Vind og bølger FAMILIE OG IDENTITET I FORANDRING. Vindar och vågor Winds and waves Tuulia ja aaltoja Vindur og aldur

Transkript

1 Vindar och vågor Winds and waves Tuulia ja aaltoja Vindur og aldur Anori mallillu Biekkat ja bàrut Vindar og öldur Vind og bølger ALBUM FRADEN 8. NORDISKE KONGRESS I FAMILIETERAPI The 8th Nordic Family Therapy Congress Vind og bølgerfamilie OG IDENTITET I FORANDRING ÅRGANG 25 NR ISSN

2 M E T A F O R U M Medlemsblad for Norsk forening for familieterapi NFFT Utgis normalt i 1000 x fire ganger pr. år (januar, april, august, november) med deadline den 1. i måneden før planlagt utgivelse (for augustnr.: frist 1. juni). NORSK FORENING FOR FAMILIETERAPI, Markveien 23, 0554 Oslo, Tlf: fax , mail: nfft@nfft.no Bankkonto: * Daglig leder: Pål Abrahamsen, webside: METAFORUMS REDAKSJON: Kari Yvonne Kjølås Sykehuset Buskerud HF, Psykiatrisk Klinikk, Poliklinikken (PUT) Avd. for rus og psykiatri. Haugesgt. 89 A, 3019 Drammen Tlf: fax mail: kariyk@online.no / Kari.Yvonne.Kjolas@nfft.no Pål Abrahamsen Seilduksinstituttet AS Markveien 23, 0554 Oslo Tlf: / fax mail: Pal.Abrahamsen@nfft.no Hilde Ingebrigtsen Aker familiekontor, Smedgt. 49, 0651 Oslo Tlf Fax Mail: hilde.ingebrigtsen.aker@bufetat.no STYRET: Hans Christian Michaelsen (leder) Stiftelsen LEON, Kirkeveien 64 A, 0364 Oslo Tlf: mail: Hans.Christian.Michaelsen@nfft.no Marianne Bie Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Seksjon for familievern, Postboks 8113 Dep., 0032 Oslo, Tlf / mail: marianne.bie@nfft.no Anne Andersen R.BUP Øst og Sør, Postboks 23 Tåsen, 0801 Oslo Tlf: mob mail: Anne.Andersen@nfft.no Randi Bagge Diavett, Diakonhjemmet, 0370 Oslo Tlf: mail: Randi.Bagge@nfft.no Liv Ristvedt Sykehuset Buskerud HF, BUPA, Ungdomsenheten, Valbrottvn 23, 3024 Drammen Tlf: fax mail: Liv.Ristvedt@nfft.no Allan Ettrup Hansen (varamedl.) Tyrili Oslo, Normannsgate 47, 0655 Oslo Tlf: mail: Allan.Ettrup.Hansen@nfft.no Pål Erik Carlin (varamedl) Tøyen BUP, Ambulant team, Smedgt. 49, 0651 Oslo Tlf: mail: Paal.Erik.Carlin@nfft.no Suzanne Walther (varamedl.) Familievernkontoret Sarpsborg, Torvet 4/6, 1706 Sarpsborg Tlf: mail: Suzanne.Walther@nfft.no Medlemskap i NFFT kr. 650,- pr år. Inkludert i prisen er 4 nummer av tidsskriftet FOKUS PÅ FAMILIEN og 4 nr. av medlemsbladet Metaforum samt rabatter på foreningens og andre arrangementer. Bankkontonummer øverst på denne siden * ANNONSER TIL METAFORUM Vi tar gjerne mot annonser om det som skjer innen vårt fagfelt, som seminarer, kurs, ledige stillinger, bokannonser, viktige begivenheter m. m. Prisene er: ¼ side kr. 1000,- ½ side 2000,- og 1/1 side kr. 4000,-. For fargeannonser kommer et tillegg på 500,- pr. annonse. Annonser for kurs med rabatt for NFFTs medlemmer er gratis. Annonser som settes i bladet kommer gratis på web-sidene, om ønskelig. Annonser kun på web: Kr 2000,-. Send teksten på e-post til redaksjonen. Frister og adresser står øverst på denne siden.

3 R E D A K S J O N E N S R Ø S T Hilde Pål Kari Yvonne Ansv. red. ALBUM FRA EN BEGIVENHET: Nå er kongressen i Bergen, den nordiske åttende symfoni med en uendelighet av variasjoner, blitt historie. Ingen fikk med seg alt, naturlig nok, men metaforumredaksjonen, som de profesjonelle hjelpere vi er, kommer her med et minnealbum, med god hjelp fra mange bidragsytere. Takk. Vi håper at de som var der vil ha glede av oppsummeringen og at de som ikke var der får et innblikk i det store mangfoldet, selv om heller ikke vi har fått med oss alt og alle. Redaksjonens røst - skal fatte seg i korthet - i dette fyldige etterkongressnummeret. For selv om vi liker å skrive kan det bli nok av ord for oss også. Hygg dere med bladet! E-postintervju med medlem nr 900 NÅ SER VI FREMOVER mot nye møteplasser: Det 11. førjulsseminaret i Gamle Logen - med Kristi R. Haaland: Familiens mangfold og terapeutisk kreativitet går av stabelen desember (Se invitasjon innlagt i forrige nummer). Så er det et nytt år og en ny NFFTårskonferanse på Vettre i Asker: Tro, håp og kjærlighet januar 2009 (Invitasjon i dette nummeret). Håper vi ser dere begge steder. Foreningen vokser! Det er med stolthet vi melder at NFFT i løpet av året passerte medlem nummer 900: Lotta Svartdal. Hun er intervjuet her. Ta vare på hverandre i mørketiden, Hilde, Pål og Kari Hvordan hørte du om NFFT? Jeg tok min familieterapiutdannelse på Diakonhjemmets høyskole. Der var vi en gjeng av elever som gikk på Systemisk kafé. Der fikk jeg vite om foreningen. Hvorfor meldte du deg inn i NFFT? Jeg kom inn på familieterapistudiet på realkompetanse og føler at det er godt å stå i en sammenheng som terapeut. Hyggelig å bygge relasjon med andre i samme situasjon og få mulighet til faglig påfyll. Hva synes du høres bra ut med NFFT? Det er nettopp nettverksbygging, kurs, seminarer, konferanser, artikler og oppdatering på faglig utvikling. Har du lest Metaforum? Finner du noe spennende i bladet? Interessant å lese fra 10 års jubileet der Harald Øvreeide hadde seminar om Metodiske samtaler med barn og deres viktige voksne om det vanskelige. Jeg er nå glad at jeg skal på kurs med ham, gjennom jobben, for å høre mer om dette. Flott også å lese intervju med min lærer/undervisningsleder fra Diakonhjemmets høyskole, Randi Bagge som også var veileder for noen av oss elever. Hva tenker du at du kan få i NFFT som du ikke kan få i andre foreninger? Det finnes vel ikke så mange andre foreninger i Norge som har fokus på dette med familieterapi? Hvordan tror du at du kan selv bidra til å gjøre NFFT til å bli enda bedre? Jeg vet ikke om jeg noen gang kan bidra med det. Jeg er nå opptatt av å bli kjent med tilbudene foreningen har, bygge nettverk og ta vare på det som er nyttig for meg. Håper å kunne være på Vettrekonferansen men den er akkurat samtidig som min datter skal få en liten baby så vi får se om jeg får det til. Lotta Svartdahl 3

