Status Samhandlingsreformen i Møre og Romsdal Høstkonferansen 23.nov.2011

Transkript

1 Status Samhandlingsreformen i Møre og Romsdal Høstkonferansen 23.nov.2011 Ann Sissel Misund Nedberg Prosjektleder Samhandlingsreformen KS - M&R

2 «Hvorfor trenger vi en samhandlingsreform?» Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Pasienter og brukeres behov for koordinerte tjenester Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp

3

4 Ikke første gang kommunene får oppgaver

5 «Hva skjer ?» Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra første dag Kommunal medfinansiering (20 %) av medisinske (somatiske) innleggelser, med visse unntak: ikke kirurgi ikke fødsel ikke spedbarn ikke nærmere bestemte kostbare legemidler Overordnet samarbeidsavtale mellom kommuner og helseforetak inkludert 4 minimumskrav skal foreligge , og alle 11 minimumskravene i 6-2 innen Først; Oppgavedeling Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede «Startskudd» for plikt til oppbygning av et kommunalt Ø-hjelpstilbud - døgnopphold (NB! Ikke «blålys!»). Frist:

6 SAMARBEIDSAVTALER Inngås med hver enkelt kommune og Helse Møre og Romsdal HF Juridisk avtale Behandles i kommunestyret To frister: og

7 Innholdet i avtalene Helse- og omsorgstjenesteloven, 6-1 Plikt til å inngå samarbeidsavtale med helseforetaket Målsetting med samarbeidet er å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse-og omsorgstjenester Krav til avtalenes innhold 11 avtaleforhold

8 Avtalene må inneholde: 1. Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 2. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus 4. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd

9 Må inneholde. 5.Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon 6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 7. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 8. Samarbeid om jordmortjenester

10 Må inneholde. 9. Samarbeid om IKT- løsninger lokalt 10. Samarbeid om forebygging 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

11 Samhandlingsmøte med repr.fra; regionrådene, samh.utv.på Sunnmøre, samh.utv.for Nordmøre og Romsdal,HMR og KS opprettet to arbeidsgrupper; 1. Forhandlingsgruppe Samarbeidsavtalen Repr. fra regionrådene, KS, HMR og brukerutv. 2. Framtidig samarbeidsstruktur Leder og nestleder fra de respektive samh.utv.+ ass.dir. og konst.samh.sjef HMR Høringsfrist 21.nov.

12 Forhandlingsgruppe i M&R ORKIDE: Rådmann Olaug Haugen ROR: Prosjektleder Hege Beate Stornes ÅRU: Kommuneadvokat Olav Aarøe Søre Sunnmøre: Kommuneoverlege Arne Gotteberg KS: Prosj.leder Ann Sissel M. Nedberg HMR: Konst.samh.sjef Britt Rakvåg Roald Spesialrådgiver Robert Giske Trainee Signe Sefland, sekretær Brukerutvalg: Kari Samdal

13 Tidsplan Arbeid med avtalen på 5 dagssamlinger; siste 29.nov. og 16.des. Regionrådsrepr. henter kontinuerlig innspill på utkastene fra sine grupper Forslag til avtale sendes kommunene uke 51 Samarbeidsavtalen behandles i kommunestyret i første møte på nyåret. Eventuelle særforhandlinger i januar.

14

15 «Hva må kommunene gjøre nå?» Hente ut utskrivningsklare pasienter (eller betale Det er også lov!) Plikt til inngåelse av avtaler mellom kommune(r) og helseforetak Interkommunalt samarbeid Vurdere behov for personell og kompetanse Helsefremmende/forebyggende arbeid Forberede ansvar for hastetilbud i kommunene («øyeblikkelig hjelp») NB: ikke «blålys»! fra 2016 Koordinatorer Medvirkning til forskning

16 Prosjekter/aktiviteter i M&R Overordnet kompetanse- og rekrutteringsplan LMS, DMS Bestillerkontor Interkommunal legevakt Meldingsløftet Fallprosjekt Plan for helsefremmende jobb Organisering av rus og psykiatri Frisklivssentraler

17 Prosjekter. Helse i Plan Velferdsteknologi Barnevern Smertelindring Diabetes Pasientforløp Fastlegenes utfordringer i samh.ref. med mere

18 Helsefaglige tiltak med dokumentert effekt (Anders Grimsmo, NTNU, 2011) Pasientgrupper Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Felles kjennetegn for suksess: Tidlig mobilisering, tidlig utskriving Med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Pleie og omsorg Fastlege

19 Hastetilbud i kommunene (plikt til å tilby Ø-hjelp døgnopphold innen ) - eksempelvise pasientgrupper A. Kroniske syke og eldre med uplanlagt behov for helsetjenester. Mildere forverringstilstander (blærekatarr, influensa etc) i tillegg til hoveddiagnosen som alternativt til innleggelse kan behandles med et forsterket hastetilbud i kommunen som med forsterket tilbud kan skrives ut tidlig B. Kronisk syke og eldre som kan ha nytte av systematisk oppfølging og rehabilitering, dvs. forebygge behov for innleggelser i sykehus og behov for økt kommunalt tilbud tidlig rehabiliterings-/behandlingstilbud til hjemmeboende som gradvis mister funksjonsevne forebyggende hjemmebesøk/program til pasienter som skrives ut fra sykehus og til hjemmet etter behandling C. Pasienter med alvorlig sykdom som skal ha palliativ/lindrende behandling

20 «Hva kan et lokalmedisinsk senter være?» Legevakt: Styrket bemanning Mer rådgiving pr telefon Flere sykebesøk Fastleger: Forebygging/tidl. intervensjon Overta konsultasjoner fra sykehus Delta mer i legevakt Avlastes av andre profesjoner Ledelse Koordinerende (adm. og helsefag) enhet(er) Lokalmedisinsk senter, kjernen: Før, istedenfor og etter sykehus Observasjon Behandling Rehabilitering Lindring Forebyggende helsetjenester barn og unge, lærings- og mestringstilbud folkehelsetiltak Tjenester til hjemmeboende og i kommunale institusjoner: Sykepleietjeneste Fysio- og ergoterapitjenester Ernæringstjeneste Legetjeneste Psykisk Lavterskeltilbud: Frisklivstilbud Trygghetsplasser Lavterskel rus/psykisk Ambulante team

21 Hovedpasientstrømmer ved inn- og utskriving fra sykehus. Områder for bedre styring og samhandling? Sykehjem Hjem Helse og omsorgstjeneste Legevakt Innleggelse Fastlege Øyeblikkelig hjelp Poliklinikk Vanlig henvisning Kilde: Anders Grimsmo

22 Det planlegges kurs i styringsdata i jan./febr. 2012

23 «Den andre samhandlingsreformen» Hagenutvalgets innstilling Handler om å mobilisere ressurser, og setter samspillet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum for oppmerksomheten Vi må tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile samfunn, utforske de nye formene frivilligheten tar, sette fokus på alternative arbeidsmetoder, driftsformer og organisering som utfordrer til medborgerskap

24 Hvordan lære av og sammen med Frivillig sektor? Bruker- og pårørendeorganisasjoner? Jfr plikt til involvering og bruk av deres erfaringer, også på systemnivå Hvordan bør representanter for pasienter/brukere/pårørende rekrutteres? Hvordan kan bruker- og pårørendemedvirkning gjøres systematisk, og bli noe mer enn uttalelser om avgjørelser man ikke har innflytelse over..?

25 Forslag til «den andre samhandlingsreformen» Nasjonal overenskomst og lokale avtaler om partnerskap mellom offentlig og frivillig sektor på omsorgsfeltet Nye eier- og driftsformer som samvirkeforetak, brukerstyrte ordninger og sosialt entreprenørskap som skaper tjenestetilbud med merverdi Nye arbeidsmetoder og faglige tilnærmingen med større vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering, gruppearbeid, kultur og trivsel. En ny og moderne pårørendepolitikk med synliggjøring, likestilling, fleksibilitet, veiledning, avlastning og verdsetting En omsorgstjeneste som organiserer seg inn mot familie og nærmiljø og utløser verdier ingen av dem hver for seg kan skape gjennom satsing på hjemmetjenester, åpne sykehjem og nettverksarbeid.

26 Rom for å eksperimentere, og mot til å feile..? Mulighetsrom

27 Kåre Hagen, 2010

28 Funn vedrørende samarbeidskultur (jfr «I gode og onde dager» (PWC) Samarbeidskulturen må bli bedre Både kommuner og HF mener bedret samarbeidskultur er et helt avgjørende for å bedre samhandlingen i helsesektoren. Langt fra tilfredsstillende i dag De helhetlige pasientforløp ikke ennå rådende tankesett Få kommuner tenker på helhetlige pasientforløp Helseforetakene har kommet et stykke vei på interne forløp, men forebygging og rehabilitering må gis mer fokus Det viktigste av alt er at vi får til en mer felles ansvarsfølelse for pasientgruppen (HF) Kommunehelsetjenestens opplevelse av å ikke være likeverdig En følge av at spesialisering gir status i helsevesenet Kommunene prioriterer ikke strategisk helsearbeid høyt nok (utvalgsarbeidet) Ledere og leger i sykehusene gjør små ting som svekker samarbeidskulturen for eksempel styring av utvalg, enveis hospitering, enveis forespørsler om pasientinformasjon PwC

29 «Hva slags kompetanse kan være nødvendig for å løse oppdraget?» «Samfunnsmedisin, forebygging, forløpstenkning, migrasjon/språk-/kulturkompetanse og tverrfaglig samarbeid. I tillegg styrket fokus på ledelse, lederutvikling og strategisk kompetanseplanlegging, folkehelse, kommunal planlegging, ernæringskompetanse, systematisk innhenting og bruk av bruker- og pårørendeerfaringer, IKT/teknologi, pasientsikkerhet, kunnskapshåndtering og kvalitetsforbedring[ ] Kilde: Ny nasjonal helse- og omsorgsplan (St.meld.nr.16)

30 Arbeidsgiverstrategi (AGS) 2020 «Stolt og unik» Utvikle beholde rekruttere Hva har, bruker, trenger vi av kompetanse?

31 Forskning av Linda Lai viser at; Mellom 25 og 40 prosent av medarbeiderne i kommunal sektor får ikke brukt kompetansen sin! Hva/hvem er flaskehalsen?

32 Gode effekter av å jobbe systematisk med kompetanse. Sikrer kommunen og bruker kvalitet på tjenestene. God og effektiv ressursutnyttelse. Gir godt omdømme som en attraktiv arbeidsplass. Større utvikling og mer nytenkning i kommunen. Kommunen skal være i stand til å nå sine mål. Flere er på vei ut av enn inn i arbeidsmarkedet.

33 Tilbud til kommunene; Bistand til å jobbe med Strategisk kompetanseutvikling

34 En modell for å utvikle en SKP

35 Hva er tilbudet i nettverkene; Bidragsytere med høy kompetanse på utvikling av gode kvalitetsmål analyse av kompetansebehov kompetansemobilisering arbeidsplassen som læringsarena Ny kompetanse / innovasjon Prosjektstyring og ledelse. Andre behov.?

36 Hva er tilbudet fra FFFR? Deltakelse i nettverk SKP i samarbeid med andre kommuner i regionen Økonomisk tilskudd til kommunen for gjennomføring av prosjektarbeidet litt usikkert! Nasjonal kompetanse-konferanse for alle deltakerkommuner mars 2012 Verktøy for utarbeideing av SKP som videreutvikles kontinuerlig av FFFR.

37 Hvordan kan vi gjennomføre det? Kompetansenettverkene organiseres og gjennomføres; i tett samarbeid med KS regionskontor, ut fra regionens kunnskap om kommunenes behov på kompetanseutfordringene Kommunene deltar i nettverk med ledere innen helse, pleie og omsorg, personal/hrmedarbeider og representant fra rådmannsnivå.

38

39 «Boken setter søkelys på kunnskapssamfunnets bakside. På taperne, de sinte taperne. I et samfunn som hyller vinnere og selve konkurransen som noe naturlig, er omtanken for taperne mindre. Forfatterens hovedtanke er at dette kan forstås som uønskede resultater av en ønsket politikk. Vi ser den sosiale tyngdeloven som slår inn i kampen for de beste karakterene og de beste jobbene. Når makteliten snakker om kunnskapssamfunnet, er overlevelse tema for andre. Sinte unge menn som fenomen springer ut av og har åpenbare forgreininger til store og hastige endringer i økonomien, familieformene og et økende utdanningskrav. Unges og voksnes psykiske helse er under et konstant prestasjonspress og i kamp om anerkjennelse. Familiene blir mindre og travlere, og varer kortere.»

40 Hvem er pasienten nå? snart? i framtida? (risikogrupper, barn av m.fl) «Vi visste det allerede da NN gikk i barnehagen[ ]» Tidlig intervensjon, folkehelse og forebygging

41 Det kreves motivasjon og trening for å oppnå nye resultater LYKKE TIL!