Velkommen til oss Ritualisering av livets begynnelse. Ida Marie Høeg

Transkript

1 Velkommen til oss Ritualisering av livets begynnelse Ida Marie Høeg Avhandling for graden philosophiae doctor (PhD) Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Bergen Desember 2008

2

3 Forord Mange skal takkes for hjelpen jeg har fått på veien fra skisse til ferdigstilt avhandling. Jeg har hatt to dyktige veiledere. Pål Repstad fra Universitetet i Agder har vært hovedveileder og Ingvild Gilhus fra Universitetet i Bergen har vært biveileder. Dere to har, fra hvert deres faglige ståsted i religionsforskningen, møtt prosjektet med stor interesse og uvurderlige kommentarer. I den første fasen av avhandlingsarbeidet viste dere de utprøvende tekstene åpenhet og velvilje. Når kapitlene fikk mer form og struktur, nøt jeg godt av poengterte innspill, og i sluttfasen har dere kommet med klare råd og synspunkter til forbedringer. Tusen takk begge to! Jeg vil også takke foreldre, søsken, svigerfamilie og venner for deres omtanke og praktiske hjelp, men først og fremst mann og barn. Kai har stått på sidelinjen og heiet meg fram til mål, og for hver milepæl jeg har passert, har han feiret sammen med meg. Tusen takk for din store innlevelse og tilstedeværelse! Sigrid, Åsmund og Torkil, som har blitt så pass store at jeg ikke lenger har kunnet skjule for dem at jeg har jobbet mer enn de likte, har vært veldig tålmodige. Dere har akseptert at mye av kontakten i perioder har måttet gå gjennom telefonen, og dere har heller ikke alltid påpekt hvor kjempesur jeg har vært de dagene jeg har kommet hjem og følt at avhandlingen var en stor betongvegg som bøyde seg over meg. Takk for deres oppmuntrende ord! De har vært både rørende og velgjørende. Denne avhandlingen har flere forutsetninger, den viktigste er min arbeidsplass KIFO - Stiftelsen Kirkeforskning. KIFO har fra første stund gitt meg de beste betingelser for avhandlingsprosessen. KIFOs styre har støttet prosjektet faglig og finansielt og forskningslederne Ole Gunnar Winsnes og Hans Stifoss-Hanssen har kommet med gode faglige innspill gjennom her sin del av prosessen. Stor takk til KIFOs styre og til forskningslederne. En avhandling kan ikke bli til uten bidrag fra et forskningsmiljø. Forskningsmiljøet på KIFO og Universitetet i Bergen, sammen med personer fra det nordiske og internasjonale religionssosiologiske miljøet, har utgjort viktige diskusjonspartnere for meg. Ingen nevnt, ingen glemt. Tusen takk for alle bidrag! Sist, men ikke minst skal informantene takkes for sitt bidrag til denne undersøkelsen. Dere ønsket meg velkommen, ga av den dyrebare tiden og delte rikt av deres erfaringer med dåp og navnefest. Uten dere ville det aldri blitt noen undersøkelse. Denne avhandlingen er til dere! Ida Marie Høeg, Oslo, desember 2008

4

5 Summary Velkommen til oss is a dissertation in the discipline of Sociology of religion that illuminates the pluralisation of Norwegian culture, with a point of departure in traditional and more recent ritualisations of the beginning of life. It is the analysis of the actors themselves as opposed to the ritual structures that constitutes my contribution to an understanding of the traditional christening service and more recent ritual actions. The analytical focus is on the parents concrete creation of the ritual actions, their experiences from carrying out the actions, and the parents understanding of what a ritual is and what the actions signify in both a religious/life stance and social sense. The title of the dissertation, Ritualisation of the beginning of life, refers to rituals that are mutually exclusive and that take place only once in a lifetime as a rule in the course of the first years of a person s life. The approach to the christening and naming ceremonies that I have chosen is that of in-depth interviews with nine sets of parents who have christened their child, four sets of parents who had a Humanist naming ceremony under the auspices of the Norwegian Humanist Association for children, three sets of parents who have created naming ceremonies in the alternative religion community and three sets of parents who have created private naming ceremonies. The parents were all new parents who had held a christening or naming ceremony for their child. The parents comprised a broad spectrum in terms of social background, civil status, and religious affiliation and life stance. The interviews were done in the autumn of 2003 and the spring of In the analysis of the actors respective relations to the christening service and the naming ceremony, I have chosen a practice-oriented and embodied perspective. As a means of stressing that my focus is on the actors, I employ the concept ritualisation instead of ritual. The term ritualisation has been developed on the basis of the social anthropologists Caroline Humphrey and James Laidlaw s views on what constitutes a ritual action, and the sociologist and anthropologist Pierre Bourdieu s theory of action approach to society. The intention behind this combination of a structural approach (Bourdieu) and actor-based approach (Humphrey & Laidlaw) is to illustrate that ritualisation is a part of society s social and cultural structures and that ritualisation has a cognitive dimension. From Bourdieu I have also taken the concepts of field and habitus. I use the field concept in the division of the informants according to religious and life stance field, and both habitus and field in the analysis of the parents approaches to the christening service and naming ceremonies. i

6 A comparative perspective on the ritualisation of life s beginning has made it possible to describe a pattern with differences and similarities in experiences from and reflections upon ritualisations. It appears that a habitus exists an internal principle for thought and action in connection with birth and naming, which organises the ritual actions and experiences. This implies that the habitus adheres to a pattern that structures the actors in defined and learned trajectories. We are accordingly talking about culturally determined actions that appear to be stored in the body and that find expression with some similarities and differences from field to field. The christening and naming ceremony parents ritual habituses are not always challenged as one might perhaps expect with respect to the fields. It is not always the case that the attitudes and practices of the naming ceremony parents necessarily differ from those of the christening parents. The naming ceremonies do not always challenge the norms of the Christian field. The ritual habituses of the christening parents, the parents in the Humanist field, the universal social field and the alternative religion field show not only contradistinctive features, but also common features. This is particularly the case with regard to the tradition of godparents and the child s attire. Using Pierre Bourdieu s theory about the inclusive and exclusive power of rituals, I have explored whether christening and naming ceremonies have network and nest building functions for the children and parents. I use the term nest building to refer to the social processes that contribute to the establishment of family relationships and friendships, and I understand nest building as meaning the social processes behind the formation of couples and nuclear families. Christenings and naming ceremonies appear to have important social functions. The parents practices and experiences indicate that christenings and naming ceremonies are kinship events that have the potential to define the nuclear family, the mother and father as a couple, and the parents closest friends. The differences between the christening and naming ceremonies defining and consolidating functions with regard to kinship structures are few. The norms determining who has the right to be consecrated on this day are remarkably similar in all fields. Christenings and naming ceremonies also have important identity-forming aspects. For the christening parents, the christening is only to a limited extent motivated by the wish to give the child a Christian identity, but is rather first and foremost a means by which the parents confirm their connection to the church and to Christianity. For the alternative religion parents, the alternative religion s naming ceremonies are finite expressions of the parents ii

7 current religious orientation and of the parameters for the children s upbringing. For parents with a Humanist life stance, Humanist naming ceremonies are a moderate Humanist life stance identity project. For some of these parents the naming ceremony marks the start of an identity project, while others have only a weak connection to the Norwegian Humanist Association. The private naming ceremonies confirm only to a small extent the parents faith or life stance. Instead, the private naming ceremonies underline the parents standing as autonomous individuals who live independent of a particular religious or life stance community. Feelings play a crucial part in the parents descriptions of their actions during the christenings, the Humanist and the private naming ceremonies. In the naming ceremonies of alternative religions, feelings have been an important theme in the context of creating the ceremony. Given the large emotional involvement in the ritual actions on the part of a number of the christening and naming ceremony parents, it would appear that christenings and naming ceremonies bear features of defined emotional spheres where feelings operate according to a specific logic. The attitude to the ritualisations appears to be predefined. In spite of what the parents might have experienced in the way of negative experiences or disappointments from christenings and naming ceremonies, the parents experiences from the ritualisations are on the whole of a positive nature. Humphrey and Laidlaw s notion of scripts bears a close resemblance to a number of the naming ceremony parents mentalities regarding what constitutes a ritual and is key in some of the christening parents evaluations of the christening service. I have therefore used the concept of the script as an analytical tool as a means of understanding how the naming ceremony parents define their naming ceremonies and how the christening and naming ceremony parents view their ritual experiences. In all of the fields there are a number of similar features to be found in the parents attitudes towards ritual. The parents understanding of what defines a ritual is focused on celebration, meaningful contents and a strict orchestration of the ritual itself, while it simultaneously demonstrates those aspects of ritual that the parents deem to be most important. Many of the parents operate on the basis of a rigidly defined view of what qualifies as a ritual and what is required to create a good ritual. On the whole, a high level of ritualisation (high scripted) is something positive and a low level (low scripted) is something negative. For a number of the parents, a high level of iii

8 ritualisation is what enhances ritual qualities, such as celebration, meaning and a strict orchestration. The value attributed to the three ritual dimensions varies from field to field. For the alternative religion parents, for some of the christening parents and also for one mother who had a Humanist naming ceremony and one mother who had a private naming ceremony, the ritual actions had a religious significance. In the alternative religions, the naming ceremony parents religious convictions hold a central significance in the creation of the naming ceremony, and for a number of the christening parents, belief in God is significant to an understanding of the christening. The ritualisations are based on a belief that the christening and naming ceremonies have a transformative effect on the child. For those of the parents who interpret the christening religiously, the hope is that the child, through words and water, will be granted God s protection or fellowship with Jesus Christ. The alternative religion parents understand the naming ceremony as being a means of strengthening the child in general, as a human being. I have described the christening parents attitudes to christening through use of the metaphor life belt. I view both the life belt mentality of the christening parents, and the naming ceremony parents view of the naming ceremony as serving to strengthen the child, respectively, as strategies on the part of the parents that are intended to equip the child for encountering the future and life s challenges. iv

9 Innhold 1 INNLEDNING AVHANDLINGENS PROBLEMSTILLING, TEORETISKE GRUNNLAG, FAGLIGE FORANKRING OG STRUKTUR PROBLEMSTILLING KONKRETISERT I FORSKNINGSSPØRSMÅL AVHANDLINGENS TEORETISKE GRUNNLAG FAGLIG FORANKRING TIDLIGERE FORSKNING PÅ DÅP OG NAVNEFEST AVHANDLINGENS OPPBYGGING RITUALISERING SOM KROPP OG HANDLING RITUALISERING SOM HANDLING RITUALISERING SOM KROPP KONKLUDERENDE DRØFTING AV RITUALISERINGSBEGREPET FELT- OG HABITUSBEGREPENE ANVENDT PÅ DÅP OG NAVNEFEST BOURDIEUS FELTTEORI ANVENDT PÅ RELIGION OG LIVSSYN RELIGION, LIVSSYN OG HABITUS BOURDIEUS FELTTEORI ANVENDT PÅ RITUALISERING DET ALLMENNE SOSIALE FELT KRITIKK AV BOURDIEU ANVENDT PÅ RELIGION OG LIVSSYN RITUALISERING I FIRE SOSIALE FELT FORSKNINGSSPØRSMÅL METODE KVALITATIV TILNÆRMING MED KOMPARATIVT PERSPEKTIV UTVALGSKRITERIER OG UTVALGSMETODE FORARBEID TIL INTERVJUUNDERSØKELSEN INTERVJUGUIDE OG SPØRRESKJEMA ENDRINGER I INTERVJUGUIDEN INTERVJUSITUASJON KONFIDENSIALITET OG ANONYME DATA BEARBEIDING OG ANALYSE RITUALISERING AV LIVETS BEGYNNELSE I FIRE SOSIALE FELT DEN NORSKE KIRKE OG DÅP Den norske kirke og dens medlemmer Dåpspraksis Dåpsliturgien

10 6.1.4 Oppslutningen om dåp i Den norske kirke DET LIVSSYNSHUMANISTISKE FELTET OG HUMANISTISK NAVNEFEST Etablering av Human-Etisk Forbund Hvem er medlemmene? Humanistisk navnefest og andre humanistiske seremonier Navnefestens opprinnelse og utbredelse Navnefestens utforming DET NYRELIGIØSE FELTET OG NYRELIGIØS NAVNEFEST Fra statskirke til religiøs og rituell pluralisme Den moderne alternative bevegelsen Det nyreligiøse feltet tar form Fem nyreligiøse retninger Nyreligiøse ritualiseringer DET ALLMENNE SOSIALE FELTET OG PRIVAT NAVNEFEST Etableringen av det allmenne sosiale feltet Fra kirkeløs til uavhengig Ritualisering i det allmenne sosiale feltet Hvem ritualiserer i det allmenne sosiale feltet? Feltkunnskapens relevans DÅP OG NAVNEFEST BARNEDÅP Innledning En ganske alminnelig dåpsgudstjeneste En positiv opplevelse Presten kan ikke forstyrre den positive opplevelsen Oppe ved døpefonten ritualisering av et vi Stedstilhørighet Fortolkninger av gudstjenestens formelle ritualiseringer Den universelle Gud Fortolkninger av gudstjenestens uformelle ritualiseringer Dåpen kan transformere barnet HUMANISTISK NAVNEFEST Innledning Inkluderende musikk i vakre omgivelser Kritikk av og spørsmål til det rituelle Velkomst til menneskenes rike Ritualisering av kjernefamilie og slekt Ritualisering av paret Ritualisering av barnets navn

11 7.2.8 Hva er en livssynshumanistisk velkomst? NYRELIGIØS NAVNEFEST Innledning Ringen er satt rituell etablering og grensedefinering Velkomst og navngivning Magisk materialitet Føde til barnets selvutvikling Ritualiseringene skal kommunisere foreldrenes religiøse orientering Rituell balansekunst mellom felleskap PRIVAT NAVNEFEST Innledning Velkomstfest med liten vekt på barnets navn Familiefest eller ritual med form, mening og høytid? Hellighet brudd med hverdagen Fellesskap til glede og besvær slektsfellesskap, vennefellesskap eller begge deler Tradisjonelle handlinger i familier uten rituell tradisjon Ritualisering av foreldre og nyetablert familieliv Ritualisering uten tematisering av foreldrenes tros- eller livssynsposisjon? OPPSUMMERING AV KAPITTEL SYV RITUELLE EMOSJONER OG RITUELL FORTOLKNING DEN EMOSJONELLE DIMENSJONEN Emosjoner og ritualisering Emosjonell trigging Religiøse emosjoner Emosjonell tilfredshet Rituell tematisering av emosjoner Kjønn og emosjoner DEN RITUELLE DIMENSJONEN Ønsker om ritualisering og forståelse av egen rituell virksomhet Fire former for ritualiseringer vurdert etter den rituelle script Holdningene til den rituelle script Høytid Mening Regi Den rituelle innstilling rituell hvile og brudd med hverdagen DEN RELIGIØSE DIMENSJONEN Transcendent velkomst Magi i ritualisering av livets begynnelse Kjønn, religion og ritualisering

12 8.4 OPPSUMMERING AV KAPITTEL ÅTTE RITUELL PRAKSIS FADDERSKAP OG FESTANTREKK FADDERSKAP ET SLAGS SLEKTSKAP Fadderskapets rituelle etablering Fadderskapets tause kunnskap Store ønsker og realistiske forventninger Faddergruppen er enten familie og venner eller bare venner Fadderskap er æresbevisning Fadderskap definerer og integrerer slekt Medforeldreskap DÅPSDRAKT OG FESTANTREKK TIL DÅPS- OG NAVNEBARN Dåpskjole til dåpsbarn Dåpskjole eller festklær til navnebarn OPPSUMMERING AV KAPITTEL NI RITUALISERINGENES GITTE ORDNINGER OG FUNKSJONER NETTVERKS- OG REDEBYGGINGSDIMENSJONEN Slektskap Etablering av parforhold og kjernefamilie Vennskap Avsluttende drøfting TRADISJONSDIMENSJONEN Dåpsdrakt og festantrekk Fadderskap Avsluttende drøfting IDENTITETSDIMENSJONEN Kristen identitetsbekreftelse for aktivitetskristne og kulturkristne Nyreligiøs identitetsbekreftelse Svak livssynshumanistisk identitetsbekreftelse Religions- og livssynsfri identitetsbekreftelse Avsluttende drøfting OPPSUMMERING AV KAPITTEL TI HOVEDFUNN- OG FORTOLKNINGER DÅP OG NAVNEFEST SOM RITUALISERING AV VELKOMSTEN FOR BARNA DÅP OG NAVNEFEST SOM RELIGION ELLER LIVSSYNSRITUALISERING DÅP OG NAVNEFEST SOM ALLIANSERITUALISERING DÅP OG NAVNEFEST SOM BRUDD PÅ HVERDAGEN VEIEN VIDERE

