Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 17:30

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 17:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2011/1 PS 2011/2 PS 2011/3 PS 2011/4 RS 2011/1 RS 2011/2 RS 2011/3 RS 2011/4 PS 2011/5 PS 2011/6 PS 2011/7 PS 2011/8 PS 2011/9 PS 2011/10 PS 2011/11 PS 2011/12 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester - Halden Kommune Høringsuttalelse ny folkehelselov - Halden Kommune Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2010/ /6313 Jernbaneforum Øst - infoskriv 2009/1920 Informasjon om ny dyrevernnemnd 2008/1614 Fritak fra verv som meddommer 2008/1311 Søknad om fritak fra politisk verv 2008/44 Avslutning av 4 mindre investeringsprosjekter 2009/1198 Forslag til planprogram for revidering av Kulturplan for Halden. "Rokke avfallsmottak" reguleringsplan, egengodkjenning 2010/ /1820 Halden byutvikling AS - lån. 2008/767 Tilskuddssatser barnehager /2302 Lovlighetsklage - Halden kommunes årsbudsjett for /1947 Side nr. Per-Kristian Dahl ordfører Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per-Kristian Dahl Leder AP Svein Olaussen Medlem AP Toril Brekke Medlem AP Christer Clausen Medlem SV John Østensvig Nestleder AP Håkon Magne Knudsen Medlem AP Odd Riise Medlem AP Nils Sagstuen Medlem AP Jan Magnar Hansen Medlem AP Svein Olav Hansen Medlem AP Paul Ronny Kristiansen Medlem AP Mona Irene Bråthen Medlem AP Elisabeth Giske Medlem AP Kristin Johansen Medlem AP Edna Margaret Henriksen Medlem AP Mons Hvattum Medlem SV Roy Eilertsen Medlem SV Fridtjof Dahlen Medlem SV Rune Gribsrød Medlem SV Gerd Berit Odberg Medlem KRF Morten Christoffersen Medlem KRF Øystein Lillås Medlem KRF Erik Parmer Medlem KRF Carl-Victor Sundling Medlem H Wenche Anker-Rasch Medlem H Roar Lund Medlem H Else-Kathrine Hveding Medlem H Ann Kristin Øye Medlem H Egil Lund Pettersen Medlem FRP Lars Petter Lie Medlem FRP Tove Kristin Fager Medlem FRP Side 3

4 Henrik Rød Medlem FRP Per-Egil Evensen Medlem FRP Ole Roar Amundsen Medlem SP Jon Ola Brevig Medlem SP Roar Günther Andersen Medlem V Jan Tore Harlyng Medlem R Vibeke Julsrud Medlem MDG Odd Sæthre Medlem PP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Mona-Kristine Arneberg MEDL AP Marthe Nilssen MEDL FRP Mona Klevmo MEDL FRP Vegar Johansen MEDL FRP Wenche Olsen MEDL AP Atoosa P-J Thunem MEDL V Malin Stanes MEDL AP Tove Elisabeth Braaten MEDL AP Trine-Merethe Høistad MEDL AP Tone Skråning MEDL V Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Ellen Simensen Wenche Olsen AP Laila Tajet Andersen Mona-Kristine Arneberg AP Hillgunn Klavestad Tove Elisabeth Braaten AP Kjell Kristoffer Lie Malin Stanes AP Geir Helge Sandsmark Tone Skråning V Karl-Erik Hovland Mona Klevmo FRP Christer A Nilssen Marthe Nilssen FRP Terje Akselsen Vegar Johansen FRP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Side 4

5 Per-Kristian Dahl Utvalgsleder Martin Vik Utvalgssekretær Side 5

6 Saksliste PS 2010/115 PS 2010/116 PS 2010/117 PS 2010/118 RS 2010/24 PS 2010/119 PS 2010/120 PS 2010/121 PS 2010/122 PS 2010/123 PS 2010/124 PS 2010/125 PS 2010/126 PS 2010/127 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Stikkordmessig oppdatering fra NCE Halden 2009/6061 Budsjett politisk 2010/1947 Økonomiplan politisk 2010/1947 Opprettelse av ny fastlegehjemmel 2008/2526 Statens satsing på kommunalt barnevern Søknad om opprettelse av nye stillinger 2010/6348 Avslutning av 13 investeringsprosjekter 2009/1198 Avslutning av 5 investeringsprosjekter større enn 3 mkr Revidert budsjett bruk av disposisjonsfond Vurdering av antall representanter i Kommunestyret "Allsang på Grensen" - opprettelse av aksjeselskap 2009/ / / /1037 Side nr. Per-Kristian Dahl ordfører Side 6

7 PS 2010/115 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen godkjent. PS 2010/116 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Sakslisten ble enstemmig godkjent. Følgende representanter meldte forespørsler: Roar Günther Andersen, V Vibeke Julsrud, MDG Per Egil Evensen, Frp Vedtak: Sakslisten godkjent. PS 2010/117 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Jan-Tore Harlyng, Rødt, påpekte feil i antall fremmøte. Protokollen korrigeres i hht dette. Vedtak: Korrigert protokoll fra forrige møte enstemmig vedtatt. PS 2010/118 Referatsaker Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Side 7

8 Referatsaken ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Referatsaken tatt til orientering. RS 2010/24 Stikkordmessig oppdatering fra NCE Halden PS 2010/119 Budsjett politisk Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Eivind Ottersen, Ap, og Roar Lund, H, tok plass under behandlingen. 48 representanter tilstede. Svein Olaussen, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: 1. AP, Krf og Sv`s budsjett for 2011 vedtas i henhold til Budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B. 2. Hovedutvalg for finans, budsjett og økonomisk styring innstiller overfor kommunestyret omdisponeringer, inndragninger og iverksetting av tiltak i driftsbudsjettet både innenfor og på tvers av alle sektorer. 3. Hovedutvalget gis fullmakt til å disponere sektorens til enhver tid vedtatte budsjettrammer innenfor driftsbudsjettet i hht budsjettskjema 1B. 4. Hovedutvalgene disponerer innenfor tildelt ramme på investeringsbudsjettet i hht budsjettskjema 2B. 5. Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån på til sammen kr ,- slik: VAR-lån kr avdras med en vektet avdragstid sett opp mot objektenes levetid. Øvrige lån kr avdras med en vektet avdragstid sett opp mot objektenes levetid. Startlån kr som tas opp i hht Husbankens retningslinjer, primært en avdragstid på 20 år. 6. Halden kommune skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Halden kommune for skatteåret 2011 jf. eiendomsskattelovens 3. Det vises også til kommunestyrets vedtak om utvidelsen til hele kommunen, og om nytaksering/omtaksering begrunnet i den alminnelige regel i byskattelovens hensynet til likebehandling og utvidelsen. Før øvrig gjelder jf. eiendomsskattelovens 10 følgende for utskrivingen av eiendomsskatt for året 2011: a) Med de unntak som er nevnt under skal skattesatsen etter eskl. 11 være 7 promille av den nye fastsatte takstverdien. Side 8

9 b) Med hjemmel i eskl. 12, bokstav a, skal skattesatsen for bustadelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar og fritidseiendommer være 3,75 promille av den nye takstverdien. c) c) I tillegg gis etter eskl. 11, annet ledd, et bunnfradrag stort kr ,- for hver selvstendig boenhet i boliger, samt også et bunnfradrag stort kr ,- for hver fritidseiendom. d) Etter eskl. 7 kan som tidligere, etter nærmere søknad og vedtak for den enkelte eiendom, fritas eiendommer etter dennes bokstav a) eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten og dennes bokstav b, bygning som har historisk verde. e) Etter eskl. 5, bokstav a, fritas eiendom som Staten eier så langt eiendommen har historiske bygg eller anlegg gjennom fredningsvedtak jf. lov om kulturminner. f) Etter eskl. 5, bokstav h, skal fritas eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk. For slike eiendommer gjelder dog at det skal svares eiendomsskatt for våningshus, kårbolig, med garasjer og uthus, og passende tomt. Eiendomsskatten for dette svares etter samme satser og regler som for boligeiendommer. g) Kommunens skattetakstvedtekter. 7. De gebyrsatser som fremkommer i gebyrregulativet vedlagt dette dokument vedtas. 8. Kommunale avgifter skrives ut i 4 terminer i 2011 Kommunale avgifter skrives ut med forfall 20. mars, 20. mai, 20. september og 20. november. 9. Eiendomsskatten skrives ut samtidig med kommunale avgifter. 10. Pris for innløsing av festetomter for boligeiendommer øker fra 60,- pr. kvm til 120,- pr kvm fra Beregningsgrunnlaget settes lavere enn 100% av bruksarealet for primærnæringsbygg når det gjelder tilknytningsavgift. Kommunestyret gir Teknisk hovedutvalg fullmakt til å fastsette avgfiten. 12. Økonomiplan vedtas. Egil Lund Pettersen, Frp, fremmet følgende forslag til vedtak: HALDEN FrP fremmer følgende forslag til vedtak vedrørende budsjett 2011: 1. HALDEN kommunestyre vedtar følgende som enhetenes rammer for 2011: TEKST BELØP Sentral/felles Kultur Undervisning/barnehager Helse/sos Teknisk SUM Side 9

10 2: Rådmannens forslag tiløkning og utvidelse av eiendomskatt og avgifter VAR iverksettes ikke. FrP s budsjett legges som ramme for eiendomskatt og avgifter VAR forblir på 2007-nivå evt korrigert for prisstigning. 3.Følgende mål skal ligge til grunn for budsjettet HALDEN KOMMUNE VIL I BUDSJETTET ARBEIDE FOR Å NÅ FØLGENDE MÅL: HALDEN kommune skal være en ja kommune som innbyggerne og næringslivet opplever at er til for dem. Kommunen skal aktivt bidra til å løse utfordringer. HALDEN kommune skal være en kommune som tilstreber seg å tenke og handle forebyggende. HALDEN kommune skal sikre sin økonomiske handlefrihet og derigjennom skape grunnlag for å sikre og videreføre de oppgavene kommunen er satt til å løse for sine innbyggere. HALDEN kommune skal fortsette arbeidet med å øke tilbudet til de som er mest avhengige av kommunens tjenester i perioden. HALDEN kommune skal utarbeide kvalitetsstandarder på sine tjenester. HALDEN kommune skal i perioden aktivt arbeide for å redusere sykefraværet blant kommunens ansatte. Rådmannen skal gjennomføre en total gjennomgang av kommunens sykefraværsrutiner og forebyggende arbeide innen sykefraværet. Dette skal resultere i en analyse av hvorfor fraværet er høyt, samt en plan for å redusere dette til gitte mål. Plan fremlegges innen tilpolitisk behandling. HALDEN kommunes kvalitetsikringsarbeidet skal omfatte hele kommuneapparatet HALDEN kommunen skal være en kommune som arbeide for å hjelpe mennesker som havner i et rusmisbruk tilbake til et verdig liv. 4. Kommunestyret ber administrasjonen utrede fordeler og ulemper ved åremålstilsetting for kommunens toppledere. 6. Investeringsbudsjett Kommunens rolle som samfunnsutvikler er viktig for FrP. Investeringer er i så henseende viktig for å skape aktivitet og vise en positiv utvikling som trekker folk til byen. Frp s forslag til investeringer er i tråd med rådmannens men utviklingen på Havna på vurderes ift kommunenes økonomi. En evt utsettelse kan være aktuellt. Kommunens investeringer har vært til dels særdeles store de senere år. Dette er i utgangspunktet positivt men det må være samsvar mellom kommunens økonomi og fremdrift på investeringene. Side 10

11 Carl-Victor Sundling, H, fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar dette framlagte årsbudsjettet for 2011 og økonomiplan for årene Forslag til driftsbudsjett har sitt grunnlag i det fremlagte budsjettfremlegg fra Rådmannen for 2011 med utgangspunkt i gjeldende aktivitets-og tiltaksnivå samt de endringer som framkommer. 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige budsjett-tekniske justeringer for utarbeidelse av et detaljbudsjett i samsvar med kommunestyrets vedtak. Rådmannen skal påse at tildelte rammer innenfor den enkelte sektor ikke overskrides. 3. Rådmannen gis fullmakt til å disponere innenfor rammen som er tildelt hver enkelt sektor. Budsjettforslaget angir prioriterte områder og særskilte tiltak som kommer i tillegg/fradrag til Rådmannens budsjettforslag. 4. Eventuelle økte fellesinntekter skal ikke benyttes til saldering av budsjettet. 5. Hovedutvalgene plikter å legge fram forslag til tiltak for politisk behandling i formannskapet ved endrede inntekter, og/eller overskridelse av rammene som er tildelt sektorområdet. Formannskapet kan foreta overføringer mellom sektorene. 6. Rådmannen skal fortsette med omlegging og effektivisering av hele virksomheten med utgangspunkt i de ulike tiltak som fremgår av Rådmannens budsjettfremlegg. Ved tvilstilfeller, særlig i forhold til tiltak som vil ramme tilbudene til lokalbefolkningen avgjør Hovedutvalgene hva som skal iverksettes. Reduksjonene skal i første rekke gjennomføres ved å samordne enheter og effektivisere alle deler av driften. 7. Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån som angitt i budsjettet. Disse skal avdras med en vektet avdragstid sett opp mot objektenes levetid. 8. Startlån, tas opp iht. Husbankens retningslinjer, primært en avdragstid på 20 år. 9. Øvrige lån tas opp med avdragstid på 20 år. 10. Salg av eiendom brukes til nedbetaling av gjeld. 11. Alle investeringsprosjekter som ikke fremgår av vedlagte investeringsbudsjett for Halden kommune skal behandles av kommunestyret. 12. De gebyrsatser som fremkommer i Rådmannens forslag til budsjett 2011, vedtas med unntak av endringer beskrevet i vårt budsjettforslag. 13.Eiendomsskatten for skatteåret 2011 utskrives i tråd med rådmannens forslag, med de endringer som framkommer i vårt budsjettforslag. Vibeke Julsrud, MDG, ønsket følgende protokolltilførsel: Halden kommune har en økonomi i kraftig ubalanse. Drifts- og kapitalutgifter er altfor høye i forhold til de påregnlige inntekter. Behovet for saldering gjennom bruk av mva-kompensasjon, gjør det nødvendig med et altfor høyt investeringsnivå i 2011, hvor en rekke prosjekter skal presses gjennom på kort tid. Side 11

12 Det framlagte budsjett for 2011 er et reelt underskuddsbudsjett. Saldering er foretatt ved blant annet: Å bruke 24 millioner av mva-kompensasjonen til drift. Beløpet er finansiert med langsiktig lån og forutsetter gjennomførte investeringer på minst 200 mill kroner. Å redusere rådmannens anslag på renteutgifter med 10 millioner kroner når prognosene viser stigende rentenivå i tiden framover. Å forutsette effektivisering av den kommunale drift med 20 millioner fra 1/5, når det samtidig er en forutsetning at ingen fast ansatte skal sies opp. Geir Helge Sandsmark, V, fremmet følgende forslag til vedtak: Forslag til vedtak: 1. Venstres budsjettforslag for 2011 vedtas i henhold til Budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B. 2. Rådmannen gis fullmakt til innenfor driftsbudsjettet å iverksette tiltak i budsjettet inkludert nødvendige innstramninger. 3. Hovedutvalgene gis fullmakt til å disponere den enkelte sektors til enhver tid vedtatte budsjettrammer innenfor driftsbudsjettet. 4. Hovedutvalgene disponerer innenfor tildelt ramme på investeringsbudsjettet i hht budsjettskjema 2B. 5. Nytt gebyrforskrift for Vann, avløps- og renovasjonsavgiftene vedtas pr Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån på til sammen kr ,- slik: VAR-lån kr avdras med en vektet avdragstid sett opp mot objektenes levetid. Øvrige lån kr avdras med en vektet avdragstid sett opp mot objektenes levetid. Startlån kr som tas opp i hht Husbankens retningslinjer, primært en avdragstid på 20 år. 9. Halden kommune skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Halden kommune for skatteåret 2011 jf. eiendomsskattelovens 3, etter samme satser som for 2010, men der bunnfradaraget økes fra ,- kr til ,-kr De gebyrsatser som fremkommer i gebyrregulativet vedlagt rådmannens budsjettforslag dokument vedtas. 11. Kommunale avgifter skrives ut i 4 terminer i Kommunale avgifter skrives ut med forfall 20. mars, 20. mai, 20. september og 20. november. 12. Eiendomsskatten skrives ut samtidig med kommunale avgifter. 13. Rådmannen pålegges å gjennomgå kommunens eiendomsmasse med tanke på salg. En samlet oversikt skal framlegges for formannskapet sammen med en plan for salg av eiendommer i 2011 og 2012 Budsjettforslaget fra Venstre fikk 3 stemmer og falt. (V og MDG) Budsjettforslaget fra Høyre og Senterpartiet fikk 7 stemmer og falt. (H og Sp) Budsjettforslaget fra Fremskrittspartiet fikk 8 stemmer og falt. (Frp) Budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Sosialistisk Venstreparti fikk 30 stemmer og vedtatt. Vedtak: 1. AP, Krf og Sv`s budsjett for 2011 vedtas i henhold til Budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B. 2. Hovedutvalg for finans, budsjett og økonomisk styring innstiller overfor kommunestyret omdisponeringer, inndragninger og iverksetting av tiltak i driftsbudsjettet både innenfor og på tvers av alle sektorer. Side 12

13 3. Hovedutvalget gis fullmakt til å disponere sektorens til enhver tid vedtatte budsjettrammer innenfor driftsbudsjettet i hht budsjettskjema 1B. 4. Hovedutvalgene disponerer innenfor tildelt ramme på investeringsbudsjettet i hht budsjettskjema 2B. 5. Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån på til sammen kr ,- slik: VAR-lån kr avdras med en vektet avdragstid sett opp mot objektenes levetid. Øvrige lån kr avdras med en vektet avdragstid sett opp mot objektenes levetid. Startlån kr som tas opp i hht Husbankens retningslinjer, primært en avdragstid på 20 år. 6. Halden kommune skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele Halden kommune for skatteåret 2011 jf. eiendomsskattelovens 3. Det vises også til kommunestyrets vedtak om utvidelsen til hele kommunen, og om nytaksering/omtaksering begrunnet i den alminnelige regel i byskattelovens hensynet til likebehandling og utvidelsen. Før øvrig gjelder jf. eiendomsskattelovens 10 følgende for utskrivingen av eiendomsskatt for året 2011: a) Med de unntak som er nevnt under skal skattesatsen etter eskl. 11 være 7 promille av den nye fastsatte takstverdien. b) Med hjemmel i eskl. 12, bokstav a, skal skattesatsen for bustadelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar og fritidseiendommer være 3,75 promille av den nye takstverdien. c) c) I tillegg gis etter eskl. 11, annet ledd, et bunnfradrag stort kr ,- for hver selvstendig boenhet i boliger, samt også et bunnfradrag stort kr ,- for hver fritidseiendom. d) Etter eskl. 7 kan som tidligere, etter nærmere søknad og vedtak for den enkelte eiendom, fritas eiendommer etter dennes bokstav a) eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten og dennes bokstav b, bygning som har historisk verde. e) Etter eskl. 5, bokstav a, fritas eiendom som Staten eier så langt eiendommen har historiske bygg eller anlegg gjennom fredningsvedtak jf. lov om kulturminner. f) Etter eskl. 5, bokstav h, skal fritas eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk. For slike eiendommer gjelder dog at det skal svares eiendomsskatt for våningshus, kårbolig, med garasjer og uthus, og passende tomt. Eiendomsskatten for dette svares etter samme satser og regler som for boligeiendommer. g) Kommunens skattetakstvedtekter. 7. De gebyrsatser som fremkommer i gebyrregulativet vedlagt dette dokument vedtas. 8. Kommunale avgifter skrives ut i 4 terminer i 2011 Kommunale avgifter skrives ut med forfall 20. mars, 20. mai, 20. september og 20. november. Side 13

14 9. Eiendomsskatten skrives ut samtidig med kommunale avgifter. 10. Pris for innløsing av festetomter for boligeiendommer øker fra 60,- pr. kvm til 120,- pr kvm fra Beregningsgrunnlaget settes lavere enn 100% av bruksarealet for primærnæringsbygg når det gjelder tilknytningsavgift. Kommunestyret gir Teknisk hovedutvalg fullmakt til å fastsette avgfiten. 12. Økonomiplan vedtas. PS 2010/120 Økonomiplan politisk Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Økonomiplan fra Venstre fikk 3 stemmer og falt. (V og MDG) Økonomiplan fra Høyre og Senterpartiet fikk 15 stemmer og falt. (H, Frp og Sp) Økonomiplan fra Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Sosialistisk Venstreparti fikk 30 stemmer og vedtatt. Side 14

