Strategi for utvikling av kulturnæring i Oslo. Kulturmeglerne AS, desember 2013 Anne Berentsen, Monica Larsson, Svanhild Sørensen, Tom Ottmar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for utvikling av kulturnæring i Oslo. Kulturmeglerne AS, desember 2013 Anne Berentsen, Monica Larsson, Svanhild Sørensen, Tom Ottmar"

Transkript

1 Strategi for utvikling av kulturnæring i Oslo Kulturmeglerne AS, desember 2013 Anne Berentsen, Monica Larsson, Svanhild Sørensen, Tom Ottmar På oppdrag fra Oslo kommune, Byrådsavdeling for kultur og næring

2 Innhold 1 Sammendrag Hvordan strategien ble til Strategiens ramme og oppbygging Mandatet motivet for å ønske næringsutvikling Metode og gjennomførte tiltak Hvem er strategien til for? Beskrivelse av kultursektoren Avgrensning og definisjon Inndeling i kulturfelt/kategorier Begrepet verdiskaping Kulturens rolle og omfang Forbruksutvikling (SSB) Produksjonsvolumet Utvikling i verdiskaping Hvor stor del av bransjen er ikke «fullt næringsutviklet»? Hvor skal man fokusere? Caser Galleri OSL Contemporary AS Konsertscenen Blå Vokalgruppa Pust (forening) Fair Forlag AS Chat Noir AS og teaterproduksjonsselskapet Thalia Teater AS Filmprodusenten Klikkmonster AS Det Andre Teatret Teorier og metoder for næringsutvikling Hvorfor drive forretningsutvikling innen kulturfeltet? Hva er egentlig næringsutvikling? Næringsutvikling gjennom bedre ressursutnyttelse Næringsutvikling gjennom kundeorientering Næringsutvikling gjennom disruptiv innovasjon Næringsutvikling gjennom Blue Ocean-strategi Kultur som innsatsfaktor i andre næringer - B2B Markedskommunikasjon som kritisk faktor Presse Sosiale medier og nettverk Geriljamarkedsføring Kulturkalendre Nyhetsbrev Kryssmarkedsføring Festivalisering Teknologiskifte-fenomener Aktørenes behov og drøfting av løsninger Mangler tilgang til oppdrag Gjøre produktene bedre Øke synligheten Formidling til bedrifter Større innkjøp fra kommunen Filmbransjen Mangler arenaer for produksjon, øving og fremvisning Kulturklynger Mangler oversikt og plan Forholdet til Plan og bygningsetaten Oppsummering 53

3 6.3 Trenger kompetanseheving og møteplass Kompetanseheving Møteplass Fokus og nytte Topartsdialog Attraktivitet «Infobanken» Informasjon om lokaler Kollisjons- og synergivarsling E-kurs i forretningsutvikling og -drift Informasjon om ressurser og rutiner Leverandørkatalog «Kontaktbasen» - informasjon om tilgjengelige menneskelige ressurser Ønsker forenklet kommunal saksbehandling Mangler utviklingskapital Statlige og regionale kulturtilskudd Behov for samlet oversikt Dialog med staten Kommunale kulturtilskudd Omfordeling til næring Innovasjonsmidler Privat kapital, fond Sponsorfond Crowdfunding/folkefinansiering Private interessent-penger relatert til sak 66 7 Inspirasjon fra andre Austin, Texas Kulturens plass i Oslo og Oslos plass i verden Identitet og attraktivitet Internasjonal anerkjennelse og utveksling Mål, strategi, tiltak Overordnet mål en innledning Anbefalte mål for utvikling av kulturnæringene i Oslo Strategiske grep og tiltak Beskrivelse av prioriterte tiltak Kompetanseheving Møteplass Kulturkalender og nyhetsbrev Katalog for bedriftsmarkedet Større innkjøp fra kommunen Tilgang til arenaer og lokaler Infobanken Forenklet kommunal saksbehandling Tilgang til kapital Dialog med statlige aktører om næringsutviklingsstøtte Innovasjonsordning Fond Identitetsmarkør og internasjonalisering Verdiskapningsanalyse Utvalgte kilder Fotokreditter Vedlegg Beregning av vekstprosent innen musikk Beregning av vekstprosent innen kulturarv... 94

