskapsplaner? På alle områder hvor politiet har et samfunnsansvar, har de som mål å holde et definert beredskapsnivå. For å oppnå det er, man avhengig av å etablere et system for sikkerhetsstyring. Analyser og beredskapsplaner I følge informantene er det ikke utarbeidet Risiko og sårbarhetsanalyser hvor skolemassakre er omhandlet ved Sør-Trøndelag politidistrikt (STPD), noe som h eller ikke er planlagt skal gjennomføres, da det ikke ansees som hensiktsmessig. Det er heller ikke utarbeidet beredskapsplaner eller tiltakskort for dette senarioet. Imidlertid vil dette bli vurdert etter at kurset «skyting pågår» er gjennomført, og erfaringene derfr a blir evaluert. Dette vil finne sted i første halvdel av Gjennom intervjuene kommer det fram at STPD ikke har arkitekt tegninger eller planløsninger over skolene i distriktet, men dette noe man vil forsøke å fremskaffe. Opplæring og øvelser I følge intervjuobjektene skal alle operative mannskaper i Sør-Trøndelag ha gjennomført et kurs som går under navnet «skyting pågår». Ordet skole massakre

19 blir ikke benyttet i den sammenheng i og med at slike hendelser kan oppstå i m ange forskjellige settinger. Politiets t rening tar høyde for en generell tilnærming til at «skyting pågår», uansett om det er en skole, en arbeidsplass eller i det offentlige rom. Politiet taktiske tilnærming vil være den samme ved alle slike hendelser. På spørsmål om politiet og skoleverket har hatt samøvelser om skolemassakrer, sier en av informantene «nei det har vi ikke, og det er tvilsomt om det er ønskelig med slike øvelser». Noen betraktninger I skolemassakren i Winnenden der 16 personer ble drept, fikk politiet ros for å ha kommet til skolen i løpet av få minutter, og av den grunn forhindret at langt flere skole barn ble drept. «Vi er sikre på at de tre politifolkene som kom til stedet og grep inn bare to minutter etter at første nød telefon kom, gjorde at et enda større blodbad ble forhindret», sa delstats politidirektør Erwin Hetger. Dette viser viktigheten av å handle raskt. I intervjuene jeg gjorde med STPD kom det fram at det ikke er ønskelig med samøvelser med skolene. Hadde man gjennom ført dette, ville man ha kunnet avdekket hull i krisehåndteringen. På den andre siden ville for stor fokus på dette virket mot sin hensikt. Sannsynligheten for at det ville skapt frykt hos elever, lærere og foreldre er åpenbar. Muligens ville for stor fokus på dette også fungert som en katalysator på potensielle gjerningsmenn. Samarbeid over etatsgrensene er en v iktig suksessfaktor for å opprettholde en god beredskap. Forum for samfunnssikkerhet og beredskap i Trøndelag hadde i mars i fjor møte hvor et av temaene var skyting på utdanningsinstitusjoner. Dette viser at det lokale samarbeidet er kommet i gang. I tillegg har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder for skolene på bakgrunn av skolemassakren i Kauhajoki i Finland i 2008 der 11 personer ble drept. Men selv om vi har gode nasjonale rutiner, vil det være sånn at det er den enkelte skole, kommune og det lokale politiet som må være forberedt og ha beredskapen klar. Hvis det gjennom krisehåndteringen av en eller flere slik hendelse skulle vise seg at p olitiet og skoleverket håndterte hend elsene på en klanderverdig eller dårlig måte, vil tilliten til disse etatene avta. Folk kan da finne på å forsøke å finne egne l øsninger eller unngå de institusjonene man ikke har tillit til. Nå er tilliten til både politiet og skoleetaten så stor at jeg tror det skal veldig mye til for at tilliten blir så liten at folk vil holde elever borte fra skolen. Men kanskje vil det komme krav om at det blir gjennomført en del sikkerhets tiltak for å forbedre bered skapen. Barrieretiltak som vaktselskaper på skolene, arealplanlegging som prioriterer klasserom hvor dørene kan låses i stedet for åpne skolelandskap og låsesystemer med adgangskort, kan være noen slike tiltak. Det er imidlertid umulig å fjerne all risiko, og et sentralt spørsmål her er, hvor mye frihet er folk villige til å velge bort for å få bedre sikkerhet. Ros og ris til STPD STPD har tatt problemet med skolemassakre på alvor, og gjort flere tiltak for å være forberedt til å håndtere en slik hendelse. De har kommet langt i arbeidet med kursing av både innsatspersonellet og operasjonssentralen. I tillegg har STPD igjennom erfaringer på å løse vanskeli g oppdrag og ekstraordinære hendelser kunnet dokumentert en god krisehåndtering. Men STPD har en jobb å gjøre med å få laget ROS-analyser, beredskapsplaner, tiltaks kort og skaffe tegninger over skolene s planløsninger. Politidistriktet har gode rutiner for evaluering og revidering av sine beredskapsplaner, gjennom egen beredskaps planlegger som benytter både øvelser og virkelige hendelser for å forbedre disse. Kontrollen og tilsynet med beredskapsplanene er også godt ivaretatt av POD. Det finnes imidlertid ingen utenfor politiet som kontrollerer etatens beredskaps planer. Kanskje hadde dette vært ønskelig at noen utenfra hadde sett politiet i kortene, som en ekstra kvalitetssikring. Svaret på hvor bra politiets beredskap for å håndtere en skolemassakre er, får man først når vi har forsøkt å håndtere en virkelig hendelse.

