Våre kommentarer til «Valpens utvikling» - artikkel på Norsk Collie Klubbs hjemmesider underskrevet Randi Narvesen.

Transkript

1 Våre kommentarer til «Valpens utvikling» - artikkel på Norsk Collie Klubbs hjemmesider underskrevet Randi Narvesen. La oss først og fremst gjøre det helt klart at dette ikke må oppfattes som et forsøk på å angripe konkrete personer eller grupper av personer. Det er ene og alene et forsøk på å utdype på et grundig og troverdig vis hvorfor vi mener denne artikkelen ikke bør stå som et slags uimotsagt sannhetsdokument som forteller ferske valpeeiere hvordan man skal forholde seg til, og oppdra, sine hunder. Det refereres til følgende nettside: Det er grunn til å poengtere at denne nettsiden/artikkelen kommer som et av de aller øverste treff om en søker på ordene «valpens utvikling» på nett, for eksempel Google. Man får anta at mange som er ute og søker informasjon på nett kan finne på å naturlig søke på nettopp disse ordene og det vil dermed være stor sannsynlighet for at vedkommende kommer inn på og leser den aktuelle artikkelen. Siden vi mener den inneholder en rekke faktafeil, uklarheter og en del direkte oppfordringer til potensielt svært skadelige handlinger (for både hund og eier) mener vi å være i vår fulle rett til å forsøke å påvirke til endringer i eller fjerning av artikkelen. Vi vil forsøke å gjøre dette til en så enkel som mulig oversikt over våre kommentarer til artikkelen; Innledningen Utviklingen fra valp til voksen hund deles inn i noen kritiske faser og sensitive perioder, men det blir feil å kalle dette livsfaser. Dette er selvfølgelig ikke essensielt for å forstå hundens utvikling, men vi mener det er viktig å ha begrepene på plass. Man kan gjerne kalle det kritiske faser, men ikke livsfaser. En livsfase er mer diffust og kan mer brukes om for eksempel hele valpetiden, og tiden som gammel og sliten kan defineres som en livsfase alderdommen. Forfatteren skal allikevel ha kreditt her for å ha poengtert at disse fasene utarter seg forskjellig fra individ til individ. Dette gjelder både i når de intreffer, hvor lenge de varer og hvordan de utarter seg i praksis for den enkelte. De kritiske fasene en fersk valpeeier vil måtte forholde seg aller mest til, ønsker vi å dele inn som følger; sosialiseringsfasen halv fysisk kjønnsmodning (14-16 uker) fysisk kjønnsmodning (6-10 mnd) psykisk kjønnsmodning (16-22 mnd) Det er viktig å poengtere at det er store raseforskjeller. Små hunder kan gjerne være voksne i en alder av ett år, mens de større hunderasene bruker lenger tid enn det som er nevnt over som eksempel. Eksemplene gjelder «den gjennomsnittlige hunden som labrador, schæfer osv». Den vegetative fase (0-14 dager) Her bør det legges til at valpene ikke kun orienterer seg ved hjelp av luktesans, men også gjennom berøring og varmefølsomhet. En litt morsom sak her er for eksempel at en valp i denne alderen ikke er i stand til å rygge :) Pregningsfasen (21-49 dager) Her mener vi bruken av ordet pregning er blitt feil og litt uklart forklart. Pregingsfasen er en litt vanskeliggjort form for sosialiseringfase som de fleste ferske valpeeiere ikke skal behøve å henge seg særlig opp i. Dette er noe som foregår mens valpen ennå er hos oppdretteren. Det handler selvfølgelig om at hunden skal lære at den er en hund, men dette blir svært forenklet. Preging er det som skjer like etter fødsel, med kun artsfrender. Det finnes i grunnen to typer preging. Det er morsøsken-preging og seksuell pregnig. Inn under mor-søsken-preging kan vi si at kommunikasjon, signaltolking og mye annet ligger. Den seksuelle pregningen er den hvor dyret lærer å gjenkjenne sin egen art og å gjenkjenne hvilke typer