4

5 1 Sammendrag Denne strategien handler om næringsutvikling innen kultursektoren i Oslo. Vårt oppdrag har vært å utarbeide en strategiplan for vekst og verdiskapning i kulturnæringene i Oslo. Oslo er Europas hurtigst voksende hovedstad og kultur er sterkt og levende representert i byen. Halve kultur-norge er lokalisert i Oslo. Kulturnæringen i Norge bidro i 2011 til en verdiskapning på 43 milliarder kroner, hvor Oslo sto for 46 prosent. Oslo har et stort antall kulturarrangementer. Vi estimerer at det hvert år tilbys over arrangementer, eller om lag 150 arrangementer hver dag året rundt. Vi tar derfor utgangspunkt i at byen har et produksjonsvolum av kulturarrangementer som er såpass stort at en av hovedoppgavene vil være å få flere publikummere til å oppsøke og etterspørre den kulturen som faktisk skapes, fremfor å produsere enda mer kunst og kultur. Det er god vekst i verdiskapningen i kulturbransjen i Oslo (11 prosent fra ). Samtidig viser våre analyser at det er de store aktørene som vokser, til dels kraftig, mens de små har en vekst som ligger langt under gjennomsnittet for alle næringene i byen. Kulturbransjen i Oslo sysselsetter totalt ca personer. Vi anslår at ca av disse jobber i små og mellomstore kulturbedrifter. Det er primært disse virksomhetene som de formulerte mål, strategier og tiltak retter seg mot. Det finnes omfattende analyser, dokumentasjon og forskning på innovasjon og utvikling av kulturnæringene. Vi har studert andre byer og regioners strategier og latt oss inspirere av de beste, i særdeleshet Austin i Texas, USA. Det mest imponerende med Austin er hvordan kulturen gjennomsyrer det meste. Kulturnæringen fremstår som byens viktigste verktøy for å skape livskvalitet, arbeidsplasser og inntekter. Vi anbefaler at heller ikke Oslo satser utelukkende på ett kulturuttrykk, men iverksetter tiltak som kan komme hele kulturfeltet til gode og gi de aktørene som ønsker å drive næringsutvikling gode vilkår og verktøy til å vokse. Det er kunst- og kulturlivet selv som best vet hvor skoen trykker når det gjelder næringsutvikling. Vi har derfor tatt utgangspunkt i deres egne tilbakemeldinger, ideer og innspill for utarbeidelse av strategien. Vi har altså valgt en synsvinkel i arbeidet hvor vi har jobbet oss «nedenfra og opp», dvs. at det er næringen selv og deres behov og ønsker som blir drøftet, anbefalt og presentert, med utgangspunkt i etablerte teorier om forretningsutvikling. Strategien handler om hvordan næringsaktørene selv kan utvikle salgbare produkter. Strategien handler ikke om hvorvidt kulturens viktige støtteordninger bør eller skal økes. Strategien fokuserer på og anbefaler tiltak for kulturbedriftene innenfor følgende områder: forretningsutvikling, markedskommunikasjon og publikumsutvikling. De ulike kulturfeltene i Oslo ble invitert til å komme med innspill til strategien og mer enn 170 personer har bidratt på workshops, møter, e-post og via sosiale medier. Deres behov er grundig drøftet og redegjort for. Kulturnæringenes «mangler, ønsker og trenger»-liste er lang, men avdekker at mange har de samme behovene. Bransjen mangler tilgang til oppdrag, hensiktsmessige arenaer for produksjon, øving og fremvisning, og de trenger kompetanseheving og møteplasser. Det overordnede målet med strategien er å øke verdiskapningen i kulturnæringene og styrke Oslos konkurranseevne som etablerings- og investeringsregion. Vi prioriterer og anbefaler i tillegg følgende seks målsetninger som alle fokuserer på kulturnæringens vekst de neste fire årene: Side 5

6 Oslo skal tiltrekke seg og beholde de beste talentene i landet Oslo skal være den mest attraktive byen å etablere og drive kulturnæring i Oslo skal satse på de små og mellomstore kulturnæringsbedriftene Verdiskapingen innen de små og mellomstore selskapene skal øke med 8 prosent, slik at flere skal kunne leve av det de skaper Antall sysselsatte innen kulturnæringene i Oslo skal øke med 10 prosent Publikum i Oslo skal øke sitt forbruk av kultur med 15 prosent For å nå målsetningene anbefaler vi syv strategiske grep: Styrke kompetansen gjennom opplæring og opprettelse av møteplasser for erfaringsutveksling Legge til rette for innovasjon og nyetableringer gjennom å styrke kapitaltilgang og finansieringsmuligheter Bedre rammevilkårene og infrastrukturen i form av lokaler, informasjonstilgang og forenklet saksbehandling Arbeide for at etterspørselen etter kunst- og kulturopplevelser øker Styrke allianse- og nettverksbygging internasjonalt Arbeide for at Oslos kunst- og kulturliv blir identitetsbærende for Oslo nasjonalt og internasjonalt Sørge for at utviklingen innen kulturnæringene måles og at måleverktøyene stadig videreutvikles og forbedres Disse strategiske grepene må operasjonaliseres i konkrete tiltak som kan igangsettes av Oslo kommune og i næringen selv. Vi presenterer i strategien 30 ulike tiltak, prosjekter og virkemidler vi mener bør igangsettes. Det finnes ingen «quick fix» som kan realisere kommunens ambisjoner for kulturnæringene. Vår overbevisning er at man må iverksette mange små og store tiltak samtidig for å nå målene. De tiltakene vi mener bør prioteres er kort oppsummert: Kurs og opplæring, etablering av møteplasser og nettverk og opprettelse av en sentral informasjonsbank («Infobanken»). Videre anbefaler vi at Oslo kommune øker bruk og kjøp av lokale kulturprodukter og at kommunen gjennomfører en kartlegging av byens arenaer som kan benyttes til kulturformål. Vi tar til orde for at Oslo kommune forenkler kommunal saksbehandling for kulturarrangementer og produksjoner. For å følge den forventede positive utviklingen i kulturnæringene i Oslo, er et anbefalt tiltak å gjennomføre en ringvirknings- og verdiskapningsanalyse. Til sist trekker vi også frem at tilgang på investeringskapital er mangelvare for kulturbedriftene i Oslo. Et viktig tiltak er derfor å utrede etablering av et eget kulturfond. Side 6