20 20 NYHETER OPERATIVT Sikkerhet. Lite operativ trening kan gå på innsatsmannskapenes sikkerhet, sier PF tillitsvalgt Audun Buseth i Asker og Bærum politidistrikt. Ikke godt nok forberedt på masseskyting Politiets opplæring og sikkerhet knyttet til å håndtere masse skytinger er ikke god nok, mener tillitsvalgt. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Skyting på skoler er en problemstilling som er forholdsvis ny her i Norge. Selv om det har vært situasjoner der politiet har handlet som om det var en skarp situasjon, har vi i Norge ennå sluppet en slik hendelse. Men det har vært episoder der politiet har handlet etter mistanke om skarp situasjon. I politiets rekker er det nå stadig flere som stiller spørsmål ved om Politidirektoratet i det godes hensikt har latt være å tenke på innsatsmannskapets egen sikkerhet. For det handler i ytterste konsekvens om å ta ut en gjerningsmann som i løpet av kort tid dreper mange mennesker. Derfor må politiet handle raskt. Politikilder opplyser til Politiforum at i flere hendelser i utlandet med skytemassakrer har det vært tilfeller hvor det har vært mye politifolk på utsiden. De har ikke gått inn og stoppet handlingen med en gang, fordi taktikken har vært å isolere gjerningsmannen fra omgivelsene. Det har endt med at gjerningsmannen har skutt seg selv når politiet endelig har kommet seg inn i objektet. Dilemmaet er politilovens ordlyd som i dette tilfellet kan gå i mot behovet å ivareta ansattes sikkerhet etter Arbeidsmiljøloven. Det nye konseptet som er utarbeidet av Politidirektoratet bryter med tidligere taktikk når skarpe situasjoner oppstår i forbindelse med skyting på skoler eller lignende situasjoner, sier PF-tillitsvalgt Audun Buseth i Politiets Fellesforbund i Asker og Bærum. Han viser til at ny taktikk utsetter politi, som foretar utrykning, for en langt større personlig risiko. Han vil ikke gå inn i detaljer knyttet til den nye taktikken. Han mener kravet om handling går på bekostning av egensikkerhet og risikovurdering før man går inn i situasjonen. Hvor er Helse Miljø og Sikkerhets (HMS) perspektivet knyttet til sikkerheten til de politiansatte som skal utføre jobben?

