Kommunestyret i Hurum Runar Hannevold fra fylkesmannen i Buskerud

Transkript

1 Kommunereformen Kommunestyret i Hurum Runar Hannevold fra fylkesmannen i Buskerud

2 Det nasjonale samspillet Funksjoner og oppgaver Staten Regionale statsetater Statens kontroll- og oppfølgingsapparat (Særlig fylkesmannsembetet) Regionale nivå (fylkeskommunene) Sterke distrikter i regionene Kommunene Bydelene (Oslo) Sterke sentre i kommunene

3 Krevende utgangspunkt

4 Hva er en kommune? Et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse. Kommunen har delvis selvstyre i lokale saker Kommuneloven Skatter, overføringer - Oppgaver Men, viktigere: Kommune i Norge er 1. linjetjeneste i velferden for innbyggerne!

5 Samspill Spørsmålet er ikke kun hvordan den enkelte kommune, eller region, løser sine oppgaver. Spørsmålet er også hvordan organisasjons-leddene samspiller og hvordan de er sammensatt F.eks.: En Buskerud/Vestfold/Telemark-region med tyngdepunkt i Tønsberg vil over tid gi andre realpolitiske løsninger for f.eks. Nedre Eiker, Lier og Hurumenn en Buskerud/Akershus/Østfold/ (Vestfold?) med en tung Drammensregion, selv om begge løsninger kan være gode En situasjon hvor kommuner i andre fylker samler seg og styrker seg vil, uten endringer i Buskerud, føre til at både region og kommuner svekker seg

6 Bevisste valg i samspillet Kommuner (og regioner) må gjøre bevisste valg om hva slags framtid de ønsker. Forskjellige valg gir forskjellige løsninger. I hvilken retning skal kommunens utvikling gå? Hva skal styrkes og hva skal bygges ned? Å styrke kommunene vil styrke regionene og å styrke regionene vil styrke kommunene i regionen. Å ikke velge, eller å automatisk gjøre samme valg som for 50 år siden, er å gi bort initiativet til andre. Særlig vedr. næringsutvikling, men også på andre områder.

7 1. Stortingsbehandling 18. juni 2014: Det er flertall på stortinget for kommunereform. Det er også bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen og at den skal starte opp høsten 2014.

8 Vedtaket - Kommunereform Fleirtalet understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen. Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokalt leiarskap. Fleirtalet vil understreke at det er eit utredningsansvar for alle kommunar. Fleirtalet viser til at kommunereforma må gjennomførast i henhold til det planlagde tidsskjemaet, og støtter regjeringa sitt ynskje om å styrkje lokaldemokratiet og syte for betre tenester til innbyggjarane gjennom meir robuste kommunar.

9 Vedtaket videre - Regionreform Fleirtalet meiner at ein parallelt med kommunereforma må gjennomgå og samanstille utredningar vedrørande mellomnivået og sjå desse i samanheng med reforma. Fleirtalet meiner at ein ved gjennomgangen av kommunane sine oppgåver må inkludere oppgåvene som skal liggje til eit folkevald regionnivå/mellomnivå/ færre fylkeskommunar. Fleirtalet er positive til fylkeskommunar som sjølv tek initiativ til å slå seg saman til større regionar. Fleirtalet viser til forslag fremja i Innst. 262 S ( ) Representantforslag frå Venstre om utvikling av et nytt folkevalgt regionnivå til erstatning for fylkeskommunen.

10 Vedtaket videre - Oppgaver Fleirtalet viser til at regjeringa òg må vurdere kva for moglege oppgåver i staten, herunder direktorater, statsforvaltning, tilsyn og fylkesmannen, som kan flyttast for å sikre ein god demokratireform der avgjerder kan tas på eit lågare nivå. Fleirtalet meiner at det må verte lagt til rette for gode prosessar for dette i regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommunar, og at det vert utvikla gode belønningsordningar også for dette

11 2. Hva er bakgrunnen for Stortingets vedtak? Hva har skjedd siden forrige reform? Samme samfunn som i 1964?

12 Endringens tid Vi blir flere, vi blir eldre, vi flytter Prosentvis endring i befolkningen Hurtig teknologisk utvikling Demografiske endringer Økt mobilitet & sentralisering Arbeidsmarked og næringsutvikling i endring Skjerpede krav Forbrukerkrav Myndighetskrav Velstandsutfordringer Økende internasjonalisering

13 Utfordringene Dagens grenser hindrer gode løsninger Identitet. Formell og reell tilknytning Kapasitet og kompetanse Lokaldemokrati under press: - interkommunalt samarbeid - sterk statlig detaljstyring Lite ansvar: Få oppgaver. Større ansvar: flere oppgaver! Utfordringer for både store og små kommuner

14 Dagens grenser hindrer gode løsninger Alle kommuner må «skaffe sitt» Infrastrukturinvesteringer: Sub-optimalisering i stedet for best mulig. Infrastrukturinvesteringer, riktige eller gale, varer i «100 år» Felles bolig og arbeidsmarked. Felles planprosesser (+ Samhandlingsreformen) Samfunnsutvikling/Planer Innsigelser

15 Hvordan sikre gode tjenester fremover i slike kraftige og raske endringstider? Langtidsperspektivet år frem i tid Demografiske og økonomiske endringer Teknologisk utvikling Transport- og arealløsninger Demokratimodeller Samsvar mellom struktur og oppgaver som skal løses Kommunereformen

16 Større ansvar, flere oppgaver Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidler Barnevern Arbeidsmarkedstiltak Videregående opplæring Kollektivtransport Fylkesveier Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling

17 Endring i befolkningssammensetningen Hurum %-vis endring 0 år ,3 % 1-5 år ,8 % 6-12 år ,7 % år ,4 % år ,8 % år ,1 % år ,7 % år ,0 % år ,5 % 90 år ,3 %