2 individer det kan få fruktbart avkom med. Det sier seg selv at de aller fleste hunder forstår at eier (menneske) ikke er et individ som den kan reprodusere seg med og få fruktbart avkom altså hunden tror ikke nødvendigvis at hund og menneske er samme art, selv om de tilhører samme gruppe/flokk. Mye kan sies om preging og temaet er komplekst og altfor omfattende til å egentlig ha med i særlig grad i en slik informasjonsartikkel. Sosialiseringsfasen Her kommer vi til den første av valpens kritske faser som en valpeeier strengt tatt har nytte av å kjenne til. Det foregående må anses som oppdretters «ansvar» og de er tildels litt innvikla å forstå og vanskelig å forklare på et enkelt vis. Gjør man forsøk på dette bør det gjøres på et vis som er forståelig og ikke minst riktig. Vi oppfatter artikkelen til å være myntet på valpeeiere uerfarne eller ikke og man bør forholde seg til det. Forfatteren blander begreper her allerede i den første setninga. Tidligere var det snakk om flokk, nå er det snakk om gruppe. Hunder er per definisjon ikke flokkdyr, men anses å leve i typisk familiegrupper. Flokkbegrepet er dog så «inngrodd» at det gjerne brukes uansett. Sosialiseringsperioden varer fra pregningsperioden er over og til valpen er ca uker (igjen, slikt kan variere og er vanskelig å definere eksakt på forhånd). Fasen (sosialiseringsperioden) handler ikke om at valpen skal «innordne seg i gruppen» og «finne sin plass». En generell regel er at de aller fleste hunder ønsker å være en del av en familie, hvor alle har sine roller. Det finnes ingen klar rangering; som det tidligere ble snakket mye om, men et komplekst system som til tider kan være vanskelig å forstå. (Kan det være at kompleksiteten gir oss et litt irrasjonelt behov for å forenkle det til det ugjenkjennelige?) Sosialisering har store fellestrekk med pregning ved at læringen foregår under en kort kritisk periode tidlig i dyrets liv. Det som er viktig i denne perioden er mye miljøtrening. Dette fordi valpen i denne perioden generaliserer veldig dvs har den gått en eller to trapper og dette har gått fint, vil de aller fleste trapper forseres uten problemer senere. Det er også svært viktig med positivitet i miljøtreninga, siden valpen vil generalisere uansett positivt eller negativt. Positiv omgang med hunder og mennesker i alle ulike varianter vil følgelig være svært viktig i denne perioden. Læring går fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen gjennom hvile - og det er da selvsagt viktig at valpen får nok hvile og søvn. Om valpen blir overstimulert og overtrimmet det første året vil kroppen ha vent seg til et høyt nivå av stresshormoner og man kan få en hund som alltid «er litt på hugget». Valpen knytter seg lett til nye eiere omkring 8 ukers alder, og vil raskt se på dem som dens nye familie (helt uten ønske om å «overta» stua og hjemmet innen kort tid..). Valpen ønsker å være en del av familien (gruppen)! Hygge, tillit, vennskapelighet, samarbeid, lek (som blir nevnt) er viktig for å danne en god relasjon med valpen. Har man en god relasjon og valpen er trygg, så vil man få et samarbeid som er gull verdt! Hunder er i utgangspunktet fredelige dyr som ikke nødvendigvis er ute etter å ta over verden. De er opportunister som til enhver tid vil søke å gjøre det som lønner seg for dem. Oppfatninger som at hunden vil gjøre alt for å glede sin eier for eierens gledes skyld alene, eller som at den vil «ta over lederskapet» i gruppa ved første anledning må i vår tid være å anse som gammeldagse og utdaterte misforståelser. Forfatteren skriver at man i sosialiseringsfasen skal «ta over som flokkleder, med det ansvar og innsikt i oppdragelsens irrganger det innebærer». Det er absolutt riktig at oppdragelse krever innsikt og ansvarsbevissthet, men utgangspunktet for utøvelsen av denne rollen vil kunne bli fryktelig feil om en bruker denne artikkelen og metodene nevnt som bakgrunn. Til avsnittet om hva som skjer i den viltlevende flokken sitter vi i hovedsak kun igjen med spørsmål; Snakker vi om ville (ferale) hunder, eller snakker vi om viltlevende ulv her? Det fremkommer overhodet ikke i artikkelen. Og ikke minst; hvilken relevans har det? Å for eksempel sammenlikne viltlevende ulv med dagens domestiserte hund er som å sammenligne viltlevende sjimpanser med mennesker. Det snakkes om nei- og fy-ord, men det står ingenting overhodet om hvordan disse skal læres inn. I tillegg er det direkte feil å si at det ved 8-9 ukers alder skjer en radikal endring i foreldrenes atferd overfor sitt avkom. Vi regner med forfatteren her tenker på det vi gjerne kaller «valpekvota», og dette er noe som svært sjeldent avtar eller forsvinner før ved ukers alder. Hele avsnittet er i seg selv et sammensurium av faktafeil og svært uklare påstander, men forfatteren skal for all del ha kreditt her for å ha poengtert at en valp ikke har forutsetninger for å skille på leker og kniplingsduker.

3 Rangordning og flokkdannelse (3-7 mnd) Sitat: Det er i denne perioden valpen blant annet vil prøve ut sin posisjon i familien. Det er her det virkelig starter, og i utgangspunktet bør hele avsnittet falle ut som regelrett vranglære. Som før nevnt; hunden er en opportunist. Hvorfor er det annerledes med en sko enn en pinne? Det er ikke naturlig i en valpeverden og det må selvsagt læres inn på en god måte. Med dette i bakhodet bør det ikke by på store problemer å forstå at en valp vil stikke seg vekk med en sokk eller sko og vil protestere om ingen har husket på å fortelle den ferske valpeeier at det aller beste vil være å lære valpen å komme til deg med skoen og bytte den i noe annet snadder. Om den kun opplever å bli fratatt slike ting (for valpen; ressurser) uten videre kanskje med kjeft og skjenn er det ikke det minste rart om det utvikler seg situasjoner der valpen gjemmer seg vekk med ting den finner, og i verste fall forsøker å forsvare sine «bytter». Dette gjelder også mat. Mat er å anse som en ressurs, og for en liten opportunist vil maten være viktig. At valper ender opp med å utvise forsvar/aggresjon overfor mat, vil være helt feil å oppfatte som forsøk på å prøve ut sin posisjon som forfatteren antyder. Dette har overhodet ikke noe med «posisjonering» (rang) i gruppen å gjøre. Å påstå det, og å lære valpeeiere slikt, er i våre øyne fullstendig feil og samsvarer svært dårlig med nyere og anerkjent forskning på området (se leseliste). Den beste måten å unngå ressursforsvar (ting, leker, mat) er å lære hunden at du ikke vil stjele det fra den og fjerne det. Slikt kan være veldig forskjellig fra hund til hund og noen har dette mer i seg enn andre. Ressursforsvar er en helt naturlig ting som ligger i alle dyr, og den beste løsningen vil være et godt samarbeid med dyret. Å kun ta fra den ting og kjefte og smelle kan ikke under noen omstendighet anses som godt samarbeid. Et enkelt eksempel kan være at man ved å legge godbiter i matskåla til valpen mens den spiser lærer valpen at den hånda (deg?) ikke er farlig eller truende eller utgjør noen trussel. For de valpene som trenger ekstra trening på området kan man feks sitte med matskåla i fanget og la valpen spise av den. Videre kan man holde en strupe/grisehale/annen godsak i hånden og la valpen tygge på den, mens du holder. Den vil trenge å erfare at du ikke utgjør noen trussel, ikke at du kan finne på å bare fjerne maten fra den uten videre og uten forvarsel. La også barn gjøre slike øvelser og hunden vil fort erfare at barnehender betyr ekstra pølsebit! Dette er det vi kaller for positiv innlæring, med nesten garantert gode resultaer helt uten nakkeristing. For å lære en hund å ikke hente for eksempel sko hent en sko og sett deg i sofaen. Når valpen kommer bort og tydelig vil ha sko, skyv valpen forsiktig, men bestemt unna (det trenger overhodet ikke være ubehagelig for valpen) og si nei. På dette viset lærer valpen hva nei betyr, samt at vi ikke trenger å interessere oss for sko. Det kan ta litt tid, husk at valpen ikke forstår ordet nei enda, og i likhet med alt annet så må det læres inn, prøves ut, grubles over og forstås. Det er viktig å ikke gjøre dette med absolutt alt i huset. Velg ut et par ting som (for valpen) er viktig, jobb med dette og lær inn nei. Det er selvfølgelig viktig å ikke overdrive dette slik at valpen ender opp med å tro at den heter «nei».. Fjern det som er farlig for valpen og bytt resten med den, så vil man nesten garantert unngå å måtte forholde seg til ressursforsvar eller overdrevet stjeling senere. Den vil uansett med tiden sannsynligvis miste interessen for sko og sokker og duker og hva det enn måtte være. Valpen vil alltid ønske å gnage på ting gi den alternativer istedenfor å kun ta fra den sine goder. Sitat: Ta et tak i nakkeskinnet og rist den, se så morsk ut du bare kan, og si fy eller nei med din dypeste stemme. Dette presenteres som en riktig måte å «korrigere» valpen, og en metode for å lære den betydningen av fy eller nei. Her må man anta at forfatteren mener man skal påføre valpen et visst ubehag eller smerte i større eller mindre grad, alt etter hvordan man leser det. Det vil uansett falle på sin egen urimelighet om dette ikke er tilfellet. For å gjøre det helt klart; en handling som forårsaker eller har til hensikt å forårsake ubehag, smerte eller krenkelse i enhver form, er å anse som vold. Mange ser ut til å forsvare dette med at hundemoren tar valpen i nakkeskinnet for straff. Det er ikke annet enn feil. Hunder har forøvrig høy tetthet av nerveceller i nakken og de er der for en grunn. Ved å ta et slikt «tak» i nakkeskinnet risikerer man å kun lære valpen aggresjon og ustabilitet. Det bør ikke være ønskelig. Graden av ubehag eller smerte som man her mener det er hensiktsmessig å påføre valpen, er selvfølgelig åpent for tolkning og diskusjon. Det vil være svært avhengig av leseren hvordan dette vil utarte seg i praksis i hjemmet, men med det riktige utgangspunktet har denne anbefalingen potensiale til å forårsake store skader på valper. Videre er det strengt forbudt å påføre enhver valp, voksen hund og andre dyr smerte eller ubehag. På dette området er ikke lov om dyrevelferds 14 til å misforstå det er forbudt å utøve vold mot dyr. Dessverre står det ikke også i loven at det nesten utelukkende er totalt unødvendig. Vi har i tillegg 26, som handler om trening og bruk av dyr, der det fastsettes at man skal påse at dyr ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger. All den tid det finnes gode alternativer og ikke minst all moderne lærdom sier at slikt er helt unødvendig og feil, vil den nevnte nakkeristinga kunne anses som en helt unødig påkjenning for valpen.

4 For oss er dette ganske enkelt. Å oppfordre til å riste valpen er å oppfordre til lovbrudd. Sitat: Det er deg som er den psykisk overlegne, hunden ønsker å tjene, ikke en tyrann. Dette er kun delvis riktig. Hunden vil ikke tjene en tyrann, men så tjener ikke hunden heller. Den er en opportunist, og vil gjøre det som lønner seg for den på alle plan. En person som for valpen fremstår som uforutsigbar, voldelig og aggresiv (tyrannen) vil den ikke ønske å forholde seg til, og den vil ikke ønske å jobbe for denne. En person som derimot fremstår som en trygg og god, forutsigbar og attraktiv leder som sitter på ressursene og deler disse raust med valpen, vil kunne oppleve at hunden ønsker å jobbe for denne kall det gjerne å tjene, selv om det vel ikke er det hunden gjør. Sitat: En hund er et tenkende vesen, men hva som foregår oppe i knotten på den er det ikke noe menneske som til dags dato kan si med sikkerhet. Dette er også kun delvis riktig. Det er klart man kan si at vi ikke vet hva som foregår nøyaktig i knotten på valpen, men i dag vet vi allikevel svært mye om læring og atferd hos hund. Blant annet mener vi å vite såpass nå at vi bør kunne unngå å ty til vold for å lære valpen «folkeskikk». Hunden lærer på akkurat samme måte som mus, elefanter, kyr og mennesker. Hvem rettferdiggjør egentlig læring gjennom nakkeskinnristing på menneskebarn? Forskjellene hos en ettåring og en hundevalp er forsvinnende små når det kommer til området innlæring og hukommelse. Pubertetsfasen (Etter ca fylte 7 mnd) Dette er hva vi heller vil kalle kjønnsmodning. Det er tre separate perioder som hver for seg har delvis like, men også svært ulike utfordringer. Periodene går over og det er en «pause» mellom hver. Å dra alt under ett og kalle det «pubertetsfase» blir for enkelt og vil for mange kunne innebære å tillegge hunden en del egenskaper vi forbinder med pubertet hos mennesker, noe som blir helt feil. Det samme gjelder utvilsomt begrepet «trass». Her er det forskjellige faser, og man skiller mellom fysisk og psykisk kjønnsmodning. Mye kan sies om dette, men å påstå at dette er en fase der man skal passe seg for at hunden «klatrer på rangstigen og tar lederskapet» og at dette nesten garantert ender med avlivning, er i beste fall veldig useriøst og overhodet ikke noe en valpeeier trenger å bli lært. Hunden kan gjerne vise økende dominans og utfordre litt i hverdagen, men dette kan løses på enklere og bedre måter enn tvang og i verste fall avlivning. Dominansaggresjon er svært, svært sjeldent. Det aller meste av aggresjon hos hund skyldes frykt og usikkerhet, noe som gjerne igjen kan komme av misforståelser i oppdragelsen og valpens oppvekst. Forfatteren snakker om trassperioder og tenåringsnykker. Dette blir å tillegge hunden menneskelige egenskaper den overhodet ikke innehar. Ved fysisk kjønnsmodning får gjerne tispen sin første løpetid og hannhunden begynner å løfte på beinet. Slikt handler for hunden om langt mer avanserte ting enn at dens motivasjon er å trasse sin leder og å «ta lederskapet» i gruppen. Det er snakk om hormoner, forvirring, kjønnsmodning og seksuelle drifter. At hunden blir vimsete og tunghørt er ikke det minste rart og overhodet ikke noen grunn til bekymring. Dette er riktignok svært raseog individavhengig og noen raser er «vanskeligere» enn andre. Disse periodene (spesielt psykisk kjønnsmodning) kan være harde for både hund og eier, men det som kreves av eieren er store doser tålmodighet, stabilitet og trygghet (egenskaper hos naturlige ledere) noe man ikke nødvendigvis føler om en skal gå rundt og passe seg for at hunden skal overta som leder i heimen. Om det virker som at hunden ikke husker noe av det den har lært, så må en bare være tålmodig og huske at det den har lært er der, det kommer tilbake! Senk kravene litt i en periode, og kos dere heller enn å bekymre dere for dominans og lederskap. At artikkelforfatteren avslutter dette med å forsøke å si at en real og god leder må være til å stole på, være trygg å komme til, at kommunikasjon og forståelse er viktig, er bra, men for oss blir dette veldig selvmotsigende. Tidligere blir det fortalt om viktigheten av en fast hånd og korrigering i form av risting i nakkeskinnet, og at man må passe på så den obsternasige lille ikke tar over lederskapet i heimen noe som garantert vil ende med avlivning av kjæledyret. Dette er i våre øyne noe helt annet enn harmoni og gjensidig forståelse, det baserer seg derimot på disharmoni, misforståelser og fryktelig dårlig kommunikasjon.

5 Man spør seg om flere ting etter å ha lest artikkelen; Vil en som rister deg i nakkeskinnet kunne være å anse som en trygg leder det alltid er godt å komme til? Vil en som hele tiden er redd for, og passer på, sitt «lederskap» kunne greie å være harmonisk, rolig og til å stole på? Vil enhver uerfaren valpeeier som er truet med faren for avlivning ved dårlig lederskap være i stand til å gi hunden den forståelse, harmoni og trygghet en opportunistisk hundevalp trenger? Vil enhver uerfaren valpeeier være i stand til å lese denne artikkelen og forstå alt som på sett og vis sies «mellom linjene» og oppfatte alle nyanser en mer erfaren hundeeier ser og vil kunne være i stand til å ta hensyn til? Vi tror dessverre at svarene på disse spørsmålene er et rungende nei, og mener følgelig at hele artikkelen bør fjernes og byttes ut med noe som harmonerer bedre med hva vi vet idag istedenfor hva vi trodde vi visste på 80-tallet. Artikkelen har potensiale til å være grobunn for misforståelser som i sin tur kan bidra til svært dårlig hundehold, dårlig for både hunder og eiere, noe som skulle være grunn nok alene til å revurdere innholdet. Vi vil på det aller sterkeste oppfordre NCK og deres medlemmer til å sette dette høyt på dagsordenen fremover. En raseklubbs hjemmesider bør reflektere kunnskaper og fakta, ikke overtro og misforståelser. Med vennlig hilsen, Åse og Jon ;)

6 Et lite utvalg kilder og lesestoff til oppbyggelse og bekreftelse for den interesserte; LOV nr 97: Lov om dyrevelferd (lovdata.no) Anders Hallgren; Forstå din hund Kent Svartberg; Bra relation James Serpell; The domestic dog Per Jensen; The behavioral biology of dogs J.R. Krebs & N.B. Davies; An introduction to behavioral ecology John M. Pierce; Animal learning & cognition Gry Løberg; valpesosialisering Barry Eaton; Dominans og lederskap fakta eller overtro? Forelesningsnotater kurs etologi og antrozoologi (UMB, SEVU) Forelesningsnotater fra diverse fag på UMB (Master, husdyrfag etologi og biologi) Egne erfaringer gjennom eget hundehold og instruktørarbeide.