Registrerte særoppgaver. ved. Det medisinsk-odontologiske fakultet

Transkript

1 Registrerte særoppgaver ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 2015 Sist redigert

2 Særoppgave for medisinstudenter I henhold til gjeldende studieplan skal alle medisinstudenter levere særoppgave i medisin. Hensikten med oppgaven er blant annet å lære studentene en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode. Særoppgavekomitéen vil fremheve at en viktig forutsetning for konstruktivt særoppgavearbeid er at man arbeider med den over tid og bruker flere perioder av de 2-3 årene (3.-5. studieår) til å konsentrere seg om oppgaven. Det bør derfor, i samråd med veileder, settes opp en progresjonsplan for hele perioden som ivaretar dette aspektet. Særoppgavekomitéen har innhentet noen forslag til oppgaver hos fakultetets fast vitenskapelig ansatte. En del av oppgavene er meldt inn tidligere år, men ikke registrert anvendt tidligere. De nyeste oppgaveforslagene finnes bakerst i heftet. Studentene kan ta kontakt med veiledere på angitt telefonnummer, arbeidssted eller e-post adresse. For enkelte av temaene er det mulig å definere underoppgaver slik at flere studenter kan arbeide med samme tema. Inntil 2 studenter kan arbeide med samme oppgave. Veiledere oppfordres til å bidra aktivt til å utforme flere alternative oppgaver dersom flere studenter ønsker samme oppgave. Vi gjør oppmerksom på at begrepet eksperimentell i oppgavesamlingen er brukt til å omfatte både laboratoriearbeid og innsamling/bearbeiding av pasientdata/journalmateriale. Studenter og veiledere kan også foreslå andre oppgaver enn de som er presentert her. Vi oppfordrer studenter til å ta direkte kontakt med institutter/avdelinger og presentere sine ønsker om tema. De fleste studenter finner på denne måten selv frem til veileder og tema. Utfylt skjema «Veiledningskontrakt» for særoppgaven må fylles ut og leveres fakultetet, som sørger for av veileder og tema forhåndsgodkjennes av Særoppgavekomiteen. Skjema fås i fakultetets informasjonssenter, og ligger også ute på nett. Absolutt siste innleveringsfrist for valg av særoppgave og utfylt Veiledningskontrakt er 20. juni i 3. studieår for alle kull. Det er viktig å merke seg at studenter som ønsker å arbeide med særoppgave i valgterminen, må få godkjent valget av særoppgave før valgterminen starter (begynnelsen av 3. studieår). Særoppgaven skal innleveres innen utgangen av 5. studieår (10. semester, valgterminen kommer utenom). Det er avsatt en periode på til sammen 4 uker i 5. studieår til fulltidsarbeid med oppgaven. Ikke innlevert/ikke godkjent særoppgave behandles på lik linje med ikke bestått eksamen. Ved utgangen av 9. semester, 1 semester før innleveringsfrist for oppgaven, skal det leveres inn en fremdriftsrapport. Denne finnes på nett på samme sted som Veiledningskontrakten. 2

3 Regler og retningslinjer er beskrevet i «Retningslinjer for særoppgave»; Opplysninger om praktiske skrivetips finner i Fillageret under MED2SÆR på Mi Side. Innleveringsfrister: Veiledningskontrakt signert av student(er) og veileder(e): o Senest innen 20. juni i 3. studieår. Fremdriftsrapport signert av student(er) og veileder(e): o Senest innen utgangen av 9. semester; 20. desember for A-kull og 20. juni for B-kull (Ett semester før innlevering av oppgave) Oppgaven: Elektronisk innlevering på Mi Side: o Senest innen 20. juni for A-kull og 20. desember for B-kull i 10. semester (valgterminen for B-kull kommer utenom). Veiledererklæring: leveres eller sendes fakultetet samtidig med elektronisk innlevering av oppgaven Lykke til! Særoppgavekomitéen 3

4 FORSLAG TIL SÆROPPGAVER 2015 Oppgavenr. 03/10 Veileder: Steinar Aase og Leif Bostad Avd. for patologi, Haukeland universitetssykehus/k1 Telefon: Aase , mobil Bostad kontor: Elektronmikroskopiske studier av pepsinsekresjon i mageslimhinnens hovedceller Litteratur / eksperimentell 1) Gi studenten innsikt i vevspreparering generelt, og spesielt for elektronmikroskopi. Utvikle forståelse for cellers ultrastrukturelle bygning og sammenhengen mellom ultrastruktur og funksjon. 2) Samle og systematisere spesielt nyere litteratur om sekresjonsmekanismer i exokrine proteinsecernerende celler, spesielt i fordøyelseskanalen. Er det publisert holdepunkter for andre mekanismer enn de klassiske som ble beskrevet og foreslått av Palade og medrabeidere i og 1970-årene? 3) Belyse pkt 2 nærmere ved egne elektronmikroskopiske undersøkelser av hovedceller fra human mageslimhinne ( gastric chief cells ). 1) Litteraturstudier. 2) Opplæring i preparering for elektronmikroskopi (EM). Preparere noen slimhinnebiter fra pasienter for EM 3) Gjøre EM, under veiledning, av preparater nevnt i pkt 2 og av EM-arkivmateriale fra friske frivillige forsøkspersoner ( herunder en av veilederne ). Litteraturstudier: 3. studieår. Prøvetaking og opplæring i preparering: 1. halvdel av 4. studieår. Elektronmikroskopi: 2. halvdel av 4. studieår. Systematisering og sammenskriving: 5 studieår. oppg: Passer best for 1 ( kan kanskje tilpasses for 2) Oppgavenr. 04/10 Veileder: Roland Jonsson Broegelmanns forskningslaboratorium/k2 Telefon: Roland.Jonsson@k2.uib.no 4

5 Autoantistoffprofil i Sjøgrens syndrom. oppg: 1 Eksperimentell Få økt kunnskap/innsikt i diagnostisk betydning av autoantistoffer og forskning. Oppgavenr: 08/10 Veileder: Eystein Husebye K2 Telefon: Eystein.Husebye@k2.uib.no Autoimmune endokrine sykdommer Litteratur/eksperimentell 1. Skrive en oversikt etter gjennomgang av litteratur 2. Arbeide i en vital forskningsgruppe med eksperimentelt prosjekt Litteratur. Molekylærbiologiske metoder oppg: 1 2 Oppgavenr: 09/10 Veileder: Gunnar Mellgren Hormonlaboratoriet, Seksjon for endokrinologi/k2 Telefon: Gunnar.Mellgren@k2.uib.no Regulering av intracellulære hormonreseptorer (kjernereseptorer) og assosierte koaktivator proteiner Eksperimentell Øke kunnskapen vår om virkningen til steroidhormoner og intracellulære hormonreseptorer med vekt på østrogen, østrogenreseptorer og koaktivatorer. Arbeide i en aktiv forskningsgruppe med mastergradstudenter, doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater som har bakgrunn i medisin og molekylærbiologi. Molekylærbiologiske metoder 5

6 oppg: 1 2 Oppgavenr: 12/10 Veileder: Hans Flaatten Professor K1/KSK intensiv Telefon: hans.flaatten@kir.uib.no De gamle på intensiv (> 80 år). En oppfølging av eldre som overlever kritisk sykdom Klinisk oppfølging + registergjennomgang Vurdere helserelatert livskvalitet og funsjonsnivå i tiden etter intensiv. Bruke generisk HRQOL (health related quality of life) spørreskjema: EuroQol 5D ved to tidspunkt: 3 mnd og 1 år. Etter avtale, pasienter må i en periode følges opp onsekutivt, kan godt gjøres hjemmefra (telefon) oppg: 2 Oppgavenr: 04/12 Telefon: Overlege dr med Tiina Rekand og professor Marit Grønning Nevrologisk avdeling (Nervo ekspedisjon); (Rekand kontor); (mobil) trek@helse-bergen.no; mgro@helse-bergen.no Kliniske forskjeller mellom spinale lesjoner av trombotisk eller AVM opprinnelse Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Gå gjennom pasientmateriale om disse 2 relativt sjeldne tilstander Gjennomgang av journaler og litteratur Følger særoppgavens tidslinje 6

7 oppg: 1 eller 2 Oppgavenr: 07/12 Professor Jarle Rørvik K1 Telefon: / Jarle.Rorvik@k1.uib.no Nye avanserte MR-teknikker for måling av nyrefunksjon Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år oppg: 2 Oppgavenr: 08/12 Professor Jarle Rørvik K1 Telefon: / Jarle.Rorvik@k1.uib.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av cervix-cancer Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år oppg: 2 7

8 Oppgavenr: 09/12 Professor Jarle Rørvik K1 Telefon: / Jarle.Rorvik@k1.uib.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av prostatakreft Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år oppg: 2 Oppgavenr: 10/12 Professor Jarle Rørvik K1 Telefon: / Jarle.Rorvik@k1.uib.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og karakterisering av nyretumeres Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år oppg: 2 8

9 Oppgavenr: 11/12 Professor Jarle Rørvik K1 Telefon: / Jarle.Rorvik@k1.uib.no Funksjonelle MR-teknikker for deteksjon og stadie-inndeling av endometriecancer Litteraturstudie Gi innsikt i hvordan funksjonelle MR-teknikker kan gi informasjon om biologiske fenomener utover morfologi Definere søkeord, søk i databaser og presentasjon av MR-bilder av utvalgte pasient-kasus 1 år oppg: 2 Oppgavenr: 12/13 Agnar Tveten Radio Medico, Norsk senter for maritim medisin, Yrkesmedisinsk avdeling HUS Telefon: agnar.tveten@helse-bergen.no Utvikling innen maritim telemedisin Litteratur / eksperimentell (strek under det som passer) Textbook of Maritime Medicine: textbook2.ncmm.no (fra ) Registrere aktivitet, vurdere nytten av innovasjoner innen kommunikasjon og journalføring. Vurdere nytten av interaktive dataprogrammer. Registrering, Observasjon. Kasuistikker. Tilpasses studentens behov. 9

10 1-2 Oppgavenr: 14/13 Asgaut Viste / Kjell Øvrebø K1 Telefon: asgaut.viste@helse-bergen.no;kovr@helse-bergen.no Resultater etter kirurgisk behandling av Zenkers divertikkel Kvalitetskontroll Evaluere resultater etter kirurgi Zenkers divertikkel ved Avdeling for Akutt og gastrokirurgi, Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av pasientmateriale for de siste 10 år. Start høsten Oppgavenr: 1/14 Donald Gullberg Institutt for biomedisin Telefon: Donald.gullberg@biomedisin.uib.no Kartlägga uttryck av integrin alfa11 i tumörstromat eksperimentell Vi har i mer än 15 år arbetat med en specifik kollagenreceptor på fibroblaster, integrin 11 1, och under åren har vi ckumulerat en rad reagens mot detta protein, inklusive polyklonala antikroppar. Vi arbetar också med en musmodell där vi slagit ut integrin 11 genen. Pågående projekt i laboratoriet innefattar: - studier av integrin alfa 11 i tumörstromat, - roll av alfa 11 i sårläkning och fibros, - och etablering av nya djurmodeller. 10

11 I det föreslagna projektet vill vi systematiskt analysera integrin alfa11 uttryck i olika typer av humana tumörer med hjälp av immunohistokemi av fryssnitt. Immunohistokemi. Prosjektet vil kreve noen uker med laboratoriearbeid, samt en del arbeid med bilder og figurer i etterkant. Men dette er fleksible metoder som lar seg gjøre på ettermiddagstid og i helger, så fremt man har lært metodene og hvordan man bruker utstyret. 2 Oppgavenr: 2/14 Donald Gullberg Institutt for biomedisin Telefon: Donald.gullberg@biomedisin.uib.no Bestämma integrin alfa 11 uttryck i adult musvev eksperimentell Vi har i mer än 15 år arbetat med en specifik kollagenreceptor på fibroblaster, integrin 11 1, och under åren har vi ckumulerat en rad reagens mot detta protein, inklusive polyklonala antikroppar. Vi arbetar också med en musmodell där vi slagit ut integrin 11 genen. Pågående projekt i laboratoriet innefattar: - studier av integrin alfa 11 i tumörstromat, - roll av alfa 11 i sårläkning och fibros, - och etablering av nya djurmodeller. I det föreslagna projektet vill vi systematiskt studera integrin alfa11 uttryck i vävnader från vuxna möss genom att immunohistokemiskt analysera alfa 11 integrin uttryck i fryssnitt från olika vävnader. Immunohistokemi. Prosjektet vil kreve noen uker med laboratoriearbeid, samt en del arbeid med bilder og figurer i etterkant. Men dette er fleksible metoder som lar seg gjøre på ettermiddagstid og i helger, så fremt man har lært metodene og hvordan man bruker utstyret. 11

12 2 Oppgavenr: 3/14 Telefon: Prof. Dr. Med. Stein Ove Døskeland Forskar Dr. Scient. Lars Herfindal Institutt for biomedisin (SOD) (LH) / Use of nanocarriers in treatment of leukemia Litteratur (eksperimentelt kan verta aktuelt ved særs motiverte studentar) Gje ei oversikt over nano-formuleringar som vert nytta i behandling av leukemi, samt formuleringar som er under klinisk og pre-klinisk utprøving. I tillegg skal det særoppgåva gje ei grundig innføring i prinsipp og mekanismer for nanoformuleringar, samt korleis nye nano-formuleringar (material, samansetnader, overflatemodifikasjonar, legemiddelkombinasjonar etc.) potensielt kan nyttast i behandling av leukemi Litteraturstudium. Viss eksperimentelt vert aktuelt, produksjon av ulike nanopartiklar (liposom, polymeriske nanopartiklar) med cytostatika og utprøving av desse i in vitro celleforsøk. 2 år 1 (2) Oppgavenr: 5/14 Frits Thorsen Institutt for biomedisin Telefon: frits.thorsen@biomed.uib.no Treatment of melanoma brain metastasis in vitro using PARP Inhibitor VIII 12

13 Eksperimentell Metastatic spread of melanoma cells in patients is associated with a poor prognosis. Thus animal models are used to study tumor spread and therapeutic efficacy. We have developed a new animal model, where cell lines derived from human melanoma brain metastases are injected into the blood stream of immunodeficient mice. The tumor spread seen in the mice closely mimics the spread observed in patients. We have showed by RNA Seq that PARP12 and PARP14 (poly (ADP-ribose) polymerase family, member 12 and 14) are upregulated in our H1_DL2 cell line. Poly(ADP-ribosyl)ation is an immediate DNA damage-dependent posttranslational modification of histones and other nuclear proteins that contributes to the survival of injured proliferating cells. PARP12/14 belong to the superfamily of enzymes that perform this modification. PARP inhibitors have been used in animal studies as well as in clinical trials on cancers, including melanoma. However, brain metastatic studies have not been performed. PARP Inhibitor VIII, PJ34 (Santa Cruz) has a MW of 331.8, and is thus likely to cross the BBB. We would like to screen this drug on H1_DL2 cell line, and also other melanoma cell lines, to study treatment efficacy. If the drug is effective, we would like to continue in vivo. 1. Cell culture techniques (proliferation, scratch wound 3D spheroids). 2. Fluorescence and/or confocal imaging. 3. Flow cytometry of apoptosis. 4. Image processing and analysis. One year, autumn Spring Oppgavenr: 6/14 Ansgar Berg, Barnelege og Professor II. Leder for Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Vest-Norge Klinisk Institutt 2. Regional Komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Vest Norge (REK VEST) Universitetet i Bergen Telefon: ansgar.berg@pedi.uib.no 13

14 Betaling av forsøkspersoner i medisinsk og helsefaglig forskning i Norge Litteratur/Eksperimentell Praksis med incentiver (betaling) av deltagere i medisinsk forskning blir sett på som alt fra kritikkverdig og tabubelagt til en selvfølgelig nødvendighet. Omfanget og praksis for hvordan dette blir håndtert av de ulike regionale etiske komiteene (REK) i Norge (7 stk.) er ikke kjent. Det er behov for kunnskap om omfang og praksis for bruk av incentiver i medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Fra 2009 fikk Norge en ny lov som regulerer medisinsk og helsefaglig forskning (Helseforskningsloven). Samtidig tok alle etiske komiteer i bruk et felles fullelektronisk saksportalsystem (SPREK systemet) der alle søknader, vurderinger og godkjenninger ligger lagret. Forskerne er tvunget til å angi om det er planlagt noen form for honorering av forsøksdeltagere i prosjektet det søkes godkjenning for og vurderingen fra den etiske komiteen vil være tilgjengelig. Oppgaven er 2-delt og vil omfatte 1) Systematisk gjennomgang av alle fullelektroniske søknadene til REK (SPREK PORTALEN) for forskningsprosjekter som er søkt i Norge i 2013 (ca prosjekter) for å kartlegge praksis og omfanget av bruk av incentiver i forskning. 2) En litteraturgjennomgang som tar for seg de etiske og forskningsmessige konsekvensene ved bruk av incentiver i forskning. Studenten vil få tilgang til SPREK portalen og arbeide i et tverrfaglig miljø med personer (leger, etikere, samfunnsvitere, statsvitere, biologer, jurister) som har kompetanse og interesse for forskningsetikk. MÅLSETTING: På bakgrunn av gjeldende regelverk og kartlagt praksis foreslå generelle retningslinjer for bruk av incentiver i medisinsk og helsefaglig forskning. Det er ønskelig at oppgaven publiseres i Tidsskriftet. Oppgaven skal ferdigstilles ila Oppgavenr: 10/14 Terje H. Larsen/Karel Kuiper Hjerteavdelingen, HUS 14

15 Telefon: / tjla@helse-bergen.no CT-Hjerte: Calsium-score hos pasienter utført CT-hjerte Gjennomgang av pasienter som har fått utført CT-hjerte med spørsmål om koronar sykdom. Forekomst av forkalkninger i koronararteriene er relatert til økte hendelser av obstruktiv koronar-sykdom, samtidig som kalken utgjør en teknisk utfordring for tolking av bildene. Mengde kalk relatert til alder og risikofaktorer for øvrig er derfor interessant mhp. prognose og behandlingsstrategi. Eksperimentell Samle inn data vedr. mengde kalk i koronararterier på undersøkelser som er allerede utført. Få oversikt over betydningen av høy Calsium-score hos den pasient-populasjonen som undersøkes med CT-hjerte, og knytte dette opp mot behandlingsvalg. Gå gjennom skjema og journal-opplysninger på alle undersøkte pasienter med spørsmål om, eller kjent, koronarsykdom i 2013, evt ut i 2014 avhengig av når oppgaven starter. Samle inn og organisere data, lage enkel statistikk, gjøre aktuell litteratursøk og lage en skriftlig oppgave i henhold til gitte kriterier. Fra våren eller høsten 2014 og ferdiggjøring etter et år. 1-2 Oppgavenr: 11/14 Terje H. Larsen/Karel Kuiper Hjerteavdelingen, HUS Telefon: / tjla@helse-bergen.no CT-Hjerte: Symptomer og funn som indikasjon for CT-hjerte, og subjektive effekter av undersøkelsen. Gjennomgang av symptomer og arbeidsekg relatert til koronarsykdom påvist ved CT-hjerte Eksperimentell 15

16 Å få en oversikt over de indikasjonene knyttet til koronar sykdom som foreligger for å utføre CT-hjerte på våre pasienter. Det er også av interesse å få oversikt over hvilke behandlingsstrategier som er valgt i etterkant, og få opplysninger om effekt av undersøkelsen på pasientens symptomer. Samle inn data (skjema/journal-opplysninger) på de aktuelle pasientene (utført fortrinnsvis i 2013, evt. også deler av 2014). Sette seg inn i aktuell litteratur. Ta kontakt med de samme pasientene i etterkant, ca et halvt år, og få svar på eventuelle effekter av den gjennomførte us. mhp. symptomer og plager. Samle inn, organisere data, og lage enkel statistikk, og til slutt lage en skriftlig rapport i henhold til de gitte kriterier for slike oppgaver. Oppstart vår eller høst Ferdiggjøring i løpet av et år. 1-2 Oppgavenr: 13/14 Professor, konst.overlege Kjetil Søreide Gastrokirurgisk, Stavanger universitetssykehus / K1, UiB Telefon: (sus) eller mob ksoreide@mac.com Kliniske og molekylærbiologiske faktorer i kolorektal cancer Eksperimentell 1. jobbe i et tverrfaglig team med klinikere/molekylærbiologer 2. få førstehånds erfaring med molekylærbiologiske metoder 3. fremskaffe egne data/tall og få erfaring med analyser samt bidra i skriveprosess. Lab-arbeid, eventuelt journalgjennomgang. Fra høsten 2014, vi har prospektiv biobank og kliniske data på kirurgisk behandlede kreftpasienter. 1 eller 2 avhengig av interesse og dybde på prosjektet. Kan utføres som samarbeid eller egne separate prosjekter Oppgavenr: 15/14 16

17 Professor Hans Flaatten K1 / KSK-Intensiv Telefon: hans.flaatten@kir.uib.no, hans.flaatten@k1.uib.no Respiratorbehandling av eldre, langtidsutfall Retrospektiv register studie Se på kort og langtidsresultat Registerstudie Opp til studenten(e) 1-2 Oppgavenr: 16/14 Overlege, PhD Georg Dimcevski Medisinsk avdeling HUS Telefon: dgeo@helse-bergen.no En komparativ studie av gastrointestinal transittid Gastrointestinal transittid Gastrointestinal (GI) transittid kan defineres som tiden fra inntak av en matvare, via spiserør, magesekk og gjennom tarmsystemet. Endringer i transittiden er sentral i symptomatogenesen i en rekke sykdommer, slik som diabetes gastroparese, postkirurgisk gastroparese samt idipatisk gastroparese og det er ved disse tilstandene indikasjon for undersøkelse av transittid. Mange metoder eksisterer i dag for å måle deler av, eller hele transittiden. Metodene hemmes av en del faktorer, slik som til dels dårlig validering i forskjellige populasjoner, få sammenlignende studier og at de er kompliserte å gjennomføre. Det er således behov for enklere metoder for å estimere transittid, og det er ønskelig med komparative studier for å sammenligne og validere disse metodene. Gullstandard for magetømmingshastighet er per i dag scintigrafi. I det siste årene har undersøkelsen har blitt sjeldent utført på vårt sykehus fordi den er nokså tidskrevende dersom den 17

18 tas som et kontinuerlig dynamisk opptak. En ny metode med så en såkalt SmartPill er nu tilgjengelig. SmartPill er i en svelgbar kapsel som måler trykk, ph og temperatur, idet den løper gjennom den gastrointestinale trakten, for å vurdere GI motilitet. Metoden kan brukes for å evaluere motilitetslidelser som gastroparese (en tilstand der innholdet i magesekken tømmes for sakte), kronisk forstoppelse og andre motilitetssykdomer. SmartPill er per dags dato den eneste motilitet test som gir en komplett transportprofil av GI-systemet. Metoden er dog ganske ny og der er et behov for å sammenlikne resultatene av denne test med andre metoder som for eksempel ultralyd samt scintigrafi. Formål: Sammenligne forskjellige metoder for å måle magetømmingshastigheten hos pasienter med diabetes og andre mage/tarmplager. Følgende hypoteser testes: Det er en signifikant korrelasjon mellom forskjellige tester for magetømming Forsøksplan og metodebeskrivelser : Vi ønsker å rekruttere 20 pasienter med diabetes og magetarmplage i all hovedsak fra egen poliklinikk. Følgende undersøkelse utføres: Scintigrafisk magetømmingsundersøkelse Ultralydbasert magetømmingsundersøkelse Smartpill Addendum: Scintigrafisk magetømmingsundersøkelse: Magetømmingsscintigrafi tas etter protokollen til amerikansk Society of Nuclear Medicine (SNM) (Tougas (2000) Am J Gastroenterol 95: ; Donohoe (2009) J Nucl Med Technol 37: ). Testmåltidet (samme som oppført nedenfor under pusteprøvebasert magetømmingsundersøkelse) merkes med 37 MBq Tc-99m-svovelkolloid. Statisk scintigrafi (ant. + post. projeksjon, 1 min) tas < 1 min, 60 min, 120 min og 240 min etter testmåltiden. Dataene prosesseres etter SNM-protokollen (geometrisk middelverdi av anterior og posterior projeksjon, korrektur for halveringstid) og angis som prosent gjenværende radioaktivitet i magesekken etter 1, 2 og 4 timer. Ultralydbasert magetømmingsundersøkelse: 18

19 Scintigrafi er gullstandard dersom en skal måle magens evne til å tømme seg. Metoden er ikke tilgjengelig på alle sykehus. Metoden benytter en radioaktiv isotop. En ny alternative metode er å benytte ultralyd til å måle arealet av ventrikkelen. Man måler da arealet av antrum og proximale del av ventrikkelen i standardiserte snitt. Metoden har i flere studier vært validert opp mot gullstandarden scintigrafi og disse studiene har vist at metodene er sammenlignbare Ultralydmetoden er billig, ikke radioaktiv, og kan benyttes på gravide, barn og voksne uten ubehag. I denne studien benytter vi både flytende og fast føde som ved pusteprøven. Ultralydmetoden kan derfor valideres opp mot pusteprøve. Dersom samme måltid benyttes ved scintigrafi og radioaktiv markør (pellet undersøkelsen), kan alle metodene sammenlignes. Smartpill undersøkelse: Undersøkelsen baserer seg på en svelgbar kapsel som måler trykk, ph og temperatur, idet den passerer gjennom den gastrointestinale trakten. Data lagres på en bærbar enhet som pasientene har med hjem. Oppgavenr: 01/15 Bente Sandvei Skeie og Paal Henning Pedersen K1/ Nevrokirurgisk avdeling, HUS Telefon: / bsai@helse-bergen.no Resultat etter gammaknivsbehandling av AVM(ateriovenøse malformasjoner) Eksperimentell Belyse tilstanden ut i fra litteratursøk og våre behandlingsresultater for publisering i internasjonalt tidsskrift. Gjennomgang av pasientmateriale siste 10 år og litteratursøk. Følger særoppgavens tidslinje 19

20 2 Oppgavenr: 04/15 Telefon: Erik Berg, Øystein Haaland, Rolv Terje Lie, Miriam Gjerdevik, Åse Sivertsen Forskningsgruppen Genetisk Epidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin og global helse. Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte HUS v/åse Sivertsen. (vi ønsker kontakt pr mail) ; ase.sivertsen@helse-bergen.no Tendens til og årsaker til sykemelding hos personer som er født med leppe- eller ganespalte Prosjektet utgår fra forskningsstudien «Å leve med leppeganespalte» som undersøker risikoen for medisinsk og sosial handikap barn født med LKG-spalte med utgangspunkt i nasjonale datakilder. Barna født i tidsrommet følges frem til Vi sammenligner barn med LKG-spalte med barn uten registrerte misdannelser med tanke på mottak av trygdetjenester. Prosjektet har omfattende registeropplysninger om forhold som kan påvirke dette som utdannelse, inntekt, sosiale forhold og demografiske opplysninger. Populasjonsstudie med koblede data fra pasientjournaler, nasjonale helseregistre og forvaltningsdata. Å kunne gi foreldre og behandlingsteam bedre kunnskap om hva som har betydning for livsutsiktene for barn med spalter. Prosjektet ønsker å beskrive hvordan barn født med LKG-spalte klarer seg gjennom oppvekst og i voksen alder med hensyn til yrkeskarriere, annen sykdom og forventet levealder. Studien skal identifisere om disse barna eventuelt møter andre problemer og har større sykelighet enn befolkningen og identifisere forhold som kan forbedre disse barnas situasjon. Prosjektet har et design som tilsvarer en oppfølgingsstudie av prematurt fødte barn som deler av samme forskningsgruppe har gjennomført (Moster D et al. 2008). Studiedesignet er en populasjonsbasert registerstudie. Studiekohorten er ca 2500 pasienter og 2,1 millioner kontroller. Pasientkohorten inkluderer 20

21 alle som er behandlet for LKG-spalte ved de to behandlingsteamene i Norge siden Data er innhentet fra pasientjournaler, nasjonale helseregistre og forvaltningsdata. Dersom vel 20% i befolkningen mottar trygdestøtte (Moster D et al. 2008), vil studien ha 90% styrke til å kunne påvise at andelen er bare 1,15 ganger høyere (relativ risiko) for leppespaltepasientene. For sjeldnere utfall som død mellom 5 og 20 år (5 per 1000) vil studien ha 90% styrke til å oppdage en relativ risiko på 2,3. Alle godkjenninger for prosjektene foreligger og koblingene er gjennomført. Datasettene er klare for oppstart av prosjektene. Oppstart (litteratur gjennomgang, møter i prosjektgruppen) Høsten Sette seg inn i behandlingen av leppe- kjeve-ganespalte og orientere seg om vanlige problem for pasientgruppen, høsten Opplæring i statistikk program, høsten 2015 Oppstart bearbeiding av datasettet og statistiske analyser vinteren / våren Oppgavenr: 05/15 Telefon: Erik Berg, Øystein Haaland, Rolv Terje Lie, Miriam Gjerdevik, Åse Sivertsen Forskningsgruppen Genetisk Epidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin og global helse. Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte HUS v/åse Sivertsen. (vi ønsker kontakt pr mail) Erik.berg@igs.uib.no ; oystein.haaland@igs.uib.no; ase.sivertsen@helse-bergen.no Uførhetsgrad og årsaker til uførhet hos personer som er født med leppe-eller ganespalte Prosjektet utgår fra forskningsstudien «Å leve med leppeganespalte» som undersøker risikoen for medisinsk og sosial handikap barn født med LKG-spalte med utgangspunkt i nasjonale datakilder. Barna født i tidsrommet følges frem til Vi sammenligner barn med LKG-spalte med barn uten registrerte misdannelser med tanke på mottak av trygdetjenester. Prosjektet har omfattende registeropplysninger om forhold som kan påvirke 21

22 dette som utdannelse, inntekt, sosiale forhold og demografiske opplysninger. Populasjonsstudie med koblede data fra pasientjournaler, nasjonale helseregistre og forvaltningsdata. Å kunne gi foreldre og behandlingsteam bedre kunnskap om hva som har betydning for livsutsiktene for barn med spalter. Prosjektet ønsker å beskrive hvordan barn født med LKG-spalte klarer seg gjennom oppvekst og i voksen alder med hensyn til yrkeskarriere, annen sykdom og forventet levealder. Studien skal identifisere om disse barna eventuelt møter andre problemer og har større sykelighet enn befolkningen og identifisere forhold som kan forbedre disse barnas situasjon. Prosjektet har et design som tilsvarer en oppfølgingsstudie av prematurt fødte barn som deler av samme forskningsgruppe har gjennomført (Moster D et al. 2008). Studiedesignet er en populasjonsbasert registerstudie. Studiekohorten er ca 2500 pasienter og 2,1 millioner kontroller. Pasientkohorten inkluderer alle som er behandlet for LKG-spalte ved de to behandlingsteamene i Norge siden Data er innhentet fra pasientjournaler, nasjonale helseregistre og forvaltningsdata. Dersom vel 20% i befolkningen mottar trygdestøtte (Moster D et al. 2008), vil studien ha 90% styrke til å kunne påvise at andelen er bare 1,15 ganger høyere (relativ risiko) for leppespaltepasientene. For sjeldnere utfall som død mellom 5 og 20 år (5 per 1000) vil studien ha 90% styrke til å oppdage en relativ risiko på 2,3. Alle godkjenninger for prosjektene foreligger og koblingene er gjennomført. Datasettene er klare for oppstart av prosjektene. Oppstart (litteratur gjennomgang, møter i prosjektgruppen) høsten Sette seg inn i behandlingen av leppe- kjeve-ganespalte og orientere seg om vanlige problem for pasientgruppen, høsten Opplæring i statistikk program, høsten 2015 Oppstart bearbeiding av datasettet og statistiske analyser vinteren / våren Oppgavenr: 06/15 Førsteamanuensis Stefán Hjörleifsson Institutt for samfunnsmedisin og global helse 22

23 Telefon: Kartlegging av overdiagnostikk ved MR LS-columna rekvirert av allmennleger Eksperimentell (tverrsnittstudie) Undersøke om det er sammenheng mellom egenskaper ved allmennleger / allmennlegekontor og overdiagnostikk ved MR LScolumna. Særoppgaven vil bli knyttet til et større prosjekt som undersøker om rekvisisjoner for MR LS-columna fra allmennleger i Bergensregionen er i samsvar med retningslinjer for billeddiagnostikk i primærhelsetjenesten. I særoppgaven samles opplysninger fra spørreskjema til allmennlegene om egenskaper ved legene (alder, kjønn, spesialitet etc.) og deres praksis (eg. avstand fra røntgeninstitutt). Deretter utføres enkle statistiske analyser for å undersøke om det er sammenheng mellom disse egenskapene og forekomst av rekvisisjoner som ikke er i samsvar med retningslinjer (overdiagnostikk). Forberedelser og datainnsamling må gjøres i 2015, mens analyse og skriving bør fullføres i Egner seg godt for 2 studenter, men kan neddimensjoneres slik at arbeidsmengden passer for 1student Oppgavenr: 08/15 Hans Johan Breidablik og Eivind Meland Helse Førde og Institutt for global helse og samfunnsmedisin Telefon: / hans.johan.breidablik@helse-forde.no; eivind.meland@igs.uib.no Variasjon i tonsillektomi kan praksisvariasjon forklares? Oppgaven baserer seg på et innsamlet datamateriale av tonsillektomi-forekomsten i norske fylker. En spørreundersøkelse blant fastleger og ØNH-leger kan belyse årsaker til praksisvariasjon. Undersøke i hvilken grad forekomsten av tonsillektomi varierer mellom norske fylker og kartlegge om slik variasjon henger 23

24 sammen med legetetthet eller andre forhold i fylket. Tverrsnittsundersøkelse basert på tilgjengelige data. Deskriptiv statistikk og grafiske fremstillinger av praksisvariasjon. Starte så snart som mulig. Studenter som er interesserte i å utvikle oppgaven til en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening vil bli prioritert. 2 Oppgavenr: 09/15 Eivind Meland Institutt for global helse og samfunnsmedisin Telefon: / eivind.meland@igs.uib.no Hvilken betydning har selv-vurdert helse og tilfredsstillelse av psykologiske behov for utvikling av ungdoms helsevaner? Analyse av et foreliggende datamateriale der ungdom år er undersøkt på ny etter to år. Undersøke om ungdom med god selv-vurdert helse og opplevelse av å få tilfredsstilt behov for relasjoner, selvbestemmelse og kompetanse beskytter seg bedre mot utvikling av risikoatferd enn andre. Analytisk epidemiologi med et longitudinelt design. Starte nå, med vanlig progresjon 2 Oppgavenr: 15/15 Roger Strand og Ole F. Norheim CCBIO og Institutt for global helse og samfunnsmedisin Telefon: /

25 Etikk: Prioritering av dyre kreftmedisiner i internasjonalt perspektiv Litteratur / Teoretisk forskning I norsk helsevesen, politikk og offentlig debatt drøftes det krevende problemstillinger knyttet til bruk og finansiering av dyre kreftmedisiner. De økende kostnadene har framtvunget det mange ser som vanskelige prioriteringsspørsmål og etiske dilemma. I den norske mediedebatten hevdes det tidvis at norske myndigheter i noen tilfeller er mer restriktive ift dyre kreftmedisiner enn enkelte andre vestlige land. Samtidig fins det en helt annen komparativ debatt, som er spørsmålet om global rettferdighet i et nord/sør-perspektiv. Særoppgaven kan selvfølgelig ikke løse disse vanskelige dilemmaene. Men det er behov for mer kartlegging og forskning på hvilke vedtak, praksis og argumenter som foreligger i andre lands offentlige, politiske og helsefaglige debatt. Hva slags argumenter framføres av hvem, og hvor? Er de holdbare og relevante? Hva slags typer etisk argumentasjon kan man gjenkjenne? Studenten(e) vil få en god del frihet i å utforme detaljene i denne oppgaven. Samtidig krever oppgaven opplæring i etikk så vel som det praktiske håndverket å forske på tekst. Dette vil bli gitt i samarbeid mellom forskergruppen for Globale helseprioriteringer, Senter for vitenskapsteori, og CCBIO (Centre for Cancer Biomarkers). 1. Litteraturstudier, systematiske søk 2. Tekstanalyse/argumentanalyse (medieoppslag, offentlige dokumenter, rapporter) 3. Filosofiske studier 4. Filosofisk analyse Fleksibelt, men oppgaven krever modning og anbefales ikke gjennomført på 1 semester. 1 eller 2 Oppgavenr: 16/15 25

26 Lars Fosse, Knut Harboe, Terje Meling, Aksel Paulsen og Ane Djuv Ortopedisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus Telefon: Distale humerusfrakturer Distale humerusfrakturer er hyppige og utgjør rundt 4% av frakturene i lange-rørknokler (Meling, Harboe et al. 2009) og er hyppigst hos barn (medianalder 9 år). Hos yngre voksne er disse frakturene relatert til høyenergi-traumer. Hos eldre pasienter er gjerne distale humerusfrakturer relatert til osteoporose (Zha, Jiang et al. 2012). Distale humerusfrakturer med dislokasjon opereres som hovedregel (Weiss, Kay et al. 2010, Pidhorz, Alligand-Perrin et al. 2013). En ønsker en øvelsesstabil fiksasjon for å komme raskt i gang med bevegelse for å unngå stiv albue etter skaden. Plateosteosyntese eller osteosyntese med pinner eller skruer er de mest vanlige alternativene. For de udisloskerte frakturene kan en velge konservativ behandling. Epidemiologi/Litteratur Tall fra FRES (Fraktur Registeret ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS)) publisert i 2009, viser at 4% av de lange rørknokkelfrakturene som opereres er distale humerusfrakturer (Meling et al, 2009). En vet imidlertid lite om hvor stor andel av de distale humerus frakturene som blir operert i forhold av total antallet. En har også liten kunnskap omkring hvilke komplikasjoner vi har hatt for den konservativ eller operativ behandlingen vi har gitt. Er det en høyere andel forsinket tilheling (non-union) eller feiltilheling (mal-union) ved konservativ behandling? Det er ønskelig at data presenteres i form av en artikkel (for eksempel i Tidsskriftet til Den Norske Legeforening). Ved hjelp av FRES (som inneholder data fra både operasjon, dagstuer og etter 28. mai 2008 også fra skadepoliklinikkken) har en tall på alle distale humerusfrakturer som er behandlet i vårt område. Befolkningsgrunnlaget er rundt Ved hjelp av statistikk programmet SPSS skal en beregne insidens, prevalens og sammenligne undergrupper. P-verdier <0.05 anses signifikant og p-verdier mellom anses som tendens.. ca 3 mnd/studentoppgave. Høsten 2015, vår

27 1-2 Referanser: Meling, T., K. Harboe and K. Soreide (2009). "Incidence of traumatic long-bone fractures requiring in-hospital management: a prospective age- and gender-specific analysis of 4890 fractures." Injury 40(11): Pidhorz, L., P. Alligand-Perrin, E. De Keating, T. Fabre, P. Mansat and t. Societe francaise de chirurgie orthopedique et (2013). "Distal humerus fracture in the elderly: does conservative treatment still have a role?" Orthop Traumatol Surg Res 99(8): Weiss, J. M., R. M. Kay, P. Waters, S. Yang and D. L. Skaggs (2010). "Distal humerus osteotomy for supracondylar fracture malunion in children: a study of perioperative complications." Am J Orthop (Belle Mead NJ) 39(1): Zha, Y. J., X. Y. Jiang and M. Q. Gong (2012). "[Choices to treat fracture of distal humerus in the elderly patients]." Zhongguo Gu Shang 25(9):

28 Oppgavenr: 17/15 Lars Fosse, Knut Harboe, Terje Meling, Aksel Paulsen og Ane Djuv Ortopedisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus Telefon: Proksimale humerusfrakturer Proksimale humerusfrakturer utgjør 2-6% av alle frakturer hos voksne (Meling, Harboe et al. 2009, Handoll, Brealey et al. 2015). Behandlingen kan både være konservativ (mitella) eller operativ (osteosyntese eller protese) (Launonen, Lepola et al. 2012). De fleste med proksimale humerusfrakturer er eldre over 65 år (Launonen, Lepola et al. 2015). Andel proksimale humerusfrakturer er også rapportert økende (Maier, Jager et al. 2012). Den regnes blant frakturene som er assosiert med osteoporose og studier har vist at den er en av de tre vanligste frakturene assosiert med skader som involverer to eller flere frakturer (Clement, Aitken et al. 2012). Epidemiologi/Litteratur Tall fra FRES (Fraktur Registeret ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS)) publisert i 2009, viser at 2% av de lange rørknokkelfrakturene som opereres er proksimale humerusfrakturer (Meling et al, 2009). Den totale insidensen av proksimale humerusfrakturer, fordeling av alder, kjønn og behandling har en ikke kjennskap til her i Norge. Hvor stor andelen av de proksimale humerusfrakturene opereres ved SUS? Hvilke operativ behandling brukes? Hvilke komplikasjoner har vi? Hvor stor andel opereres etter først å ha vært tilbudt konservativ behandling? Det er ønskelig at data presenteres i form av en artikkel (for eksempel i Tidsskriftet til Den Norske Legeforening). Ved hjelp av FRES (som inneholder data fra både operasjon, dagstuer og etter 28. mai 2008 også fra skadepoliklinikkken) har en tall på alle proksimale humerusfrakturer som er behandlet i vårt område. Befolkningsgrunnlaget er rundt Ved hjelp av statistikk programmet SPSS skal en beregne insidens, prevalens og sammenligne undergrupper. P-verdier <0.05 anses signifikant og p-verdier mellom anses som tendens. 28

29 . ca 3 mnd/studentoppgave. Høsten 2015, vår Referanseliste: Clement, N. D., S. Aitken, A. D. Duckworth, M. M. McQueen and C. M. Court-Brown (2012). "Multiple fractures in the elderly." J Bone Joint Surg Br 94(2): Handoll, H., S. Brealey, A. Rangan, A. Keding, B. Corbacho, L. Jefferson, L. H. Chuang, L. Goodchild, C. Hewitt and D. Torgerson (2015). "The ProFHER (PROximal Fracture of the Humerus: Evaluation by Randomisation) trial - a pragmatic multicentre randomised controlled trial evaluating the clinical effectiveness and cost-effectiveness of surgical compared with non-surgical treatment for proximal fracture of the humerus in adults." Health Technol Assess 19(24): Launonen, A. P., V. Lepola, T. Flinkkila, N. Strandberg, J. Ojanpera, P. Rissanen, A. Malmivaara, V. M. Mattila, P. Elo, T. Viljakka and M. Laitinen (2012). "Conservative treatment, plate fixation, or prosthesis for proximal humeral fracture. A prospective randomized study." BMC Musculoskelet Disord 13: 167. Launonen, A. P., V. Lepola, A. Saranko, T. Flinkkila, M. Laitinen and V. M. Mattila (2015). "Epidemiology of proximal humerus fractures." Arch Osteoporos 10(1): 209. Maier, D., M. Jager, P. C. Strohm and N. P. Sudkamp (2012). "Treatment of proximal humeral fractures - a review of current concepts enlightened by basic principles." Acta Chir Orthop Traumatol Cech 79(4): Meling, T., K. Harboe and K. Soreide (2009). "Incidence of traumatic long-bone fractures requiring in-hospital management: a prospective age- and gender-specific analysis of 4890 fractures." Injury 40(11):