Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Transkript

1 Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside ( og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen

2 ARKITEKTUR I 1000 år var Hagia Sofia de kristnes største helligdom: Peterskirkens storebror

3 Keiseren i Konstantinopel ville ha en kirke som fikk besøkende til å måpe. Det oppnådde han med Hagia Sofia. Kirken ble bygd på bare seks år og er fremdeles et av verdens mest imponerende byggverk. Den har overlevd jordskjelv, kristne korsfareres plyndring og osmanenes erobring. KONSTANTINOPEL/532 Byen Bysants blir gjort til Romerrikets hovedstad i år 330 og får navnet ISTANBUL Konstantinopel TYRKIA (i dag Istanbul). Da Romerriket kollapser blir byen sentrum i Østromerriket, og som hovedstad skal den imponere verden. Hagia Sofia var prestisjebygging i stor skala. Kirken skulle synliggjøre Konstantinopels makt. Etter osmanenes erobring i 1453 var stedet moské. I dag er det museum. ULLSTEIN BILD AV PELLE STAMPE vil bygge en kirke hvis like ikke er sett siden Adam, og Jeg heller ikke vil bli det i fremtiden. Denne pompøse erklæringen kom fra Justinian 1., keiser i Østromerriket, også kalt det bysantinske riket. I år 532 fant Justinian et egnet sted for å bygge en ny kirke. Bare en måned tidligere hadde deler av hovedstaden hans, Konstantinopel, brent ned under et voldsomt opprør. Blant annet hadde keiserens kirke, Hagia Sofia, blitt flammenes rov. For å demonstrere sin makt måtte Justinian raskt gå i gang med å oppføre en ny praktbygning. Bare på den måten kunne hovedstaden bevise at byen var en verdig avløser for Roma som verdens ledende by. Justinian satte nå tidens to mest berømte arkitekter på oppgaven, Anthemius av Tralles og Isidorus av Miletus. Dessuten trakk han på alle ressursene imperiet hadde å tilby. De beste og sjeldneste materialer ble brakt til Konstantinopel, bl.a. granittsøyler fra egyptiske templer, gull og ibenholtikoner hentet i Hellas og Midtøsten. Anthemius og Isidorus fikk 100 byggmestre og arbeidsfolk til rådighet samt beskjed om at det eneste de skulle spare på var tiden. Hagia Sofia navnet betyr kirken for guddommelig visdom skulle gjenoppbygges så raskt som mulig. Arbeiderne ble derfor delt inn i to lag som skulle konkurrere om hvem som kunne bygge sin halvdel ferdig først. Det vanket både heder og store bonuser til de raskeste. Selv om Justinian året etter satte i gang flere felttog som skulle gjenerobre de tapte romerske provinsene i Nordvest-Afrika og Italia, fulgte han personlig med på byggingen av den nye kirken. Til keiserens store glede skred arbeidet imponerende raskt frem. Anthemius Historie

4 ARKITEKTUR Kjempekuppel hviler på glass Hagia Sofias mest imponerende element er kuppelen som hviler på en rekke glassvinduer. I kirken greide arkitektene for første gang å bygge en rund kuppel over et firkantet rom. WIKIPEDIA 1. Som en paraply Kirkens kuppel spenner 32 meter i diameter og er bygd opp med spiler som i en paraply. Spilene fordeler trykket til murverket mellom 40 vinduer som danner en sirkel under kuppelen. 2. Firkantet rom Trykket fra kuppelen ledes videre til fire hvelvinger og ned i søylene. På den måten klarte Hagia Sofias arkitekter å spenne den store kuppelen over hele det firkantede rommet. 3. Mange søyler Foruten fire solide hjørnesøyler er Hagia Sofia oppbygd av søylegallerier i flere etasjer. Søylene får kirkerommet til å virke større, og de er utført i kostbar, farget marmor. 4. Redningstårn Arbeidet gikk med en imponerende fart, men tempoet gikk på bekostning av sikkerheten. Derfor ble det bygd påler som kunne holde bygningen oppreist. 4 1 Å, Salomon, jeg har overgått deg, utbrøt keiser Justinian da han så sin ferdige kirke. 2 ROWLAND J MAINSTONE 3 HAGIA SOFIA Byggingen av Hagia Sofia var en ingeniørmessig prestasjon som fremdeles imponerer. Byggeår Byggematerialer.. Murstein, granitt og marmor Høyde meter Kuppelens diameter. 32 meter Minaretenes høyde. 60 meter 28 Historie

5 og Isidorus var ikke bare dyktige arkitekter, men også dyktige administratorer, som greide å organisere den store arbeidsstyrken og hele tiden sørge for at det fantes rikelig med byggematerialer. I løpet av få år sto murene ferdig. Så begynte den virkelige utfordringen ved byggearbeidet, konstruksjonen av den enorme kuppelen. Kuppelen ga arkitektene hodebry Kuppelen skulle måle 32 meter i diameter. På 500-tallet betydde det at bare kuppelen over tempelet Pantheon i Roma var større. På 100-tallet hadde kuppelen over Pantheon blitt bygd over en sylinderformet bygning. Men i Konstantinopel var utfordringen utover den formidable størrelsen at man for første gang skulle bygge en kuppel over et firkantet rom. Arkitektene fant en løsning: De fire søylene som kuppelen hvilte på ble forbundet med hvelvinger. Denne måten å bygge på ga en harmonisk overgang mellom søyler og kuppel, samtidig som at konstruksjonen ledet trykket ned i søylene og bort fra murverket. Det mest imponerende ved kuppelen i Hagia Sofia var lyset som strømmet inn nederst i kuppelen. Anthemius og Isidorus plasserte 40 vinduer i en sirkel i bunnen av kuppelen. Lyset fikk det nesten til å se ut som om kuppelen svevde over murverket. Det som gjorde det mulig å plassere de mange vinduene slik, var at arkitektene bygde innsiden av kuppelen opp med en form for spiler, som på innsiden av en paraply. På den måten ble trykket fra vekten av kuppelen ledet langs spilene og til murverket mellom vinduene i stedet for å knuse vindusglassene. Konstruksjonen ga samtiden et realt hakeslepp. Bygningens letthet gjør at det ikke virker som den hviler på et solid fundament, men mer som om den er festet til himmelen med et gyllent kjede. Kirken er enestående fylt av lys og solskinn. Man kunne nesten sverge på at stedet ikke er opplyst av solen, men at strålene kommer fra kirken selv, skrev historikeren Prokopios f.eks. på 500-tallet. Hans opplevelse av lys ble forsterket av at innsiden av kuppelen var dekket av gylne mosaikker. Høyt tempo betydde slurv Justinians prestisjekirke skjøt raskt i været. Men det høye tempoet hadde sin pris: Bygningsarbeiderne brukte tykke lag av mørtel mellom mursteinene. I store deler av murverket ble det brukt mer mørtel enn stein. Dessuten fikk mørtelen ofte ikke anledning til å tørke tilstrekkelig før neste lag stein i all hast ble lagt på. Hastverket førte til ustabile murer som buet utover. Bygningsarbeiderne måtte bygge tårn på utsiden for å holde murene på plass. Tross størrelsen og den banebrytende utformingen tok det bare fem år og ti måneder før Hagia Sofia sto ferdig. En usedvanlig kort byggeperiode for en så storslagen og nyskapende bygning. Prestasjonen viste både Justinians makt, og samtidig hva det bysantinske riket oppnådde i sin storhetstid. Men de altfor raskt bygde murene gjorde kirken, og særlig kuppelen, sårbar overfor jordskjelvene som jevnlig rammet området. Allerede 16 år etter innvielsen falt deler av kuppelen sammen da et mindre jordskjelv rystet Konstantinopel. Kuppelen ble raskt reparert, men ble delvis ødelagt igjen av nye jordskjelv fire og seks år senere. Hele kuppelen måtte nå bygges om. POLFOTO Isidorus nevø fikk oppgaven. For å gjøre konstruksjonen mer stabil bygde han en kuppel som var 2,65 meter høyere enn den første. Dessuten tilføyde han enda flere støttepåler langs murene, for å avlaste trykket fra kuppelen. Tross forbedringene ble Hagia Sofia igjen utsatt for store ødeleggelser i 869 og 986, da området ble rammet av jordskjelv. Begge ganger kollapset deler av den vestlige siden av kirken, og ved det siste av de to jordskjelvene falt også deler av kuppelen sammen. Denne gangen tok det mer enn åtte år før skadene var utbedret. Nesten tre år mer enn det hadde tatt å bygge kirken. Besøkende stumme av beundring Selv om jordskjelvene skapte problemer, var Hagia Sofia gjennom hele middelalderen et levende bevis på det bysantinske rikets overlegenhet. Kirken var kristendommens største helligdom, målt i areal, fra den ble innviet og i de nærmere 1000 årene som fulgte. Samtidig ble den beskrevet som den vakreste i den kristne verden. Konstantinopel hadde Europas beste forsvarsmurer. Likevel erobret osmanene byen etter en omfattende beleiring og gjorde den til sin hovedstad. Glemt port ble byens undergang 2. april 1453 beleiret den osmanske sultanen Mehmet 2. Konstantinopel med mann. Byens forsvar besto av 7000 mann. For å ødelegge de massive murene rundt byen, fikk sultanen bygd en ni meter lang kanon. Den avfyrte kuler som veide 550 kg. Men etter hvert skudd måtte kanonen avkjøles, og det gjorde at den bare kunne avfyres tre ganger per dag, og etter seks uker kollapset kanonen av kraften fra egen rekyl. Osmanenes vei inn i byen ble derfor en ulåst byport som lå glemt og tildekket under hauger av knust mur. I løpet av kort tid ble byens forsvarere overmannet, og 29. mai 1453 falt det bysantinske rikets hovedstad til angriperne. Historie

6 ARKITEKTUR Verdenskunst møtes Hagia Sofia har vært reisemål i 1500 år. De besøkende i dag kan beundre en usedvanlig blanding av kristen mosaikkunst, muslimsk skrivekunst og spor etter vikinger på gjennomreise. Jesusbilde har overlevd Kirkens mosaikker overlevde i 1000 år før osmanene dekket dem til. Jesus har fått ha sine ansiktstrekk i fred, men noen mosaikker ble endret når nye keisere ville avbildes. ULLSTEIN BILD Keiseren er også med Den romerske keiser Justinian gjorde hva han kunne for å sette spor etter seg i utsmykningen av kirken. I en stor mosaikk overdrar han f.eks. kirken til Jesusbarnet og Jomfru Maria. Kirkens indre virket overveldende på besøkende. Historikeren Prokopios beskrev hvordan kirken fikk ham til å dreie hodet ut av ledd. Hagia Sofias byggherre, keiser Justinian, falt ned på kne med tårer i øynene i beundring over sitt eget verk ved innvielsen: Å, Salomon, jeg har overgått deg, utbrøt han, med henvisning til jødenes legendariske tempel i Jerusalem. Kirkens indre var utsmykket med mosaikker og fresker av Jesus, Maria, apostlene og helgener. Dessuten var nesten alle flater utsmykket med relieffmønstre hvor Justinians monogram ofte var innarbeidet. De store søylene var hentet fra Egypt og Midtøsten, og de mindre søylene var laget av ulike typer sjelden og farget marmor. I tillegg fylte Justinian og andre keisere kirken med kunstskatter fra hele imperiet: Det er umulig å gi en nøyaktig beskrivelse av mengden gull, sølv og edelsteiner som er overrakt av keiser Justinian. Bare høykoret inneholder førti tusen pund sølv, forsøkte Prokopios seg. Hagia Sofia var ikke bare et sted for bønn. Kirken ble også et senter for lærdom og kirkelig administrasjon. 600 personer var ansatt i kirken, herav 80 prester, 260 geistlige embetsmenn, 160 skrivere, 25 munker og 75 vakter. CORBIS Graffiti fra viking En uoffisiell utsmykning av Hagia Sofia er en runeinskripsjon fra vikingen Halfdan, som trolig arbeidet som livvakt for keiseren i Konstantinopel. Inskripsjonen er cirka 1000 år gammel. GETTY Hengende tekster Muslimene dekket til de kristne motivene og utsmykket moskeen med tekster. De hengende medaljongene er fra midt på 1800-tallet. Marmoren i søylene bak ble importert fra bl.a. Egypt. Korsfarerne erobrer Konstantinopel I 1054 ble kirken sentrum for den såkalt ortodokse utgaven av kristendommen, fordi det religiøse overhodet i Konstantinopel ikke ville anerkjenne pavens overhøyhet. Den kristne kirken ble splittet i en katolsk og i en ortodoks kirke. Samtidig var nedgangstidene en realitet for byen og riket. I århundrer hadde det bysantinske imperiet vært Midtøstens stormakt. Men mange års kamper mot tyrkere og bulgarere svekket riket. På slutten av 1000-tallet mistet imperiet de fleste av sine besittelser og hadde bare Hellas og det østligste Tyrkia igjen. I 1202 forsøkte prins Alexius Angelus, sønn av en nylig avsatt keiser, seg med en risikabel strategi for å vinne makten. Han tilbød å betale medlemmene av det fjerde, kristne korstoget en stor sum penger, å anerkjenne paven som overhode og slutte seg til korstoget med sin hær, mot at korsfarerne innsatte ham som keiser. Korstoget nådde Konstantinopel i 1203, den sittende keiseren flyktet, og prins 30 Historie

7 Alexius Angelus overtok tronen. Han innså imidlertid raskt at rikets økonomi ikke strakk til å betale korsfarerne og fikk utsatt betalingen til året etter. De fremmede korsfarernes opphold i byen gjorde Alexius Angelus svært upopulær, og våren 1204 ble han myrdet av en av sine hoffmenn, som deretter innsatte seg selv som keiser. Den nye makthaveren nektet å betale korsfarerne, og det førte til at korsridderne beskyldte bysantinerne for å drepe den rettmessige keiseren, bryte sine løfter og være verre enn jødene. Korsridderne innså nå at de hadde større muligheter for å få byttet med hjem fra korstoget ved å plyndre det svekkede Konstantinopel, enn ved å foreta hele reisen gjennom et fiendtlig Midtøsten og angripe det tungt befestede Jerusalem. Tross pavens advarsler mot å angripe en kristen by, plyndret og myrdet korsfarerne i Konstantinopels gater i tre dager. Tusener ble drept, store deler av byen fikk voldsomme skader, kulturskatter ble ødelagt, og enorme rikdommer ble stjålet. Heller ikke Hagia Sofia ble skånet. Selve bygningen slapp uskadet fra angrepet den var tross alt en kristen kirke og den var vanskelig å flytte. Men kirkens skatter i form av relikvier og hellig kunst, ble ført tilbake til Vest- Europa og gitt til forskjellige kirker og klostre. En bysantinsk krønikeskriver kalte plyndringen av Hagia Sofias rikdommer den grundigste plyndringen siden skapelsen av verden. Riket faller i grus Korsfarernes erobring av Konstantinopel var et slag det bysantinske riket aldri kom over. Riket ble splittet i forskjellige mindre stater, og på tallet besto det bare av tre byer i Tyrkia og Hellas. Imperiets fall var uunngåelig. Da sultan Mehmet 2. beleiret hovedstaden med en kjempehær i 1453, ble katastrofen i kristen ortodoks historie en realitet. Etter 53 dagers beleiring måtte byen overgi seg. I spissen for hæren sin kunne sultanen dra direkte til Hagia Sofia og erklære kristendommens største kirke for en moské. Til forskjell fra de kristne korsfarerne plyndret ikke muslimene Hagia Sofia, tvert imot. Kirken hadde blitt dårlig vedlikeholdt i århundrene etter korsfarernes plyndring og var nå i forfall. Sultanen satte en stor gruppe håndverkere i gang med å reparere den nye moskeen. Selv de kristne mosaikkene og freskene ble reparert. Senere, på 1500-tallet, ble mosaikkene imidlertid dekket til med murpuss fordi muslimsk tro forbyr religiøs avbildning. Pussen ble fjernet med jevne mellomrom for å vedlikeholde kunsten bak før alt ble dekket til igjen. Mehmet 2. bygde også en minaret, et muslimsk bønnetårn, og en bedenisje mihrap på østsiden, som anga retningen mot Mekka. På 1500-tallet ble ytterligere tre minareter tilføyd. I 1850 ble Hagia Sofia igjen gjennomrestaurert, og fire store medaljonger med navnene på Muhammed og de første sultanene ble hengt opp sentralt i rommet. Hagia Sofia ble raskt en av muslimenes viktigste helligdommer, men da statsmannen Kemal Atatürk overtok makten i Tyrkia i 1923, ønsket han å skape et mindre religiøst land. Atatürk nedsatte en komité som skulle avgjøre bygningens fremtid. Som følge av Hagia Sofias betydning for både kristne og muslimer, besluttet komiteen at Hagia Sofia skulle stenges som moské og i stedet være museum, et symbol på møtet mellom øst og vest. Etter en ny restaurering der de kristne mosaikkene og freskene igjen ble frilagt, åpnet Hagia Sofia som museum i LES MER: Mainstone, Rowland J.: Hagia Sophia. Architecture, Structure and Liturgy of Justinian's Great Church, Thames & Hudson, HAGIA SOFIA Innviet år 537 DEN BLÅ MOSKÉ Innviet år 1616 Hagia Sofia står stort sett som ved innvielsen på 500-tallet. De muslimske bønnetårnene, minaretene, har kommet til siden. Hagia Sofia ble moské da osmanene erobret Konstantinopel. Men byens herskere kunne ikke glemme at den storslåtte bygningen i sin tid var skapt av kristne. På begynnelsen av 1600-tallet bestemte dermed sultan Ahmed at en ny moské skulle oppføres. Bygningen skulle overgå Hagia Sofia i størrelse og skjønnhet, som bevis på osmanenes overlegenhet. Dessverre for sultanen Sultan Ahmeds moské, kalt Den blå moské, skulle vise muslimsk overlegenhet. Men kuppelen ble ikke stor nok år yngre nabomoské kunne ikke overgå Hagia Sofia var det ikke mulig å bygge kuppelen større enn Hagia Sofias. Til gjengjeld ble Den blå moské et arkitektonisk mesterverk og utstyrt med seks minareter, to flere enn konkurrenten. Historie