Ruterrapport 2016:1. Versjon 1.0 OMSLAGSSIDE 1 H2016. Handlingsprogram med økonomiplan

Transkript

1 Ruterrapport 2016:1 Versjon 1.0 OMSLAGSSIDE 1 H2016 Handlingsprogram med økonomiplan

2 Nøkkeltall Sentrale nøkkeltall fra virksomheten i 2014 er gjengitt nedenfor. For utfyllende informasjon vises det til Ruters årsrapport og øvrig informasjon på Reiser totalt med Ruter 319 mill. Transportarbeid personkm med Ruter mill. Ruters trafikkvekst i ,4 % Reiser buss Reiser T-bane Reiser trikk Reiser tog Reiser båt 139 mill. 88 mill. 51 mill. 37,1 mill. 4,2 mill. Bosatte i Oslo og Akershus 1,2 mill. Markedsandel (motorisert) regionen 32 % Markedsandel (motorisert) Oslo 44 % Markedsandel (motorisert) Akershus 21 % Vognkm 93,6 mill. Tilbudte avganger tusen Tilbudte plasskm mill. Gjennomsnittlig belegg 22 % Omsetning mill. kr Trafikkinntekter mill. kr Offentlig tjenestekjøp mill. kr Soliditet (egenkapitalandel) 11 % Energibruk Ruter 440 GWh Kundetilfredshet 96 % 2

3 Innhold Innledning 4 1. Veksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange 6 Fra K2012 til M Sterk befolkningsvekst 7 Positiv utvikling i kollektivtrafikken siden Utgangspunkt i markedsbehov 8 Langsiktig investeringsbehov millioner flere reiser i ingen flere med personbil 9 Nødvendig med vesentlige tiltak 9 Helhetlig mobilitetsløsning Målstyring 12 Målstyring i Ruter 13 Måloppnåelse for overordnede styringsindikatorer 15 Markedsmål 17 Miljømål Grunnlaget for handlingsprogrammet Handlingsprogram 22 Handlingsprogram Finansiering og økonomiplan 28 Finansiering 29 Økonomiplan - driftsprogram Drift og mindre investeringer i Oslopakke 3 33 Nye store investeringer 34 H2016-3

4 4

5 Innledning Ruter As er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Oslo kommune eier 60 prosent av aksjene i selskapet, mens Akershus fylkeskommune sin eierandel er 40 prosent. De offentlige tilskuddene til drift av kollektivtrafikk i Oslo og Akershus går i all hovedsak gjennom Ruter. I tillegg kjøper staten persontrafikktjenester fra NSB i hovedstadsregion. Ruters oppgave er å utvikle, planlegge, bestille og markedsføre et kollektivtrafikktilbud som i størst mulig grad bidrar til å nå målene eierne har satt innenfor de økonomiske rammene som stilles til disposisjon. I 2014 hadde kollektivtrafikken 319 millioner påstigninger i Ruter sitt område. Dette er en økning på 10 millioner i forhold til året før. I aksjonæravtalen mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om Ruter As er det fastslått at Ruter skal legge frem en strategisk plan for kollektivtrafikken hvert fjerde år. Hvert år skal selskapet utarbeide handlingsplaner som viser hvordan den strategiske planen skal følges opp. å sikre at all vekst i persontrafikken tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Handlingsprogrammet er en del av Ruters budsjettprosess, og er således styrende for hvilke aktiviteter som prioriteres. I praksis er det først gjennom de årlige tilskuddsbevilgningene fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune at de endelige økonomiske rammene avklares, sammen med politiske føringer for det tilbudet som skal gis. H2016 er behandlet av Ruters styre og er et resultat av interne prosesser og arbeid mot felles mål. H2016 inneholder handlingsprogram og økonomiplan for årene I august 2015 la Ruter frem M Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger. Planen har et todelt tidsperspektiv, med strategier frem mot 2030 og visjoner mot H2016 er det første steget for å operasjonalisere M2016, der vi ser på hvilke aktiviteter vi må iverksette i 2016, og videre i perioden , for H2016-5

6 4

7 1. Veksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Et sømløst mobilitetstilbud, der effektiv kollektivtransport er den viktigste bærebjelken, er et nødvendig virkemiddel for å få en bærekraftig og attraktiv hovedstadsregion. Fra K2012 til M2016 Hvert fjerde år legger Ruter frem en strategi for kollektivtrafikken. I M2016 løftet Ruter blikket fra kollektivtrafikk til mobilitetsløsninger for å sikre utvikling av et stadig mer attraktivt tilbud til regionens innbyggere. Utgangspunktet er at det blir for snevert å bare tenke buss, trikk, båt og bane når det planlegges for fremtiden. For å skape et attraktiv og pulserende hovedstadsområde, må all vekst av reiser tas med kollektiv, sykkel og gange (grønn mobilitet). Derfor ser vi i M2016 på helheten og ser alle former for transport i sammenheng. Det er det M-en i M2016 står for fremtidens mobilitetsløsninger. H2016 er et viktig skritt for å operasjonalisere M2016, der vi ser på hvilke aktiviteter som må igangsettes i for å kunne ta veksten i persontrafikk med kollektivtransport, sykkel og gange. hovedstadsområdet de neste tiårene. Oslo er relativt sett den raskest voksende hovedstaden i Europa. Frem mot 2030 er det forventet om lag nye innbyggere i Oslo og Akershus, en befolkningsøkning nesten tilsvarende størrelsen på Bergen. Ser vi enda lenger frem, til 2060, vil hovedstadsregionen vokse med nær en halv million innbyggere. Befolkningsveksten er først og fremst en påminnelse om at Oslo og Akershus er et attraktivt byområde, med et attraktivt arbeidsmarked, et mangfoldig kulturtilbud, varierte fritidsaktiviteter og gode bo- og oppvekstmiljøer. Samtidig gir en sterk befolkningsvekst i en allerede relativt sett tett befolket del av landet utfordringer, ikke minst med tanke på befolkningens mobilitet. Gode mobilitetsløsninger er en forutsetning for at byen skal fungere, og kollektivtrafikk er en vesentlig del av de grønne mobilitetsløsningene. Sterk befolkningsvekst Det er et omforent politisk mål at kollektivtrafikk, sykkel og gange skal ta veksten i persontransporten i de største byområdene. Dette er et ambisiøst mål, ikke minst med tanke på den sterke befolkningsveksten som er ventet i H2016-7