15 Vedtak: Økonomiplan fra Ap, Krf og SV vedtatt. PS 2010/121 Opprettelse av ny fastlegehjemmel Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Innstillingen fra HHO ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Det søkes Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling om å få opprette en ny fastlegehjemmel i Halden kommune. Den nye fastlegehjemmelen legges primært til et av de allerede eksisterende legekontorene i byen. Dersom ingen av de eksisterende legekontorene finner dette interessant, står den som tildeles hjemmelen fritt til å etablere et nytt legekontor der denne i samråd med kommunen finner dette tjenlig. PS 2010/122 Statens satsing på kommunalt barnevern Søknad om opprettelse av nye stillinger Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Innstillingen fra HHO ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Det søkes Fylkesmannen i Østfold om statlige midler til styrking av det kommunale barnevernet i Halden svarende til lønnsutgifter for to 100 % stillinger etter retningslinjene i Rundskriv Q- 31/2010 av Den ene av stillingene opprettes som fast stilling. Den andre stillingen opprettes som en engasjementsstilling for ett år. Ved en videreføring av den statlige styrkingen av det kommunale barnevernet ut over 2011, omgjøres engasjementsstillingen til fast stilling. PS 2010/123 Avslutning av 13 investeringsprosjekter Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Side 15

16 Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Merforbruket, totalt kr ,-, belastes konto Ubrukte lånemidler avsluttede prosjekter PS 2010/124 Avslutning av 5 investeringsprosjekter større enn 3 mkr Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Merforbruket, totalt kr ,-, belastes konto Ubrukte lånemidler avsluttede prosjekter PS 2010/125 Revidert budsjett bruk av disposisjonsfond Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Formannskapets innstilling ble vedtatt mot 5 stemmer. (Sp, V og Rødt) Vedtak: 1. Revidert budsjett for Halden kommune vedtas etter budsjettskjema 1A og 1B. 2. Rådmannen får fullmakt til å budsjettjustere underområde Sentral/felles med bruk av disposisjonsfond tilsvarende 24 mkr. 3. Saken sluttbehandles av kommunestyret. Protokolltilførsel fra Venstre: Venstres representanter beklager at kommunen heller ikke i 2010 klarer å holde driften innen vedtatt rammer. Vedtaket innebærer at kommunens fond nå i praksis er helt tømt. Vi er klart av den oppfatning at manglende økonomisk styring, i stor grad grunnet eksistensen av Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring, er hovedårsaken. Vi ønsker at rådmannen tar større ansvar for gjennomføringen av budsjettet, i henhold tilkommunelovens 23, jfr. 47, og forelegger nødvendige tiltak for å oppnå positiv driftsbalanse til kommunestyret, fortløpende. PS 2010/126 Vurdering av antall representanter i Kommunestyret Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Lars Petter Lie, Frp, fremmet følgende forslag til vedtak: Side 16

17 Fra og med neste kommunestyreperiode (etter kommunevalget 2011) settes antall representanter i kommunestyret til 39, trettini, medlemmer. Jan Tore Harlyng, Rødt, fremmet følgende forslag til vedtak: Forslaget om å redusere antall medlemmer i kommunestyret avvises. Det settes ned en tverrpolitisk arbeidsgruppe som utreder den politiske organisasjonsmodellen til Halden inkludert møte- og arbeidsform i kommunestyret. Svein Olaussen, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Det blir ingen endringer i kommunestyrets størrelse fra Jan Tore Harlyng trakk sitt forslag. Forslaget fra Lars-Petter Lie, Frp, ble satt opp mot forslaget fra Olaussen. Olaussens forslag ble vedtatt mot 8 stemmer. (Frp) Vedtak: Det blir ingen endringer i kommunestyrets størrelse fra PS 2010/127 "Allsang på Grensen" - opprettelse av aksjeselskap Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Svein Olaussen fremmet følgende forslag til vedtak: Det opprettes et aksjeselskap hvor også private aktører kan delta når det gjelder Allsang på Grensen. Geir Helge Sandsmark, V, fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunestyret ber administrasjonen om å utrede alternative former for videreføring av prosjektet Allsang på Grensen som eget foretak der det legges vekt på at kommunens deltakelse og økonomiske utlegg blir sterkt begrenset eller opphører helt. Kommunestyret forutsetter at private aktører kan drive prosjektet videre i en egnet selskapsform. Forslagene ble satt opp mot hverandre ved votering. Forslaget fra Olaussen ble vedtatt mot 12 stemmer. (H, Sp, V, MDG, Sp og 1Frp) Vedtak: Det opprettes et aksjeselskap hvor også private aktører kan delta når det gjelder Allsang på Grensen. Side 17

18 PS 2010/128 Forespørsler Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Vibeke Julsrud og Roar Günther Andersen frafalt sine forespørsler. Ordfører besvarte forespørselen i møtet. Vedtak: FO 2010/34 Forespørsel fra Per Egil Evensen, Frp, vedr. ansettelse av eldreombud. Side 18

19 PS 2011/1 Godkjenning av innkalling PS 2011/2 Godkjenning av saksliste PS 2011/3 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 19

20 PS 2011/4 Referatsaker Side 20

21 Halden kommune Kommunalsjef helse og omsorg Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2010/ Arild Børstad, Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester - Halden Kommune Det vises til høringsbrev med høringsnotat av den med høringsfrist den Høringsuttalelsen er utarbeidet av kommunens administrasjon. Høringsuttalelsen fremlegges Kommunestyret i Halden den Eventuelle ytterligere kommentarer ettersendes. Dette er en omfattende lovendring som berører betydelige deler av kommunal tjenesteyting. En har imidlertid valgt å konsentrere uttalelsen om noen hovedpunkter i forslaget. Generelt Kommunen støtter innføringen av en sørge-for-lov, altså en mer overordnet plikt- og tjenestelov, samt en noe mer profesjonsnøytral og diagnoseuavhengig lovgivning enn i dag. Dette vil gi kommunene mulighet for organisering av tjenester ut fra lokale behov, men også gi muligheter for ulikhet i tjenestetilbudet mellom kommuner og således mellom grupper av befolkningen. Samlingen av bestemmelsene fra kommunehelsetjenesteloven og lov om sosiale tjenester til en helse- og omsorgslov med en utvidelse av pasientbegrepet til også å omfatte (brukere)/ pasienter i pleie- og omsorgstjenesten er fornuftig. Dette definerer omsorgstjenestene i større grad som helsetjenester, noe de i sitt innhold alltid har vært. Det er imidlertid en svakhet ved både høringsnotatet og lovforslaget som sådan at HOD vil forskriftsfeste mange viktige områder for kommunene og således befolkningen. Den uttalte referering til senere forskrifter svekker mulighetene til å kunne se de fulle konsekvensene av lovforslaget. Forslaget preges også av at en ikke tar de økonomiske konsekvenser av forslaget på alvor ved at de endringer som foreslås i stor grad refereres til som videreføring og/eller konkretisering av gjeldene plikter. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Storgata E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: postmottak@halden.kommune.no Side 21

22 Ansvarsfordeling mellom stat og kommuner, lovens virkeområde (lovforslagets 1-2) Forslaget til ny lover vil på mange måter styrke HOD sin posisjon i forhold til kommunesektoren også utover gjeldende rett. HOD kan ved enkelt beslutning treffe vedtak om grensedragningen mellom kommunens ansvarsområder og spesialisthelsetjenestens ansvarsområder. Det vises også til den utstrakte bruk av forskriftshjemler påpekt ovenfor, hvor HOD i forhold til viktige regler for kommunen gjennom forskrift både skal fastsette nærmere regler vedrørende medfinansieringsordning og kommunens ansvar for utskrivningsklare pasienter. Kommunen er skeptiske til at så store deler av et, for kommunene særdeles viktig regelverk, fastsettes av HOD alene uten vedtak i Stortinget. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester (lovforslagets 3-2) Kommunen mener at vilkårene for å ha rett til tjenester burde vært mer fremhevet i foreslått lovtekst, for eksempel gjennom å gi 3-2 et nytt avsnitt hvor definisjonen av nødvendige helseog omsorgstjenester tas inn. Herunder bør inngå de samme formuleringer som en finner i spesialisthelsetjenesteloven om at retten til helse- og omsorgstjenester gjelder bare dersom pasienten/brukeren kan ha forventet nytte av helse- og omsorgshjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Kommunen finner i den sammenheng at 3-2 nr 6 bokstav b er uklar i forhold til kommunenes plikt til å yte heldøgnstjenester i eget hjem. Det hadde vært ønskelig med tydelige signaler om samfunnet skal ha som ambisjon at pasienter/brukere skal kunne leve med 1:1 omsorg eller mer 24t/døgnet i eget hjem over lengre tid. Dette gjelder etter hvert flere grupper pasienter og har betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Ved å utvide kriteriene for helse- og omsorgshjelp som gjelder for spesialisthelsetjenesten, til også å gjelde kommunenes helse- og omsorgsektor, vil ikke enkeltpersoner kunne kreve 1:1 bemanning eller mer 24t/døgnet i egen bolig over lengre tid når kommunen kan tilby verdig og forsvarlig tilbud i samlokalisert bolig eller institusjon. Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende helsearbeid (lovforslagets 3-2 og 3-3, høringsnotatets kap. 14) Kommunen støtter høringsnotatets og lovforslagets prioritering av dette arbeidet, som også må ses i sammenheng med ny Folkehelselov. Videre støtter kommunen poengteringen av kommunen som den sentrale arenaen for både folkehelse-, forebyggende og helsefremmende arbeid. Befolkningsrettede forebyggende tiltak har stor grad av overlapping med kommunens plikter og oppgaver etter forslaget til ny Folkehelselov. En rekke av kommunes helsetjenester etter Helseog omsorgsloven vil være naturlige samarbeidsparter og arenaer for ulike folkehelsetiltak. Kommunen støtter forslagene om mer forebyggende tjenester og oppsøkende virksomhet fra fastlegene, og ser det helt nødvendig at økningen av legeårsverk i kommunene skal komme disse oppgavene til gode. Høringsnotatets kapittel 14 og lovforslagets 3-2 og 3-3 inneholder således en rekke gode forslag. At disse i kapittel 14.6 kun betegnes som presisering og tydeliggjøring av kommunens ansvar er egnet til å fjerne det løft en rekke tjenester forventet at samhandlingsreformen skulle gi dette arbeidet. Det er således vanskelig å ta departementets uttalte ønske om å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid på alvor. Side 22 Side 2 av 2

23 Fastlegeordningen endringer og nye krav til fastlegene (lovforslagets 3-2 nr. 4, høringsnotates kap. 16) Kommunen støtter presiseringen av kommunenes sørge-for-ansvar og således overordnede ansvar. Kommunen støtter tydeliggjøringen av fastlegene som en del av den kommunale helsetjenesten og forslagene om innføring av funksjons- og kvalitetskrav og sikring av allmennlegenes samhandling. En overføring av bestemmelser fra avtaler til forskrift vil kunne være nyttig, men som kommune savner vi først og fremst virkemidler overfor de få legene som ikke fyller sine plikter. Kommunen ønsker således andre sanksjonsmuligheter enn oppsigelse av den individuelle fastlegeavtalen. Kommunen støtter forslaget om å utrede endring av legevaktstruktur i hht. rapporten Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin, inkludert innføring av legevaktstjeneste som bistilling i form av offentlig legearbeid i kommunene. Dette tiltaket kan imidlertid ikke innføres uten en betydelig styrking av fastlegenes kliniske kapasitet på dagtid slik at befolkningens tilgjengelighet for øyeblikkelig hjelp ikke forringes, men kun flyttes til dagtid hos fastlege i stedet for kveldstid ved legevakten. Med unntak av innleggelse i intermediærenheter, støtter kommunen ikke forslaget om å gi fastleger større innflytelse inntaksprosedyrene i sykehjem. Det medisinske arbeidet i dette bør forestås av tilsynslege og/eller samfunnsmedisiner i kommunen. Øyeblikkelig hjelp (lovforslagets 3-5, høringsnotatets kap. 13) Ut fra egne erfaringer gjennom drift av en Intermediæravdeling over en 3 års periode, vet vi at en rekke pasienter vil kunne undersøkes og behandles i kommunale helseinstitusjoner/ sykehjem etter henvisning fra fastlege eller legevakt. Tilsvarende vil slike avdelinger kunne ta imot pasienter tidligere fra sykehus. Slike døgnopphold forutsetter imidlertid egen og bedre legetjeneste, bedre sykepleie- og laboratorietjenester enn sykehjemmene har i dag. Høringsnotatet er svært uklart med henhold til finansiering av en slik endring, samtidig som forsvarlighetskravet presiseres betydelig. Det mest uheldige scenariet for befolkningen vil være en kommunal plikt som ikke er finansiert, slik at tilbudet om utredning og behandling ikke er tilstrekkelig godt, samtidig som kommunene vil straffes økonomisk ved bruk av spesialisthelsetjenesten for samme behov. I et slikt lys vil pasientene kunne bli svært skadelidende. Kommunen støtter således en lovfesting av at kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for øyeblikkelig helsehjelp, men advarer samtidig svært sterkt mot å innføre dette uten samtidig å sikre fullfinansiering og tilgang på tilstrekkelig kompetanse. I tillegg bør arbeids- og ansvarsfordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten tydeliggjøres i lovteksten. Det kan ikke henvises til avtaler mellom kommuner og helseforetak uten en klar beslutning om en nasjonal overordnet rolle- og ansvarsfordeling. Kommuneoverlegens rolle medisinsk faglig rådgiver (lovforslagets 5-5, høringsnotatets kap. 15) Kommunen støtter departementets forslag om å videreføre gjeldende rett knyttet til kommunelegen. Kommunen støtter forslaget om å fjerne kravet om at kommuneoverlegens tilråding skal følge saken når kommunen behandler saker om MHV, smittsomme sykdommer og Side 23 Side 3 av 3

24 helsemessig beredskap, da dette uansett er sikret i Forvaltningslovens krav om forsvarlig saksbehandling. Høringsnotatets opplisting av kommuneoverlegens mange oppgaver synes i for liten grad å fokusere på rollen som medisinsk faglig rådgiver for øvrig kommunal helse- og sosialtjeneste. Dette er en stor og viktig del av samfunnsmedisinernes funksjon i kommunene. De økonomiske konsekvensene knyttet til kap. 15 isolert sett er trolig ikke så store. Det er imidlertid andre nye oppgaver lagt til denne funksjonen, for eksempel i forhold til faglig kompetent oppfølging av fastlegene (s. 209), krav til deres virksomhet osv som gir økte oppgaver for kommunene, og således grunnlag for at økte kommunale kostnader må kompenseres. Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet (lovforslagets 4-1, høringsnotatets kap. 19) Kommunen støtter presiseringen av ansvar for forsvarlighetskrav på systemnivå. I tillegg støttes forslaget om å endre internkontrollforskriftens navn til Forskrift om styringssystem for helse- og omsorgstjenester Det er i lovforslaget beskrevet at det skal utvikles og drifte nasjonale kvalitetsindikatorer både i forhold til fastlegene, men også i forhold til øvrige kommunale tjenester. Det er i høringsnotatet på s. 239 uttalt at det er statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket som har myndighet til å definere hva som anses som forsvarlig eller uforsvarlig i den enkelte sak. Det er i den nærmere definering av hva som er forsvarlig lagt til grunn at dette først og fremst er medisinske og fagmessige vurderinger som er må foretas. Det er noe uklart hvorvidt forsvarlighetsstandarden innebærer en endring i forhold til dagens rettstilstand. Det er etter kommunens vurdering en fare for at både utarbeidelse og drifting av rettslige standarder gjennom tilsyn, klagebehandling og ikke rettslige bindende virkemidler som retningslinjer, veiledere mv vil medføre en ytterligere maktskyvning fra kommuner til direktorat/helsetilsyn og fylkesmenn. Elektroniske samhandling (lovforslagets 4-1c 2.ledd, høringsnotatets kap. 32) Kommunen støtter målsetningene om elektronisk dokumentasjon og samhandling i helsetjenesten. Kommunen er prinsipielt enige i at utveksling av pasientinformasjon som hovedregel bør skje elektronisk og støtter innføring av dette for alle deler av helsetjenesten og støtter forslagene om krav til funksjonalitet og standarder. Dette vil gjøre etableringen av den elektroniske kommunikasjonen mulig, og er helt nødvendig. Avtalebasert lovpålagt samarbeid (lovforslagets kap. 6, høringsnotatets kap. 25) Kommunen enig i at det inngås forpliktene avtaler med helseforetakene. Det er imidlertid uklart hvordan samarbeidsavtalen skal kunne bidra til at det etableres en felles forståelse av hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for, og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. Overføring av ansvaret for en endelig grensedragning mellom hvilke oppgaver som skal utføres av henholdsvis helseforetakene og kommunene, synes ikke problemfri og vil blant annet kunne føre til ulike helsetjenester i en helseregion. Jf. for øvrig kommentarene under avsnittet om øyeblikkelig hjelp ovenfor. Side 24 Side 4 av 4

25 Individuell plan (lovforslaget kap. 7, høringsnotatets kap. 22) Kommunen er positiv til at det settes fokus på individuell plan som et virkemiddel for å sikre gode og helhetlige helsetjeneste til personer med et omfattende bistandsnivå Forslaget innebærer at flere enn i dag får IPèr, dermed øker behovet for koordinatorer. Uklart i lovforslaget hvilke faglige krav som settes, dette bør tydeliggjøres. Medfører økt krav om administrative ressurser og økonomiske ressurser. For å sikre gode IPèr bør det nedfelles i fastlegeforskriften fastlegens deltagelse i utarbeidelse og oppfølging av IP. Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter (lovforslagets 11-4, høringsnotatets kap. 31) Kommunen støtter dette forslaget, men vil presisere at kravene til forskriftsbestemmelsene med hensyn til når en pasient er utskrivningsklar må være entydige. Det må samtidig komme bestemmelser om at kommunen på overordnet medisinsk nivå må kunne kreve å bli tatt med i vurderingene omkring utskrivningsklarhet for den enkelte pasient. Dette vil være en ny oppgave som kommunen må finne løsninger på innen den samme rammen som øyeblikkelig hjelp-innleggelser i pleie- og omsorgstjenestene, og som må fullfinansieres gjennom foreslåtte overføring fra spesialisthelsetjenesten for at forsvarlig tilbud til pasientene skal kunne gis. Finansiering og egenbetaling Lovforslagets kap. 11, høringsnotatets kap. 29 og 30 Loven foreslår ingen endringer i forhold til økonomisk ansvarsfordeling mellom kommuner, og oppholdsprinsippet. Loven foreslår heller ingen endringer ift dagens lovverk med forskrift i forhold til vederlag for helse- og omsorgstjenestens egenbetaling. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er en av kjernene i reformforslaget, og dette er fortsatt meget uavklart ut over at: Departementet foreslår en hjemmel for departementet til å kunne gi bestemmelser om kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten, herunder kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer som skal være omfattet av det kommunale medfinansieringsansvaret. Denne hjemmelen vil etter departementets oppfatning dekke de ulike modellene som nå utredes. De tre modeller som utredes er: 1. Full medfinansiering (Kirurgi, medisin, psykiatri, rus og rehabilitering, alle aldre) 2. Aldersbestemt medfinansiering (alle medisinske og kirurgiske innleggelser, over 80 år) 3. Diagnosebestemt medfinansiering (alle medisinske innleggelser, alle aldre) Av stortingsmeldingen fremgår det at regjeringen vil overføre det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten til kommunene fra Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter er i tråd med målsetningene i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen om blant annet bedre Side 25 Side 5 av 5

26 arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og bedre samhandling gjennom bedre gjensidig informasjon og støtte mellom de to behandlingsnivåene, slik at de kan utføre sine respektive oppgaver med høyest mulig kvalitet og på lavest, effektive omsorgsnivå. Forutsatt at Stortinget slutter seg til endringsforslagene, anser departementet at det særlig vil være aktuelt å ta stilling til om i hvilken grad ordningen skal gjelde både for pasienter innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med høring av en slik forskrift. Nivået på betalingssats må vurderes både i forhold til engangsoverføringen fra regionale helseforetak til kommunene og i forhold til insentivvirkningene. Størrelsen på betalingssatsen må også vurderes i forhold til insentiver og risikoen både for helseforetakene og kommunene. Mangel på god kostnadsinformasjon, og kostnadsvariasjoner mellom helseforetak, avdelinger, og fra pasientgruppe til pasientgruppe, gjør det vanskelig å beregne faktisk kostnadsnivå i sykehus. Høringsuttalelse: Halden Kommune mener at modellene og kriteriene for finansieringen ikke er konkretisert. Dette medfører at Halden Kommune i begrenset grad opplever at lovforslaget lar seg tilsluttes slik det foreligger i lovforslaget. Lovverket burde gi hjemmel til økonomisk kompensasjon spesielt ift fritt kommunehelsetjenestevalg/sykehjemsvalg, og behandling av søknader uavhengig av bosted / adresse. Lovverket burde vært bedre harmonisert med tanke på kommunenes anledning til å ta betalt for korttidsopphold og manglende mulighet til å ta betaling for hjemmesykepleie. Dagens lovverk støtter ikke kommunene i å satse på utbygging av korttids- og rehabiliteringsopphold, og / eller at innbyggerne skal kunne få anledning til å bo hjemme helt til livets slutt også med omfattende hjelpe behov / behandling i hjemmet. Erfaringsvis ønsker stadig flere dette, og kommunen håndterer mange dødsfall i hjemmet. Halden Kommune er betenkt til at: Departementet foreslår derfor en hjemmel for departementet til å kunne gi bestemmelser om kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten, herunder kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer som skal være omfattet av det kommunale medfinansieringsansvaret. Denne hjemmelen vil etter departementets oppfatning dekke de ulike modellene som nå utredes. Dette betyr at departementet vil kunne bestemme modell over et område som vil berøre en stor del av den totale kommunale virksomheten, med begrenset politisk forankring og uttalelsesrett. Halden Kommune er betenkt til helheten i de tre modellene som utredes. De tre modeller som utredes er: Full medfinansiering (Kirurgi, medisin, psykiatri, rus og rehabilitering, alle aldre) Aldersbestemt medfinansiering (all med og kirurgiske innleggelser over 80 år) Diagnosebestemt medfinansiering (all medisinske innleggelser, alle aldre) Side 26 Side 6 av 6

27 Med unntak av overføring av midler ift. utskrivningsklare pasienter, vil valg av modell og finansieringer av den være de økonomiske insitamenter for hele Samhandlingsreformen, inkludert ny Folkehelselov, hvor det er gjennomgående at alle endringer har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Følgende momenter vurderes som uklare: - Kostnadsberegning av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene. - Videre utredning av forhold som fastsettelse av et maksimalt beløp kommunene skal betale pr. innleggelse og hvordan kommunene skal kompenseres for det økte finansieringsansvaret. - Utfordrende økonomisk fremtidsbilde i forslaget til medfinansieringsordning ved at kommunene eksempelvis vil få ekstra utgifter til medisiner, utstyr og hjelpemidler i takt med at beboere på sykehjem vil ha større og mer avansert behov for pleie. - I dag dekker helseforetakene utgiftene hvis pasientene skal tilbake til eget hjem, mens sykehjemmene må dekke disse kostnadene hvis pasienten skal dit. Dette er ikke kostnader som er tatt med i de økonomiske beregningene rundt medfinansieringsordningen. På en rekke områder legges det opp til endringer som skal gi brukerne et bedre tilbud, men som samtidig er forutsatt ikke skal medføre økonomiske virkninger av betydning for kommunene. Dette gjelder blant annet: - Krav til at koordinerende enheter i kommunene får et systemansvar for arbeidet med individuell plan. - Rett til et verdig tjenestetilbud (verdighetsgarantien) - Krav til lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak Samhandlingsreformen møtes med forventninger om innsats på mange plan som det er vanskelig å overskue økonomiske og administrative konsekvenser til da flere endrings forslag henvises til mer utredning. Høringsdokumentene viser til flere kostnadsdrivende elementer, herunder: - Etablering av funksjons- og kvalitetskrav, - - mer kommunal styring av fastlegene, - nye ressurser innenfor fastlegeordningen, - overføring av aktivitet fra spesialisthelsetjenesten, - etablering av tilbud i kommunene, - styrking av legevakt, - satsing på rehabilitering Med hilsen Side 27 Side 7 av 7

28 Gun Kleve kommunalsjef helse og omsorg Arild Børstad spesialkonsulent Side 28 Side 8 av 8

29 Halden kommune Kommunalsjef helse og omsorg Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2010/ Arild Børstad, Høringsuttalelse ny folkehelselov - Halden Kommune Organisering av folkehelsearbeidet: Hovedføringer i forslaget til ny folkehelselov er at ansvar for folkehelse skal legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunens helsetjenester, med unntak av miljørettet helsevern som ligger til kommunestyret. Dette betyr at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Konsekvensen er at det fordres samarbeid på tvers av alle kommunale sektorer og virksomheter. Politisk nivå skal involveres og ansvariggjøres mer i folkehelsearbeidet. Vi ser det som svært viktig å plassere arbeidet med å koordinere folkehelsearbeidet sentralt i kommunens organisasjon. Lovens virksomhetsområder: I lovforslagets 2 heter det at loven skal gjelde for kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter. Om intensjonen med samarbeid på tvers og involvering av alle sektorer skal kunne gjennomføres, må lovverket endres til å omfatte statlige myndigheter, ikke bare helsemyndigheter. En konsekvens av dette synspunktet, er at folkehelse må innarbeides tydeligere i sektorlovgivning slik at den fremstår som konsistent. Miljørettet helsevern: Vi anser det som naturlig at arbeidet med miljørettet helsevern overføres fra kommunehelseloven til lov om folkehelse, da den retter seg mot befolkningen som gruppe. Arbeid med miljørettet helsevern er sektorovergripende, og det vil ikke være naturlig å legge den til ny helse- og omsorgslov. Kommunale folkehelseoppgaver: Folkehelsearbeid i bred og helhetlig forstand er ofte et lavt prioritert område politisk og administrativt i kommunene. Arbeidet griper inn i alle sektorer. Skal dette arbeidet få en effekt som bidrar til å oppfylle lovens intensjoner, må samtlige sektorer heve sin kompetanse på hva dette kan innebære i sin kommune. Det er også nødvendig å øke den politiske kompetansen. Plan- og bygningsloven har fått en sentral rolle i folkehelsearbeidet. Det er en utfordring å få dette til å gjenspeile seg i gjennomgripende planarbeid i kommunene. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Storgata E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: postmottak@halden.kommune.no Side 29

30 Fylkekommunens rolle i folkehelsearbeidet: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte regionale helseutfordringer. Vi ser fylkeskommunenes folkehelseoppgaver og innsatser som svært viktige for de kommunale utfordringene, blant annet som pådriver, samordner og som alliansebygger. Nødvendigheten av at fylkeskommunen dimensjoneres slik at det blir en reell gevinst for alle parter er påkrevet.. Økonomiske konsekvenser: Høringsnotatet påpeker at statlige institutter er styrket for å tilrettelegge for kommunenes tilgjengelighet til ulike data og verktøy som skal understøtte det kommunale arbeidet. Det legges vekt på at kommunene allerede i dag har et ansvar for helseområdene, og at ved riktig bruk av disse ressursene vil det ikke være behov for økte statlige inntekter til arbeidet. I lovforslaget ligger det krav om intern kommunal samordning, helseovervåking og igangsettelse av forebyggende og helsefremmende tiltak. For at dette arbeidet skal gi en forebyggende gevinst for hele befolkningen, og aktivt medvirke til at mål i blant annet samhandlingsreformen kan oppfylles, er det påkrevet å styrke den kommunale innsatsen. Det forutsettes vel kjent at kommunene sliter med ressurstilgang og samordning. Å forskuttere en reell gevinst for befolkningen ved en endring i lovverket synes svært urealistisk. Skal reformen lykkes, forutsettes tilførsel av økte statlige midler. I tråd med de oppgaver som er tillagt fylkeskommunen i lovforslaget, jf. Kap. 4, er det like urealistisk som overfor kommunene å tro at oppgavene skal kunne gjennomføres både effektivt og kvalitativt tilfredsstillende uten at det stilles økonomiske ressurser til rådighet. Med hilsen Gun Kleve kommunalsjef helse og omsorg Arild Børstad spesialkonsulent Side 30 Side 2 av 2

31 Melding Page 1 of 1 Fra: Hans Arne Bjerkemyr[hanbje1@ostfoldfk.no] Dato: :49:22 Til: 'informasjonssenteret@byr.oslo.kommune.no'; 'byradsleder@byr.oslo.kommune.no'; 'joran.kallmyr@byr.oslo.kommune.no'; 'tommy.skjervold@byr.oslo.kommune.no'; 'ivar.sorlie@byr.oslo.kommune.no'; 'nils.aage.jegstad@akershus-fk.no'; Ås; Enebakk; Frogn; Nesodden; Oppegård; Ski; Vestby; Våler; Aremark; Askim; Eidsberg; Fredrikstad; postmottak; Hobøl; Marker; Moss; Rakkestad; Rygge; Rømskog; Råde; Sarpsborg; Skiptvet; Spydeberg; Trøgstad Tittel: Jernbaneforum Øst - infoskriv Hei Vedlagt følger et infoskriv fra Jernbaneforum Øst. Infoskrivet omhandler aktiviteter som Jernbaneforum Øst deltar i. Jeg vil be postmottakene i kommunene formidle infoskrivet til ordførere, rådmenn og andre interessenter i kommunen. Mvh Hans Arne Bjerkemyr Rådgiver samferdsel Østfold fylkeskommune Mob file://d:\ephorte\ephortesrvdocproc\ html Side

32 Jernbaneforum Øst ====== ØSTFOLDBANEN ====== Infoskriv 2010 Her kommer et informasjonsskriv fra Jernbaneforum Øst. Formålet med dette skrivet er å holde medlemmer og andre interessenter oppdatert på aktivitetene til Jernbaneforum Øst og hva som gjøres for å påvirke myndigheter og andre beslutningstakere for å sikre en god utvikling av jernbanen. I dette skrivet legges primært fokus på aktiviteter som har skjedd etter sommeren Det tas sikte på å publisere 3 infoskriv i Mossetunnelen Det har vært avholdt fire møter i arbeidsutvalget og det er planlagt ytterligere et møte før jul. Siden sommeren har mye innsats vært rettet mot å sikre fremdriften i planleggingen av Mossetunnelen. Jernbaneforum Øst har tidligere i høst vært i møte både hos Jernbanedirektør Elisabeth Enger og samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa for å få innsyn i prioriteringer og å påvirke slik at videre fremdrift sikres. I forkant av disse møtene ble det utarbeidet et argumentasjonsnotat for Mossetunnelen av Railconsult, på oppdrag fra Jernbanegruppa i Moss og Østfold fylkeskommune. Moss kommune og Østfold fylkeskommune har sammen forskuttert 25 millioner kroner for at fremdriften i detaljplanleggingen skal følges. Jernbaneverket har signalisert at de vil sette i gang planlegging så snart de ble gitt midler til dette i statsbudsjettet. Som kjent så har det ikke blitt avsatt midler til dette i forslaget til statsbudsjett, med henvisning til at Jernbaneverket mangler kompetanse innen signalanlegg. Dette har ført til behov for en massiv påvirkningsstrategi overfor myndighetene slik at planleggingen kan gå som forutsatt. Det er avholdt høring hos transport- og kommunikasjonskomiteen tirsdag 26. oktober, og det jobbes nå for å få inn en merknad om Mossetunnelen i statsbudsjettet for Samferdselsministeren vil også bli kontaktet for å bli gjort kjent med frustrasjonen i Østfold. Østfoldrådet framholder også at finansiering av prosjektmidler til dobbeltspor er et av utfordringsområdene som et felles Østfold må stå sammen om. Det har også kommet en uttalelse fra fylkeskmøtet i KS i Østfold den 12. oktober. Det heter her at KS forutsetter at Jernbaneverket finner nødvendig kapasitet, slik at detaljplanlegging og prosjektering i Moss kan videreføres i Det er for øvrig positivt at prosjektet Oslo-Ski er sikret midler i forslaget til statsbudsjett for Det gjør at fremdriften er i tråd med NTP. Jernbanekonferanse Jernbaneforum Øst arrangerte en jernbanekonferanse på Refsnes gods mandag den 20. september. Fokus var her rettet mot gods på jernbane, finansiering av samferdselsutbygging og utviklingen av grønne fraktkorridorer mot kontinentet. 50 personer deltok på konferansen som fikk gode tilbakemeldinger. Side 32

33 Revisjon av IC-strategien Onsdag den 20. oktober ble det avholdt nytt møte i koordineringsutvalget for Vestre linje. Jernbaneverket presenterte her resultater av mulighetsstudien og videre arbeid med KVU for Vestre linje. På grunn av kvalitetssikring av konsulentrapporter vil kostnadsoverslag for ulike trasevalg bli presentert for selve koordineringsgruppa først, før Jernbaneverket avholder pressekonferanse. I januar vil KVU-arbeidet knyttet til nytt dobbeltspor gjennom Østfold settes i gang og dette arbeidet vil ledes av Jernbaneverket. Jernbaneforum 2011 Jernbaneforum Øst deltar sammen med øvrige nasjonale jernbaneforaer i planleggingen av Jernbaneforum Dette er Norges største jernbanekonferanse, og er en stor møteplass for alle jernbaneinteresserte i Norge. Fjorårets konferanse samlet over 250 deltakere. Jernbaneforum 2011 arrangeres den 9. mars 2011 med Railconsult som teknisk arrangør. Dette er et heldagsarrangement som mest sannsynlig vil avholdes på hotell Plaza i Oslo. Østre linje Rapporten som ble utarbeidet for å se på mulighetene for Østre linje ble sendt på høring til berørte parter med høringsfrist 1. juli Høringsuttalelsene ble behandlet på møtet i samferdsel-, næring- og miljøkomiteen den 8. september Høringssvarene ble tatt til orientering og vil ligge til grunn ved innspill til rullering av Østlandspakka og NTP, samt ved rullering av handlingsprogrammene til Jernbaneverket og NSB. Østfold fylkeskommune stiller seg også positiv til å delta i arbeidsgruppen som skal ledes av regionrådet for Indre Østfold, for å styrke kollektivtilbudet i Indre Østfold. Det ble også vedtatt at mulighetene for et togtilbud mellom indre og ytre Østfold skulle undersøkes, blant annet med bakgrunn i avtalen om offentlig kjøp av togreiser på Bratsbergbanen i Telemark. Jernbaneforum Øst har også tilskrevet regionrådet i Indre Østfold for å stille seg til rådighet i arbeidsgruppen for å styrke kollektivtilbudet i Indre Østfold. Østlandspakka Både Østfold fylkeskommune og Jernbaneforum Øst deltar i en egen samferdselsgruppe og i et fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet. Formålet med disse arenaene er å legge opp strategier som alle Østlandsfylkene har felles nytte av og som gjør at man vil stå sterkere i forhold til bevilgende myndigheter. Sentralt står blant annet rullering av Østlandspakka hvor prioritering av IC-triangelet står høyt og arbeid i forhold til rullering av neste NTP som allerede har startet. Missing link Jernbaneforum Øst jobber aktivt med å videreutvikle strekningen over Kornsjø, mellom Halden og Öxnered/Trollhättan. Denne strekningen benevnes ofte som the missing link. Grunnen til dette er at det er et stort fokus både på Trollhättan-Göteborg og Halden-Oslo, mens Halden/Trollhättan ikke er like høyt prioritert. Dette på tross av at det er en lang enkeltsporet strekning med lav kapasitet. Jernbaneforum Øst jobber på internasjonale arenaer for i første omgang å få flyttet kryssing av utenlandstogene fra Halden til Aspedammen. Dette vil medføre en reisetidsreduksjon mellom Oslo og Göteborg på ca 12 minutter og vil kreve relativt beskjedne investeringmidler. Side 33

34 På lenger sikt vil Jernbaneforum Øst jobbe for at det etableres en statlig utbyggingsavtale mellom Sverige og Norge for å få bygget ut denne strekningen, med vesentlig mer kapasitet. Dette blant annet for å redusere reisetiden mellom Oslo og Göteborg vesentlig, men ikke minst for å få flyttet en stor del av godset på de vogntogene som daglig passerer Svinesund, over på bane. Det jobbes iherdig politisk med dette arbeidet på flere arenaer og det er mye som taler for at dette kan bli et hovedtema neste gang Jernbaneforum Øst skal arrangere jernbanekonferanse. For ytterligere informasjon vennligst kontakt leder i Jernbaneforum Øst, Gretha Kant. Mobil : Epost : gretha.kant@online.no Side 34

35 , INFORMASJON OM NY DYREVERNNEMND I forbindelse med ny instruks for dyrevernnemndene har det blitt opprettet ny dyrevernnemnd for Ytre Østfold, se vedlagte skjema. Det kom inn forslag på totalt 6 nye personer, hvorav tre er valgt inn i nemnda. De resterende syv medlemmene har sittet siden 2007 og er i utgangspunktet gjenvalgt for 4 nye år dersom de ikke trekker seg eller av annen årsak settes ut av nemnda. Nemnda er nå sammensatt av 10 personer med bred erfaring fra ulike dyrehold, noe vi har lagt stor vekt på under utvelgelsen. Vi ser at det er et stadig økende antall meldinger spesielt på kjæledyrhold og har derfor bevisst valgt å ta inn to personer med lang erfaring fra dette i nemnda (Gry Løvdal og Marit Kildedal) Jørgen Kvarme er siste nye nemndsmedlem. Han underviser i hestefag på Tomb jordbruksskole og har lang erfaring fra hestehold, men også landbruk. Ved utvelgelsen av ny nemnd har vi også lagt stor vekt på evne til kommunikasjon og til å håndtere konflikter og ubehagelige situasjoner. Vi håper og tror at den nye nemnda skal fungere minst like bra som den forrige. Ved vårt distriktskontor har vi lagt stor vekt på å ha et godt samarbeid med nemnda, og vil jobbe videre med dette i årene som kommer. Dyrevelferdsarbeid har høy prioritet hos oss. Med vennlig hilsen nnveig Boman Veterinær/sekretær for dyrevernnemnda i Ytre Østfold Mattilsynet Distriktskontoret for Ytre Østfold Saksbehandler: Rannveig Boman Tlf: Besøksadresse: Yvenveien 17, 1715 Yven E- post: ostrnottak mattils net.no (Husk mottakers navn Side 35 Postadresse: Distriktskontoret for Ytre Østfold, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 BRUMUNDDAL Telefaks:

36 Medlemmer i D revernnemnda for Ytre Østfold 2010 Navn Adresse Kommune Telefon Mobil E-Post / Fax Leder: (Rådhuset) Knut Annar Hasle Nestleder: Vest årdveien VARTEIG annarhas frisurf.no Reidar R en Medlemmer: R enveien GREÅKER Jør en Kvarme Nedre Ha avei RÅDE or en tomb.no Else Thorenfeldt Sto 26, Korshavn 1680 SKJÆRHALDEN else thorenfeldt.com G Løvdal Varamedlemmer: Manstadåsen MANSTAD mirae tele2.no Knut Kolber Alfheimvn HALDEN knkol online.no T ve Lie Rød 1684 HVALER Anne Karin Lund Bossumveien MANSTAD lund.anne.k mail.com Marit Kildedal Lund årdsvei SARPSBORG marit.kildedal hotmail.no Hans-Jakob Sandaker Mosseveien RÅDE hsandaker hotmail.com Side 36

37 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Mette Engdahl Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2011/ Utsendte vedlegg 1 Søknad om fritak fra vervet som meddommer i Halden tingrett 2 Frasigelse av stilling som meddommer 3 Kopi av brev om søknad om fritak for tjenestegjøring som meddommer 4 Kopi av søknad om fritak som lekdommer i Borgarting lagmannsrett 5 e-post 6 Søknad om fritak fra verv som meddommer 7 Søknad om fritak fra verv som meddommer 8 Søknad om fritak fra verv som meddommer Ikke utsendte vedlegg Fritak fra verv som meddommer Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunestyret inviteres til å ta stilling til 2 innkomne fritakssøknader gjeldende i Halden tingrett og Borgarting Lagmannsrett. Det skal videre velges 1 lekdommer hvor det vises til kopi av brev fra Borgarting lagmannsrett, samt 1 meddommer til Halden tingrett. Rådmannens innstilling: Cardo Sleyman og Jan Roar Strømnes fjernes fra meddommerregisteret. Jmf. Domstolloven 71. Fritakssøknad fra Egil Lund Pettersen og Jan-Arne Hansen imøtekommes. Som nye mannlige meddommere i Halden tingrett velges:... Som nye mannlige lekdommere i Borgarting lagmannsrett velges:... Saksutredning: Bakgrunn Det er innkommet 2 søknader fra henholdsvis Egil Lund Pettersen og Jan-Arne Hansen, samt kopi av brev fra Borgarting lagmannsrett der det orienteres om fritak for Cardo Sleyman, i tillegg Side 37

38 til innkommet brev fra meddommer Jan Roar Strømnes. Det vises til 71- Utelukket fra valg på grunn av stilling er: ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen. Egil Lund Pettersen søker seg fritatt fra vervet som meddommere i Halden tingrett, mens Jan- Arne Hansen søker seg fritatt som lekdommer i Borgarting Lagmannsrett. Søknadene vises til domstollovens 74 der En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Martin Vik Side 38

39 Page 1 of 1 Fra: Martin Vik[politisk.sekretariat@politiker.halden.no] Dato: :51:48 Til: postmottak Kopi: Mette Engdahl Tittel: VS: TIL KOMMUNESTYRET - FRITAKSS KNAD Journalf res med Mette som saksbehandler. Martin Fra: Egil Lund Pettersen Sendt: l :27 Til: Martin Vik Emne: TIL KOMMUNESTYRET - FRITAKSS KNAD Jeg s ker med dette om fritak fra vervet som meddommer i Halden tingrett. Grunnen til min s knad er min arbeidssituasjon. Jeg jobber i Oslo og har mange eksterne m ter og reiser. Dette gj r det vanskelig m te til disse rettsforhandlingene. Egil Lund Pettersen file://d:\ephorte\ephortesrvdocproc\ html Side