7 2 Hvordan strategien ble til 2.1 Strategiens ramme og oppbygging Denne strategien handler om næringsutvikling innen kultursektoren. Det er skrevet en rekke strategier om kulturnæringsutvikling både regionalt i Norge og andre steder. Denne er annerledes. Felles for de andre er at de primært har fokus på utvikling av kulturen i seg selv og ofte kommer med forslag til strukturelle endringer i støtteordninger osv. Vår strategi tar ikke for seg kulturens rolle i Oslo eller kulturaktørenes virksomhet generelt. Strategien undersøker hvordan det står til i bransjen i dag og drøfter hvordan aktørene kan øke sine innteker og bedre sine eksistensvilkår gjennom utvikling av kulturnæring. Man kunne sagt uendelig mye mer om kultursektoren i Oslo; særlig om betydningen den har for livskvaliteten til alle som bor i byen. Kultur er en livgiver som skaper samhold og stolthet. Kultur er en kraftig magnet som tiltrekker seg mennesker med skaperkraft og kunnskap. Kultur er det som definerer oss og gir oss noe å strekke oss etter som utvikler oss, både som enkeltmennesker og som samfunn. Men denne strategien handler om noe langt mer pragmatisk; evnen til å leve av det man skaper. Vi starter med å gi en beskrivelse av kulturfeltet i tall (kapittel 3). Mange av aktørene er store, offentlige institusjoner. Noen er mediekonsern, tv-stasjoner, internasjonale reklamebyråer og store arkitektbedrifter. Disse er fullt utviklede kommersielle virksomheter og/eller befinner seg utenfor rammen av denne strategien. Den delen av bransjen vi konsentrerer oss om består trolig av om lag 5000 personer i små og mellomstore virksomheter (kapittel 3). Får å få litt grep om materien presenterer vi et knippe kulturaktører gjennom «caser», dvs. direkte intervjuer med daglig leder eller den ansvarlige for virksomheten (kapittel 4). Dernest kommer strategiens kjernedel i kapittel 5, hvor vi tar for oss ulike teorier og metoder for næringsutvikling. Gjennom drøftinger kommer vi frem til en lang rekke aktiviteter og grep som vil være virksomme i større eller mindre grad. Men vi konkluderer ikke. Først vil høre hva bransjen selv uttrykker av behov og meninger (kapittel 6). Dette er løst gjennom å avholde workshops for hvert av kulturfeltene og innhente synspunkter via sosiale medier og andre kanaler. Mer enn 170 personer har deltatt i dialogen. Underveis sammenholder vi bransjens behov med det vi så langt har kommet frem til gjennom teori. Denne andre runden med drøfting, leder nesten frem til konklusjonene altså tiltakene. Før vi kommer så langt er det behov for å snu blikket vekk fra den store mengden av små og store problemer, krav og behov. I kapittel 8 har vi hentet inspirasjon fra resten av verden. Vi har spesielt merket oss Austin i Texas, USA som har en stor og blomstrende kulturnæringssektor. I kapittel 9 samles alle trådene, kunnskapen og innspill vi har fått i prosessen og vi presenterer mål, strategier og tiltak vi anbefaler for Oslo kommune. Kapittel 10 gir en grundig presentasjon av de tiltak, prosjekter og virkemidler vi mener bør prioriteres for å øke verdiskapningen i kulturnæringene i Oslo. 2.2 Mandatet motivet for å ønske næringsutvikling Oslo er Europas hurtigst voksende hovedstad. Oslo er Norges kulturhovedstad. Kultur er sterkt representert i Oslo. Et fremtidig livskraftig og kreativt miljø innen kulturnæringene anses å være av stor betydning for Oslo bys attraktivitet, både som et sted å etablere virksomhet, å reise til og å arbeide og bo. Oslo kommune vurderer verdiskapningspotensialet til de kreative næringene som høyt. Byrådsavdelingen for kultur og næring besluttet derfor våren 2013 at det skulle utarbeides en strategiplan for vekst og verdiskapning Side 7

8 i kulturnæringene i Oslo. Mandatet og oppdraget var: «Målet med en slik strategi er å øke verdiskapningen i kulturnæringene og å styrke Oslos konkurranseevne som etablerings- og investeringsregion. Strategiplanen skal inneholde anbefalte mål, strategier og tiltak for å øke verdiskapningen i kulturnæringene og styrke Oslos attraktivitet for både nyetableringer og investeringer.» I Næringspolitisk handlingsplan heter det 1 : «Oslo har et variert og velfungerende næringsliv preget av offentlig og privat tjenesteyting. Byrådet vil arbeide for at byens næringsdrivende skal ha gode rammebetingelser for å drive og utvikle sine bedrifter. Byrådet ønsker å videreutvikle Oslo som del av en nyskapende og bærekraftig region i Europa og som et attraktivt område for oppstart og lokalisering av næringsvirksomhet.» I avsnittet «Visjon for Oslo kommunes næringspolitikk» heter det videre (side 3): «Oslo kommune skal ha et bærekraftig og lønnsomt næringsliv som skal være internasjonalt konkurransedyktig og en innovativ drivkraft for hele landet. Oslo kommune skal bidra til å gi næringslivet og kunnskapsinstitusjonene internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser, legge til rette for samarbeidsarenaer og nyetableringer og på den måten bidra til verdiskaping og arbeidsplasser» Enger-utvalget 2 sier seg enige i forfatterne av boka Kultur for kulturens skyld (Meisingset, Matre og Horrigmo for Civita): «Dersom kulturvirksomheter blir mer lønnsomme, gir dette grunnlag for en utvidet kunst- og kulturproduksjon. Mer kommersialisering gir grunnlag for mer kultur. At det blir mer privat finansiering av kulturlivet i tillegg til støtten fra offentlige myndigheter er et gode også på andre måter. Det bidrar til økt mangfold i kulturlivet og til å sikre kulturlivets uavhengighet fra offentlige myndigheter. Utvalget ønsker vekst i kunst- og kulturproduksjonen og at det skal bli flere kunstnere og kulturarbeidere i Norge. Derfor er det viktig å styrke innsatsen for å fremme kommersialisering og økt lønnsomhet i kulturlivet. Slik utvalget ser det, er dette et område hvor det er naturlig at statlige myndigheter samarbeider mer med regionale og lokale myndigheter.» 2.3 Metode og gjennomførte tiltak I mandatet fra Oslo kommune beskrives følgende oppdrag: «Strategiplanen skal inneholde anbefalte mål, strategier og tiltak. Det er viktig at arbeidet med strategiplanen forankres bredt blant berørte miljøer, inkludert Oslo kommunes egne berørte virksomheter.» Vi har valgt å løse oppdraget ved å forankre strategiprosessen grundig hos kulturnæringene selv. Den kvalitative metoden startet med å spørre aktørene altså de som har skoen på hvor skoen trykker. Denne metoden gjennomsyrer både prosess og resultat. Vi har altså valgt en synsvinkel i arbeidet hvor vi bevisst har jobbet oss «nedenfra og opp», dvs. at det er næringen selv og deres behov og ønsker som blir drøftet, anbefalt og presentert, helt fram til kapittel 9. Først da presenterer vi de overordnede målsetningene, strategier og tiltak vi anbefaler at Oslo kommune iverksetter. I løpet av høsten inviterte Kulturmeglerne til dialog, drøftinger og innspill fra kulturnæringene i byen. Den kvalitative innspillsprosessen startet med en rekke åpne møter og workshops. Hovedutfordringen til kulturaktørene var: Hva skal til for at Oslo får livskraftie kulturnæringer, et attraktivt miljø som evner å tiltrekke seg og beholde talenter, kreative virksomheter og høykvalifisert arbeidskraft? Innspillsprosessen ble tatt godt i mot og skapte gode diskusjoner og stort engasjement. Metoden inkluderte både workshops, høringsmøter, høringsinnspill og bruk av sosiale medier. Totalt deltok flere enn 170 personer. Arbeidet med strategiplanen har vært organisert med en styringsgruppe ledet fra Byrådsavdeling for kultur og næring i Oslo kommune. I kapittel 6 redegjør vi for aktørenes behov slik de fremkom i workshopene og drøfter mulige løsninger. 1 Næringspolitisk handlingsplan, Byrådsavdeling for kultur og næring, side 2 2 NOU 2013: 4. Kulturutredningen 2014, KUD , side 225 Side 8

9 2.4 Hvem er strategien til for? Denne strategien er skrevet for Oslo kommune. Det er Byrådsavdeling for kultur og næring som har bestilt strategiplanen for vekst og verdiskapning i kulturnæringene i Oslo. Det er Byråd for kultur og næring som til syvende og sist beslutter hvilke politiske målsettinger, strategier og tiltak som skal gjennomføres. Vårt mandat er ikke å skape ny politikk. Denne strategien handler derimot om å avdekke muligheter for å drive næringsutvikling innen kultursektoren. Strategien som sådan henvender seg derfor i flere kapitler direkte til kulturnæringene selv. Strategien presenterer muligheter for å få formidlet kunsten til flere, kanskje også på en bedre måte til glede for alle. Hovedgrepene vi presenterer handler derfor om tiltak for næringen selv, som å drive forretningsutvikling, forbedre markedskommunikasjonen og å øke størrelsen på markedet. For noen kunstnere vil dette være fremmed, noe som ikke tiltaler dem og som de ikke ser behov for. Vi hevder imidlertid at det ikke er noen motsigelser i noe av dette. Kun de som vil drive med næring og er i posisjon til å drive med næring, bør drive næring. Det etablerte tilskuddsapparatet bør bestå og gjerne utvides, slik at mer sårbare aktører ivaretas. Formålet med denne strategien er dermed ikke å foreslå strukturelle endringer i balansen mellom næring og offentlige tilskudd innen kulturfeltet. Vårt mål er å vise at det er mulig å øke tilgangen til og forbruket av kultur, til glede for alle typer aktører. Ved å utvide markedet på denne måten, tilføres sektoren samtidig friske ressurser og det skapes nye arbeidsmuligheter for flere. Side 9