4 LEDERENS SIDE: HORISONTER Det er den draumen me ber på heter et av Olav H. Hauges fineste dikt. Det er 100 år siden han ble født i år. Drømmen om at noe vidunderlig skal skje, og at det må skje, skriver han om. Det er drømmen om at alt skal åpne seg; - tida, hjertene, dører, berget, at kilder skal springe og at selve drømmen skal åpne seg, slik at me ei morgenstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. I drømmen ligger også håpet, det som er sentralt i alle former for terapi; at håpet må vekkes til live, at det må holdes liv i, at det må skjøttes og vernes om, som om vi bar et barn, varsomt på armen (Nordahl Grieg). Drømmen og håpet er vår stadige kilde til kraft og mot i arbeidet vårt, og det er det viktigste utgangspunktet for at våre klienter skal gå videre i sine liv. Det er ikke nødvendigvis drømmen om at det vidunderligste skal skje, som er ledelykten. Like verdifullt er håpet om at de små skritt skal lykkes, når man bare vet hvor man skal gå. Nå er det drømmen og håpet for NFFT jeg vil rette oppmerksomhet mot. Den samme kilde og ledelykt gjelder for oss. Foreningen har vært vårt interessefellesskap i 25 år. Det er skapt og opprettholdt gjennom frivillig arbeid, det har vært vår møteplass, vår familie, vårt verksted og et viktig inspirasjonsforum. Hva man ser når man skuer fremover, kommer an på ståstedet. Historien har vi i ryggen, drømmen gir blikket retning. NFFT er på vei inn i sine neste 25 år. Det er hvert enkelt medlems anliggende hvordan foreningen bør utvikle seg. Hva er din drøm for NFFT, og hva vil være ditt anliggende som medlem i fremtiden? Da foreningen fylte 10 år i 1993, skrev Fokus på Familien redaksjonelt under tittelen: Et håpefullt jubileum :.. etter 10 år med harmoni er (det) iferd med å bli mindre idyllisk men kanskje mer spennende når familieterapeuter møtes? (Fokus på Familien, ). Det blir her hevdet at foreningens møter bar preg av familiære slektsstevner og av en rendyrket vennlig toleranse som virket anemisk med sitt fravær av indre faglige motsetninger og kamp. Dette fraværet har vi valgt å tolke som uttrykk for toleranse og åpenhet for forskjeller, ikke som mangel på identitet og vilje til handling. Det er gått 15 år siden dette ble hevdet hvordan er det i dag? I et enda tidligere nr. av Fokus, nr , skriver redaksjonen at de kan tenke seg at nummeret vil møte blandede reaksjoner, fordi temaet er forskning. Klinikere vil kunne finne artiklene utilgjengelige, teoretikere vil finne metodiske ufullkommenheter. De hevder videre at dette representerer en tradisjonell avstand mellom tenkning og handling, mellom teori og praksis, mellom ånd og kropp. Avstanden mellom kunnskapsprodusent og kunnskapsbruker bør etter vår mening blir mindre. Jeg kunne ikke være mer enig. Har vi nådd lenger i dag? NFFT bør være en bidragsyter også i dette. Styret har de senere år lagt vekt på øke foreningens bredde og antall medlemmer, stimulere til lokal aktivitet gjennom Systemiske Kafeer, skape et inkluderende fellesskap og øke kontakten internasjonalt. Vi har laget både morsomme og bevegende møteplasser tradisjonen tro, for eksempel i Gamle Logen. Skal vi hvile med det? Nei, vi må videre, og det kan være kontroversielle veivalg som må tas. 4

5 Dette er min drøm for NFFT: Fortsette å øke medlemsantallet forbi de 900 vi har i dag, mot 1000 og flere. NFFT må bli større og bredere for å nå sine høyere mål. Stimulere til anerkjennelse for systemisk praksis i tillegg til familieterapi. Oppnå godkjenningsordning for familieterapeuter, slik at yrkets anerkjennelse og innflytelse gis de arbeidsbetingelser som er nødvendige. For å oppnå dette må NFFT bevege seg fra en ren interesseforening til også å få et fagpolitisk anliggende. Desentralisere foreningens aktiviteter gjennom Systemiske Kafeer og lokallag. Oppmuntre og stimulere til praksisbasert forskning og videre utdanning. Øke kontakten mellom medlemmene og europeiske og internasjonale familie-terapimiljøer, bl.a. gjennom individuelle medlemskap i EFTA. På den Nordiske Kongressen i Bergen snakket den danske forfatteren Carsten Jensen bl.a. om fremtiden. La meg avslutte med hans ord: That brief period in history when you could focus on your own private life when you envisioned the future, is over. If faced with the ever-more dramatic climatechanges we do not learn to think in new, less individualistic ways we are indeed without a future. One thing will remain constant though. We as species are that particular animal who can never resign itself to bare survival. We will always need that indefinable extra in our lives that some call freedom and some call happiness, some call just meaning. Hvilken mening skal NFFT ha i fremtiden, for deg? Hvilken drøm bærer du på? Bak horisonten ligger nye horisonter. Hans Christian Michaelsen. 5

6 ALBUM fra: Den 8. NORDISKE KONGRESS I FAMILIETERAPI Vind og bølger FAMILIE OG IDENTITET I FORANDRING En oppsummering i tekst og bilder, samlet og satt sammen, for redaksjonen, ved Kari Yvonne Kjølås. Vel hjemme fra kongressen sitter jeg med den samme følelsen som NFFTs leder, Hans Christian Michaelsen, uttrykte ved avslutningen for bare noen dager siden: at dagene gikk så altfor fort. Etter over tre års planlegging, der mange av oss hadde levd med dette arrangementet i hodet og hjertet mye av tiden og i blant kjent det i magen også, var det plutselig over alt sammen. Nå er det bare å la det hele synke inn og oppsummere noen av inntrykkene. Det er tid for ettertanker. Ble det som vi hadde håpet? Ja, vi synes det. Vi føler og tror at det ble vellykket og vi har fått mange gode tilbakemeldinger som tyder på det. Og det kjentes godt ut, å være der og da, og å delta, observere og oppleve mangfoldet, stemningen, det vennlige sosiale livet, det faglige innholdet og ikke minst alle de flotte kulturelle innslagene. Hva husker du best fra disse dagene? var et av spørsmålene vi ble stilt under oppsummeringen for arrangørene på avreisedagen. Selv var jeg ennå så full av inntrykk at jeg ikke kunne skille noe eller noen enkelt ut. Om jeg har klart oppgaven nå i ettertid skal jeg ikke nevne det her. Det kjennes ikke riktig, det var så mye som gjorde inntrykk, som beveget både tanker og følelser, noe for synet, noe for øret, noe til stimulering for videre refleksjon, noe kalte på tårene - annet på latteren. Hver enkelt tar sine egne valg og inntykk med seg videre. Men noen valg må vi gjøre her av hva som skal gjengis i denne flaneringen gjennom arrangementet. Alle hovedinnslagene i plenum vil bli nevnt. Mange av de andre innslagene også, vi skulle gjerne presentert alt og alle her, men vi kan ikke få med det hele. Vi må begrense oss til det vi selv var tilstede på og det andre har sendt oss av referater, oppsummeringer, refleksjoner og bilder. Så om noen skulle savne sitt eget i mangfoldet er det av den enkle grunn at vi ikke var tilstede eller ikke har fått det fra andre. Noe vil bli nevnt flere ganger, fordi enkeltbidrag er sendt oss fra uavhengige deltagere. De fleste av hovedinnslagene fra plenum og mange av de andre presentasjonene er nå lagt ut på våre web-sider i sin helhet. Der burde det være mye interessant for de fleste. (Se Eldbjøg Ribes tegninger. For undertegnede, som redaktør, ble den forestående kongressen virkelig den dagen jeg fikk se billedkunstneren Eldbjørg Ribes logoer. Endelig noe konkret. Ja, dette kan vi bruke. Den lille flyvefisken ble et symbol. Dette skal bli fint! 6

7 Takkes de som takkes bør: Det skal ikke brukes mye plass på de tre årene med forberedelser. Resultatet får tale for seg. Vi vil takke de andre nordiske redaksjonene for samarbeidet rundt den første bulletinen, Nordisk Forum (Metaforum nr ) som også bidro til å spre den første innbydelsen, og med det ga et verdifullt bidrag til at så mange som nærmere 900 deltakere fant veien til Grieghallen. Takk! Det har vært foreslått, på Nordisk ledermøte, å lage en tilsvarende felles publikasjon før hver Nordiske kongress og neste gang er det Sveriges tur (Göteborg 2011). Vi bidrar gjerne til det videre samarbeidet! Noen skal og bør likevel nevnes spesielt, for den innsatsen de har gjort for at kongressen ble som den ble: Velkommen til Nordisk kongress Fagkomiteen, med Randi Bagge som leder. (Diakonhjemmet høyskole, Oslo). Komitémedlemmer: Anne Andersen (R.bup, Region Øst og Sør, Oslo). Arild Aambø (NAKMI Ullevål Sykehus, Oslo). Asbjørn Solevåg (Tyrili stiftelsen, Oslo). Astri Johnsen ( R.Bup, Region Øst og Sør, Oslo). Håkon Hårtveit (Diakonhjemmet høyskole, Oslo). Liv Bjerknes (Høyskolen i Bergen). Anne Mari Fleime (Biskopshavn familierådgivnings-kontor, Bergen). Atnaf Berhanu Kebreab (Bufetat, Sentrum familiekontor, Oslo). NFFTs leder: Hans Christian Michaelsen Advisory board: Lisbeth Villumsen (Danmark). Jaakko Seikkula (Finland). Freydis Jóna Freysteinsdóttir (Island). Erik Abrahamsson, (Sverige). Arrangementskomiteen: med Liv Ristvedt som leder. (BUPA Ungdomsenheten, Sykehuset Buskerud HF, Drammen). Suzanne Walther (Buf-etat, Familievernkontoret i Sarpsborg). Pål Erik Carlin (Ambulant team. Tøyen Bup, Oslo). Rikke Helmer (Buf.etat, Munchsgate Familievernkontor, Oslo). Marianne Bie (Bufdir, Oslo). Bente Lindbæk (Hib, Høyskolen i Bergen). Leder av fagkomiteen: Randi F. Bagge Og sist, men ikke minst: Takk til NFFTs leder Hans Christian Michaelsen, som har holdt stødig i roret gjennom vind og bølger underveis og ledet oss gjennom til smulere farvann. Så vil vi takke alle bidragsyterne som gjorde kongressen til den festen den ble, med alle de faglige innledningene og alle de kulturelle innslagene i plenum. Alle workshop-holdere, alle som bidro til det sosiale og underholdningen, spesielt under festmiddagen. Og alle de frivillige og velvillige hjelperne (vaktene i blå t-skjorter) som passet på oss alle under hele arrangementet. Og en spesiell takk til Magnus Ringborg for tegningene fra kongressen og til alle dere som har bidratt med mange flotte bilder. Vi vil komme tilbake til det meste. Men nå får vi prøve å holde oss til rekkefølgen. Leder av arrangementskomiteen: Liv Ristvedt Foto 1 og 2: Gustaf Berglund Foto 3: Kjetil Nilssen Redaksjonskomiteen besto av den faste Metaforumredaksjonen som også er ansvarlige for dette kongressnummeret. 7

8 Så for å begynne med begynnelsen tar vi aller først med noen bilder fra det som startet før starten, nemlig Training for congress på toget fra Oslo til Bergen. Og dermed gis ordet til en av de som ledet deltagerne gjennom dette eksperimentet: den miljøvennlige togreisen fra Oslo til Bergen, Signe Blindheim (sammen med Andreas Owe og Kjetil Nilssen) og med psykolog Sissel Gran og dirigent Per Oddvar Hildre som engasjert reisefølge. Red. TRAINING FOR CONGRESS: En annerledes togtur fra Oslo til Bergen Gjengitt ved Signe Blindheim Sissel Gran Per Oddvar Hildre Fra Danmark Fie Lønborg og Bodil Burian Onsdag 27. august på Oslo S, klokken er litt over syv. Tre lett nervøse personer iført blå t-skjorter merket Vind og Bølger, en mengde lydutstyr og et piano, står ganske alene på perrongen og venter på toget. Det var lovet satt opp før halv åtte. Deltakerne, i alt førtifem personer fra Norge, Danmark, Sverige og Grønland, kommer i god tid før avgang, men hvor er toget? Klokken tikker sikkert og støtt mot avgang. Intet tog. Men så dukker det endelig opp. Det ble ingen tid til rigging og lydsjekk som planlagt, alle ramlet inn i Komfortvogn 1 samtidig. Ganske hektisk og kaotisk. Om toget kom sent så gikk det i alle fall presis. Lyden blir koplet, pianoet satt opp og alt fungerte perfekt på første forsøk - og lyden bar gjennom hele vognen uten sjenerende støy og ekko. Jubel og lettelse for oss tre togverter. (Andreas Owe, Kjetil Nilssen og Signe Blindheim). Nervøsiteten slapp taket. Den annerledes togturen var i gang. Sissel Gran og Per Oddvar Hildre vekslet på å føre oss inn i spennende landskaper. Sissel tok oss med i en reise gjennom kjærlighetens tre porter. Med varme, klokskap, kunnskap og humor delte hun erfaringer, refleksjoner og terapihistorier med oss. Per Oddvar førte oss med glødende entusiasme og iver inn i sang og rytmer, akkompagnert av Per Arild Skorgen. Jeg har verken sunget eller danset på et tog før. Ei heller vært med på seminar eller workshop på et tog. Det ga mersmak. Foto Kjetil Nilssen og Signe Blindheim Kongressen startet før den egentlig var offisielt åpnet for oss som var med på Training for Congress. Oslo-Bergen er en vakker togreise også i regn. Undertegnede synes vanligvis at drøyt syv timer på tog er litt i lengste laget, men ikke denne gangen. Konseptet kan med fordel gjentas. S B 8

9 ÅPNING I GRIEGHALLEN: Et kor øver mens vi i siste liten henger opp barnetegninger fra hele Norden utenfor Peer Gynt salen. Vi møter dem igjen som åpningssekvens i Grieghallen. Koret som kaller seg Lyderhorn synger oss inn med norske folkemelodier. Vi kjenner at vi er tilstede og at det hele skal starte. Så kommer en av Bergens kulturpersonligheter, musiker (slagverk, perkusjon, harmonika, step, vokal, melodika), komponist og entertainer på mange plan, Ole Hamre, inn på scenen og ønsker oss velkommen til Bergen. Hamre er også kjent for sitt samarbeid med trekkspilleren Gabriel Fliflet (som også bidro under åpningen), og fra gruppen Fri Flyt, for nevne noen, av mange, høydepunkter. Og siden dette er en familieterapikongress kan vi også nevene at Hamre er pappa til to par tvillinger. Vi har hørt mye om åpningsinnslaget på forhånd, men blir likevel overveldet av dette varierte fyrverkeri av en åpningsforestilling. Først bringes vi inn dampskipets lyd og billedverden gjennom presentasjon av filmen Dampen. Så videre gjennom Folkofonen; en billed-collage av portretter der hver enkelt gir fra seg en enkel tone som etter hvert settes sammen til en symfoni. De fleste bidragene til dette er hentet fra hverdagsmennesker, ispedd noen kjente fjes, som bl.a. landes konge og statsminister og ordføreren i Bergen by. Enkeltmenneskets bidrag til en helhet. Resultatet var overraskende, berørende, humoristisk og faktisk ganske vakkert. Lyderhomkoret ved ved dir. dir. Ragnhild Akselsen: Ole Ole Hamre, med med musikere og og Folkofoni ønsker oss oss velkommen til til Bergen Pikekor og og artister fra fra Bergen kulturskole. Ole Ole Hamre med med medmusikanter og og fargerike artister Foto: Foto: Gustaf Berglund og og Kjetil Nilssen 9

10 Deretter inntas scenen, som dere ser av bildene, av dyktige ungdommer; dansere, sangere og musikanter, i alle kulører - og i fargerike drakter fra alle verdenshjørner, som formelig flommer ut og inn på scenen; rappere, en ballerina, et jentekor i norske folkedrakter, magedansere, soul, klassisk, rock alt i skjønn forening - ledet og forsterket av Ole Hamre og hans musikere: Per Jørgensen Trompet og vokal, Gabriel Fliflet - Trekkspill og vokal, Harald Dahlstrøm Keyboards, Snorre Bjerck Perkusjon, Yngve Ådland Gitar. Etter Ole Hamre og hans Folkofoni ønskes vi velkommen av NFFTs leder Hans Christian. Og vi som har fulgt prosessen, gjennom de siste årene, må innrømme at vi blir beveget av dette øyeblikket. Nå er vi her nå er vi i gang! Arild Aambø spiller for Tom og oss andre Saera Kahn Arlene Vetere, leder av EFTA Eija-Liisa Rautiainen, leder av NFTO Faglig bidrag: How to develop couple therapy with depression. Se: Deretter sender Randi Bagge en hilsning til de to siste som har forlatt oss og deres store betydning, hver på sin måte, for vårt fagfelt: Michael White og Tom Andersen. Sistnevnte ville nok vært hjertelig tilstede. Deretter spilte Arild Aambø Edvard Griegs Elegi vakkert på flygelet. Et stykke som Tom ofte hadde bedt ham spille, men det ble aldri tid. - Han fikk det nå. Så fulgte en levende, engasjert og personlig stortingsrepresentant: Saera Khan: Om gleden over kongressens åpningsforestilling med fokus på det fargerike fellesskapet. Om det berikende ved det flerkulturelle samfunn og om viktigheten av å kunne bevare sin integritet i en verden i endring. Hun forteller at hun selv er 2. generasjons innvandrer og forteller om sine egne erfaringer og utfordringer i den sammenhengen og nevner en sine egne kjepphester": inkludering. Vi må ikke være redde for å snakke om de vanskelige tingene, sier hun, om forskjeller, minoriteter, fremmedfrykt og diskriminering. Arlene Vetere (England) og Eija-Liisa Rautiainen (Finland) hilser i tur og orden kongressen fra henholdsvis EFTA og NFTO. De presenterer organisasjonene, og fokuserer bl.a. på viktigheten av fellesskap og samarbeid og uttrykker glede over å være tilstede. Eija-Liisa bidro også med faglig innslag under kongressen. 10 Red.

11 Litt mer fra åpningsplenum: Som avslutning av dette tilbakeblikket på åpningsplenum bringer en refleksjon fra en av deltagerne: Gjennom og utover ordene. Refleksjoner etter åpningsseremonien i Grieghallen. Ved Bente Barstad Avdelingsleder/psykologspesialist Familieavdelingen Modum Bad Det er alltid spennende med kongressåpninger! Enhver begynnelse skaper grunnlaget for inntrykk, stemning og inntoning for fortsettelsen, på samme måte som det første møtets betydning i terapi. Etter åpningsseremonien i Grieghallen satt jeg igjen med opplevelsen av å være dypt rørt og glad på samme tid. Slik jeg føler det når jeg får en overraskende gave, gitt utfra et ønske om å gi noe godt og betydningsfullt som jeg kan bære med meg videre. Underveis i kongressen vendte tankene mine stadig tilbake til åpningen, slik de fortsatt gjør. Hva ga det meg? Jeg ble beveget. Og jeg tror at til sammen formidlet og oppsummerte alle de ulike innslag under åpningen noen grunnleggende perspektiver og viktige verdier for meg som menneske og fagperson. Ole Hamres folkofon illustrerte bedre enn all verdens foredrag, sammenhengen mellom menneskets dype, unike individualitet og mennesket i samspill og fellesskap. Når et menneske synger tonen A vil klangen i tonen være helt personlig og ulik en annens A. Men hva skjer når flere kommer sammen og synger sin A? Da skapes noe nytt! En ny klang, som kan lyde ren, klar, eller uren, uklar. Åpenhet og respekt for forskjellighet og mangfold er en viktig verdi i systemisk praksis og familieterapi. Da barn og ungdom, bosatt i Bergen, men med kulturbakgrunn fra mange deler av verden, entret scenen med sang, dans og musikk, ble det en sterk demonstrasjon av hvordan integrere og samtidig bevare kulturell egenart. Det gir håp! Bergens nasjonalsang, den nystemte, vekker hos meg lett assosiasjon til Sissel Kyrkjebø. Slik den ble utvidet og videre foredlet av dette store flerkuturelle barne- og ungdomskoret, var i seg selv en fantastisk opplevelse! Dekonstruksjonen av setningen What is therapy without the passion to change?, som Hans Christian Michaelsen Det er også mye vakkert å hvile øynene på langs veien fra hotellet til Grieghallen. 11

12 What is therapy without the passion to change? What is therapy without the passion? What is therapy? What is? What? Mellom alle aktene i plenum, gjennom hele kongressen, vises bilder av herlige bølger til musikk av Jan Garbarek. En hvile for øye og øre. * Magnus Ringborg og Kjerstin Hopstadius Har benket seg til avslutningsplenum dag 1. (+ 2 stk. linselus fra Metaforumredaksjonen). foretok under åpningstalen, ga noen av de store spørsmål i klinisk praksis en morsom og samtidig tankevekkende vri. Gjennom å dekonstruere setningen ord for ord ble vi vist utviklingen av ulike terapeutiske tenke- og praksismåter. Og når vi til slutt stod igjen med ett enkelt ord var det ingen tvil om at less is more, at spørsmålet WHAT? er betydelig større enn det opprinnelige spørsmålet. Det inviterte til å stille seg åpen, stille spørsmål, reflektere. Dette ble et godt utgangspunkt for de tre neste dagene, fylt av et mangfold av forskjellige perspektiver og presentasjoner. At åpningsseremonien i så stor grad la vekt på å formidle gjennom både ord, musikk, dans, sang, bilder og bevegelse, er for meg også en formidling av en viktig verdi i møte med klientene. Nemlig det å være opptatt av å vektlegge flere modaliteter enn bare ordene. Et helhetlig syn på mennesket må inkludere et både-og! Det musiske mennesket, Jon- Roar Bjørkvold, understreket dette poenget på sin helt unike måte. Tusen takk for en usedvanlig berikende åpningsseremoni! Og kongress! B B Kjerstin H. og Magnus R. hadde for øvrig flere faglige bidrag under kongressen, hver for seg - og sammen. Felles under tittelen: I eller bortom det postmoderna hur får vi familjen i sikte igjen Inspiration från Wittgenstein och teoretiska utgångspunkter för en familjeterapeutisk praxis. Kerstin: Ett familjeterapeutiskt samtal behöver respektera de deltagandes liv, deras samhörighet och sätt att berätta. Vår egen närvaro i dialogen kan inte tas för given. Vi är beroende av språk och kan behöva hjälp för att se när språket står i vägen för själva mötet. Magnus: En samtida familjeterapiteori måste utgå från a) en uppdaterad generell systemteori b) en teori om familjen som är evolutions-psykologiskt informerad c) en generell psykoterapiteori som bygger både på commonfactorsforskning och specifik processforskning. Bidrag fra begge er lagt ut på Vi beveger oss nå over i avslutningsfasen for dag 1 der Jon-Roar Bjørkvold straks skal innta scenen: En sen e-post post kongress: Hei Kari. Sen natt, men kom plutselig på et poeng fra Roar Bjørkvolds foredrag: at sang kan redde liv: Historien om de ungdommene på Grorud, hvor kjæresten sang en vuggesang for den unge mannen som hadde mistet en arm og en fot i en sprengningsulykke, og legen som sa at det sannsynligvis var grunnen til at han ikke døde. ( ) Bjørkvolds poeng er at sang når frem til helt andre sider av det å være menneske, er livsbejaende og vitaliserende. At verden dør dersom vi ikke bruker vår musiske kapital. Klem. Hilde. 12

13 AVSLUTNING I PLENUM DAG 1: Jon-Roar Bjørkvold: Canto, ergo sumus: Jeg synger altså er vi. Et musisk blikk på livsutfoldelsen. Det begynner å bli sent når Bjørkvold inntar scenen. Ikke noe lett tidspunkt for en formidler, men vi skjønner fort at det ikke er fare for at vi skal sovne når dette entusiastiske mennesket starter sitt innlegg med stemme, kropp og andre musiske innslag. Innslaget er lite egnet til å refereres, mannen må oppleves og medleves. Her er så mye mer enn det talte ord. Bjørkvold introduseres, av Hans Christian Michaelsen, som musikkprofessoren som ofret sitt professorat for engasjementet for et humanistisk menneskesyn - til fremme for det musiske mennesket... Bjørkvold begynner personlig, om sin bror, som var syk i over tretti år, og etter hvert fikk god hjelp av musikkterapi. Så videre til en erfaring fra en dramatisk båttur, i vind og bølger i storm fra sørvest, der faren for forlis er overhengene. Han har barna med seg i båten. Da det ser som mørkest ut begynner datteren å synge. Det ga nytt mot, sier Bjørkvold og sangen løftet båten til lands. Han er overbevist om dette og vi tror ham. Vi tror på ham i det videre også, fordi han tror på det han formidler. Ja - vi vekkes til live av dette fyrverkeriet som plasserer en rekke alvorlige og aktuelle spørsmål midt inn i vår profesjonelle og private hverdag, mens han synger og spiller sitt budskap for oss, presenterer videoklipp, fra rørende samspill mellom småbarn og voksne i latter og sang, fra vuggesanger - via ungdommer i kreativt musisk opprør, til kampsanger og sanger i sorgens tid. Han beveger seg altså innom mange områder, fra det vare og personlige til det sterkt politiske. Vindretningen er av avgjørende betydning, sier han. I hvilken retning blåser vindene for tiden? Må den menneskelig fortelling og det kunstneriske uttrykke vike for tall og statistikk, det myke for det harde, det levende for det døde? spør han, og avslutter med et dikt av Rolf Jakobsen: Tallene ler av oss. Ta makten tilbake! oppfordrer Bjørkvold oss, før han takker for seg. Vi takker for opplevelsen. Red. Jon-Roar Bjørkvold: Professor i musikkvitenskap. Tidligere ansatt ved UIO. Jobber i dag som freelance Jo da vi er i Grieghallen Trude H. Drevland. Varaordfører i Bergen. Foto: Gustaf Berglund Varaordfører i Bergen: Trude H. Drevland, en sympatisk, begeistret og veltalende kvinne, får siste ord i plenum denne dagen. Hun takker Bjørkvold - og gratulerer NFFT med den flotte åpningen. Så ønsker hun oss hjertelig velkommen til Bergen og presenterer byen. Hun understreker også viktigheten av det arbeidet familieterapeuter utøver. Bergen kommune inviterer nå alle deltagerne til en kort mottakelse umiddelbart etter plenum. 13 I boken Det musiske mennesket skriver J-R Bjørkvold: Verden er inne i en debatt med apokalyptiske dimensjoner. Tar ikke mennesker til vettet, trues livet på jorda. Blikket må snus. Verdiskapning startet ikke på børs og med økonomisk kapital. Kilden ligger i mennesker og musisk kapital. Vi er de tusener handler om hverdagsmennesker og musikk. Ildsjelene og entusiastene, det store i det lille, det store som ble glemt mennesker med sang og musikk som en forunderlig glede. I Skilpaddens sang handler det om en verden som dør uten sang.

14 Og vi vandrer videre til: Mottagelse og Get-together Fra mottagelse og get-together. Direkte over fra plenum, til mottagelse, og videre til åpningsfest (Get-together-Party), med god buffet-mat og mer godt drikke. "Winds & Waves Quartet" (Morten Færestrand: gitar, Einar Sogstad: piano, Ole Amund Gjersvik: kontrabass, Tor Bjarne Bjelland: trommer) spiller til både avkopling, tilkopling og dans utover kvelden. Vi mingler og hilser på kjente og ukjente, trives og kjenner at stemningen er god etter denne første dagen. UTSTILLINGER: I pausene kunne man vandre rundt og se en rekke flotte utstillinger, som på ulike måter belyser mangfoldet i familieliv og relasjoner slik det har utviklet seg i Norden: Vandreutstillingen: Norsk i 100 * Amalie Skrams Hus, et brukerstyrt senter i Bergen, hadde satt sammen en utstilling spesielt for denne kongressen. Vi har ikke bilde av installasjonen, men på veggen ved siden av sto følgende huspostill å lese: Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i si hånd. Det kan være lite, en forbigående stemning, en opplagthet men ikke får til å visne eller som man vekker, en lidelse som man fordyper eller lindrer. Men det kan også være så forferdelig mye, slik at det simpelthen står til den enkelte om den andres liv skal lykkes eller ikke. (K. E. Løgstrup - Den etiske fordring ) Billedkunstneren Regin Hjertholm stilte ut fotoserien "Fly-prosjektet", en rekke store sort-hvitt bilder som er laget i samarbeid med billedkunstnerne Bjørn-Eivind Årtun og Svein Ove Kirkhorn. Vandreutstillingen Norsk i 100, fra Internasjonalt kultursenter og museum. En flott utstilling om innvandring i Norge gjennom hundre år. Forskjellige av vår faste fotografer. Det ble også vist en videopresentasjon av arbeidene til den islandske billedhuggeren Erlingur Johnsson, der han forteller om sine tanker bak enkelte av skulpturene, om historiene, diktene og bildene som har inspirert ham. 14

15 Og sist men ikke minst: Familieliv i Norden, en utstilling av 50 utvalgte tegninger om familieliv tegnet av barn fra hele Norden. Vi vier litt ekstra oppmerksomhet til barnetegningene. Red. Familieliv i Norden ved Marianne Bie Utenfor Peer Gynt salen i Grieghallen hang en flott utstilling av barnetegninger på rekke og rad. Utstillingen inneholdt frodige, og fargerike bidrag fra barn i hele Norden, laget spesielt for kongressen. Det var et mangfoldig familieliv som ble formidlet gjennom tegningene. Barna hadde tegnet fjellturer, sauna, fotball, danseoppvisning, reiser, camping, svømmekurs, grilling i hagen, reiser, moské besøk, spill og data. Alle de hundreogfemti barna som deltok har fått tilsendt diplom med stor takk for tegningen. Fra Norge deltok femåringer fra Furuholtet barnehage i Bergen og Tanum barnehage i Bærum og tiåringer fra Fjell skole i Drammen og St. Paul skole i Bergen. En jury bestående av Kari Yvonne Kjølås fra Metaforum og Marianne Bie fra NFFT-styret, Tonje Birkeland og Tirill Mustaparta (kunststudenter) og Simon Gullikstad 11 år, hadde den vanskelige jobben å velge ut to tegninger fra hvert land, hver skole/barnehage, som ble premiert med Vind og bølger T-skjorte Utstillingen er så fin at den vil bli vist i flere sammenhenger fremover, blant annet på NFFTs neste årskonferanse på Vettre (28-30 januar 2009). M B 15

16 ÅPNINGSPLENUM DAG 2: Musikalske perler ved Griegakademiet toner vakkert inn den andre dagen, Vestavill: ved Ingvild Mjeldheim Holter - med sanger av Grieg, og Marita Rabben ved piano. Anne Andersen fra NFFTs styre ønsker velkommen til dagen i dag - og til: Tian Sørhaug og hans Antropologiske refleksjoner Et resymé ved Kari Yvonne Kjølås Når det normale ikke lenger er så vanlig eller kjærlighetens semantikk II Jorunn Solheim Pax 2007 Dagen starter med Tian Sørhaug. Han stepper inn for sin kone, Jorunn Solheim, som skulle ha foredratt under tittelen Forestillinger om familie, men dessverre er blitt syk. Tian er engasjert på forhånd til å overvære hele kongressen - for så å gi sine refleksjoner under avslutningsplenum. Nå får han bukta og begge endene. Nå ja, ikke bukta akkurat da, men Vi som kjenner hans innfallsrike form fra før gleder oss til mer i samme stil, og blir ikke skuffet. Undertegnede skal ikke gi noe eksakt referat fra dette innslaget, bare noen headlines og hovedpoenger. Vi kommer tilbake til Tian i avslutningsplenum. Tian starter med å si han vil ta utgangspunkt i et fordrag han holdt under forrige nordiske kongressen i Norge i 1990: Familien mot år 2000, (mange av oss var der også) der han også snakket om kjærlighetens semantikk. Nå kommer kjærlighetens semantikk II, påpeker han spøkefullt, og at det kanskje er som med filmer; at oppfølgerne ikke nødvendigs blir bedre en den første forestillingen snarere tvert imot. Jeg har sett på det gamle foredraget, sier Tian, og har faktisk tenkt litt på det helt siden Nå skal jeg jo prøve se dette litt utenfra. Mye ser ut til å skje, innenfor ulike felt, samtidig. Familiens grenser er etter hvert blitt mer bevegelige og porøse. Det er mye mer som flyter. Det er ikke lenger så godt å si hva som er innenfor og hva som er utenfor den kulturelle rammen som kalles familie, men det ser ut til at vi likevel fortsetter å tenke på familien som noe den engang var. På samme måten som med staten, som et avgrenset geografisk og kulturelt område. Han viser til Beck (tysk sosiolog) og begrepet metodologisk nasjonalisme. Han mente at vi har disse forutinntatte forestillingene om hva ting er, lenge etter at det ikke er sånn lenger. Og det er ikke lenger så godt å si hva som er på innsiden og hva som er på utsiden, eller hva som er bortebane og hjemmebane, i disse organiseringene lenger. F. eks. kan ting som skjer et sted i verden, som karikaturtegningene i Århus, gi seg store utslag et helt annet sted i verden. Det er mulig at familiefeltet fremdeles sitter fast i noen slike tankefeller (at en familie = mor, far og barn = kjærlighet). I 1990 hadde jeg to enkle premisser: At den moderne familien er en state of mind (et mentalt bilde) og det sitter i hodene og ikke minst mellom hodene våre (det er det som kalles kultur). Det andre var familien som et komplekst arrangement rundt det heterofile samleiet. Og dette siste var et mer overraskende utsagn i 1990 i enn det er nå og på mange måter gjelder det ikke lenger i praksis, men familien som state of mind er fremdeles gjeldende. Det er endringer i kjærlighetens semantikk. Den familien jeg snakket om i 1990 var et produkt av den industrielle og den romantiske revolusjon. Dette separerte bl.a. familieliv og arbeid. Kjærligheten ble mer til for sin egen del. Det mytiske og mystiske er fortrengt. Tian viser her til Bjørkvold i går: Om avfortrollingen av verden. Det er noe vi 16

17 har mistet, sier han. Barn har blitt eksistensielle prosjekter, skyter Tian inn, de har ingen plikter bare rettigheter i forholdet til sine foreldre. Arbeid danner, forsetter han - og viser til Hegel: Dannelse er kontroll over begjær. Kjærligheten kan fungere som en slags time out fra dette. If love comes nothing can be done (Billy Holiday). Vi har liksom ikke noe valg her; Det er skjebne. Og når det gjelder arbeid, fortsetter foreleseren, har vi gått fra viktigheten av å være on time til viktigheten av å være on line. Vi er eksponert for arbeidet over alt (i form av tekniske duppeditter). Og bærer det med oss. Tian går over til begrepet kjønnsnøytrale ekteskap. Dette er et revolusjonerende nytt begrep som ville vært utenkelig for bare noen tiår siden. Og bare vent i Sverige har det kommet opp diskusjoner om antallsnøytral ekteskapslovgivning. Polygami er jo ikke så uvanlig mange steder i verden. Singelhusholdning er også mulig her, man kan være alene hele livet, men mange steder i verden ville dette være utenkelig. Det er altså mange muligheter. Og i tillegg har vi og migrasjon og flerkulturtalitet. Og så har vi bioteknologi (barn uten samleie) som gir nye utfordringer ikke minst juridisk sett. (Det er ikke lenger bare farskapet som kan være usikkert, men også morskapet). Dette gjør også noe med seksualiteten etter hvert. Den er strengt tatt ikke nødvendig lenger. Hva betyr så dette for familien spør Tian forsamlingen og ikke minst for familieterapeuter? Til det siste konkluderer han med at det: uten tvil vil gi gode tider. Foredraget føres tilbake til kjærligheten og avsluttes med en vakker setning, av Jacques Lacan om kjærligheten: Kjærlighet gir det den ikke har. Vi kommer, som sagt tilbake til Tian Sørhaug, med oppsummeringer - i avslutningsplenum. Red Per Jensen: Forståelsesrammer for psykoterapi Høyskolelektor Per Jensen er andremann ut denne formiddagen. Han legger frem sitt doktorgradsarbeide, som tok utgangspunkt i forståelse av klinisk praksis bl.a. basert på terapeuters personlige liv og erfaring. Jeg begynte å lete for 6-7 år siden, forteller han, men fant ingen ting om dette tema, hverken innen familieterapien eller i det brede psykoterapifeltet. Engasjert Per Jensen, om forståelsesrammer. Fra abstraktet kan bl.a. vi lese: De fleste terapeuter vil trolig være enig i at det personlige element har betydning for klinisk praksis. Å overlate dette feltet til tilfeldighetene og å utelukke det fra veiledning og utdanning kan se ut som et viktig tap. Når vi snakker om erfaring som kliniker og psykoterapeut refererer vi nesten alltid til vår erfaring fra klinisk praksis. Men hva med vår erfaring fra andre sider av livet? Hvordan kan vi forstå vår egen personlige og private historie i sammenheng med vår praksis som klinikere og terapeuter? Det kan se ut som en utgave av den instrumentalistiske feilslutningen har fått dominere forståelsen av terapi. På jakten etter det som virker i terapi har terapeuten og klinikerens private og personlige livserfaringer blitt oversett i vår faglige forståelse av terapi. Er vi fortsatt klare for et nytt kurs som kan lære oss det siste innen terapeutiske teknikker? Jeg tror vi bør lete etter veier til en kontekstuell forståelsesramme for terapi som inkluderer både terapeutens private og personlige livserfaringer og den faglige og kliniske kompetansen. 17

18 Fra en av artikkel av Gustaf Berglund, Sverige, har vi sakset denne betraktingen: Med tillatelse og i noe endret utgave. En vind som blåser starkt i åtminstone den svenska psykoterapidebatten är den åsiktsriktning, som förfäktar att psykoterapeutiskt arbete skulle kunna standardiseras och evidensbaseras. I Sverige har den kognitiva beteendeterapin, som ju kommit med sådana påståenden, för närvarande en stark ställning. Men de som drömmer om något slags husapotek med evidensbaserade manualer för alla slags problem som kan få människor att söka psykoterapeutisk hjälp, de har inte mycket stöd att hämta på den nordiska familjeterapikongressen. Tvärtom visar norske Per Jensen i sin plenarföreläsning hur absurt det blir att fokusera enbart på den terapeutiska teorin och metoden, när man måste ta in familjekulturen och en mångfald andra faktorer. Inte minst är terapeutens egen livserfarenhet viktig, när man ska försöka förstå vad det är som egentligen är verkningsfullt i terapisituationen. Det finns ingenting som i sig självt är verksamt i någon terapeutisk intervention, av vilket slag det vara må, utan vad som kommer att fungera i den specifika situationen avgörs av en mängd olika faktorer, säger Per Jensen. Terapeutiska processer är inget som man kan mäta och kontrollera, på samma sätt som tekniska processer i industrin. Enligt jämförande psykoterapiforskare som Bruce Wampold eller Scott Miller finns det belägg för att psykoterapi fungerar, men inte för att något slags psykoterapi skulle fungera bättre eller sämre än något annat slag. Däremot kan man finna stora skillnader mellan olika terapeuters resultat, utifrån deras personligheter och livserfarenheter. G B Følgende manus, fra Vind og Bølger: er til nå lagt ut på våre web-sider. Jaakko Seikkula Research for practice based evidence in family therapy Allan Holmgren Concepts about the self Magnus Ringborg I eller bortom det postmoderna hur får vi Familjen i sikte igjen? C Lillman Ringborg ock Dick Eriksson Mobila enehten i familjeorienterat behandlingsarbete Karsten Hundeide Basic caring functions that need to be sustained in the family to promote a child's optimal development May-Britt Solem Et systemisk blikk på familiebehandling og familieforskning (powerpoints) Et systemisk blikk på familiebehandling og familieforskning (foredrag) Sissel Reichelt Ideals and realities: Reflecting team used for clinical group supervision without clients present Aase Prøitz og Edel Rønning Tar du for gitt at klienten din er heterofil? Judith van der Weele Interkulturell kommunikasjon for terapueter med vestlig terapiutdanning om allianse bygging med etniske minoriteter Søren Hertz Hope, courage and not yet discovered potentials Kerstin Hopstadius Celebration of Newness: To allow for a new situation, I have to step back from my knowing position Nora Sveaas Når familier gjenforenes i eksil Eija-Liisa Rautiainen How to develop couple therapy for depression: Co-research interviews with couples and therapists Bodil Lervik og Ella Kopperud Er det noen som vil snakke med oss? Barneperspektiver på samlivsbrudd. Slik barn ser det Og slik terapeuter i familievernet ser det Mia Andersson & Per Götberg MaturbatesonRevival - Om att vara epistemologiskt och ekologiskt korrekt i ett föränderligt flöde Monica Hartzell Vad barn tycker om det första samtalet på BUP - Resultat från en intervjustudie Anne Marie Villumsen Tanker om fundamentet for læring, udvikling og identitetsskabelse hos børn i det pædagogiske arbejde Carsten Jensen Crisis as a form of life - Identity, roots, and passing the baton in the time of relativity Anne Kathrine Løge La de gode historiene sirkulere Jørn Nielsen Back to basics - systemic virtues for social work and clinical practise in future society Marianne Takala Roots and wings for children - Empowering families and networks in securing the therapeutic outcome of foster care Samtlige abstracts kan også leses under : Nordisk kongress 18

19 Else Håvik og Magne Mæhle Konsentrasjon hos deltagere Foto Kjetil Nilssen TANGO PÅ NORDISK KONGRESS FRA WORKHOP I ARGENTINSK TANGO v/marianne Bie En sen ettermiddag på kongressen tar vi turen innom Tårnsalen ved Lille Lungegårdsvann og Bankettsalen på hotell Norge. Begge steder strømmer det ut tangomusikk; særegne, fløyelsmyke melodier med rytme og lidenskap i hver tone. Førti par svinger seg under ledelse av fire psykologer og dedikerte tangodansere, henholdsvis Else Håvik og Magne Mæhle og Frøydis Lilledalen og Allan Ettrup Hansen, Det har vært kamp om å komme med på disse workshopene, som på forhånd hadde over 300 interesserte. En av deltakerne sa at hun meldte seg på kongressen hovedsaklig på grunn av tangotilbudet. En kollega fortalte at deltakerne kom ut fra tangotreningene med stjerner I øynene. Dette må vi høre mer om. Jeg snakket med Bjørn Tore Bergem, fra Volda og Oslo og spurte han hvordan han opplevde dette: Det var med stor spenning og med litt redsel eg satte namnet mitt på deltakarlista. Hopp i det, tenkte eg. Eg hadde ein tanke om at tango på eit vis var ein nærmast uoppnåelig "tilstand". Eg tenkte og at tango var noke ein alt burde kunne før ein meldte seg på kurs. Etter å ha hørt på Frøydis Lilledalen og Allan Ettrup Hansen forelese om, og danse, tango, begynte eg å glede meg. Musikken satte seg og i kroppen min. (I ettertid har eg kjøpt mine første CD'ar med tangomusikk.) Intervjuobjekt Bjørn Tore Bergem med dansepartner. Foto Kjetil Nilsen Frøydis Lilledalen og Allan Ettrup Hansen Sjølve kurset var uhøgtidelig og intenst målretta. På kort tid leda kursledarane oss gjennom grunntrinn og variasjonar. Nokre korte stunder opplevde eg å vere i dansen, og kanskje opplevelsen av (tilstanden) tango. Eg håpar at partnaren kjente litt av det same! Å delta på tangoworkshop var utrulig kjekt. Hva syns du om at tangoworkshop var lagt inn som en del av et faglig tilbud? Å ha det kjekt treng ingen begrunnelse i seg sjølv! Men, eg hadde med meg tankane til Frøydis og Allan i dansen. Varheten overfor partnaren, lik den ein må ha overfor ein klient, vart tydeleg. Å samanlikne ein terapeutisk relasjon med dans, er ikkje nytt. For meg vart dette konkretisert og nært opplevd under Vind og Bølger. Eg har i ettertid kjent meg meir skjerpa på å vere vàr i møte med klientar. Så; for meg vart tangoworkshopen kanskje ei av erfaringane frå Vind og Bølger som har satt seg mest fast. Det er noke spesielt med det ein lærer gjennom å gjere. Vegen er og kort til Jan Roar Bjørkvolds tankar om læring med heile seg. Å ha tangoworkshop passa godt inn i den heilheten som Vind og Bølger så absolutt var. M B Foto: Gustaf Berglund 19

20 ETTERMIDDAGSPLENUM DAG 2. Ved Hilde Ingebrigtsen Forventningsfulle summer og strømmer vi inn i Peer Gyntsalen. På scenens bakgrunn ligger vakre lysbilder av brusende bølger, og vi møtes av kulturelle drops ved Bergen kulturskole. En gylden trompetsolo av unge og yndige Maren Grønningsæter - akkompagnert på flygel av sin lærer Siw Klippen, spiller Centaurus av Van der Cook. Etterfulgt av Andreas Salvesen som spiller sin selvkomponerte Pilgrim for beatbox-tuba, tuba til - til stor stor jubel fra fra salen. Ettermiddagens foredragsholder, den danske forfatteren Carsten Jensen, introduseres: Krise som livsform Identitet, røtter og overleveringer i relativitetens tidsalder er tittelen på hans foredrag. Så står han der da, min samtids forfatterhelt, som jeg først ble kjent med gjennom reiseskildringene Jeg har sett verden begynne og Jeg har hørt et stjerneskudd. Har du ikke lest dem, gjør det! Carsten Jensen skriver ikke utvendige reiseskildringer. Han er i sin Carsten Jensen Foto. Gustaf Berglund reise, og som leser inviteres du med han på reisen.. Det er en indre fryd å være hans reisefølge. Bøkene er beretninger om en reise rundt jorden, som bringer ham tett på fremmede kulturer og mennesker, men også på det skrøpelige i sin egen identitet. I dag har han blitt anmodet om å ha sitt foredrag på engelsk. Han spør om vi husker filmen Life of Brian og den scenen hvor Brian blir forfulgt av en menneskemengde som tror han er den nye Messias. Brian forsøker å få sine tilhengere til ikke oppføre seg som sauer, og roper Dere er alle individer. Tilhengerne svarer i kor: Vi er alle individer, bare én svarer: Ikke jeg. Mengden leter etter dissenteren for å lynsje ham! Carsten Jensen undres hva identitet er i et samfunn hvor tradisjonen er under konstant nedbrytning. Han spør om konflikten, den permanente krise, selvransakelsen og tvilen er blitt vår nye livsform. Han minner om at i det 20.århundre sekularitetens tidsalder, erstattet de totalitære massebevegelsene de religiøse fellesskapene. Politikken tilbyr identitet, det vil si makt til å ekskludere de som ikke er av samme mening. Man finner sin identitet gjennom å identifisere hvem som er fiende. Vi blir sønderrevet mellom markedsliberalistene og tiltrukket av klovnesamfunnet. Det grunnleggende spørsmålet - hvor kommer jeg fra - ga tidligere svar på hvem jeg er. Det var ikke noe man kunne velge. Hva skjer med familien når den ikke lenger er det forum hvor foreldrenes erfaringer gis videre til barna? Slik er det ikke lenger i vår postmoderne verden. Han viser til den danske kanon: det danske er best. I møtet med muslimene i Danmark er 20