8 Indeks 2007= Passasjerer kollektivtransport Akershus Passasjerer kollektivtransport Oslo Vognkilometer Befolkning Oslo og Akershus Biltrafikk Akershus Biltrafikk Oslo 1.1 Relativ trafikkvekst og markedsutvikling Den sterke passasjerveksten de siste årene er nå i ferd med å flate ut. Større strategiske grep må til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i persontrafikken. Positiv utvikling i kollektivtrafikken siden 2007 Målet om å ta veksten med kollektivtrafikk, sykkel og gange innebærer at kollektivtrafikken må dimensjoneres for nær 600 millioner reiser i 2060, mens sykkel og gange må utgjøre opp mot 700 millioner reiser. Målet er svært ambisiøst, men utviklingen siden 2007 viser at det er mulig. I disse årene har biltrafikken nærmest flatet ut. Passasjerveksten i kollektivtrafikken har vært vesentlig høyere enn befolkningsveksten. Kollektivtrafikken har tatt markedsandeler fra bilen i både Oslo og Akershus. I 2014 ble det foretatt 319 millioner kollektivtrafikkreiser, en økning på ti millioner sammenliknet med En av Ruters hovedoppgaver er å sørge for at den positive utviklingen vi har sett siden selskapet ble etablert i 2007 fortsetter. En vesentlig del av forklaringen på utviklingen er at det har vært en sterk politisk vilje til å prioritere kollektivtrafikk i denne perioden. Bevilgningene til både drift og investeringer har økt, og i dag går over halvparten av bompengeinntektene fra Oslopakke 3 til kollektivtrafikk. Samtidig er det helt avgjørende at midlene som går til kollektivtrafikk disponeres slik at samfunnet får mest mulig nytte av innsatsen. Utgangspunkt i markedsbehov Nøkkelen til suksess er alltid å ta utgangspunkt i markedets behov og potensial. Utbygging av infrastruktur må aldri bli et mål i seg selv, men kun en konsekvens av en markedsrettet tilbudsutvikling. Altfor mange samferdselsprosjekter starter med utgangspunkt i en idé om et infrastrukturprosjekt. Hvis vi ikke starter med å vurdere markedsbehov risikerer vi å gjøre investeringer i store infrastrukturprosjekter som gir liten nytte for samfunnet. For å nå målet om at veksten skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange, må en rekke virkemidler tas i bruk. Forbedringer i kollektivtrafikktilbudet alene er ikke nok, det er særlig arealpolitikk som har stor betydning for hvor mye og hvordan vi reiser. Plansamarbeidet i Oslo og Akershus sitt forslag til regional areal- og transportplan må følges opp i kommunene i hovedstadsregionen. Kollektivtrafikktilbudet må bygge opp under den arealstrategien som skisseres av Plansamarbeidet. Dette innebærer at veksten i all hovedsak må konsentreres til regionale byer og knutepunkter i bybåndet og i Oslo. 8

9 Marked Trafikktilbud Infrastruktur og andre forutsetninger Finansiering og organisering Markedssuksess Fremtidsvisjon for hovedstadsområdet Fremtidens kunder Mobilitetsbehov Fra linjer til nettverk Integrerte reiser Digital mobilitetsassistent Økt kapasitet Fortetting Bedre fremkommelighet Forutsigbar og målrettet finansiering Målrettet styring Målrettet oppfølging 1.2 Ruters markedstilnærming Markedsanalyser er utgangspunkt for utvikling av trafikktilbudet og eventuelle behov for ny infrastruktur. Andre forutsetninger, riktig organisering og tilstrekkelig finansiering må på plass for å få markedssuksess. Langsiktig investeringsbehov I M2016 skisseres et langsiktig investeringsbehov på over 60 mrd. kr. I tillegg kommer kostnadene for utbygging av ny lokaltogtunnel i Oslo. Etter Fornebubanen og nytt signal- og sikringsanlegg for metro, prioriterer Ruter bygging av ny sentrumstunnel mellom Majorstuen og Tøyen via Bislett og Grünerløkka. KVU Oslonavet gir grunnlag for å anbefale ferdigstilling innen Investeringskostnadene er høye, men fordelt over tid ligger ikke det gjennomsnittlige årlige nivået veldig mye høyere enn dagens nivå hvis vi ser på kollektivtrafikken samlet. Investeringer i ny infrastruktur gir imidlertid økte driftskostnader, både i form av økt vedlikehold, men også i form av økt tilbud. En samlet økning i offentlige midler til kollektivtrafikken er en klok investering. Ruter har fått utarbeidet et samfunnsregnskap som viser hva samfunnet får igjen for pengene som går til kollektivtrafikk. For kollektivtrafikken i Oslo og Akershus viser samfunnsregnskapet at for hver kroner til kollektivtrafikk får samfunnet 4 kroner og femti øre tilbake. Dette viser at penger brukt på kollektivtrafikk er vel anvendte penger. 600 millioner flere reiser i ingen flere med personbil I 2014 ble det foretatt om lag 1330 millioner reiser i Oslo og Akershus. Kollektivtrafikk, sykling og gange stod for over halvparten av disse reisene, med nesten 700 millioner reiser, mens om lag 633 millioner reiser ble gjort med personbil. Målet om at veksten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange innebærer at antall reiser med personbil skal være det samme i fremtiden som i dag. Med andre ord; antall personbilreiser skal ikke være mer enn 633 millioner i 2030 så vel som i Dette er et ambisiøst mål! Hovedstadsregionen er inne i en periode med relativt sterk befolkningsvekst. Det er forventet at vi blir en halv million flere innbyggere frem mot I gjennomsnitt reiser vi tre ganger per dag, noe som innebærer at det dermed vil foretas over 600 millioner flere reiser i 2060 enn i dag. Hvis målet om at antall reiser med personbil skal ligge på dagens nivå skal nås, må altså alle disse reisene skje med kollektivtrafikk, sykling og gange. Nødvendig med vesentlige tiltak Uten vesentlige tiltak for kollektivtrafikk, sykkel og gange vil vi ikke nå målet. Befolkningsveksten vil riktignok uansett gi flere reisende med kollektivtrafikk, sykling og gange, men også personbiltrafikken vil øke. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, viser våre H2016-9

10 mill. kr Trafikantnytte bilreiser mill. kr Økonomisk vekst mill. kr Trafikantnytte kollektivreiser mill. kr Spart parkeringsareal mill. kr Sparte miljøkostnader mill. kr Sparte ulykkeskostnader mill. kr Tapt helsenytte gange og sykling - 37 mill. kr Slitasje infrastruktur 8046 mill. kr 1790 mill. kr 4, Kollektivtrafikk stor verdi for samfunnet Samfunnet har fått igjen 4,50 kroner for hver krone i tilskuddsøkning til kollektivtrafikken. beregninger at biltrafikken vil øke med mellom 150 og 240 millioner reiser frem mot 2060 hvis vi ikke tar noen større grep, som investeringer i infrastruktur, trafikkregulerende tiltak og omlegging av arealbruken. De viktigste grepene som må gjøres er å styrke kollektivtrafikktilbudet vesentlig, fortette og ha byutvikling ved kollektivknutepunkter, utvikle infrastruktur for sykling og gange, samt gjennomføre trafikkregulerende tiltak. Til nå har i stor grad kollektivtrafikktilbudet blitt utviklet uten at det har vært behov for de store kapasitetsutvidelse i infrastrukturen. Buss, trikk og bane har fått flere avganger de siste årene, men en videre tilbudsøkning krever mange steder at det gjøres til dels store investeringer i ny infrastruktur. Planlegging og utredning av en rekke store infrastrukturprosjekter vil bli en vesentlig del av Ruters virksomhet de neste årene. Helhetlig mobilitetsløsning Sykling og gange må ta en betydelig del av transportveksten. Sykling og gange kan i noen tilfeller erstatte kollektivtrafikk, særlig på de korteste reisene, men først og fremst er gange, sykling og kollektivtransport, evt. sammen med gode bildelingstjenester, deler av en samlet mobilitetsløsning. Ruter vil arbeide for at de miljøvennlige transportmidlene ses i en helhetlig sammenheng. For å få flere til å gå og sykle må det bygges flere gode og trygge gang- og sykkelveier, men minst like viktig er det med en tett og kompakt arealutvikling. Ruter skal være en aktiv bidragsyter for å trekke by- og regionutviklingen i riktig retning. I tillegg til stadig å forbedre selve kollektivtrafikknettverket i Oslo og Akershus, vil utvikling av nye teknologiske løsninger være viktig for å gjøre tilbudet kjent og lett tilgjengelig. Kollektivtrafikken skal, sammen med sykkel og gange, ta veksten i den regionale persontransporten. Med en beregnet vekst på om lag 600 millioner reiser står vi overfor store utfordringer. Utviklingen de siste årene viser imidlertid at det er fullt mulig å få det til. Å nå målet krever en helhetlig og koordinert virkemiddelbruk som særlig omfatter arealutvikling, infrastruktur for kollektivtrafikk, sykling og gange, samt tiltak for regulere bilbruken. 10

11 Personbil % % % 2014: Millioner reiser Kollektivtrafikk Sykkel og gange (gange utgjør %) Kollektivtrafikk Personbil % % % Sykkel og gange 2060: mill. reiser, 50 % økning M2016 Tiltak Kollektivtrafikk økning Kollektivtrafikk Personbil % 50 3 % % % % Sykkel/gange økning 1.4 Helhetlig virkemiddelbruk må til for å nå målet 600 millioner nye reiser i Uten vesentlige tiltak vil biltrafikken øke. Sykkel og gange H

12 4

13 2. Målstyring Ruters målhierarki angir retning for strategier, handlingsplaner og aktiviteter, og skal samtidig være gjenkjennbart for den enkelte medarbeider gjennom mål, oppgaver og fokusområder. Målstyring i Ruter Ruters målhierarki er grunnlaget for virksomhetsstyringen i selskapet. Det viser sammenhengen mellom kollektivtrafikkfamiliens overordnede visjon, Ruters virksomhetsidé, kundeløfte og posisjonsmål, samt de fire overordnede målene med tilhørende kritiske suksessfaktorer og indikatorer. Ruters verdier skal gjenspeiles på alle nivå i målhierarkiet og i alle selskapets aktiviteter. Kollektivtrafikkfamiliens felles visjon er utarbeidet med utgangspunkt i politiske mål som er satt for kollektivtrafikken i kommunale/ fylkeskommunale plandokumenter: Sammen gjør vi kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg. Ruters overordnede mål er besluttet med utgangspunkt i de krav og mål som er satt for selskapet, og gir en beskrivelse av ønsket resultat av virksomheten. Det gis en kort definisjon av hvert overordnet mål for å sikre felles forståelse av dem: Fornøyde kunder Ruter skal gjøre kollektivtrafikken til kundenes naturlige førstevalg ved å ha et enkelt, attraktivt og pålitelig trafikktilbud. Ruter skal bidra til utvikling av et funksjonelt og miljøvennlig hovedstadsområde, ved at kollektivtrafikken tar veksten i motorisert trafikk. Attraktive arbeidsplasser Ruter skal være en åpen og nytenkende virksomhet som verdsetter sine medarbeidere, og som tiltrekker de rette kandidatene til selskapet. Effektiv og bærekraftig ressursbruk Ruter skal bidra til oppnåelse av økonomi- og miljømål ved målrettet prioritering av drifts- og investeringsmidler for kollektivtrafikken. Kritiske suksessfaktorer For hvert av de overordnede målene er det definert et sett med kritiske suksessfaktorer. Dette er områder vi prioriterer å observere og påvirke, for å nå de overordnede målene på en mest mulig ressurseffektiv måte. I forbindelse med at M2016 er fremlagt skal det i starten av 2016 gjennomføres en revisjon av de kritiske suksessfaktorene slik at de i enda større grad gjenspeiler målet om å ta veksten i persontrafikken sammen med sykkel og gange. H

14 2.1 Ruters målhierarki 3 Styringsindikatorer Mål 2015 Status 2015 Økning i antall påstigende* 5 % 4,6%* Tilfredshet med siste reise 96 % 98 % Befolkningens tilfredshet med kollektivtrafikktilbudet 71 % 73 % Ruters billettsystem er enkelt å bruke 76 % 83 % Rute og prisinformasjon 83 % 80 % Avviksinformasjon 38 % 37 % Nærvær (rullerende 12 måneders) 96 % 93,7 % Resultat (hittil i år) + 20 MNOK + 7,6 MNOK * Ikke endelig. 2.2 Ruters overordnede styringsindikatorer 14

