Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Transkript

1 Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2016 Sist redigert

2 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave i medisin. Hensikten med oppgaven er blant annet å lære studentene en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode. Særoppgavekomitéen vil fremheve at en viktig forutsetning for konstruktivt særoppgavearbeid er at man arbeider med den over tid og bruker flere perioder av de 2-3 årene (3.-5. studieår) til å konsentrere seg om oppgaven. Det bør derfor, i samråd med veileder, settes opp en progresjonsplan for hele perioden som ivaretar dette aspektet. Til og med kull 12A og 12B får en periode på til sammen 4 uker i 5. studieår til fulltidsarbeid med oppgaven. For overgangskullene til ny studieplan, kull 13A, 13B, 14A og 14B, vil det bli satt av 8 uker til arbeid og avslutning av oppgaven i 10. semester. Særoppgavekomitéen har innhentet noen forslag til oppgaver hos fakultetets fast vitenskapelig ansatte. En del av oppgavene er meldt inn tidligere år, men ikke registrert anvendt tidligere. De nyeste oppgaveforslagene finnes bakerst i heftet. Studentene kan ta kontakt med veiledere på angitt telefonnummer, arbeidssted eller e-post adresse. For enkelte av temaene er det mulig å definere underoppgaver slik at flere studenter kan arbeide med samme tema. Inntil 2 studenter kan arbeide med samme oppgave. Veiledere oppfordres til å bidra aktivt til å utforme flere alternative oppgaver dersom flere studenter ønsker samme oppgave. Vi gjør oppmerksom på at begrepet eksperimentell i oppgavesamlingen er brukt til å omfatte både laboratoriearbeid og innsamling/bearbeiding av pasientdata/journalmateriale. Studenter og veiledere kan også foreslå andre oppgaver enn de som er presentert her. Vi oppfordrer studenter til å ta direkte kontakt med institutter/avdelinger og presentere sine ønsker om tema. De fleste studenter finner på denne måten selv frem til veileder og tema. Utfylt skjema «Veiledningskontrakt» for særoppgaven må fylles ut og leveres fakultetet, som sørger for av veileder og tema forhåndsgodkjennes av Særoppgavekomiteen. Skjema finnes på nett. Absolutt siste innleveringsfrist for valg av særoppgave og utfylt Veiledningskontrakt er 20. juni i 3. studieår for alle kull. Det er viktig å merke seg at studenter som ønsker å arbeide med særoppgave i valgterminen, må få godkjent valget av særoppgave før valgterminen starter. 2

3 For kullene 11A, 11B, 12A og 12B skal særoppgaven leveres inn innen utgangen av 5. studieår (10. semester, valgterminen kommer utenom). For overgangskullene til ny studieplan, kull 13A, 13B, 14A og 14B skal oppgaven leveres inn umiddelbart etter 8-ukers perioden som er satt av til arbeid og avslutning av oppgaven i 10. semester. Ikke innlevert/ikke godkjent særoppgave behandles på lik linje med ikke bestått eksamen. Ved utgangen av 9. semester, 1 semester før innleveringsfrist for oppgaven, skal det leveres inn en fremdriftsrapport. Denne finnes på nett på samme sted som Veiledningskontrakten. Regler og retningslinjer er beskrevet i «Retningslinjer for særoppgave»; Innleveringsfrister: Veiledningskontrakt signert av student(er) og veileder(e): o Senest innen 20. juni i 3. studieår. Fremdriftsrapport signert av student(er) og veileder(e): o Senest innen utgangen av 9. semester; 20. desember for A-kull og 20. juni for B-kull (Ett semester før innlevering av oppgave) Oppgaven: Kull 11A, 11B, 12A og 12B: Elektronisk innlevering: o Senest innen 20. juni for A-kull og 20. desember for B-kull i 10. semester (valgterminen for B-kull kommer utenom). o Fra og med kull 13: Innlevering i løpet av10. semester i hht ny studieplan Veiledererklæring: leveres eller sendes fakultetet samtidig med elektronisk innlevering av oppgaven Lykke til! Særoppgavekomitéen 3

4 FORSLAG TIL SÆROPPGAVER 2015 Oppgavenr: 07/12 Professor Jarle Rørvik K1 Telefon: / Jarle.Rorvik@k1.uib.no Nye avanserte MR-teknikker for måling av nyrefunksjon Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år oppg: 2 Oppgavenr: 08/12 Professor Jarle Rørvik K1 Telefon: / Jarle.Rorvik@k1.uib.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av cervix-cancer Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år 4

5 oppg: 2 Oppgavenr: 09/12 Professor Jarle Rørvik K1 Telefon: / Jarle.Rorvik@k1.uib.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av prostatakreft Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år oppg: 2 Oppgavenr: 10/12 Professor Jarle Rørvik K1 Telefon: / Jarle.Rorvik@k1.uib.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og karakterisering av nyretumeres Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år oppg: 2 5

6 Oppgavenr: 11/12 Professor Jarle Rørvik K1 Telefon: / Jarle.Rorvik@k1.uib.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av endometriecancer Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år oppg: 2 Oppgavenr: 12/13 Agnar Tveten Radio Medico, Norsk senter for maritim medisin, Yrkesmedisinsk avdeling HUS Telefon: agnar.tveten@helse-bergen.no Utvikling innen maritim telemedisin Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Textbook of Maritime Medicine: textbook2.ncmm.no (fra ) Registrere aktivitet, vurdere nytten av innovasjoner innen kommunikasjon og journalføring. Vurdere nytten av interaktive dataprogrammer. Registrering, Observasjon. Kasuistikker. 6

