Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR)

Transkript

1 Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) Møte 04/2012 i Arbeidsutvalet (AU) Dato: måndag 26. april 2012 Tidspunkt: Stad: telefonmøte Medlemmer av AU Tarald Myrum Jonny Liland Torkel Myklebust Oddmund Ljosland Oddlaug Hesland Tjomsland Sakliste Saksnr. Innhald AU sak 99/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste AU sak 100/2012 To personar til å underskrive møteprotokoll AU -sak 101/2012 Jan Nesland, gnr./bnr 10/1, Bykle kommune. Søknad om dispensasjon til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. AU -sak 102/2012 Rolf Anders Stumpf, gnr. 61, bnr. 1, Valle kommune. Søknad om dispensasjon til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. AU-sak 103/2012 Trond Selvikvåg, gnr.3, bnr. 4 i Bygland kommune. Søknad om dispensasjon til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. AU -sak 104/2012 Nina Birgitte Peersen, gnr. 1. bnr. 6 i Bykle kommune. Søknad om dispensasjon til å sette opp tilbygg for bio-toalett på hytte i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde AU -sak 105/2012 Hjelmeland Røde Kors. Søknad om dispensasjon til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Bykle kommune side 1

2 AU- sak 106/2012 Rysstad driftehei/v Øyvind Madland. Søknad om dispensasjon til snøskutertransport i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde, Sirdal, Valle og Bygland kommune. AU sak- 107/2012 Bygg Kon A/S 4392 Sandnes/ Stavanger Turistforening. Søknad om bygging av bru over Anlaugbekken, gnr/bnr: 2/5 og 2/7, Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde, Sirdal kommune. AU-sak 108/2012 Bygg-Kon A/S, 4392 Sandnes / Stavanger turistforening Søknad om bygging av bru over Klauvskeidåna, gnr/bnr 67/3, Dyraheio landskapsvernområde, Suldal kommune. AU-sak 109/2012 Bygg-Kon A/S, 4392 Sandnes / Stavanger turistforening Søknad om bygging av bru over Tverråna, gnr/bnr 68/1, Kvanndalen landskapsvernområde, Suldal kommune. AU-sak 110/2012 KON - SUL A/S, 4230 Sand / Stavanger turistforening Søknad om mindre tilbygg til Stranddalen turisthytte, gnr/bnr 39/1, Dyraheio landskapsvernområde, Suldal kommune. AU -sak 111/2012 Klage frå Hans og Gunn Ackermann, Åseral kommune, på vedtak i AU sak 84/2011 side 2

3 AU sak 99/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste Forslag til vedtak Innkalling og sakliste vert godkjende. AU sak 100/2012 To personar til å underskrive møteprotokoll Forslag til vedtak Jonny Liland vert vald til å underskrive møteprotokollen saman med styreleiar. AU-sak 101/2012 Jan Nesland, gnr. 10, bnr. 1, Bykle kommune. Søknad om dispensasjon til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde Sakshandsamar: Tarjei Haugen Samandrag Jan Nesland får løyve til å bruke snøskuter til transport av, materialar, proviant, brensel og utstyr til buer han eig ved Neslands Djupetjønn, Trogumsdalen, Trogumsstøylen og Skarshei. Bakgrunn for søknad Jan Nesland søkjer om løyve til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde på gnr. 10, bnr. 1 i Bykle kommune. Søknaden omfattar transport av materialar, brensel, utstyr og proviant til buer han eig ved Neslands Djupetjønn, Trogumsdalen, Trogumsstøylen og Skarshei. Jan Nesland eig gnr.10, bnr. 1 saman med tre andre sysken. Transportane skal starte på Nesland og fylgje trasé teikna inn på vedlagt kart. Søkjaren ber om løyve for ein fireårsperiode med inntil åtte transportar per år jf. telefonsamtale med forvaltingssekretariatet 16. mars. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for SVR, godkjend Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Føremålet med vernet er etter kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. side 3

4 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 5. Motorisert ferdsel på land er forbode i landskapsvernområdet - med ein del unntak. Forvaltingsstyresmakta kan også gjeve dispensasjon til motorisert transport i somme tilfelle. Etter punkt 5.4, bokstav c, kan forvaltingsmyndigheita gje dispensasjon til nødvendig luft- og snøskutertransport av materiell til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Dette er utdjupa i kapittel 5 i Forvaltingsplan for SVR. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Vurdering Køyretraseen til alle fire hyttene går gjennom eit viktig kalvingsområde for villrein. Det er difor ferdselsforbod i dette området frå kvart år. Kalvingsområdet er avmerkt på kart over verneområdet og restriksjonane går fram av verneforskriftene. I følgje data frå NINA sitt GPS-prosjekt og registreringar frå SNO-personell er området i bruk som kalvingsområde sjølv om villreinstamma har vore liten dei siste åra. Det er umuleg å kome inn til buene utan å legge køyreruta innom verneområdet. Lia opp frå Nesland er bratt og uframkomeleg, og det regulerte vatnet er heller ikkje farbart. Det er viktig at løyvet har med vilkår om at det kan trekkast tilbake dersom omsynet til viltet gjer det nødvendig og at det må visast omsyn dersom det vert oppdaga villrein under transporten. Så langt forvaltningsmyndigheita kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nemneverdig skade av ei slik motorferdsle som det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget må difor vurderast som relativt godt ( 8 i Naturmangfaldlova) for å kunne vurdere i kva grad transportane det er søkt om vil ha innverknad på verneverdiar og verneføremål. Den motorferdsla det er søkt om, medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå svært liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Transport med snøskuter vil i liten grad etterlate seg kjørespor ( 9 i Naturmangfaldlova). Faren for forverring av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten ( 11 i Naturmangfaldlova). Ein snøskuter vil normalt ikkje medføre vesentlig skade eller ulempe. Forstyrringane er avgrensa i tid og dreier seg i hovudsak om støy. Det er likevel viktig at en ikkje berre ser på søknaden isolert sett, men har eit langsiktig og heilskapleg perspektiv på motorferdsla i område. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil den omsøkte motorferdsla berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10 i Naturmangfaldlova). I høve side 4

5 til transportbehovet som er skissert i søknaden vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av snøskuter som det beste alternativet ( 12 i Naturmangfaldlova). Konklusjon Den omsøkte transporten vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde og transporten kjem ikkje i konflikt med verneføremålet. Forslag til vedtak I medhald av kapittel IV, punkt 5.4, bokstav c i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Jan Nesland løyve til å bruke snøskuter til transport av ved, materialar, proviant, brensel og utstyr til buer ved Neslands Djupetjønn, Trogumsdalen, Trogumsstøylen og Skarshei, gnr. 10 bnr. 1 i Bykle kommune. Transporten skal starte ved Nesland og gå etter køyretrasé som søkjaren sjølv har teikna inn på kart. Løyvet gjeld for inntil åtte transportar per år. Transportane må gjennomførast seinast kvart år. Løyvet gjeld fram til Dersom det blir observert reinsdyr langs kjøreruta skal turen avventast til fare for uroing ikkje lenger er til stades. Andre vilkår går fram av standard løyve. Vedlegg Søknad med kart frå Jan Nesland. AU -sak 102/2012 Rolf Anders Stumpf, gnr. 61, bnr. 1, Valle kommune Søknad om dispensasjon til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde Sakshandsamar: Tarjei Haugen Samandrag Rolf Anders Stumpf får løyve til å bruke snøskuter til transport av, materialar, proviant, brensel og utstyr til hytte ved Øyuvsbu i Valle. Løyvet gjeld og Tone Stumpf. Søknaden om å få ta med følgeskuter vert avslått. Bakgrunn for søknaden Rolf Anders Stumpf ber om løyve til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde på gnr. 61, bnr. 1i Valle kommune. Søknaden omfattar transport av materialar, brensel, utstyr og proviant til hytte ved Øyuvsbu. Transportane skal starte på Jarnsverk og fylgje trasé teikna inn på vedlagt kart. side 5

6 Søkjaren ber om løyve for ein fireårsperiode med inntil åtte transportar per år. Søknaden gjeld og Tone Stumpf. Søkjaren skrivar og at det er et ønske om å ha mulighet til å benytte overføringsskjema for følgeskuter. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for SVR, godkjend Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Føremålet med vernet er etter kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 5. Motorisert ferdsel på land er forbode i landskapsvernområdet - med ein del unntak. Forvaltingsstyresmakta kan også gjeve dispensasjon til motorisert transport i somme tilfelle. Etter punkt 5.4, bokstav c, kan forvaltingsmyndigheita gje dispensasjon til nødvendig luft- og snøskutertransport av materiell til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Dette er utdjupa i kapittel 5 i Forvaltingsplan for SVR. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Vurdering Køyretraseen til hytta går gjennom fleire viktig trekkområde for villrein. Det er difor ferdselsforbod i dette området frå kvart år. Trekkområda er avmerkt på kart over verneområdet og restriksjonane går fram av verneforskriftene. Det er også viktig at løyvet har med vilkår om at det kan trekkast tilbake dersom omsynet til viltet gjer det nødvendig og at det må visast omsyn dersom det vert oppdaga villrein under transporten. I følgje data frå NINA sitt GPS prosjekt og registreringar frå SNO personell har det ikkje vore mykje villrein i dette området dei siste åra. Dette heng delvis saman med at villreinstamma i heile SVR-område har vore relativt liten. Området er likevel i bruk som vinterbeite for dyra kvart einaste år. side 6

7 Søkjar ber om løyve til å ta med følgeskuter. Forvaltingsplanen for SVR har eit eige avsnitt om bruk av følgeskuter: Det er ikkje heimelsgrunnlag til å gje dispensasjon for følgjeskuter. Dersom det likevel av sikringsomsyn synest naudsynt i einskilde tilfelle at to skuterar følgjest, må det ligge føre to separate dispensasjonar (løyve) med referanse til oppdraget. Ein føresetnad for å vurdere dette er at transporten normalt skal vere meir enn 10 km innover heia frå utfartsstaden. Det skal stillast som vilkår at skuterane skal køyre samtidig og i følgje med hovudløyvehavaren. (Forvaltingsplan for SVR, side 34 og 35.) Forvaltingsstyresmakta har med andre ord ikkje høve til å gjeve løyve til å bruke følgeskuter på eit generelt grunnlag. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nemneverdig skade av ei slik motorferdsle som det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget må difor vurderast som relativt godt ( 8 i Naturmangfaldlova) for å kunne vurdere i kva grad transportane det er søkt om vil ha innverknad på verneverdiar og verneføremål. Den motorferdsla det er søkt om, medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå svært liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Transport med snøskuter vil i liten grad etterlate seg kjørespor ( 9 i Naturmangfaldlova). Faren for forverring av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten ( 11 i Naturmangfaldlova). Ein snøskuter vil normalt ikkje medføre vesentlig skade eller ulempe. Forstyrringane er avgrensa i tid og dreier seg i hovudsak om støy. Det er likevel viktig at en ikkje berre ser på det omsøkte tiltaket isolert sett, men har eit langsiktig og heilskapleg perspektiv på motorferdsla i område. Det er ikkje mange hytter i området. Det blir heller ikkje gjeve mange dispensasjonar til motorferdsle i område. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil den omsøkte motorferdsla berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10 i Naturmangfaldlova). I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av snøskuter som det beste alternativet ( 12 i Naturmangfaldlova). Konklusjon Den omsøkte transporten vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde og transporten kjem ikkje i konflikt med verneføremålet. Forslag til vedtak I medhald av kapittel IV, punkt 5.4, bokstav c i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Rolf Anders Stumpf løyve til å bruke snøskuter til transport av ved, materialar, proviant, brensel og utstyr til hytte ved Øyunsbu, gnr. 61, bnr.1 i Valle kommune. side 7

8 Transporten skal starte ved Jarnsverk og gå etter køyretrasé som søkjaren sjølv har teikna inn på kart. Løyvet gjeld for inntil åtte transportar per år. Transportane må gjennomførast seinast 14. april kvart år. Løyvet gjeld fram til Løyvet gjeld og for Tone Stumpf. Dersom det blir observert reinsdyr langs kjøreruta skal turen avventast til fare for uroing ikkje lenger er til stades. Andre vilkår går fram av standard løyve. Søknaden om å kunne ta med følgeskuter vert avslått med bakgrunn i reglane i Forvaltingsplanen for SVR. Vedlegg Søknad med kart frå Rolf Anders Stumpf. AU-sak 103/2012 Trond Selvikvåg, gnr. 3, bnr. 4 i Bygland kommune. Søknad om dispensasjon til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Sakshandsamar: Tarjei Haugen Samandrag Trygve Selvikvåg får løyve til å bruke snøskuter til transport av proviant, brensel og utstyr i samband med leige av rypejakt på gnr. 3, bnr. 4. Bakgrunn for søknaden Trygve Selvikvåg søkjer om løyve til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Han leiger jaktterreng og hytte ved Sandvatn. Eigar av hytte og jaktterreng er Sigurd Langeid. Søknaden omfattar transport av brensel, utstyr og proviant til hytta. Det er meininga å bruke leigekøyrar. Transportane skal starte på Langeid og fylgje trasé teikna inn på vedlagt kart. Søkjaren ber om løyve for ein fireårsperiode med inntil to transportar per år. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for SVR, godkjend Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april side 8

9 Føremålet med vernet er etter kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 5. Motorisert ferdsel på land er forbode i landskapsvernområdet - med ein del unntak. Forvaltingsstyresmakta kan også gjeve dispensasjon til motorisert transport i somme tilfelle. Etter punkt 5.4, bokstav c, kan forvaltingsmyndigheita gje dispensasjon til nødvendig luft- og snøskutertransport av materiell til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Dette er utdjupa i kapittel 5 i Forvaltingsplan for SVR. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Vurdering I følgje data frå NINA sitt GPS prosjekt og registreringar frå SNO personell har det vore lite villrein i Bygland Vesthei dei siste åra. Dette heng delvis saman med at villreinstamma i heile SVR-område har vore relativt liten. Det er likevel viktig at løyvet har med vilkår om at det kan trekkast tilbake dersom omsynet til viltet gjer det nødvendig og at det må visast omsyn dersom det vert oppdaga villrein under transporten. Så langt forvaltningsmyndigheita kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nemneverdig skade av ei slik motorferdsle som det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget må difor vurderast som relativt godt ( 8 i Naturmangfaldlova) for å kunne vurdere i kva grad transportane det er søkt om vil ha innverknad på verneverdiar og verneføremål. Den motorferdsla det er søkt om, medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå svært liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Transport med snøskuter vil i liten grad etterlate seg kjørespor ( 9 i Naturmangfaldlova). Faren for forverring av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten ( 11 i Naturmangfaldlova). Ein snøskuter vil normalt ikkje medføre vesentlig skade eller ulempe. Forstyrringane er avgrensa i tid og dreier seg i hovudsak om støy. Det er likevel viktig at en ikkjeberre ser på det omsøkte tiltaket isolert sett, men har eit langsiktig og heilskapleg perspektiv på motorferdsla i område. Det er ikkje mange hytter i området. Det blir heller ikkje gjeve mange dispensasjonar til motorferdsle i område. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil den omsøkte side 9

10 motorferdsla berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10 i Naturmangfaldlova). I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av snøskuter som det beste alternativet ( 12 i Naturmangfaldlova). Konklusjon Den omsøkte transporten vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde og transporten kjem ikkje i konflikt med verneføremålet. Forslag til vedtak I medhald av kapittel IV, punkt 5.4, bokstav c i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Trond Selvikvåg løyve til å bruke snøskuter til transport av ved, proviant, brensel og utstyr til hytte han leiger ved Sandvatn, gnr. 3. bnr. 4 i Bygland kommune. Transporten skal starte ved Langeid og gå etter køyretrasé som søkjaren sjølv har teikna inn på kart. Løyvet gjeld for inntil to transportar per år. Transportane må gjennomførast seinast 30. april kvart år. Løyvet gjeld fram til Dersom det blir observert reinsdyr langs kjøreruta skal turen avventast til fare for uroing ikkje lenger er til stades. Andre vilkår går fram av standard løyve. Vedlegg Søknad med kart frå Trond Selvikvåg. AU -sak 104/2012 Nina Birgitte Peersen, gnr. 1. bnr. 6 i Bykle kommune. Søknad om dispensasjon til å sette opp tilbygg for bio-toalett på hytte i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde Sakshandsamar: Tarjei Haugen Samandrag Nina Birgitte Peersen får løyve til å sette opp tilbygg på 3 m 2 på hytte ved Kloppestøylane, gnr. 1. bnr. 6 i Bykle kommune. Tilbygget skal brukast som biotoalett og må settast opp innan 1. april Bakgrunn for søknaden Nina Birgitte Peersen søkjer om løyve til å sette opp eit tilbygg på 3 m 2 på hytte på Kloppestøylane, gnr. 1, bnr. 6 i Bykle kommune. Hytta ligg i Mjåvassdalen på Lislefjødd. I tilbygget skal det settast inn eit bio-toalett til erstatning for bøtter som dei før har bruka. Sjølve hytta er på 38 m 2 og er sett opp før vernet vart innført. Det er og eit vedskjol inntil hytta med eit areal på 8 m 2. side 10

11 Hytta ligg inntil veg, og søkjar opplyser at det difor ikkje er behov for å bruke snøskuter eller helikopter for å transportere materialar i samband med byggeprosjektet. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for SVR, godkjend Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Føremålet med vernet er etter kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Vurdering Forskrifta for SVR har eigne reglar for byggetiltak i verneområdet. Desse går fram av kapittel IV, punkt 1. I punkt 1.1 vert det understreka at det ikkje må gjerast inngrep som vesentleg kan endre eller innverke på landskapet sin art eller karakter. Punktet har også med ei rimeleg omfattande liste over kva for type tiltak dette gjeld. I punkt 1.2, bokstav c i det same kapittelet er det med ei presisering om at forvaltingsstyresmakta kan gi løyve til mindre tilbygg til eksisterande bygningar. Forvaltingsplanen for SVR omtalar byggesaker i kapittel 2, Praktisering av verneføresegnene. På side 38 er dette konkretisert i ei rad retningslinjer. Her heiter det mellom anna: Maksimal samla grunnflate inkludert eventuelle framtidige tilbygg og uthus skal maksimalt vere 30 m 2. Dersom ein set opp eit tilbygg som skal fungere som eit bio-toalett, vil ein oppnå miljømessige gevinstar sidan ein får kompostert avfallet og unngår å grave det ned i naturen slik ein no gjer når ein berre brukar bøtter. Bakgrunnen for at ein ber om å få bygge eit tilbygg framfor å legge toalettet inn i hytta, er luktproblematikken. Med eit tilbygg og skikkeleg avtrekk håpar ein å unngå lukt inne i sjølve hytta. Arealdelen til kommuneplanen i Bykle viser at hytta ligg i eit område for råstoffutvinning. Kommunen ser på tiltaket som positivt. side 11

12 Forvaltingsplanen har 30 m 2 som ei grense for samla bygningsmasse på hyttene i verneområdet. Den aktuelle hytta har ein samla bygningsmasse på 48 m 2. Tilbygget ein no ynskjer å sette opp er på 3 m 2. Auken av samla areal er difor svært liten. Med tilbygget vil ein få på plass eit bio-toalett der avfallet blir kompostert på ein miljøforsvarleg måte, og problem med lukt inne i hytta vil truleg heller ikkje oppstå. Gevinsten med tilbygget blir samla sett så pass stor at ein må kunne fråvike arealgrensa på 30 m 2 i dette konkrete tilfellet. Sidan det er snakk om eit tilbygg for å løyse problem med toalett, kan eit ja heller ikkje få konsekvensar for framtida anna enn for søknader som gjeld liknande tiltak. Faren for at eit ja skal føre meg seg presedens for å kunne gå over arealgrensa også til andre formål, er difor ikkje til stades. Kunnskapsgrunnlaget må vurderast som relativt godt ( 8 i Naturmangfaldlova) for å kunne vurdere i kva grad tilbygget det er søkt om vil ha innverknad på verneverdiar og verneføremål. Tilbygget det er søkt om medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå svært liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet ( 9 i Naturmangfald - lova). Faren for forverring av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten ( 11 i Naturmangfaldlova). Bruk av bio-toalett fører med seg klare miljømessige gevinstar. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil tilbygget berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i området ( 10 i Naturmangfaldlova). Søkjar har og opplyst at det ikkje er behov for motorisert transport. Faren for terrengskadar blir difor vurdert som svært små ( 12 i Naturmangfaldlova). Konklusjon Tilbygget vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde og kjem heller ikkje i konflikt med verneføremålet. Forslag til vedtak I medhald av kapittel IV, punkt 1.2, bokstav c i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Nina Birgitte Peersen løyve til å sette opp tilbygg på 3 m 2 på hytte ved Kloppestøylen, gnr. 1, bnr. 6 i Bykle kommune. Løyve blir gjeve med desse vilkåra: Tilbygget skal berre brukast som bio toalett og må settast opp seinast 1. april Det må innhentast nødvendig byggeløyve frå Bykle kommune. Det må søkast om eige løyve for eventuell motorferdsle i samband med oppsetting av tilbygget. Tilbygget må skilje seg minst mogeleg frå omgjevnadane med omsyn til utforming og overflatehandsaming. Byggjearbeida må skje så skånsamt som råd i høve til naturomgjevnadane. Alt byggemateriale må fjernast med ein gong byggearbeidet er ferdig. side 12

13 Vedlegg Søknad med kart og teikningar frå Nina Birgitte Peersen. AU -sak 105/2012 Hjelmeland Røde Kors Søknad om dispensasjon til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Bykle kommune Sakshandsamar: Tarjei Haugen Samandrag Hjelmeland Røde Kors får avslag på søknad om snøskutertransport i samband med påskeberedskap på DNT-hytta Vassdalstjønn. Bakgrunn for søknaden Hjelmeland Røde Kors søkjer om løyve til snøskutertransport i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Søknaden gjeld transport av proviant og liknande i samband med beredskap i påska 2012 på Vassdaltjønn turisthytte. Turisthytta ligg langt vest i Bykle kommune på grensa til Suldal kommune. Dei har hatt påskeberedskap på denne hytta i mange år. Søkjarane skrivar at dei planlegg å dra opp i palmehelga og vere på hytta til 2. påskedag med eit vaktbyte på onsdagen. Dei vil bruke to snøskuterar. Søkjarane opplyser og at dei har tilsyn med dei kvista løypene i området og at dei har fått løyve til å bruke snøskuter av Suldal kommune. Dette løyvet er gjeve medan kommunen hadde forvaltingsmyndigheit av eigne verneområder og gjeld fram til kommunegrensa til Bykle. Søkjarane ber om løyve for påska Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for SVR, godkjend Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Føremålet med vernet er etter kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste side 13

14 villreinstamma i Europa. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 5. Etter punkt 5.1, bokstav a er motorisert ferdsel på land forbode i landskapsvern - området. Forvaltingsstyresmakta kan likevel gi dispensasjon til motorisert transport i somme tilfelle. Etter punkt 5.4, bokstav c, kan forvaltingsmyndigheita gje dispensasjon til nødvendig luft- og snøskutertransport av materiell til hytter, klopper mv. og av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer. Etter punkt 5.3, bokstav a, kan forvaltingsmyndigheita også gi dispensasjon til motorferdsel når det gjeld øvingskøyring i samband med mellom anna politi-, ambulanse og sikringsverksemd. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltingsmyndigheit for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Gjeldande retningslinjer for redningstenesta i verneområde Direktoratet for naturforvalting (DN) utarbeidde i 1999 eigne retningslinjer for redningstenesta i verneområde og hjelpekorpsa sin bruk av snøskuter. Retningslinjene er trekte opp i samarbeid med Justisdepartementet og etter møte med hjelpekorpsa. I retningslinjene skrivar DN at kjentmannsturar krev særskilt dispensasjon frå verneforskriftene og kan gjevast av forvaltingsmyndigheita med bakgrunn i plan som er godkjend av Politimeistaren i vedkomande distrikt. Direktoratet understrekar at hovudregelen skal vere at ein gjer seg kjend i aktuelle område utan bruk av køyretøy. Når det gjeld den førebyggande redningstenesta skrivar DN at eventuelle dispensasjonar må vurderast i lys av plan som skisserer beredskapsbehov og tiltak. Planen skal vere godkjend av Politimeistaren i vedkomande distrikt. Politimeistaren i Agder utarbeidde Plan for øvingsverksemd/vurdering av beredskapsbehov i Setesdal Vesthei/Agder politidistrikt i desember Av planen går det fram at fjellredningsgruppa i Bykle har 10 mann til disposisjon og at denne gruppa er i ferd med å bli ein del av Setesdal Brannvesen sidan dei opp mot oppdragsmengda og beredskap har eit tilsettingsforhold i kommunen. Politimeistaren skrivar vidare at Rovernspeidarane og Hjelmeland Røde Kors hittil har hatt beredskap på to turisthytter inne i verneområdet, Storsteinen og Vassdalstjønn. Tilkomsten til desse to hyttene er enklast frå vestesida av heia, særleg under vanskelege vêrforhold. Politimeistaren legg til at beredskapen på desse to hyttene har vore nyttig ved nokre få høve. Politimeistaren konkluderer slik: Ut frå erfaring og informasjon om trafikkgrunnlaget i området Storsteinen/Vassdalstjønn meiner politiet det ikkje er behov for ståande beredskap i dette området, sjølv om det i gitte situasjonar utan tvil kan vere ein fordel. side 14

15 Vurdering Retningslinjene frå DN og beredskaps- og øvingsplanen frå politiet i Agder har båe som utgangspunkt at motorisert ferdsle i verneområdet bør reduserast til eit minimum samstundes som ein tar omsyn til nødvendig beredskap og øvingsbehov for fjellredningsgruppene. Fjellredningsgruppa i Bykle er svært godt organisert og trena og har den nødvendige lokalkunnskapen. Dei er difor i stand til å løyse oppgåvene i tilfelle ein redningsaksjon. Det er likevel eit poeng at Vassdalstjønn ligg langt vest i Bykle kommune og er lettast tilgjengeleg frå Ryfylkesida av heia. Politimeistaren sin konklusjon er likevel at ståande beredskap på Vassdalstjønn og Storsteinen er unødvendig. Politimeistaren si vurdering må tillegast stor vekt sidan all beredskap, sikringstiltak, øvingsverksemd og leiteaksjonar skal styrast av politiet. Hjelmeland Røde Kors har lagt ved søknaden eit brev frå Hovedredningssentralen. Brevet er frå I brevet stadfester Hovudredningssentralen av Hjelmeland Røde Kors er ein viktig ressurs i samband med påskeberedskapen, og dei ber om at det blir gitt løyve til bruke snøskuter for kartlegging av forholdene i området og innsats i forbindelse med søk- og redningsaksjonar. Brevet må sjølvsagt tillegast vekt, men det er skriva før gjeldande beredskapsplan vart utarbeidd av politiet. Beredskap på Vassdalstjønn er etter politiet si vurdering frå 2011 ikkje nødvendig. Denne konklusjonen er trekt etter ei samla vurdering og ut frå erfaringar gjennom fleire år. Det bør leggast til at Bykle kommune meiner at det ikkje er behov for beredskap på Vassdalstjønn og at dei i fleire år har ynskt at beredskapen vert avslutta. Saka vart tatt opp i styret for SVR medan vi hadde forsøksprosjekt med kommunal forvalting, og ordføraren i Bykle blei beden om å fylgje opp saka. Dette lykkast ikkje mellom anna fordi Politimeistaren i Agder ikkje hadde utarbeidd beredskapsplan. Når denne planen no føreligg, er situasjonen ein heilt annan. Dersom det vert opna for bruk av snøskuter i samband med beredskap på Vassdalstjønn i påska, må dette også få konsekvensar for andre turisthytter inne i verneområdet. Særleg gjeld dette Roverspeidarane sitt ynskje om beredskap på Storsteinen, men andre turisthytter er og aktuelle. Det førre Arbeidsutvalet i SVR handsama ein søknad frå Roverspeidarane om kjentmannsturar kombinert med utkøyring av proviant i samband med påskeberedskap (AU-sak 136/2011). Søknaden vart avslått. STF-hytta ved Vassdalstjønn ligg i eit område av heia som er viktig for villreinen. I følgje data frå NINA sitt GPS - prosjekt og registreringar frå SNO personell er området aktivt i bruk av villreinen som vintrebeite. Det er difor viktig at ein er restriktiv med å gi løyve til motorferdsel i dette området og elles prøvar å redusere menneskeleg aktivitet så mykje som råd i vinterhalvåret. Vinteren er ei kritisk tid for reinen og ro er viktig for dei. Så langt forvaltningsmyndigheita kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nemneverdig skade av ei slik motorferdsle som det er søkt om. side 15