15 Høy Gangavstand Tilfredshet Miljøvennlighet Linjenett Ruteinformasjon Mulighet til å reise dit jeg skal Trygghet Kjøpsprosess Antall avganger Sanntidsinformasjon Reisetid Punktlighet Problemfritt å bytte Pålitelighet Benytte reisetid Bruk av billettsystemet Personalets vennlighet Mulighet for å reise direkte Komfort ombord Sitteplass Ventetid ved bytte God plass ombord Lav Informasjon om forsinkelser Pris Lav 2.3 Driveranalyse (2015) Relativ viktighet Høy Måloppnåelse for overordnede styringsindikatorer Ruter har definert et sett overordnede styringsindikatorer som måler i hvilken grad gjennomførte aktiviteter bidrar til å nå de målene som er satt. Styringsindikatorene følges opp månedlig gjennom en mål- og risikostyringsrapport som legges frem for styret til orientering, og oversendes Ruters eiere. Mål og risikostyringsrapporten inneholder i tillegg en gjennomgang av bedriftens økonomiske status, samt en oversikt over de viktigste risikoområdene. Fornøyde kunder I løpet av 2015 har Ruter gjennomført en ny undersøkelse for å måle hva som er viktigst for kundene våre når det gjelder tilfredshet med kollektivtransporten. Ruter har gjennomført slike målinger tidligere og fikk bekreftet at antall avganger (frekvens) fortsatt er det viktigste virkemiddelet for å øke tilfredsheten hos kundene. I tillegg viste denne målingen at mulighet til å reise dit jeg skal og pålitelighet er viktige hoveddrivere for tilfredshet. Dette betyr at når Ruter kan tilby inn byggerne en tids-effektiv og pålitelig reiseopplevelse vil kundene i større grad velge å kjøre kollektivt og de blir mer fornøyde. I løpet av de siste årene har Ruter særlig satset på å tilby markedet høyere frekvens og et høyfrekvent tilbud hele driftsdøgnet. Kundene har svart med å bli stadig mer fornøyde (befolkningens tilfredshet med kollektivtrafikktilbudet har økt fra 68% i september i fjor til 72% i oktober 2015) og de bruker tilbudet oftere (økende passasjertall). Omdømmet til Ruter i dag er godt og det har hatt en positiv utvikling de siste årene. På samme tid har antall påstigende økt fra i underkant av 210 millioner til nærmere 320 millioner. Ruter presenterte i 2015 strategirapporten M2016. Rapporten svarer ut hvordan Ruter skal ta veksten sammen med sykkel og gange. Dette innebærer at Ruter ytterligere skal styrke sin markedsposisjon og nå større markedsandeler enn i dag. Pr 3. kvartal 2015 har Ruter en markedsandel på 46 % i Oslo og 19 % i Akershus. For å ta veksten forventer Ruter at Regionbyene skal nå en markedsandel som i ytre del av Oslo, mens ytre del av Oslo vil nå markedsandeler som i indre by. For å nå vekstmålet vil Ruter satse regionvis, H

16 100 % 95 % 90 % 89 % 85 % 80 % 75 % 70 % 65 % 67 % 60 % 55 % 50 % Utvikling i Ruters omdømme (tall før 2008 er hhv Sporveien (fra mai 2004) og Stor-Oslo Lokaltrafikk (fra oktober 2005). Antall påstigninger i millioner Økning i antall påstigninger (i millioner, tall før 2008 er fra Sporveien og Stor-Oslo Lokaltrafikk) 16

17 Oslo indre by Ytre Oslo Regionbyer og sentrale områder Områder med spredt bebyggelse Totalt Ant. nye reiser 63 mill. 91 mill. 88 mill. 44 mill. 286 mill. Vekst 25 % 21 % 19 % 26 % 22 % Markedsandeler Kollektiv 33 % 37 % 27 % 35 % 19 % 26 % 10 % 10 % 23 % 29 % Sykkel 8 % 11 % 5 % 7 % 4 % 5 % 4 % 4 % 5 % 6 % Gange 41 % 42 % 23 % 24 % 18 % 19 % 17 % 17 % 24 % 25 % Sum 82 % 90 % 55 % 66 % 41 % 50 % 31 % 31 % 52 % 60 % Bil 18 % 10 % 45 % 34 % 59 % 50 % 69 % 69 % 48 % 40 % 2.6 Markedsområder i ulike geografiske områder, dagens 2014 og målsatte markedsandeler for 2030 fortsette å bygge nettverk og utvikle integrerte mobilitetsløsninger. Attraktive arbeidsplasser For at Ruter skal nå sine overordnede mål må selskapet sørge for at vi har tilgang på nødvendig kompetanse. Derfor er kompetanseutvikling for organisasjonen og den enkelte medarbeider et fokusområde. Ruter er opptatt av å tiltrekke oss relevant og kompetent arbeidskraft. De siste årene har Ruter lyktes godt med å posisjonere selskapet som en attraktiv arbeidsgiver, noe som har resultert i at vi får tilgang til de beste kandidatene i markedet. Ruter vil fortsatt arbeide med å innfri hovedmålet om attraktive arbeidsplasser i selskapet. Effektiv og bærekraftig ressursbruk I motsetning til mange andre bedrifter har ikke Ruter som formål å skaffe eierne økonomisk vinning, men skal bidra til at Oslo Kommune og Akershus fylkeskommune når sine mål i samferdselspolitikken. Ruter er ansvarlig for å drive i økonomisk balanse. Det er derfor viktig med god koordinering av trafikk-, inntekts- og kostnadsutviklingen opp mot tilbudet. Ruter arbeider kontinuerlig med bærekraftig ressursbruk og er i front med «Fossilfri 2020»-prosjektet, der alle dieselbusser og båter innen 2020 skal fases ut til fordel for fornybare energikilder. Markedsmål Ruter har ambisiøse mål for fremtiden. For å kunne nå disse målene må vi sikre at vi møter befolkningens og bedrifters mobilitetsbehov. Vi må fortsette å utvikle et attraktivt tilbud sammen med kundenen og med utgangspunkt i kundenes individuelle behov. Det er store variasjoner i markedsgrunnlaget for kollektivtransporten både innenfor ulike markedsområder og reisehensikt (se figur over). Vi må få mindre biltrafikk i Oslo indre by, ytre Oslo må bli mer likt Oslo indre by og Regionbyene og sentrale områder i Akershus må bli mer like Oslo. I tillegg må vi prosentvis øke f.eks. innkjøps- og service reiser mer enn arbeids- og skolereise som er og vil være det største reisesegmentet. Skal Ruter klare å ta all veksten sammen med sykkel og gange i fremtiden må veksten i de ulike markedsområdene være som vist i tabellen over som er fra M2016. Nesten en tredel av dem som benytter bilen til jobb i Oslo i dag må parkere bilen og begynne å reise kollektiv, og ingen nye bilister må komme til. H

18 2015 Hybrid (diesel) 2 % Hydrogen 1 % Biogass 14 % Bioetanol 1 % Biodiesel 6 % Diesel (mest EURO V) 77 % El buss (endestopplading) 9 % Plug in hybrid (biodiesel) 4 % Hybrid (biodiesel) 3 % 2020 Hydrogen 1 % Biodiesel 36 % Biogass 47 % 2025 Hydrogen 5 % Biodiesel 18 % El buss (endestopp) 20 % El buss (nattlading) 3 % Plug in hybrid 4 % Hybrid (biodiesel) 3 % Hybrid (biogass) 3 % Biogass 44 % 2.7 Fra dagens busspark til målbildet

19 Trafikkvekstmål for 2016 vil i snitt være på 4 %, med en fordeling på ca 4 % i Oslo og 3-4 % i Akershus. Miljømål Ruter har en ambisjon om kun å kjøre på fornybar energi i Prosjekt Fossilfri 2020 skal legge til rette for å nå dette målet. Dette betyr en ambisiøs omlegging innen buss og båt i regionen. Ruters ambisjon er raskest mulig å innføre de løsningene som er best på lang sikt. I dag ser elektrisk drift av buss og båt spesielt lovende ut. Ruters mål er å være i gang med å etablere infrastruktur for en større test av el-busser allerede i Allerede i 2020 er ambisjonen at elektriske busser vil sette sitt preg på Oslos gater. I 2025 vil om lag en tredjedel av alle bussene være elektriske. For å kun kjøre på fornybar energi i 2020 vil biodrivstoff, og spesielt lokalt produsert biogass, utgjøre en stor andel. Samtidig starter innfasingen av batterielektriske busser. De totale utslippene fra buss vil reduseres med prosent. En videre elektrifisering med fornybar kraft vil føre til at klimagassutslippene fra driften av kollektivtrafikken nær elimineres. Ruters miljøambisjoner kan oppsummeres slik: I 2020 skal alle transportmidler drives kun av fornybar energi, dette gjelder også båtene. I 2025 vil hele bussflåten være skiftet ut med null- og lavutslippsteknologi. I 2025 kan klimagassutslippene fra Ruters bussdrift være redusert med prosent. I 2025 vil 60 prosent av bussflåten i Oslo være helelektrisk. I 2025 kan rundt 500 busser gå på biogass. I 2025 anslås det at omleggingen av teknologi og drivstoff i bussflåten kan gi merkostnader for bussdriften på om lag 2-10 prosent per år, sammenlignet med dagens bussflåte. Målbilde for realisering av forssilfri drift av båtene innenfor eksisterende kontrakter utarbeides i løpet av Trikken og T-banen kjører på sertifisert fornybar strøm allerede. H

20 4

21 3. Grunnlaget for handlingsprogrammet Handlingsprogrammet utarbeides med utgangspunkt i Ruters langtidsplaner og strategier. Prioriteringen av aktivitetene i handlingsprogrammet skal bidra å nå det overordnede målet for kollektivtransporten, sykkel og gange. Det overordnede grunnlaget for handlingsprogrammet for er Ruters langtidsplaner og strategier. Årlige budsjettbrev, organisatoriske og økonomiske rammer, vedtak i Oslo kommune, Akershus fylkeskommune eller staten er premisser som er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet er en operasjonalisering av Ruters overordnede strategier og langtidsplaner. Handlingsplanen viser hvilke aktiviteter som skal gjennomføres de neste fire årene for å realisere de langsiktige planene og strategiene. I august 2015 la Ruter frem strategidokumentet M2016 «Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning». I M2016 skisseres strategier for utviklingen av tilbudet frem mot 2030/40 og visjoner for utviklingen mot Ruter søker å svare på hva som skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken. attraktivt kollektivtrafikktilbud. Ny sentrumstunnel for metro og lokaltogtunnel er eksempler på infrastrukturutbygging som gir mulighet for kraftige tilbudsløft. Infrastrukturinvesteringene er i all hovedsak utredet i KVU Oslo-navet. Utvikling av teknologiske løsninger i samarbeid med kundene gir muligheter for å tilpasse både selve kollektivtrafikken og informasjon om tilbudet til den enkelte i en personlig mobilitetsassistent. Ruter har en rekke planer og strategier for ulike fagområder. Deler av disse er omtalt og lagt til grunn i M2016, mens andre står på egne ben. Eksempler på slike strategier er strategi for bussanlegg, Fossilfri 2020, innfartsparkeringsstrategi og fremkommelighetsstrategien. I strategien skisseres tilbudsutviklingen frem mot 2030/2040. Dels innebærer strategien at tilbudet utvides gradvis i takt med økt etterspørsel som følge av blant annet befolkningsveksten. Strategien innebærer også at det gjøres noen omfattende grep som gir mulighet for helt nye tilbud og nye deler av regionen får et langt mer H

22 4

23 4. Handlingsprogram Handlingsprogrammet inneholder de aktivitetene som samlet forventes å gi den største måloppnåelsen innenfor de forventede økonomiske rammene til rådighet i Ruters årlige handlingsplan er definert som et rullerende handlingsprogram og økonomiplan for den kommende fireårsperioden, der hensikten er å bygge opp under Ruters målstruktur, og uttrykke tydelig prioritering av de viktigste aktivitetene for å nå målene. For å ta veksten i persontrafikken, sammen med sykkel og gange, tar Ruter utgangspunkt i markedsvurderinger og kundebehov. Dette innebærer at også planprosesser knyttet til de store infrastrukturtiltak må starte med vurderinger av markeds- og kundebehov. Siden en markedstilnærming er essensielt for å få markedssuksess har vi valgt å gruppere aktivitetene som er planlagt i 2016 i tråd med markedsmodellen, jf. figur 1.2. I den neste fireårsperioden skal Ruter fortsette med å utvikle kollektivtrafikktilbudet og prioritere de nødvendige infrastrukturprosjektene. I tillegg er det tre områder fra M2016 som vi ønsker å løfte frem: Fremkommelighet og fortetting er forutsetninger Økt kapasitet og tilbudsstyrking på kollektivtrafikken og sykkel er viktig, men det holder ikke. Det er nødvendig med helhetlig virkemiddelbruk der fortetting og fremkommelighet er særdeles viktig. For å sikre fremkommelighet for kollektivtrafikk og sykkel, er prioritering av grønn mobilitet på vei viktig samt trafikkregulerende tiltak. Realisering av infrastruktur Mobilitetstilbudet må utvikles som et samlet nettverk med tilstrekkelig kapasitet. Markedsutviklingen taler for at oppgradering og utbygging av T-banen må prioriteres foran andre store infrastrukturprosjekt. En kapasitetssterk metro skal sammen med jernbanen være grunnstammen i regionens kollektivtrafikknett. Grønne integrerte mobilitetstjenester M2016 legger til grunn at dersom man skal nå målet om å ta veksten i persontrafikken frem mot 2060, så må det skje gjennom en helhetlig og fleksibelt nettverk av integrerte mobilitetsløsninger med høy kvalitet. Dette skal ivaretas i aktivitetene som skal igangsettes i H

24 Marked Trafikktilbud Infrastruktur og andre forutsetninger Finansiering og organisering Markedssuksess Handlingsprogram Aktivitet 2016 Aktivitet Overordnet mål Marked 1 Utarbeide markedsstrategi som skal sikre at Ruters tilbud møter befolkningens og bedrifters mobilitetsbehov med 7-10 års horisont 2 Benytte innsikt og data i markedspotensialmodellen som viktig basis or tilbudsutvikling per geografisk område 3 Etablere prosesser for kontinuelig oppdatering av trender og bruk av scenarioer 4 Beslutte Ruters ønskede posisjon, omdømme og merkevare Realisere på Ruter definerte posisjon 5 Starte prosess for videreutvikling av bestillingstransporten til Ruter (RuterFlex) Iverksette beslutninger fra utredningen 5 Utrede kollektivtrafikkbetjening mellom øvre del av Groruddalen, Lørenskog og Skedsmo For valgt løsning utarbeides det planprogram, konsekvensutredning og reguleringsplan 6 Ferdigstille trafikkplan Oslo Indre by, revidere trafikkplanene Follo og Oslo Syd Revidere og videreutvikle de resterende trafikkplanene 24

25 Marked Trafikktilbud Infrastruktur og andre forutsetninger Finansiering og organisering Markedssuksess Aktivitet 2016 Aktivitet Overordnet mål Planlegge elbusstester, sikre igangsetting av gjennomføringsaktiviteter (fossilfri 2020) i Ruters øvrige organisasjon, operatører og andre interessenter Ferdigstille implementeringen av trafikantinformasjon og designprogrammet (TID) på Metro og påbegynne implementeringen på overflate Starte driften av kontraktene: Linje 838, oppstart mars Nittedal, oppstart juni Starte følgende anbud av transporttjenester: - Rammeavtaler om busstjenester (buss) - Minibussanbud på Romerike (4 kontrakter) - Øyfergene (til hytte/badeøyene i indre havnebasseng i Oslo) Gjennomføre følgende anbud av transporttjenester: - Indre by (buss) - Linje 25 (buss) - Rammeavtaler om busstjenester (busskjøring starter i 2016) Starte følgende anbud av spesialtransporttjenester: - Minibuss på Nedre Romerike - Minibuss Aurskog- Høland, Sørum og Nes - Minibuss Gjerdrum, Nannestad og Nes - Resttransport Teste elbusser og forberede utrulling av konvertering til fornybar energi Ferdigstille implementering av TID på overflate Effektiv og bærekraftig ressursbruk Start følgende anbud av transporttjenester: - Romerike Gjennomføre følgende anbud av transporttjenester: - Minibussanbud på Romerike (4 kontrakter) - Øyfergene (til hytte/badeøyene i indre havnebasseng i Oslo) Starte følgende anbud av spesialtransporttjenester: - Resttransport 7 Gjennomføre følgende anbud av spesialtransporttjenester: - Minibuss på Nedre Romerike - Minibuss Aurskog- Høland, Sørum og Nes - Minibuss Gjerdrum, Nannestad og Nes - Resttransport 8 Sette i drift ny generasjon billetteringsutstyr på alle trikker, slik at kundene møter de samme betalingsløsninger uavhengig transportmiddel og Fornøyde kunder sikre en høy oppetid 9 Gjennomføre pilot for fremtidige informasjons- og betalingsløsninger for å teste mulige fremtidige Videre arbeid med fremtidige betalingsløsninger Fornøyde kunder løsninger 10 Årlig ruteendringsprosess Årlige ruteendringsprosesser Lage implementeringsplan for utrulling av fornybar energi på båt. Starte prosess med anbud av øyfergene Ny rammeavtale om banetrafikk mellom Ruter As og Sporveien Oslo AS Opprette og driftssette en informasjons og samordningssentral som håndterer ikkeplanlagte avvik Utarbeide prosessbeskrivelse for tiltak ved planlagte avvik Videreutvikle informasjonskanalene i henhold til kundebehov og fortsette arbeidet med å digitalisere kundeinformasjon Sikre konvertering av båtflåten til fornybar energi Effektiv og bærekraftig ressursbruk Fornøyde kunder Fornøyde kunder Fornøyde kunder 16 Utvikle krav til hva som er et godt knutepunkt Iverksette tiltak for optimalisere knutepunkt 17 Lage handlingsprogram for "samspill sykkel og kollektivtrafikk" Trafikktilbud Gjennomføre tiltakene for bedre samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk H

26 Handlingsprogram Marked Trafikktilbud Infrastruktur og andre forutsetninger Finansiering og organisering Markedssuksess Aktivitet 2016 Aktivitet Infrastruktur og andre forutsetninger Overordnet mål Åpning av Lørenbanen og gjenåpning av Østensjøbanen Lage tiltakspakker for prioriterte sentrumsområder, i tråd med Fremkommelighets-strategi for buss i Akershus 2014, KFT i Oslo og Oslo byråd sitt mål om redusert biltrafikk i Oslo Bistå med utvikling av delregionale mobilitetsprogram for samferdsel i Akershus Bidra til en vellykket anskaffelse av nye trikker, forbedring av infrastruktur og etablering av ny base Avklare Ruters rolle i å sikre tilgjengelig areal til diverse kollektivtrafikkformål Utarbeidelse av forslag til planprogram for ny sentrumstunnel Fornebubanen - ferdigstille reguleringsplanen i Oslo og følge prosessen frem til politisk behandling i bystyret Ny Oslo bussterminal - utarbeidelse av forslag til reguleringsplan med oversendelse til Plan og bygningsetaten 9 Oppstart av reguleringsplan for trikk på ring 2 10 Fjordtrikken øst utarbeidelse av forslag til reguleringsplan for trase via Vippetangen Gjennomføre tiltakspakkene utarbeidet i 2016 samt etablere nye tiltakspakker for problemområder Bidra til en vellykket anskaffelse av nye trikker, forbedring av infrastruktur og etablering av ny base Ferdigstille konsekvensutredning og reguleringsplan Ferdigstille forprosjekt, byggeplan og oppstart av utbygging Ferdig godkjent regulering og forprosjekt Ferdigstillelse av reguleringsplan for trikk på ring 2 Ferdig godkjent regulering og forprosjekt 11 Re-sertifisere Ruter innen miljøstandarden ISO Effektiv og bærekraftig ressursbruk 12 Arbeide med å sikre og regulere tomter for bussanlegg i Oslo og Akershus Arbeide med å sikre og regulere tomter for bussanlegg i Oslo og Akershus. For ferdig regulerte tomter iverksettes utbygging 26

27 Marked Trafikktilbud Infrastruktur og andre forutsetninger Finansiering og organisering Markedssuksess Aktivitet 2016 Finansiering og organisering Aktivitet Overordnet mål 1 Utarbeide ny inntektsfordelingsavtale med NSB Effektiv og bærekraftig ressursbruk 2 Gjennomføre målrettede tiltak for å sikre Ruters inntekter, herunder videreutvikle og optimaliserer billettkontroll med mål om å øke andel som reiser med gyldig billett til 95 % Effektiv og bærekraftig ressursbruk 3 Gjennomføre beredskapsøvelse Gjennomføre beredskapsøvelse 4 Opplæring av beredskapsmetodikk og utvikling av beredskapsplaner Opplæring av beredskapsmetodikk og utvikling av beredskapsplaner 5 Evaluering av spesialkyss av skoleelever Effektiv og bærekraftig ressursbruk Gjennomføre målrettet oppfølging og tilrettelegging med tanke på nærvær og reduksjon av sykefravær Gjennomføre målrettet kompetanseutvikling for å sikre at Ruter besitter nødvendig kompetanse for å nå sine mål også fremover Utvikling av lederskap og kultur slik at Ruter er i stand til å nå sine mål gjennom tydelig og motiverende ledelse Attraktive arbeidsplasser Attraktive arbeidsplasser Attraktive arbeidsplasser H

28 4

29 5. Finansiering og økonomiplan Vekstmålet gir et klart behov for økte bevilgninger til investeringer og drift. Samtidig trengs forutsigbarhet i investeringene og en samlet prioritering basert på hvilke tiltak som gir best måloppnåelse. Finansiering Målet om at gange, sykkel og kollektivtransport skal ta veksten i regionens persontrafikk krever en oppfølgende økonomisk prioritering. Særlig driftssiden krever betydelig årlig realøkning i budsjettene, eller økning av brukerbetaling. Behov for forutsigbare og økte investeringsrammer tilpasset målet Med utgangspunkt i markedsanalysen, tilbudsutviklingen og tilhørende behov for ny kapasitet, må det bygges infrastruktur for metro og trikk, bussanlegg, bussterminal Oslo S og fremkommelighetstiltak for om lag 60 milliarder kroner til 2030/2040, eller to til fire milliarder kroner per år. I tillegg kommer kostnader til gang- og sykkelveier, kollektivfelt, bussveier og en rekke bussterminaler der investeringsbehovene ikke er kartlagt fullt ut. kollektivtrafikktilbud. Den totale kapitalbevarings verdien for T-bane og trikk er på om lag 30 milliarder kroner, og vil øke med utbygging av ny infrastruktur. For å unngå at oppgraderingsbehovet for T-banen og trikken øker i årene som kommer, må bevilgningene følge behovet for oppgradering i henhold til levetidsberegningene, om lag én milliard kroner årlig. En årlig nyinvestering på to til fire milliarder kroner gir økt reinvesteringsbehov. Det krever en opptrapping av investerings- og reinvesteringsbevilgningene, slik at det i 2030/40 er rundt 2,5 milliarder kroner i året til vedlikehold og reinvesteringer. Ingen av prosjektene er så langt fullfinansiert. I Oslopakke 3 er det satt av tre milliarder kroner til delfinansiering av Fornebubanen. De nye Bymiljøavtalene vil bidra med minimum 50 prosent finansiering til infrastruktur av nasjonal interesse, men det fordrer lokal finansiering av resterende behov. Hvert år er det behov for å vedlikeholde og reinvestere i eksisterende skinneinfrastruktur for å sikre kundene et pålitelig og attraktivt H

30 Handlingsprogram , Oslopakke 3 Beløp i mill kroner Sum Fornebubanen Lørenbanen Sum rammer øremerkede investeringsprosjekter Store kollektivtrafikktiltak T-bane og trikk, Oslo Drift og mindre investeringer, Oslo Drift og mindre investeringer, Akershus Tilbakeføring Lørenbanen og restmidler tidligere år Sum rammer ekskl. øremerkede prosjekter Forslag til prioritering - Tilbudsforbedringer Oslo Tilbudsforbedringer Akershus Sum forslag til tilbudsforbedringer Mindre investeringer Akershus Østensjøbanen, oppgradering Fornyelse, delvis automatisering signalanlegg T-bane Øvrig oppgradering infrastruktur T-bane Oppgradering og fornyelse av trikkeinfrastrukturen Sum forslag til investeringer og vedlikehold infrastruktur Forslag til handlingsprogram og prioriteringer Oslopakke Oslopakke 3 Oslopakke 3 ble lagt frem for Stortinget i 2008 og 2009 (to trinn). 24. mai 2012 ble det inngått en revidert avtale som innebærer økte bompenger og forlengelse av avtaleperioden til Det er etablert rammer for prioritering av midlene gjennom et system for mål- og resultatstyring og det er lagt føringer for hvordan gjennomføringen skal organiseres. Oslopakke 3 er en overordnet plan for utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Finansieringen av Oslopakke 3 skjer gjennom bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Hovedkilden til finansiering av kollektivtrafikktiltak i Oslo og Akershus er Oslopakke 3, og består kun av bompenger. Mål- og resultatstyring er en viktig del av porteføljestyringen av Oslopakke 3. Styringsgruppen for Oslopakke 3 har vedtatt et mål- og resultatstyringssystem, med følgende overordnede mål: «Et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem». Målet om å ta veksten i persontrafikk med kollektivtransport, sykling og gåing er et sideordnet hovedmål på linje med god fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Styringen av Oslopakke 3 er basert på prinsippet om porteføljestyring med årlig rullering av fireårige handlingsprogram. Handlingsprogrammet gir en samlet oversikt over prioriteringer der tiltakenes planstatus, bidrag til måloppnåelse, kapasitet på planlegging og gjennomføring, samt samlede finansiering er hensyntatt. I 2016 vil det bli gjennomført en ny revidering av Oslopakke 3, og det kan påvirke de samlede prioriteringene fremover. Vedlikehold og reinvesteringer sikrer et pålitelig og attraktivt tilbud Hvert år er det behov for å vedlikeholde og reinvestere i eksisterende skinneinfrastruktur for å sikre kundene et pålitelig og attraktivt kollektivtrafikktilbud. Den totale kapitalbevaringsverdien for T-bane og trikk er på om lag 30 milliarder kroner, og vil øke med utbygging av ny infrastruktur. For å unngå at oppgraderingsbehovet for T-banen og trikken øker i årene som kommer, må bevilgningene følge behovet for oppgradering i henhold til levetidsberegningene, om lag én milliard kroner årlig. Dagens rammer i Oslopakke 3 til reinvesteringer ligger på om lag 600 millioner kroner årlig, mens det for tiden benyttes 70 millioner kroner per år fra belønningsordningen til dette formålet. Konsekvensen av manglende finansiering vil være for lav verdibevaring og 30

31 dermed økende vedlikeholdsetterslep fremover. Både jernbanen og veiene har store vedlikeholdsetterslep. Pengebruken må målrettes ut fra effekt for grønn mobilitet Det er viktig at det investeres målrettet i kollektivtrafikken, og at de veitiltakene som gjennomføres ikke motvirker hovedmålet ved å legge til rette for økt bilbruk. Oslopakke 3-organisasjonen har nå etablert et godt system for måloppfølging. Analyser av hvilke tiltak som gir den beste måloppnåelsen må være grunnlag for prioriteringene i handlingsprogrammene fremfor prioriteringer hvor fylkenes andel er et sentralt element. Her ligger det et betydelig potensial for å styre pengebruken inn mot tiltak som bedre bidrar til å nå målene om økte markedsandeler for gange, sykkel og kollektivtrafikk. H

32 Økonomiplan driftsprogram Kollektivtransporten skal, sammen med sykkel og gange, ta veksten i regionens persontrafikk Driftsprogram Regnskap Budsjett Plan Plan Plan Plan Sum Beløp i millioner kroner kroner Trafikkinntekter Oslo og Akershus Skolebilletter, gebyrer snik og særavtaler Tjenestesalg Tjenestesalg Oslo - Ordinær drift Tjenestesalg Akershus - Ordinær drift Andre driftsinntekter Trafikkreklame Oslopakke Eksternt finansierte utredninger Belønningsordningen Finansiering Fossilfri 2020 og pilotprosjekt Sum inntekter Buss RuterBy RuterRegion RuterRegion Fossilfri Pilotprosjekt Fossilfri Bussanlegg og andre kostnader rutedrift Metro Drift Vognleie Investeringer Trikk Drift Vognleie Investeringer 0 Båt Båt øytrafikk Båt Nesodden mv Spesialskyss skole Billettkontr., billetter, provisjon og tilskudd Prisavtale tog, inkl. NSBs andel billettinntekter Prisavtaler buss Andel av billettinntekter til Akershus fk ("75-øringen") Drift Ruter Lønnskostnader Konsulentbistand prosjektering, mv Reklame og informasjonskostnader Av- og nedskrivinger Elektronisk billettering Diverse andre kostnader Midler til produksjonsvekst Oslo Akershus Sum kostnader Finansposter Resultat Ruters økonomiplan

33 Drift og mindre investeringer i Oslopakke 3 Oslopakke 3-midler til drift og mindre investeringer Økt SUM % Beløp i millioner kroner kroner f.o.m kostn Oslo Oppgradering og vedlikehold infrastruktur % T-bane Trikk T-banetilbud % Vognreserve (vognleie og basekostnader) MX opsjon Økt frekvens Grorudbanen Økt frekvens på kveldstid ferier og helger Lange tog linje 4/ Økt frekvens Furusetbanen Kolsåsbanen Åsjordet/Jar Insentiver for økt kvalitet, T-bane MX opsjon Endret drift Holmenkollbanen Rutemodell med bedre takting Lange tog Grorudbanen Økt frekvens og lange tog Røabanen (i Oslo) Lørenbanen Sinsen-Løren Lørenbanen Løren-Økern, økt frekvens Furuset- og Østensjøbanen Full toglengde 7,5 min avg. Østensjø-Majorstuen Fornebubanen Sum øvrig drift % Insentiver for økt kvalitet, trikk Busstilbud Styrking sentrumslinjer Styrking Søndre Nordstrand Plan, informasjon og pris Drift av sanntidsinformasjon trikk/buss Utredning/planlegging Markedsaktiviteter SUM Oslopakke 3 drift og mindre investeringer, Oslo % Ramme Midlertidige omdisponeringer Akershus Oppgradering og vedlikehold infrastruktur % T-bane T-banetilbud % Kolsåsbanen til Bekkestua Økt frekvens og lange tog Røabanen (i Akershus) Kolsåsbanen Bekkestua-Kolsås Fornebubanen Ahusbanen Trikketilbud % Førerromssignaler Lilleakerbanen Øraker - Bekkestua Busstilbud % Ekstra kostnadsøkninger mv Follo, opprettholde og styrke Romerike, opprettholde og styrke Akershus Vest, opprettholde og styrke Båttilbud % Nesoddbåtene Uspesifisert tilbudsstyrking buss og båt % Styrking av tilbudet ifm ruteendringer og anbud Plan, informasjon og pris % Pristiltak, to soners rød periodebillett Pristiltak, overgangsbillett enkeltbillett Planlegging Markedstiltak Ny, forenklet sone- og prisstruktur SUM Oslopakke 3 drift og mindre investeringer, Akershus % Ramme Midlertidige omdisponeringer Oversikt over prioritering av midler til drift og mindre investeringer i Oslopakke 3. H