7 Tilpasses studentens behov. 1-2 Oppgavenr: 1/14 Donald Gullberg Institutt for biomedisin Telefon: Kartlägga uttryck av integrin alfa11 i tumörstromat eksperimentell Vi har i mer än 15 år arbetat med en specifik kollagenreceptor på fibroblaster, integrin 11 1, och under åren har vi ckumulerat en rad reagens mot detta protein, inklusive polyklonala antikroppar. Vi arbetar också med en musmodell där vi slagit ut integrin 11 genen. Pågående projekt i laboratoriet innefattar: - studier av integrin alfa 11 i tumörstromat, - roll av alfa 11 i sårläkning och fibros, - och etablering av nya djurmodeller. I det föreslagna projektet vill vi systematiskt analysera integrin alfa11 uttryck i olika typer av humana tumörer med hjälp av immunohistokemi av fryssnitt. Immunohistokemi. Prosjektet vil kreve noen uker med laboratoriearbeid, samt en del arbeid med bilder og figurer i etterkant. Men dette er fleksible metoder som lar seg gjøre på ettermiddagstid og i helger, så fremt man har lært metodene og hvordan man bruker utstyret. 2 Oppgavenr: 2/14 Donald Gullberg Institutt for biomedisin 7

8 Telefon: Bestämma integrin alfa 11 uttryck i adult musvev eksperimentell Vi har i mer än 15 år arbetat med en specifik kollagenreceptor på fibroblaster, integrin 11 1, och under åren har vi ckumulerat en rad reagens mot detta protein, inklusive polyklonala antikroppar. Vi arbetar också med en musmodell där vi slagit ut integrin 11 genen. Pågående projekt i laboratoriet innefattar: - studier av integrin alfa 11 i tumörstromat, - roll av alfa 11 i sårläkning och fibros, - och etablering av nya djurmodeller. I det föreslagna projektet vill vi systematiskt studera integrin alfa11 uttryck i vävnader från vuxna möss genom att immunohistokemiskt analysera alfa 11 integrin uttryck i fryssnitt från olika vävnader. Immunohistokemi. Prosjektet vil kreve noen uker med laboratoriearbeid, samt en del arbeid med bilder og figurer i etterkant. Men dette er fleksible metoder som lar seg gjøre på ettermiddagstid og i helger, så fremt man har lært metodene og hvordan man bruker utstyret. 2 Oppgavenr: 3/14 Telefon: Prof. Dr. Med. Stein Ove Døskeland Forskar Dr. Scient. Lars Herfindal Institutt for biomedisin (SOD) (LH) stein.doskeland@biomed.uib.no / lars.herfindal@biomed.uib.no Use of nanocarriers in treatment of leukemia Litteratur (eksperimentelt kan verta aktuelt ved særs motiverte studentar) 8

9 Gje ei oversikt over nano-formuleringar som vert nytta i behandling av leukemi, samt formuleringar som er under klinisk og pre-klinisk utprøving. I tillegg skal det særoppgåva gje ei grundig innføring i prinsipp og mekanismer for nanoformuleringar, samt korleis nye nano-formuleringar (material, samansetnader, overflatemodifikasjonar, legemiddelkombinasjonar etc.) potensielt kan nyttast i behandling av leukemi Litteraturstudium. Viss eksperimentelt vert aktuelt, produksjon av ulike nanopartiklar (liposom, polymeriske nanopartiklar) med cytostatika og utprøving av desse i in vitro celleforsøk. 2 år 1 (2) Oppgavenr: 15/14 Professor Hans Flaatten K1 / KSK-Intensiv Telefon: hans.flaatten@kir.uib.no, hans.flaatten@k1.uib.no Respiratorbehandling av eldre, langtidsutfall Retrospektiv register studie Se på kort og langtidsresultat Registerstudie Opp til studenten(e) 1-2 Oppgavenr: 16/14 Overlege, PhD Georg Dimcevski Medisinsk avdeling HUS Telefon: dgeo@helse-bergen.no 9

10 En komparativ studie av gastrointestinal transittid Gastrointestinal transittid Gastrointestinal (GI) transittid kan defineres som tiden fra inntak av en matvare, via spiserør, magesekk og gjennom tarmsystemet. Endringer i transittiden er sentral i symptomatogenesen i en rekke sykdommer, slik som diabetes gastroparese, postkirurgisk gastroparese samt idipatisk gastroparese og det er ved disse tilstandene indikasjon for undersøkelse av transittid. Mange metoder eksisterer i dag for å måle deler av, eller hele transittiden. Metodene hemmes av en del faktorer, slik som til dels dårlig validering i forskjellige populasjoner, få sammenlignende studier og at de er kompliserte å gjennomføre. Det er således behov for enklere metoder for å estimere transittid, og det er ønskelig med komparative studier for å sammenligne og validere disse metodene. Gullstandard for magetømmingshastighet er per i dag scintigrafi. I det siste årene har undersøkelsen har blitt sjeldent utført på vårt sykehus fordi den er nokså tidskrevende dersom den tas som et kontinuerlig dynamisk opptak. En ny metode med så en såkalt SmartPill er nu tilgjengelig. SmartPill er i en svelgbar kapsel som måler trykk, ph og temperatur, idet den løper gjennom den gastrointestinale trakten, for å vurdere GI motilitet. Metoden kan brukes for å evaluere motilitetslidelser som gastroparese (en tilstand der innholdet i magesekken tømmes for sakte), kronisk forstoppelse og andre motilitetssykdomer. SmartPill er per dags dato den eneste motilitet test som gir en komplett transportprofil av GI-systemet. Metoden er dog ganske ny og der er et behov for å sammenlikne resultatene av denne test med andre metoder som for eksempel ultralyd samt scintigrafi. Formål: Sammenligne forskjellige metoder for å måle magetømmingshastigheten hos pasienter med diabetes og andre mage/tarmplager. Følgende hypoteser testes: Det er en signifikant korrelasjon mellom forskjellige tester for magetømming Forsøksplan og metodebeskrivelser : Vi ønsker å rekruttere 20 pasienter med diabetes og magetarmplage i all hovedsak fra egen poliklinikk. Følgende undersøkelse utføres: Scintigrafisk magetømmingsundersøkelse Ultralydbasert magetømmingsundersøkelse Smartpill 10

11 Addendum: Scintigrafisk magetømmingsundersøkelse: Magetømmingsscintigrafi tas etter protokollen til amerikansk Society of Nuclear Medicine (SNM) (Tougas (2000) Am J Gastroenterol 95: ; Donohoe (2009) J Nucl Med Technol 37: ). Testmåltidet (samme som oppført nedenfor under pusteprøvebasert magetømmingsundersøkelse) merkes med 37 MBq Tc-99m-svovelkolloid. Statisk scintigrafi (ant. + post. projeksjon, 1 min) tas < 1 min, 60 min, 120 min og 240 min etter testmåltiden. Dataene prosesseres etter SNM-protokollen (geometrisk middelverdi av anterior og posterior projeksjon, korrektur for halveringstid) og angis som prosent gjenværende radioaktivitet i magesekken etter 1, 2 og 4 timer. Ultralydbasert magetømmingsundersøkelse: Scintigrafi er gullstandard dersom en skal måle magens evne til å tømme seg. Metoden er ikke tilgjengelig på alle sykehus. Metoden benytter en radioaktiv isotop. En ny alternative metode er å benytte ultralyd til å måle arealet av ventrikkelen. Man måler da arealet av antrum og proximale del av ventrikkelen i standardiserte snitt. Metoden har i flere studier vært validert opp mot gullstandarden scintigrafi og disse studiene har vist at metodene er sammenlignbare Ultralydmetoden er billig, ikke radioaktiv, og kan benyttes på gravide, barn og voksne uten ubehag. I denne studien benytter vi både flytende og fast føde som ved pusteprøven. Ultralydmetoden kan derfor valideres opp mot pusteprøve. Dersom samme måltid benyttes ved scintigrafi og radioaktiv markør (pellet undersøkelsen), kan alle metodene sammenlignes. Smartpill undersøkelse: Undersøkelsen baserer seg på en svelgbar kapsel som måler trykk, ph og temperatur, idet den passerer gjennom den gastrointestinale trakten. Data lagres på en bærbar enhet som pasientene har med hjem. Oppgavenr: 05/15 Erik Berg, Øystein Haaland, Rolv Terje Lie, Miriam Gjerdevik, 11

12 Åse Sivertsen Telefon: Forskningsgruppen Genetisk Epidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin og global helse. Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte HUS v/åse Sivertsen. (vi ønsker kontakt pr mail) ; ase.sivertsen@helse-bergen.no Uførhetsgrad og årsaker til uførhet hos personer som er født med leppe-eller ganespalte Prosjektet utgår fra forskningsstudien «Å leve med leppeganespalte» som undersøker risikoen for medisinsk og sosial handikap barn født med LKG-spalte med utgangspunkt i nasjonale datakilder. Barna født i tidsrommet følges frem til Vi sammenligner barn med LKG-spalte med barn uten registrerte misdannelser med tanke på mottak av trygdetjenester. Prosjektet har omfattende registeropplysninger om forhold som kan påvirke dette som utdannelse, inntekt, sosiale forhold og demografiske opplysninger. Populasjonsstudie med koblede data fra pasientjournaler, nasjonale helseregistre og forvaltningsdata. Å kunne gi foreldre og behandlingsteam bedre kunnskap om hva som har betydning for livsutsiktene for barn med spalter. Prosjektet ønsker å beskrive hvordan barn født med LKG-spalte klarer seg gjennom oppvekst og i voksen alder med hensyn til yrkeskarriere, annen sykdom og forventet levealder. Studien skal identifisere om disse barna eventuelt møter andre problemer og har større sykelighet enn befolkningen og identifisere forhold som kan forbedre disse barnas situasjon. Prosjektet har et design som tilsvarer en oppfølgingsstudie av prematurt fødte barn som deler av samme forskningsgruppe har gjennomført (Moster D et al. 2008). Studiedesignet er en populasjonsbasert registerstudie. Studiekohorten er ca 2500 pasienter og 2,1 millioner kontroller. Pasientkohorten inkluderer alle som er behandlet for LKG-spalte ved de to behandlingsteamene i Norge siden Data er innhentet fra pasientjournaler, nasjonale helseregistre og forvaltningsdata. Dersom vel 20% i befolkningen mottar trygdestøtte (Moster D et al. 2008), vil studien ha 90% styrke til å kunne påvise at andelen er bare 1,15 ganger høyere (relativ risiko) for leppespaltepasientene. For sjeldnere utfall som død mellom 5 og 20 år (5 per 1000) vil studien ha 90% styrke til å oppdage en 12

13 relativ risiko på 2,3. Alle godkjenninger for prosjektene foreligger og koblingene er gjennomført. Datasettene er klare for oppstart av prosjektene. Oppstart (litteratur gjennomgang, møter i prosjektgruppen) høsten Sette seg inn i behandlingen av leppe- kjeve-ganespalte og orientere seg om vanlige problem for pasientgruppen, høsten Opplæring i statistikk program, høsten 2015 Oppstart bearbeiding av datasettet og statistiske analyser vinteren / våren Oppgavenr: 08/15 Hans Johan Breidablik og Eivind Meland Helse Førde og Institutt for global helse og samfunnsmedisin Telefon: / hans.johan.breidablik@helse-forde.no; eivind.meland@igs.uib.no Variasjon i tonsillektomi kan praksisvariasjon forklares? Oppgaven baserer seg på et innsamlet datamateriale av tonsillektomi-forekomsten i norske fylker. En spørreundersøkelse blant fastleger og ØNH-leger kan belyse årsaker til praksisvariasjon. Undersøke i hvilken grad forekomsten av tonsillektomi varierer mellom norske fylker og kartlegge om slik variasjon henger sammen med legetetthet eller andre forhold i fylket. Tverrsnittsundersøkelse basert på tilgjengelige data. Deskriptiv statistikk og grafiske fremstillinger av praksisvariasjon. Starte så snart som mulig. Studenter som er interesserte i å utvikle oppgaven til en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening vil bli prioritert. 2 13

14 Oppgavenr: 16/15 Lars Fosse, Knut Harboe, Terje Meling, Aksel Paulsen og Ane Djuv Ortopedisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus Telefon: Distale humerusfrakturer Distale humerusfrakturer er hyppige og utgjør rundt 4% av frakturene i lange-rørknokler (Meling, Harboe et al. 2009) og er hyppigst hos barn (medianalder 9 år). Hos yngre voksne er disse frakturene relatert til høyenergi-traumer. Hos eldre pasienter er gjerne distale humerusfrakturer relatert til osteoporose (Zha, Jiang et al. 2012). Distale humerusfrakturer med dislokasjon opereres som hovedregel (Weiss, Kay et al. 2010, Pidhorz, Alligand-Perrin et al. 2013). En ønsker en øvelsesstabil fiksasjon for å komme raskt i gang med bevegelse for å unngå stiv albue etter skaden. Plateosteosyntese eller osteosyntese med pinner eller skruer er de mest vanlige alternativene. For de udisloskerte frakturene kan en velge konservativ behandling. Epidemiologi/Litteratur Tall fra FRES (Fraktur Registeret ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS)) publisert i 2009, viser at 4% av de lange rørknokkelfrakturene som opereres er distale humerusfrakturer (Meling et al, 2009). En vet imidlertid lite om hvor stor andel av de distale humerus frakturene som blir operert i forhold av total antallet. En har også liten kunnskap omkring hvilke komplikasjoner vi har hatt for den konservativ eller operativ behandlingen vi har gitt. Er det en høyere andel forsinket tilheling (non-union) eller feiltilheling (mal-union) ved konservativ behandling? Det er ønskelig at data presenteres i form av en artikkel (for eksempel i Tidsskriftet til Den Norske Legeforening). Ved hjelp av FRES (som inneholder data fra både operasjon, dagstuer og etter 28. mai 2008 også fra skadepoliklinikkken) har en tall på alle distale humerusfrakturer som er behandlet i vårt område. Befolkningsgrunnlaget er rundt Ved hjelp av statistikk programmet SPSS skal en beregne insidens, prevalens og sammenligne undergrupper. P-verdier <0.05 anses signifikant og p-verdier mellom anses som tendens.. 14

15 ca 3 mnd/studentoppgave. Høsten 2015, vår Referanser: Meling, T., K. Harboe and K. Soreide (2009). "Incidence of traumatic long-bone fractures requiring in-hospital management: a prospective age- and gender-specific analysis of 4890 fractures." Injury 40(11): Pidhorz, L., P. Alligand-Perrin, E. De Keating, T. Fabre, P. Mansat and t. Societe francaise de chirurgie orthopedique et (2013). "Distal humerus fracture in the elderly: does conservative treatment still have a role?" Orthop Traumatol Surg Res 99(8): Weiss, J. M., R. M. Kay, P. Waters, S. Yang and D. L. Skaggs (2010). "Distal humerus osteotomy for supracondylar fracture malunion in children: a study of perioperative complications." Am J Orthop (Belle Mead NJ) 39(1): Zha, Y. J., X. Y. Jiang and M. Q. Gong (2012). "[Choices to treat fracture of distal humerus in the elderly patients]." Zhongguo Gu Shang 25(9): Oppgavenr: 17/15 Lars Fosse, Knut Harboe, Terje Meling, Aksel Paulsen og Ane Djuv Ortopedisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus Telefon: frehv@sus.no Proksimale humerusfrakturer Proksimale humerusfrakturer utgjør 2-6% av alle frakturer hos voksne (Meling, Harboe et al. 2009, Handoll, Brealey et al. 2015). Behandlingen kan både være konservativ (mitella) eller operativ (osteosyntese eller protese) (Launonen, Lepola et al. 2012). De fleste med proksimale humerusfrakturer er eldre over 65 år (Launonen, Lepola et al. 2015). Andel proksimale humerusfrakturer er også rapportert økende (Maier, Jager et al. 2012). Den regnes blant frakturene som er assosiert med osteoporose og studier har vist at den er en av de tre vanligste frakturene assosiert med skader som involverer to eller flere frakturer (Clement, Aitken et al. 2012). Epidemiologi/Litteratur Tall fra FRES (Fraktur Registeret ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS)) publisert i 2009, viser at 2% av de lange rørknokkelfrakturene som opereres er proksimale humerusfrakturer (Meling et al, 2009). Den totale insidensen av proksimale humerusfrakturer, fordeling av alder, kjønn og behandling har en ikke kjennskap til her i Norge. Hvor stor andelen av de proksimale humerusfrakturene opereres ved SUS? 15

16 Hvilke operativ behandling brukes? Hvilke komplikasjoner har vi? Hvor stor andel opereres etter først å ha vært tilbudt konservativ behandling? Det er ønskelig at data presenteres i form av en artikkel (for eksempel i Tidsskriftet til Den Norske Legeforening). Ved hjelp av FRES (som inneholder data fra både operasjon, dagstuer og etter 28. mai 2008 også fra skadepoliklinikkken) har en tall på alle proksimale humerusfrakturer som er behandlet i vårt område. Befolkningsgrunnlaget er rundt Ved hjelp av statistikk programmet SPSS skal en beregne insidens, prevalens og sammenligne undergrupper. P-verdier <0.05 anses signifikant og p-verdier mellom anses som tendens.. ca 3 mnd/studentoppgave. Høsten 2015, vår Referanseliste: Clement, N. D., S. Aitken, A. D. Duckworth, M. M. McQueen and C. M. Court-Brown (2012). "Multiple fractures in the elderly." J Bone Joint Surg Br 94(2): Handoll, H., S. Brealey, A. Rangan, A. Keding, B. Corbacho, L. Jefferson, L. H. Chuang, L. Goodchild, C. Hewitt and D. Torgerson (2015). "The ProFHER (PROximal Fracture of the Humerus: Evaluation by Randomisation) trial - a pragmatic multicentre randomised controlled trial evaluating the clinical effectiveness and cost-effectiveness of surgical compared with non-surgical treatment for proximal fracture of the humerus in adults." Health Technol Assess 19(24): Launonen, A. P., V. Lepola, T. Flinkkila, N. Strandberg, J. Ojanpera, P. Rissanen, A. Malmivaara, V. M. Mattila, P. Elo, T. Viljakka and M. Laitinen (2012). "Conservative treatment, plate fixation, or prosthesis for proximal humeral fracture. A prospective randomized study." BMC Musculoskelet Disord 13: 167. Launonen, A. P., V. Lepola, A. Saranko, T. Flinkkila, M. Laitinen and V. M. Mattila (2015). "Epidemiology of proximal humerus fractures." Arch Osteoporos 10(1): 209. Maier, D., M. Jager, P. C. Strohm and N. P. Sudkamp (2012). "Treatment of proximal humeral fractures - a review of current concepts enlightened by basic principles." Acta Chir Orthop Traumatol Cech 79(4): Meling, T., K. Harboe and K. Soreide (2009). "Incidence of traumatic long-bone fractures requiring in-hospital management: a prospective age- and gender-specific analysis of 4890 fractures." Injury 40(11): Oppgavenr: 1/16 Ove Furnes Medveiledere: Birgitte Espehaug, Mona Badawy, Geir Hallan, Håvard Dale, Gro Dyrhovden, Paul Johan Høl, Jan- Erik Gjertsen 16

17 K1/Ortopedisk avdeling Haukeland universitetssykehus Telefon: Kirurgisk lukking av operasjonssår ved kneproteskirurgi Litteratur Det utføres 5500 førstegangs kneproteseoperasjoner i Norge. 3 % får kirurgisk sårinfeksjon. Halvparten er overfladiske. Sårlukking har betydning for andel sårkomplikasjoner med sårruptur, overfladisk sårinfeksjon og dype sårinfeksjoner. Det er ikke enighet (konsensus) om hvordan sårlukningen skal gjøres. Såret skal tåle mobilisering operasjonsdagen uten å sprekke opp og suturmaterialet skal resorberes uten å lage sårgranulom. Skal huden lukkes med intrakutan sutur, metallklips eller ikke resorberbar hudsutur? Skal hudsuturen være fortløpende eller avbrutt. Hvordan skal leddkapsel og subkutant vev lukkes? Litteraturstudie med kunnskapsbasert metodikk Ønskelig med publikasjon i fagfellevurdert tidsskrift 2 Oppgavenr: 2/16 Ove Furnes Medveiledere: Birgitte Espehaug, Geir Hallan, Mona Badawy, Gro Dyrhovden, Paul Johan Høl, Jan Erik Gjertsen K1/Ortopedisk avdeling Haukeland universitetssykehus Telefon: ove.furnes@helse-bergen.no Sementeringsteknikk ved kneproteskirurgi Litteratur Det utføres 5500 førstegangs kneproteseoperasjoner i Norge. Innfesting av protesene skjer i 95 % av operasjonene med 17

18 bensement (polymetylmetakrylat). 22% av reoperasjonene skyldes løsning av protesen. Det er ikke enighet om hvordan teknikken for kneprotesesementering skal gjøres. Skal sementen påføres protesen før den settes inn i pasienten, evt.på hvilket tidspunkt i herdingsprosessen? Skal både tibia og femur sementeres samtidig? Litteraturstudie med kunnskapsbasert metodikk og produksjon av instruksjonsfilm for kirurgene Ønskelig med publikasjon i fagfellevurdert tidsskrift 2 Oppgavenr: 4/16 Esperanza Diaz og Bettina Husebø Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Allmennmedisin Telefon: bettina.husebo@uib.no og Esperanza.Diaz@isf.uib.no Pasientenes holdning overfor hjemmetjenester og hjemmebesøk Eksperimentell 1. Undersøke pasienter med utenlandsk bakgrunn sin holdning til, bruk, og opplevelse av - hjemmetjenester og hjemmebesøk, og undersøke et mulig underforbruk av slike tjenester, sammenlignet med dem uten utenlandsk bakgrunn. 2. Undersøke sammenhengen mellom holdning til, bruk, og opplevelse av - hjemmetjenester og hjemmebesøk og ulike kroniske sykdommer. 3. Undersøke sammenhengen mellom holdning til, bruk, og opplevelse av - hjemmetjenester og hjemmebesøk og tanker om å søke plass på sykehjem. Studien er en spørreskjemabasert tverrsnitts-studie av pasienter over 59 år som oppsøker legekontor med utplasserte medisinstudenter. Siden 2014 har 6. års legestudenter ved Universitetet i Bergen vært involvert i allmennmedisinsk forskning i forbindelse med utplasseringen i allmennmedisin. Før utplassering i legekontorene instrueres studentene i hvordan spørreskjema leveres ut og til hvem, og hvordan de eventuelt kan hjelpe pasienter å fylle ut skjemaene. Det er 71 medisinstudenter som utplasseres høsten Med denne datainnsamlingsstrategien sikter vi å samle inn 18

19 spørreskjema fra totalt 1000 pasienter, hvorav minst 140 har utenlandsk bakgrunn. Spørreskjemaet vil innhente informasjon om demografiske data (alder, kjønn, fødeland), eventuelle kroniske lidelser, samt medikamentbruk. I tillegg kartlegger spørreskjemaet bruk og opplevd behov knyttet til hjemmetjenesten, hjemmesykepleie og sykebesøk fra fastlege eller lege fra legevakt. Medisinstudentene registrerer også hvor mange totalt de har invitert til å delta, og hvor mange av disse som hadde utenlandsk bakgrunn. Ønsket fremdrift: Data/spørreskjema innsamles vår 2016, fordi medisinstudenter (11. semester) er nå utplassert hos allmennlegene. Datapunching kan gjennomføres ila sommer Oppgaven inkluderer punching av innkomne data, analyser og skriveprosess. Studentene har anledning til å være med på en vitenskapelig publikasjon. 2 Oppgavenr: 5/16 Telefon: Professor Dr. med og dr. h.c. Hans-Peter Marti, Øystein Eikrem, lege og PhD stipendiat, Lea Landolt, lege og PhD stipendiat Clinical Medicine (k1), Section of Nephrology and Urology, Renal Research Group; (mobile phone of HPM) hans-peter.marti@uib.no; oystein.eikrem@uib.no; lea.landolt@uib.no New Approaches in Diagnosis and Therapy of Chronic Kidney Diseases (CKD) - Diagnosis: Personalized omics-based technologies, such as mrna/mirna sequencing (transcriptomics) and proteomics of kidney biopsies from patients with CKD (e.g. diabetic nephropathy, hypertensive nephrosclerosis, Fabry nephropathy) - Therapy: Experimental treatment of renal fibrosis by inhibition of epithelial to mesenchymal transition (EMT). Collaboration with BerGenBio, Bergen, and with a research group from Paris: Eksperimentell Broad introduction to clinically relevant scientific research ideally as a base for a future application for forskerlinjen and/or PhD stipend! The following possibilities can be discussed based upon preference of 19

20 the student: - Literature search and writing of a review - Epidemiological study with data from the Norwegian Kidney Biopsy Registry - Basics in renal histology (e.g. staining of biopsy sections) - RNA extraction from human kidney biopsies - Introduction to systems medicine: proteomics and next generation sequencing of mrna / mirna - Participation in an interventional animal study to treat kidney fibrosis Work should lead into a co-authorship of a publication 1 Oppgavenr: 6/16 Tiina Rekand Nevrologisk avdeling Telefon: (Nevrologisk avdeling, Ekspedisjon); (kontor) tiina.rekand@helse-bergen.no Ryggmargsskade hos eldre personer Gjennomgang av klinisk materiale Få kunnskap om ryggmargsskade, kartlegge spesielle trekk av ryggmargsskade hos eldre personer Gjennomgang journaler, enkel statistisk bearbeidelse Bestemmes av student(er) 1-2 Oppgavenr: 7/16 Tiina Rekand Nevrologisk avdeling Telefon: (Nevrologisk avdeling, Ekspedisjon);

21 (kontor) Skuldersmerter hos personer med ryggmargsskade Klinisk studie Få kunnskap om tidspunktet, forløpet og risikofaktorer for utvikling av skuldersmerter ved ryggmargsskade Gjennomgang journaler, enkel statistikk Bestemmes av student(er) 1-2 Oppgavenr: 8/16 Tiina Rekand Nevrologisk avdeling Telefon: (Nevrologisk avdeling, Ekspedisjon); (kontor) Urologiske problemer etter ryggmargsskade Klinisk studie De fleste pasienter har urologiske problemer. Kartlegge blæretømmingsmetodikk og urinveisinfeksjoner under primæropphold Gjennomgang journaler Fleksibelt i hht til studieplanen 1-2 Oppgavenr: 9/16 Steinar Hunskår 21

22 Institutt for global helse og samfunnsmedisin Forskningsgruppe for allmennmedisin Telefon: Helseplager hos 60-årige kvinner Epidemiologisk studie med innhenting av data via spørreskjema «Kvinnekohorten i Hordaland» er en kohortstudie bestående av ca 2000 kvinner, som ble inkludert i årene De har fylt ut spørreskjema om ulike kvinnehelseplager ca annethvert år inntil Vi har nå fått tillatelse til å gjennomføre en ny datainnsamling i Studentene skal delta i arbeidet med undersøkelsen, fortrinnsvis allerede fra våren/sommeren 2016, deretter medvirke i dataregistrering/koding. Det er flere aktuelle variabler for hovedtema for særoppgave; generelle helsespørsmål, bruk av helsetjenester, symptomer ved overgangsalder, bruk av alternativ medisin og urinveisplager. Oppstart snarest er ønskelig, men arbeid høstsemesteret 2016 er en nødvendighet 1-2 Oppgavenr: 10/16 Ole Jacob Møllerløkken Institutt for global helse og samfunnsmedisin Arbeids- og miljømedisin Telefon: ole.mollerlokken@uib.no Arbeidsmedisin Kirurger er en arbeidstakergruppe med stor risiko for håndeksem og en gruppe der håndeksem og utvikling av dette kan være invalidiserende for jobben de skal gjøre. På tross av dette finnes det lite dokumentasjon om forekomst av håndeksem blant kirurger og særlig knyttet til antall operasjoner, håndvaskrutiner og hanskebruk. Dette prosjektet er tenkt som en pilot i et senere større 22

23 prosjekt der man kan se på problemstillingen. Prosjektet vil utføres på Haukeland U.S. og er avhengig av samarbeid og villighet fra kirurgisk klinikk, ØNH og Øyeavdelingen. Det vil innebære et kort spørreskjema som vil distribueres til kirurger med ulik operasjonshyppighet og ulike metoder, deretter analyse og skriving. Eksperimentell Kartlegging av håndeksem blant kirurger. Spørreskjemaundersøkelse / intervju med kirurger på Haukeland U.S. / Haraldsplass D.S. for å undersøke forekomst av håndeksem blant kirurger Oppgavenr: 11/16 Ole Jacob Møllerløkken Institutt for global helse og samfunnsmedisin Arbeids- og miljømedisin Telefon: ole.mollerlokken@uib.no Miljømedisin Bakgrunnen for prosjektet er luftkvalitetsproblematikken i Bergen kommune, særlig knyttet til de store trafikkmaskinområdene (bl.a. Danmarksplass). Vår forskergruppe har i mange år jobbet med problemstillinger knyttet til dette, blant disse kan nevnes: utbedring av luftfilter for bedre rensing av inneluft, analyse av spørreskjemadata koblet mot trafikkforurensningsmodeller, analyse av fastlegers diagnosekoder og kontorets plassering i forhold til luftforurensning i Bergen. Prosjektet vi nå ser for oss er en videreføring av tematikken der man har flere muligheter: - Litteraturoppgave der man kan se på nivåer for helseeffekter av luftforurensning gjort på nivåer som tilsvarer Bergens nivå - Studium av helseeffekter knyttet til luftforurensning, o Samarbeid med Legevakten og diagnoselister hos de mot luftforurensningsdata 23

24 o Samarbeid med kommunen og fastlegers lister o Direkte studium av eksempelvis spirometri og fysiske tester i ulike eksponeringsnivå Litteratur Relatere luftforurensningsnivået i Bergen til eventuell helsefare Flere muligheter, luftforurensningsdata er tilgjengelige på database som forskningsgruppen har tilgang til, det samme gjelder data på klimatiske forhold. Man kan videre enten gjøre en litteraturgjennomgang for å se på andre studier av tilsvarende nivåer eller undersøke helseeffekter ut fra kriterier: fastlegers diagnoselister, innleggelser i akuttmottak, eller akutteffekter på spirometri som et direktevisende mål Oppgavenr: 12/16 Carl Tollef Solberg 1 & Espen Gamlund 2 1 Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin, faggruppe for Etikk og Vitenskapsteori. 2 Institutt for Filosofi og Førstesemesterstudier & Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin. Telefon: carl.solberg@uib.no espen.gamlund@uib.no Når begynner livet? Litteratur Når i fosterlivet begynner livet? Eller hvilke egenskaper må være til stede for at et liv har begynt? Er det for eksempel en sjel, DNA, bestemte hjernestrukturer, bevissthet eller selvbevissthet som er mest sentralt? Refleksjoner om når etter konsepsjonen våre liv begynner er viktig for en rekke medisinsk-etiske problemstillinger. Det gjelder ikke bare abort, men også for moralsk status, nye teknologier, helsemål og helseprioriteringer. Medisinere som er interesserte i dette spørsmålet har ofte god 24

25 kjennskap til fosterutviklingen, men mangler et teoretisk rammeverk for å diskutere det på en adekvat måte. På den annen side har filosofer lenge diskutert spørsmålet på en teoretisk måte, men deres manglende kunnskap om fosterutviklingen legger begrensninger på den filosofiske diskusjonen. I dette arbeidet tar vi sikte på å kombinere begge tilnærmingene. Tanken er altså å gjøre seg filosofiske refleksjoner over evidens som knytter seg til fosterutviklingen, og ikke minst hvilke implikasjoner dette har for en rekke praktisk etiske spørsmål. En kombinasjon av litteraturstudium og filosofisk metode. Oppgaven krever modning og tanken er at det skal gjøres et arbeid over flere år. En tidsplan avtales tidlig i forløpet sammen med veilederne. Målet med arbeidet vil være en publikasjon i et internasjonalt nivå 1 tidsskrift innenfor bioetikk/medisinsk etikk. Studentene vil få tett oppfølgning fra begge veiledere underveis i forløpet. 1-2 Oppgavenr: 13/16 Carl Tollef Solberg 1 & Espen Gamlund 2 1 Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin, faggruppe for Etikk og Vitenskapsteori. 2 Institutt for Filosofi og Førstesemesterstudier & Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin. Telefon: carl.solberg@uib.no espen.gamlund@uib.no Vaksinasjonspåbud i Norge? Litteratur Dette arbeidet har til hensikt å drøfte hvorvidt Norge bør gå inn for påbudt vaksinering av alle barn gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Det har det siste året pågått en debatt, både i Norge og internasjonalt, om betydningen av vaksiner. Noe av bakgrunnen for debatten er utbrudd av meslinger i blant annet Tyskland og USA. Flere vaksinemotstandere har engasjert seg og forsvart retten til ikke å vaksinere barna sine. Leger og vaksineforskere på sin side har fremhevet viktigheten av 25

26 at flest mulig barn får vaksiner. I dag er vaksinering av barn et frivillig tilbud. Det finnes gode argumenter både for og i mot en påbudslinje, og formålet med dette arbeidet er å identifisere de ulike argumentene, og ta begrunnet stilling til om Norge bør innføre et påbud om vaksinering av alle barn gjennom vaksinasjonsprogrammet. En kombinasjon av litteraturstudium og filosofisk metode. Oppgaven krever modning og tanken er at det skal gjøres et arbeid over flere år. En tidsplan avtales tidlig i forløpet sammen med veilederne. Målet med arbeidet vil være en publikasjon i et internasjonalt nivå 1 tidsskrift innenfor medisinsk etikk. Studentene vil få tett oppfølgning fra begge veiledere underveis i forløpet. 1-2 Oppgavenr: 14/16 Førsteamanuensis Reidun L. S. Kjome, førsteamanuensis Una Ø. Sølvik Institutt for global helse og samfunnsmedisinske fag Telefon: / reidun.kjome@uib.no / una.solvik@uib.no Diagnose av diabetes type 2 Bakgrunn: Forekomsten av diabetes er økende, og det er anslått at mellom og har diabetes i Norge. Av disse har ca. 80% - 90% diabetes type 2, og rundt halvparten av dem med diabetes type 2 har ennå ikke blitt diagnostisert. Den nasjonale strategien for diabetes har som mål å redusere andelen med uoppdaget diabetes type 2 for å forhindre langtidskomplikasjoner og de kostnadene dette medfører. Diabetes type 2 er krevende å leve med, da det ofte er nødvendig med både livsstilsendringer, mange legemidler og blodsukkermåling for å holde sykdommen under kontroll. Vi er i gang med en studie for å se om apotek kan bidra til å avdekke uoppdaget diabetes ved hjelp av diabetesrisikotesting og påfølgende måling av HbA1c hos personer med høy risiko for å utvikle diabetes, og videre henvisning til lege dersom HbA1c er 6,5%. Studenten vil bli tildelt en delstudie under dette prosjektet som han/hun blir ansvarlig for. 26

27 Eksperimentell Undersøke fastlegers praksis ved diagnose av diabetes type 2 og hva de synes om at apotek tilbyr diabetes-risikotesting. Problemstillinger: Hvilke symptomer/omstendigheter medfører at allmennleger velger å utrede/teste for diabetes type 2? Hvilke kilder bruker allmennleger for å holde seg oppdatert på diabetes type 2? Hvilken informasjon gir allmennleger til pasienter når disse får påvist diabetes type 2? Å leve med diabetes kan være krevende. Hvilken støtte/opplæring tilbyr legene til pasientene i tiden etter diagnosen er gitt? Hva vet allmennleger om norsk diabetesregister for voksne? Melder allmennlegene inn sine pasienter? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvilke fordeler og ulemper ser allmennleger ved diabetesrisikotesting og påfølgende måling av HbA1c på apotek, for å finne en større andel av personene med udiagnostisert diabetes? Hva slags informasjon ønsker allmennleger å få fra apoteket for de personer som man finner har høy risiko for diabetes? Er det andre mulige apotektjenester allmennlegene kunne ønsket seg for sine diabetespasienter, som opplæring i blodsukkermåling eller oppfølging av ny-diagnostiserte pasienter for å bedre etterlevelse? Kvalitativ intervju eller survey. 1-2 år 2 Oppgavenr: 15/16 Sverre Litleskare, Ph.d.-kandidat IGS, UiB; Knut-Arne Wensaas, Post-doc Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Uni Research og IGS, UiB Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) Telefon: sverre.litleskare@uib.no Giardia-epidemien i Bergen 2004 og assosiasjon mellom kronisk 27

28 utmatting og sjølvopplevd matintoleranse 3 år etter. Eksperimentell Samanhengen mellom forutgåande Giardia-infeksjon og langtidskomplikasjonar som kronisk utmatting, irritabel tarm og opplevd matintoleranse er allereie kjend. I denne oppgåva vil vi undersøke eventuelle samanhengar mellom opplevd matintoleranse og kronisk utmatting tre år etter ein Giardiaepidemi i eit ikkje-endemisk område (Bergen 2004). Spørreskjemastudie (Retrospektiv kohortstudie). Spørreskjema vart sendt ut til Giardia-eksponerte og ei kontrollgruppe. Data vart samla inn i 2007, og datafil ligg klar til bruk. Studenten/ane må lese seg opp på relevant bakgrunnslitteratur, lære seg enklare statistiske metodar som vert nytta ved retrospektive kohortstudiar og lære seg å meistre visse analysemetodar i SPSS. Når resultata ligg føre, skal oppgåva skrivast med utforming som ein vitskapeleg rapport. Dersom resultata er interessante nok og studenten/ane ynskjer det, kan dette verte publisert i eit vitskapleg tidsskrift, men dette er på ingen måte eit krav. Som vanlig for særoppgåve. Helst 1, men 2 kan også samarbeide. Oppgavenr: 16/16 Eivind Meland/ Thomas Mildestvedt Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS), Forskergruppe for allmennmedisin Telefon: eivind.meland@uib.no og thomas.mildetvedt@uib.no Endringer i kroppsbilde og kroppsaksept under og etter en livsstilsintervensjon ved norske Frisklivssentraler Eksperimentell Helsemyndighetene slutter seg til et internasjonalt program fra WHO om å redusere ikke smittsomme sykdommer i verden. En viktig del av helsemyndighetenes strategi er å starte frisklivssentraler i norske kommuner. Denne strategien er lite 28

29 forskningsmessig undersøkt. Endrer deltagerne som får livsstilsintervensjon i en frisklivssentral kroppsbilde, kroppsaksept og kostregulering? Er endringer i kroppsbilde og kostregulering relatert til endringer i vekt, fysisk aktivitet og endringer i subjektiv og psykisk helse? Kvantitativ forskningsmetode anvendt i en kontrollert forskningsdesign med ventegruppe, og longitudinelle prediktor analyser med 6 mndr og 24 mndr data. Kan starte umiddelbart, men resultater fra klinisk kontrollert studie er ferdigstilt høsten Oppgavenr: 17/16 Siri Wåge og Eivind Meland Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS), Forskergruppe for allmennmedisin Telefon: siri.waage@uib.no; eivind.meland@uib.no Endringer i søvn og søvnrelaterte helsemål under og etter en livsstilsintervensjon ved norske Frisklivssentraler. Eksperimentell Helsemyndighetene slutter seg til et internasjonalt program fra WHO om å redusere ikke smittsomme sykdommer i verden. En viktig del av helsemyndighetenes strategi er å starte frisklivssentraler i norske kommuner. Denne strategien er lite forskningsmessig undersøkt. Bedrer søvnen seg hos deltagere som får livsstilsintervensjon i en frisklivssentral? Er endringer i søvn relatert til endringer i fysisk aktivitet og endringer i subjektiv og psykisk helse? Kvantitativ forskningsmetode anvendt i en kontrollert forskningsdesign med ventegruppe, og longitudinelle prediktor analyser med 6 mndr og 24 mndr data. 29

30 Tilrettelegge data første mnd. Gjøre analyser de 2 neste mndr. Litteratursøk og skrive artikkel ferdig ila 8-12 mndr. 2 30