Velkommen til oss Ritualisering av livets begynnelse. Ida Marie Høeg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkommen til oss Ritualisering av livets begynnelse. Ida Marie Høeg"

Transkript

1 Velkommen til oss Ritualisering av livets begynnelse Ida Marie Høeg Avhandling for graden philosophiae doctor (PhD) Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Bergen Desember 2008

2

3 Forord Mange skal takkes for hjelpen jeg har fått på veien fra skisse til ferdigstilt avhandling. Jeg har hatt to dyktige veiledere. Pål Repstad fra Universitetet i Agder har vært hovedveileder og Ingvild Gilhus fra Universitetet i Bergen har vært biveileder. Dere to har, fra hvert deres faglige ståsted i religionsforskningen, møtt prosjektet med stor interesse og uvurderlige kommentarer. I den første fasen av avhandlingsarbeidet viste dere de utprøvende tekstene åpenhet og velvilje. Når kapitlene fikk mer form og struktur, nøt jeg godt av poengterte innspill, og i sluttfasen har dere kommet med klare råd og synspunkter til forbedringer. Tusen takk begge to! Jeg vil også takke foreldre, søsken, svigerfamilie og venner for deres omtanke og praktiske hjelp, men først og fremst mann og barn. Kai har stått på sidelinjen og heiet meg fram til mål, og for hver milepæl jeg har passert, har han feiret sammen med meg. Tusen takk for din store innlevelse og tilstedeværelse! Sigrid, Åsmund og Torkil, som har blitt så pass store at jeg ikke lenger har kunnet skjule for dem at jeg har jobbet mer enn de likte, har vært veldig tålmodige. Dere har akseptert at mye av kontakten i perioder har måttet gå gjennom telefonen, og dere har heller ikke alltid påpekt hvor kjempesur jeg har vært de dagene jeg har kommet hjem og følt at avhandlingen var en stor betongvegg som bøyde seg over meg. Takk for deres oppmuntrende ord! De har vært både rørende og velgjørende. Denne avhandlingen har flere forutsetninger, den viktigste er min arbeidsplass KIFO - Stiftelsen Kirkeforskning. KIFO har fra første stund gitt meg de beste betingelser for avhandlingsprosessen. KIFOs styre har støttet prosjektet faglig og finansielt og forskningslederne Ole Gunnar Winsnes og Hans Stifoss-Hanssen har kommet med gode faglige innspill gjennom her sin del av prosessen. Stor takk til KIFOs styre og til forskningslederne. En avhandling kan ikke bli til uten bidrag fra et forskningsmiljø. Forskningsmiljøet på KIFO og Universitetet i Bergen, sammen med personer fra det nordiske og internasjonale religionssosiologiske miljøet, har utgjort viktige diskusjonspartnere for meg. Ingen nevnt, ingen glemt. Tusen takk for alle bidrag! Sist, men ikke minst skal informantene takkes for sitt bidrag til denne undersøkelsen. Dere ønsket meg velkommen, ga av den dyrebare tiden og delte rikt av deres erfaringer med dåp og navnefest. Uten dere ville det aldri blitt noen undersøkelse. Denne avhandlingen er til dere! Ida Marie Høeg, Oslo, desember 2008

4

5 Summary Velkommen til oss is a dissertation in the discipline of Sociology of religion that illuminates the pluralisation of Norwegian culture, with a point of departure in traditional and more recent ritualisations of the beginning of life. It is the analysis of the actors themselves as opposed to the ritual structures that constitutes my contribution to an understanding of the traditional christening service and more recent ritual actions. The analytical focus is on the parents concrete creation of the ritual actions, their experiences from carrying out the actions, and the parents understanding of what a ritual is and what the actions signify in both a religious/life stance and social sense. The title of the dissertation, Ritualisation of the beginning of life, refers to rituals that are mutually exclusive and that take place only once in a lifetime as a rule in the course of the first years of a person s life. The approach to the christening and naming ceremonies that I have chosen is that of in-depth interviews with nine sets of parents who have christened their child, four sets of parents who had a Humanist naming ceremony under the auspices of the Norwegian Humanist Association for children, three sets of parents who have created naming ceremonies in the alternative religion community and three sets of parents who have created private naming ceremonies. The parents were all new parents who had held a christening or naming ceremony for their child. The parents comprised a broad spectrum in terms of social background, civil status, and religious affiliation and life stance. The interviews were done in the autumn of 2003 and the spring of In the analysis of the actors respective relations to the christening service and the naming ceremony, I have chosen a practice-oriented and embodied perspective. As a means of stressing that my focus is on the actors, I employ the concept ritualisation instead of ritual. The term ritualisation has been developed on the basis of the social anthropologists Caroline Humphrey and James Laidlaw s views on what constitutes a ritual action, and the sociologist and anthropologist Pierre Bourdieu s theory of action approach to society. The intention behind this combination of a structural approach (Bourdieu) and actor-based approach (Humphrey & Laidlaw) is to illustrate that ritualisation is a part of society s social and cultural structures and that ritualisation has a cognitive dimension. From Bourdieu I have also taken the concepts of field and habitus. I use the field concept in the division of the informants according to religious and life stance field, and both habitus and field in the analysis of the parents approaches to the christening service and naming ceremonies. i

