Årsmelding Øverland Andelslandbruk (ØverlAndel) 2009

Transkript

1 Årsmelding Øverland Andelslandbruk (ØverlAndel) 2009 ØverlAndel Denne fjerde sesongen for ØverlAndel var den beste hittil. Denne konklusjonen er lett å trekke når man ser hvordan avlingen økte både i volum og i antall vellykkede vekster, uten at det gikk utover gartneren, andelshaverne eller jordet. Flere faktorer spilte en rolle i denne suksessen. Arealet som har vært dyrket ligger på Øverland gård på skiftet Hagejordet og er på 19 mål. Andelslandbruket besluttet i år å ikke ha ansvaret for hele Hagejordet. Derfor overlot vi de 4,5 mål nærmest elva som er lagt om til eng, og en stripe på oversiden (ca. 1,5 mål), til gårdseieren Norges Vel. Engen, samt 5 mål grønnsaksåker øverst oppe mot vest er godkjent av Debio som økologisk. Arealet i mellom som er på ca. 9,5 mål er i sitt andre karensår før det kan kalles for økologisk i Ved siden av grønnsaker ble arealet brukt til grønngjødsel, havre, bringebær, urter, noen druer og valnøttrær. Det 8-årige vekstskiftet ble redusert med et skifte med grønngjødsel fra 3 til 2. Dette garanterer allikevel at vekstene ikke blir dyrket oftere en én gang i løpet av 7 år på samme arealet, som vil virke forebyggende mot sykdommer, skader og næringsmangel. Antall vekster ble redusert til 17 ulike grønnsakstyper, med målet å få en vellykket avling på et begrenset antall vekster. Mange av disse (15 av 17) ble vellykket i år: Namenia- og rucolasalat, jordbær, potet, bondebønner, voks- og brekkbønner, squash, agurk, hodesalat, purre, vårløk, gul- og rødløk og sukkerert. Mindre vellykket var stangbønner og brytsukkerert. Det var nesten 40 forskjellige urter i urtesirkelen og drivhusene. Det var rikelig med havre på 300 m 2 til nekbinding for alle. Til sammenligning med 2008 var 4 av 25 vekster helt vellykket, 14 var delvis vellykket og 7 mislykket. 1

2 Den store forskjellen med året før kan forklares med mer arbeidskraft i våronna, færre vekster å passe på, bedre mekanisering og en mye bedre ugressbekjemping. Ugresset som har vært den største utfordring i årene før, var godt under kontroll og ingen vekster ble skadelidende på grunn av ugress. Forbedringene ble gjennomført i tett samarbeid med Thomas Holz, som gjennom Norsk Landbruks Rådgivning Østafjells hadde en fast veiledningsavtale med ØverlAndel. Thomas Holz Andelshavere Antall andelshavere ble uendret i forhold til 2008, 75 hele andeler. Disse ble fordelt over 31 hele og 89 halve andeler, til sammen var 120 husholdninger knyttet til ØverlAndel. Av disse var det ca. 47 andelshavere som fortsatte fra året før, de andre var nye. I alt har 166 voksne, 66 skolebarn og 30 småbarn kunnet forsyne seg fra jordet. I tillegg fikk Øverland Barnehage prøve seg med en egen flekk til pedagogisk dyrkingsaktivitet med barna, helt nord mot druene og gjødselhaugen. Arbeidere Som de to årene før var Kurt Oppdøl engasjert som ansvarlig gartner fra 1. februar til 1. november, med 7 månedsverk (1017 timer, i fjor 1022 timer) i løpet av disse 9 måneder, d.v.s. en deltidsjobb i begynnelsen og på slutten, og fulltid i høysesongen. Håkon Amundsen bisto ham særlig i våronna og en del utover i sesongen, når det trengtes en ekstra hånd, gjennom et lite engasjement. Kurt tok en uke ferie i juli og Ineke Zaat var vikar. Kurt fikk faglig veiledning fra Thomas Holz gjennom telefonsamtaler og gårdsbesøk. Han kom annen hver uke i høysesongen, det ble i alt 40 timer med veiledning som også noen andre andelshavere fikk være med på. Denne kompetansehevingen ble støttet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Håkon kjører såmaskinen Jolien Perotti hadde igjen et lite men stadig voksende engasjement for sitt arbeid som daglig leder i ØverlAndel og brukte 340 timer på det (i fjor 286 timer). Vekstene De første frøene ble sådd inne i februar, en måned tidligere enn i fjor. Jordarbeidingen og gjødsling ble ferdig i midten av mai, som var litt senere enn ønsket. For første gang prøvde vi å dyrke på opphøyde såbed, som ga delvis gode resultater men ikke alle ble like bra. Til neste år må teknikken forbedres for å få finere jordstruktur i såbedene. Utplantingen skjedde i stor grad med hjelp av plantemaskinen og potetsetteren, som sparte mye tid. Vanning var ikke et nevneverdig problem siden det ble en ganske fuktig sommer. Hodesalat i drivhuset i mai Iberiasneglen og kålsommerfuglen viste seg igjen i år men forårsaket ikke stor skade. Tørråte, den fryktede potetsykdommen, gjorde mest skade i den eksklusive men sårbare Blå Kongopoteten. De andre sortene led ikke særlig skade. Den største utfordringen blant skadedyr var bønnefluen, en ny trussel i landet, som spiste opp mange nyspirte stangbønner. 2

3 Drivhus Begge plasttuneller ble brukt til tomater, men likevel ble det for lite avling for å dekke alles behov. Årsaken ligger nok i de litt ustabile forhold vi har på gården for å ale opp plantene selv og en kald og våt juli, så til neste år vurderes det innkjøp av småplanter for å gi dem en bedre start. Økologisk drift Som i fjor brukte vi sauemøkk, hestemøkk og kumøkk som kom fra ikke-økologisk drift, fordi det er vanskelig å få tak i tilstrekkelig økologisk møkk. Dyremøkk har stor betydning for å kunne opparbeide sunn og fruktbar jord. En tilsvarende funksjon har grønngjødselen, det er grønne vekster som pløyes ned i jorden igjen for å tilføre organiske materiale. For å forbedre jordet ytterlige, kjørte vi også et lass med innkjøpt hagekompost på kålfeltet. Noen felt ble gjødslet med pellets av tørket hønsemøkk, som har høy næringsinnhold men det bidrar ikke i like stor grad til strukturforbedring. Dessuten fikk vi tak i en del hønsemøkk fra en økologisk gård, og dermed klarte vi å holde oss innenfor gjødselkravene Debio stiller til økologisk drift. Likevel vil gjødsling og behovet for mer kompost og jordforbedring være en utfordring i årene framover. Debio, kontrollinstansen for økologisk landbruksproduksjon, har vært på inspeksjon og godkjent vår drift. Halve åkeren kan nå formelt kalles for økologisk, den andre halvparten dyrkes etter alle økologiske prinsipper og blir med under Ø-merket fra neste år. Birøkten er ikke registrert som økologisk, fordi birøktergruppa ikke ønsker å bruke mye tid på omfattende registrering, men arbeidsmetoden følger regelverket for økologisk birøkt som utgangspunkt. Birøkt En gruppe andelshavere anført av Roar Habberstad hadde igjen ansvar for 3 kuber med bier. Kubene stod plassert bakerst på jordet mot elven. I løpet av sommeren ble to folk svekket fordi dronningene hadde forsvunnet av ukjente grunner. Honningmengden var derfor begrenset og ikke tilstrekkelig til alle andelshavere. Et nytt folk ble kjøpt inn og en avlegger klarte seg, så det ble innvintret 3 folk igjen. Det kom inn en god del gavepenger for å kunne øke antallet bifolk til neste år. Beplantning Valnøttrærne og drueplantene som ble plantet ut som et forsøk i 2008, fikk en hard medfart sin første vinter og ble så godt som spist opp av elg og rådyr. Med kjærlighet, tålmodighet og gjødsel klarte Henning og Zsuzsa Fey å få liv i dem igjen og røttene dannet nye skudd, noen helt opp til 2 m høy. Før denne vinteren ble de pakket godt inn mot kulde og gnagere. Om to år forventes den første lille avlingen fra druene. Valnøttrærne trenger nok flere år på seg. Det nye jordbærfeltet Et nytt jordbærfelt ble anlagt i sommer som skal gi sin første avling i En rad med bringebær som ikke hadde fått nok oppmerksomhet hittil, fikk et nytt liv takket være andelshaver Ketil Klem. Han ga dem en ny plass med bedre jord, mer gjødsel og støtte med ståltråd. Det kan ta flere år før raden vil gi god avling. Bringebær raden 3

4 Kjernegruppen Det er navnet vi foretrekker ovenfor styret, som denne gruppen formelt sett er for andelslaget. Kjernegruppen har vært en ivrig pådriver for mange initiativer og aktiviteter. Siden selve produksjonen gikk på skinner i år, hadde kjernegruppen mulighet til å tenke framover og laget et visjonsforslag som skal drøftes på årsmøtet. Gruppen bestod av Christina Bütof, Hanne Torjusen, Tom Danielsen, Rita Amundsen (kasserer), Inger og Roar Habberstad og Jolien Perotti (leder). Vi holdt 11 møter i Grønne Fingre Dager Hver 14. lørdag deltok mellom 10 og 25 andelshavere i arbeid på jordet. Både gartneren og andelshaverne opplevde disse Grønne Fingre Dager som en vellykket måte å organisere frivillig arbeid på. Utover det har enkelte andelshavere bidratt enormt med all slags hjelp og støtte. Urtesirkelen har blitt drevet selvstendig av urtegruppen, for det meste av Rita Amundsen og Ineke Zaat. Grønne Fingre med salatplanting Høsttakkefest Høsttakkefesten ble enda større og bedre enn årene før med nærmest 100 deltakere, i flott høstvær. Igjen fikk vi smake deilige retter av ureist mat: rett fra jordet i gryten. Inger Habberstad stod for perfekt organiseringen av det hele. Kompetanseheving andelshavere Fem onsdag kvelder samlet noen andelshavere seg til Grønn Kafé på gården for å møtes, drøfte et tema og dele mat og drikke med hverandre. Dette økte forståelse for de ulike sider ved ØverlAndel og styrket det sosiale aspektet ved fellesskapet. I november organiserte en arbeidsgruppe en Øko-logisk kursdag i Stabekk for andelshavere og andre interesserte om ulike temaer rundt ØverlAndel: andelslandbruk, økologisk landbruk, matkonservering, markens grøde, film, kompost, øko-nettverket med mer. Tilbakemeldingene fra de 60 deltakerne var overveldende positive. ØverlAndel ble støttet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus til denne kompetansehevingen. Biodynamisk forening organiserte en fagdag om biodynamisk landbruk på Øverland i juni. Norsk birøkterlaget besøkte ØverlAndel og holdt et møte om økobirøkt på gården. Urte- sirkelen En arbeidsgruppe har lagt kål og gulrot som var til overs, til gjæring og lærte hverandre slik hvordan melkesyregjæring foregår. Andelshavere fikk smake resultatet på den Øko-logiske kursdagen. Kommunikasjon og media En fortfarende dialog mellom gartneren, andelshaverne og kjernegruppen er vesentlig for andelslandbruk. Som før gikk all kommunikasjon med andelshavere gjennom e-post. Det ble sendt ut 35 Rapidblad (i fjor 28), pluss ukentlige høstingsplaner og oppskrifter. Jolien Perotti var redaktør for Rapidbladene. I tillegg ble oppslagstavla og dialogboken brukt en del. Den største forbedringen i kommunikasjonen var åpningen av en ny nettside med Per Christian Bakken som primus motor. Det 4

5 gjorde det mulig å oppdatere mye oftere, og ga mulighet til andelshaverne å legge ut tekster og bilder og reagere på andre innlegg. Høstmeldingene og oppskrifter ble lagt ut på En skriftlig evaluering etter endt sesong og et årsmøte i februar ga enda flere muligheter til dialog. Både Asker og Bærum Budstikka og Aften Asker & Bærum skrev om oss i april og ledet mange nye andelshavere til Øverland. Dagbladet publiserte en stor artikkel i september, som andelshaver Lina Schøyen hadde sørget for. Grønn Hverdag, Sifo, Norges Vel, Idebanken, Biodynamisk Forening, Oikos og Agropub har lagt ut artikler om oss på sine nettsider. Et Googlesøk på Øverland Andelslandbruk på nettet gir 89 treff, på ØverlAndel 38 treff (des 09). Norges Vel Det Kongelige Selskap for Norges Vel eier Øverland gård og leier ut jord, lokaler og redskap til Øverland Andelslandbruk BA på et svært rimelig grunnlag. Samarbeidet mellom partene er meget positiv og kjernegruppen håper på et godt og langvarig samarbeid framover. Økonomi Komprimert budsjett og regnskap 2009 Budsjett Regnskap Inntekt andeler Støtte Fylkesmannen Ekstra innskudd andelshavere SUM INNTEKT Arbeidsgodtgjørelser Drift av Hagejordet Materialer, Redskap Birøkt Administrasjon, sosiale arrangementer SUM KOSTNAD Driftsresultat Kommentarer til regnskapet Årets resultat viser et underskudd på kr Underskuddet dekkes av oppbygget egenkapital. Pris for en andel i 2009 var kr 3000,- (hel) og kr 1500,- (halv). Andelshavere kunne gi et frivillig ekstra innskudd, som ga en samlet ekstra inntekt på ØverlAndel fikk etter søknad bevilget kr fra Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, utviklingsmidler for økologisk landbruk. Disse midlene ble brukt til kompetanseheving for gartneren (veiledning NLR) og andelshaverne (Øko-Logisk kursdag). 5

6 Etter prinsippene for andelslandbruk er regnskapet åpent og tilgjengelig for alle andelshavere. En transparent økonomi er nødvendig for å kunne drive ØverlAndel med felles risiko, ansvar og avling. Et mer detaljert regnskap ligger på vår hjemmeside PLANER Kjernegruppen og gartneren planlegger videre drift i 2010, og inviterer til årsmøte på Øverland mandag 1.mars. Der vil planer, budsjett og vilkårene for en andel for 2009 bli drøftet og vedtatt. Fokuset for året som kommer blir rettet mot visjoner og strategien for utvikling av ØverlAndel i framtiden. Dessuten skal kompetansehevingen gjennom veiledning av NLR fortsettes. Styret i Øverland Andelslandbruk BA, Jolien Perotti (leder) Rita Amundsen (kasserer) Roar Habberstad Christina Bütof Tom Danielsen Hanne Torjusen Inger Habberstad Radrenseren kom til nytte denne sesongen 6