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer)

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Bodø, 28. oktober 2013 Pob. Tone Davik, fagspesialist innen dommeravhør, og pob. Rolf Arne Sætre, dommeravhører, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør + Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør Hva er politiet sin oppgave Hva møter man hos politiet Forventninger til politiet Etterforskning /avhør SO-koordinator

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Handlingsplan mot trakassering

Handlingsplan mot trakassering Handlingsplan mot trakassering FOR STUDENTER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET LMU 12.9.2011, sak 23/11 og 14.11.2011, sak 29/11 AMU 13.10.2011, sak 18/11 og 24.11.11, sak 25/11 STYRET 6.12.11, sak

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood Erfaring med myndighetene og rettssystemet Terje Moss Kvalitetsdirektør Grieg Seafood A G R I E G G R O U P C O M P A N Y 1 Det er urettferdig. I Fiskeridirektoratet er det ingen nåde og ingen aksept for

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Skoleskyting. Beredskap. Nettverkssamling Bryne kro & hotell 3.- 4. juni 13. Fagkoordinator Odd Erik Gabrielsen / RFK

Skoleskyting. Beredskap. Nettverkssamling Bryne kro & hotell 3.- 4. juni 13. Fagkoordinator Odd Erik Gabrielsen / RFK Beredskap Skoleskyting Nettverkssamling Bryne kro & hotell 3.- 4. juni 13 Fagkoordinator Odd Erik Gabrielsen / RFK Beredskapsarbeid i RFK litt historikk Vår 2011 overtok tidligere fylkesrådmann Liv Fredriksen

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD Postboks 16 1603 FREDRIKSTAD VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker.

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Fagkonferanse - Hell 2015 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring, Kripos

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

12/769: Ikke forskjellsbehandlet på grunn av graviditet og forestående foreldrepermisjon ved ansettelse av brannkonstabel

12/769: Ikke forskjellsbehandlet på grunn av graviditet og forestående foreldrepermisjon ved ansettelse av brannkonstabel Vår ref.: Dato: 12/769 16.05.2013 12/769: Ikke forskjellsbehandlet på grunn av graviditet og forestående foreldrepermisjon ved ansettelse av brannkonstabel Ombudet la til grunn at krav om å gjennomføre

Detaljer

NOTAT. Utkast til råd til redaksjoner som trues. Landsstyret Trond Idås Dato: 22.01.2013 Saksnummer: 13-60. Til: Fra:

NOTAT. Utkast til råd til redaksjoner som trues. Landsstyret Trond Idås Dato: 22.01.2013 Saksnummer: 13-60. Til: Fra: NOTAT Til: Fra: Landsstyret Trond Idås Dato: 22.01.2013 Saksnummer: 13-60 Utkast til råd til redaksjoner som trues NRs og NJs sekretariat har utarbeidet et utkast til felles råd til journalister, redaktører

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Vigdís Erlendsdóttir cand.psych.

Vigdís Erlendsdóttir cand.psych. Vigdís Erlendsdóttir cand.psych. vigdis.erlendsdottir@barnahus.is Daglig leder for Barnahus www.barnahus.is 1 2 BARNAHUS - Et samarbeidsprosjekt mellom barnevernet, rettsvesenet og statshospitalet 3 Innhold:

Detaljer

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad «Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad Turid går gjennom skogen Turid er i midten av tjueårene og har Downs syndrom. På vei

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet.

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Vår ref.: Dato: 12/1314 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Ombudet mente at skolens opplysninger

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet Religion på arbeidsplassen Ronald Craig Likestillings- og diskrimineringsombudet Spørreforbud i ansettelse Diskrimineringsloven 7 Religiøse eller kulturelle spørsmål Likestillingsloven 4 graviditet, adopsjon

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/835-15 /SF-801, SF-422, SF-421, SF-512.1, SF-902, SF-821, SF-825, SF-833, SF-853 / Dato: 02.11.2011 Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer