ForsikringsNytt. KLP Skadeforsikring engasjerer seg i brannforebyggende. i helsesektoren. nr

Transkript

1 ForsikringsNytt nr Nyhetsblad fra KLP Skadeforsikring AS for bedrift og næring KLP Skadeforsikring engasjerer seg i brannforebyggende arbeid i helsesektoren

2 Leder ForsikringsNytt nr Foto: Jonny Syversen Salgssjef Alexander Vistnes Vi synes det er ekstra viktig at sikkerhetsarbeidet står i fokus i virksomheter som har omsorg for pleietrengende beboere og pasienter. Les om vår brannforebyggende kampanje rettet mot helseinstitusjoner, her kan være tips å hente også for din egen virksomhet. I vår brant Våler kirke i Solør i Hedmark ned til grunnen. Les hvordan den påsatte kirkebrannen påvirket lokalsamfunnet. Vi har gunstige avtaler med NAF, Hertz og Riis Bilglass. Jeg kan derfor anbefale din virksomhet å benytte disse ved bilskader. Kontaktinformasjon finner du på bakerste side. Med ønsker om en fin julehøytid og et sikkert nytt år, Innhold: 03 HMS-torget på KLPs hjemmeside 04 Brannprogram helse - forebyggende kampanje rettet mot helseinstitusjoner 05 Brannforebygging gjelder alle virksomheter 06 Hva skjer når kirka brenner? 08 Sikkerhetsforskrifter tema: Brannslokkingsapparat Alexander Vistnes, salgssjef, KLP Skadeforsikring AS Vi takker for godt samarbeid i året som gikk, og ønsker en riktig god jul og et godt nytt år. Vennlig hilsen KLP Skadeforsikring Kontakt oss! Har du forsikringsrelaterte spørsmål eller spørsmål om skadeforebygging du ønsker besvart i ForsikringsNytt? Kontakt oss på tips@klp.no For spørsmål om bedriftens/virksomhetens konkrete forsikringer, kontakt oss på: e-post: servicesalg@klp.no eller tlf.: Vi vil ellers gjerne bli kontaktet dersom du kan tipse oss om forsikringsrelaterte saker du er interessert i å lese om. Vi tar også gjerne imot tilbakemeldinger på hva du synes om nyhetsbladet vårt. Skriv til tips@klp.no! 2

3 HMS-torget på klp.no Tekst: Marianne Holt Holgersen Nå finner du alle HMS-tjenester fra KLP samlet på en side: Her finner du KLPs tilbud innenfor helse, miljø og sikkerhet til våre kunder både i kommunesektoren, helseforetakene og bedriftssegmentet. - KLP har lang erfaring og bred kompetanse i kunderettet HMS-arbeid i Skadeforsikring - og Livselskapet. Gjennom HMS-torget ønsker vi å formidle KLP-konsernets samlede HMS-kompetanse og tilbud til kunden på en enhetlig og brukervennlig måte, forteller avdelingsleder Vibeke Os Bratlie. På HMS-torget legger kundene selv inn sine ferdig evaluerte prosjekter og tiltak. - Denne erfaringsdatabasen er et viktig verktøy for å dele HMS-kunnskap med kunder og fagmiljø, forteller Os Bratlie. På nettsiden får du også oversikt over kurs og seminarer, i tillegg til aktuelle HMS-saker hentet fra media. - HMS-torget skal være et unikt nettsted som gir merverdi til både kunder og fagmiljø, sier Os Bratlie. Sjekk ut Kanskje finner du et HMS-prosjekt som din bedrift kan dra nytte av. Send en e-post til KLP sitt HMSteam for råd og veiledning: HMS-teamet@klp.no. Innberetningspliktig beløp Innberetningspliktig beløp av premien på yrkesskadeforsikring finner du i Forsikringsbeviset. Har du spørsmål, kontakt Kundeservice på e-post: servicesalg@klp.no. For dagene som kommer 3

4 Brannprogram Helse Illustrasjon: Dinamo KLP Skadeforsikring kjører for tiden en brannforebyggende kampanje rettet mot helseinstitusjoner tilknyttet offentlig sektor, som for eksempel omsorgsboliger og syke- og pleiehjem. - Brannforebyggende arbeid er viktig for alle typer virksomheter, og vi anser det som ekstra viktig i helseinstitusjoner, forteller kunderådgiver Per-Thore Radeid i KLP Skadeforsikring. - En helseinstitusjon skal ikke bare ivareta egne ansatte og deres sikkerhet ved brann eller branntilløp. Institusjonen skal også ta vare på sine beboere og pasienter, mange av dem hjelpetrengende og lite mobile i en nødssituasjon. - Gjennom vårt brannforebyggende program samarbeider vi med helseinstitusjonen for å finne ut hvilke tiltak som kan bidra til at deres virksomhet oppfyller lovpålagte krav om kompetanse, på for eksempel brannøvelser og brannlederkurs. Vi hjelper virksomhetene i gang med en risikovurdering og en handlingsplan for sikkerhetsarbeidet, forteller Radeid om innholdet i kampanjen. Undersøkelser gjennomført av Norsk brannvernforening viser at over halvparten av alle ansatte i norske helseinstitusjoner ikke har gjennomgått lovpålagte, brannforebyggende kurs eller øvelser. Det er viktig at alle ansatte vet hva de skal gjøre ved brann. - Sånn for sikkerhets skyld. Fakta om brann: Det er 8 ganger så stor fare for brann i en institusjon som i et bolighus. Ingen takler brann uten å vite hvordan. Ansatte i helseinstitusjoner trenger kurs og øvelser i hvordan de skal forebygge og bekjempe brann. Det tar 3-5 minutter fra en dyne tar fyr til rommet er overtent. I 2008 brant det 142 ganger i helse- og sosialinstitusjoner. 75 % av de som dør i brann, er ikke friske og rørlige ved brannstart. Nysgjerrig på mer informasjon om brannforebyggende arbeid? Vår introduksjonsfilm viser hvorfor alle kan ha nytte av praktiske brannøvelser. Gå inn på 4

5 Brannforebygging viktig i alle virksomheter Tekst: Jeanett Madsen Foto: Johnny Syversen Ole Johan Rygh, overingeniør hos Asker og Bærum brannvesen IKS forteller at opplæring i brannforebyggende arbeid og praktiske øvelser øker brannsikkerheten - uansett type virksomhet. Systematisk oppfølging fra ledelsen er avgjørende for å lykkes. Forebygging starter med risikovurdering Som leder av en bedrift har du ansvar for den systematiske sikkerhetsoppfølgingen. Den inkluderer blant annet opplæring i brannforebyggende arbeid og praktiske brannøvelser. For å forebygge brann må du ha foretatt en risikovurdering av egen virksomhet. Du må kjenne sterke og svake sider ved sikkerheten for din virksomhet. Det er også viktig å overføre denne kunnskapen til de ansatte. Den enkelte plikter å melde fra om eventuelle avvik, og for å kunne bidra til dette må den enkelte vite hvilke risiki som finnes i virksomheten. - Vurdering av risiko er en løpende øvelse, forklarer overingeniør Rygh, fordi risikofaktorene endrer seg og krever nye mottiltak. Vær bevisst Som leder bør du ha et bevisst forhold til årsakssammenhenger, og til sannsynligheten for brann når ulike faktorer spiller inn. Mange beboere tar for eksempel med elektrisk utstyr fra hjemmet inn på pleiehjemmet. Gamle lamper og tv-er kobles til strømnettet i det nye hjemmet, og øker sannsynligheten for brann. Det er også viktig å være oppmerksom på røyking uten tilsyn eller på senga. Systematisk oppfølging Dine ansatte skal vite at det er enkelt å melde inn feil og avvik, og at de heller skal varsle en gang for mye enn en for lite. Med systematisk sikkerhetsoppfølging i virksomheten holder du som leder oversikt over personalets kompetanse, og du kan være trygg på at alle på jobb er øvet. Nyansatte skal også ha opplæring før de settes i arbeid, forteller Rygh. Carl Hildich og Bjørn Åge Gundersen, brannkonstabler ved ABBV Foto: Johnny Syversen. Opplæring i praktiske brannøvelser Praktiske brannøvelser handler blant annet om evakuering/evakueringsrutiner og om å kjenne til brannutstyr som alarmanlegg, slokkeutstyr og rømningsveier for din virksomhet. Vet dine medarbeidere for eksempel om det finnes en seksjoneringsvegg i hver etasje, som gjør at de kan evakuere horisontalt for å komme på sikkert sted i stedet for å måtte evakuere via trapper? Hvorfor skal vi øve? Dere blir trygge og sikre på egen arbeidsplass ved å øve. Dere blir også trygg for kollegaer og de menneskene dere eventuelt ivaretar. Overingeniør Rygh forteller at det utløser stor frustrasjon der det har vært en brannsituasjon, og de ansatte ikke føler de har gjort det de kunne for å lykkes med redning og hjelp. - Der de ikke har øvd, kan de heller ikke forklare i ettertid hva de har gjort og når, fordi de ikke har noe bevisst forhold til hvordan en evakuering eller brannslokking skal gjennomføres. De skjønner ofte ikke hvorfor ting gikk galt, og opplever frustrasjon av den grunn. Øvelse gjør mester Erfaringer viser at medarbeidere som har vært gjennom praktiske øvelser, gjør flere riktige vurderinger og handler raskere enn de som ikke har øvd. De kan forklare hvorfor ting har gått galt eller godt, noe som gjør det enklere å bearbeide hendelsesforløpet. Det finnes intet alternativ til opplæring og øvelse for å forebygge brann, avslutter Ole Johan Rygh hos Asker og Bærum brannvesen. Bruk tipsene hjemme Det er dessverre slik at de fleste branner oppstår i hjemmet. Bruk rådene fra jobben også i eget hjem. Vurder risikoen for brann, bevisstgjør din familie og ha praktiske øvelser. Da er sjansen større for at alle familiemedlemmer vet hvordan de skal forholde seg dersom uhellet er ute. For dagene som kommer 5

6 Hva skjer med lokalsamfunnet når kirka brenner? Tekst: Jeanett Madsen 29. mai i år brant Våler kirke i Solør i Hedmark ned til grunnen. Brannen startet på utsiden av bygget - påsatt. - Det er et nasjonalt kulturminne som har gått tapt, men brannen er først og fremst en lokal tragedie, sier kirkeverge Harald J. Aandstad. Våler kirke var en hvitmalt, tømret korskirke med 400 plasser, vigslet i Den avløste en stavkirke som hadde ligget på Lisbettangen nær Glomma, før kirkestedet på begynnelsen av 1800-tallet ble flyttet til Kongeveien. Kirka lå midt i sentrum av Vålbyen, litt høyere enn øvrig bebyggelse, og kunne derfor sees fra store deler av bygda. Men der det før sto et 47 meter høyreist og opplyst kirkespir, er det nå mørkt. Folkekirka lever Våler kirke er forsikret gjennom Våler kirkelige fellesråd som er kunde hos KLP Skadeforsikring. ForsikringsNytt snakket derfor med kirkeverge Harald J. Aandstad om hvordan brannen har påvirket bygda. Aandstad kunne fortelle at alle kom ut for å se den natta kirka brant. I en kommune med knappe 4000 innbyggere blir alle berørt av en slik brann. Det er nemlig slik at folkekirka lever i Våler, forklarer han. I generasjoner har kirka vært det naturlige samlingsstedet i bygda, ikke bare for kirkelige seremonier men også for kulturelle aktiviteter. Gravkapellet nytt seremonirom Med bygdas viktigste møteplass borte, må alle aktiviteter gjennomføres andre steder. Gravkapellet var nyrestaurert like før brannen. Det har 80 plasser og brukes nå til alle seremonier: begravelse, dåp, bryllup og gudstjeneste. Allerede seks timer etter brannen ble det holdt begravelse der, på forespørsel fra familien. Rommet hadde like før blitt fylt av gjenstander reddet ut av den brennende kirka, forteller Aandstad, men med dugnadsånd ble kapellet ryddet og klargjort for begravelsen. Brannvesenet raskt på plass I fjor fikk Våler kirke varslingsanlegg med direktekobling til brannvesenet. Da alarmen gikk like før halv tre natt til 29.mai, fikk Midt- Hedmark brann- og redningsvesen umiddelbart beskjed. Kun ti minutter etter at alarmen gikk, var det lokale mannskapet på plass med fullt utstyr, og de så ut til å få slukket brannen. Store mengder branngasser hadde imidlertid samlet seg opp under taket, så da flammene antente Kirketaket brenner, og det 47 meter høye tårnet kollapser etterhvert. Foto: Wikipedia/Sverre Vingen. gassene, eksploderte det og hele taket tok fyr. Taket og det 47 meter høye tårnet raste etter hvert ned, forteller kirkevergen fra den dramatiske brann-natta. Han var på stedet og deltok selv aktivt i bergingen av verdigjenstandene. Reddet verdigjenstander Brannvesenet rakk å berge ut mye av interiøret fordi det først kun brant på utsiden. I tillegg var dette lokale menn med førstehåndskunnskap om kirka. De fikk ut de største verdigjenstandene som kirkesølvet, bilder og altertavla fra 1697, som hadde vært i den opprinnelige stavkirken, ifølge ostlendingen.no. Døpefonten fra før 1180, som skal være laget av gotlandsk kleberstein, ble også reddet. Det omfattende og uerstattelige notearkivet som organisten hadde samlet over 40 år, gikk imidlertid tapt i flammene, forteller Aandstad. Ifølge Vårt Lands nettsider roser administrerende direktør Frank Grimstad i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon kirken i en kommentar til TV2, for å ha gjort alt riktig med tanke på brannsikring. Kirka hadde et godt varslingssystem, i tillegg hadde de kartlagt verdifullt inventar. 6

7 Altertavlen fra 1697 ble reddet fra flammene. Foto: Hans O. Torgersen/Scanpix. Våler kirke: Foto: Wikipedia/Mahlum. Gjenreising Det vil ta flere år å få en ny kirke på plass. Utredningsarbeidet har nettopp begynt og man skal vurdere hvorvidt det er teknisk mulig å sette den nye kirka nært den opprinnelige, eller om bygget skal reises utenfor kirkegårdsmuren, sier kirkeverge Aandstad. Bygdefolkets mening skal man også lytte til. Kilder: Norske nettaviser Reaksjoner Siden 1992 har det vært flere titalls kirkebranner i Norge. På YouTube ligger det flere filmsnutter av en brennende Våler kirke, der alt fra fordømmelser av ugjerningen til sympati med brannstifteren kommer til uttrykk. Flere debattsteder og blogger tar opp brannen. Også her kan du lese at mange er triste og fortvilet over at et bygg med stor historisk, kulturell og menneskelig verdi er borte, mens andre støtter handlingen. Andre igjen etterlyser bedre sikring, både mot brann og tyveri, av nasjonale kulturskatter. I Våler har de først og fremst merket omtanken og sympatien fra omverdenen. - Det er et nasjonalt kulturminne som har gått tapt, men brannen er først og fremst en lokal tragedie, sier kirkeverge Harald J. Aandstad. Tradisjonene holdes i hevd Brannen har skapt store utfordringer men kirkevergen er klar på at tradisjonene knyttet til julen skal leve videre selv om kirken er borte. I snart 40 år har det vært konsert i Våler kirke på lillejulaften klokka Konserten avsluttes ved midnatt, og alltid med salmen Deilig er jorden. - Også denne lillejulaftenen skal konserten holdes, avslører kirkevergen. Den skal holdes utendørs på branntomta. For dagene som kommer 7

8 Sikkerhetsforskrifter I denne spalten setter vi fokus på sikkerhetsforskrifter. Forskriftene bidrar til å unngå skader. Brannslokkingsapparat Ifølge forskrift om brannforbyggende tiltak og brannsyn skal manuelt slokkeutstyr utplasseres hensiktsmessig og tilstrekkelig slik at det kan benyttes i alle rom i bygningen. Manuelt slokkeutstyr er utstyr som vil bli direkte betjent av en person i en brannsituasjon. Eksempler er husbrannslange og ulike typer brannslokkingsapparat. Slokkeutstyret skal være og i teknisk god stand, og avpasset etter den type brann som kan tenkes å oppstå. I store lokaler og andre steder med store avstander, bør det opprettes egne brannposter med slokkeutstyr. Det bør ikke være mer enn 25 meter til manuelt slokkeutstyr. Anskaffelse og vedlikehold av manuelt slokkeutstyr er eierens ansvar. Vedlikeholdet omfatter kontroll og service av håndslokkeapparat. Visuell kontroll er brukerens ansvar. Bruker skal varsle eier umiddelbart dersom apparatet ikke ser ut til å fungere som det skal. For eksempel kan manometernålen på apparatet står på rødt, pulveret har klumpet seg, splinten Foto: Scanpix i apparatet er fjernet eller apparatet har vært brukt, men ikke etterfylt. Utstyret bør kontrolleres minst en gang i året. Når sjekket du brannslokkingsapparatene i din bedrift sist? Bruk våre partnere ved bilskade, det kommer deg som kunde til gode. Ring disse numrene ved behov for hjelp: KLP veihjelp Riis Bilglass Hertz Døgnbemannet veihjelp/bilberging. NAF rekvirerer nødvendig assistanse fra lokal stasjon i nærheten av der uhellet skjedde. Ved behov for reparasjon eller utskifting av bilglass. Ved behov for leiebil etter skade. Utgiver: KLP Skadeforsikring AS Layout: Øyvind Blindheim Trykk: RL-Trykk Hovedkontor Karl Johans gate 41 b Oslo Tlf: Faks: KLP Skadeforsikring AS Org.nr Pb Vika, 0121 Oslo E-post: klpskade@klp.no