16 Kunnskapsgrunnlaget må vurderast som godt ( 8 i Naturmangfaldlova) for å kunne vurdere i kva grad transportane det er søkt om vil ha innverknad på verneverdiar og verneføremål jamfør tilgjengeleg dokumentasjon, planar og retningslinjer. Den motorferdsla som det er søkt om, medfører i seg sjølv ingen risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet ( 9 i Naturmangfaldlova). Faren for forverring av naturmiljøet er derimot til stades ( 11 i Naturmangfaldlova) sidan vinteren er ein sårbar periode for villreinen. Det er viktig at en ikkje berre ser på transportane isolert sett, men har eit langsiktig og heilskapleg perspektiv på motorferdsla i området og vurderer den opp mot nytteverdien av transportane og beredskapen. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil den omsøkte motorferdsla i seg sjølv ikkje føre til noko større belastning på økosystemet i område ( 10 i Naturmangfaldlova). I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden vurderer forvaltnings - myndigheita også bruk av snøskuter som det beste alternativet ( 12 i Naturmangfaldlova) sidan ein reknar med at det er uråd å få inn proviant og utstyr på anna vis. Konklusjon Politiet er ansvarleg for beredskap, øving av redningsgrupper og leiing av redningsaksjonar. Når dei i beredskapsplanen skrivar at det ikkje er behov for ståande beredskap på Vassdalstjønn, må dette vege svært tungt i vurderinga. Omsynet til verneformålet og ynsket om minst muleg uro på ettervinteren for villreinen må sjølvsagt også vere ein del vurderinga til forvaltingsstyresmakta. Dette må vegast opp mot nytteverdien av å ha påskeberedskap på Vassdalstjønn. I vurderinga må det og leggast vekt på at andre hjelpekorps har ynskje om beredskap og snøskuterkøyring til liknande DNT-hytter inne i verneområdet. Den samla belastninga kan difor bli langt større enn bare eit løyve til Vassdalstjønn. Samla sett vurderer forvaltingsstyresmakta at snøskutertransport i samband med påskeberedskap på Vassdalstjønn ikkje kan forsvarast. Nytteverdien av beredskapen er ikkje stor nok til at eit løyve kan forsvarast jf. vurderingane til Politimeistaren i Agder. Forslag til vedtak I medhald av kapittel IV, punkt 5.1, bokstav a i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Hjelmeland Røde Kors avslag på søknaden om løyve til å bruke snøskuter i samband med påskeberedskap på DNThytta Vassdalstjønn i Bykle kommune. Arbeidsutvalet viser til Plan for øvingsverksemd/vurdering av beredskapsbehov i Setesdal Vesthei/Agder politidistrikt frå Politimeistaren i Agder og ber om at all øvingsverksemd og beredskapstiltak inne i verneområdet vert gjennomført etter denne planen. Vedlegg Søknad frå Hjelmeland Røde Kors. side 16

17 3 e postar mellom leiaren for hjelpekorpset og forvaltingsekretariatet. Brev frå Hovedredningssentralen, datert Plan for øvingsverksemd/vurdering av beredskapsbehov i Setesdal Vesthei/Agder politidistrikt, datert desember Redningstjeneste i verneområder. Hjelpekorpsenes bruk av snøskuter, retningslinjer utarbeidd av DN i AU- sak 106/2012 Rysstad driftehei/v Øyvind Madland. Søknad om dispensasjon til snøskutertransport i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde, Sirdal, Valle og Bygland kommune. Saksbehandler: Guro Sødergren Øyvind Madland, Bjørn P. Taksdal og Leif Arne Hogstad får løyve til å kjøre nødvendig utsyr og gjerdemateriale til driftehytter i forbindelse med sauenæring. Bakgrunn Øyvind Madland søker på vegne av Rysstad Driftehei forvaltningsmyndigheten for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde tillatelse for bruk av snøskuter. Formål med søknaden er frakt av nødvendig materiale, brensel, utstyr og proviant til hytter samt frakting av gjerdemateriale og diverse i forbindelse med sauenæring til Rysstad Driftehei. Hyttene det er gjelder er Kvibua, Bukkehallene og Danseren. Det skal også kjøre ut gjerdematerialer ved Øyervatn, Langelona, Bukkehallene, Løkjen Fagre, Rågelåni, Sandvann, Monsvatn, Haugstjørn og Danseren. Tiltakshaver har søkt om å kjøre fra Suleskard via Sira-Kvina kraftselskaptrase sin trase til Øyervann, alternativ trase vil kunne være å følge Suleskardveien til Ivelungsvann. Mulig det blir kjørt fra Setesdal ved Heddesdalen, alt etter snøforhold. Etter telefonsamtale med Øyvind Madland tirsdag orienterte forvalter om alternative kjøreruter som egner bedre og minker belastningen for naturmangfold. Kjøretrase kan starte ved Haugen eller Fidjeland etter grunneiers tillatelse, til nøds kan det kjøres fra Suleskard over Øyarvann. Skulle det vise seg og være dårlige isforhold over Øyervann blir alternativet å kjøre til Håheller for å så følge Kvina sørover. Etter samme telefonsamtale ble forvaltningen og tiltakshaver enige om fire turer per år blir gitt i ett løyve på fire år. Søknaden gjelder også for Bjørn P. Taksdal og Leif Arne Hogstad. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde av side 17

18 Naturmangfoldloven 7, 8-12 Forvaltningsplan for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene. Hjemmelsgrunnlag Landskapsvernområde Setesdal vesthei- Ryfylkeheiene (SVR) ble opprettet ved Kronprinsens regenten sin resolusjon Verneformål for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særmerket og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med et særmerkt planteog dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Motorferdsel i verneområdet er regulert av kapittel IV avsnitt 5 i verneforskriften. Her heter det at motorisert ferdsel på land er forbudt. Under punkt 5.4 heter det videre forvaltningsstyremakten kan etter søknad gi løyve til... Etter forvaltningens vurdering kommer omsøkt tiltak under kapittel IV pkt. 5.4 a og c. Styret for verneområde SVR LVO har forvaltningsmyndighet. Landskapsvernområde SVR og er delt opp i ulike soner. Sone 1: spesiell vernesone, sone 2: uten nyere tilrettelegging og nye inngrep, sone 3: kulturlandskapssone, sone 4: sone med spesiell aktivitet. Omsøkt tiltak vil hovedsakelig foregå i sone 2. Et viktig mål for forvaltingen er å avgrense motorisert ferdsel til et minimum i hele verneområde. Naturmangfoldloven Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til fremgå av beslutningen. Forvaltningsmyndigheten må ved alle tiltak som berører grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal naturmangfoldet, vurdere søknadene etter disse paragrafene. I omsøkt tiltak er kunnskap om naturmangfold basert på innsynsløsningene til Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( og NINA rapport 694 «Villreinens bruk av Setesdalsheiene». Transporttraseene kan komme i konflikt med sårbare arter som rovfulg og villrein. I villrein områder sør for Blåsjø har dyra et trekk sørover om høsten og har vinterbeiter sør for Rosskreppfjorden. Områdene rundt Brokke- Suleskardveien brukes som vinterbeite. Samtidig er disse store områdene i hjerte av SVR et viktig område for friluftsliv og deler av områdene er mye brukt av skiturister. Det er dokumentert gjennom NINA (norsk institutt for naturforskning) sitt forskningsprosjekt «motorferdsel side 18

19 og samfunn» at skiturister opplever at møte med snøskuter alminneliggjør naturopplevelsen. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligger til grunn for å vurdere det omsøkte tiltaket sin påvirkning på verneverdier og formål er godt. Ett enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke å medføre vesentlig skade eller ulempe. Det er derfor viktig at en ikke ser på det omsøkte tiltaket isolert sett, men kjøringen av motorisert kjøretøy med snøskuter i et langtids og helhetsperspektiv ( 9). Omsøkt tiltak kan medføre risiko og irreversible skader på naturmangfoldet, kjøring med motorkjøretøy kan medføre skader for dyreliv, fugleliv, friluftsliv, vegetasjon, fysisk miljø og økologi. Samlet belasting for omsøkt tiltak bør justeres etter vilkår gitt av vedtak ( 10). Denne bestemmelsen er knyttet til valg av teknikker, driftsmetode og lokalisering for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet. Bruk av snøskuter vil være det beste alternativ for omsøkt tiltak ( 12). Forslag til vedtak I henhold til kapittel IV, punkt 5.4 a og c i forskrift for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde får Øyvind Madland løyve til å bruke snøskuter til transport av nødvendig material, brensel, utstyr og proviant til driftehytter samt gjerdematerialer i Sirdal, Bygland og Valle kommune. Løyvet gjelder også for Bjørn P. Taksdal og Leif Hogstad. Transportene skal starte ved Suleskard og skal gå etter kjøretrasse som søker selv har tegnet inn på kart. Løyvet gjelder for inntil fire turer og avgrenses til 30.april hvert år og går ut 30.april Dersom det blir observert villrein langs kjøreruta skal turen avventes til fare for skade ikke lenger er til stede. Andre vilkår fremgår av standard løyve. AU sak- 107/2012 Bygg Kon A/S 4392 Sandnes/ Stavanger Turistforening. Søknad om bygging av bru over Anlaugbekken, gnr/bnr: 2/5 og 2/7, Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde, Sirdal kommune. Saksbehandler: Guro Sødergren Bygg- Kon AS får på vegne av Stavanger Turistforening løyve til å bygge ei permanent bro over Anlaugbekken og Storevannsfossen i Sirdal kommune. Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert Bygg- Kon A/S søker på vegne av Stavanger Turistforening (STF) om løyve til å bygge bro over Anlaugbekken på turistløypa som går mellom Ådneram og Taumevann og bro over Storevannsfossen på turistløypa mellom Taumevann og side 19

20 Storevann. De omsøkte broene skal bygges i stål og skal være en permanent konstruksjon som skal stå ut hele året. Tiltakshaver opplyser at i de siste somrene er det flere tilfeller med ekstremt store nedbørsmengder. Dette skaper store vansker for ferdselen over enkelte vassdrag i området. Byggeprosjektet er planlagt gjennomført sommeren Broene det her er søkt om å få bygge ligger i samme geografisk region og blir derfor behandlet under ett. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Naturmangfoldloven 7, 8-12 Forvaltningsplan for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene. Hjemmelsgrunnlag Landskapsvernområde Setesdal vesthei- Ryfylkeheiene (SVR) ble opprettet ved Kronprinsens regenten sin resolusjon Verneformål for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særmerket og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med et særmerket plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. I kapittel IV pkt. 1.1 heter det: det må ikke gjøres inngrep som vesentlig kan endre eller innvirke på landskapets sin art eller karakter. I kapittel IV, punkt 1.2 i verneforskriften heter det at reglene i 1.1 ikke er til hinder for: c) vedlikehold av merket, eksisterende stier og løyper. Forvaltingsstyremakten kan nekte vedlikehold av merket stier og løyper når det av omsyn til formålet med vernet er ønskelig å redusere ferdselen i einskilde område. Etter forvaltningsmyndighetens vurdering kommer omsøkt tiltak under kapittel IV, punkt, 1.2 c. Styret for verneområde SVR LVO har forvaltningsmyndighet. side 20

21 Vurdering Landskapsvernområde SVR og er delt opp i ulike soner. Sone 1: spesiell vernesone, sone 2: uten nyere tilrettelegging og nye inngrep, sone 3: kulturlandskapssone, sone 4: sone med spesiell aktivitet. Omsøkt tiltak vil forgå i sone 2. Naturmangfoldloven Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til fremgå av beslutningen. Forvaltningsmyndigheten må ved alle tiltak som berører grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal naturmangfoldet, vurdere søknadene etter disse paragrafene. I omsøkt tiltak er kunnskap om naturmangfold basert på innsynsløsningene til Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( og NINA rapport 694, Villreinens bruk av Setesdalsheiene. Forvaltingen har vurdert at det ikke skal være noen sårbare arter eller økosystemer i umiddelbar nærhet til område hvor det her er søkt om som tilsier at omsøkt tiltak ikke kan innvilges. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligger til grunn for å vurdere det omsøkte tiltaket sin påvirkning på verneverdier og formål er godt. Det omsøkte byggetiltaket medfører så langt forvaltningen kan se liten risiko for alvorlige og irreversible skader på naturmangfoldet ( 9). Riktignok er brua en permanent konstruksjon, men den er relativt liten og ligger skjult i landskapet. Brua kan også fjernes på et senere tidspunkt dersom den skulle vise seg å få stor negativ innvirkning på naturmangfoldet. Det omsøkte tiltaket vil medføre økt aktivitet i byggeperioden, men dette gjelder bare for et avgrenset tidsrom. Faren for miljøforringing blir i den store sammenheng vurdert som liten ( 11). Etter forvaltningsmyndigheten sitt syn vil det omsøkte tiltaket bare i liten grad føre til en større belastning på økosystemet i området ( 10). Det kan stilles spørsmål ved om ei permanent bro er den beste løsningen sammenlignet med ei hengebro med ei ramme av stålveier hvor gangplankene tas ned etter etter hver fottur sesong. STF driver nå for tiden å erstatter flere hengebroer med permanente broer. Argumentene for dette er at de permanente broene er mer solide med tanke på belastingen fra is og snø. Etter en samlet vurdering har forvaltningsmyndigheten komt frem til at permanent bro er like god løsning for naturmangfoldet som ei hengebro i dette konkrete tilfelle ( 12). Konklusjon Det omsøkte tiltaket vil bare i liten grad ha en negativ innvirkning på verneverdiene i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde, og kommer derfor ikke i konflikt med verneformålet. side 21

22 Forslag til vedtak I henhold til kapittel IV punkt 1.2 c i forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde får Bygg Kon A/S på vegne av Stavanger Turistforening løyve til å bygge ei permanent bro over Anlaugbekken og Storevannsfossen i Sirdal kommune. Løyve blir gitt etter følgende vilkår: Det må innhentes løyve fra grunneier. Det må innhentes nødvendig byggeløyve fra Sirdal kommune. Det må søkes om eget løyve for eventuell motorferdsel i samband med transport og oppsetting av broen. Brua må skille seg minst mulig fra naturomgivelsene med omsyn til størrelse, utforming og overflatebehandling. Byggearbeidet må skje så skånsomt som råd med hensyn til naturmangfoldet. Alt byggematerialet skal fjernes med en gang byggearbeidet er ferdig. AU-sak 108/2012 Bygg- Kon A/S, 4392 Sandnes / Stavanger turistforening Søknad om bygging av bru over Klauvskeidåna, gnr/bnr 67/3, Dyraheio landskapsvernområde, Suldal kommune. Sakshandsamar: Alf Odden Bygg-Kon A/S får på vegne av Stavanger turistforeining løyve til å bygge ei permanent bru over Klauvskeidåna. Stavanger turistforeining får og løyve til å foreta ei mindre omlegging av turistløypa i samband med den nye brua. Bakgrunn for søknaden Syner til søknad datert Bygg-Kon A/S søker på vegne av Stavanger turistforeining om løyve til å bygge bru over Klauvskeidåna på turistløypa mellom Sandvatnet og turisthytta på Bleskestadmoen i Dyraheio landskapsvernområde. Den omsøkte brua har et spenn på 10.4 m, skal byggast i stål og er ein permanent konstruksjon som skal stå ute heile året. Det må og byggast brukar på begge sider. Den omsøkte brua er tenkt bygd om lag 50 m nedstrøms den noverande vadestaden. Det blir dermed naudsynt med ei mindre omlegging av turistløypa på begge sider av Klauvskeidåna. Stavanger turistforeining søker og om løyve til denne omlegginga av stien. Byggeprosjektet er planlagt gjennomført sommaren I eit brev til forvaltningssekretariatet, datert , i samband med søknad om økonomisk støtte gjennom Bestillingsdialogen for 2012, oppgjev driftssjef i Stavanger turistforeining problem med periodevis høg vassføring i Klauvskeidåna som årsak til behovet for ei permanent bru. Turistløypa mellom Sandvatnet og Bleskestadmoen er lettgått og blir mykje bruka av barnefamiliar og seniorar. Dei siste åra har det vore fleire tilfelle kor turfølje har måtte snu, fordi vassføringa har vore så høg at det har vore uråd å kome over Klauvskeidåna på den noverande vadestaden. Ei bru over side 22