40 BORGARTING LAGMANNSRETT Dok 40 Cardo Sleyman Landstads vei Halden Deres referanse Vår referanse Dato AST-BORG/ Søknad om fritak for tjenestegjøring som meddommer Terje Tangen - Oslo Statsadvokatembeter Vi viser til din søknad om fritak for å møte som meddommer. Når du er ansatt i Kriminalomsorgen, har du etter loven ikke adgang til å være meddommer. Du er derfor strøket fra meddommer-utvalget og skal ikke møte i de to sakene du er innkalt til. Vi takker for den innsatsen du har utvist som meddommer. Borgarting lagmannsrett Espen Bergh kst. lagmann Kopi: Halden kommune Postadresse Sentralbord Saksbehandler Bankglro Organisasjonsnummer Postboks 8017 Dep, 0030 Oslo Stine Hansen Kontoradresse Telefaks Telefon Ekspedisjonstid Internett/E-post Keysers gate 13, Oslo (1500) borgadm@domstol.no Side 40

41 Borgarting Lagmannsrett Postboks 80L7 Dep,0030 Oslo Halden 24.A9.1O Vedr. Innkallelse til tieneste i lagetten Det er stort sett veldig vanskelig e fe tid tiltjeneste i lagretten for meg, sd det vil vere med stor lettelse for meg 6 slippe denne samfunnstjeneste med f6lgene begrunnelse: o Jeg driver som Tgmrermester/Entrepenor og har 1o stk ansatt, som krever daglig oppfolging. o Arbeid skal skaffes til mange ansatte, og i en bransje som er under veldig press om dagen. o Undertegnede ble spurt om 6 deha som lagrettemedlem i enkelte saker ut fia min kompetanse i byggesaker. Jeg har ikke deltatt i noen slike saker. o Jeg er ogsi i en alder som til sier at over$aende arbeider krever sitt. Drive firma pd kvelden etter mdte i retten blir noe tung for meg. o Har for 0vrig utfort alle pdlagte samfunnstjenester til 10O % i alle 6r, og jeg synes det er ubehagelig i soke om fritak til stadighet. Hiper dere vil finne andre til denne tjenesten na og videre fremover. Pi hand takk for velvillig behandfing. Side 41

42 Page 1 of 1 Fra: Martin Vik[Martin.Vik@halden.kommune.no] Dato: :39:22 Til: Mette Engdahl Tittel: VS: Retten. Martin Vik formannskapssekretær Halden kommune... Mobil: Kontor: Sentralbord: martin.vik@halden.kommune.no postmottak@halden.kommune.no... Fra: Jan-Arne Hansen [mailto:jan-arne@tomrermesterhansen.no] Sendt: 11. oktober :57 Til: Martin Vik Emne: Retten. Oversender kopi av skriv til Borgarting, vedr søknad om fritak. Borgarting ba meg sende det til kommunen, og sentralbordet i kommunen oppga din adresse. Håper det er riktig, ta gjerne kontakt på telefon.se på saken og gi tilbakemelding, på forhånd takk. Vennlig hilsen Jan Arne Hansen Daglig leder Beskrivelse: Beskrivelse: C:\Users\karl\Desktop\logo.jpg Johan Stangs plass Halden Telefon: Mob.: E-post: janarne@tomrermesterhansen.no Bankforb.: Den norske Bank. Halden Bankgiro: Org.nr.: mva Informasjon fra ESET NOD32 Antivirus, versjon av virussignaturdatabase 5221 ( ) Meldingen kontrolleres av ESET NOD32 Antivirus. file://d:\ephorte\ephortesrvdocproc\ html Side

43 Page 1 of 1 Fra: Jan Roar Strømnes[j-roar-s@online.no] Mottatt: :57:20 Til: postmottak; halden.tingrett@domstol.no Tittel: Søknad om fritak fra verv som meddommer Se vedlegg. Med vennlig hilsen Jan R Strømnes file://d:\ephorte\ephortesrvdocproc\30509.html Side

44 Jan R Strømnes Apalveien Halden Halden, 4. mars 2009 Halden kommune Storgata Halden Kopi: Halden tingrett Postboks Halden Søknad om fritak fra verv som meddommer i Halden tingrett Jeg begynner i stilling ved Kriminalomsorgen/Halden fengsel den 2. juni Jeg må derfor søke fritak fra vervet som meddommer ved Halden tingrett med virkning fra samme dato, jfr domstolloven 71. Jeg imøteser svaret på søknaden, og ber om det sendes gjenpart av svaret direkte til Halden tingrett. Jeg takker for de 14 årene jeg har hatt som meddommer, det har gitt meg både interessante erfaringer og nyttig samfunnskunnskap, på godt og vondt. Med vennlig hilsen Jan R Strømnes (sign) Side 44

45 Page 1 of 1 Fra: Strømnes Jan (Halden fengsel)[jan.stromnes@kriminalomsorg.no] Dato: :31:51 Til: postmottak; Halden tingrett (Domstol postmottak) Tittel: VS: Søknad om fritak fra verv som meddommer Jeg viser til vedlagte fritakssøknad, som jeg ikke er har noe svar på. Det jeg derimot har fått, er en ny innkalling som meddommer fra Halden Tingrett (sak ). Jeg kommer til å søke fritak fra saken til tingretten, og ber Halden kommune om en snarlig saksbehandling av søknaden som det nå er 10 måneder siden dere fikk. Med vennlig hilsen Jan R Strømnes -----Opprinnelig melding----- Fra: Jan Roar Strømnes [mailto:j-roar-s@online.no] Sendt: 4. mars :00 Til: 'postmottak@halden.kommune.no'; 'halden.tingrett@domstol.no' Emne: Søknad om fritak fra verv som meddommer Se vedlegg. Med vennlig hilsen Jan R Strømnes file://d:\ephorte\ephortesrvdocproc\78310.html Side

46 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Mette Engdahl Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2011/ Utsendte vedlegg 1 Søknad om fritak fra politisk verv 2 Søknad om fritak. Ikke utsendte vedlegg Søknad om fritak fra politisk verv Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Det er innkommet fritakssøknad fra politisk verv fra følgende folkevalgt: Marthe Nilssen, Frp. Rådmannens innstilling: 1) Fritakssøknaden fra Marthe Nilssen, Frp, innvilges for inneværende valgperiode. 2) Som medlem i Kommunestyret velges:... 3) Som medlem i Formannskapet velges:... 4) Som varamedlem i Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift velges:... Dersom det benyttes valg fra varalisten, må denne suppleres. Saksutredning: Bakgrunn Det er innkommet fritakssøknad fra Marthe Nilssen, Frp. Det søkes om fritak fra og ut inneværende valgperiode. Søknaden begrunnes med vanskeligheter å kombinere familiesituasjon og politiske plikter på en tilfredsstillende måte, og søknaden gir grunn etter kommuneloven Det åpnes for fritak der det blir uforholdsmessig vanskelig å skjøtte sine politiske verv. Kommunestyret er kjent med denne lovanvendelsen fra tidligere fritakssøknader. Nilssen er fast medlem i Kommunestyret og Formannskapet i tillegg til varamedlemskap i Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Side 46

47 Dersom det innvilges fritak for Nilssen må det foretas nyvalg i de 3 ovennevnte organene. For kommunestyret og formannskapet gjelder regler som regulerer opprykk hvor det vises til: 16.2 Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget, formannskapet eller fylkesutvalget, trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig. Erik Hovland, Frp, rykker derfor opp som fast medlem i Kommunestyret. Roar Günther Andersen, V, er 1. vara i Formannskapet. Dersom Günther Andersen blir valgt, vil ikke valget følge lovens tilstrebing om kjønnsbalanse. For å følge lovens tilstrebing om kjønnsbalanse må det fortrinnsvis velges en kvinne. Nytt medlem i Formannskapet bør derfor bli Wenche Anker-Rasch, H. Når det gjelder Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift, må det velges nytt varamedlem for å supplere denne. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Martin Vik Side 47

48 Page 1 of 1 Fra: Nilssen, Marthe[Marthe.Nilssen@nav.no] Dato: :45:04 Til: postmottak Kopi: 'lpl@halden.net' Tittel: Att. Per Kristian Dahl, søknad om fritak fra politisk verv. file://d:\ephorte\ephortesrvdocproc\ html Side

49 Per Kristian Dahl Halden Kommune Postboks Halden Halden Jeg søker med dette om fritak fra mine politiske verv fra og ut inneværende valgperiode. På grunn av familiesituasjon med ett lite barn og en forestående fødsel i mars er det vanskelig å få gjort plikter i forbindelse med politiske verv på en tilfredsstillende måte og ber derfor om fritak. Med vennlig hilsen Marthe Nilssen Side 49

50 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Anne Wahlstrøm Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring 2011/ Formannskapet 2011/ Kommunestyret 2011/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Avslutning av 4 mindre investeringsprosjekter Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Sammendrag av saken: 4 investeringsprosjekter bevilget i perioden , er i løpet av samme periode avsluttet og tatt i bruk. Forbruket på prosjektene er finansier hvert år, og saken fremmes for å få en formell avslutning og få vedtak om hvordan merforbruket på totalt kr skal finansieres. Rådmannens innstilling: Merforbruket, totalt kr 3 554,- dekkes av konto Ubrukte lånemidler avsluttede prosjekter Saksutredning Kommunelovens økonomibestemmelser kapittel 8. som omhandler økonomiplan. Årsbudsjett, årsregnskap og rapportering gir føringer for hvordan den enkelte kommune skal følge opp og rapportere sin økonomi. Dette innbefatter også investeringsregnskap generelt. Kommunens eget reglement for budsjettoppfølging og overføring av bevilgninger / inndekking av underskudd pkt vedtatt av kommunestyret , sak 7/97 heter det: I rapporten kommenteres også fremdrift for investeringsprosjekter. Etter avsluttede investeringsprosjekter skal det alltid utarbeides en rapport som skal vise prosjektets budsjetterte utgifter og inntekter mot faktiske utgifter og inntekter. Det vil si at i henhold til kommunens interne retningslinjer skal alle saker av investeringsmessig art avsluttes av det organ som har gitt den økonomiske bevilgning. For investeringsprosjekter som har kostnader over kr. 3 mill skal det også utarbeides en rapport fra kommunerevisjonen. Side 50

51 Dette i henhold til interne rutiner. Halden kommune har en rekke investeringsprosjekter som har vært ferdige en tid, og som må fremmes for politisk sluttbehandling. Som ett ledd i å få sluttrapportert disse vil det videre bli fremlagte saker som omhandler flere anlegg samtidig. I arbeidet med avslutning av prosjekter legges det til grunn at prosjekter som har hatt et merforbruk eller manglende bevilgning tidligere år, har fått dette bevilget gjennom vedtak av årsregnskapene. I årsregnskapene er det ikke fattet vedtak om finansiering av dette merforbruket. I så måte har disse prosjektene i hovedsak blitt finansiert med lånemidler tiltenkt andre prosjekter, og bare i noen grad salgsinntekter/ ubundet kapitalfond. Dette har blitt gjort i henhold til regler og forskrifter på det gjeldende tidspunktet. Med bakgrunn i ovennevnte vil dette kunne medføre at det på et senere tidspunkt oppstår et behov for ytterligere låneopptak for å få finansiert de vedtatte prosjektene. I denne saken foreslår rådmannen avslutning av følgende prosjekter: Prosjekt nr Prosjekt navn Bev. år Regnskap Budsjett Merforbruk P8022 Tursti Tistedalsfossen , , ,00 P8037 Lekeutstyr , , ,00 P7143 Brannslukkningsutstyr , , ,00 SUM , , ,00 Statstilskudd P5048 Iddebo ENØK , ,00 0,00 TOTAL SUM , , ,00 Prosjekt nr Prosjekt navn År Vedtak P8022 Tursti Tistedalsfossen 2004 Budsjett 2004: P8022 Tursti Tistedalsfossen 2005 Budsjett 2005: P8037 Lekeutstyr Budsjett 2005: P7143 Brannslukkningsutstyr Budsjett 2009: Statstilskudd P5048 Iddebo ENØK Enovamidler: P8022 Tursti i Tistedalsfossen er stoppet på grunn av uenighet mellom Hafslund og Halden kommune på hvordan finansieringen skal fordeles. Når prosjektet starter opp igjen vil det være med nytt prosjektnummer og etappe 2. P5084 Iddebo Enøk er finansiert ved statstilskudd. Arbeidet med Enøk -tiltak vil videreføres ved P7150A Enøk Dette prosjektet har en bevilgning på 2 millioner kroner. P8037, budsjettbevilgningen på ,- til P8037 Lekeutstyr 2005, er en omdisponering fra P8042. Prosjektet har oppgradert de kommunale lekeplassene, merforbruket stammer i hovedsak fra innkjøpt utstyr og arbeid utført av KEN-NOR AS. Dette i perioden Side 51

52 Konklusjon Prosjektene har en budsjettert finansiering av lånemidler på kr ,00 og Statstilskudd på kr ,00. Samlet sum på kr ,00. Bokførte utgifter beløper seg til kr ,00 Totalt merforbruk på investeringsprosjektene kr 3 554,00. Rådmannen foreslår i sin innstilling at merforbruket dekkes av konto for ubrukte lånemidler avsluttede prosjekter. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Saksprotokoll i Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Behandling: Øivind Holt, MDG, fremmet følgende forslag til vedtak: Avslutte 3 prosjekt: P8037 P7143 P5048 P8022 Tursti, viderføres. Forslaget fra Holt ble satt opp mot rådmannens innstilling, og falt med 3 stemmer. (MDG, H og Sp) Vedtak: Merforbruket, totalt kr 3 554,- dekkes av konto Ubrukte lånemidler avsluttede prosjekter Side 52

53 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lise Antonsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kultur og idrett 2010/ Halden Ungdomsråd 2011/ Formannskapet 2011/ Kommunestyret 2011/ Utsendte vedlegg 1 Forslag til planprogram. Ikke utsendte vedlegg Forslag til planprogram for revidering av Kulturplan for Halden. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Espen Sørås, Stein Cato Røsnæs. Sammendrag av saken: Kommunestyret vedtok i november 2007 Kulturplan for Halden kommune. Forsalg til planprogram omhandler en revidering av eksisterende plan for perioden Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur og idrett Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til planprogram for Kulturplan for Halden kommune legges ut på høring. Høringsperioden er desember 2010 februar Planforslaget sendes på høring til lag og foreninger, institusjoner og andre aktører. Planforslagets høringsperiode annonseres i HA, legges ut på kommunens hjemmeside, i Servicesenteret og i Halden bibliotek. Det vil bli avholdt møter med Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet, Ungdomsrådet og Halden kulturråd. Side 53

54 Rådmannens innstilling: Forslag til planprogram for Kulturplan for Halden kommune legges ut på høring. Høringsperioden er desember 2010 februar Planforslaget sendes på høring til lag og foreninger, institusjoner og andre aktører. Planforslagets høringsperiode annonseres i HA, legges ut på kommunens hjemmeside, i Servicesenteret og i Halden bibliotek. Det vil bli avholdt møter med Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet, Ungdomsrådet og Halden kulturråd. Saksutredning: Bakgrunn Eksisterende kulturplan for Halden kommune gjelder for perioden , og den skal nå revideres. I kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt , heter det: Kulturplan for Halden skal revideres i planperioden. Kulturplanen inngår i kommuneplanens plangrunnlag. Forslag til planprogram er utarbeidet etter gjennomgang av eksisterende plan og etter føringer i kommuneplanens samfunnsdel og legges her fram til politisk behandling. Revidering av kulturplanen vil følge planprosessen som er fastlagt i plan- og bygningsloven kap. VI. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Åsmund Bråtekas Stein Cato Røsnæs Side 54

55 Revisjon av kulturplan for Halden kommune. Forslag til planprogram Bakgrunn for revideringen. Kommunestyret vedtok i november 2007 Kulturplan for Halden kommune Planen skal revideres hvert fjerde år. Visjon: Planens visjon Halden den lille byen med de store opplevelsene videreføres. Formålet med planarbeidet. Fastlegge mål for kulturområdet. Fastlegge strategier for å nå målene. Utarbeide en handlingsplan for å gjennomføre strategiene. Planens hovedstruktur: 1. Innledning 2. Mål 3. Strategier 4. Handlingsplan Planens innhold og temavalg: Innledning. - Bakgrunn - Status Mål / strategier / handlingsplan Dette arbeidet er en revisjon av Kulturplan for Halden og vi ønsker å videreføre følgende tema: 1. Kulturarbeid for barn og unge 2. Halden bibliotek 3. Arenaer for kulturaktiviteter. 3. Frivillighet Side 55

56 4. Kulturminnevern 5. Den Norske Kirke Nye temaer i revidert plan: 8. Kulturtilbud for ALLE 9. Opplevelsesnæringer og kulturbasert næring 10. Det lokale kulturlivet / kulturformidling 11. Prosjekter / større arrangementer i planperioden 12. Folkehelse 13. Museal virksomhet Disse temaene er ikke videreført: Temaene Prosjekt og samarbeid Halden verden er ikke ført videre. Dette punktet faller inn under tema 11: Prosjekter / større arrangementer i planperioden. Frivilligsentralen. Dette tema omtales under tema 3 : Frivillighet. Halden kulturråd. Dette tema omtales under tema 3: Frivillighet Forholdet til andre planer Kommunedelplan for kultur skal forholde seg til andre kommunale planer og fylkeskommunale planer. Regionalplan kultur Kulturminneplan for Østfold Kommuneplan for Halden samfunnsdel Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunens helse- og omsorgsplan Kriminalitetsforebyggende plan for Halden kommune Rammer og premisser: Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturverksemd ( Kulturlova, LOV ) St.m. 39 ( ) Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge. Folkebibliotekloven. Lov om folkebibliotek ( LOV ) Opplæringslova. Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa ( ) Plan- og bygningsloven (LOV nr 71 ) St.m. 39 ( ) Frivillighet for alle T-1472 Universell utforming som kommunal strategi Side 56

57 Organisering av arbeidet. Styringsgruppe: Hovedutvalg for kultur og idrett Prosjektgruppe Det opprettes en administrativ prosjektgruppe: Kulturadministrasjonen Plan og økonomi v/espen Sørås Arbeidsgrupper: Det opprettes arbeidsgrupper for områder der det er aktuelt. Informasjon og medvirkning: Planforslaget sendes på høring til lag og foreninger, institusjoner og andre aktører. Planforslaget legges ut på høring på kommunens hjemmeside, i Servicesenteret og i Halden bibliotek. Det vil bli avholdt møter med Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet, Ungdomsrådet og Halden kulturråd. Det vil bli avholdt et åpent møte i løpet av planprosessen. Fremdriftsplan: 1. Forslag til planprogram behandles i HKI desember Høring av planprogram ( 6 uker off.høring ) desember februar Endelig behandlings av planprogram mars Utarbeidelse av planforslag mars august Behandling av høringsforslag i HKI, FS og KS august Høring av planforslaget september - oktober Politisk behandling av kommunedelplanen november desember 2011 Side 57

58 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Morten Høvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift 2011/ Kommunestyret 2011/ Utsendte vedlegg 1 Oversendelsesbrev Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Ikke utsendte vedlegg Saksmappe er tilgjengelig på e-phorte saksnr. 2009/1820 "Rokke avfallsmottak" reguleringsplan, 2.gangs behandling Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Planarbeidet ble varslet igangsatt av Halden kommune i brev av Hjellnes Consult as ble engasjert for å utarbeide planen for Halden kommune. Innspillene ble oversendt Hjellnes Consult as for videre arbeid med planen. Planprogram ble utarbeidet og fastsatt av kommunestyret Kommunen fikk oversendt planforslag med reguleringsbestemmelser og Risiko- og sårbarhetsanalyse i brev av og Etter offentlig ettersyn i perioden er planforslaget revidert i henhold til merknadene. Saksprotokoll i Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Utvalg for bygg, plan og teknisk drift godkjenner med hjemmel i Plan- og bygningslovens forslag til reguleringsplan for Rokke avfallsmottak. Plankart datert , sist revidert , reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse datert Side 58

59 Rådmannens innstilling: Utvalg for bygg, plan og teknisk drift godkjenner med hjemmel i Plan- og bygningslovens forslag til reguleringsplan for Rokke avfallsmottak. Plankart datert , sist revidert , reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse datert Saksutredning: Bakgrunn Halden kommune, Teknisk drift har engasjert Hjellnes Consult as for å utarbeide reguleringsplan for Rokke avfallsmottak. Planarbeidet ble varslet igangsatt av Halden kommune. Innspillene ble etter varslingsperioden oversendt Hjellnes Consult as for videre arbeid med planen. Planprogram ble utarbeidet, og lagt ut til offentlig ettersyn sammen med fornyet varsel om oppstart av planarbeidet i perioden Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret Kommunen fikk i brev av og oversendt planforslag med reguleringsbestemmelser, plankart og risiko- og sårbarhetsanalyse. Planforslaget ble utarbeidet i henhold til planprogram fastsatt av kommunestyret, og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det komme inn 5 uttalelser, herav 1 innsigelse fra Statens vegvesen som førte til følgende endringer i planforslaget: Direktoratet for mineralforvaltning Alle forhold vedrørende uttak av fjell som ledd i opparbeidelsen av formål Renovasjonsanlegg 2 er skilt ut som eget punkt i planbestemmelsene. Tillatelse til å føre opp sikringsgjerde for steinbrudd er implementert i bestemmelsene for vegetasjonsskjem 2 og 4. Statens vegvesen Kryss mot Fv. 926 med tilhørende frisikt innenfor kryssområdet er innlemmet i planen. Fylkesmannen i Østfold Plankart forsøkt gjort mer lesbart. Deler av Vegetasjonsskjem 2 er gitt større bredde. Reguleringsbestemmelsene er skilt ut som eget dokument. 8.2 i planbestemmelsene er valgt videreført. 8-6 i planbestemmelsene er tatt bort. Østfold fylkeskommune Forhold vedrørende oppfølging av miljøaspekter innarbeidet i planbestemmelsenes 3.1, 3.2, 7.2 og 8.8. Halden kommune, Nærings- og miljøavdelingen Planbestemmelse 5.3 og 7.2 og justert slik at sigevannshåndteringen omtales mer eksplisitt. Konklusjon Planen med beskrivelse og bestemmelser har vært på høring. Alle merknadene er vurdert, og tatt hensyn til i revidering av plandokumentene. Planen med beskrivelse og bestemmelser kan derfor tas opp til 2. gangs behandling. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Asbjørn Montelius Side 59

60 Halden kommune Planavdelingen Postboks Halden Att.: Morten Høvik Postadr.: Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Besøksadr.: Plogveien 1 Telefon: E-post: post@hjellnesconsult.no Nettside: Deres ref.: Vår ref. Oslo 2009/ /krr 7. januar 2011 Oversendelse av revidert planforslag, Områderegulering Rokke avfallsplass. Herved oversendes revidert planforslag for områderegulering av Rokke avfallsplass for behandling hos planmyndighet før behandling i kommunestyret jf , plan- og bygningsloven. Det reviderte planforslaget er utarbeidet med utgangpunkt i innsendt planforslag av og innkomne merknader fra påfølgende offentlig ettersyn. Følgende endringer har blitt gjort i planforslaget som følge av innkomne merknader fra siste høringsrunde: Direktoratet for mineralforvaltning Alle forhold vedrørende uttak av fjell som ledd i opparbeidelsen av formål Renovasjonsanlegg 2 er skilt ut som eget punkt i planbestemmelsene. Tillatelse til å føre opp sikringsgjerde for steinbrudd er implementert i bestemmelsene for vegetasjonsskjem 2 og 4. Statens vegvesen Kryss mot Fv. 926 med tilhørende frisikt innenfor kryssområdet er innlemmet i planen. Fylkesmannen i Østfold Plankart forsøkt gjort mer lesbart. Deler av Vegetasjonsskjem 2 er gitt større bredde. Reguleringsbestemmelsene er skilt ut som eget dokument. 8.2 i planbestemmelsene er valgt videreført. 8-6 i planbestemmelsene er tatt bort. Østfold fylkeskommune Forhold vedrørende oppfølging av miljøaspekter innarbeidet i planbestemmelsenes 3.1, 3.2, 7.2 og 8.8. Halden kommune, Nærings- og miljøavdelingen Planbestemmelse 5.3 og 7.2 og justert slik at sigevannshåndteringen omtales mer eksplisitt. Av hensyn til tid oversendes planforslaget denne gang med e-post. De samme dokumentene som sendes i denne e-posten ettersendes også med ordinær post i papirformat og på CD. Sammen med planmaterialet sendes også revidert illustrasjonsplan (tegningsnr. B103), og tegning av kryssutformingen mellom atkomstvei og Fv. 926 som er lagt til grunn for uttegningen av planen (tegningsnr. E001). Side 1 av 2 Rådgivende ingeniører og planleggere MRIF O:\094\003 Rokke avfallsdeponi reguleringsplan\06 Post ut\brev\sendt \094003B KRR002 Oversendelse av revidert planforslag.docx Side 60 Organisasjons nr Godkj. nr

61 Supplerende underlagsdokumenter som det ikke har blitt foretatt endringer i siden hovedinnsendelsen av planforslaget , slik som risiko- og sårbarhetsanalyse, varslingsbrev, høringsuttalelser, sammendrag, fagutredninger er valgt ikke oversendt på nytt denne gang. Med vennlig hilsen for Hjellnes Consult as Kristoffer Rein Kopi: Kåre Edvardsen, Halden kommune Vedlegg: Revidert planforslag med tilhørende vedlegg Side 2 av 2 Rådgivende ingeniører og planleggere MRIF Foretak nr Godkj. nr Side 61

62 PLANBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING ROKKE AVFALLSPLASS PLAN-ID G-629 HALDEN KOMMUNE VEDTATT.. 1 Avgrensing Det regulerte området er på plankartet avgrenset med plangrense. 2 Området reguleres til: Bebyggelse og anlegg Renovasjonsanlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veggrunn - grøntareal Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm 3 Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5, 1) 3.1 Renovasjonsanlegg 1 Innenfor området skal det kunne etableres og drives renovasjonsanlegg, deponi og anlegg for bearbeiding og lagring av avfall. Aktiviteten skal skje i samsvar med gitte løyver og konsesjoner og egne driftsplaner. Det kan etableres nødvendige bygninger og anlegg knyttet til driften av anlegget. Bygninger og anlegg skal utformes i henhold til gjeldende tekniske forskrifter. Ved endt bruk av hele eller deler av deponiområdet, skal disse tilføres løsmasser og vekstlag i henhold til krav fra Fylkesmannen og tilbakeføres til LNF-område. 3.2 Renovasjonsanlegg 2 a) Bestemmelser vedrørende midlertidig anleggsperiode (uttak av fjell) Uttak av fjell i forbindelse med opparbeidelse av området til renovasjonsanlegg skal skje i takt med behovet for deponivolum og arealer for behandling og mellomlagring av avfall. Uttak av stein for kun å dekke det regionale behov for sprengstein/knust stein vil kunne medføre krav om konsesjon for uttak av mineralforekomster etter mineralloven 43. Kravet om konsesjon kan bestemmes av Direktoratet for mineralforvaltning ved enkeltvedtak. Kontroll av sprengingsvirksomheten, oppbevaring og handtering av sprengstoff gjennomføres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), evt. av kommunen eller andre, etter delegert fullmakt fra DSB. Side 61

63 Uttak og knusing av stein skal skje i samsvar med Forurensningsforskriften kap.30. Steinbruddet skal skiltes og sikres, slik at farlige områder blir utilgjengelige for allmennheten. I slike områder skal det settes opp gjerder med minimum 2 m høyde. Det kan etableres nødvendige bygninger og anlegg knyttet til driften av steinbruddet. Bygninger og anlegg skal utformes i henhold til gjeldende tekniske forskrifter. b) Bestemmelser vedrørende drift av renovasjonsanlegg Innenfor området skal det kunne etableres og drives renovasjonsanlegg, deponi og anlegg for bearbeiding og lagring av avfall. Aktiviteten skal skje i samsvar med gitte løyver og konsesjoner og egne driftsplaner. Det kan etableres nødvendige bygninger og anlegg knyttet til driften av anlegget. Bygninger og anlegg skal utformes i henhold til gjeldende tekniske forskrifter. Ved endt bruk av hele eller deler av deponiområdet, skal disse tilføres løsmasser og vekstlag i henhold til krav fra Fylkesmannen og tilbakeføres til LNF-område. 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5, 2) 4.1 Veg Området skal benyttes til veg. Atkomstveien bygges som Atkomstvei, klasse A2, Atkomstveg til industriområde, fartsgrense 50 km/t. Veganlegg skal utformes og anlegges med god teknisk og estetisk kvalitet. Tilkopling til Fv. 926 reguleres med 6x100 meter frisiktsone. Krysset utformes med hjørneavrunding minimum 9 meter. Statens vegvesen skal godkjenne byggeplan for ny avkjørsel før den etableres. Ventefil etableres siste del av strekningen frem mot bom før avfallsanlegget. Veianlegget utformes med snumulighet (vendehammer) for Vogntog ved atkomstporten til anlegget. 4.2 Annen veggrunn - grøntareal Innenfor formålet tillates det etablert gress, beplantning, støyskjermingstiltak og andre konstruksjoner / infrastruktur i tilknytning til veianlegget. Trerekke etableres parallelt langs veien på veiens sørside. 5 Grønnstruktur (pbl 12-5, 3) 5.1 Vegetasjonsskjerm 1 Vegetasjonsskjermen opprettes for å sikre visuell skjerming av avfallsanlegget, og for å begrense nærmiljøulemper i form av støy, støv, lukt, etc. Ved tilplanting skal stedegne planter brukes. Trerekke bør skjøttes. Gjerde for inngjerding av avfallsanlegget tillates oppført innenfor formålet. 5.2 Vegetasjonsskjerm 2 Side 62

64 Vegetasjonsskjerm rundt renovasjonsanlegget. Eksisterende terreng og vegetasjon bevares. Supplerende tilplanting skal gjøres med stedegne arter. Snauhogst tillates ikke. Gjerde for inngjerding av avfallsanlegget, og sikringsgjerde for steinbrudd tillates oppført innenfor formålet. 5.3 Vegetasjonsskjerm 3 Området skal fungere som en buffersone mot Unnebergbekken ved en eventuell fremtidig utvidelse av deponiområdene. Eksisterende vegetasjon skjøttes slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Supplerende tilplanting skal gjøres med stedegne arter. Gjerde for inngjerding av avfallsanlegget tillates oppført innenfor formålet. Nødvendige kommunaltekniske anlegg for transport og rensing av sigevann og forurenset overvann med tilhørende kjørbar atkomst tillates etablert innefor området. I forbindelse med anleggs- og byggearbeider må trær som skal bevares beskyttes forsvarlig. 5.4 Vegetasjonsskjerm 4 Vegetasjonsskjerm som skal hindre innsyn til og støy fra midlertidig steinbrudd. Endringer av terreng tillates ikke. Formålssonen skal skjøttes på en slik måte at vegetasjonens naturlignende preg bevares. Supplerende tilplanting skal gjøres med stedegne arter. Snauhogst tillates ikke. Sikringsgjerde for steinbrudd tillates oppført innenfor formålet. 6 Frisiktsone 6.1 Frisiktsone ved veg Frisikten skal være 6x100m i krysset mellom atkomstveien og Fv Innenfor frisiktsonen skal det ikke være sikthinder høyere enn 0,5 meter over vegens plan. 7 Rekkefølgebestemmelser 7.1 Veg, vann og avløpsledninger Utbygging kan ikke finne sted før kommunaltekniske forhold, El-forsyning og trafikksikkerhet er avklart. 7.2 tilbakeføring etter bruk Ved endt bruk av hele eller deler av det regulerte området, skal disse tilføres løsmasser og vekstlag i henhold til krav fra Fylkesmannen og tilbakeføres til LNF-område i samsvar med grunneiers ønske. Tekniske anlegg for uttak av deponigass og behandling av sigevann og forurenset overvann skal driftes og vedlikeholdes inntil Fylkesmannen har godkjent endelig avslutning av anleggene. Deponiområdene skal ved tibakeføring legges inn i den nasjonale matrikkel over forurenset grunn. 8 Fellesbestemmelser 8.1 Utforming av bygninger og anlegg Kommunen skal ved søknad om tillatelse til tiltak påse at bebyggelse får en god estetisk utforming tilpasset bruken og omgivelsene. 8.2 Beregning av bruksareal bygninger For bygninger med over 3 meters etasjehøyde skal bruksareal regnes uten tillegg for tenkte plan. 8.3 Kulturminner Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., Side 63

65 skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) Utforming av større arealflater Større arealflater for trafikkhåndtering, lagring av avfall og avfallsbehandling bør forsøkes avgrenset klart fra hverandre med kantmarkering og vegetasjon slik at det estetiske helhetsinntrykket innenfor sammenhengende områder blir ryddig og strukturert. 8.5 Reklame og skilt Reklame og skilt skal ikke ha et større omfang enn hva som er nødvendig for å sikre anleggets brukere nødvendig informasjon. 8.6 Driftstider Generelt er drift tillatt i ukedagene, mandag-fredag, i tidsrommet kl Dette inkluderer den totale driften innefor regulert område. Sprengning, tilvirking og utkjøring av steinmasser begrenses til tidsrommet kl 06:00-18:00 i ukedagene mandag-fredag. Nød-leveranser av steinmasser i forbindelse med akutte situasjoner som flom, veibrudd og lignende tillates til alle tider. 8.7 Støy Grenseverdi for veitrafikkstøy, beregnet utendørs ekvivalent støynivå ved fasade boliger: 55dBA. Grenseverdier for støy fra avfallsanlegget, beregnet utendørs ekvivalent støynivå ved fasade for boliger: Dag, kl dba Kveld kl og søn-/helligdager 45 dba Natt kl dba Grenseverdier for støy fra steinbruddet skal være i henhold til forurensningsforskriftens kap Avslutning av deponi Alle arbeider med oppfylling av avslutning av deponiet skal utføres i samsvar med gjeldende konsesjon for deponiet. Det skal stilles økonomisk garanti for opprydding/avslutning av avfallsdeponiet i henhold til krav fra Fylkesmannen. Årsaken er at det skal være økonomisk sikkerhet ved en eventuell nedleggelse av driften eller lignende. 8.9 Etterdrift Utnyttelse av omtrådet må ikke hindre etterdrift av deponiet i henhold til de til enhver tid gjeldende konsesjonsbestemmelser gitt av Fylkesmannens miljøvernavdeling i medhold av Forurensningsloven. Side 64

66 HALDEN KOMMUNE PLANFORSLAG REGULERINGSPLAN OMRÅDEREGULERING ROKKE AVFALLSPLASS JANUAR 2011 UTARBEIDET AV HJELLNES CONSULT AS (KONSULENT) FOR HALDEN KOMMUNE, ENHET KOMMUNALTEKNIKK (FORSLAGSTILLER) 1 Side 65

67 FORORD Hjellnes Consult as har, på vegne av forslagstiller Halden kommune, enhet kommunalteknikk, utarbeidet forslaget til områderegulering for Rokke avfallsplass. Planforslaget er utformet i samsvar med fastsatt planprogram av Planmyndighet er Halden kommune. Planforslaget består av plankartet, planbestemmelsene og en planbeskrivelse (dette dokumentet). Til planbeskrivelsen er det også utarbeidet en konsekvensutredning (plan- og bygningsloven, 4-2) og en Risiko- og sårbarhetsanalyse ( 4-3). For Risiko og sårbarhetsanalysen og enkelte av delutredningene behandlet i konsekvensutredningen er det utarbeidet underlagsdokumenter. Disse og andre bakgrunnsdokumenter, slik som varslingsbrev og planprogram oversendes på forespørsel ved henvendelse til forslagstiller. Oslo, 6. januar 2011 Kristoffer Rein Hjellnes Consult as INNHOLD 2 Side 66

68 PLANBESKRIVELSE 4 1 BAKGRUNN 5 2 PLANSTATUS 6 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 7 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 10 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 13 6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 14 7 SAMRÅD- OG MEDVIRKNINGSPROSESS 15 8 SAMMENDRAG AV INNKOMNE INNSPILL OG HVORDAN DE ER IVARETATT 16 9 GJENNOMFØRING OG TIDSPERSPEKTIV FOR GJENNOMFØRING 17 KONSEKVENSUTREDNING 18 VEDLEGG 63 1 OVERSIKT OVER UTREDNINGSTEMA 19 2 ALTERNATIVER 20 3 FREMGANGSMÅTE 25 4 FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER 28 5 KULTURMINNER 38 6 BIOLOGISK MANGFOLD/NATURMILJØ 41 7 LANDSKAP 44 8 FORURENSNING 50 9 TRAFIKK STØY SAMLET VURDERING 62 3 Side 67

69 PLANBESKRIVELSE 4 Side 68

70 1 BAKGRUNN Planforslaget er utarbeidet av Hjellnes Consult as, på vegne av forslagstiller Halden kommune, enhet kommunalteknikk. Formålet med planarbeidet er å regulere eksisterende avfallsanlegg og legge til rette for en fremtidig utvidelse av anlegget i sørlig og østlig retning. Planforslaget inkluderer regulering av atkomst til anlegget. Planområdet berører følgende grunneiere: Gnr./bnr. Hjemmelshaver 100/1, 100/3 Bjørg Margrethe Nordenhaug Saksæther 100/2 Forde Mjølnerød og Giske Marie Goplen Mjølnerød 113/1 Tor Arne Gåserød 113/3 Terje Orud 114/1, 114/4, 114/7 Nils Ove Linnemørken 501/83 Offentlig veigrunn Saken ble første gang varslet Det ble den gang vurdert at planarbeidet ville falle utenfor bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger, slik at saken ble varslet på vanlig måte, uten forslag til planprogram. I høringsuttalelsene fra Fylkesmannen og fylkeskommunen ble det krevd at planen skulle konsekvensutredes, og ny varsling ble kunngjort , denne gangen med forslag til planprogram. Sistnevnte kunngjøring følger som eget vedlegg. Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn i perioden til Side 69

71 2 PLANSTATUS 2.1 Gjeldende regulering Det er ikke tidligere utarbeidet noen regulering for området. Det foreligger heller ingen reguleringsplaner som grenser til planområdet. 2.2 Overordnede planer I kommuneplanens arealdel for Halden kommune fra 2003 er arealene som inngår i planområdet definert som LNF-område. Det foreligger ingen geografiske kommunedelplaner som kommer til anvendelse for området. Fylkesplan for Østfold - Østfold mot 2050 har delmål som beskriver satsing på gjenvinningssystemer, avfallssortering og materialgjenvinning. 2.3 Øvrige planer Det foreligger etter kommunens informasjon ingen øvrige planer som er vesentlige for planområdet. 2.4 Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (Miljøverndepartementet, 1993) Retningslinjene har blant annet som mål å utvikle arealbruk og transportsystem slik at de fremmer samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging legger særlig vekt på økt effektivitet, trygghet, miljøvennlighet og reduserte transportbehov i areal- og transportplanleggingen. 2.5 Planens forhold til overordnede planer Temaet er behandlet i konsekvensutredningens kapittel 4. 6 Side 70

72 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet og størrelse Planområdet måler om lag 236 daa og ligger i Halden kommune. Avstanden til Halden by er omlag 10 kilometer. Kjøreatkomst til planområdet skjer via den nært beliggende Fv Laveste punkt innen planområdet ligger på snaue 70 m.o.h. Høyeste punkt ligger på om lag 120 m.o.h. Arealbruk/virksomhet Planområdet benyttes i dag i hovedsak til avfallshåndtering og jord- og skogbruk. Den oppdyrkede jorda innenfor planområdet er i Norsk institutt for skog og landskap sin kartoversikt kategorisert som fulldyrket og lettbrukt jord. Utmark sør i planområdet er å anse som blandingsskog og barskog av høy bonitet beliggende på marine avsetninger i nokså flatt terreng. Utmark øst i planområdet er hovedsakelig barskog av middels og lav bonitet voksende i grunnlendt og kupert terreng. Arealbruk i planområdets nærmeste omkrets er landbruks- natur-, og friluftsområder med spredte innslag av bebyggelse. Landskap og grønnstruktur Landskapet på stedet kan beskrives som et mildt kupert jordbrukslandskap bestående av bølgende jorder, skogkledde åser og et spredt bebyggelsesmønster. Skogen består av bar- og blandingsskog, både på høy, middels og lav bonitet. Øvre deler av Unnebergbekken renner gjennom planområdet. Deler av bekkestrekningen som berøres er lagt i rør gjennom deponiet. Nært planområdet ligger Rokke landskapsvernområde. Innenfor landskapsvernområdet ligger det en større endemoreneformasjon som regnes som en del av hovedraet ved Oslofjorden. Det vernede området måler 4382 daa og korteste avstand mellom landskapsvernområdet og det foreslåtte planområdet er drøye 300 meter. Flora og fauna Det finnes en del elg og rådyr på stedet. Nedstrøms er Unnebergbekken sjøøretførende. Sjøørett er påvist opp til fossen ved Fossby gård, ca. 6 kilometer nedstrøms deponiet. Det foreligger per dags dato ikke opplysninger om rødlistearter innenfor planområdet. Kulturminner I en uttalelse fra Fylkeskonservatoren i Østfold, datert heter det at en ikke kjenner til registrerte kulturminner innenfor planområdet. I samme uttalelse poengteres det likevel at det bør tas visuelle hensyn til kulturlandskapet på stedet i den videre planleggingen av området da den fredede Rokke kirke fra middelalderen og et gravfelt fra forhistorisk tid ligger i planområdets nærhet. Arkeologiske registreringer av planområdet ble utført av Fylkeskonservator i oktober Rapporten fra de arkeologiske registreringene viser at ingen funn ble gjort. Bebyggelse, estetikk og arkitektur 7 Side 71