6 A comparative perspective on the ritualisation of life s beginning has made it possible to describe a pattern with differences and similarities in experiences from and reflections upon ritualisations. It appears that a habitus exists an internal principle for thought and action in connection with birth and naming, which organises the ritual actions and experiences. This implies that the habitus adheres to a pattern that structures the actors in defined and learned trajectories. We are accordingly talking about culturally determined actions that appear to be stored in the body and that find expression with some similarities and differences from field to field. The christening and naming ceremony parents ritual habituses are not always challenged as one might perhaps expect with respect to the fields. It is not always the case that the attitudes and practices of the naming ceremony parents necessarily differ from those of the christening parents. The naming ceremonies do not always challenge the norms of the Christian field. The ritual habituses of the christening parents, the parents in the Humanist field, the universal social field and the alternative religion field show not only contradistinctive features, but also common features. This is particularly the case with regard to the tradition of godparents and the child s attire. Using Pierre Bourdieu s theory about the inclusive and exclusive power of rituals, I have explored whether christening and naming ceremonies have network and nest building functions for the children and parents. I use the term nest building to refer to the social processes that contribute to the establishment of family relationships and friendships, and I understand nest building as meaning the social processes behind the formation of couples and nuclear families. Christenings and naming ceremonies appear to have important social functions. The parents practices and experiences indicate that christenings and naming ceremonies are kinship events that have the potential to define the nuclear family, the mother and father as a couple, and the parents closest friends. The differences between the christening and naming ceremonies defining and consolidating functions with regard to kinship structures are few. The norms determining who has the right to be consecrated on this day are remarkably similar in all fields. Christenings and naming ceremonies also have important identity-forming aspects. For the christening parents, the christening is only to a limited extent motivated by the wish to give the child a Christian identity, but is rather first and foremost a means by which the parents confirm their connection to the church and to Christianity. For the alternative religion parents, the alternative religion s naming ceremonies are finite expressions of the parents ii

7 current religious orientation and of the parameters for the children s upbringing. For parents with a Humanist life stance, Humanist naming ceremonies are a moderate Humanist life stance identity project. For some of these parents the naming ceremony marks the start of an identity project, while others have only a weak connection to the Norwegian Humanist Association. The private naming ceremonies confirm only to a small extent the parents faith or life stance. Instead, the private naming ceremonies underline the parents standing as autonomous individuals who live independent of a particular religious or life stance community. Feelings play a crucial part in the parents descriptions of their actions during the christenings, the Humanist and the private naming ceremonies. In the naming ceremonies of alternative religions, feelings have been an important theme in the context of creating the ceremony. Given the large emotional involvement in the ritual actions on the part of a number of the christening and naming ceremony parents, it would appear that christenings and naming ceremonies bear features of defined emotional spheres where feelings operate according to a specific logic. The attitude to the ritualisations appears to be predefined. In spite of what the parents might have experienced in the way of negative experiences or disappointments from christenings and naming ceremonies, the parents experiences from the ritualisations are on the whole of a positive nature. Humphrey and Laidlaw s notion of scripts bears a close resemblance to a number of the naming ceremony parents mentalities regarding what constitutes a ritual and is key in some of the christening parents evaluations of the christening service. I have therefore used the concept of the script as an analytical tool as a means of understanding how the naming ceremony parents define their naming ceremonies and how the christening and naming ceremony parents view their ritual experiences. In all of the fields there are a number of similar features to be found in the parents attitudes towards ritual. The parents understanding of what defines a ritual is focused on celebration, meaningful contents and a strict orchestration of the ritual itself, while it simultaneously demonstrates those aspects of ritual that the parents deem to be most important. Many of the parents operate on the basis of a rigidly defined view of what qualifies as a ritual and what is required to create a good ritual. On the whole, a high level of ritualisation (high scripted) is something positive and a low level (low scripted) is something negative. For a number of the parents, a high level of iii