13 13 INFORMANTENES TROS- OG LIVSSYNSPOSISJONER DEN NORSKE KIRKE HUMAN-ETISK FORBUND DET NYRELIGIØSE FELTET DET ALLMENNE SOSIALE FELTET LITTERATURLISTE Juridisk litteratur Nettkilder VEDLEGG SKRIV TIL BARNEHAGER I EN BYDEL I OSLO KOMMUNE SKRIV TIL MENIGHETER I DEN NORSKE KIRKE SKRIV TIL FORELDRE SOM SKULLE HA NAVNEFEST I NOVEMBER INFORMASJONSSKRIV OM UNDERSØKELSEN INTERVJUGUIDE SPØRRESKJEMA TABELLOVERSIKT

14

15 1 Innledning Kristendommens offisielle fokusering på hellig tale og hellige skrifter har tradisjonelt gitt det som er rasjonelt og kognitivt bearbeidet forrang framfor de fysiske og erfaringsorienterte sidene ved religion og livssyn, slik som ritualer. Ritual er kropp og handling. Det er aktivitet hvor kropp er i bevegelse, føler, tenker, drømmer, sanser og memorerer alene eller sammen med andre. Hva som blir ritualisert kan være så mangt. Det kan være hverdagslige hendelser, bestemte overganger eller livsfaser, skiftninger i døgnet og mellom årstidene. Ritualiseringenes selvfølgelige plass i folks liv og deres erfaringsnære kontekst gjør det spesielt interessant å undersøke hvordan folk i dag forholder seg til rituell aktivitet, og da spesielt hvordan aktørene selv erfarer det og hvilken rolle religion og livssyn spiller i ritualiseringene. I Norge ritualiserer de aller fleste foreldre at et barn har blitt født. Barnedåpen i Den norske kirke er den vanligste ritualiseringen av livets begynnelse. På tross av den økende pluraliseringen av det norske samfunnet med flere religiøse og livssynsmessige retninger og flere alternative måter å ritualisere livets begynnelse på, velger fortsatt majoriteten av Den norske kirkes medlemmer barnedåp for sine barn. Selv om oppslutningen om dåp har gått noe ned den senere tid, er ikke nedgangen i dåpstallene de mest iøynefallende endringene i norsk kultur, men at det er en økende aksept for å benytte seg av alternative ritualiseringer som gjenspeiler foreldrenes religiøse og livssynsmessige posisjon. Jeg har i denne avhandlingen valgt å fokusere på det tradisjonelle handlingsmønsteret dåp, i tillegg til tre aktuelle alternativer til dåp: Navnefesten til Human-Etisk Forbund, nyreligiøse navnefester og private navnefester med venner og familie. I Norge, som i de aller fleste land i Europa, føler flere og flere at båndene til deres religiøse opphav er løse. At en selv er døpt og konfirmert i kirken vil ikke si det samme som at en ønsker at egne barn også skal gjennom det samme. Selv om avstanden til kirken for mange er stor, er ikke nødvendigvis den religiøse nysgjerrighet eller interesse borte. Orienteringen har heller for en del gått i nye retninger, mot det vi kaller alternativ religion eller nyreligiøsitet. Kjennetegnene for nyreligiøsiteten er at den ikke er knyttet opp mot religiøse læresetninger eller bygd på en streng teologisk enighet, men er kroppslig, konkret og erfaringsbasert. Interessen for å ritualisere hverdagslige hendelser, bestemte overganger eller livsfaser, skiftinger i døgnet og mellom årstidene er en del av denne religiøse orienteringen. Med utgangspunkt i impulser fra nyreligiøsiteten, ritualiserer noen foreldre livets begynnelse for sine barn. 7

16 Religionskritikken i forrige århundre resulterte ikke først og fremst i utmelding fra Den norske kirke. Foreldre som hadde et negativt forhold til Den norske kirke oppfordret heller barna sine til ikke å gå for presten, men velge det borgerlige alternativet. Bruddet med kirken kom altså ikke i første omgang i form av utmeldinger fra Den norske kirke eller etablering av et livssynssamfunn, men som alternativ rituell praksis. Foreningen for borgerlig konfirmasjon, som senere ble en del av Human-Etisk Forbund (HEF), var fra begynnelsen av opptatt av at folk som ikke delte kirkens religiøse overbevisning, men som bygde sitt liv på en sekulær etikk, også skulle tilbys verdige måter å markere livets overganger på. De såkalte borgerlige (nå humanistiske) livsløpsseremoniene har helt siden forbundet ble stiftet i 1956 vært en viktig del av HEFs virksomhet. Fra 1988 har HEF også tilbudt offentlige navnefester som alternativ til kirkens dåp, et tilbud som stadig flere foreldre benytter seg av. I Norge er det per dags dato en liten gruppe av befolkningen som ikke er medlem av noe tros- eller livssynssamfunn, samtidig som vi ser at denne gruppen de siste årene har økt. Er du uavhengig, ikke medlem av noe tros- eller livssynssamfunn eller på vei ut av Den norske kirke, er det ikke ensbetydende med å la være å ritualisere livets begynnelse for barnet ditt. Manglende identifikasjon med HEF eller liten sans for den humanistiske navnefesten kan sammen med praktiske forhold være grunnen til at foreldrene heller velger å markere privat at de har fått barn. En privat ritualisering av velkomsten for barnet kan være å invitere slekt og venner eller bare venner til en fest for å feire at barnet har kommet til verden og fått navn. Denne avhandlingen har som mål å analysere pluraliseringen av norsk kultur med utgangspunkt i ritualisering av livets begynnelse. Dette vil jeg gjøre ved å ta for meg en gruppe aktørers erfaringer med den tradisjonelle dåpen, og med tre forholdsvis nye måter å ritualisere på. Det vil si at dette er en studie av både de i samfunnet som holder fast på det tradisjonelle valget, dåp, og de som velger nytt og dermed utradisjonelt. Det sentrale spørsmålet i denne komparative undersøkelse er om aktørene i de nye og tradisjonelle måtene å ritualisere på forholder seg forskjellig til ritualiseringene, eller om det finnes likheter og sammenfall i praksis, opplevelser og fortolkninger av dåp og navnefest. 8

17 2 Avhandlingens problemstilling, teoretiske grunnlag, faglige forankring og struktur 2.1 Problemstilling Denne avhandlingen har som mål å analysere hvordan nye og tradisjonelle måter å ritualisere livets begynnelse på erfares. Dette vil jeg gjøre ved å ta for meg den tradisjonelle handlingsformen barnedåp og tre forholdsvis nye alternativer til barnedåp; navnefesten til Human-Etisk Forbund, og nyreligiøse og private navnefester. Tilnærmingen jeg har valgt til dåp og navnefest er intervjuer med ni foreldrepar som har døpt barnet sitt, fire foreldrepar som har hatt en humanistisk navnefest for barnet, tre foreldrepar som har laget navnefester med inspirasjon fra det alternative religiøse miljøet og tre foreldrepar som har hatt privat navnefest. 1 Med tittelen på avhandlingen og begrepet ritualisering av livets begynnelse, sikter jeg til bestemte ritualiseringer som er gjensidig utelukkende og som skjer bare én gang i livet som oftest i løpet av de første levemånedene. Barnedåpen i Den norske kirke, den humanistiske navnefesten til Human-Etisk Forbund, nyreligiøse navnefester innenfor den nyreligiøse bevegelsen og private navnefester som foreldrene lager selv er fire forskjellige ritualiseringer av livets begynnelse som viser at betingelsene for kollektiv religiøs tenkning og handling har forandret seg blant nordmenn, at religions- og livssynsbildet er mer sammensatt enn bare for noen tiår siden og at handlingsvalgene ikke er like selvfølgelige som før. Men hvorfor har jeg valgt akkurat disse ritualiseringene av livets begynnelse og ikke andre som også vil kunne reflektere hvordan pluraliseringen i norsk kultur har skapt flere måter å ritualisere på? Alternativt kunne jeg sett på kristne minoriteter som baptister, metodister, Smiths venner, pinsevennene, eller grupper som tilhører andre religioner slik som jøder, muslimer, buddhister, hinduer osv. Religionene og trossamfunnene som de nevnte minoritetene tilhører illustrerer i og for seg det samme som Human-Etisk Forbund, den nyreligiøse bevegelsen og foreldres privatisering av sin livsanskuelse; at Norge er et pluralistisk land hvor flere religioner, livssyn og kirkesamfunn er representert. Grunnen til at jeg valgte ikke å fokusere på ritualisering av livets begynnelse hos noen av de nevnte religiøse grupperingene er at jeg først og fremst er interessert i å ta for meg et utvalg av de nyeste endringene på tros- og livssynsfeltet i Norge. 1 En del nøkkelbegreper som brukes i kapittel 2.1 vil bli definert og drøftet i senere kapitler. Dette gjelder f. eks begrepene ritualisering, religion, livssyn, livsanskuelse, tros- og livssynsfeltet, privat og nyreligiøs navnefest. 9

18 Jeg tenker her på endringer fra midten av det 20. århundre og begynnelsen av det 21. århundre som satte preg på norsk kultur, men hvor den rituelle aktiviteten som disse endringene representerer i liten grad har fått oppmerksomhet blant religions- og livssynsforskere. Spesielt Human-Etisk Forbund, men også den nyreligiøse bevegelsens ritualiseringer, har i liten grad vært gjenstand for forskning. Så vidt meg bekjent har heller ingen tidligere forskning, bortsett fra en hovedfagsoppgave i sosiologi, tatt for seg den økende gruppen i samfunnet som ikke er medlem av noe tros- og livssynssamfunn og hvor private ritualiseringer utgjør alternativet til de sivile, humanistiske og kirkelige livsløpsritualiseringene. Jeg er opptatt av hvordan disse nye ritualiseringene navnefesten til Human-Etisk Forbund, nyreligiøse og private navnefester erfares av foreldre med et forholdsvis likt kulturelt utgangspunkt. Jeg vil se på hvordan foreldre som er oppvokst i det vi kan kalle en kristen kulturkrets og som har vært medlem av Den norske kirke eller en av folkekirkene i våre naboland, heller velger andre alternativer enn barnedåp. Jeg vil se på om deres måte å erfare de nyreligiøse, humanistiske og private navnefestene på skiller seg fra foreldre med samme kulturelle utgangspunkt, men som i stedet har valgt den tradisjonelle handlingsformen dåp. Temaet for avhandlingen er aktørenes erfaring med dåp og navnefest. Fokuset er på foreldrenes erfaringer i sine konkrete framtredelsesformer med utgangspunkt i lokal og erfaringsnær kunnskap. Jeg har derfor valgt et handlings- og kroppsperspektiv på ritualer. Ved å anlegge dette perspektivet på ritualiseringene som foreldrene har tatt del i, produsert eller arrangert i forbindelse med fødsel og navngivning er tanken å få fram deltakernes erfaringer med å gjøre handlingene, hvordan de har utformet handlingene så vel som fortolkningene av hva de har gjort. Det dreier seg både om deltakernes konkrete utforming av de rituelle handlingene, opplevelse av å utføre handlingene og deres forståelse av hva handlingene formidler i religiøs / livssynsmessig og sosial forstand. Fordi jeg er opptatt av å få kunnskap om ritualisering slik det fortoner seg fra den enkelte aktørs ståsted, i dette tilfellet foreldrene til dåps- og navnebarna, vil jeg i liten grad fokusere på hvilken ideologisk eller teologisk sammenheng handlingene og gjenstandene står i, deres historiske opprinnelse og hva de er ment å bety og hva institusjonene som forvalter og formidler dem ønsker å kommunisere. 2 Videre er jeg heller ikke ute etter å analysere navnefestenes rituelle struktur, men heller hvilke 2 I stedet for å bruke den litt lange og kronglete betegnelsen navnefestbarn for barn som har hatt navnefest som alternativt til dåp, bruker jeg heller navnebarn. 10

19 handlingsmønstre som aktørene vektlegger, og hvilke normer som gjelder for foreldrene i utforming av de rituelle handlingene. Et komparativt perspektiv på ritualisering av livets begynnelse gjør det mulig å beskrive et mønster med forskjeller og likheter mellom erfaringer fra og refleksjoner rundt ritualiseringene. Intensjonen min med å sammenligne ritualiseringer fra fire sosiale felt er å oppnå høyere grad av nyansert kunnskap om aktørenes forhold til ritualiseringene enn det jeg ville ha greid ved ikke å sammenligne. Tanken er at denne komparative forskningsstrategien skal kunne gi et bidrag til mer kunnskap om religions- og livssynspluralismen i Norge i begynnelsen av et nytt årtusen, og hvordan pluraliseringen så å si handles fram i en konkret situasjon der et barn har kommet til verden. Jeg er av den formening at en komparativ analyse av hvordan disse ritualiseringene av livets begynnelse erfares, utformes og fortolkes av aktørene selv vil kunne kaste lys over mer prinsipielle spørsmål om hva ritualisering er, og hvordan forholdet er mellom religion/livssyn og rituell aktivitet og hvilke sosiale og identitetsmessige funksjoner ritualiseringer av livets begynnelse kan ha. 2.2 Konkretisert i forskningsspørsmål - Hvordan opplevde foreldrene ritualiseringene, og hvilke opplevelser, tanker og følelser er knyttet til ritualiseringene? Hvilken rolle spiller emosjonene for den rituelle erfaringen? - Hvordan fortolker foreldrene ritualiseringene? Hvordan forstår og tenker de omkring handlingene og hva blir stående uten fortolkning eller mening? Hvilken tilnærming har de til dåp og navnefest som ritualer, og hvilke refleksjoner har de rundt det rituelle? - Hvordan er den rituelle praksis utformet der foreldrene har mulighet til valg av handlinger og personlig preg? Hvordan setter miljøene som dåp og navnefest er utformet innenfor preg på praksisen? - Har ritualiseringene livssynsmessig eller religiøs betydning og eventuelt hvordan? Forstår og erfarer dåpsforeldrene og de nyreligiøse foreldrene at det skjer religiøse forandringer med barn og deltakere? Bekrefter dåp og navnefest tilhørighet og identifikasjon med religion eller livssyn? Opplever de respektive foreldrene at barnet blir integrert i Den norske kirke, at barnet i den humanistiske navnefesten blir en del av et livssynshumanistisk fellesskap, at barnet i den nyreligiøse navnefesten blir en del av den alternative religiøse bevegelsen og at barnet i den private navnefesten blir fristilt i forhold til et bestemt religion/livssynssamfunn eller retning? 11

20 - Hvordan ser foreldrene på ritualiseringenes sosiale funksjoner? Har dåp og navnefest integrerende og konsoliderende karakter i forhold til slekt, parforhold, venner og kjernefamilie? Innlemmer dåp og navnefest barnet i lokalsamfunnet, i kjernefamilien, i slekten og i foreldrenes vennekrets? - Er det fellestrekk mellom foreldre som ritualiserer innenfor Den norske kirke, Human- Etisk Forbund eller lager nyreligiøse eller private navnefester? Finnes det på tvers av ritualiseringene en felles tanke- og erfaringsverden som preger opplevelse, fortolkning og utforming? Hvor deler foreldrene i så tilfelle erfaringer og på hvilke områder er det ulike opplevelser, vurderinger og mening? Har noen av dåpens rituelle handlinger blitt overført til navnefestene, og i så tilfelle hvordan utformes og fortolkes disse overførte handlingene? 2.3 Avhandlingens teoretiske grunnlag Med perspektiver hentet fra ritualforskningen ønsker jeg å kaste lys over religiøse og sekulære, kirkelige og ikke-kristne ritualiseringer av livets begynnelse som en dynamisk prosess mellom deltakerne og de sosiale sammenhengene de rituelle handlingene opptrer i. Perspektivet jeg legger til grunn for mitt arbeid med ritualisering av livets begynnelse er ritualisering som handling og kropp. Denne praksisorienterte og kroppslige tilnærmingen til det rituelle, eller ritualisering som jeg har valgt å kalle det, er i hovedsak en anvendelse av sosiologen og antropologen Pierre Bourdieu og sosialantropologene Caroline Humphrey og James Laidlaws perspektiver på ritualisering. Ritualer er et stort forskningsfelt innenfor samfunnsfag, religions- og kulturforskningen hvor sosialantropologene er den dominerende forskergruppen. Omfattende studier, hovedsakelig basert på feltarbeid, har blitt produsert siden begynnelsen av det 20. århundre. Istedenfor å høste bredt fra dette store arbeidet, har jeg heller landet på disse tre teoretikerne og empiriske forskerne ut fra mitt behov for å anlegge et handlingsorient og kroppslig perspektiv på dåp og navnefest. På tross av at det er en del som skiller Bourdieu og Humphrey og Laidlaw, er det også visse likheter det er verdt å påpeke innledningsvis. Bourdieu og Humphrey og Laidlaw er alle tre inspirert av fenomenologien. Bourdieus sosiologi er lansert som refleksiv sosiologi og defineres ofte i skjæringsfeltet mellom marxistisk strukturalisme på den ene siden og den sosiale fenomenologien på den andre siden. Bourdieu kritiserer fenomenologien for å se på individet som bevisste rasjonelle aktører, og strukturalistene for å vurdere individet som redusert til et produkt av samfunnet (Wacquant 1996:22-23). Målet med Bourdieus 12