73 Innenfor planområdet finnes det et mindre antall bygg og installasjoner myntet på driften av avfallsanlegget. Bebyggelsen i planområdets nærområde kan beskrives å være spredt beliggende gårdstun og eneboliger. Trafikk og kommunikasjon Atkomst til anlegget skjer fra Fv Fylkesveien har fartsgrense 80 km/t og står i Nasjonal vegdatabank oppført med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 349 kjøretøy per døgn sør for anlegget og 500 kjøretøy per døgn nord for anlegget. Når det gjelder trafikk til og fra avfallsanlegget er det observert at omtrent like mange kjøretøy kommer sørfra som nordfra. Både nå og i fremtiden vil en betydelig del av trafikken til avfallsanlegget bestå av tunge kjøretøy. Oppgradering av atkomstforholdene inn til anlegget er en del av denne planen. Støy Støy generert fra virksomhet lokalisert innenfor planområdet knytter seg til ulike avfallshåndteringsprosesser, i første rekke bruk av kompaktor-maskin på avfallsdeponiet, omlasting av avfall og periodisk oppmaling (flising) av trevirke. Deponering av våtorganisk avfall på deponiområdet har historisk generert nærvær av fugler og sjenerende fugleskrik. Det er grunn til å vente at problemet vil avta i takt med at mindre organisk avfall gjøres tilgjengelig som følge av innføring av regelen om høyst 10% organisk materiale i deponerte avfallsfraksjoner fra Videre er opp- og nedbremsing med store kjøretøy som frakter avfall til og fra anlegget et element som genererer støy. Ny løsning for atkomst til anlegget utformes med sikte på å kunne redusere trafikk støy noe. Ut over dette kan det påregnes noe støy i perioder som følge av sprengningsarbeider i en eventuell fremtidig utbyggingsfase dersom det etableres et steinbrudd i den sydøstre delen av deponiområdet. Luftforurensning og luktproblematikk Luktplagene kan ventes å bli mindre i årene som kommer som følge av implementering av regler som innebærer reduksjon av andelen organisk stoff i avfall som deponeres (se foregående avsnitt), samt en mer tilrettelagt håndtering av avfallstyper som er rikholdige på svovelforbindelser (gips). Eget gassanlegg for oppsamling og håndtering av deponigass fra eksisterende deponi har nylig blitt etablert. Oppsamlet deponigass sendes til avfakling. Forurensning av jord og vann De eldste delene av avfallsdeponiet ble i sin tid opparbeidet uten spesiell bunntetting, kun naturlig marin leire. Deponiområder av nyere dato er opparbeidet med dobbel bunntetting, slik at forurenset vann i større grad enn tidligere forhindres fra å trenge ned i grunnen men isteden ledes til eget anlegg for rensing (sigevannsanlegg). I sigevannsanlegget fjernes det meste av fysiske, biologiske og kjemiske forurensninger, før vannet så ledes videre ut i Unnebergbekken. Bekken er sjøøretførende opp til ca 6 kilometer nedstrøms deponiet. Unnebergbekken er lagt i eget, lukket rørsystem gjennom avfallsanlegget. Økonomi Om lag seks årsverk har sitt daglige virke på avfallsanlegget. I tillegg er enkelte funksjoner knyttet til driften satt bort til andre. 8 Side 72

74 Flyfoto som viser planområdets utstrekning. Planområdets avgrensning vist med tykk, svart, stiplet linje. Deponiområdets utstrekning er vist med en tynnere, svart, stiplet linje. Eiendomsgrenser er vist med rød, stiplet linje. Nedfotografert fra A2. Utenfor målestokk. 9 Side 73

75 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Vurdering av planutforming Planen er utformet med sikte på både å regulere eksisterende avfallsanlegg, og å sikre arealreserver for eventuelle fremtidige utvidelser av deponiet. Eksisterende avfallsanlegg tenkes videreutviklet og modernisert. De mest aktuelle bygge- og anleggstiltakene vil være: - Rehabilitering av sigevannsanlegg - Oppgradering av atkomstvei - Opparbeidelse av ny og bedre tilrettelagt gjenvinningsstasjon - Modernisering av anlegg for sortering og omlasting av avfall - Etablering av arealer for mellomlagring av trevirke - Utvidelse av avfallsdeponiet Alt dette er tiltak som enklest lar seg gjennomføre innenfor rammen av en reguleringsplan. Planen legger opp til at fremtidige utvidelser av deponiet vil kunne lokaliseres i forlengelsen sør og øst for eksisterende deponi. Samlet nytt deponiareal innenfor planen berammer seg til i størrelsesorden 60 daa. Dette vurderes som tilstrekkelig for å kunne håndtere deponibehovet for Halden og omegn de kommende årene. Utvidelse vil komme til å skje etappevis, og utbyggingstempoet vil avhenge av den generelle utviklingen på avfallsmarkedet. Arealene sør for eksisterende deponi er relativt flatt og ligger på løsmasser. Området er teknisk sett således det enkleste området å ta i bruk for en deponiutvidelse. Areal øst for eksisterende deponi er grunnlendt og kupert, og en utvidelse av deponiet i denne retningen vil innbære sprengning av fjell, og betinge konsesjon for uttak av mineralforekomster fra Direktoratet for mineralforvaltning, jf. Mineralloven 43. Utsprengte masser vil i noe omfang kunne anvendes i opparbeidelsen av nye anlegg innenfor planområdet. Overskytende masser knuses til standard pukkfraksjoner som selges. Formålsgrense langs de nye deponiområdene er forsøkt utformet på en slik måte at overvann fra tilgrensende områder i minst mulig grad ledes inn i fyllingen. Eksisterende avfallsanlegg er delvis anlagt oppå tidligere avsluttet deponi. Omkring 36 daa av dette tidligere avsluttede deponiområdet ligger vest for, på utsiden av denne planens begrensing. Dette var opprinnelig et ravineterreng som i anleggets tidlige fase fra 1968 og utover ble fylt opp med avfall, og som i dag er avsluttet som deponiområde og tilbakeført til landsbruksformål. Arealet er valgt ikke innlemmet i planen, men er kartfestet med status som forurenset grunn i Klima- og forurensningsdirektoratets database. Som det fremgår av konsekvensutredningens kapittel 2 er to alternative løsninger for ny og forbedret atkomst inn til anlegget vurdert. Alternativ 1A legger opp til atkomst langs en ny trase fra nordvest, mens alternativ 1B er en oppgradering av eksisterende atkomst. Alternativ 1B er valgt lagt tilgrunn for dette planforslaget. Viktige momenter i avveiningen har vært hensynet til trafikkavvikling, trafikksikkerhet, nærhet til bebyggelse, jordvern og kostnader. Tilkopling til overordnet veinett tar 10 Side 74

76 utgangspunkt i dagens kryss med fylkesvei 926. Oppgradert kryssløsning er den del av planen. En sentral målsetning for hele planarbeidet har vært å begrense nærmiljøulemper til et minimum. Arealer for etablering av vegetasjonsskjerm/bevaring av eksisterende vegetasjon settes av rundt mesteparten av anlegget for å begrense avfallsanleggets eksponering mot omgivelsene. 4.2 Arealbruk og arealoversikt for planforslaget Tabell 1. Oversikt over planforslagets arealbruk. Reguleringsformål Areal Renovasjonsanlegg 177,6 Veg 4,5 Annen veggrunn - grøntareal 5,1 Vegetasjonsskjem 48,5 Totalt areal 235,7daa 4.3 Renovasjonsanlegg Innenfor formålsområdene for renovasjonsanlegg legges det til rette for funksjonelle strukturer som vil kunne sikre en effektiv og fremtidsrettet avfallshåndtering. Aktiviteten skal skje i samsvar med gitte løyver og konsesjoner og egne driftsplaner. Det kan etableres nødvendige bygninger og anlegg knyttet til driften av anlegget. Sentrale elementer innenfor formålsområdet vil være gjenvinningsstasjon, anlegg for sortering og omlasting av avfall, deponi, sigevannlegg, anlegg for håndtering av deponigass, samt administrasjonsbygning. Fremtidige bygge- og anleggstiltak innenfor området vil både bestå av terrengforming, riving av gamle anlegg, opparbeidelse av veier og plasser, støttemurer, diverse tekniske installasjoner, og oppføring av et mindre antall bygninger. I forbindelse med en eventuell klargjøring av fremtidige deponiarealer øst i planområdet vil sprengningsarbeider måtte utføres. Det legges opp til at sprengstein knuses og siktes på stedet før utkjøring. Det må påregnes at området i opparbeidelsesperioden midlertidig vil kunne ha karakter av å være et steinbrudd. Området reguleres likevel til renovasjonsanlegg da steinbruddsaktiviteten kun vil være å anse som et forberedende tiltak som ledd i klargjøring av arealene for oppfylling av avfall. Planens reguleringsformål renovasjonsanlegg suppleres med særskilte reguleringsbestemmelser for å ivareta nødvendige føringer for det midlertidige steinbruddet. Ved endt bruk av hele eller deler av deponiområdet, forutsettes det at disse skal tilføres vekstlag og tilbakeføres til LNF-område. 11 Side 75

77 4.4 Veg Ny atkomst til anlegget utformes med 8,6 meters asfaltert bredde og dimensjoneres for 50 km/h. Ventefil etableres siste del av strekningen frem mot bom før avfallsanlegget. Vendehammer dimensjonert for vogntog opparbeides. Kryss for tilkopling Fv. 926 utformes med frisiktsone 6x100 meter. Krysset utformes med hjørneavrunding minimum 9 meter. Veier og plasser inne på selve avfallsanlegget omfattes av formål renovasjonsanlegg. 4.5 Annen veggrunn - grøntareal På begge sider av ny atkomst settes det av et belte med plass for gress, beplantning, støyskjermingstiltak og andre konstruksjoner / infrastruktur i tilknytning til veianlegget. Trerekke etableres parallelt langs veien på veiens sørside. Plass settes av for å kunne anlegge støyvoll siste del av strekningen inn mot krysset med fylkesvei Vegetasjonsskjerm Langs innsiden av mesteparten av planområdets grense settes det av en sone til vegetasjonsskjerm. Den regulerte bredden vil variere fra 8 til ca 50 meter. Sonen vil i stor grad bestå av eksisterende vegetasjon som bevares, men stedvis vil det også være aktuelt å plante ny vegetasjon. Ved tilplantning skal stedegne planter brukes. Vegetasjonsskjermen opprettes for å sikre visuell skjerming av avfallsanlegget, og for å begrense nærmiljøulemper i form av støy, støv, lukt etc. Det kan etableres atkomstvei i deler av vegetasjonsskjermen. Reguleringsbestemmelsene åpner for etablering av områdebeskyttelse i form av gjerde i vegetasjonssonen. 12 Side 76

78 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Eksisterende og fremtidig virksomhet innenfor planområdet reguleres. Vedtatt reguleringsplan forenkler saksbehandling knyttet til tillatelser for forestående byggeog anleggstiltak som vil være nødvendige for å modernisere Rokke avfallsanlegg. Ingen kulturminner ventes å bli berørt og planforslagets virkninger på kulturmiljø ventes å bli beskjedne. Samlet konsekvens i forhold til naturmiljø og biologisk mangfold ventes å bli ubetydelig. Etablering av deponi og steinbrudd kan i noen grad ventes å ha negative konsekvenser med hensyn til landskapsbilde. Etablering av vegetasjonsskjerm samt krav knyttet til opparbeidelse av ny atkomstvei og fremtidig renovasjonsanlegg ventes å kunne begrense negative estetiske konsekvenser. Med hensyn til forurensing og miljø ventes fremtidige aktiviteter og foreslått omdisponering av arealbruk å representere en oppgradering av dagens virksomhet innenfor planområdet. Planforslaget legger opp til en oppgradering av eksiterende atkomstvei. Trafikkbelastning på Fylkesvei 926 og atkomstveien antas å bli ca slik den er i dag. En mild forverring med hensyn til støysituasjonen for nærliggende bebyggelse kan ville måtte påregnes som følge av planforslaget. 13 Side 77

79 6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 6.1 Generelt I planprogrammet av står risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) presentert som et element i konsekvensutredningen. Etter nærmere vurdering har en imidlertid funnet det mer riktig å skille ut ROS-analysen som et selvstendig vedlegg som i stedet relaterer seg direkte til planplanbeskrivelsen. ROS-analysen ble utarbeidet av Hjellnes Consult i januar Sammendrag I ROS-analysen er alle faremomenter med relevans for planområdet forsøkt avdekket og vurdert. Fastsettelse av risiko har tatt utgangspunkt i en vurdering av sannsynlighetsgrad og alvorlighetsgrad for hvert av de skisserte faremomentene. Størst risiko ble vurdert å knytte seg til brannfare og fare ved akutt forurensning. Videre fremhevet analysen risiko for ras og steinnedfall, hensyn til nærliggende kulturminner, samt utslipp, estetikk, støy, støv, lukt og trafikk. 6.3 Konklusjon Basert på funnene i ROS analysen anbefales det at planforslaget utformes med sikte på å begrense nærmiljøulemper i form av estetikk, støy, støv lukt og trafikk. ROS-analysen følger som eget vedlegg. Analysen tilrådes anvendt som underlag for utarbeidelse av fremtidige utbyggingsplaner og driftsplaner for avfallsanlegget. 14 Side 78

80 7 SAMRÅD- OG MEDVIRKNINGSPROSESS Berørte grunneiere, naboer, offentlige instanser og andre interessenter har blitt varslet i tråd med fremgangsmåte beskrevet i plan- og bygningslovens Skriftlige innspill innkommet som svar på varsel om oppstart og utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn er gjennomlest og vurdert. Sammendrag av de innkomne uttalelsene har blitt utarbeidet og finnes vedlagt planforslaget. I sammendraget er alle uttalelsene gjengitt i sammenfattet form og kommentert. I dokumentet har det også blitt vurdert om hvorvidt, og i hvilken grad endringer/utfyllende kommentarer i forslag til planprogram har vært nødvendig. Det har vært arrangert to informasjonsmøter i anledning plansaken. Det første ble avholdt i møtelokalene på Rokke avfallsanelgg. Fire grunneiere møtte. Kommune og konsulent gjennomgikk bakgrunn for igangsettingen av planarbeidet og tekniske forutsetninger for det fremtidige anlegget. I sammenheng med utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn ble nytt informasjonsmøte for grunneiere og naboer arrangert tirsdag Møtet ble avholdt i møtelokalene på Rokke avfallsanlegg. 12 grunneiere og naboer møtte opp. Fra forslagsstillers side ble det orientert om reguleringsplanprosessen og berørte parters mulighet for å øve medvirkning. Etter dette ble ordet fritt og de fremmøtte kunne komme med synspunkter og spørsmål. 15 Side 79

81 8 SAMMENDRAG AV INNKOMNE INNSPILL OG HVORDAN DE ER IVARETATT 8.1 Varsel om oppstart Det ble totalt sendt inn 14 uttalelser, inkludert 1 med utsatt frist. 8 stammer fra varsel om oppstart (mars/april 2009), mens de øvrige 6 har blitt sendt inn i forbindelse med høringen av forslaget til planprogram (desember 2009/januar 2010). Etter høringsfristens utløp ble et sammendrag utarbeidet på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser fra begge høringsrundene. Sammendraget finnes å lese som eget vedlegg. I sammendraget presenteres det en oversikt over hvilke aktører som har uttalt seg. Videre er uttalelsene gjengitt i sammenfattet form. Avslutningsvis har forslagsstiller kommentert samtlige uttalelser og tatt stilling til hvorvidt, og i hvilken grad, det har vært ansett som nødvendig med endringer/utfyllende kommentarer i forslag til planprogram. Korrigert for innkomne merknadene ble forslag til planprogram oversendt planmyndigheten for fastsetting 18. februar Planprogrammet ble behandlet av Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift 6. april 2010, og fastsatt av kommunestyret 20. mai Utlegging av planforslag til offentlig ettersyn I forbindelse med utlegging av planforslag til offentlig ettersyn i perioden til kom det inn 5 høringsuttalelser. Endringer i planmaterialet som følge av innspill fra høringsrunden er at kryssområdet mot Fv. 926 har blitt innlemmet i planen, økning av bredde på den nordlige delen av vegetasjonsbelte og revisjon av enkelte av reguleringsbestemmelsene. 16 Side 80

82 9 GJENNOMFØRING OG TIDSPERSPEKTIV FOR GJENNOMFØRING Reguleringsplanen antas vedtatt og godkjent i løpet av første kvartal Dersom det søkes om tillatelse til tiltak før reguleringsplanen er godkjent, må det søkes om dispensasjon fra utarbeidelse av reguleringsplan. 17 Side 81

83 KONSEKVENSUTREDNING 18 Side 82

84 1 OVERSIKT OVER UTREDNINGSTEMA Denne konsekvensutredningen vil beskrive konsekvenser av planforslaget med basis i fastsatt planprogram av Følgende fagtema har vært gjenstand for utredning: - Forholdet til overordnede planer - Kulturminner - Biologisk mangfold/naturmiljø - Landskap - Forurensning *) - Trafikk - Støy I planprogrammet står også ROS-analyse nevnt på listen over utredningstema. I ettertid er det imidlertid vurdert at ROS-analysen heller burde skilles ut som eget vedlegg og relateres direkte til planplanbeskrivelsen. *) Delutredningen er valgt utformet som en sammenslåing av planprogrammets utredningstema Forurensning i grunn og vassdrag og Luftforurensning. 19 Side 83

85 2 ALTERNATIVER Det har blitt utredet et utbyggingsalternativ i tillegg til alternativ 0. Utbyggingsalternativet, alternativ 1, er delt i to underalternativ, 1A og 1B, som skisserer hver sin løsning for atkomst til renovasjonsanlegget. 20 Side 84

86 2.1 Alternativ 0, dagens situasjon Situasjonsplan, dagens situasjon, grunnlag for alternativ 0. Nedfotografert fra A3. Utenfor målestokk. Situasjonsplanen følger som eget vedlegg i A3-format. Alternativ 0 innebærer fortsatt ordinær drift av avfallsanlegget innenfor nåværende kapasitetsmessige og geografiske rammer. Dagens arealer er om lag 110 daa. 21 Side 85

87 Alternativ 0 antas å føre med seg enkelte negative virkninger ved at gjennomføringen av en del presserende bygge- og anleggstiltak som vil være nødvendige for å sikre en god miljømessig drift av anlegget vanskeliggjøres. Vurderinger av utbyggingsalternativ 1A og 1B er gjort med alternativ 0 som sammenligningsgrunnlag. Ved behov kommenteres 0-alternativet ytterligere i forbindelse med utredningene av de enkelte fagtema. 2.2 Alternativ 1 Alternativ 1 er i seg selv ikke et selvstendig alternativ, men utgjør grunnstammen for alternativ 1A og 1B. De to underalternativene er sammenfallende på de fleste punkter, bortsett fra når det kommer til atkomstløsning. Alle fellestrekk ved de to underalternativene er derfor valgt kommentert samlet i dette kapitlet. Forskjeller mellom 1A og 1B vil fremgå i egne kapitler i det påfølgende. Felles for begge underalternativene gjelder at alternativ 1 vil være et alternativ som legger opp til at: - Eksisterende avfallsanlegg reguleres. - En utvidelse av deponiområdet vil kunne gjennomføres i sørlig og østlig retning. - Det kan opparbeides ny atkomst til anlegget, enten i form av alternativ 1A eller 1B. - Bygge- og anleggstiltak enklere vil kunne gjennomføres for å sikre anlegget en mer hensiktsmessig og optimalisert utforming, tilpasset utviklingen innen avfallssektoren med økt fokus på gjenvinning og miljø. Samlet størrelse på det området som inngår i alternativ 1 vil være ca. 238 daa. Alternativ 1 vil bety omdisponering av et område som i dag er avsatt til LNF-formål, men som i realiteten gjennom lange tider har vært disponert til avfallshåndtering. Alternativet vil således bidra til å bringe normativ arealbruk i samsvar med den faktiske arealbruk. Videre foreslås om lag 60 daa skogsmark avsatt for mulige fremtidige utvidelser av anleggets avfallsdeponi. Arealer langs mesteparten av planområdets ytterkant avsettes til vegetasjonsskjerm, slik at uheldige nærmiljøvirkninger knyttet til den fremtidige utviklingen og driften av anlegget begrenses. Deponiarealene forutsettes fortløpende tilbakeført til skogmark etter endt oppfylling. En mer funksjonell utforming av avfallsanlegget, slik alternativet åpner for, vil kunne øke anleggets kapasitet, sysselsetting og omsetning. Dessuten vil det kunne ventes at alternativet legger til rette for en mer miljøvennlig drift av avfallsanlegget med redusert eksponering av forurensning av jord, luft og vann i tråd med vilkår i Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rokke avfallsanlegg gitt av Fylkesmannen i Østfold, Side 86

88 2.2.1 Alternativ 1A Illustrasjonsplan alternativ 1A med opparbeidelse av ny atkomst fra nord vest. Nedfotografert fra A3. Utenfor målestokk. Illustrasjonsplanen følger som eget vedlegg i A3-format. Alternativ 1A innebærer opparbeidelse av ny atkomst fra nordvest. På øvrige punkter gjelder beskrivelsen gitt i kapittel 2.2 av alternativ Side 87

89 2.2.2 Alternativ 1B Illustrasjonsplan alternativ 1B med oppgradering av eksisterende atkomst. Nedfotografert fra A3. Utenfor målestokk. Illustrasjonsplanen følger som eget vedlegg i A3-format. Alternativ 1B innebærer oppgradering av eksisterende atkomst. På øvrige punkter gjelder beskrivelsen gitt i kapittel 2.2 av alternativ Side 88

90 3 FREMGANGSMÅTE 3.1 Mål Målet for denne konsekvensutredningen har vært, slik 9 i forskrift om Konsekvensutredning legger opp til, å redegjøre for planens innvirkning på miljø og samfunn. Bare tema med relevans for planen har blitt valgt utredet. I prosessen med å vurdere hvilke fagtema som har vært relevante har høringsuttalelser fra varslingsrundene sammenholdt med forslagstiller selvstendige vurdering vært utslagsgivende. Oversikt over hvilke fagtema som har blitt valgt utredet finnes å lese i konsekvensutredningens kapittel Metode Valgt metode er en tilpasset og forenklet versjon av metoden i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensutredninger. For hvert fagtema er det utarbeidet en delutredning. Med basis i delutredningene er det foretatt en vurdering av verdi, omfang og konsekvensens for hvert fagtema. Avslutningsvis er konsekvensene knyttet til de enkeltvise fagtemaene relatert til de ulike alternativene oppsummert. Alternativene har så blitt rangert, og alternativet med de antatt gunstigste konsekvensene har deretter blitt valgt for videre detaljering av planforslaget Verdi Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø sett i lys av de enkelte utredningstemaene. Begrepet er ment å si noe om tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema innenfor planområdet. Verdi er valgt vist på en skala fra liten til stor Omfang Med omfang menes en vurdering av hva slags, og hvor store endinger tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema. Omfang er valgt vist på en skala fra stort negativt til stort positiv. 25 Side 89

91 3.2.3 Konsekvens Statens vegvesens Håndbok 140 omtaler konsekvens som avveiningen mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Konsekvens fastsettes ved å sammenholde det berørte områdets verdi med vurderingen av tiltakets omfang. Konsekvensvurderingen graderes i ni kategorier fra meget stor negativ (----) til meget stor positiv (++++), og tar utgangspunkt i nedenfor stående diagram. Konsekvensvifta. Diagram som illustrerer framgangsmåte for fastsetting av konsekvens basert på verdi og omfang. Hentet fra Statens vegvesens Håndbok 140, Konsekvensanalyser. For fagtemaene forurensing og trafikk er det ikke foretatt spesifikk vurdering av verdi og omfang. Konsekvens er her fastsatt med bakgrunn i en helhetsvurdering av planens virkninger for det enkelte fagtema Avbøtende tiltak For enkelte av delutredningene er det vurdert avbøtende tiltak. I samsvar med Statens vegvesens Håndbok 140 er dette å forstå som tiltak som i utgangspunktet ikke inngår som en del av planforslaget, men som fagutreder har valgt å trekke fram som muligheter for å kunne redusere negativt omfang innenfor et fagområde. Følgelig er foreslåtte avbøtende tiltak heller ikke lagt til grunn for omfangsvurderingen, men anbefales tatt i betraktning ved utarbeidelse av fremtidige utbyggings og driftsplaner. 3.3 Gjennomføring Temaene Forholdet til overordnede planer, Landskap, Forurensning og Trafikk er utredet av konsulenten selv vinteren og våren Biologisk mangfold/naturmiljø er utredet av underkonsulent Ask rådgivning høsten Støy er utredet av 26 Side 90

92 underkonsulent Rambøll våren Utredningen av fagtema Kulturminner baserer seg på rapport fra kulturhistorisk registrering av planområdet foretatt av Fylkeskonservator høsten For temaene Kulturminner, Biologisk mangfold/naturmiljø, Forurensning og Støy er det utarbeidet egne rapporter. Rapportene følger som vedlegg. Sammendrag er presentert i konsekvensutredningen Datagrunnlag Utredningene vil basere seg på foreliggende materiale, som statlige, fylkeskommunale og kommunale planer, utredninger, tallmateriale og offentlig tilgjengelig kartgrunnlag. Innenfor enkelte utredningstema har foreliggende kunnskap imidlertid vært noe ufullstendig eller av for lav detaljeringsgrad, slik at ny kunnskap i form av registreringer i felt, beregninger, etc. har måttet blitt foretatt. 27 Side 91

93 4 FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER 4.1 Sammendrag De overordnede planene gir en del rammer og føringer for reguleringsplanens utforming og innhold. Dette er det forsøkt tatt hensyn til i utarbeidelsen av planforslaget. På mange punkter vil planforslagets alternativ 1 kunne gi et fint bidrag til gjennomføring av overordnede planer. På noen få, andre punkter vil det kunne spores elementer av tilsynelatende motstrid mellom planforslaget og føringer gitt i overordnede planer. Konfliktene vurderes imidlertid ikke til å være større enn at planforslag og overordnet plan vil kunne være forenelige med hverandre. En korrigering av kommuneplanens arealdel ved neste rullering der Rokke avfallsanlegg inntegnes i planen tilrådes. Med hensyn til plansituasjonen og forholdet til overordnede planer vurderes det at planforslagets alternativ 1 vil ha en stor positiv konsekvens. Virkningen av alternativ 0 - ingen regulering av planområdet på reguleringsplannivå anses som svært uheldig. 4.2 Forutsetninger Planprogram Forholdet til overordnede planer vil bli vurdert og innarbeidet i planbeskrivelsen. Planer som vil komme i betraktning er Fylkesplanen Østfold mot 2050, Estetikkveileder for Østfold, og Kommuneplanens arealdel. Metode Følgende planer er vurdert til å ha konkret betydning for utformingen av reguleringsplanen for Rokke avfallsplass: Kommuneplanens arealdel, Halden kommune (2003) Fylkesplanen Østfold mot 2050, Østfold fylkeskommune (2009) Estetikkveileder for Østfold, Østfold fylkeskommune (2009) Plandokumentene er gjennomlest. Rammer, begrensninger og konfliktområder er forsøkt kartlagt og kommentert. Momenter i overordnet planmateriale som understøtter reguleringsplanen er belyst. I tillegg er det sett på om elementer i overordnede planer bør endres som følge av reguleringsplanen. Fastsettelsen av verdi, omfang og konsekvens bygger på vurderinger av i hvilken grad planforslaget vil kunne bidra til å gi arealer innen planområdet en hensiktsmessig reguleringsstatus, i hvilken grad planforslaget kan ventes å bidra til å innfri målsetninger definert i overordnede planer, og i hvilken grad planforslaget anses å være i overensstemmelse med bestemmelser og retningslinjer gitt i overordnede planer. 28 Side 92

94 Kriterier for vurdering av verdi Fastsettelsen av verdi knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell: Liten verdi Middels verdi Stor verdi Alternativet anses til en viss grad egnet til å kunne gi fremtidig bruk av arealer innen planområdet en hensiktsmessig reguleringsstatus Alternativet anses dårlig egnet til å kunne gi fremtidig bruk av arealer innen planområdet en hensiktsmessig reguleringsstatus Alternativet anses godt egnet til å kunne gi fremtidig bruk av arealer innen planområdet en hensiktsmessig reguleringsstatus Kriterier for vurdering av omfang Fastsettelsen av omfang knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell: Stort positivt omfang Alternativet vil i stort omfang kunne bidra til å realisere målsetninger definert i overordnede planer Middels positivt omfang Alternativet vil i noen grad kunne bidra til å realisere målsetninger definert i overordnede planer Lite/ intet omfang Alternativet vil i liten eller ingen grad bidra til å realisere målsetninger definert i overordnede planer Middels negativt omfang Alternativet vil samlet sett bidra negativt i forhold til realisering av målsetninger definert i overordnede planer Stort negativt omfang Alternativet vil samlet sett bidra svært negativt i forhold til realisering målsetninger definert i overordnede planer Alternativet anses å være i svært god overensstemmels e med retningslinjer og bestemmelser gitt i overordende planer Alternativet anses å være i god overensstemmelse med retningslinjer og bestemmelser gitt i overordende planer Alternativet anses i akseptabel grad å være i overensstemmelse med retningslinjer og bestemmelser gitt i overordende planer Alternativet anses å være i dårlig overensstemmelse med retningslinjer og bestemmelser gitt i overordende planer Alternativet anses å være i svært dårlig overensstemmelse med retningslinjer og bestemmelser gitt i overordende planer 4.3 Forholdet til tilgrensende elementer i planforslaget I tillegg til å inngå som del av konsekvensutredningen bør utredningstemaet forstås som en forlengelse av planbeskrivelsenes kapittel 2.5 om forholdet til overordnede planer. 29 Side 93

95 4.4 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Halden kommune ble forrige gang rullert i Den skriftlige delen består av både planbeskrivelse, retningslinjer og kommuneplanbestemmelser. Plankartet er utarbeidet i målestokk 1: Planen gjelder hovedtrekkene i arealbruken i kommunen og er ment å ivareta langsiktige hensyn. Planen er utformet etter plan- og bygningslov av 1985, og det skriftlige materialet er strukturert til å samsvare med arealkategoriene opplistet i denne lovutgavens I kommuneplanens arealdel er området vist som LNF-område. Faktisk og fremtidig bruk vil imidlertid mer ha karakter av det som i den gamle plan- og bygningsloven betegnet som byggeområde. Vi har derfor både valgt å utrede reguleringsplanen i lys av retningslinjer og bestemmelser som knytter seg til den opptegnede arealbruken (LNF-område); og den faktiske/fremtidige bruken (byggeområde) Momenter med relevans for reguleringsplanen Planbeskrivelse I kapitlet om kulturminnevern, (s. 14), står det skrevet: Kulturminneloven medfører automatisk fredning av førreformatoriske kulturminner (før 1537). Mange slike kulturminner er ikke kjent. Det gjelder bl a steinalderboplasser. Mange steder er det derfor aktuelt med undersøkelser i tidlige faser av plan eller prosjekteringsarbeid. Dette er det tatt hensyn til i planarbeidet. Arkeologiske registreringer av planområdet ble foretatt høsten 2009 av Fylkeskonservator. Ingen funn ble gjort. For utfyllende informasjon, se delutredning om kulturmiljø, i konsekvensutredningens kapittel 5. Fv. 926 som går forbi planområdet, og som trafikk til og fra planområdet vil måtte skje via, er ikke nevnt i oversikten over hovedveisystemet i Halden, side i planens skriftlige del. Retningslinjer I retningslinjer for LNF-områder heter det at tiltak som strider mot selve formålet ikke tillat. Et renovasjonsanlegg må nok kunne sies å være i en viss motstrid med det som forstås som et LNF-område. Dersom reguleringsplanen vedtas vil ikke dette aspektet være relevant da nyere planer vanligvis gjelder foran eldre. I kapitlet ATPH (Areal- og transportplan Halden) står det skrevet at: Dersom regionale servicefunksjoner, på grunn av særskilt angitte grunner lokaliseres til ytre soner eller omlandet, bør et kollektivtransportnett og et gang- og sykkelnett etableres, dersom det ikke allerede finnes. 30 Side 94

96 I kommuneplansammenheng vil det være naturlig å kategorisere Rokke Avfallsanlegg som en slags regional servicefunksjon lokalisert i ytre soner eller omland. Per dags dato er ferdselsårene frem til Rokke avfallsanlegg ikke særskilt utformet for kollektivtransport eller myke trafikanter. Virksomhetens karakter, der de besøkende bringer med seg til dels større volumer med avfall som skal håndteres tilsier at svært få vil finne det formålstjenelig å reise til anlegget med rutebuss, på sykkel eller til fots. Kommuneplanbestemmelser Av kommuneplanbestemmelsene som tar for seg byggeområder kan prinsipielt 2.2, 2.4 og 2.7 anses å innholde momenter som bør tas i betraktning ved utarbeidelsen av denne planen. Det må fortsatt presiseres at reguleringsplanområdet befinner seg innenfor kommuneplankartets LNF-sone. Bestemmelsene for byggeområde er kun belyst med bakgrunn i at faktisk arealbruk reelt sett kan sies å ha vel så mye til felles med det som i den foregående plan- og bygningsloven var benevnt som byggeområde som det har med LNF-område. 2.2 lister opp krav om rekkefølgebestemmelser knyttet til e) Kommunaltekniske forhold, f) El-forsyning, g) Skolekapasitet, h) Tilgjengelighet i uteområder ( ) og i) Trafikksikker adkomst med bil, sykkel og for gående. Det vurderes at paragrafens bokstav e) og f) og til dels i) bør innlemmes i planforslagets planbestemmelser. Bokstav g) og h) vurderes å være irrelevant sett i lys av den aktiviteten planforslaget legges opp til. Likeledes vurderes sykkel- og fotgjengeraspektene nevnt i bokstav i) å være så marginale at det ikke vil være eksplisitt behov for å implementere disse i reguleringsplanen. 2.4 Krav om tilgjengelighet kan i noen grad ventes å komme til anvendelse i forhold til utformingen av den publikumsrettede delen av anlegget, gjenbruksstasjonen. 2.7 redegjør for grenseverdier for støy på boliger fra vegtrafikk og næringsvirksomhet og industri. De oppgitte grenseverdiene synes å korrespondere godt med retningsliner gitt i T-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Støyutredningen, se kap. 10, viser i hvilket omfang nærliggende bebyggelse kan ventes å bli berørt av støy, og om støyreduserende tiltak eventuelt vil måtte iverksettes. Kommuneplanen skiller det mellom fire ulike typer LNF-områder. Området som dekker planområdet for Rokke avfallsplass er klassifisert som LNF-område 1. Bestemmelsene forteller at i LNF-område 1 skal det i utgangspunktet ikke forekomme utbygging som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Dersom dette allikevel skal gis vurdering, skal dette skje gjennom utarbeidelse av bebyggelsesplan dersom det er snakk om større tiltak. Virksomheten som i dag drives på avfallsanlegget må kunne sies å være stedbunden, skjønt neppe LNF-relatert. Utarbeidelse av bebyggelsesplan, eller i dette tilfellet reguleringsplan, vil etter vår vurdering gjøre at planbestemmelsen i fult monn innfris. Kommuneplanbestemmelsene for LNF-område 1 bekjentgjør forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs vassdrag. Som vassdrag regnes også Unnebergbekken opp til Lindemørken. I tilgjengelig kartmateriale er både gnr./bnr. 113/1, 113/3 og 114/1,4,7 oppført med gårdsnavn Lindemørken. De to førstnevnte befinner seg oppstrøms dagens avfallsanlegg, mens det sistnevnte ligger et stykke nedstrøms. Legger man til grunn at stedsnavnet oppgitt i kommuneplanen ikke bare refererer seg til det nederste av de tre brukene men også de to andre vil planen, isolert sett, være noe i utakt med denne kommuneplanbestemmelsen. 31 Side 95

97 En hensiktsmessig utvidelse av avfallsanlegget med 100 meters avstand til bekken innefor foreslått plangrense vil vanskelig kunne la seg realisere. Det som kan antas å være bestemmelsen intensjon, vern av strandsoner og økosystemer, vil likevel fint kunne la seg innarbeide i planforslaget ved at det settes av en ca 40 meter bred sone langs bekken som vegetasjonsbelte. Områder for råstoffutvinning Kommuneplanen risser også opp bestemmelser for områder for råstoffutvinning. Vel å merke beskriver ikke dagens plan utvinning av råstoff innen for reguleringsplanens grenser, men vi finner det på generelt grunnlag naturlig at hovedpunkter fra kommuneplanbestemmelse 4.1 og 4.2 innarbeides i reguleringsbestemmelsene. 4.5 Fylkesplanen Østfold mot 2050 Planen ble vedtatt av Fylkestinget i Østfold i 2009 og kan beskrives som en strategisk plan som belyser en rekke sentrale samfunnsspørsmål, og setter opp retning og mål for den arealmessige utviklingen i fylket de kommende 40 årene. Til planen er det utarbeidet retningslinjer, et fylkesplankart og fire temakart. Planens mål og strategier er inndelt i tre hovedtemaer: Levekår og folkehelse, Verdiskapning og Miljø. Hvert av de tre hovedtemaene konkretisert med hovedmål og delmål, og delmålene er ytterligere konkretisert med underpunkter. Hovedmål Levekår og folkehelse: God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Hovedmål Verdiskapning: Østfold skal være attraktivt for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftignæringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. Hovedmål Miljø: Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. 32 Side 96

98 4.5.1 Momenter med relevans for reguleringsplanen Samfunnsdelen mål og strategier Av fylkesplanens tre hovedtemaer Levekår og helse, Verdiskapning og Miljø synes sistnevnte som det området med de klareste implikasjonene for denne reguleringsplanen, men også de andre to hovedtemaene peker på poenger som kan være av en viss betydning. For hovedtemaet levekår og folkehelse vil reguleringsplanen kunne medvirke til strategimål 15 om universell utforming ved at universell utforming av gjenbruksstasjonen vektlegges. Under hovedtemaet verdiskapning synes strategisk mål 33 å være et punkt som tangerer inn i mot reguleringsplanen. Sikre gass til Østfold og utvikle alternative energikilder. På anlegget foregår det sortering og omlasting av avfall som sendes til forbrenning. En regulering gjør at eksisterende anlegg for sortering og omlasting kan bygges om og gjøres mer rasjonelle. Strategisk mål 12 under hovedtemaet miljø handler om klima og energi, og er helt klart et mål som en reguleringsplanen for Rokke avfallsplass vil kunne være med å jobbe for. Bedre gjenvinningssystemer og etablere felles innsamlingssystemer for sortering av avfallet i kommunene. Økt satsing på materialgjenvinning. Arealstrategi for Østfold Ti sider i fylkesplanen er viet kapitlet om arealstrategi for Østfold. Få momenter nevnt i kapitlet kan sies å omhandle forhold som vil komme i direkte berører reguleringsplanen. Et forhold som likevel grenser inn mot reguleringsplanen er prinsippet om å se regionalt på arealressursene. På side 23 i fylkesplanen sies det at et viktig grep i fylkesplanens arealstrategi er å se regionalt på arealene, slik at kommuner oppnår en samordning og ser utover egne kommunegrenser når det planlegges. Avfallsanlegget på Rokke er et av fem av sitt slag i Østfold fylke. Regionale strategier for Halden I fylkesplanen deles fylket i fire geografiske enheter der det risses opp regionale strategier for her av de fire regionene. Halden kommune har i planen fått status som egen region. Det meste av stoffet om regionale strategier for Halden omhandler forhold utenfor denne reguleringsplanens område. Det eneste regionale strategimålet med noen form for dirkete tilknytning til reguleringsplanen er målet om begrensing av avfallsproduksjonen. Fremtidige avfallsmengder vil ha betydning for avfallsanleggets størrelse. Retningslinjer for energi- og arealbruk Retningslinje 2.1 om risiko og sårbarhet og 2.2 om beredskap og sikkerhet anses varetatt gjennom planforslagets risiko- og sårbarhetsanalyse. Retningslinje 3.1 omhandler god estetikk utforming, og henviser til fylkesdelplanen Esteikkveileder for Østfold. Relevante punkter fra fylkesdelplanen er forsøkt gjort rede for litt senere i dette dokumentet. Retningslinje sier at bestemmelser med krav om universell utforming skal innarbeides i alle regulerings- og bebyggelsesplaner der dette er relevant. Det vurderes at det vil kunne være aktuelt å utarbeide bestemmelser om universell utforming for gjenvinningsstasjonsdelen av reguleringsplanen. 33 Side 97