8 ritualisation is what enhances ritual qualities, such as celebration, meaning and a strict orchestration. The value attributed to the three ritual dimensions varies from field to field. For the alternative religion parents, for some of the christening parents and also for one mother who had a Humanist naming ceremony and one mother who had a private naming ceremony, the ritual actions had a religious significance. In the alternative religions, the naming ceremony parents religious convictions hold a central significance in the creation of the naming ceremony, and for a number of the christening parents, belief in God is significant to an understanding of the christening. The ritualisations are based on a belief that the christening and naming ceremonies have a transformative effect on the child. For those of the parents who interpret the christening religiously, the hope is that the child, through words and water, will be granted God s protection or fellowship with Jesus Christ. The alternative religion parents understand the naming ceremony as being a means of strengthening the child in general, as a human being. I have described the christening parents attitudes to christening through use of the metaphor life belt. I view both the life belt mentality of the christening parents, and the naming ceremony parents view of the naming ceremony as serving to strengthen the child, respectively, as strategies on the part of the parents that are intended to equip the child for encountering the future and life s challenges. iv

9 Innhold 1 INNLEDNING AVHANDLINGENS PROBLEMSTILLING, TEORETISKE GRUNNLAG, FAGLIGE FORANKRING OG STRUKTUR PROBLEMSTILLING KONKRETISERT I FORSKNINGSSPØRSMÅL AVHANDLINGENS TEORETISKE GRUNNLAG FAGLIG FORANKRING TIDLIGERE FORSKNING PÅ DÅP OG NAVNEFEST AVHANDLINGENS OPPBYGGING RITUALISERING SOM KROPP OG HANDLING RITUALISERING SOM HANDLING RITUALISERING SOM KROPP KONKLUDERENDE DRØFTING AV RITUALISERINGSBEGREPET FELT- OG HABITUSBEGREPENE ANVENDT PÅ DÅP OG NAVNEFEST BOURDIEUS FELTTEORI ANVENDT PÅ RELIGION OG LIVSSYN RELIGION, LIVSSYN OG HABITUS BOURDIEUS FELTTEORI ANVENDT PÅ RITUALISERING DET ALLMENNE SOSIALE FELT KRITIKK AV BOURDIEU ANVENDT PÅ RELIGION OG LIVSSYN RITUALISERING I FIRE SOSIALE FELT FORSKNINGSSPØRSMÅL METODE KVALITATIV TILNÆRMING MED KOMPARATIVT PERSPEKTIV UTVALGSKRITERIER OG UTVALGSMETODE FORARBEID TIL INTERVJUUNDERSØKELSEN INTERVJUGUIDE OG SPØRRESKJEMA ENDRINGER I INTERVJUGUIDEN INTERVJUSITUASJON KONFIDENSIALITET OG ANONYME DATA BEARBEIDING OG ANALYSE RITUALISERING AV LIVETS BEGYNNELSE I FIRE SOSIALE FELT DEN NORSKE KIRKE OG DÅP Den norske kirke og dens medlemmer Dåpspraksis Dåpsliturgien

10 6.1.4 Oppslutningen om dåp i Den norske kirke DET LIVSSYNSHUMANISTISKE FELTET OG HUMANISTISK NAVNEFEST Etablering av Human-Etisk Forbund Hvem er medlemmene? Humanistisk navnefest og andre humanistiske seremonier Navnefestens opprinnelse og utbredelse Navnefestens utforming DET NYRELIGIØSE FELTET OG NYRELIGIØS NAVNEFEST Fra statskirke til religiøs og rituell pluralisme Den moderne alternative bevegelsen Det nyreligiøse feltet tar form Fem nyreligiøse retninger Nyreligiøse ritualiseringer DET ALLMENNE SOSIALE FELTET OG PRIVAT NAVNEFEST Etableringen av det allmenne sosiale feltet Fra kirkeløs til uavhengig Ritualisering i det allmenne sosiale feltet Hvem ritualiserer i det allmenne sosiale feltet? Feltkunnskapens relevans DÅP OG NAVNEFEST BARNEDÅP Innledning En ganske alminnelig dåpsgudstjeneste En positiv opplevelse Presten kan ikke forstyrre den positive opplevelsen Oppe ved døpefonten ritualisering av et vi Stedstilhørighet Fortolkninger av gudstjenestens formelle ritualiseringer Den universelle Gud Fortolkninger av gudstjenestens uformelle ritualiseringer Dåpen kan transformere barnet HUMANISTISK NAVNEFEST Innledning Inkluderende musikk i vakre omgivelser Kritikk av og spørsmål til det rituelle Velkomst til menneskenes rike Ritualisering av kjernefamilie og slekt Ritualisering av paret Ritualisering av barnets navn

11 7.2.8 Hva er en livssynshumanistisk velkomst? NYRELIGIØS NAVNEFEST Innledning Ringen er satt rituell etablering og grensedefinering Velkomst og navngivning Magisk materialitet Føde til barnets selvutvikling Ritualiseringene skal kommunisere foreldrenes religiøse orientering Rituell balansekunst mellom felleskap PRIVAT NAVNEFEST Innledning Velkomstfest med liten vekt på barnets navn Familiefest eller ritual med form, mening og høytid? Hellighet brudd med hverdagen Fellesskap til glede og besvær slektsfellesskap, vennefellesskap eller begge deler Tradisjonelle handlinger i familier uten rituell tradisjon Ritualisering av foreldre og nyetablert familieliv Ritualisering uten tematisering av foreldrenes tros- eller livssynsposisjon? OPPSUMMERING AV KAPITTEL SYV RITUELLE EMOSJONER OG RITUELL FORTOLKNING DEN EMOSJONELLE DIMENSJONEN Emosjoner og ritualisering Emosjonell trigging Religiøse emosjoner Emosjonell tilfredshet Rituell tematisering av emosjoner Kjønn og emosjoner DEN RITUELLE DIMENSJONEN Ønsker om ritualisering og forståelse av egen rituell virksomhet Fire former for ritualiseringer vurdert etter den rituelle script Holdningene til den rituelle script Høytid Mening Regi Den rituelle innstilling rituell hvile og brudd med hverdagen DEN RELIGIØSE DIMENSJONEN Transcendent velkomst Magi i ritualisering av livets begynnelse Kjønn, religion og ritualisering

12 8.4 OPPSUMMERING AV KAPITTEL ÅTTE RITUELL PRAKSIS FADDERSKAP OG FESTANTREKK FADDERSKAP ET SLAGS SLEKTSKAP Fadderskapets rituelle etablering Fadderskapets tause kunnskap Store ønsker og realistiske forventninger Faddergruppen er enten familie og venner eller bare venner Fadderskap er æresbevisning Fadderskap definerer og integrerer slekt Medforeldreskap DÅPSDRAKT OG FESTANTREKK TIL DÅPS- OG NAVNEBARN Dåpskjole til dåpsbarn Dåpskjole eller festklær til navnebarn OPPSUMMERING AV KAPITTEL NI RITUALISERINGENES GITTE ORDNINGER OG FUNKSJONER NETTVERKS- OG REDEBYGGINGSDIMENSJONEN Slektskap Etablering av parforhold og kjernefamilie Vennskap Avsluttende drøfting TRADISJONSDIMENSJONEN Dåpsdrakt og festantrekk Fadderskap Avsluttende drøfting IDENTITETSDIMENSJONEN Kristen identitetsbekreftelse for aktivitetskristne og kulturkristne Nyreligiøs identitetsbekreftelse Svak livssynshumanistisk identitetsbekreftelse Religions- og livssynsfri identitetsbekreftelse Avsluttende drøfting OPPSUMMERING AV KAPITTEL TI HOVEDFUNN- OG FORTOLKNINGER DÅP OG NAVNEFEST SOM RITUALISERING AV VELKOMSTEN FOR BARNA DÅP OG NAVNEFEST SOM RELIGION ELLER LIVSSYNSRITUALISERING DÅP OG NAVNEFEST SOM ALLIANSERITUALISERING DÅP OG NAVNEFEST SOM BRUDD PÅ HVERDAGEN VEIEN VIDERE

13 13 INFORMANTENES TROS- OG LIVSSYNSPOSISJONER DEN NORSKE KIRKE HUMAN-ETISK FORBUND DET NYRELIGIØSE FELTET DET ALLMENNE SOSIALE FELTET LITTERATURLISTE Juridisk litteratur Nettkilder VEDLEGG SKRIV TIL BARNEHAGER I EN BYDEL I OSLO KOMMUNE SKRIV TIL MENIGHETER I DEN NORSKE KIRKE SKRIV TIL FORELDRE SOM SKULLE HA NAVNEFEST I NOVEMBER INFORMASJONSSKRIV OM UNDERSØKELSEN INTERVJUGUIDE SPØRRESKJEMA TABELLOVERSIKT

