Våre kommentarer til «Valpens utvikling» - artikkel på Norsk Collie Klubbs hjemmesider underskrevet Randi Narvesen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Våre kommentarer til «Valpens utvikling» - artikkel på Norsk Collie Klubbs hjemmesider underskrevet Randi Narvesen."

Transkript

1 Våre kommentarer til «Valpens utvikling» - artikkel på Norsk Collie Klubbs hjemmesider underskrevet Randi Narvesen. La oss først og fremst gjøre det helt klart at dette ikke må oppfattes som et forsøk på å angripe konkrete personer eller grupper av personer. Det er ene og alene et forsøk på å utdype på et grundig og troverdig vis hvorfor vi mener denne artikkelen ikke bør stå som et slags uimotsagt sannhetsdokument som forteller ferske valpeeiere hvordan man skal forholde seg til, og oppdra, sine hunder. Det refereres til følgende nettside: Det er grunn til å poengtere at denne nettsiden/artikkelen kommer som et av de aller øverste treff om en søker på ordene «valpens utvikling» på nett, for eksempel Google. Man får anta at mange som er ute og søker informasjon på nett kan finne på å naturlig søke på nettopp disse ordene og det vil dermed være stor sannsynlighet for at vedkommende kommer inn på og leser den aktuelle artikkelen. Siden vi mener den inneholder en rekke faktafeil, uklarheter og en del direkte oppfordringer til potensielt svært skadelige handlinger (for både hund og eier) mener vi å være i vår fulle rett til å forsøke å påvirke til endringer i eller fjerning av artikkelen. Vi vil forsøke å gjøre dette til en så enkel som mulig oversikt over våre kommentarer til artikkelen; Innledningen Utviklingen fra valp til voksen hund deles inn i noen kritiske faser og sensitive perioder, men det blir feil å kalle dette livsfaser. Dette er selvfølgelig ikke essensielt for å forstå hundens utvikling, men vi mener det er viktig å ha begrepene på plass. Man kan gjerne kalle det kritiske faser, men ikke livsfaser. En livsfase er mer diffust og kan mer brukes om for eksempel hele valpetiden, og tiden som gammel og sliten kan defineres som en livsfase alderdommen. Forfatteren skal allikevel ha kreditt her for å ha poengtert at disse fasene utarter seg forskjellig fra individ til individ. Dette gjelder både i når de intreffer, hvor lenge de varer og hvordan de utarter seg i praksis for den enkelte. De kritiske fasene en fersk valpeeier vil måtte forholde seg aller mest til, ønsker vi å dele inn som følger; sosialiseringsfasen halv fysisk kjønnsmodning (14-16 uker) fysisk kjønnsmodning (6-10 mnd) psykisk kjønnsmodning (16-22 mnd) Det er viktig å poengtere at det er store raseforskjeller. Små hunder kan gjerne være voksne i en alder av ett år, mens de større hunderasene bruker lenger tid enn det som er nevnt over som eksempel. Eksemplene gjelder «den gjennomsnittlige hunden som labrador, schæfer osv». Den vegetative fase (0-14 dager) Her bør det legges til at valpene ikke kun orienterer seg ved hjelp av luktesans, men også gjennom berøring og varmefølsomhet. En litt morsom sak her er for eksempel at en valp i denne alderen ikke er i stand til å rygge :) Pregningsfasen (21-49 dager) Her mener vi bruken av ordet pregning er blitt feil og litt uklart forklart. Pregingsfasen er en litt vanskeliggjort form for sosialiseringfase som de fleste ferske valpeeiere ikke skal behøve å henge seg særlig opp i. Dette er noe som foregår mens valpen ennå er hos oppdretteren. Det handler selvfølgelig om at hunden skal lære at den er en hund, men dette blir svært forenklet. Preging er det som skjer like etter fødsel, med kun artsfrender. Det finnes i grunnen to typer preging. Det er morsøsken-preging og seksuell pregnig. Inn under mor-søsken-preging kan vi si at kommunikasjon, signaltolking og mye annet ligger. Den seksuelle pregningen er den hvor dyret lærer å gjenkjenne sin egen art og å gjenkjenne hvilke typer

2 individer det kan få fruktbart avkom med. Det sier seg selv at de aller fleste hunder forstår at eier (menneske) ikke er et individ som den kan reprodusere seg med og få fruktbart avkom altså hunden tror ikke nødvendigvis at hund og menneske er samme art, selv om de tilhører samme gruppe/flokk. Mye kan sies om preging og temaet er komplekst og altfor omfattende til å egentlig ha med i særlig grad i en slik informasjonsartikkel. Sosialiseringsfasen Her kommer vi til den første av valpens kritske faser som en valpeeier strengt tatt har nytte av å kjenne til. Det foregående må anses som oppdretters «ansvar» og de er tildels litt innvikla å forstå og vanskelig å forklare på et enkelt vis. Gjør man forsøk på dette bør det gjøres på et vis som er forståelig og ikke minst riktig. Vi oppfatter artikkelen til å være myntet på valpeeiere uerfarne eller ikke og man bør forholde seg til det. Forfatteren blander begreper her allerede i den første setninga. Tidligere var det snakk om flokk, nå er det snakk om gruppe. Hunder er per definisjon ikke flokkdyr, men anses å leve i typisk familiegrupper. Flokkbegrepet er dog så «inngrodd» at det gjerne brukes uansett. Sosialiseringsperioden varer fra pregningsperioden er over og til valpen er ca uker (igjen, slikt kan variere og er vanskelig å definere eksakt på forhånd). Fasen (sosialiseringsperioden) handler ikke om at valpen skal «innordne seg i gruppen» og «finne sin plass». En generell regel er at de aller fleste hunder ønsker å være en del av en familie, hvor alle har sine roller. Det finnes ingen klar rangering; som det tidligere ble snakket mye om, men et komplekst system som til tider kan være vanskelig å forstå. (Kan det være at kompleksiteten gir oss et litt irrasjonelt behov for å forenkle det til det ugjenkjennelige?) Sosialisering har store fellestrekk med pregning ved at læringen foregår under en kort kritisk periode tidlig i dyrets liv. Det som er viktig i denne perioden er mye miljøtrening. Dette fordi valpen i denne perioden generaliserer veldig dvs har den gått en eller to trapper og dette har gått fint, vil de aller fleste trapper forseres uten problemer senere. Det er også svært viktig med positivitet i miljøtreninga, siden valpen vil generalisere uansett positivt eller negativt. Positiv omgang med hunder og mennesker i alle ulike varianter vil følgelig være svært viktig i denne perioden. Læring går fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen gjennom hvile - og det er da selvsagt viktig at valpen får nok hvile og søvn. Om valpen blir overstimulert og overtrimmet det første året vil kroppen ha vent seg til et høyt nivå av stresshormoner og man kan få en hund som alltid «er litt på hugget». Valpen knytter seg lett til nye eiere omkring 8 ukers alder, og vil raskt se på dem som dens nye familie (helt uten ønske om å «overta» stua og hjemmet innen kort tid..). Valpen ønsker å være en del av familien (gruppen)! Hygge, tillit, vennskapelighet, samarbeid, lek (som blir nevnt) er viktig for å danne en god relasjon med valpen. Har man en god relasjon og valpen er trygg, så vil man få et samarbeid som er gull verdt! Hunder er i utgangspunktet fredelige dyr som ikke nødvendigvis er ute etter å ta over verden. De er opportunister som til enhver tid vil søke å gjøre det som lønner seg for dem. Oppfatninger som at hunden vil gjøre alt for å glede sin eier for eierens gledes skyld alene, eller som at den vil «ta over lederskapet» i gruppa ved første anledning må i vår tid være å anse som gammeldagse og utdaterte misforståelser. Forfatteren skriver at man i sosialiseringsfasen skal «ta over som flokkleder, med det ansvar og innsikt i oppdragelsens irrganger det innebærer». Det er absolutt riktig at oppdragelse krever innsikt og ansvarsbevissthet, men utgangspunktet for utøvelsen av denne rollen vil kunne bli fryktelig feil om en bruker denne artikkelen og metodene nevnt som bakgrunn. Til avsnittet om hva som skjer i den viltlevende flokken sitter vi i hovedsak kun igjen med spørsmål; Snakker vi om ville (ferale) hunder, eller snakker vi om viltlevende ulv her? Det fremkommer overhodet ikke i artikkelen. Og ikke minst; hvilken relevans har det? Å for eksempel sammenlikne viltlevende ulv med dagens domestiserte hund er som å sammenligne viltlevende sjimpanser med mennesker. Det snakkes om nei- og fy-ord, men det står ingenting overhodet om hvordan disse skal læres inn. I tillegg er det direkte feil å si at det ved 8-9 ukers alder skjer en radikal endring i foreldrenes atferd overfor sitt avkom. Vi regner med forfatteren her tenker på det vi gjerne kaller «valpekvota», og dette er noe som svært sjeldent avtar eller forsvinner før ved ukers alder. Hele avsnittet er i seg selv et sammensurium av faktafeil og svært uklare påstander, men forfatteren skal for all del ha kreditt her for å ha poengtert at en valp ikke har forutsetninger for å skille på leker og kniplingsduker.

3 Rangordning og flokkdannelse (3-7 mnd) Sitat: Det er i denne perioden valpen blant annet vil prøve ut sin posisjon i familien. Det er her det virkelig starter, og i utgangspunktet bør hele avsnittet falle ut som regelrett vranglære. Som før nevnt; hunden er en opportunist. Hvorfor er det annerledes med en sko enn en pinne? Det er ikke naturlig i en valpeverden og det må selvsagt læres inn på en god måte. Med dette i bakhodet bør det ikke by på store problemer å forstå at en valp vil stikke seg vekk med en sokk eller sko og vil protestere om ingen har husket på å fortelle den ferske valpeeier at det aller beste vil være å lære valpen å komme til deg med skoen og bytte den i noe annet snadder. Om den kun opplever å bli fratatt slike ting (for valpen; ressurser) uten videre kanskje med kjeft og skjenn er det ikke det minste rart om det utvikler seg situasjoner der valpen gjemmer seg vekk med ting den finner, og i verste fall forsøker å forsvare sine «bytter». Dette gjelder også mat. Mat er å anse som en ressurs, og for en liten opportunist vil maten være viktig. At valper ender opp med å utvise forsvar/aggresjon overfor mat, vil være helt feil å oppfatte som forsøk på å prøve ut sin posisjon som forfatteren antyder. Dette har overhodet ikke noe med «posisjonering» (rang) i gruppen å gjøre. Å påstå det, og å lære valpeeiere slikt, er i våre øyne fullstendig feil og samsvarer svært dårlig med nyere og anerkjent forskning på området (se leseliste). Den beste måten å unngå ressursforsvar (ting, leker, mat) er å lære hunden at du ikke vil stjele det fra den og fjerne det. Slikt kan være veldig forskjellig fra hund til hund og noen har dette mer i seg enn andre. Ressursforsvar er en helt naturlig ting som ligger i alle dyr, og den beste løsningen vil være et godt samarbeid med dyret. Å kun ta fra den ting og kjefte og smelle kan ikke under noen omstendighet anses som godt samarbeid. Et enkelt eksempel kan være at man ved å legge godbiter i matskåla til valpen mens den spiser lærer valpen at den hånda (deg?) ikke er farlig eller truende eller utgjør noen trussel. For de valpene som trenger ekstra trening på området kan man feks sitte med matskåla i fanget og la valpen spise av den. Videre kan man holde en strupe/grisehale/annen godsak i hånden og la valpen tygge på den, mens du holder. Den vil trenge å erfare at du ikke utgjør noen trussel, ikke at du kan finne på å bare fjerne maten fra den uten videre og uten forvarsel. La også barn gjøre slike øvelser og hunden vil fort erfare at barnehender betyr ekstra pølsebit! Dette er det vi kaller for positiv innlæring, med nesten garantert gode resultaer helt uten nakkeristing. For å lære en hund å ikke hente for eksempel sko hent en sko og sett deg i sofaen. Når valpen kommer bort og tydelig vil ha sko, skyv valpen forsiktig, men bestemt unna (det trenger overhodet ikke være ubehagelig for valpen) og si nei. På dette viset lærer valpen hva nei betyr, samt at vi ikke trenger å interessere oss for sko. Det kan ta litt tid, husk at valpen ikke forstår ordet nei enda, og i likhet med alt annet så må det læres inn, prøves ut, grubles over og forstås. Det er viktig å ikke gjøre dette med absolutt alt i huset. Velg ut et par ting som (for valpen) er viktig, jobb med dette og lær inn nei. Det er selvfølgelig viktig å ikke overdrive dette slik at valpen ender opp med å tro at den heter «nei».. Fjern det som er farlig for valpen og bytt resten med den, så vil man nesten garantert unngå å måtte forholde seg til ressursforsvar eller overdrevet stjeling senere. Den vil uansett med tiden sannsynligvis miste interessen for sko og sokker og duker og hva det enn måtte være. Valpen vil alltid ønske å gnage på ting gi den alternativer istedenfor å kun ta fra den sine goder. Sitat: Ta et tak i nakkeskinnet og rist den, se så morsk ut du bare kan, og si fy eller nei med din dypeste stemme. Dette presenteres som en riktig måte å «korrigere» valpen, og en metode for å lære den betydningen av fy eller nei. Her må man anta at forfatteren mener man skal påføre valpen et visst ubehag eller smerte i større eller mindre grad, alt etter hvordan man leser det. Det vil uansett falle på sin egen urimelighet om dette ikke er tilfellet. For å gjøre det helt klart; en handling som forårsaker eller har til hensikt å forårsake ubehag, smerte eller krenkelse i enhver form, er å anse som vold. Mange ser ut til å forsvare dette med at hundemoren tar valpen i nakkeskinnet for straff. Det er ikke annet enn feil. Hunder har forøvrig høy tetthet av nerveceller i nakken og de er der for en grunn. Ved å ta et slikt «tak» i nakkeskinnet risikerer man å kun lære valpen aggresjon og ustabilitet. Det bør ikke være ønskelig. Graden av ubehag eller smerte som man her mener det er hensiktsmessig å påføre valpen, er selvfølgelig åpent for tolkning og diskusjon. Det vil være svært avhengig av leseren hvordan dette vil utarte seg i praksis i hjemmet, men med det riktige utgangspunktet har denne anbefalingen potensiale til å forårsake store skader på valper. Videre er det strengt forbudt å påføre enhver valp, voksen hund og andre dyr smerte eller ubehag. På dette området er ikke lov om dyrevelferds 14 til å misforstå det er forbudt å utøve vold mot dyr. Dessverre står det ikke også i loven at det nesten utelukkende er totalt unødvendig. Vi har i tillegg 26, som handler om trening og bruk av dyr, der det fastsettes at man skal påse at dyr ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger. All den tid det finnes gode alternativer og ikke minst all moderne lærdom sier at slikt er helt unødvendig og feil, vil den nevnte nakkeristinga kunne anses som en helt unødig påkjenning for valpen.

4 For oss er dette ganske enkelt. Å oppfordre til å riste valpen er å oppfordre til lovbrudd. Sitat: Det er deg som er den psykisk overlegne, hunden ønsker å tjene, ikke en tyrann. Dette er kun delvis riktig. Hunden vil ikke tjene en tyrann, men så tjener ikke hunden heller. Den er en opportunist, og vil gjøre det som lønner seg for den på alle plan. En person som for valpen fremstår som uforutsigbar, voldelig og aggresiv (tyrannen) vil den ikke ønske å forholde seg til, og den vil ikke ønske å jobbe for denne. En person som derimot fremstår som en trygg og god, forutsigbar og attraktiv leder som sitter på ressursene og deler disse raust med valpen, vil kunne oppleve at hunden ønsker å jobbe for denne kall det gjerne å tjene, selv om det vel ikke er det hunden gjør. Sitat: En hund er et tenkende vesen, men hva som foregår oppe i knotten på den er det ikke noe menneske som til dags dato kan si med sikkerhet. Dette er også kun delvis riktig. Det er klart man kan si at vi ikke vet hva som foregår nøyaktig i knotten på valpen, men i dag vet vi allikevel svært mye om læring og atferd hos hund. Blant annet mener vi å vite såpass nå at vi bør kunne unngå å ty til vold for å lære valpen «folkeskikk». Hunden lærer på akkurat samme måte som mus, elefanter, kyr og mennesker. Hvem rettferdiggjør egentlig læring gjennom nakkeskinnristing på menneskebarn? Forskjellene hos en ettåring og en hundevalp er forsvinnende små når det kommer til området innlæring og hukommelse. Pubertetsfasen (Etter ca fylte 7 mnd) Dette er hva vi heller vil kalle kjønnsmodning. Det er tre separate perioder som hver for seg har delvis like, men også svært ulike utfordringer. Periodene går over og det er en «pause» mellom hver. Å dra alt under ett og kalle det «pubertetsfase» blir for enkelt og vil for mange kunne innebære å tillegge hunden en del egenskaper vi forbinder med pubertet hos mennesker, noe som blir helt feil. Det samme gjelder utvilsomt begrepet «trass». Her er det forskjellige faser, og man skiller mellom fysisk og psykisk kjønnsmodning. Mye kan sies om dette, men å påstå at dette er en fase der man skal passe seg for at hunden «klatrer på rangstigen og tar lederskapet» og at dette nesten garantert ender med avlivning, er i beste fall veldig useriøst og overhodet ikke noe en valpeeier trenger å bli lært. Hunden kan gjerne vise økende dominans og utfordre litt i hverdagen, men dette kan løses på enklere og bedre måter enn tvang og i verste fall avlivning. Dominansaggresjon er svært, svært sjeldent. Det aller meste av aggresjon hos hund skyldes frykt og usikkerhet, noe som gjerne igjen kan komme av misforståelser i oppdragelsen og valpens oppvekst. Forfatteren snakker om trassperioder og tenåringsnykker. Dette blir å tillegge hunden menneskelige egenskaper den overhodet ikke innehar. Ved fysisk kjønnsmodning får gjerne tispen sin første løpetid og hannhunden begynner å løfte på beinet. Slikt handler for hunden om langt mer avanserte ting enn at dens motivasjon er å trasse sin leder og å «ta lederskapet» i gruppen. Det er snakk om hormoner, forvirring, kjønnsmodning og seksuelle drifter. At hunden blir vimsete og tunghørt er ikke det minste rart og overhodet ikke noen grunn til bekymring. Dette er riktignok svært raseog individavhengig og noen raser er «vanskeligere» enn andre. Disse periodene (spesielt psykisk kjønnsmodning) kan være harde for både hund og eier, men det som kreves av eieren er store doser tålmodighet, stabilitet og trygghet (egenskaper hos naturlige ledere) noe man ikke nødvendigvis føler om en skal gå rundt og passe seg for at hunden skal overta som leder i heimen. Om det virker som at hunden ikke husker noe av det den har lært, så må en bare være tålmodig og huske at det den har lært er der, det kommer tilbake! Senk kravene litt i en periode, og kos dere heller enn å bekymre dere for dominans og lederskap. At artikkelforfatteren avslutter dette med å forsøke å si at en real og god leder må være til å stole på, være trygg å komme til, at kommunikasjon og forståelse er viktig, er bra, men for oss blir dette veldig selvmotsigende. Tidligere blir det fortalt om viktigheten av en fast hånd og korrigering i form av risting i nakkeskinnet, og at man må passe på så den obsternasige lille ikke tar over lederskapet i heimen noe som garantert vil ende med avlivning av kjæledyret. Dette er i våre øyne noe helt annet enn harmoni og gjensidig forståelse, det baserer seg derimot på disharmoni, misforståelser og fryktelig dårlig kommunikasjon.

5 Man spør seg om flere ting etter å ha lest artikkelen; Vil en som rister deg i nakkeskinnet kunne være å anse som en trygg leder det alltid er godt å komme til? Vil en som hele tiden er redd for, og passer på, sitt «lederskap» kunne greie å være harmonisk, rolig og til å stole på? Vil enhver uerfaren valpeeier som er truet med faren for avlivning ved dårlig lederskap være i stand til å gi hunden den forståelse, harmoni og trygghet en opportunistisk hundevalp trenger? Vil enhver uerfaren valpeeier være i stand til å lese denne artikkelen og forstå alt som på sett og vis sies «mellom linjene» og oppfatte alle nyanser en mer erfaren hundeeier ser og vil kunne være i stand til å ta hensyn til? Vi tror dessverre at svarene på disse spørsmålene er et rungende nei, og mener følgelig at hele artikkelen bør fjernes og byttes ut med noe som harmonerer bedre med hva vi vet idag istedenfor hva vi trodde vi visste på 80-tallet. Artikkelen har potensiale til å være grobunn for misforståelser som i sin tur kan bidra til svært dårlig hundehold, dårlig for både hunder og eiere, noe som skulle være grunn nok alene til å revurdere innholdet. Vi vil på det aller sterkeste oppfordre NCK og deres medlemmer til å sette dette høyt på dagsordenen fremover. En raseklubbs hjemmesider bør reflektere kunnskaper og fakta, ikke overtro og misforståelser. Med vennlig hilsen, Åse og Jon ;)

6 Et lite utvalg kilder og lesestoff til oppbyggelse og bekreftelse for den interesserte; LOV nr 97: Lov om dyrevelferd (lovdata.no) Anders Hallgren; Forstå din hund Kent Svartberg; Bra relation James Serpell; The domestic dog Per Jensen; The behavioral biology of dogs J.R. Krebs & N.B. Davies; An introduction to behavioral ecology John M. Pierce; Animal learning & cognition Gry Løberg; valpesosialisering Barry Eaton; Dominans og lederskap fakta eller overtro? Forelesningsnotater kurs etologi og antrozoologi (UMB, SEVU) Forelesningsnotater fra diverse fag på UMB (Master, husdyrfag etologi og biologi) Egne erfaringer gjennom eget hundehold og instruktørarbeide.

SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund

SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund Dagens samfunn stiller nærmest urealistiske krav til hundene våre. Hunder skal ikke lage lyd, de skal ofte ikke sette spor etter seg eller syntes,

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Her skal jeg prøve å gi deg flere alternativer for hvordan du kan få kontroll over valpebitingen og hvordan du kan unngå at den tar overhånd.

Her skal jeg prøve å gi deg flere alternativer for hvordan du kan få kontroll over valpebitingen og hvordan du kan unngå at den tar overhånd. Valpebiting Tekst: Arne Aarrestad Valpebiting er like naturlig for valper som lek er for våre barn, men den kan skape problemer både for eier(e) og for valpen selv. Eier klarer ofte ikke å kontrollere

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng ETOLOGI Hestens atferd i sitt naturlige miljø Av hippolog Elin Grøneng 1 Tema Etologi (hestens atferd i sitt naturlige miljø) Tilrettelegging av hestens miljø ut fra naturlige behov 2 Hvorfor er det viktig

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 BRONSEMERKET LYDIGHET (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 Til NKKs Bronsemerkeprøve (Appellmerket) finnes det 6 øvelser + Helhetsinntrykk. Her

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

FLYT OG FORSTERKERE. i relasjon til ro i oppflukt og skudd. av Trond Lereng

FLYT OG FORSTERKERE. i relasjon til ro i oppflukt og skudd. av Trond Lereng FLYT OG FORSTERKERE i relasjon til ro i oppflukt og skudd av Trond Lereng De kravene som stilles til en fuglehund er ekstreme sett i forhold til hundens iboende instinkter. Man kan vanskelig tenke seg

Detaljer

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos.

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos. Etter hvert som det har blitt vanligere å ha hund, har også hundens oppgaver forandret seg. I dag er den viktigste egenskapen hos alle våre hunder det å være en god familiehund, en kamerat og et familiemedlem

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Kommandoord for klikker-trening

Kommandoord for klikker-trening Kommandoord for klikker-trening Trene din hundevalp med en klikker Klikker-trening ble utviklet på 40-tallet av sjøpattedyrtrenere som fant ut at de kunne signalisere til delfiner og hvaler for gi belønning

Detaljer

Atferdssenter for smådyr tilbyr. Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger

Atferdssenter for smådyr tilbyr. Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger Atferdssenter for smådyr tilbyr Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger Nå også: Utdanning Veterinær DipCABC, Southampton, 2007 masterprosjekt

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

VEIEN FREM TIL JAKTPREMIERING LITT OM DRESSUR. av Trond Lereng

VEIEN FREM TIL JAKTPREMIERING LITT OM DRESSUR. av Trond Lereng VEIEN FREM TIL JAKTPREMIERING LITT OM DRESSUR av Trond Lereng Vi som trener fuglehunder har et ønske om at hunden skal fungere best mulig både på jakt, og i dagliglivet. Noen har også et mål om å få hunden

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Aggresjon mellom hunder

Aggresjon mellom hunder Aggresjon mellom hunder Utdrag fra Karen Overall s bok Clinical Behavioural Medicine for Small Animals oversatt av Manimal Aggresjon mot andre hunder kan utarte seg veldig ulikt fra hund til hund, men

Detaljer

Behandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen!

Behandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Behandling av atferdsproblemer Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Prævalens af mulig problemadfærd 35.00 30.00 25.00 20.00 15.00 18,0 32,3 15,8 23,7 11,5 Problem for ejeren Ikke taget stilling

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Valpetrening. Din oppdretter har tatt hånd om valpen i den første åtte uker, så er det din tur! Og du får akkurat den hunden du fortjener!

Valpetrening. Din oppdretter har tatt hånd om valpen i den første åtte uker, så er det din tur! Og du får akkurat den hunden du fortjener! TEMA: Valpetrening tekst: Hanna Bjørk, oversettelse og illustrasjoner/foto: Anne E. Nordheim Valp i huset Alle hundeeiere vil vel ha en veloppdragen og trivelig hund som fungerer sammen med familien og

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a)

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a) Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Den ufarlige munnkurven

Den ufarlige munnkurven Tess Erngren, diplomert hundeinstruktør og hundepsykolog. Grunnlegger av Good- Dog, Be your dog s best friend. Lever for å forbedre relasjonen mellom mennesker og hund. Tema Den ufarlige En hund med munnkurv

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG

HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG De aller fleste av dere er kjent med at det ble gjennomført en stor helseundersøkelse hos Wheaten terrier i 29, og i underkant av 5 eiere bidro med å sende

Detaljer

Pass på hundens ledd. For daglig bevegelse

Pass på hundens ledd. For daglig bevegelse Pass på hundens ledd En informasjonsbrosjyre for hundeeiere Mange år med aktivitet setter sine spor Lek, apport, hundesport, jakt og lange turer er kun noe av det du og hunden din kan gjøre sammen. Men

Detaljer

INNLEGG FRA MEDLEMMENE: MENTALTESTING AV HUND

INNLEGG FRA MEDLEMMENE: MENTALTESTING AV HUND INNLEGG FRA MEDLEMMENE: MENTALTESTING AV HUND Tekst og Foto: Solveig Haveland Nilsen Mentaltesting av hund i Norge har ofte vært forbundet med brukshunder som Schæfer, Rottweiler og andre raser som blir

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

- vi tar hundetrening på alvor!

- vi tar hundetrening på alvor! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 4/12 Årgang 15 www.canis.no - vi tar hundetrening på alvor! 10 gode råd til fuglehundtreningen Jakthundtrening er

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Lær kaninens hemmelige språk!

Lær kaninens hemmelige språk! ! Brennerivn. 7, 0182 Oslo (+47) 22 20 16 50 post@dyrevern-ung.no www.dyrevern-ung.no Org.nr.: 989 804 499 Kontonr.: 0539 45 05201 Lær kaninens hemmelige språk! Til personalet: Kaniner er dyr som mange

Detaljer

Norske Elghundklubbers Forbund

Norske Elghundklubbers Forbund Gratulerer med din nye Svarthund Avlsutvalget for NES, Revidert pr. 17.04.2008 Side 1 av 8 Litt om dagens Svarthund Norsk elghund sort eller svarthund er en gammel, helnorsk rase med lang tradisjon i norske

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Nytt om krysningsprosjektet

Nytt om krysningsprosjektet Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei.

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei. Siste trinn, Torill. Tenk det, nå har vi snakket oss gjennom mange trinn. Når vi så på at det er nyttig for instruktørene i alle fall, som igjen kan være en god samtalepartner for foreldrene. Men i denne

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser av Børge Holden Anita Camilla Kvamsøe Tonje Husebø Historikk og barndom Oppdaget tidlig at hun ikke var som alle andre. Feildiagnostisert: Isabelle hadde

Detaljer

OBS2 En hund trenger 2-6 dager for å komme ned på normalt nivå etter EN stresssituasjon.

OBS2 En hund trenger 2-6 dager for å komme ned på normalt nivå etter EN stresssituasjon. OPPSKRIFT PÅ EN TRYGG OG VELFUNGERENDE HUND Uansett alder, rase, blanding, personlighet og bruksområde som voksen. Utarbeidet i juli 2007 av hundetrener Wenche Foldahl Skorstad, Foldahls (www.foldahl.no)

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer