Nettverksmøter og relasjonskompetanse

Transkript

1 Nettverksmøter og relasjonskompetanse Etikk konferanse Larvik 23. mai 2011 Torunn Gudheim Berit Øygard Mark Hopfenbeck Nettverksmøtelederens rolle er samtalekunstnerens, en arkitekt for den dialogiske prosessen, hvis ekspertise er å skape rom for og fremme dialogen. fritt etter Anderson, Goolishian & Lundby

2

3 Etikk og brukermedvirkning Tommy; å forandre seg er bare pes... Haukelien, Møller & Vike; å involvere brukerens nettverk som en ressurs i prosessen innebærer en fullstendig snuoperasjon som kan vise seg å være en god innfallsvinkel. (s. 78)

4 Etiske prinsipper for åpne dialoger i nettverksmøter Brukerstyring Åpenhet, gjennomsiktighet Medmenneskelighet Empati, tillit, likeverdighet Empowerment Fokus på styrker, muligheter, det positive Helhet Sosial og kulturell kontekst, nettverk

5 Prinsipper for åpne samtaler 1. Komme tidsmessig nær krisens utbrudd; Nettverket rundt brukeren er åpne for det som er vanskelig å snakke om. Hjelpeapparatet skal møte nettverket uten ferdige løsninger. 2. Fleksibilitet; Hjelpeapparatet skal tilpasse sin aktivitet til brukeren og nettverkets behov. Mobilitet: Møter brukeren og familien der de vil. Tidspunkt: Døgnkontinuerlig tilgjengelighet. Tett oppfølging.

6 Prinsipper for åpne samtaler II 3. Samhandling; Ikke del opp problemet som så løses av forskjellige instanser, felles møter med alle hjelpeinstanser. 4. Recovery; Brukeren så snart som mulig skal vende tilbake til sitt daglige liv. 5. Kontinuitet i behandlingen; Opprettelse av team rundt brukeren som har ansvaret for hele behandlingsprosessen. Samme team ved gjentatte kriser. 6. Toleranse for usikkerhet; Ting tar tid

7 Hva er det behov for? Hvorfor nettverksmøter? Hvorfor relasjonskompetanse?

8 Nettverksmøter som nettverkstenkning Innen helsetjenesten må ambulant praksis, nettverkstenkning og forpliktende samhandlingsmodeller prioriteres, slik at flere kan leve bedre med sin psykisk lidelse i egen hjemkommune og i eget hjem Rapport fra Samhandlingsreformens forløpsgruppe på psykisk helse (2009:6)

9 Speck og Rueveni (1969): Network Therapy: A developing concept Det terapeutiske potensial aktiveres ved å samle pasienten og hennes families sosiale nettverk - på samme sted - til samme tid - med den hensikt å danne en tettere organisering av relasjoner

10 Carolyn Attneave Målet for meg var å etablere fornuftige relasjoner mellom mennesker som kunne stimulere hverandre og oppnå størst mulig gjensidig utvikling I hvert enkelt tilfelle begynte jeg å søke meg fram til den rytmen som preget en allerede eksisterende gruppe og til de naturlige, sosiale kraftkildene som var tilgjengelige og å sette de terapeutiske tiltakene mine i forhold til dem i stedet for å isolere de enkelte menneskene fra disse støttemekanismene som de var en del av (Speck og Attneave 1973:23)

11 Psykososiale faktorer og helse Manglende tilhørighet Lav selvfølelse Liten kontroll over egen livssituasjon Dalgard (2006)

12 Hvorfor er nettverket viktig? Deltakelse og identitet Bekreftelse og verdsetting Innflytelse og utvikling

13 Hvorfor relasjonskompetanse? Relasjonskompetanse er grunnleggende både når det gjelder samarbeid med brukeren og samarbeid mellom fagpersoner i og utenfor kommunen. Grut (2007) Tverrfaglig samhandling i psykisk helsearbeid, s. 44 Relasjonskompetanse er kjernekompetanse i psykisk helsearbeid... Å øke relasjonskompetansen og bedre evnen til samhandling krever at temaet settes på dagsorden og prioriteres så høyt at det avsettes nok tid og ressurser. Å utvikle sine relasjonsferdigheter betinger at man er villig til å gå inn i endringsarbeid, det betinger refleksjonsrom og noen å reflektere sammen med, dvs. kompetente veiledere. Steihaug & Loeb (2007) De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid; samhandling og organisering, s. 88

14 Relasjonskompetanse er: Alliansebygging Ærlig, interessert, åpen, vennlig, undrende, varm, likeverdig, respektfull, validerende, tillitsverdig, eksplisitt, reflekterende, trygg, støttende, aksepterende, forståelsesfull, håpefull og i stand til å gå i dybden, tåle usikkerhet, se det viktige og tolke korrekt Ackerman & Hilsenroth (2003) A review of therapist characteristics and techniques positively impacting the therapeutic alliance

15 Relasjonskompetanse er: Samarbeidskompetanse utfordringene i brukermedvirkning og tverrfaglighet sammenfaller på et avgjørende punkt i begge tilfeller handler det om evne og vilje til samspill med andre Derfor kommer tverrfagligheten ikke utenom relasjonell kompetanse... Peter Hjort 2004

16 Relasjonskompetanse er: bruker- og pårørendemedvirkning Bruker- og pårørendemedvirkning krever at terapeutene har gode kommunikasjonsferdigheter og viser en lyttende og bekreftende holdning i møte med de som søker hjelp. Karlsson (2007) Brukererfaringer med kriseintervensjon i eget hjem

17 Relasjonskompetanse er: Emosjonell kompetanse Relasjonskompetanse handler derfor om kunnskap og evne til å identifisere og håndtere emosjoner hos seg selv og hos andre. Horverak 2006

18 Relasjonskompetanse er: Etisk kompetanse Etisk kompetanse er evnen til å lytte aktivt, til å oppdage hvordan andre blir berørt, til å se hvilke verdier som kommer i klemme, hvilke moralske og juridiske plikter som settes på spill, hvilke alternative handlingsmuligheter som finnes. Eide & Aadland 2008

19 Hvordan tilegne seg relasjonskompetanse?

20 Å tilegne seg relasjonskompetanse er en krevende dannelsesprosess I terapi blir terapeuten som person avgjørende for terapiens prosess og utfall Studenten må integrere kunnskap i seg selv som person og utvikle det vi kan kalle et terapeutisk selv. Å skulle arbeide med seg selv på denne måten kan være en krevende og ofte smertefull dannelsesprosess. Løvlie-Schibbye 2004

21 Videreutdanning i nettverksmøter Valdresprosjektene, DPS Gjøvik Aurdal, Valdreskommunene, Mental Helse Første gang 15 studiepoeng (2002) Tre ganger 30 studiepoeng (2005, 2006, 2007) 60 studiepoeng i Valdres med fire fordypninger, og 30 sp på Lillestrøm fom høsten 2009 Nordisk master i nettverksarbeid, Nordplus Kontinuerlig kvalitetsarbeid

22 Kunsten å lære å symja Koleis lærer du å symja? Ved å lese um symjekunsten eller ved å kava på i vatnet? Eg berre spør. - Olav H. Hauge

23 Vi skal kava mye sammen Atten samlinger á tre dager Øvelser og gjenforeningsaktiviteter Rollespill og individuell veiledning Litteratur / teori presentasjoner Refleksjoner Forelesninger og brukerpresentasjoner Mellom samlingene Praksis Veiledning Loggskriving Nettdiskusjoner Gruppebasert prosjektarbeid

24 Hvilke utfordringer møter oss på veien?

25 Utvikling av relasjonskompetanse Det krever mye hardt arbeid over tilstrekkelig tid Det krever at temaet settes på dagsorden Det krever at det prioriteres Det krever at det avsettes nok tid og ressurser Det krever at man er villig til å delta i endringsarbeid Det krever et refleksjonsrom Det krever noen å reflektere sammen med Det er en krevende og smertefull dannelsesprosess

26 Kan det være så viktig?

27 Harriet Holter Behandlingen kan altså sies å ta sikte på å mobilisere et nettverk til løsning av en persons eller en families psykologiske og sosiale problemer, og etter hvert til bruk av egne ressurser og en mer offensiv utnyttelse av de muligheter som det omfattende sosiale system byr på. Når terapeuter nå finner det nødvendig å utvide synsfeltet (ved nettverksterapi) kan det sees som et tegn på at individuell behandling ikke nytter når den enkelte ikke befinner seg i en helsebringende sosial sammenheng. Man har lenge diskutert funksjonstømningen av familien. Det er antagelig like rimelig å bekymre seg om funksjonstømningen av det sosiale nettverk. (1973)

28 Spesialisthelsetjeneste på brukerens arena: En utvalgsrapport til Rådet for psykisk helse (2007) Opplæring i det kliniske håndverket i å jobbe med brukernes nettverk og pårørende, på folks egne arenaer og i deres hverdagsliv viser seg å være svakt ivaretatt både i videreutdanning for psykisk helsearbeid og i spesialisering til psykiater og psykologspesialist... Det er behov for å endre både kunnskapsutviklingen og de psykiske helseutdanningene for å understøtte morgendagens psykiske helsetjenester og gi et tilbud som i større grad understøtter brukernes langsiktige bedringsprosesser.

29 Takk!