14

15 1 Innledning Kristendommens offisielle fokusering på hellig tale og hellige skrifter har tradisjonelt gitt det som er rasjonelt og kognitivt bearbeidet forrang framfor de fysiske og erfaringsorienterte sidene ved religion og livssyn, slik som ritualer. Ritual er kropp og handling. Det er aktivitet hvor kropp er i bevegelse, føler, tenker, drømmer, sanser og memorerer alene eller sammen med andre. Hva som blir ritualisert kan være så mangt. Det kan være hverdagslige hendelser, bestemte overganger eller livsfaser, skiftninger i døgnet og mellom årstidene. Ritualiseringenes selvfølgelige plass i folks liv og deres erfaringsnære kontekst gjør det spesielt interessant å undersøke hvordan folk i dag forholder seg til rituell aktivitet, og da spesielt hvordan aktørene selv erfarer det og hvilken rolle religion og livssyn spiller i ritualiseringene. I Norge ritualiserer de aller fleste foreldre at et barn har blitt født. Barnedåpen i Den norske kirke er den vanligste ritualiseringen av livets begynnelse. På tross av den økende pluraliseringen av det norske samfunnet med flere religiøse og livssynsmessige retninger og flere alternative måter å ritualisere livets begynnelse på, velger fortsatt majoriteten av Den norske kirkes medlemmer barnedåp for sine barn. Selv om oppslutningen om dåp har gått noe ned den senere tid, er ikke nedgangen i dåpstallene de mest iøynefallende endringene i norsk kultur, men at det er en økende aksept for å benytte seg av alternative ritualiseringer som gjenspeiler foreldrenes religiøse og livssynsmessige posisjon. Jeg har i denne avhandlingen valgt å fokusere på det tradisjonelle handlingsmønsteret dåp, i tillegg til tre aktuelle alternativer til dåp: Navnefesten til Human-Etisk Forbund, nyreligiøse navnefester og private navnefester med venner og familie. I Norge, som i de aller fleste land i Europa, føler flere og flere at båndene til deres religiøse opphav er løse. At en selv er døpt og konfirmert i kirken vil ikke si det samme som at en ønsker at egne barn også skal gjennom det samme. Selv om avstanden til kirken for mange er stor, er ikke nødvendigvis den religiøse nysgjerrighet eller interesse borte. Orienteringen har heller for en del gått i nye retninger, mot det vi kaller alternativ religion eller nyreligiøsitet. Kjennetegnene for nyreligiøsiteten er at den ikke er knyttet opp mot religiøse læresetninger eller bygd på en streng teologisk enighet, men er kroppslig, konkret og erfaringsbasert. Interessen for å ritualisere hverdagslige hendelser, bestemte overganger eller livsfaser, skiftinger i døgnet og mellom årstidene er en del av denne religiøse orienteringen. Med utgangspunkt i impulser fra nyreligiøsiteten, ritualiserer noen foreldre livets begynnelse for sine barn. 7

16 Religionskritikken i forrige århundre resulterte ikke først og fremst i utmelding fra Den norske kirke. Foreldre som hadde et negativt forhold til Den norske kirke oppfordret heller barna sine til ikke å gå for presten, men velge det borgerlige alternativet. Bruddet med kirken kom altså ikke i første omgang i form av utmeldinger fra Den norske kirke eller etablering av et livssynssamfunn, men som alternativ rituell praksis. Foreningen for borgerlig konfirmasjon, som senere ble en del av Human-Etisk Forbund (HEF), var fra begynnelsen av opptatt av at folk som ikke delte kirkens religiøse overbevisning, men som bygde sitt liv på en sekulær etikk, også skulle tilbys verdige måter å markere livets overganger på. De såkalte borgerlige (nå humanistiske) livsløpsseremoniene har helt siden forbundet ble stiftet i 1956 vært en viktig del av HEFs virksomhet. Fra 1988 har HEF også tilbudt offentlige navnefester som alternativ til kirkens dåp, et tilbud som stadig flere foreldre benytter seg av. I Norge er det per dags dato en liten gruppe av befolkningen som ikke er medlem av noe tros- eller livssynssamfunn, samtidig som vi ser at denne gruppen de siste årene har økt. Er du uavhengig, ikke medlem av noe tros- eller livssynssamfunn eller på vei ut av Den norske kirke, er det ikke ensbetydende med å la være å ritualisere livets begynnelse for barnet ditt. Manglende identifikasjon med HEF eller liten sans for den humanistiske navnefesten kan sammen med praktiske forhold være grunnen til at foreldrene heller velger å markere privat at de har fått barn. En privat ritualisering av velkomsten for barnet kan være å invitere slekt og venner eller bare venner til en fest for å feire at barnet har kommet til verden og fått navn. Denne avhandlingen har som mål å analysere pluraliseringen av norsk kultur med utgangspunkt i ritualisering av livets begynnelse. Dette vil jeg gjøre ved å ta for meg en gruppe aktørers erfaringer med den tradisjonelle dåpen, og med tre forholdsvis nye måter å ritualisere på. Det vil si at dette er en studie av både de i samfunnet som holder fast på det tradisjonelle valget, dåp, og de som velger nytt og dermed utradisjonelt. Det sentrale spørsmålet i denne komparative undersøkelse er om aktørene i de nye og tradisjonelle måtene å ritualisere på forholder seg forskjellig til ritualiseringene, eller om det finnes likheter og sammenfall i praksis, opplevelser og fortolkninger av dåp og navnefest. 8

17 2 Avhandlingens problemstilling, teoretiske grunnlag, faglige forankring og struktur 2.1 Problemstilling Denne avhandlingen har som mål å analysere hvordan nye og tradisjonelle måter å ritualisere livets begynnelse på erfares. Dette vil jeg gjøre ved å ta for meg den tradisjonelle handlingsformen barnedåp og tre forholdsvis nye alternativer til barnedåp; navnefesten til Human-Etisk Forbund, og nyreligiøse og private navnefester. Tilnærmingen jeg har valgt til dåp og navnefest er intervjuer med ni foreldrepar som har døpt barnet sitt, fire foreldrepar som har hatt en humanistisk navnefest for barnet, tre foreldrepar som har laget navnefester med inspirasjon fra det alternative religiøse miljøet og tre foreldrepar som har hatt privat navnefest. 1 Med tittelen på avhandlingen og begrepet ritualisering av livets begynnelse, sikter jeg til bestemte ritualiseringer som er gjensidig utelukkende og som skjer bare én gang i livet som oftest i løpet av de første levemånedene. Barnedåpen i Den norske kirke, den humanistiske navnefesten til Human-Etisk Forbund, nyreligiøse navnefester innenfor den nyreligiøse bevegelsen og private navnefester som foreldrene lager selv er fire forskjellige ritualiseringer av livets begynnelse som viser at betingelsene for kollektiv religiøs tenkning og handling har forandret seg blant nordmenn, at religions- og livssynsbildet er mer sammensatt enn bare for noen tiår siden og at handlingsvalgene ikke er like selvfølgelige som før. Men hvorfor har jeg valgt akkurat disse ritualiseringene av livets begynnelse og ikke andre som også vil kunne reflektere hvordan pluraliseringen i norsk kultur har skapt flere måter å ritualisere på? Alternativt kunne jeg sett på kristne minoriteter som baptister, metodister, Smiths venner, pinsevennene, eller grupper som tilhører andre religioner slik som jøder, muslimer, buddhister, hinduer osv. Religionene og trossamfunnene som de nevnte minoritetene tilhører illustrerer i og for seg det samme som Human-Etisk Forbund, den nyreligiøse bevegelsen og foreldres privatisering av sin livsanskuelse; at Norge er et pluralistisk land hvor flere religioner, livssyn og kirkesamfunn er representert. Grunnen til at jeg valgte ikke å fokusere på ritualisering av livets begynnelse hos noen av de nevnte religiøse grupperingene er at jeg først og fremst er interessert i å ta for meg et utvalg av de nyeste endringene på tros- og livssynsfeltet i Norge. 1 En del nøkkelbegreper som brukes i kapittel 2.1 vil bli definert og drøftet i senere kapitler. Dette gjelder f. eks begrepene ritualisering, religion, livssyn, livsanskuelse, tros- og livssynsfeltet, privat og nyreligiøs navnefest. 9

18 Jeg tenker her på endringer fra midten av det 20. århundre og begynnelsen av det 21. århundre som satte preg på norsk kultur, men hvor den rituelle aktiviteten som disse endringene representerer i liten grad har fått oppmerksomhet blant religions- og livssynsforskere. Spesielt Human-Etisk Forbund, men også den nyreligiøse bevegelsens ritualiseringer, har i liten grad vært gjenstand for forskning. Så vidt meg bekjent har heller ingen tidligere forskning, bortsett fra en hovedfagsoppgave i sosiologi, tatt for seg den økende gruppen i samfunnet som ikke er medlem av noe tros- og livssynssamfunn og hvor private ritualiseringer utgjør alternativet til de sivile, humanistiske og kirkelige livsløpsritualiseringene. Jeg er opptatt av hvordan disse nye ritualiseringene navnefesten til Human-Etisk Forbund, nyreligiøse og private navnefester erfares av foreldre med et forholdsvis likt kulturelt utgangspunkt. Jeg vil se på hvordan foreldre som er oppvokst i det vi kan kalle en kristen kulturkrets og som har vært medlem av Den norske kirke eller en av folkekirkene i våre naboland, heller velger andre alternativer enn barnedåp. Jeg vil se på om deres måte å erfare de nyreligiøse, humanistiske og private navnefestene på skiller seg fra foreldre med samme kulturelle utgangspunkt, men som i stedet har valgt den tradisjonelle handlingsformen dåp. Temaet for avhandlingen er aktørenes erfaring med dåp og navnefest. Fokuset er på foreldrenes erfaringer i sine konkrete framtredelsesformer med utgangspunkt i lokal og erfaringsnær kunnskap. Jeg har derfor valgt et handlings- og kroppsperspektiv på ritualer. Ved å anlegge dette perspektivet på ritualiseringene som foreldrene har tatt del i, produsert eller arrangert i forbindelse med fødsel og navngivning er tanken å få fram deltakernes erfaringer med å gjøre handlingene, hvordan de har utformet handlingene så vel som fortolkningene av hva de har gjort. Det dreier seg både om deltakernes konkrete utforming av de rituelle handlingene, opplevelse av å utføre handlingene og deres forståelse av hva handlingene formidler i religiøs / livssynsmessig og sosial forstand. Fordi jeg er opptatt av å få kunnskap om ritualisering slik det fortoner seg fra den enkelte aktørs ståsted, i dette tilfellet foreldrene til dåps- og navnebarna, vil jeg i liten grad fokusere på hvilken ideologisk eller teologisk sammenheng handlingene og gjenstandene står i, deres historiske opprinnelse og hva de er ment å bety og hva institusjonene som forvalter og formidler dem ønsker å kommunisere. 2 Videre er jeg heller ikke ute etter å analysere navnefestenes rituelle struktur, men heller hvilke 2 I stedet for å bruke den litt lange og kronglete betegnelsen navnefestbarn for barn som har hatt navnefest som alternativt til dåp, bruker jeg heller navnebarn. 10

19 handlingsmønstre som aktørene vektlegger, og hvilke normer som gjelder for foreldrene i utforming av de rituelle handlingene. Et komparativt perspektiv på ritualisering av livets begynnelse gjør det mulig å beskrive et mønster med forskjeller og likheter mellom erfaringer fra og refleksjoner rundt ritualiseringene. Intensjonen min med å sammenligne ritualiseringer fra fire sosiale felt er å oppnå høyere grad av nyansert kunnskap om aktørenes forhold til ritualiseringene enn det jeg ville ha greid ved ikke å sammenligne. Tanken er at denne komparative forskningsstrategien skal kunne gi et bidrag til mer kunnskap om religions- og livssynspluralismen i Norge i begynnelsen av et nytt årtusen, og hvordan pluraliseringen så å si handles fram i en konkret situasjon der et barn har kommet til verden. Jeg er av den formening at en komparativ analyse av hvordan disse ritualiseringene av livets begynnelse erfares, utformes og fortolkes av aktørene selv vil kunne kaste lys over mer prinsipielle spørsmål om hva ritualisering er, og hvordan forholdet er mellom religion/livssyn og rituell aktivitet og hvilke sosiale og identitetsmessige funksjoner ritualiseringer av livets begynnelse kan ha. 2.2 Konkretisert i forskningsspørsmål - Hvordan opplevde foreldrene ritualiseringene, og hvilke opplevelser, tanker og følelser er knyttet til ritualiseringene? Hvilken rolle spiller emosjonene for den rituelle erfaringen? - Hvordan fortolker foreldrene ritualiseringene? Hvordan forstår og tenker de omkring handlingene og hva blir stående uten fortolkning eller mening? Hvilken tilnærming har de til dåp og navnefest som ritualer, og hvilke refleksjoner har de rundt det rituelle? - Hvordan er den rituelle praksis utformet der foreldrene har mulighet til valg av handlinger og personlig preg? Hvordan setter miljøene som dåp og navnefest er utformet innenfor preg på praksisen? - Har ritualiseringene livssynsmessig eller religiøs betydning og eventuelt hvordan? Forstår og erfarer dåpsforeldrene og de nyreligiøse foreldrene at det skjer religiøse forandringer med barn og deltakere? Bekrefter dåp og navnefest tilhørighet og identifikasjon med religion eller livssyn? Opplever de respektive foreldrene at barnet blir integrert i Den norske kirke, at barnet i den humanistiske navnefesten blir en del av et livssynshumanistisk fellesskap, at barnet i den nyreligiøse navnefesten blir en del av den alternative religiøse bevegelsen og at barnet i den private navnefesten blir fristilt i forhold til et bestemt religion/livssynssamfunn eller retning? 11

20 - Hvordan ser foreldrene på ritualiseringenes sosiale funksjoner? Har dåp og navnefest integrerende og konsoliderende karakter i forhold til slekt, parforhold, venner og kjernefamilie? Innlemmer dåp og navnefest barnet i lokalsamfunnet, i kjernefamilien, i slekten og i foreldrenes vennekrets? - Er det fellestrekk mellom foreldre som ritualiserer innenfor Den norske kirke, Human- Etisk Forbund eller lager nyreligiøse eller private navnefester? Finnes det på tvers av ritualiseringene en felles tanke- og erfaringsverden som preger opplevelse, fortolkning og utforming? Hvor deler foreldrene i så tilfelle erfaringer og på hvilke områder er det ulike opplevelser, vurderinger og mening? Har noen av dåpens rituelle handlinger blitt overført til navnefestene, og i så tilfelle hvordan utformes og fortolkes disse overførte handlingene? 2.3 Avhandlingens teoretiske grunnlag Med perspektiver hentet fra ritualforskningen ønsker jeg å kaste lys over religiøse og sekulære, kirkelige og ikke-kristne ritualiseringer av livets begynnelse som en dynamisk prosess mellom deltakerne og de sosiale sammenhengene de rituelle handlingene opptrer i. Perspektivet jeg legger til grunn for mitt arbeid med ritualisering av livets begynnelse er ritualisering som handling og kropp. Denne praksisorienterte og kroppslige tilnærmingen til det rituelle, eller ritualisering som jeg har valgt å kalle det, er i hovedsak en anvendelse av sosiologen og antropologen Pierre Bourdieu og sosialantropologene Caroline Humphrey og James Laidlaws perspektiver på ritualisering. Ritualer er et stort forskningsfelt innenfor samfunnsfag, religions- og kulturforskningen hvor sosialantropologene er den dominerende forskergruppen. Omfattende studier, hovedsakelig basert på feltarbeid, har blitt produsert siden begynnelsen av det 20. århundre. Istedenfor å høste bredt fra dette store arbeidet, har jeg heller landet på disse tre teoretikerne og empiriske forskerne ut fra mitt behov for å anlegge et handlingsorient og kroppslig perspektiv på dåp og navnefest. På tross av at det er en del som skiller Bourdieu og Humphrey og Laidlaw, er det også visse likheter det er verdt å påpeke innledningsvis. Bourdieu og Humphrey og Laidlaw er alle tre inspirert av fenomenologien. Bourdieus sosiologi er lansert som refleksiv sosiologi og defineres ofte i skjæringsfeltet mellom marxistisk strukturalisme på den ene siden og den sosiale fenomenologien på den andre siden. Bourdieu kritiserer fenomenologien for å se på individet som bevisste rasjonelle aktører, og strukturalistene for å vurdere individet som redusert til et produkt av samfunnet (Wacquant 1996:22-23). Målet med Bourdieus 12

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier

REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Kandidat-ID: 1003 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL102 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 REL102 Flervalg Automatisk

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015

Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015 Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap Harald Hegstad 17. mars 2015 17.03.2015 Fellesskap som teologisk tema Gud vil fellesskap Gud er fellesskap mellom Faderen, Sønnen og Ånden

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap. Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Camilla Eline Andersen

Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap. Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Camilla Eline Andersen Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Mot en mindre profesjonalitet «Rase», 9dlig barndom og Deleuzeogua>ariske blivelser (Andersen, 2015) Finnes elektronisk

Detaljer

NÅR DET ROKKES VED TRADISJON OG TILHØRIGHET

NÅR DET ROKKES VED TRADISJON OG TILHØRIGHET Ida Marie Høeg og Ann Kristin Gresaker NÅR DET ROKKES VED TRADISJON OG TILHØRIGHET Nedgang i oppslutning om dåp i Oslo bispedømme KIFO Rapport 2015: 2 Ida Marie Høeg og Ann Kristin Gresaker NÅR DET ROKKES

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt?

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? I solidaritet med alle fattige, utstøtte, syke og sårede kvinner i verden

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1

Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1 Heller avgrenset innsikt enn usikker oversikt: Valg av forskningsmetoder til Holbergprisen Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1 Hva gjør noe vitenskapelig? Spørsmål

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal)

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August Etikk

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

«Changingplaces and spaces in the kindergarden»

«Changingplaces and spaces in the kindergarden» Childrens sosial participation and creativ transformation in «Changingplaces and spaces in the kindergarden» Aview intooneofthe projectsof«unused areas» Observationsfrom guidedstudentprojectin leadingart

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

EXFA-275 Examen facultatum

EXFA-275 Examen facultatum EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Intellectual Property Rethinking Kai Nielsen Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Denne publikasjonen er en en del av verket Drapering av Anne Marthe Dyvi, laget til utstillingen Lost Garden på Henie Onstad

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Kst. forskningssjef Guri Mette Vestby NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning Kulturen i kommunereformen Rogaland 29.april 2015 Kulturen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer