If the aim is to measure or predict the behaviour in large population groups then questionnaire with set response categories is a good choice

Transkript

1 Sensorveiledning Oppgave 1 Metode Du skal søke støtte til et forskningsprosjekt og har valget mellom kvalitativ og kvantitativ metode for datainnsamling og analyse. Du må først besvare følgende spørsmål: a) For hvilken type prosjekter er kvalitative metoder best egnet? If the aim is to find out about peoples experiences, thoughts, expectations, motives, how people relate to each other, how they perceive things, how they construct meaning in life then in depth interviewing is the best choice b) For hvilken type prosjekter er kvantitative metoder best egnet? If the aim is to measure or predict the behaviour in large population groups then questionnaire with set response categories is a good choice Qualitative methods are also often chosen when: Research areas with thin knowledge base (not much research has been done before) Research questions are complex and holistically oriented When we can be open for a multitude of possible answers When the research is aimed at building hypotheses (as opposed to testing hypotheses in quantitative research) Oppgave 2 Kvalitativ metode Du velger kvalitativ metode og vil at studien skal bli av så god kvalitet som overhodet mulig. Hvilke kvalitetskriterier har vi for kvalitative metoder, og hvordan vil du bruke dem for å sikre at data og analyse i din studie blir så gode som mulig? Trustworthiness: Two types Generalisability for the rest of the population where the sample is taken Transferability to other settings Both these create problems in qualitative studies. Much of the critique of these studies is directed to problems with generalisability and transferability

2 The task of the researcher is to describe the context so well that the reader can judge her/himself if the results from this study is relevant in other settings It is common to make use of method triangulation, f.ex a mixture of qualitative and quantitative methods to answer the research questions. This will increase the generalisability Dependability (Pålitelighet) The researcher tries to reveal what changed circumstances may entail in relation to the fenomenon under study. Also whether or not change in research approach may give another understanding of the fenomenon This way to assure dependability is related to another frame of understanding than that which is used to check reliability in quantitative studies (is built on ideas of a stable social reality) Qualitative studies are built on the understanding of the social world in the state of change (hvordan vi forholder os til ting er i stor grad situasjonsbestemt). Confirmability (gyldighet) Important that the qualitative researcher understands the informants and acquire knowledge about their life world. This will increase the possibilities that he/she is able to understand the complex social systems that are of research interest. However this may easily lead to subjectivity and bias (go native) This can become a major problem. Different ways to minimalise the problem: A colleague may play the devels advocacy and critically questions the analyses. Always look for aspects that may contradict the interpretations Check and recheck the data and test for alternative hypotheses. Develop new controls and tests which can be used on the data. Ask questions of the data Practice value free notes. Own concepts and creativity should be separated from the original data Studentene kan velge kombinasjoner av disse. De må ha nevnt at det er viktig å beskrive konteksten, plus minst to av de andre kvalitetskriterierne. Oppgave 3 Kosthold og migrasjon a) Hva betyr begrepet dietary acculturation?

3 At migrantene endrer hele eller deler av sine matvaner slik at de blir mer lik vertspopulasjonens matvaner. b) Hvilke er de viktigste påvirkningsfaktorene i dietary acculturation prosessen? (Svar gjerne gjennom å tegne en modell og beskrive kort hva som menes med hver av faktorene) Model of dietary acculturation Proposed by Satia Abouta (2002) Socio-economic and demographic factors Cultural factors Exposure to host culture Changes in psychosocial factors and taste preferences Changes in environmental factors, leading to changes in food procurement and preparation Different patterns of dietary intake c) Drøft mulige uheldige konsekvenser som dietary acculturation kan ha for helsen, og hvorfor disse kan oppstå. Studier fra forskjellige land har vist at acculturation kan føre til økning av fedme og livsstilssykdomer. Migrantene har da høyere risiko enn i deres moderland. Studier av Nordeuropeere til USA og Syd Asiater til mange vestlige land har vist at forekomsten av CHD blant disse også var høyere enn blant vertspopulasjonen. Dette oppstår som en følge av hvordan de forskjellige faktorene i modellen i oppgave b påvirker accultureringsprosessen. Oppgave 4 Nutrition literacy a) Hva betyr begrepet Nutrition literacy? Nutrition literacy: The capacity to obtain, interpret, understand, and use nutrition information to promote and maintain health.

4 b) Hvilke nivåer av Nutrition literacy har blitt beskrevet og hva betyr disse? Hierarchical structure of the skills Critical nutrition literacy Interactive nutrition literacy Functional nutrition literacy Nutrition literacy (NL) (Silk et. Al., 2008; Pettersen, 2009) 3) Critical nutrition literacy ability to analyze information critically, increase awareness, and participate in action to address barriers. 2) Interactive/communicative nutrition literacy more advanced literacy which includes the cognitive and interpersonal skills needed to manage nutrition in partnership with professionals. 1) Functional nutrition literacy basic reading and writing skills necessary to understand and follow simple nutrition messages Health literacy UiO SP 1. nov c) Hvorfor er det så viktig å være klar over at ikke alle er på samme nivå når det gjelder Nutrition literacy? På grunn av at lav nutrition literacy er en helserisiko fordi folk ikke vil tilegne seg nok kunnskap om ernæring lettere for å missforstå. Det betyr at man må tilpasse metoder og kommunikasjonsform ut fra kjennskap til målgruppens nutrition literacy nivå. Oppgave 5 Teorier a) Hvorfor er teorier nyttige redskaper når man skal lage tiltak for å endre spisevaner i en gitt målgruppe? - hjelper for å sette ord på alle faktorer som kan påvirke spisevanen, sorterer faktorer i ulike type (individuell, sosiale og fysiske miljøfaktorer), sier noe om hvordan de ulike faktorene henger sammen, kan brukes som utgangspunkt for å søke i litteraturen og snakke med målgruppen for å finne ut hvilke som er de viktigste og som lar seg endre og som intervensjonen dermed bør være rette mot. Sikrer at man ikke bare velger det første tiltaket man kommer på eller som man føler seg mest kompetent til å lage. b) Tegn en av teoriene du har lært på kurset og forklar kort hvert av begrepene som inngår i teorien. Health Belief Model, Theory of Planned Behaviour, Social Cognitive Theory, Stages of change, Precaution Adoption Process Model og Social Ecological Model.

5 Health Belief Model (Becker (ed.) 1974) Perceived susceptibility Perceived severity Demographic factors/ Perceived benefits & barriers Perceived risk Cue to action Intention to engage in health related behaviors Self-efficacy

6 Theory of planned behaviour External variables Demographics Personality Glanz, 2005

7

8 Precaution-Adoption Process Model HBM/TPB - constructs Glanz, 2005

9 Social cognitive theory Bandura, 1986 Behavior Behvioral capability Self-regulation skills Person - Thoughts - Feelings Environment - Social - Physical The triadic relationship between cognitive and other personal factors, environment and behavior.

10 c) Drøft styrker og svakheter med den teorien du har valgt med hensyn til å forstå kostholdsatferd hos barn og unge. Er miljøfaktorer tydelig inne? Både sosiale og fysiske? For barn og unge vil disse være særlige viktige. Omhandler den bare trinn som man må gå igjennom for å få til endring og ikke faktorene som er viktig for hvert trinn? De kognitive prosessene kan dessuten være mindre viktige for barn og unge enn det sosiale og fysiske miljøet fordi de ikke ser nytten av endre atferd i utgangspunktet. Er motivasjonen på faktorer som er nært i tid? HBM med fokus på korniske livsstilssykdommer vil neppe motivere barn og unge, men resultatforventinger i TPB og SCT kan fokusere på resultater som er mer umiddelbare (utseende, prestasjoner på skole eller i idrett, være en del av et fellesskap (kul-faktoren), SCT har i tillegg med incitament som kan være en ytre eller indre belønning for å gjennomføre atfereden. Den sosial økologiske modellen er mer et rammeverk for å sette de andre teoriene inn i enn en egen teori. Oppgave 6 Intervensjonen Når en velger aktiviteter og delaktiviteter til intervensjonen er det viktig å inkludere aktiviteter for både hode, hjerte og hender.

11 a) Velg enten hode, hjerte eller hender og beskriv de nivåene/trinnene som du bør tenke på når du skal skrive mål for aktiviteten.. Hode (kognitivt): Knowledge recall infromatioon Comprehension report info in another way than learend, shows understanding Application use of info in new and concrete situations or to solve a problem Analysis taking info apart, compare and contrast Synthesis putting info together in a new way Evaluation judging the value for something for a particular purpose Hjerte (emosjonelt): Receiving paying attention, willing to listen Responding active participation Valuing Consistent (targeted) behaviour reflecting positive regards for something (NB! usual level for an intervention) Organization behaving according to a set of principals (for food behaviours in general) Internalizing values behaving according to a consistent worldview (i.e. the green consumer) Hender (psykomotorisk) Observing - others demonstrate Imitating under supervision Practicing often enough so skill become automatic, becoming a habit Adapting to improve outcome Boken Nutrition Education beskriver planleggingsmodellen A stepwise procedure for designing theory-based nutrition education. Trinn 5 omhandler valg og utforming av aktiviteter for målgruppen og endringer i miljøet for å få til atferdsendring. b) Aktivitetene for målgruppen har to ulike hovedformål hva er disse to formålene? 1) Skape bevissthet og motivere til endring, og 2) Sette i stand til å gjennomføre endring

12 c) Gi eksempler på aktiviteter som er typiske for hver av de to formålene. 1) Statistikk/fakta presentasjon i form av foredrag eller nyhetsbrev etc, gruppediskusjoner for å få frem egne opplevelser og avklare egne verdier og barrierer med mulige løsninger samt styrke mestringsforventningen. Gain attention new material - provide guidance and practice apply and close. Risk perceptions personalized self-assessment (checklists, diaries), risk info + actions to reduce risks Outcome expectations striking info, attention-getting graphics, straightforward and clear messages Negative outcomes /barriers group identification of barriers + how to overcome, clarify factual misconceptions Self-efficacy share experience, coping role models with clear benefits of the behaviour, Affective attitudes positive experiences (tasting), attitudes clarification activity (attitude line or corners), build in personal meanings (group discussions, written task), visualization of anticipated regret Social and descriptive norms analyse Tv /adds, reflect on social expectations (social norms) or behaviour of others (descriptive norms), modelling in films, peer educators Beliefs about self I see myself as, personal responsibilities and moral obligations, ideal vrs actual self Habits and routines awareness of cues that trigger behaviour chains, replace habits (checklists, physical cues to action, tips) Decisional balance - evaluation costs and benefits of taking action, clarify values, address ambivalence and resistance 2) Ferdighetstrening (kokkekurs, men også problemløsning/kritisk tekning), måle egen atferd og sette seg mål for å endre atferden. Skills mastery and self-efficacy clear instructions, modelling, guided practice, Self-regulation process and personal agency self-assessment, goal setting, action plans/contract, build skills, monitoring, rewards, problem solving Oppgave 7 Evaluering a) List opp de ulike aspektene ved prosessen som vanligvis måles i prosessevalueringen, og beskriv hva hver av de måler. Reach (participation rate) Describe who participate and who did not

13 Recruitment Recruitment procedures should be described. Dose delivered (completeness) Implementation of all components Dose received (exposure) Participants engagement, interaction, initial and/or continued use Dose received (satisfaction) Primary and secondary participants satisfaction with intervention Fidelity Implemented as planned. Context Physical/social/political contextual factors that might influence implementation/reach b) Hvilke metoder brukes for å samle inn prosessdata? Beskriv kort hva som er fordeler og ulemper med de ulike metodene. Spørreskjema (lukkete og åpne spørsmål) etter intervensjonen til målgruppen og implementører, logbøker/skjema eller observasjon underveis, fokusgrupper/intervjuer med målgruppen og implementører etterpå. Kvalitative data gir mer forståelse/dybde i informasjonen, men kan være vanskelig å oppsummere. Observasjon kan gjøre at implementørene skjerper seg, bør observerer flere ganger. Generelt ressurskrevende å få avtalt tid og gjennomføre kvalitativ datainnsamling. Kvantitative data kan relateres statistisk til effektmålet, men ikke alt kan måles på denne måten (f.eks, fidelity), begrenset av lengden på spørreskjemaet slik at man må velge noen ting. Generelt er det lett at målgruppen og implementører har glemt hav de har gjort før de kommer til et skjema etter intervensjonen, så underveis evaluering er best, men vanskelig å få til mht logistikken. c) Hvorfor er data fra prosessevaluering viktig i intervensjonsforskning? De hjelper oss å forstå effekten av intervensjonen ved å måle om intervensjonen ble implementert som den skulle, om den nåde frem til målgruppen og ble likt av den, samt hvem målgruppen er og om det kan ha vært andre faktorer som har påvirket effekten.