18 Flå Rollag Krødsherad Hemsedal Nore og Uvdal Flesberg Nes Sigdal Hol Gol* Ål Hole Hurum Modum Øvre Eiker Røyken Nedre Eiker Lier Kongsberg Ringerike Drammen Adm. og driftskostnader pr. innbygger etter kommunestørrelse Kommunestørrelse Adm/driftskostnader pr. innbygger

19 Brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter pr. innbygger etter kommunestørrelse Kommunestørrelse Br.dr.inntekt pr. innbygger Br.dr.utg. pr. innbygger

20 Hva er Buskeruds situasjon? 21 kommuner 11 kommuner under innbyggere Over Mellom Mellom Mellom under 4 999

21 Dagens kommunestruktur Innbyggertall per Mange mikrokommuner i areal Kommunenes areal i kvadratkilometer Drammen Nore og Uvdal Ringerike Hol Kongsberg Ringerike Lier Ål Nedre Eiker Sigdal 842 Røyken Nes 810 Øvre Eiker Kongsberg 793 Modum Hemsedal 754 Hurum 9365 Flå 704 Hole 6698 Flesberg 562 Ål 4716 Gol 532 Gol 4588 Modum 517 Hol 4471 Øvre Eiker 457 Sigdal 3520 Rollag 449 Nes 3414 Krødsherad 375 Flesberg 2671 Lier 308 Nore og Uvdal 2541 Hurum 261 Hemsedal 2344 Hole 193 Krødsherad 2268 Drammen 146 Rollag Flå Røyken Nedre Eiker Kommuner under innbyggere

22 Folkerike kommuner med mikroareal vokser inn i hverandre «I byområdene er dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og sikre en god arealog samfunnsplanlegging.» Drammen km2 2015: innbyggere 2040: innbyggere Lier km2 2015: innbyggere 2040: innbyggere Nedre Eiker km2 2015: innbyggere 2040: innbyggere

23

24 Vestviken Lier Røyken Hurum Utslag ny kostnadsnøkkel Strukturkriteriet (25,4 km) Befolkning Totalt areal 712 km2 Lier Røyken Hurum

25 400 Drammensregionen Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Utslag ny kostnadsnøkkel Strukturkriteriet (25,4 km) Befolkning Totalt areal 725 km2 Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker

26 Fra ekspertutvalget «Vabo I» «Et forhold som tyder på særlig sterk regional integrasjon er byområder og tettsteder som splittes opp av kommunegrenser.» «Hovestadsområdet er her spesielt, med et tettsted på ca. 1 mill. innbyggere fordelt på 11 kommuner og 3 fylker.» «Ellers i landet finnes det 9 andre byregioner der det sentrale tettstedet er splittet opp på flere kommuner» «Dette gjelder 26 kommuner i følgende byområder Drammen(5)..»

27 Støtteordninger til hele distrikter Byutviklingsmidler og midler til bymiljøtiltak bl.a. kommer hele distriktet til gode (ikke bare «Byen/sentrum») Det gis større ressurser til et område på innbyggere enn på innbyggere. Da kan det skapes bedre tiltak for helheten.

28 4. Prosessen Tre faser i prosessen Retningsvalg

29

30

31

32 Dagens reform Bygges opp «nedenfra» Kommunene vurderer selv fordeler og ulemper ved alternativ løsninger Kommunene beslutter retningsvalg Kommunene skal få større muligheter til å løse ikke lovpålagte oppgaver Dagens reform bygger på frivillighet (i stor grad) Om denne reformen ikke lykkes: Hvordan blir neste?

33 6. Veien videre Fylkesmannen i Oppland Utredninger og undersøkelser, herunder innbyggerundersøkelser er foretatt Faktagrunnlag etablert Nå: Beslutninger om retningsvalg og deretter detaljering av valgt løsning Lier/Røyken/Hurum Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Oslo/Akershus

34 Hurum kommune Grundige prosesser og gode beslutningsunderlag: 0-alternativ eller ny kommune nord-øst eller nord-vest «For små fagmiljøer vil gjøre tjenesteproduksjonen svært sårbar ved ferie, sykdom og annet fravær» «En rekke oppgaver løses i dag gjennom interkommunalt samarbeid» «Imidlertid oppnår man bare gode løsninger mellom to kommuner der løsningen har klar nytte for begge kommuner»

35 Nye muligheter for Hurum Direkte påvirkning på flere avgjørelser som berører en: Samferdsel Næringsutvikling Boligutvikling Skole Aktiv deltaker i et sterkere distrikt og med tiden en sterkere region Tilgang til tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å løse morgendagens oppgaver

36 Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen Støtteordninger: - Engangskostnader dekkes - Reformstøtte - Inndelingstilskudd Gyldig i år innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte Over innbyggere

37 Eksempel: Inndelingstilskudd og engangskostnader i Midtfylket

38 Videre avklaring Inntektssystemet Bortfall av Veksttilskudd? Redusert arbeidsgiveravgift? Småkommunetillegg? Endring rundt kommuners kraftinntekter? Nye demokratiske modeller Kommunedelsutvalg? Innbyggerinvolvering? Beregningsgrunnlag Areal? Fritidsbefolkning? Fremtidige oppgaver Videregående skole? Samferdsel? Tap av oppgaver i små kommuner?

39 7. Avslutning - Kommunereformen går ikke over! Enhver organisasjon har plikt til å vurdere hensikt, visjon, verdier, oppgaver, mål, tiltak, organisering og oppfølging med jevne mellomrom Er organisasjons-modellen fra 1964 hensiktsmessig i 2016, 2026 og 2036? Hva kan vi forbedre? (OS/SL)

40 Informasjon