10 3 Beskrivelse av kultursektoren 3.1 Avgrensning og definisjon Inndeling i kulturfelt/kategorier3 Analysebyrået Menon har utarbeidet en statistikk for Oslo på oppdrag fra kommunen og de opererer med følgende inndeling av bransjen: Trykte medier: Innen kategorien trykte medier finner vi utgivelse av aviser, blader og bøker, engroshandel og butikkhandel, nyhetsbyråer og trykkerier. Kulturarv: Innenfor begrepet kulturarv finner vi drift av biblioteker, arkiver og alle typer museer. Kommunale biblioteker og kulturhus som ikke er skilt ut som egne driftsselskaper omfattes ikke av statistikken. Annonse og reklame: Annonse og reklame er i hovedsak reklamebyråer. Arkitektur: Innenfor arkitektur finner vi arkitektene, plan- og reguleringsarbeid, samt landskapsarkitekttjenester. Musikk: Musikk består av produksjon av, reproduksjon av og handel med musikkprodukter. I tillegg finner vi produksjon og salg av musikkinstrumenter, samt impresariovirksomhet. Kunstnerisk virksomhet enkeltkunstnere og kulturorganisasjoner: Innenfor kategorien finner vi både enkeltkunstnere som forfattere, dansere, billedkunstnere, kunstnere som jobber med keramikk, glass, tre, metall og tekstil, skuespillere og artister, og kunst- og kulturorganisasjoner innen teater, opera og orkester, samt festivaler, kulturhus, gallerier og auksjonshus. Film, foto og spill: Her finner vi bedrifter som leverer tjenester og produkter knyttet til produksjon, etterarbeid og utgivelse av film, video og fjernsynsprogrammer. I tillegg finner vi fotografvirksomhet knyttet til de revisjonspliktige selskapene. Dette er i stor grad fotokjedene, bryllups- og portrettfotografer. Den siste gruppen bedrifter vi finner er spillutviklere, eksempelvis Funcom. Design: Designkategorien inneholder industridesign, grafiske designere og interiørarkitekter. I tillegg har vi lagt til klesdesignere som tidligere ikke har vært en del av kulturnæringen. Tv og radio: I kategorien tv og radio finner vi radio- og fjernsynskringkasting. Det er et problem her at «Utøvende virksomhet innen musikk (NACE og )» er lagt inn under Kunstnerisk virksomhet og ikke «Musikk». Tilsvarende er «Produksjon og utgivelse av musikk- og lydopptak (NACE )» lagt inn under «Film, foto spill». NACE-kode , «Postordrehandel med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater» er derimot plassert under Musikk, mens posten egentlig rommer mye som er irrelevant for musikkfeltet Begrepet verdiskaping Verdiskaping som mål er direkte sammenlignbart med BNP, og det regnskapsmessige uttrykket er driftsresultat (EBITDA) + lønnskostnader. Med verdiskaping forstår vi det som er igjen til fordeling etter at vareinnsatsfaktorene er betalt. Eller sagt med andre ord, avlønning til de sysselsatte, utbytte til eierne, skatt til staten og renter og avdrag til låneinstitusjoner. 3.2 Kulturens rolle og omfang I Oslo står kulturen for 5 prosent av verdiskapingen. Kulturnæringen er en liten næring nasjonalt. Verdiskapingen i norsk kulturnæring utgjør tre prosent av nasjonal verdiskaping uten utvinning av olje og gass. 3 Kulturnæringenes betydning for norsk økonomi, Menon-publikasjon nr 9/2011, side 16 Side 10

11 I Oslo er næringen overrepresentert og verdiskapingen i næringen utgjør fem prosent av total verdiskaping i hovedstaden 4. Halve kultur-norge er lokalisert i Oslo. Hele kulturnæringen i Norge bidro i 2011 til en verdiskaping på 43 milliarder kroner og av dette stod Oslo for nesten halvparten; 46 prosent (20 mrd). Hovedårsaken til det høye tallet er at Oslo huser mange av de store, nasjonale kulturinstitusjonene. Nedenfor bryter vi ned tallene og gir et bilde av næringens omfang og sammensetning når disse store virksomhetene holdes utenom. 3.3 Forbruksutvikling (SSB) Figur 1: Andel av befolkningen som har benyttet ulike kulturtilbud siste 12 måneder (prosent), etter kulturtilbud og år 5 : Det har vært en jevn vekst i forbruket av kultur (målt i antall besøk på arrangementer) fra 1991 til Merk at dette er tall for hele landet, ikke Oslo spesielt. I 1991 var det 30 prosent av befolkningen som oppsøkte et kulturtilbud i løpet av en måned. 17 år senere, i 2008, var tallet ca. 40 prosent. Veksten var på 33 prosent i løpet av hele perioden, eller 1,94 prosentpoeng per år. De siste fire årene har imidlertid forbruket gått noe ned, fra 40,3 til 38,1 prosent. Merk at dette er en snittberegning av tallene som er oppgitt for hvert kulturfelt, ikke et snitt for hele datagrunnlaget. Fallet i forbruk har vært særlig stort for scene og deretter kino, mens dans og opera har hatt en betydelig vekst de siste årene, trolig som følge av det nye operabygget. Nå skal man lese all statistikk med forsiktighet, særlig innen kulturbransjen. Norsk Teater- og Orkesterforening påpeker at deres tall viser en økning i besøkstallene for deres medlemsteatre i Oslo i perioden Tall for privatteatrene har vi ikke. Hovedinntrykket er altså likevel av en bransje som har vokst jevnt og trutt i flere år, men som i det siste har vist tegn til å stagnere, eller i det minste lavere vekst. Musikk er det feltet som ser ut til å klare seg best, ved siden av opera/ballett. 4 Kulturnæringene i Oslo - status og utvikling, Menon-notat, juni 2013, side 23 5 Norsk kulturbarometer 2012, SSB 6 Side 11

12 Det er påfallende at den manglende veksten sammenfaller med en periode hvor det har vært en betydelig økning i bevilgningene til kulturformål over statsbudsjettet. Økte bevilgninger er tilsynelatende ingen sikker vei til større kulturforbruk. Det må søkes andre veier - noe som legitimerer å forsøke forretningsutvikling. 3.4 Produksjonsvolumet TONO registrerte i 2010 at det ble arrangert 4381 konserter i Oslo 7. Norsk Teater- og Orkesterforening har statistikk som viser at det ble fremført 3365 forestillinger av deres medlemmer i Oslo i I tillegg kommer litteratur-arrangementer, galleriutstillinger, foredrag, omvisninger, arrangementer for eldre og barn, amatør-konserter som ikke strategieres til TONO, dramaforestillinger som ikke strategieres til NTO, standup, kinoforestillinger og ikke minst utstillinger og aktiviteter på museene. Et søk i Oslopuls viser at i løpet av en måned i oktober/november 2013, var det registrert ca. 23 arrangementer per dag. Tilsvarende tall finner vi på DetSkjeriOslo.no, mens tallet på VisitOslo.no er litt høyere; 25. Det er grunn til å tro at ikke alle arrangementene i byen er registrert i kulturkalendrene, særlig gjelder dette de mest lokale arrangementene og det store antallet kinoforestillinger. Bare av sistnevte er det ca. 120 per dag i regi av Oslo Kino. I oversiktene ser man også at en del arrangementer er oppført kun på overordnet nivå, som «Film fra sør» og «Oslo Operafestival», hvor de enkelte forestillingene mangler. Dersom man antar at alle disse typene kulturaktiviteter summerer seg til omtrent det samme som musikkfeltet og legger til kinoforestillinger per år 8, betyr det at Oslo kan tilby (minst) ca kulturarrangementer i året, eller 154 per dag hver dag, hele året. Det er en anseelig produksjon. Hvis vi tar utgangspunkt i at i gjennomsnitt går Oslos befolkning på ca. 20 kulturbesøk per år 9, blir det ca. 230 personer per arrangement. Dette virker noe høyt, så det er rimelig å anta at antallet kulturarrangementer i Oslo er større enn Dette er kun en løselig beregning. Poenget er å få frem at kulturproduksjonen for et levende publikum i Oslo er betydelig og at den trolig er nokså nøye tilpasset størrelsen på befolkningen/publikum. Det er rimelig å anta at byen har det antallet kulturhendelser som det er mulig å produsere samtidig som aktørene skal klare seg. Det er rimelig å anta at byen i dag har det antallet kulturhendelser som det er mulig å produsere samtidig som aktørene skal klare seg. 7 NOU 2013: 4. Kulturutredningen 2014, KUD , side Oslo-befolkningens bruk av kulturtilbud, april 2010, SSB Side 12

13 3.5 Utvikling i verdiskaping Figur Verdiskaping i MNOK for kulturnæringen i Oslo Kilde: Menon/SSB/Soliditet Verdiskaping AS Verdiskaping ENK/ANS Mens forbruket av live-arrangementer viser en liten nedgang de siste fire årene, øker verdiskapingen i samme periode. Veksten i de tre årene er på 11 prosent, mens gjennomsnittlig vekst for alle næringer i Oslo i samme periode er 9 prosent: Figur 3 16 % Vekst i verdiskaping Kilde: Menon/Soliditet 12 % 11 % 10 % 9 % 8 % 4 % 2 % -11 % Olje og gass Reiseliv Kultur Bygg og anlegg Oslo Handel Fornybar energi Tele og it Maritim næring Det kan virke som en selvmotsigelse at forbruket går ned, mens verdiskapingen går opp. Verdiskapningen er jo definert som selskapenes driftsresultat (EBITDA) + lønnskostnader. En reduksjon i bruken av kulturtilbud vil på kort sikt ikke innvirke på utgiftene til lønn da arbeidskraften er relativt stabil over tid (det tar tid å bemanne ned). Vekst i verdiskaping kan være et uttrykk for at antall ansatte i næringen har vokst til tross for en reduksjon i bruken av kulturtilbud. Side 13

14 Enger-utvalget påpeker at Oslo er en stor mottaker av statlige kulturmidler 10 : «Den Norske Opera & Ballett, Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Nasjonalmuseet, Oslo-Filharmonien og Norsk Folkemuseum står for rundt 80 prosent av Kulturdepartementets kulturutgifter i Oslo.» Samtidig vet vi at Oslo-institusjonene gjennom Kulturløftet har fått økt sine midler betydelig. I perioden økte de statlige bevilgningene til kulturformål i Oslo med 53 prosent 11. Veksten hos de store aktørene kan for en del forklares med dette. La oss se litt nærmere på sammenhengen mellom vekst og type aktører. Hvem vokser? Når man snakker om vekst i kulturbransjen, er det lett å anta at veksten er jevnt fordelt på alle virksomhetene. Slik er det trolig ikke. I neste kapittel skal vi se at kulturbransjen i Oslo består av et relativt lite antall store virksomheter som har en svært stor andel av antall ansatte og står for en stor del av verdiskapingen. Vekst og fall i disse virksomhetene påvirker statistikken i stor grad. Menon har dokumentert dette gjennom denne tabellen, som viser vekst i de fem største bedriftene og bransjen i Oslo som helhet, fordelt på kulturfelt: Tv og radio Musikk Kunstnerisk virksomhet Kulturarv Design Trykte medier Annonse og reklame Arkitektur Film, foto og spill Vekst i bransjen fra 2009 til % 8 % -14 % 29 % 46 % 8 % 29 % 25 % 1 % 1 10 % 9 % 12 % 19 % 275 % 19 % 1234 % 132 % 35 % 2 25 % 35 % 11 % 18 % -21 % 41 % -21 % 32 % 46 % 3 70 % 15 % 9 % -6 % 43 % -5 % 8 % 126 % -54 % 4 13 % -12 % -4 % 12 % -34 % 0 % 29 % 43 % 31 % 5-5 % -21 % -14 % 278 % 22 % 7 % 29 % 38 % 133 % De fem største virksomhetene og deres andel av total verdiskaping er vist her: Fem største som andel av total verdiskaping innen tv og radio Kilde: Menon/Soliditet 4 % 2 % 5 % NRK TV 2 AS 12 % TvNorge AS 17 % 60 % P4 Radio AS TV 3 AS Rest tv og radio 36 % 3 % 3 % Fem største som andel av total verdiskaping innen musikk Kilde: Menon/Soliditet 7 % 7 % 44 % TONO Universal Music AS The Walt Disney AB SONY Music AS EMI Music AS Resten av musikk 6 % Fem største som andel av total verdiskaping innen kunsterisk virksomhet Kilde: Menon/Soliditet 28 % 8 % 11 % 12 % 35 % Den Norske Opera & balett AS Nationalteateret AS Det Norske Teateret Oslo-Filharmonien Oslo Nye Teater AS 7 % Fem største som andel av total verdiskaping innen kulturarv Kilde: Menon/Soliditet 26 % 9 % 10 % 28 % 20 % Nasjonalmuseet Norsk Folkemuseum Institutt for kulturminneforskning Teknisk Museum FRAM-museet Resten av kulturarv 10 NOU 2013: 4. Kulturutredningen 2014, KUD , side NOU 2013: 4. Kulturutredningen 2014, KUD , side 116 Side 14

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte?

Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med offentlig støtte? RAPPORT Hvor stor andel av kulturnæringen i Møre og Romsdal drives med? MENON-PUBLIKASJON NR. 37/2012 Oktober 2012 Av Anne Espelien Innhold 1. Innledning... 2 2. Flest sysselsatte i kulturnæringen som

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV-produksjoner og spill i Rogaland. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Kultur og næring i Møre og Romsdal

Kultur og næring i Møre og Romsdal Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

En analyse av den norske skogklyngen

En analyse av den norske skogklyngen En analyse av den norske skogklyngen Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Reiseliv og opplevelser

Detaljer

Kartlegging av kulturnæringen i Nordland særtrekk og utfordringer

Kartlegging av kulturnæringen i Nordland særtrekk og utfordringer Rapport Kartlegging av kulturnæringen i Nordland særtrekk og utfordringer MENON-PUBLIKASJON NR. 33/2011 Desember 2011 av Anne Espelien og Anniken Enger Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 4 2.1.

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Evaluering av kulturkort-ordningen

Evaluering av kulturkort-ordningen Sentralt Ungdomsråd i Oslo Møllergata 3 0179 Oslo sur@buro.no Evaluering av kulturkort-ordningen Sentralt Ungdomsråd setter pris på å få være med i evalueringen av kulturkortet en ordning som ble innført

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen

Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen kunst og kultur. Målgruppe: Pensjonister som på frivillig

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015 2018

Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015 2018 22 oktober 2014 Til: Fra: Politikere i FRIKK utvalget Styret i BKIB, Line Schjøldberg og Stina Gellein Dato 22 oktober 2014 Sak: Bærum kunsthall kommentarer til Rådmannens forslag til handlingsplan 2015

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling 13.februar 2014 Opplevelsesøkonomi Opplevelsesnæring Opplevelsesindustri Kulturnæring.kjært barn har flere navn...med

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KULTURSTØTTE I SKIPTVET KOMMUNE 2

RETNINGSLINJER FOR KULTURSTØTTE I SKIPTVET KOMMUNE 2 RETNINGSLINJER FOR KULTURSTØTTE I SKIPTVET KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KULTURSTØTTE I SKIPTVET KOMMUNE 2 Alminnelige bestemmelser... 2 Krav til en organisasjon... 2 DE ULIKE KULTURSTØTTEORDNINGENE... 3

Detaljer

Omdisponering av tilskuddsordningen "Støtte til leie av lokaler", Bergenhus bydel 2009

Omdisponering av tilskuddsordningen Støtte til leie av lokaler, Bergenhus bydel 2009 Dato: 25. september 2009 BEBS /09 Bergenhus bydelsstyre Omdisponering av tilskuddsordningen "Støtte til leie av lokaler", Bergenhus bydel 2009 HIBL SARK-336-200815233-15 Hva saken gjelder: Det legges med

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar Velkommen! Kulturarrangement og festivalar 10:15 11:00 Ide og konseptutvikling 11:00 11:30 Pause med kaffi & frukt Utsjekk av rom 11:30 12:30 Arrangementsteknikk, gjennomføring og evaluering Stikkord for

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000521 : E: 223 C35 : Liv M.R. Pedersen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 VEDR. SØKNAD

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Regional Plan for Verdiskaping og

Regional Plan for Verdiskaping og Regional Plan for Verdiskaping og Innovasjon Status VSV FU 21. mai 2014 Hva er verdiskaping og hvorfor er verdiskaping viktig? Vår evne til å skape verdier danner grunnlaget for vår velferd. Kjøpekraft

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014

HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014 HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014 For å lede økonomien tilbake til et forsvarlig punkt for drift, ser Aktive Studenters Forening seg nødt til å legge strengere

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Administrativt delegeringsreglement, vedtatt av rådmannen 1. august 2009, omhandler videredelegering av rådmannens myndighet til underordnede virksomhetsledere/seksjonsledere.

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Kulturindustrien i Tromsø

Kulturindustrien i Tromsø Kulturindustrien i Tromsø Erfaringer og muligheter presentert av Roar Dons Behov for innhold i opplevelsessamfunnet som vi i dag befinner oss i er sterkt økende og dagens og fremtidens eldre er villige

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

En døråpner til kunstmusikken

En døråpner til kunstmusikken En døråpner til kunstmusikken INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN 2013 2014 Norsk Komponistforening er en fagorganisasjon for yrkesaktive komponister, som har som formål å ivareta komponisters kunstneriske, faglige,

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få

Detaljer

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Kulturnæringa som identitetsbygger å sponse kulturlivet/lokalsamfunnet for å gjøre seg mer attraktiv Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Synnøve Aabrekk, senior bedriftsrågjevar/partner

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

!! " # $% & ' " ( # )! ) * +# )! ),,,

!!  # $% & '  ( # )! ) * +# )! ),,, !"##$ !! "#$%&' " ( # )!) *+# )!),,, $-. / 0$ 1-2-223 - - 334 33-1 5 06 3 -. ' 333. -. ' 33' 32 %3 33. ' 1-3. 6 553 7*8* 9: 3& '- 3-1'- 2.3 -*656 -.31 ". -.. 1.- - 0 : -22. 2 1-.3 353-5- 3340 6-31 - -2''

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST Pr januar 2016 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Bakgrunn for strategiarbeidet... 3 Om Filmkraft Rogaland... 3 Vår visjon...

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no Fornybar energi og miljøteknologi Status og utvikling 2004-2013 Litt om rapporten I Norge er det 1.777 selskaper med en omsetning på 171 mrd kroner og verdiskaping på 69 mrd kroner innen fornybar energi

Detaljer

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk Dramatikkens Hus 1. Bakgrunn Kulturdepartementets scenekunstmelding konkluderer med at opprettelsen av Dramatikkens Hus vil være et hensiktsmessig grep for å bedre vilkårene for ny norsk og samisk scenetekst/dramatikk.

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Innspill fra IKT Alta vedrørende IT utdanning i videregående skole og på Høgskolen i Finnmark Sammendrag Alta har det største

Detaljer

Kjell Aamot konsernsjef. Rolv Erik Ryssdal finansdirektør

Kjell Aamot konsernsjef. Rolv Erik Ryssdal finansdirektør Sverre Munck konserndirektør Kjell Aamot konsernsjef Rolv Erik Ryssdal finansdirektør Anita Roarsen økonomidirektør Schibsted Overskrifter Aftonbladet - Skandinavias største avis Sterk resultatfremgang

Detaljer

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling. Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER 1 Generelt DE FRIVILLIGE ORGANISASJONER ER EN AV HAMMERFEST KOMMUNES VIKTIGSTE RESSURS FOR Å NÅ KULTURPOLITISKE

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Oslo kommune Byrådet. Byrådssak 246/14 VEKST OG VERDISKAPING I KULTURNÆRINGEN I OSLO. Sammendrag:

Oslo kommune Byrådet. Byrådssak 246/14 VEKST OG VERDISKAPING I KULTURNÆRINGEN I OSLO. Sammendrag: Oslo kommune Byrådet Byrådssak 246/14 VEKST OG VERDISKAPING I KULTURNÆRINGEN I OSLO Sammendrag: Byrådet anser at det er stort potensial for verdiskaping i kulturnæringen. Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer