MØTEINNKALLING Kommunestyrets heldagsmøte

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Kommunestyrets heldagsmøte Møtetid: kl NB! Møtested: Ås kulturhus, Store sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på servicetorget og kommunens hjemmeside Møtet blir filmet, og kan sees på kommunens hjemmeside. Det holdes ekstraordinært formannskapsmøte kl i forkant av heldagsmøtet. Det sendes ut egen innkalling til dette møtet. Dagsorden Kl Servering av kaffe/te og frukt Kl Møtestart Kl Lunsjservering i Store salong Kl Utdeling av miljøvernprisen Eilif Dahls minnepris 2015 Kl Møtet fortsetter Saksliste Side Referatsaker Interpellasjon Saker til behandling 15/15 Rehabilitering av Follo barne- og ungdomsskole 4 16/15 Søknad om bruk av vedlikeholdsfond - Gamle Kroer skole 11 17/15 Fritak for eiendomsskatt /00600

2 18/15 Anmodning om bosetting av flyktninger i /15 Offentlig høring av Konseptvalgutredning Østre linjes forbindelse mot Oslo 31 20/15 R-292 Reguleringsplan for Solberg skole 44 21/15 Valg til diverse utvalg perioden /15 Forvaltningsrevisjonsrapport om hjemmetjenester i Ås kommune 53 23/15 Rådmannens forslag til Handlingsprogram med økonomiplan Ås, Ola Nordal Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jeanette Karlsen. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kommunestyret Side 2 av 65

3 Referatsaker: Gå til saksliste << Forrige sak Neste sak >> 2/15 Kontrollutvalget Møteprotokoll Kan leses på hjemmesiden til Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat. 3/15 Kontrollutvalget Møteinnkalling Kan leses på hjemmesiden til Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat. Interpellasjon: Gå til saksliste << Forrige sak Neste sak >> 1/15 Midlertidige ansettelser Interpellasjon fremmet av Ås Rødt v/marte Haugen Moen, jf. vedlegg. Besvares av ordfører i møtet. (Ref.: saksdok.nr. 15/ ). Kommunestyret Side 3 av 65

4 K-15/15 Rehabilitering av Follo barne- og ungdomsskole Gå til saksliste << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Kommunalt råd for funksjonshemmede 15/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 3/ Formannskap 6/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 6/ Formannskap 12/ Kommunestyret 15/ Formannskapets innstilling : Follo barne- og ungdomsskole bygges i henhold til alternativ 2 for en total prosjektkostnad på kr eks. mva. Kostnadsrammen for Ås kommune fastsettes i Handlingsprogram med økonomiplan Ås kommune forutsetter at dette også vil gi en nødvendig kapasitetsøkning ved Follo barne- og ungdomsskole. Formannskapets behandling : Ordfører foreslo hovedutvalgets innstilling med følgende endring: «rehabiliteres» endres til «bygges». Votering: Ap s forslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Utvalget var på befaring til Follo barne- og ungdomsskole før møtet. Utvalget drøftet seg fram til følgende innstilling: Tilsvarer hovedutvalgets innstilling. Votering: (8 stemmer) Utvalgets omforente forslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : Follo barne- og ungdomsskole rehabiliteres i henhold til alternativ 2 for en total prosjektkostnad på kr eks. mva. Kostnadsrammen for Ås kommune fastsettes i Handlingsprogram med økonomiplan Kommunestyret Side 4 av 65

5 Ås kommune forutsetter at dette også vil gi en nødvendig kapasitetsøkning ved Follo barne- og ungdomsskole. Formannskapets behandling : Sammenstilling av øvrige utvalgs behandlinger og innstillinger ble lagt frem i møtet. Det ble vist til Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak som lyder: Saken utsettes. HOK avholder et ekstraordinært møte , med befaring kl med påfølgende behandling av saken kl i store sal. Votering: Formannskapet utsatte enstemmig saken i påvente av hovedutvalgets behandling. Formannskapets utsettelsesvedtak : Saken utsettes i påvente av hovedutvalgets behandling Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Ivar Ekanger (Ap) fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes, på bakgrunn av følgende: 1. HOK ønsker en nærmere redegjørelse for de to alternativene og de økonomiske og skolemessige forskjellene mellom dem. 2. HOK ønsker en befaring på Follo barne- og ungdomsskole. 3. Saken sendes tilbake til administrasjonen for nærmere utdyping av de to alternativene. 4. Kostnadsrammen for Ås kommune fastsettes i Handlingsprogram med økonomiplan Utvalget drøftet seg frem til følgende: HOK avholder et ekstraordinært møte , med befaring kl med påfølgende behandling av saken kl i store sal. Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak : Saken utsettes. HOK avholder et ekstraordinært møte , med befaring kl med påfølgende behandling av saken kl i store sal. Kommunestyret Side 5 av 65

6 Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Kommunalt råd for funksjonshemmedes uttalelse/vedtak : Follo barne- og ungdomsskole rehabiliteres iht. alternativ 1 for en total prosjektkostnad på kr ,- eks. mva. Kostnadene for Ås kommune vil bli kr Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: Follo barne- og ungdomsskole rehabiliteres iht. alternativ 1 for en total prosjektkostnad på kr ,- eks. mva. Kostnadene for Ås kommune vil bli kr Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen M. Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Ingen Vedtak i saken sendes til: Rådmann Oppvekst- og kultursjef Ski kommune Kommunestyret Side 6 av 65

7 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Follo barne- og ungdomsskole (FBU) har betydelig behov for rehabilitering av eksisterende bygg og for noe økt kapasitet ved nybygg. FBU har i flere år hatt utilfredsstillende arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Deler av bygningsmassen er svært nedslitt og bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og manglende oppgradering over lengre tid. Gymbygget har et kritisk rehabiliteringsbehov. Fakta i saken: Det er nå gjennomført en mulighetsstudie av rehabilitering / nybygg ved Follo barneog ungdomsskole, ut fra følgende to alternativer som rådmannskollegiet ga sin tilslutning til i møte den : Alternativ 1: Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteromsarealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. Rehabiliteringen innebærer at utvendig kledning, vinduer og dører skiftes ut av administrasjonsbygget og gymsalen. Innvendig blir det total rehabilitering av vegger, loft, gulv og vvs arbeider. Nytt tilbygg til gymsalen blir utført og med nytt ventilasjonsanlegg for de to byggene. 1. Follo barne- og ungdomsskole rehabiliteres og bygges om i henhold til standardsakens vedtak i de 7 eierkommunene, dog med en prisøkning slik UnionConsult har beskrevet. Kostnadene beløper seg da til Kr ,- eks mva. 2. I alternativ 1 blir fordelingen mellom eierkommunene slik: Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 (tidl. bevilgning) Estimat, Investeringsmidler 2016 (eks moms) Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Ås kommune Frogn kommune Vestby kommune Enebakk kommune Sum * * Summen er forutsatt bygging i Ved senere oppstart kan en påregne en prisøkning pr år på ca. 2-3 %. Kommunestyret Side 7 av 65

8 Alternativ 2: Her rives undervisningsbygget og gymbygget, og gjenoppbygges i en større bygning. Administrasjonsbygget og utomhusarealene rehabiliteres. 1. Follo barne- og ungdomsskole rehabiliteres og det bygges nytt undervisningsbygg i henhold til vedtak fra Frogn, Ås og Ski kommunestyrer. UnionConsult har utarbeidet tegninger og pris for dette, med en kostnadsramme på Kr ,- eks. moms. Bygningsmassen inneholder da noe mere lagerplass, samt arealer til sanserom og en inndeling i flere, mindre rom. 2. I alternativ 2 blir fordelingen mellom eierkommunene slik: Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 (tidl. bevilgning) Estimat, Investeringsmidler 2016 (eks moms) Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Ås kommune Frogn kommune Vestby kommune Enebakk kommune Sum * * Summen er forutsatt bygging i Ved senere oppstart kan en påregne en prisøkning pr år på ca. 2-3 %. Vurdering: Alternativ 1 gir skolen bedre lokaliteter totalt sett og et garderobe- og dusjanlegg som er hygienisk og mer tidsriktig. Det vil være noe økning av det totale arealet, for å kunne øke kapasitet på møterom og personalarbeidsplasser. Tilbygget til gymsalen er en økning av arealet ved skolen. Bygningsmassen vil også være tilpasset for elever med fysisk funksjonsnedsettelse. t Administrasjons- og elevarealer blir skilt, og de ansatte får bedret sine arbeidsforhold med bedre plass. Møteromskapasiteten blir også bedre. Skolen mangler likevel fortsatt en del lagerkapasitet, særlig i forhold til utstyr for elever med funksjonsnedsettelse. Eksisterende kjeller på undervisningsbygget kan ikke brukes til slikt utstyr da adkomsten ikke er tilfredsstillende. Dersom denne skal brukes til lager for slikt utstyr kreves heis til/fra disse arealene. Skolen får ikke økt kapasitet i forhold til grupperom/antall elever eller tilpasning for elever med behov for stor grad av 1-1 oppfølging/skjerming. I dette alternativet gjøres det ikke noe med klasseroms bygningen i det hele tatt. Denne har svært dårlig lydisolering mellom rommene og er dårlig ventilert. Den har også lange ganger, med mye støy som kan være en utfordring for mange av autistene. Denne bygningen ble rehabilitert/pusset opp for 2-3 år siden. Da ble det byttet vinduer, noen dører og gulvbelegg, toaletter ble rehabilitert, samt malt innvendig. Mat- og helserom ble pusset opp, men ikke tilpasset dagens krav til universell utforming. Alternativ 2 gir skolen et stort løft hva gjelder muligheten for, i ennå større grad, å kunne tilpasse opplæringen til elevenes behov. Her får skolen plass til små baser Kommunestyret Side 8 av 65

9 med mye skjerming, samtidig som det er gode fellesarealer der man kan møtes på tvers av grupper/klasser. Det vil være tilgang på sanserom og fysioterapirom. Nå låner skolen sanserom ved Drømtorp når det er behov for slikt, dersom det er tilgjengelig. Elever med fysisk funksjonsnedsettelse vil lettere få tilgang på alle arealer når de er i ett bygg. Her vil det være bedre arealer for trening på dagligdagse gjøremål (ADL). I et nytt bygg vil også lydisolasjon og ventilasjon være oppgardert og tilpasset dagens krav. Det vil også være mulig, innenfor denne rammen, å kunne ta imot noen flere elever. Plasseringen av bygget gir muligheter for ytterligere utvidelse, dersom det skulle bli et behov. Skolen blir da en sammenhengende bygningsmasse; noe som er en stor fordel både for ansatte og elever hva gjelder forflytningsproblematikk. Økonomiske konsekvenser: Alternativ 1: Driftskostnader blir noe høyere enn ved nybygg. I samarbeid med UnionConsult er det utarbeidet arealbehov og et kostnadsestimat. Det viser seg at, ut fra de areal- og rehabiliteringsbehov som ble anslått i saken allerede fra starten, har prisestimatet fra virksomhet Eiendom i Ski vært for lav. UnionConsult har laget tegninger og kostnadsberegninger, som ligger vedlagt saken. Prisen på alternativ 1 beregner UnionConsult til ca. 39,6 mill eks. moms. Her er det da lagt inn sikkerhetsmarginer, reserver og entreprisekostnader. Det er da også beregnet noe til utomhusarealene og inventar. Alternativ 2: Her rives undervisningsbygget og gymbygget og gjenoppbygges i en bygning. Administrasjonsbygget rehabiliteres. Grovt kostnadsoverslag ble estimert til 71 mill. eks. mva., dersom undervisningsbygget og gymbygget rives og gjenoppbygges. Administrasjonsbygget rehabiliteres. Det vil være et økt arealbehov i nytt bygg da man mister kjellerrom. UnionConsult har laget tegninger og kostnadsberegninger, som ligger vedlagt saken. Prisen på alternativ 2 beregner UnionConsult til 104,5 mill, eks mva. Her er det medtatt kostnader til utomhus arealene og noe til innventar. Alternativer: Alt. 1 I alternativ 1 blir byggene, administrasjonsbygg og gymsal inkl, tilbygg oppgradert til dagens tekniske krav (TEK10). Innemiljø blir vesentlig bedre med nytt ventilasjonsanlegg og tilpassende arbeidsmiljø for de ansatte i administrasjonsbygget. Kommunestyret Side 9 av 65

10 Alt. 2. Alternativ 2 er et helt nytt bygg. Ved oppgradering til dagens tekniske krav vil også morgendagens krav bli møtt på en bedre måte for eventuelt senere oppgraderinger. I et nytt bygg vil det bli stor gevinst energiøkonomisk og driftsmessig. Det vurderes også alternativ energi. Ved å velge alternativ 2 med nybygg og rehabilitering av administrasjonsbygget, vil tomteutnyttelsen bli mer effektiv enn dagens situasjon. Alternativ 2 vil gi et mye bedre innemiljø for elever og ansatte i forhold til dagens situasjon. Ved ikke å vedta noen av alternativene må man være klar over at det er nødvendig å bruke noen midler på vedlikehold av tekniske anlegg samt en generell oppgradering av bygningsmassen. Konklusjon med begrunnelse: Ut fra en totalvurdering når det gjelder økonomi og hva alternativene gir av merverdi for Follo barne- og ungdomsskole går rådmannen inn for alternativ 1. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: 2016 Kommunestyret Side 10 av 65

11 K-16/15 Søknad om bruk av vedlikeholdsfond - Gamle Kroer skole Gå til saksliste << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 8/ Kommunestyret 16/ Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling og innstilling : Ettersendes / legges frem i møtet. Rådmannens innstilling: 1. Fremlagte forslag til rehabilitering av administrasjonsbygget på Kroer skole vedtas. 2. Prosjektet finansieres med inntil 3,1 mill. kr (eks. mva.) fra vedlikeholdsfondet. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatssjef teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for teknikk og miljø Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Vedlegg: (sendt ut ) Gamle Kroer skole Rehabilitering utvendig.pdf Vedtak i saken sendes til: Vedlikeholdsleder Eiendomssjef Oppvekst og kultursjef Teknisk sjef Kommunestyret Side 11 av 65

12 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Administrasjonsbygget på Kroer skole er i særdeles dårlig befatning og skal det være mulig å benytte bygget i fremtiden må det settes inn betydelige tiltak. Skolekapasiteten i Ås er presset og det er nødvendig å utnytte det som er av tilgjengelig bygningsmasse. Oppgraderingsbehovet er omfattende og det er derfor krevende å ta dette over det ordinære vedlikeholdsbudsjettet. Det søkes derfor om frigjøring av m idler fra vedlikeholdsfondet for å realisere prosjektet. Fakta i saken: 1. B ygningen ble innviet i Grunnmur og kjeller er delvis defekt. 3. Kjeller med bærende konstruksjon av tre er fuktig. 4. Fasade og vinduer er i sterkt forfall og trenger umiddelbar t vedlikehold. 5. Takene er i dårlig forfatning både pga. materialkvalitet og alder. 6. Overflatevann fra tak og på terreng står inn på grunnmur og det er i dag ingen form for regnvannshåndtering. 7. Bygg et har dårlig isoleringsevne (kaldt vinter stid og varmt somm er s tid). 8. Beplantning skader fasaden. Vurdering: Det er uklart når forrige utvendige vedlikehold ble foretatt, men ut fra tilstanden anslås det at det er mer enn 30 år siden. Der er derfor klart at noe må gjøres for å hente inn vedlikeholdsetterslepet. Uts ettes dette vedlikehold forver res tilstanden av bygget raskt. Kommunestyret Side 12 av 65

13 Bygget har behov for et tilstandsløft både innvendig og utvendig, men innvendig oppgradering kan utsettes så lenge det utvendig foretas. Hvis ikke dette gjøres blir omkostningene etterhvert unødvendig store. Hele det utvendige på bygget må rehabiliteres snarest for å unngå så omfattende skader at bygget må rives. Ved å hente igjen et betydelig etterslep, bevares bygget og holdes i en brukbar stand. Løftes tilstanden på det utvendige til foreslåtte nivå, vil det være mulig å foreta og planlegge vedlikehold på den mest rasjonelle måten de påfølgende årene. Økonomiske konsekvenser: Gjennomføring av umiddelbare og nødvendige utvendige tiltak er kostnadsberegnet til 3,1 mill. eks. mva. Prosjektet finansieres med bruk av kommunens vedlikeholdsfond som er et disposisjonsfond avsatt av kommunestyret. Prosjektet vil medføre redusert netto driftsresultat i 2016, men budsjettert avsetning til disposisjonsfond i 2016 vil være uendret da tiltaket er finansiert med bruk av tidligere opparbeidet fond. Se vedlegg 1 for detaljer. Alternativer: Utsette vedlikeholdet ytterligere. Konsekvensen vil da være at bygget i løpet av kort tid ikke vil være mulig å benytte til ordinær drift. Statusen på bygget er så dårlig at større konstruksjonsmessige skader må påregnes ved ytterligere fravær av utvendig vedlikehold. Konklusjon med begrunnelse: Det anbefales å bevilge inntil 3,1 mill kr fra vedlikeholdsfondet for å kunne gjennomføre umiddelbare og nødvendige utvendige tiltak for å hindre omfattende konstruksjonsmessige skader på bygget. Kan vedtaket påklages? Nei. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Kommunestyret Side 13 av 65

14 K-17/15 Fritak for eiendomsskatt 2016 Gå til saksliste << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 14/ Kommunestyret 17/ Formannskapets behandling og innstilling : Legges frem i møtet. Rådmannens innstilling: 1) Følgende eiendommer oppfyller alle kriterier for fritak etter eiendomsskatteloven 7 a, og fritas for eiendomsskatt i 2016: Gnr. Bnr/Snr. Fnr. Eiendomsbesitter Skatt Kommentar NMBU NMBU Stiftelsen Kaja Barnehage Kun bygg Vestby og Ås Røde Kors X Moerlia barnehage Kun bygg X Dysterlia barnehage Kun bygg /8 Norsk Sau og Geit X Follo Ren IKS /271 Haugtussa steinerbarnehage X Stiftelsen Ås Menighetshus Kun bygg ÅSPRO AS ÅSPRO AS X Rustadporten Barnehage SA Kun bygg Stiftelsen Knerten barnehage Granås Sykehjem AS Kroer Menighetsråd (Kroertoppen Barnehage) Øvre Nordby Vel (Tamburbakken barnehage) Nordre Follo Renseanlegg IKS X Sjøskogen Foreldrelagsbarnehage SA Kun bygg X Løvstad Barnehage SA Kun bygg SUM Kommunestyret Side 14 av 65

15 2) Følgende eiendommer oppfyller ikke alle kriterier for fritak og fritas ikke for eiendomsskatt i 2016: Gnr. Bnr. Fnr. Eiendomsbesitter Skatt Kommentar NMBU (Brukes av Stiftelsen Kaja Barnehage i Utveien 23) Kun tomt. Ikke direkte eierskap (2) NMBU (Kongeveien 30) Tidligere utleid til Fras Technology AS. SUM Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskap Kommunestyre Vedlegg: (sendt ut ) Vedlegg 1 - Søknader om fritak etter eiendomsskatteloven 7 for 2016 Vedlegg 2 - KS veileder om fritak 7 Vedtak i saken sendes til: Økonomisjef SAKSUTREDNING: Fakta i saken: For skatteåret 2016 er Formannskapets innstilling til kommunestyret at det utskrives eiendomsskatt på næring, verker og bruk på 6 promille, jf. F-sak 19/ Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret velge å frita følgende eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt (dette spørsmålet er uavhengig av kommunestyret vedtak om promillesats): a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. Kommunestyret Side 15 av 65

16 Fritak vedtas årlig og er begrenset til visse eiendommer som er nærmere beskrevet i denne saken. Fritaket må ikke være konkurransevridende. I vedlagt notat fra KS gis det en nærmere beskrivelse av kommunestyrets muligheter for fritak for eiendomsskatt. Kommunestyret behandlet i egen sak retningslinjene for fritak for eiendomsskatt i Ås kommune, jf. K-sak 3/ : Kommunestyret gir for 2014 følgende eiendommer fritak for eiendomsskatt etter 7 i Eiendomsskatteloven: 7 bokstav a): - Private barnehager og helse- og omsorgsinstitusjoner som ikke tar ut utbytte. Det må søkes om fritak og fremlegges dokumentasjon på at det ikke tas ut utbytte. - Fylkeskommunale skoler. - Steinerskolen i Ås - Eiendom tilhørende andre organisasjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av søknad. 7 bokstav b): - Bygninger av historisk verdi kan få fritak etter søknad. Søknadsfristen for å søke fritak for 2016 var 10. oktober For 2016 har Ås kommune registrert 19 søknader om fritak for eiendomsskatt, alle søknadene sorterer under eiendomsskatteloven 7 a), men to søknader (NMBU og ÅS menighetshus) viser i sin søknad også til eiendomsskatteloven 7 b). En del av eiendommene som det søkes fritak for har festekontrakter der hjemmelshaver eier tomten og fester eier byggene. I slike tilfeller uttaler Finansdepartementet at hver av partene skal svare eiendomsskatt for det vedkommende selv eier. Takstene på eiendommene der dette er tilfelle har derfor blitt splittet. 7 av søknadene gjelder barnehager og menighetshus som eier byggene på eiendommen og som kvalifiserer til fritak for disse. 5 av tomtene på disse eiendommene er eid av Ås kommune som har krav på fritak etter eiendomsskatteloven 5, disse tomtene er derfor ikke oppført her. Eiendommer som kan fritas Nærmere om unntak for «stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten». De aktuelle institusjonene vil ofte kunne karakteriseres som allmennyttige, men dette er i seg selv ikke et vilkår for adgangen til å frita. Det er imidlertid en forutsetning at hovedformålet ikke er å gi forretningsmessig overskudd. I følge brev fra Finansdepartementet av 12. juni 2003 sies det at det må det foretas en konkret helhetsvurdering, hvor man må vurdere bl.a.: o om stiftelsen/institusjonen utfører oppgaver som ellers måtte ivaretas av det o offentlige o om stiftelsen/institusjonen har til formål å gå med overskudd o om stiftelsen/institusjonen deler ut utbytte til sine medlemmer Kommunestyret Side 16 av 65

17 o finansieringen av stiftelsen/institusjonen Ved søknad om fritak fra eiendomsskatt etter 7 a) skal følgende kriterier legges til grunn; 1) Krav om direkte eierskap. Eiendommen må eies direkte av «stiftingar eller institusjonar» - det er ikke tilstrekkelig med disposisjonsrett. Fritak kan ikke innrømmes hvis bruken av eiendommen bidrar til en konkurransevridning i forhold til private foretak. 2) Lovens uttrykk «stiftingar eller institusjonar». Begrepet «institusjon» omfatter alle juridiske personer, hvor ingen har direkte eierinteresse, herunder foreninger. Aksjeselskaper er også omfattet, så lenge de øvrige vilkår er til stede, se nedenfor. Begrepet institusjon omfatter imidlertid ikke fysiske personer, enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper med fysiske personer som deltakere. 3) For å kunne anse en institusjon som samfunnsnyttig stilles en del krav til virksomheten. Det vil bli gjort en helhetsvurdering der blant annet følgende vil bli vurdert; o Om stiftelsen/institusjonen utfører oppgaver som ellers måtte ivaretas av det offentlige o Om stiftelsen/institusjonen har til formål å gå med overskudd (det er ikke nok å ha dette vedtektsfestet). o Om stiftelsen/institusjonen deler ut utbytte eller lignende o Finansieringen av stiftelsen/institusjonen. Som et generelt utgangspunkt står likhetsprinsippet sentralt i norsk skatterett. Likhetsprinsippet innebærer at alle skattesubjekter skal behandles likt. Konkret betyr dette at dersom kommunestyret gir fritak til en enkelteiendom i henhold til 7a, skal tilsvarende eiendommer også ha fritak. Forskjellsbehandling er bare lovlig dersom vedtaksorganet kan begrunne forskjellsbehandlingen med saklige og konkrete hensyn understøttet av lovens ordlyd og rettspraksis. Nærmere om fritak for bygninger som har historisk verdi. 7 b) i eiendomsskatteloven åpner for fritak av «Bygning som har historisk verde.» Hvilke eiendommer som har historisk verdi, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering. Eksempler er bygninger som er fredet etter lov om kulturminner eller bevaringsverdige bygg som har verdi for allmennheten. En annen indikasjon kan være at det påløper en del kostnader til vedlikehold for bevaring av historiske bygninger. Det er viktig at fritak ikke innebærer en konkurransevridning. Det er kun den del av eiendommen som er fredet/bevaringsverdig som kan fritas. NMBU viser i sin søknad om fritak også til denne paragrafen. Innkomne søknader om fritak Kommunestyret Side 17 av 65

18 Alle søkere om fritak er listet opp, med innstilling gitt på grunnlag av om kriterier for fritak er oppfylt eller ei. Nærmere om de enkelte søkere om fritak for eiendomsskatt NMBU Forskrift av om avgrensning av eiendomsskatt på statlige eiendommer regulerer eiendomsskatten for statlige eiendommer, herunder universiteter. 1 i forskriften lyder: Kommunalt vedtak om å utskrive eiendomsskatt omfatter også statlig eiendom som kan benyttes til bolig, kontorvirksomhet eller annen forretningsmessig virksomhet, uten at et må foretas grunnleggende endringer i eiendommen. Når det gjelder undervisningsinstitusjoner er det definert følgende unntak etter 2 i nevnte forskrift: Unntatt fra skatteplikten for statlig eiendom etter 1 er blant annet eiendom eller den del av en eiendom som - er undervisningsinstitusjon. Unntaket omfatter ikke lokaler som benyttes til administrasjon, boligformål, forretningsvirksomhet eller som kan benyttes til ervervsmessig laboratorievirksomhet Da NMBU ikke har laboratorier som faller inn under kategorien forretningsmessig laboratorievirksomhet, er det kun administrasjonslokaler som er taksert. Resterende er automatisk fritatt for eiendomsskatt etter 1 i forskriften. NMBU kan fritas for eiendomsskatt i henhold til 7 a, institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten, eller 7 b byginger som har historisk verde. Rådmannens vurdering er at store deler av eiendommene allerede er automatisk fritatt etter forskriftens 1 og innstiller på at resten av eiendommene skal fritas for eiendomsskatt. Det kan imidlertid ikke gis fritak for eiendomsskatt for tomten der Stiftelsen Kaja Barnehage holder til, gnr 41 bnr 1 fnr 102, da det her ikke er direkte eierskap. Og det kan heller ikke gis fritak for lokalene som tidligere var utleid til Fras Technology AS, som også er en del av gnr 41 bnr 1, da det å gi fritak her vil gi et konkurransefortrinn. At lokalene ikke er i bruk er ikke relevant. Barnehagene Stiftelsen Kaja barnehage, Moerlia Barnehage SA, Dysterlia Barnehage SA, Haugtussa Steinerbarnehage SA, Rustadporten Barnehage SA, Stiftelsen Knerten Barnehage SA, Sjøskogen Foreldrelagsbarnehage SA og Løvstad Barnehage SA Disse barnehagene drives alle som stiftelser, lag/forening eller institusjoner, har ikke som formål å gå med overskudd og tar ikke ut utbytte. Disse oppfyller alle kriterier for fritak og faller samtidig inn under kommunestyrets vedtak av om fritak til «Private barnehager og helse- og omsorgsinstitusjoner som ikke tar ut utbytte.» Kommunestyret Side 18 av 65

19 De delene av eiendommene det er søkt for oppfyller alle kriterier for fritak og Rådmannen innstiller på at eiendommen fritas for eiendomsskatt. Vestby og Ås Røde Kors Røde Kors mål i alle land er å forebygge, hindre og lindre menneskelig lidelse, samt å beskytte liv og helse og sikre respekt for enkeltmennesket. De arbeider for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid og varig fred mellom alle folk. Vestby og Ås røde kors er en frivillig organisasjon som oppfyller alle kriterier for fritak for eiendomsskatt. Rådmannen innstiller på at eiendommen fritas for eiendomsskatt. Norsk Sau og Geit NSG er medlemsorganisasjon for sau- og geit holdere i Norge. NSG er organisert som forening og har vel medlemmer. NSG er en organisasjon med skattefritak og det gis ikke utbytte til medlemmene. Blant arbeidsoppgavene er NSG fra staten tildelt ansvaret for avlsarbeidet på sau og geit i Norge. Dette er til stor del offentlig finansiert og ca. 1/3 av organisasjonens totale årlige omsetning skriver seg fra offentlige tilskudd via midler iver jordbruksavtalen. For øvrig drives organisasjonen ved årlig medlemskontingent. NSG oppfyller alle krav til fritak og Rådmannen innstiller på at eiendommen fritas for eiendomsskatt. Follo Ren IKS Follo Ren IKS er et interkommunalt selskap som driver innsamling og behandling av avfall for eierkommunene, inklusive Ås kommune. Virksomheten er en del av kommunenes selvkostområde og finansieres av de kommunale renovasjonsavgiftene. Follo Ren IKS benytter anlegget på Bølstad til mottak, mellomlagring og sortering av grovavfall fra husholdningene. Dette inngår som en del av Ås kommunes forpliktelser i.h.t. til forurensningsloven, og som selskapet ivaretar for kommunen. Follo Ren IKS oppfyller alle kriterier for fritak og Rådmannen innstiller på at eiendommen fritas for eiendomsskatt. Stiftelsen Ås Menighetshus Ås menighetshus ble bygd i 1899 og er det eldste menighetshuset i landet som er i drift. Det er også et av de eldste byggene i Ås sentrum og har betydelig historisk verdi. Faste brukere er tre misjonsforeninger, Åpent hus (sosial samling og andakt for eldre) og barnekoret Baluba. Dette er en stiftelse som oppfyller alle kriteriene for fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7 a og eiendommen kan også fritas etter eiendomsskattelovens 7 b. Stiftelsen har økonomiske utfordringer knyttet til stort vedlikeholdsbehov og er helt avhengige av gaver. Rådmannen innstiller på at eiendommen fritas for eiendomsskatt. Åspro AS Vekstbedriften Åspro AS ble opprinnelig etablert som Ås Arbeidssenter i I 1991 ble bedriften reetablert som et aksjeselskap der Ås kommune eier 90% og den humanitære organisasjonen Kiwanis eier 10 %. Åspro AS tilhører bransjen «Skjermede virksomheter». Det er om lag 400 arbeidssamvirke- og arbeidsmarkedsbedrifter i Norge, som har attføring og tilrettelagt arbeid som Kommunestyret Side 19 av 65

20 hovedoppgave. Åspro AS er godkjent som tiltaksleverandør gjennom NAV for tiltakene Varig tilrettelagte arbeid (VTA), Arbeid med bistand (AB), Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Grønt arbeid (APS). Åspro er et AS, men et AS kan også fritas for eiendomsskatt hvis alle de andre kriteriene er oppfylt. Virksomheten oppfyller derfor alle krav til fritak og Rådmannen innstiller på at eiendommen fritas for eiendomsskatt. Granås Sykehjem AS Granås Sykehjem har vært drevet som sykehjem siden driftsstart i De tar ikke ut utbytte og eiendommen oppfyller alle kriterier for fritak. Samtidig faller de også inn under kommunestyrets vedtak av om fritak til «Private barnehager og helse- og omsorgsinstitusjoner som ikke tar ut utbytte.» Rådmannen innstiller på at eiendommen fritas for eiendomsskatt. Kroer Menighetsråd. Eiendommen eies av Kroer Menighetsråd men brukes av Kroertoppen barnehage. Det tas ikke ut utbytte fra Kroer menighetsråd, og alle kriterier for fritak er oppfylt. Rådmannen innstiller på at eiendommen fritas for eiendomsskatt. Øvre Nordby Vel Eiendommen er eid av Øvre Nordby Vel og brukes av Tamburbakken barnehage som også er eid av velet. Øvre Nordby Vel oppfyller alle kriterier for fritak og Rådmannen innstiller på at eiendommen fritas for eiendomsskatt. Nordre Follo Renseanlegg Nordre Follo renseanlegg er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av Ås, Ski og Oppegård kommuner. Selskapet driver et felles renseanlegg for kommunene, og driver således en virksomhet som gagner kommunene. Selskapet oppfyller alle kriteriene for fritak etter eiendomsskatteloven. Rådmannen innstiller på at eiendommen fritas for eiendomsskatt. Alternativt vedtak Rådmannen anbefaler at alle eiendommer der kriterier for fritak er oppfylt fritas. Kommunestyret står imidlertid fritt til å velge om det skal innvilges fritak til disse eller ei. Om kommunestyret velger å ikke innvilge fritak for enkelte eiendommer er det viktig å påse at vedtaket ikke er konkurransevridende mellom likestilte næringseiendommer. Økonomiske konsekvenser: Fritak av eiendommer som oppfyller alle kriterier for fritak utgjør kr Dersom kommunestyret velger å ikke innvilge fritak til de som oppfyller kriteriene vil dette innebære en økning av kommunens inntekter på kr for Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 20 av 65

21 K-18/15 Anmodning om bosetting av flyktninger i Gå til saksliste << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Robabeh Afshari Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 15/ Kommunestyret 18/ Formannskapets behandling og innstilling : Legges frem i møtet. Rådmannens innstilling: Ås kommune imøtekommer IMDIs anmodning om å bosette 40 personer i 2016 og 45 i 2017, primært enslige voksne og familier med eller uten barn. Tallet inkluderer ikke enslige mindreårige i 2016, men 5 i Dette krever et bofellesskap med 24 timers bemanning og bolig med personalfasiliteter fra Rådmannen gis fullmakt til å fordele integreringstilskuddet og norsktilskuddet for det økte antall bosettinger, for å øke kapasiteten i de mest berørte etater. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Roxrud Leinhardt Helse- og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: 1. Brev fra IMDI og Fylkesmannen med anmodning om bosettinger ( ) datert Brev fra IMDI med anmodning om bosettinger ( ) datert Kommunestyret Side 21 av 65

22 Vedlegg på Internett: 3. Rundskriv Q-05/2015 Statlig refusjon av utgifter til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger m.fl. EMA/Refusjon%20av%20kommunale%20utgifter/Nytt%20rundskriv%20Q- 05%202015%20%20Refusjonsordningen%20for%20enslige%20mindreårige%20asylsøkere%20og%20flyktninger% pdf Vedtak i saken sendes til: Helse og sosialsjefen NAV Ås SAKSUTREDNING: Fakta i saken: Rådmannen viser til vedtak i Formannskapsmøte under sak 77/13 og møte under sak 42/15, hvor det ble besluttet at Ås kommune bosetter henholdsvis 15 og ytterligere 8 personer i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har i brev av anmodet kommunen om å bosette minst 29 flyktninger i I samme brev er det satt et plantall for bosettinger i , og kommunen ble forespurt om å fatte vedtak på bosetting av minst 29 personer i 2017 og minst 26 personer per år i Rådmannen valgte å avvente med saksfremlegg etter forannevnte brev, da IMDI sendte ut varsel om at kommunen skulle motta ytterligere ny anmodning i løpet av november. I et nytt brev datert , kommer IMDI med ny anmodning om å øke vedtaket til 40 personer for 2016, hvorav 10 plasser ønskes benyttet til enslige mindreårige barn under 15 år. Videre forespørres kommunen om å legge til grunn et foreløpig plantall for 2017, som tilsier bosetting av minst 45 flyktninger i 2017, hvor av minst 15 enslige barn og unge. Plantallet inkluderer også disse. Det går frem av brevet at Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. IMDI skriver at det er stor usikkerhet knyttet til ankomster av asylsøkere i 2016 og IMDI vil i løpet av 2016 oppdatere kommunen på bosettingsbehovet for 2017 i det årlige anmodningsbrevet, og så langt som mulig gi foreløpige plantall for 2018 og Opplysninger ved siste anmodning i brev av legges til grunn for behandling av aktuell sak. Organisering av bosetting og integreringsarbeid i kommunen Det er flere etater i kommunen som leverer deler av tjenesten. Rådmannen viser under et bilde av feltet: Flyktningetjenesten er organisert i NAV og har hovedansvar for bosetting og integreringsarbeid. Tjenesten ivaretar kontakt med IMDI og asylmottakene rundt Kommunestyret Side 22 av 65

23 omkring i landet og har koordinerende funksjoner innad i kommunen og på tvers av etater. Flyktningetjenesten har hovedansvar for å skaffe boliger og sørge for at flyktninger med rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet får tilbud om dette. Tjenestens hovedoppgaver er bosetting, boligoppfølging/miljøarbeid, inntektssikring, økonomisk råd og veiledning, helsefremmende tiltak, oppfølging av familier med barn i barnehager og skoler, arbeidsinkludering, samt oppfølging av deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette arbeidet krever tett samarbeid mellom flyktningetjenesten og eiendomsavdelingen, private utleiere, voksenopplæringen, helsestasjon, barnehager og skoler samt næringslivet. Flyktningetjenesten har etter dagens bosettingsbehov tre årsverk. I IMDIs siste anmodningsbrev forespørres kommunen om å bosette nesten dobbelt så mange i 2016 som i Bosettingsbehovet er enda høyere for 2017 og kommunen har fått varsel om at det bør regnes med ny anmodning i løpet av 2016 for bosettinger i Rådmannen regner med at det vil komme flere personer i familiegjenforening i tillegg til vedtatte bosettingsplasser. Hvor mange, er det ikke mulig å anslå/forutse. Familiegjenforeninger innvilges av utlendingsmyndighetene uten at kommunene blir tatt med på råd når det gjelder boforholdet til her-boende flyktning. Dette i seg selv medfører ekstra utfordringer, da det skal skaffes egnede boliger til familier som får flere familiemedlemmer til Norge på kort varsel. Det er et stort press på utleiemarkedet i Ås. Dette skyldes blant annet det store antallet med studenter ved NMBU som hvert år skal ha bolig/hybel. Dette presset forventes økt som følge av utvidelsen av NMBU. Kommunen har derfor en stor utfordring med å skaffe egnede boliger til flyktninger. Av kommunens totale boligportefølje, er 18 boliger øremerket til bruk for flyktninger. Disse boligene er stort sett bebodd hele tiden. Det viser seg at det svært ofte er vanskelig å få til en turnover i boligmassen, med den følge at flyktningene blir boende i kommunale boliger over flere år. Dette gjør det vanskelig å skaffe bolig til nye flyktninger i eksisterende boligmasse. I 2015 er 3 ordinære boliger vedtatt tildelt til flyktninger i tillegg de 18 som allerede disponeres. Gjennom avtale med utleier har kommunen tildelingsrett til 30 boliger i Hogstvetveien Det er allerede benyttet 5 leiligheter her til bosetting av flyktninger i år. Det kan være muligheter til å kunne tilby nye flyktninger bolig i dette boliganlegget. De er for tiden utleid, så en er derfor avhengig av at en eller flere av disse boligene blir ledig i løpet av Ettersom kommunen i første omgang skal ta i mot 40 flyktninger i 2016, må rådmannen bruke ekstraressurser på å etablere kontakt med utleiere i det private markedet. Det må stilles flere krav til boligene. For det første må boligene være godkjent som helårsbolig og være i god byggteknisk stand. Dernest må boligene være egnet som bolig for flyktninger, avhengig om det er en (stor) familie, eller enslige. Det er rykket inn boligannonse og etterspurt kontakt med private utleiere for Kommunestyret Side 23 av 65

24 boliger til flyktninger på kommunens hjemmeside, Ås avis og Østlandets blad. Responsen fra private utleiere hittil er både positiv og mindre positiv. I tillegg til å leie, vil det være aktuelt å kjøpe boliger. Dette må vurderes fortløpende, avhengig av hvor mange boliger kommunen kan få leie. Både ved leie og kjøp er det nødvendig å gå på visninger. Ved anskaffelse av nye/flere boliger er det en usikkerhetsfaktor forbundet med at kommunen ikke på forhånd får vite om det f.eks. kommer enslig eller familier til Ås kommune. Boliger til flyktninger er en satsningsområde på møter i kommunens Tverretatlig styringsforum (TSF). I tillegg er flyktningeboliger tema i boligtildelingsutvalget, der NAV leder og boligsjefen er faste medlemmer. Eiendomsavdelingen bistår vedrørende disponering av flyktningeboliger og befaring i noen private boliger som trenger teknisk vurdering. Boligsjefen bistår i tillegg flyktningetjenesten i gjennomgang av leiekontrakter, brannsikkerhet og husordensregler. For å kunne følge opp arbeidet med innleie og kjøp av boliger til flyktninger, og videre følge opp forvaltningen av leieforholdene, vil det være nødvendig å øke bemanningen på boligkontoret. Ås ungdomsskole v/voksenopplæring har ansvaret for gjennomføring av norskopplæring og samfunnsfagopplæring som utgjør en vesentlig del av introduksjonsprogrammet. Undervisning i regi av voksenopplæring er viktig. Opplæring i språk og samfunnskunnskap kan også kombineres med arbeidspraksis. Ved en økning i antall bosatte vil det utløse et behov for å øke lærerressursene. En del deltakere i introduksjonsprogrammet har behov for grunnskoleopplæring for å kunne bli kvalifisert til arbeid eller videregående utdanning. I henhold til opplæringsloven 4A-1 har de som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, rett til slik opplæring, så langt de ikke har rett til videregående opplæring. Det finnes for øvrig ingen statlige tilskuddsordninger til grunnskoleopplæring for denne målgruppen på lik linje med barn, til tross for at opplæringen er rettighetsbasert. Temaet er drøftet ved flere anledninger på TSF-møter da voksenopplæringen i Ås p.t. ikke har egen grunnskoletilbud. Kommunen kjøper i dag plasser i Ski Kvalifiseringssenter. Skoleplassen koster ca. kr per elev. For å oppnå en økonomisk gunstig ordning for kommunen, foreslår rådmannen en kartlegging av alle deltakere med behov for og som vil ha nytte av grunnskoleopplæring. Rektor fatter etter denne vurderingen vedtak om grunnskoletilbud og kjøper plasser i Ski. Det anbefales å benytte midler fra innbyggertilskuddet til dette formål. Det anslås at behovet vil bestå av minst 5-7 personer pr. år. Anbudsreglene vil her kunne komme til anvendelse. Enhet for forebyggende helse bidrar til å sikre flyktningene gode helsetjenester. Alle asylsøkere og flyktninger har plikt til å gjennomføre tuberkuloseundersøkelse innen 14 dager etter ankomst til Norge. Tjenesten består i første omgang av en helsekartlegging hos helsesøster. Etter kartleggingen kan det være tilbud om f.eks. jordmortjeneste, diverse vaksiner eller henvisninger til kommunens psykiatri tjeneste. Kommunestyret Side 24 av 65

25 Helsestasjonen- og skolehelsetjenesten yter de samme helsetjenestene til bosatte og de som tilhører asylmottaket i kommunen, når det gjelder barn og gravide. Ved en økning i antall bosatte, vurderer rådmannen at det kan utløse et behov for å øke ressursene til de to nevnte punktene. Bosettes det flere mindreårige kan det bli større behov i skolehelsetjenesten med tanke på oppfølging i samarbeid med skolen. Ekstra utfordringer knyttet til oppfølging av familier gjøres i tett samarbeid med psykisk helsetjeneste for voksne og NAV. Skolene og barnehagene har noe kapasitet til å ta imot flere barn i forhold til bosatte flyktninger. Oppvekst og kulturetaten har etablert to velkomstklasser hvorav en er forbeholdt barnetrinnet på Kroer skole. Den andre er forbeholdt ungdomstrinnet og er plassert på Ås ungdomsskole. Kapasiteten i begge disse klassene er allerede sprengt, og det er behov for å utvide disse ressursene dersom en skulle ta imot enslige mindreårige. Det er allerede 5 enslige mindreårig bosatt på Ås ungdomssenter. Tverrfaglig innsats for god bosetting og integrering Rådmannen har meget gode erfaringer med arbeidsmetodikken i ressursteamet for Tverretatlig styringsforum (TSF). NAV er sekretariat for TSF og fungerer som rådmannens rådgivende organ i forbindelse med kommunens flyktningarbeid. Enhetsledere fra helse- og sosial, oppvekst- og kultur, teknikk- og miljø, samt boligsjef og økonomisjef er representert i TSF-møtene. Integreringsarbeidet i kommunen har på denne måten fått forankring i kommunens ledelse, noe som er sterkt ønsket fra Integrerings- og mangfoldsdepartementet (IMDI). Å drive «godt integreringsarbeid» er det ingen enkel oppskrift på. Dette fordi brukerne er en lite homogen gruppe og behovene varierer enormt. Det er likevel visse grunnleggende faktorer som gjelder for de aller fleste. Dagens utfordringer består av å nå målet om flest mulig ut i arbeid etter endt introduksjonsprogram. Ås kommune er en av 34 kommuner i landet og en av to kommuner i Follo som deltar i Effektiviseringsnettverk for introduksjonsprogrammet i regi av KS. Formålet med deltakelsen er å bli bedre i kommunens tilbud for introduksjonsordningen slik at deltakere kommer raskere ut i arbeid. Rådmannen har tro på at deltakelse i effektiviseringsnettverket vil bidra til å bedre arbeidet med integrering av flyktninger. Det vil i tillegg være til stor hjelp for å lage en god flyktningeplan for kommunen. Status for bosatte flyktninger og integreringsarbeid i 2015 Av formannskapsvedtaket på bosetting av 21 personer i 2015, er det gjennomført 19 bosettinger hittil i år. Kommunen har i tillegg mottatt 4 personer i familiegjenforening. Tallet inkluderer 3 barn, hvor av 2 regnes som enslige mindreårige. I henhold til offentlige tall fra IMDI har behovet for bosetting den siste tiden bestått av 70 % enslige voksne, og 30 % familier. Kommunestyret Side 25 av 65

26 Kommunen har tatt imot familier som overføringsflyktninger. Det er ofte behov for større grad av planlegging for denne type bosetting da disse personer har større behov for oppfølging enn personer som klarer å flykte selv. De har liten eller ingen kjennskap til det norske samfunnet. Flyktninger fra krigsområder, eller flyktninger som har vært utsatt for vold og tortur eller opplevd traume har ofte svært lav terskel for å fungere sammen med andre i bofellesskap. Oppfølging av enkeltpersoner i bofellesskap oppleves derfor som svært ressurskrevende, da det er behov for samtaler, råd og veiledning for å unngå misligholdt av leieavtaler og interne konflikter. Det er etablert flere bofelleskap for enslige voksne i private boliger i tillegg til kommunale flyktningeboliger og leiligheter i Hogstvetveien. Satsning på samarbeid med frivillige organisasjoner: Flyktningetjenesten har mottatt mange henvendelser fra frivillige engasjerte personer og organisasjoner som ønsker å bidra i lokalsamfunnet i forbindelse med den nye flyktningsituasjonen. Staten ved Barne- og likestillingsdepartementet har sendt ut et eget brev til kommunene der kommunene oppfordres til å tenke nytt og utradisjonelt for å klare den nye utfordringen. Kommunene rådes til å bruke det sterke engasjementet mange mennesker og frivillige organisasjoner har for å bidra i arbeidet med mottak og integrering av flyktninger. Rådmannen har gjennom flyktningetjenesten tatt initiativ til å invitere ledere for det lokale Røde kors, leder for frivillighetssentralen, leder Bjørnebekk asylmottak, ansvarlige for Facebook gruppen «Refugees welcome to Akershus» og «Refugees welcome to Follo», samt ledere for Ås internasjonal kvinnegruppe til et møte for å diskutere samordning og organisering av tilbudet fra de frivillige. Dette for at kommunen kan synliggjøre og nyttiggjøre bidraget fra frivilligheten gjennom et godt organisert samarbeidsapparat mellom kommunale tjenester og frivillige organisasjoner. Det er enighet blant samarbeidspartnere om å legge ansvaret for koordinering og tildeling av flyktningeguider til bosatte flyktninger til Røde kors. Samarbeidet mellom Røde kors og kommunen består av at flyktningtjenesten velger ut flyktninger de mener skal være prioritert for å ta imot tilbud om flyktningguide. Røde kors har allerede arrangert og gjennomført kurs for flyktningeguider. Røde kors samarbeider også med Voksenopplæringen og tilbyr leksehjelp til deltakere i Introduksjonsprogrammet. Økonomiske konsekvenser: Det er krevende å beregne de økonomiske konsekvensene av bosetting av flyktninger. Dette avhenger særlig av hvor godt man lykkes med integrering. Kommunen mottar både integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til bosatte flyktninger. I tillegg mottar kommunen ordinært Kommunestyret Side 26 av 65

27 rammetilskudd påfølgende år for flyktninger bosatt innen 1. 7 året før. Dette skal i hovedsak dekke kommunens utgifter med bosetting av flyktninger, herunder boligforvaltning, undervisning, kvalifisering, introstønad, eventuell sosialhjelp m.m. Nedenfor gis et estimat av de kostnader og inntekter som inntreffer ved bosetting av flyktninger. Rådmannen vil bemerke at dette er ment som et bilde av de økonomiske effekter knyttet til bosetting av flyktninger. Det faktiske økonomiske bildet avhenger av hvordan kommunen lykkes med integrering. Estimat på kostnader og inntekter som følge av bosetting av 17 ekstra flyktninger B2016 B2017 B2018 B2019 Rammetilskudd- 17 flere flyktninger Integreringstilskudd 17 flere flyktninger - 2/ 3 effekt VO - Per Capita tilskudd- 17 flere flyktninger ,5 årsverk til bosetting og integrering av flyktninger 2/3 effekt Introduksjonsstønad/sosialhjelp 17 nye flyktninger 2/3 effekt Indirekte kostnader og ikke kjente kostnader Sum utgifter Under vises det til utdrag fra rundskriv 01/2015 hvor det gis informasjon og oversikt over integreringstilskudd per person i Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Integreringstilskudd Barnehagetilskudd Eldretilskudd Bosettingsår År-1 (2015) Sats År-2 kr År-3 kr År-4 kr År-5 kr Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr Personer med kjente funksjonshemminger kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Kommunestyret Side 27 av 65

28 I henhold til rundskrivet vil en økning i antall bosettinger fra 23 til 40 personer og forutsatt bosetting av kun enslige voksne utløse følgende tilskudd til kommunen: x17 personer = I IMDI- brev fremgår det i tillegg at i statsbudsjettet for 2016 og i tilleggsnummer om økte asylankomster, foreslår regjerningen å betale ut ekstratilskudd på kr per flyktning som kommunen bosetter i 2016 utover det antallet kommunen ble anmodet om for For ekstra bosettinger i Ås kommune vil regnskapet etter opplysninger i IMDIs brev se slik ut: x 17 personer= Bosetting av 17 ekstra personer gir integrerings- og ekstra tilskudd for bosetting på 4,79 mill. kr første år ved full bosetting fra Deretter avtrappes tilskuddet årlig i 5 år. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap: Under vises til Rundskriv 4/2015 med oversikt over satsene for norskopplæring. Kommunen vil motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1.januar Denne tabellen viser utelukkende satsene for 2015: TILSKUDDSÅR LAV SATS (3ÅR) HØY SATS (3 ÅR) ÅR 1 (2015) ÅR 2 (2014) ÅR 3 (2013) I kolonnen Tilskuddsår er året personene som utløser tilskuddet kom inn i personkretsen, satt i parentes. Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. For nye flyktninger i 2016 gjelder høy sats og år 1 sats. Dette gir følgende bilde for 17 nye flyktninger i 2016: Sum tilskudd til norskopplæring for bosetting av 17 ekstra personer i 2016: x17= Vurdering: Rådmannen er kjent med at IMDI vil komme med nye prognoser på bosettingsbehovet i årene fremover. Flyktningsituasjonen i Europa og økningen av antall asylsøkere i Norge tilsier at flere personer vil få beskyttelse. Det innebærer at kommunene kan få et betydelig påtrykk fra sentrale myndigheter om å øke antall bosettinger ytterligere. Kommunestyret Side 28 av 65

29 Bosetting av enslige mindreårige Tallet i IMDIs siste anmodning inkluderer bosetting av minst 10 enslige mindreårige i 2016 og minst 15 enslige mindreårige i 2017, herunder barn under 15 år. Vedtar formannskapet at kommunen skal ta imot samtlige forespurte mindreårige, må dette planlegges nøye. I planleggingen må det legges til grunn for at det er behov for minst 2 bofellesskap med 5 soverom i hver bolig og med personalfasiliteter til døgnbemanning. Det bør også legges til grunn at boligene skal ligge i nærheten av hverandre slik at det blir lettere å administrere og organisere personalet og beboere på en mest mulig kostnadseffektiv måte. 2 bofellesskap med til sammen 10 enslige mindreårige krever en minimumsbemanning på: 2 personer på dagvakt i hvert hus, 2 på kveldsvakt og minst en felles nattvakt, samt en koordinator for tiltaket på dagtid. Det vil si minimum 14 årsverk. Denne bemanningen er tilstrekkelig om alt går bra. Erfaring viser at flyktningene har utfordringer og det er fare for uenigheter og problemer flyktningene i mellom, noe som fordrer høyere bemanning. Hvilken enhet som skal ha hovedansvaret for bosetting av enslige mindreårige, hva skal tiltaket bestå av, hvordan skal bosettingene gjennomføres, samt hvilken fagkompetanse den aktuelle enhet og ansatte skal ha, for best å utføre alle oppgavene dette krever, må planlegges og diskuteres. Dette ut fra erfaring fra forrige gang kommunen bosatte enslige mindreårige. Det er behov for økning av kapasiteten i NAV og flyktningetjenesten som har hovedansvar for gjennomføring av bosettinger og integrering av flyktninger. Det er i tillegg behov for å øke kapasiteten i samtlige enheter som leverer deler av tjenester dersom kommunen skal ta imot flere flyktninger. I den forbindelse foreslås det at rådmannen gis fullmakt til å fordele integreringstilskuddet og norsktilskuddet for det økte antall bosettinger til å øke kapasiteten i de mest berørte etater. Dette også fordi tilskuddet vil variere etter år og ressursbruken må vurderes til enhver tid. Rådmannen foreslår i tillegg å bruke midler av innbyggertilskuddet for å dekke behovet for grunnskoleopplæring. Kommunen har plikt til å tilby grunnskoleopplæring til de som trenger det. Det er derfor nødvendig å kjøpe plasser i Ski til et bestemt antall deltakere i introduksjonsprogrammet som har rett til grunnskoleopplæring for voksne innvandrere. Med bakgrunn i ovennevnte opplysninger om utfordringer knyttet til bosetting av enslige mindreårige, samt opplysninger om utfordringer knyttet til økt antall bosettinger i 2016 og 2017 vurderer rådmannen følgende 3 alternativer: Alternativ 1: Ås kommune imøtekommer IMDIs anmodning om å bosette 40 personer i 2016 og 45 i 2017, primært enslige voksne og familier med eller uten barn. Tallet inkluderer Kommunestyret Side 29 av 65

30 ikke enslige mindreårige i 2016, men 5 i Dette krever et bofellesskap med 24 timers bemanning og bolig med personalfasiliteter fra Alternativ 2: Kommunen bosetter 40 personer i 2016 hvor av 5 enslige mindreårige. I 2017 bosettes det 45 personer hvor av 5 enslige mindreårige. Dette krever et bofellesskap med 24 timers bemanning og bolig med personalfasiliteter. Alternativ 3: Kommunen bosetter 40 personer i 2016 hvor av 10 enslige mindreårige slik det fremkommer i anmodningen. I 2017 bosettes det 45 personer hvor av 15 enslige mindreårige. Dette krever minst to bofellesskap med 24 timers bemanning x 2, og boliger med personalfasiliteter. Bofellesskapene bør ligge i nærheten av hverandre med tanke på felles ledelse og organisering. Rådmannen forventer at det vil komme flere personer i familiegjenforening i tillegg til vedtatte bosettingsplasser. Kommunen har ikke mulighet til å anslå antall familiegjenforeninger for å planlegge denne type bosettingen. Rådmannen gis fullmakt til å fordele integreringstilskuddet og norsktilskuddet for det økte antall bosettinger til å øke kapasiteten i de mest berørte etater. Konklusjon med begrunnelse: En midlertidig kartlegging og beregning av behov knyttet til bosettinger etter alternativ 2 og 3, viser at det er behov for langt mer tid for planlegging og avklaring av ressursbehov samt rekruttere opp bofellesskap for å gjennomføre bosettingene av enslige mindreårige. Rådmannen vurderer derfor alternativ 1 som et hensiktsmessig valg og foreslår at Ås kommune imøtekommer IMDIs anmodning om å bosette 40 personer, primært enslige voksne og familier med barn. Tallet inkluderer ikke enslige mindreårige i Rådmannen forventer at det vil komme langt flere personer i familiegjenforening i tillegg til vedtatte bosettingsplasser. Kommunen har ikke mulighet til å anslå antall familiegjenforeninger for å planlegge denne type bosettingen. Rådmannen gis fullmakt til å fordele integreringstilskuddet og norsktilskuddet, som mottas for det økte antall bosettinger, for å øke kapasiteten i de mest berørte tjenestene. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: I løpet av 2016 Kommunestyret Side 30 av 65

31 K-19/15 Offentlig høring av Konseptvalgutredning Østre linjes forbindelse mot Oslo Gå til saksliste << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: James Michael Greatorex Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 2/ Formannskap 10/ Kommunestyret 19/ Formannskapets innstilling : 1. Jernbaneverkets Konseptvalgutredning Østre linjes forbindelse mot Oslo (Hovedrapport), tas til orientering. 2. Ås kommune er kritisk til at Jernbaneverket ikke har lagt større vekt på å utrede konsekvensene for kulturlandskapet, landbruk og støy. Ås kommune er også kritisk til at den samfunnsøkonomiske nytten av utbygging av østre linje ikke hensyntar passasjerbelegg, og at ikke utbyggingen ses i sammenheng med plassering av hensettingsspor for tog. 3. En eventuell styrking av kapasiteten på Østre linje må vurderes i sammenheng med det store behovet for økning av kollektivtilbudet sør for Ski. For Ås kommune er dette absolutt av høyeste prioritet, jernbaneutbygging i området må snarest mulig få doblet hyppighet av tog til og fra Ås stasjon. 4. Ås kommune ber Jernbaneverket prioritere videre jobbing med hensettingsspor før videre utredning av østre linje ferdigstilles. Arbeidet må gjøres i dialog med de berørte kommuner. 5. Det er behov for tydeligere beskrivelser av trasevalg for å illustrere hvordan de ulike hovedkonseptene påvirker landskapet og berørte parter. 6. Ås kommune ber Jernbaneverket utrede hovedkonsept 5 videre, parallelt med hovedkonsept 3 hvor buss kan fungere som supplement til styrking av eksisterende linje. Formannskapets behandling : Ordfører orienterte om samtale med ordfører i Ski kommune. Sak er ennå ikke lagt frem i Ski. Ås kommunes behandling sendes Ski. Formannskapet drøftet seg frem til følgende omforente fellesforslag: Tilsvarer Formannskapets innstilling. Votering: Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt. Kommunestyret Side 31 av 65

32 Formannskapets behandling : Marianne Røed (Sp) fremmet utsettelsesforslag for drøfting med Ski kommune. Ordfører kontakter ordfører i Ski. Votering: Sp s utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets utsettelsesvedtak : Saken utsettes for drøfting med Ski kommune. Ordfører kontakter ordfører i Ski. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. Jernbaneverkets Konseptvalgutredning Østre linjes forbindelse mot Oslo (Hovedrapport), tas til orientering. 2. Jernbaneverket bes å utrede videre hovedkonsept 1 - Planskilt forbindelse mellom Østre og Vestre linje sør for Ski stasjon. 3. Andre alternativer under konsept 1 avvises. 4. Videre utredning må ta høyde for og begrense tiltakets påvirkning på bebyggelse, landbruks-, landskaps- og kulturminneverdiene i området. 5. For å redusere omdisponering av dyrka jord bør påkobling føres i tunnel under vestre linje og brokonsepter utredes for inn- og utføring til tunnel under Tandbergløkka. 6. Dyrka jord som omdisponeres erstattes ved å oppdyrke tilsvarende arealer andre steder. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud leder for plan og utvikling Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: 1. Formannskapet 2. Kommunestyret Vedlegg: (sendt ut ) Vedlegg 1 - Høringsbrev, Vedlegg 2 - Hovedrapport KVU Østre linjes forbindelse mot Oslo, Vedtak i saken sendes til: Jernbaneverket Kommunestyret Side 32 av 65

33 SAKSUTREDNING: Innledning: Jernbaneverket har i brev av invitert offentlige myndigheter til å gi merknader til hovedrapporten Konseptvalgutredning Østre linjes forbindelse mot Oslo med høringsfrist Bakgrunn for saken: Follobanen, med nytt dobbeltspor i tunnel mellom Ski og Oslo S, planlegges åpnet for trafikk i I forbindelse med reguleringsplanen for Ski stasjon ble det fremmet innsigelse fra kommunene Hobøl, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Skiptvet, Marker og Eidsberg med krav om en avgreining fra Follobanen syd for Ski stasjon (for planskilt kobling av Østre linje til Follobanen). Bakgrunn for innsigelsen var at også byer/tettsteder langs Østre linje skulle nyte godt av den reisetidsforbedring som ny Follobane vil gi mellom Ski og Oslo. Med bakgrunn i innsigelsen fra kommunene i indre Østfold, ble det gjennomført mekling som førte til enighet om noen forutsetninger for å trekke innsigelsen. Av meklingsprotokollen av fremgår det bl.a. at følgende forutsetninger skal legges til grunn: at Samferdselsdepartementet gir Jernbaneverket i oppdrag å gjennomføre en KVU (konseptvalgutredning) at det skal planlegges for en kapasitetssterk forbindelse slik at tog til/fra Østre linje kan benytte Follobanen Samferdselsdepartementet ba i brev datert Jernbaneverket igangsette arbeidet med KVU for Østre linjes forbindelse mot Oslo. Bestillingen definerer rammene for arbeidet med utredningen. Videre har Stortinget bestilt en tilleggsutredning i brev datert Til sammen utgjør disse mandatet for oppdraget. Bakgrunnen for utredningen er dermed et ønske om at reisetidsbesparelsen mellom Oslo og Ski, som realiseres ved åpning av Follobanen, skal komme reisende fra Østre linje til gode. Imidlertid er det et krav at tiltaket ikke skal påvirke framdriften i Follobaneprosjektet. Bestillingene er redegjort for i kapittel 2 i den vedlagte hovedrapport. Underveis i utredningsarbeidet har både administrativ og politisk ledelse i Ås kommune vært involvert. Det har vært vurdert 9 ulike konsepter (se kapitlene 6 og 7 i hovedrapporten for nærmere beskrivelse). Etter en silingsrunde gikk følgende 5 konsepter ut: Konsept 2: Planskilt forbindelse nord for Ski stasjon Konseptet er ikke forenlig med absolutt krav om ikke å forsinke Follotunellen. Konsept 4: Ny jernbanetrase langs E18 Konseptet fremstår som urealistisk i forhold til marked og investering, og kan forsinke utbygging av E18. Kommunestyret Side 33 av 65

34 Konsept 6: Direktebuss mellom Indre Østfold og Oslo sentrum Veikapasiteten inn mot og i Oslo er ikke tilstrekkelig til at dette kan gi bedre kjøretid på sikt. Konsept 7: Lokal bane på Østre linje som mater til Ski Silt ut da den betinger en arealkrevende ombygging av Ski stasjon og store investeringer med liten effekt. Konsept 8: Godsspor Østre linje-alnabru Har ingen vesentlig effekt for persontrafikken. Det ble konkludert med at følgende 4 konsepter burde utredes nærmere: Konsept 1: Planskilt forbindelse mellom Østre og Vestre linje sør for Ski stasjon Konsept 3: Tiltak for å redusere reisetiden på Østre linje Konsept 5: Bussmating til hovedstasjoner (Ski) som erstatning for persontog på Østre linje Konsept 9: Ny direkte togtrase mellom Knapstad og Ås med planskilt tilkobling sør for Ås stasjon I konsept 1 betyr «Planskilt forbindelse» et sporkryss der trafikkstrømmene krysser hverandre uhindret. «Vestre linje» henviser til den delen av Østfoldbanen som går fra Ski og sørover mot Moss. Konsekvenser av de fire konseptene er utredet i forhold til 0-alternativet. 0- alternativet omfatter pågående og vedtatte utbedringstiltak på Østre linje. Disse omfatter et nytt sikringsanlegg ERTMS, stasjonsoppgraderinger og nytt kontaktledningsanlegg. Jernbaneverkets vurdering av konseptene og anbefaling: Samfunnsøkonomisk netto nytte Figur 1. Netto nåverdi for de ulike konseptene (mill kr i 2015) Kommunestyret Side 34 av 65

35 Jernbaneverket har beregnet samfunnsøkonomisk netto nytte for de fire konseptene (se figur 1). Alle konseptene fremstår som samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Konsept 5 rangeres først av de analyserte konseptene fordi det har den laveste negative netto nytten. Deretter kommer konsept 1, 3 og 9. Differansen mellom konsept 5 og 1 er marginal. Samfunnsøkonomiske analyser inneholder et element av usikkerhet blant annet fordi det gjøres antakelser om fremtidige økonomiske størrelser. Konsept 9 rangeres lavest først og fremst fordi konseptet har svært høye investeringskostnader, anslagsvis kr 5405 millioner jf. kr 1700 millioner for konsept 1. Ikke-prissatte virkninger Jernbaneverket har også gjennomført en overordnet vurdering av ikke-prissatte virkninger for miljø og samfunn. Følgende tema er tatt med i denne vurderingen: Landbruk Kulturminner og kulturmiljø / kulturlandskap Landskap Naturmiljø Støy En rekke ulike temadata er benyttet og målet har vært å identifisere direkte berørte verdifulle jordbruksområder, kulturminner, landskap- og naturvernområder, samt støy langs traseene. Vurdering av de ulike fagtemaene er oppsummert i tabell 1. Vurdering Fagtema Konsept 1 Konsept 3 Konsept 5 Konsept 9 Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Landskap Naturmiljø Støy Tabell 1. Rangering av ikke prissatte virkninger fra 1 (lavest påvirkning) til 4 (høyest påvirkning) Konsept 3 kommer best ut i vurdering av ikke-prissatte virkninger. Grunnen til dette er at det legger minst beslag på arealer som har høy verdi etter de ulike fagtemaene, med unntak av støy. Konsept 1 og særlig konsept 9 vurderes som de dårligste alternativene på grunn av deres negativpåvirkning på en rekke viktige vilt- og naturtypelokaliteter, kulturminner og kulturmiljø og landskapsområder av stor verdi. Ny rutemodell Et tredje element i Jernbaneverkets samfunnsøkonomisk vurdering er et rutemodellprosjekt. Dette har som mål å lage en ny rutemodell som gir størst mulig transportkapasitet og størst mulig nytte for de reisende med kun moderate investeringer i infrastrukturen. Rutemodelltilnærmingen innebærer at Kommunestyret Side 35 av 65

36 jernbanesystemet, især på Østlandet, må ses under ett. Prosjektet legger samfunnsøkonomiske analyser til grunn for prioritering mellom ulike tilbudsforbedringer og de tilhørende investeringer i infrastrukturen. De samfunnsøkonomiske beregningene til prosjektet Rutemodell 2027 viser at et tiltak tilsvarende konsept 1 i KVU Østre linje er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Videre anbefales det at de samfunnsøkonomiske beregningene til Rutemodellprosjektet legges vekt på i valg av konsept. Kommunestyret Side 36 av 65

37 Samfunnsmål og effektmål Det er også vurdert følgende samfunnsmål og effektmål i henhold til konseptene: Samfunnsmål: Tiltaket skal bedre transporttilbudet mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus for å legge til rette for et felles bo- og arbeidsmarked. Transportveksten mellom de to regionene skal i størst mulig grad tas med kollektivtransport. Effektmål 1: Samlet reisetid med kollektivtransport mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus skal reduseres vesentlig sammenliknet med dagens situasjon (2014). Effektmål 2: Det skal være mulig å benytte kollektivtransport mellom Indre Østfold og Oslo uten å bytte transportmiddel. Effektmål 3: Kollektivtilbudet skal ha tilstrekkelig kapasitet til å møte økt etterspørsel som følge av befolkningsvekst og økt pendling. Effektmål 4: Reisetiden med kollektivtransport mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus skal være forutsigbar, med en punktlighet på minimum 90 %. Vurdering av måloppnåelse er illustrert i tabell 2. Tabell 2. Illustrasjon av oppnåelse av ønskede mål fra best (grønn) til dårligst (rød) 0-alternativet: Alternativet gir liten måloppnåelse på alle effektmålene, selv om man kan oppnå en forholdsvis god reisetid, men dette forutsetter bytte av reisemiddel i Ski. Konsept 1: Konseptet gir god måloppnåelse på alle effektmålene. Konsept 3: Konseptet er marginalt bedre enn 0-alternativet. Konsept 5: Konseptet ikke-prissatte virkninger gir god måloppnåelse på reisetid og kapasitet, men forutsetter bytte av reisemiddel, og dette medfører større sårbarhet i forhold til punktlighet. Konsept 9: Som konsept 1. Konseptet gir best reisetid, men flere holdeplasser nordvest for Spydeberg mister togbetjening. Jernbaneverkets anbefaling og konklusjon Konsept 1, planskilt kryssing sør for Ski bør utredes videre. Dette konseptet kommer samlet best ut i analysene i KVU og konklusjonen styrkes av den samfunnsøkonomiske beregningen som er gjort i rutemodellarbeidet. I tillegg er det gjennomført et utredningsarbeid for å kartlegge behov for, og lokalisering av, Kommunestyret Side 37 av 65