99 Retningslinje 3.5 retter søkelys mot kriminalitetsforbygging. Anlegg for avfallshåndtering er steder som fra tid til annen tiltrekker seg uønskede gjester på jakt etter gjenstander utenfor åpningstid. Etablering av gjerder, bom og belysning er tiltak som vil vurderes for å skjerme det fremtidige avfallsanlegget fra denne typen lyssky virksomhet. Retningslinje forteller at offentlig og privat service til dekning av folks hverdagsbehov bør lokaliseres i gang/sykkelavstand fra boligen. Gjenbruksstasjonsdelen av avfallsanlegget er en virksomhetsom bør kunne sies å falle innefor kategorien offentlig service til dekning av folks hverdagsbehov. Lokaliseringen gjenbruksstasjonen på Rokke om lag 10 kilometer kjørevei fra Halden sentrum kan synes å være vanskelig forenelig med denne retningslinjen. Imidlertid kan det opplyses at det parallelt med denne reguleringsplanen er fokus på innsamlingspunkter for de mest vanlige avfallstypene i alle tett befolkede deler av kommunen, uten at dette eksplisitt vedkommer denne reguleringsplanen. Den fremtidige gjenbruksstasjonen på Rokke tenkes bygget for å håndtere et bredere spekter av avfallsfraksjoner og mottak av større kvanta avfalls enn de andre innsamlingspunktene som ligger lokalisert spredt omkring i kommunen. Øvrige retningslinjer i fylkesplanen vurderes ikke å komme i berøring med reguleringsplanen. Temakart Regionalt verdifulle kulturlandskap: Planområdet omsluttes ikke av felter som er inntegnet som verdifulle kulturlandskap i fylkesplanens temakart for regionalt viktige kulturlandskap. På østre side i noe avstand fra planområdet viser temakartet et nordsørgående felt som strekker seg fra Rokke landskapsvernområde og nesten ned til Iddefjorden. Regionalt viktige kulturmiljøer: Planområdet ligger i følge temakartet i behørig avstand fra regionalt verdifulle kulturmiljøer. Rokkeraet, beliggende om lag en kilometer nordøst for planområdet er det nærmeste feltet som er markert som kulturminneområde i kartet. Grovområder verdifulle jordressurser: Selve planområdet synes ikke å være fargelagt med den røde fargen som antyder verdifulle jordressurser, men tilgrensende områder, både i nord og vest og sør, synes å ha blitt inntegna som områder med verdifulle jordressurser. Viktige natur- og friluftsområder: Planområdet ligger i god avstand fra det fylkesplanen har kartfestet av viktige natur- og friluftsområder. Det nærmeste arealet som er inntegnet er Rokke landskapsvernområde med forgreininger nordover og østover for området. 34 Side 98

100 4.6 Estetikkveileder for Østfold Estetikkveilederen for Østfold er å betrakte som en tematisk fylkesdelplan. Den er definert til å inngå som en del av fylkesplanen Østfold mot 2050, og er utarbeidet og fastsatt på administrativt nivå. Hensikten med fylkesdelplanen opplyses å være å gi regional rettledning og estetikk i forbindelse med utbygging og utvikling i landskapet mellom og rundt byene og tettstedene i Østfold. Fylkesdelplanen inneholder retningslinjer for god estetisk utforming som kan innarbeides i kommuneplaner og reguleringsplaner. Planen er også ment som et verktøy for kommuner i behandling av kommunale planer og veiledning av utbyggere. Retningslinjene er systematisert etter arealkategori og retter blant annet fokus på plassering, størrelser og utforming av bygninger, bruk av lokal byggeskikk, lysbruk, skilting, vegetasjon, etc. Momenter med relevans for reguleringsplanen I estetikkveilederen er tekst og retningslinjer systematisert i åtte nærmere beskrevne innsatsområder/arealkategorier. Kategorien kalt Næringsbygg og næringsarealer peker seg ut som kategorien med størst allmenn relevans for denne reguleringsplanen, men også innen kategoriene Randsonene rundt byer og tettsteder, Spredt utbygging og Vegetasjon i landskapet har vi funnet punkter vi har ment har vært relevant å nevne. Næringsbygg og næringsarealer De fleste retningslinjene nedtegnet under avsnittet Hensyn som skal ivaretas i planog bygningssaker kan anses som relevante for reguleringsplanen. Retningslinjer som vurderes innkorporert i reguleringsplanen relaterer seg til aspekter som skilt og reklame, belysning, vegetasjon, utearealer, skjøtsel, landskapshensyn, parkering samt formgivning av bygninger. Randsonene rundt byer og tettsteder Kapitlet er inndelt i fem underkapitler. Et par av retningslinjene for plan- og bygningssaker tilhørende underkapitlet Grå arealer forsøkes innarbeidet i reguleringsplanen. Dette er retningslinjer som sier noe om formgivning av utearealer til parkering, trafikkmanøvrering og lagring. Spredt utbygging Fra retningslinjene vedrørende plan- og bygningssaker i kapitlet om spredt utbygging kan det være aktuelt å ta med aspekter fra retningslinjene om fjernvirkning, terrengtilpasning og byggeskikk. 35 Side 99

101 Vegetasjon i landskapet Fra retningslinjene vedrørende plan- og bygningssaker i dette kapitlet vil det være aktuelt å innarbeide retningslinjen om bevaring av skogskanter og vegetasjonskanter i reguleringsplanen. 4.7 Verdi Planområdet er i gjeldene kommuneplanens arealdel satt av til LNF-formål, mens reell arealbruk bærer mer preg av å være renovasjonsanlegg. Kun deler av planområdet vil i dag kunne brukes til LNF-formål, og planområdet har derfor en noe begrenset verdi om en skal legge alternativ 0 til grunn. Området har imidlertid et stort potensial til å kunne utvikles til å huse gode anlegg for miljøriktig avfallshåndtering og bidra til sysselsetting slik alternativ 1 vil legge til rette for. 4.8 Omfang Alternativ 1 vil kunne bidra i positiv retning i forhold til flere av målsetningene definert i fylkesplanen. Fylkesplanens strategiske miljømål nummer 12 om bedring av gjenvinningssystemer og etablering av felles innsamlingssystemer for sortering av avfallet i kommunene, samt økt satsing på materialgjenvinning er kanskje det klareste eksemplet i så måte. Alternativ 1 er generelt godt egnet til å implementere retningslinjer og bestemmelser gitt i alle de tre omtalte planene. 4.9 Konsekvens Alternativ 1 vil kunne gi et positivt bidrag til å innfri målsetninger listet opp i overordnede planer, og til å gi planområdet en planstatus langt mer i tråd med reell arealbruk enn gjeldende kommuneplanens arealdel. Konsekvens: Stor positiv (+++) 36 Side 100

102 4.10 Begrensinger og avbøtende tiltak På noen få punkter vil det kunne spores elementer av motstrid mellom planforslaget og føringer gitt i overordnede planer. Fylkesplanens retningslinje om lokalisering av offentlig og privat service til dekking av folks hverdagsbehov i gang/sykkelavstand fra bolig kan synes vanskelig forenelig med om lag 10 km kjørevei mellom den allment tilgjengelige gjenbruksstasjonen og Halden sentrum. Godt utbygd infrastruktur for innsamling av avfall rundt om i regionens mer folkerike områder, kombinert med fordelene ved samlokalisering av gjenbruskstasjonen og øvrige avfallstekniske anleggene på samme sted gjør at avsetting av arealer til gjenbruksstasjon innenfor planområdet burde være uproblematisk. Videre vil det kunne være hensiktsmessig med en nærmere avklaring av hvor grensen for 100-metersonen langs Unnebergbekken beskrevet i kommuneplanens bestemmelse 3.1 ender, og om hvordan kommuneplan og reguleringsplan forholder seg skal forholde seg til hverandre på dette punktet. En hensiktsmessig utvidelse av avfallsanlegget med 100 meters avstand til bekken innefor foreslått plangrense vil vanskelig kunne la seg realisere. Bevaring av vegetasjon og terreng i et noe smalere belte langs vassdraget er imidlertid implementert i planforslaget. Det tilrådes at kommuneplanens arealdel ved neste rullering korrigeres slik at plankartet oppdateres i forhold til avfallsanlegget på Rokke og fremtidig vedtatt reguleringsplan for området. 37 Side 101

103 5 KULTURMINNER 5.1 Sammendrag Med hensyn til kulturminner konkluderer Fylkeskonservatorens rapport fra kulturhistorisk registrering høsten 2009 at planen ikke er i konflikt med kulturminner. Konsekvensene for fagtema kulturminner for alternativ 1 vurderes derfor til å være ubetydelige. Alternativ 0 - ingen regulering av planområdet på reguleringsplannivå anses å ikke ha noen direkte virkninger for fagtema kulturminner. 5.2 Forutsetninger Planprogram Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering fortatt av Fylkeskonservator høsten 2009 legges til grunn for utredningen av KU-temaet kulturminner. Arkeologisk registrering ble utført i oktober Registreringen ble gjennomført ved manuell prøvesjakting, prøvestikking etter steinalderboplasser, samt overflateregistrering for påvisning av synlige kulturminner. Undersøkelsen påviste ingen forhistoriske kulturspor. Rapporten følger vedlagt. Metode Fastsettelse av verdi, omfang og konsekvens bygger på kriterier tilgjengelig i kapittel 6.6 i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser. Som faktagrunnlag er rapporten fra Fylkeskonservatorens kulturhistoriske registrering på stedet høsten 2009 brukt. Rapporten finnes å lese som eget vedlegg. Definisjoner I lov om kulturminner er kulturminner definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er i samme lov definert som områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. 38 Side 102

104 Forholdet til tilgrensende tema Til utredningen av fagtemaet kulturminner hører også naturlig vurderinger av kulturmiljø. Forholdet til Rokke landskapsvernområde er valgt omtalt i kapittel i tilknytning til fagtema landskap. Vurderinger relatert til de rent visuelle sidene inngår i konsekvensvurderingen for landskap, mens vurderinger av mer historisk art er valgt plassert i denne utredningen om kulturminner. Kriterier for vurdering av verdi Fastsettelsen av verdi knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell: Kulturminner Kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Representative for epoken/funksjon og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til - Miljø som er sjeldent og/eller et særlig godt eksempel på epoken -Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet -Sjeldent/gammelt kulturlandskap Kriterier for vurdering av omfang Fastsettelsen av omfang knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell: Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet Historisk sammenheng og struktur Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Middels positivt omfang Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Lite/ intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/ miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stort sett ikke endre historiske strukturer Middels negativt omfang Tiltaket vil medføre at kulturminner/ miljøer blir skadet Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil redusere historiske strukturer Stort negativt omfang Tiltaket vil ødelegge kulturminner/ miljøer Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer 39 Side 103

105 5.3 Beskrivelse Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering utført av kulturminneseksjonen hos Østfold fylkeskommune høsten 2009, der fagtema kulturminner er utredet, finnes som eget vedlegg. 5.4 Verdi Det er fra før ikke registret noen automatisk fredede kulturminner innen planområdet. Undersøkelser gjennomført høsten 2009 har heller ikke påvist kulturminner på stedet. Verdi med hensyn til kulturminner vurderes følgelig til liten. Kulturlandskapet på stedet omtales i Fylkeskonservatorens rapport som et relativt velbevart kulturlandskap med røtter tilbake til middelalder. Verdi med hensyn til kulturmiljø vurderes til å være middels. Samlet sett gir dette verdien Liten/Middels. 5.5 Omfang Basert på resultatene fra den kulturhistoriske registreringen vurderes sjansen for å støte kulturminner innenfor planområdet i forbindelse med fremtidige bygge- og anleggstiltak som liten. Planforslagets alternativ 1 er utformet med bevisstfokus på god landskapstilpassning. Tiltak vurderes derfor til å stort sett ikke ha noen særlig innvirkning på stedets kulturmiljø. Omfang med hensyn til kulturminner settes til intet. 5.6 Konsekvens Ingen kulturminner ventes å bli direkte berørt. Planforslagets virkninger på kulturmiljø ventes å bli beskjedne. Gjennomføring av alternativ 1 kan følgelig ventes å få ubetydelige konsekvenser. Konsekvens: Ubetydelig (0) 40 Side 104

106 6 BIOLOGISK MANGFOLD/NATURMILJØ 6.1 Sammendrag Samlet konsekvensgrad for utredningstemaet biologisk mangfold/naturmiljø vurderes i notatet fra underkonsulenten til å være middels til stor negativ forutsatt at det er amfibier innenfor planområdet. Ved gjennomføring av avbøtende tiltak med avsetting av buffersone rundt eksisterende dam eller etablering av erstatningsdam vurderes konsekvensen til ubetydelig. En viss usikkerhet knytter seg til om stedsangivelsen av dammen er korrekt. Trolig ligger dammen lenger øst og på utsiden av planområdet. Planen foreslås utformet med en 20 meter bred vegetasjonsskjermsone rundt arealene som vil være aktuelle for utsprenging, noe som vil bidra til avstand til dammen. 6.2 Forutsetninger Planprogram Egen underkonsulent med naturforvalterkompetanse foretok høsten 2010 undersøkelser relatert til teamet biologisk mangfold/naturmiljø innenfor planområdet. Arbeidet har omfattet følgende: Gjennomgang av eksisterende databaser og registre med tanke på å få oversikt over allerede kartlagte naturverdier. Feltarbeid i det aktuelle skogsområde og langs aktuell strekning i sjøøretførende bekk. Registrering av eventuelle naturverdier til naturtypenivå. Befaring av bekk for vurdering av egnethet og omfang av gyteområder og produksjon av sjøøret. Vurdering av konsekvenser av tiltaket for naturtyper. Spesiell vurdering av konsekvenser av tiltaket for bekken som gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Kontakt med kommune og fylkesmann mht informasjon om naturverdier og sjøøret i området. Notat fra underkonsulent med vurderinger rundt overfor stående Arbeidsoperasjoner legges til grunn for utredningen. Notatet følger vedlagt. Metode Metoden anvendt for utarbeidelsen av delutredningen har tatt utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok 140. Verdikriteriene beskrevet i håndboken er tilpasset til å passe bedre for utredningstemaet. Datagrunnlaget for verdifastsetting opplyses å 41 Side 105

107 være innhentet ved befaring, samt gjennomsyn av databasemateriell og eksisterende registreringer. 6.3 Beskrivelse Notat fra underkonsulent, ASK Rådgivning, der fagtema biologisk mangfold/naturmiljø er utredet, finnes som eget vedlegg. 6.4 Verdi I delutredningen skilles det mellom verdi for potensiell slamanderdam og verdi for den sjøørettførende Unnebergbekken. Verdi. Potensiell salamanderdam. Verdi. Unnebergbekken. 6.5 Omfang I utredningen er det skilt mellom omfang for potensiell slamanderdam og omfang for Unnebergbekken. Videre er det vurdert omfang for planforslaget uten avbøtende tiltak og med to ulike typer avbøtende tiltak. Omfang. Potensiell salamanderdam. Uten avbøtende tiltak. Omfang. Potensiell salamanderdam. Med avbøtende tiltak. 42 Side 106

108 Omfang. Unnebergbekken. Med og uten avbøtende tiltak. 6.6 Konsekvens Samlet konsekvensgrad for utredningstemaet biologisk mangfold/naturmiljø for planforslaget uten avbøtende tiltak vurderes til å være stor negativ for den potensielle salamanderdammen og liten positiv for Unnebergbekken, noe som i sum defineres som middels til stor negativ konsekvens. Med avbøtende tiltak konkluderer delutredningen med at konsekvensen for den potensielle salamanderdammen blir liten negativ, mens konsekvensen for Unnebergbekken blir liten positiv. I sum vurderes dette til konsekvensgraden Ubetydelig. Studier og vurderinger av tilgjengelig kart og flyfoto peker i retning av at den omtalte dammen befinner seg med god margin utenfor planavgrensningen. Dermed synes det mest riktig å ta utgangpunkt i konsekvensene vil ligne på det som i fagutredningen defineres som gjennomføring av planlagt tiltak med avbøtende tiltak. Konsekvens: Ubetydelig (0) 43 Side 107

109 7 LANDSKAP 7.1 Sammendrag Planforslaget er forsøkt utformet med blikk for god landskapstilpasning og begrensning av visuelt uheldige virkninger. Utvidelse av deponiområde inkludert forberedende utsprengning av fjell må likevel ventes å innvirke noe negativt på det samlede inntrykket av stedets landskapsbilde. Negative virkninger ventes å kunne begrenses noe ved at det settes av plass til vegetasjonsskjerming langs planområdets yttergrense, samt at det utarbeides reguleringsbestemmelser som ivaretar estetiske hensyn i utformingen av vei, byggeog anleggstiltak innenfor planområdet. Det vurderes at fremtidige tiltak innen planområdet i liten grad vil være synlig fra Rokke landskapsvernområde og kunne forringe kvaliteten av verneområdet. Samlet konsekvens for realisering av tiltaket vurderes til å være i kategori Liten negativ konsekvens (-). 7.2 Forutsetninger Planprogram Omfanget av terrenginngrep i forbindelse med utvidelse av avfallsanlegg (inkl. uttak av steinmasser) vil bli gjort rede for. Det vil bli sett nærmere på hvilke konsekvenser terrenginngrepene vil få for innsyn til anlegget. Avbøtende tiltak utredes, eksempelvis etablering av grønnstruktur. Makshøyder og hovedprinsipper for terrengform for fremtidig avsluttet deponi utformes. Størrelse, plassering og utforming av eventuelt steinbrudd utredes. Forholdet til Rokke landskapsvernområde, med Rokke kirke og gravfelt fra forhistorisk tid, vil bli gjort til gjenstand for vurderinger. Metode Beskrivelse og vurderinger knyttet til fagutredningen bygger på studier av digitalt kartgrunnlag over området, studier av bilder fra tidligere befaringer på stedet. Definisjon I den europeiske landskapskonvensjonen (2004) står landskap definert som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkninger fra samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Vurdering av verdi Verdivurderingene av landskapsverdiene har tatt utgangspunkt i følgende kriterier: Områder der naturlandskapet er dominerende Liten verdi Middels verdi Stor verdi -Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region -Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med reduserte visuelle kvaliteter -Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region -Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng 44 Side 108

110 Områder i spredtbygde strøk Områder i by og tettbygde strøk -Områder med reduserte visuelle kvaliteter -Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk -Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk -Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Kriterier for vurdering av landskapsbildets verdi -Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region -Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter -Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter -Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk -Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region -Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk -Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk -Områder som har gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Vurdering av omfang Vurderingene av omfang har tatt utgangspunkt i følgende kriterier: Tiltakets lokalisering Tiltakets dimensjon/skala Tiltakets utforming Stort positivt omfang Neppe aktuell kategori Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/ særpreg Middels positivt omfang Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/ stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/ særpreg Lite/ intet omfang Tiltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Middels negativt omfang Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Stort negativt omfang Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Omfanget vurderes å divergere med hensyn til planforslagets ulike byggeanleggsmessige komponenter. Vurderingen er delt inn i deponi, steinbrudd, bygninger, gjenbruksstasjon, veianlegg og skjermingstiltak. Utredningen gir derfor en individuell vurdering av de ulike enkeltelementene før en samlet vurdering gis, se kapittel Side 109

111 7.3 Innledning Denne delutredningen er ment å belyse landskapsmessige og visuelle konsekvenser ved planforslaget. Modernisering og utvidelse av avfallsanlegget vil medføre at enkelte terrenginngrep vil måtte gjøres. Det vil bli sett nærmere på hvilke konsekvenser terrenginngrepene vil få for innsyn til anlegget. Avbøtende tiltak vil bli utredet. Forholdet til det nærliggende Rokke landskapsvernområde vil bli vurdert. Hovedprinsipper for terrengform for steinbrudd og avsluttet deponi vil bli beskrevet. 7.4 Beskrivelse Landskapsbilde Planområdet ligger i et mildt kupert jordbrukslandskap kjennetegnet av bølgende jorder, skogkledde åser og et spredt bebyggelsesmønster. Det meste av dyrket mark på stedet er i følge Norsk institutt for skog og landskap fulldyrket og lettbrukt jord. Skogen består av bar- og blandingsskog, både på høy, middels og lav bonitet. Bebyggelsen i området består av spredt beliggende gårdstun og eneboliger. Ca 250 meter vest for planområdet finner vi den viktigste ferdselsåren på stedet - Fylkesvei 926. Mye av bebyggelsen er anlagt i nær avstand til fylkesveien. Planområdet benyttes i dag i hovedsak til trafikkarealer, avfallshåndtering og jord- og skogbruk. Innenfor planområdet finnes det et mindre antall bygg og installasjoner myntet på driften av avfallsanlegget. Laveste punkt innen planområdet ligger på snaue 70 m.o.h. Høyeste punkt ligger på om lag 120 m.o.h. Øvre deler av Unnebergbekken renner langs planområdets vestre grense. Deler av bekkestrekningen er lagt i rør Opparbeidelse av utvidet deponiområde Planprogrammets alternativ 1 legger opp til at ca 80 daa skogkledt mark kan tas i bruk til areal for deponering av avfall. De nye deponiområdene ligger sør og øst i planområdet. Opparbeidelse vil kreve rydding av vegetasjon og utgraving av løsmasser. Områdene i øst er grunnlendte og vil i tillegg betinge sprenging. Før områdene tas i bruk må traubunn tilpasses med riktig fall og bunntetting etableres for å hindre lekkasje av forurenset vann (sigevann) ut i grunn og vassdrag. For å sikre en rasjonell opparbeidelse av bunntetting og sigevannsanlegg bør større felter klargjøres i slengen. Oppfylling vil måtte skje gradvis i takt med at avfall blir levert inn til anlegget. Fyllingshøyder for ferdig oppfylt deponi angis i egen avslutningsplan. Deponerte masser vil synke sammen og sette seg over tid. Hoveddelen av sammensynkningen vil skjede første 20 årene etter deponering, men prosessen kan ventes å vedvare i lang tid etter dette også. Avfall med mye organisk innhold vil kunne ventes å synke sammen 15 20%. De tilsvarende verdiene for avfall med lavt organisk innhold 46 Side 110

112 ligger på 5 10%. Topp deponi etableres med minimum 5% fall for å forhindre at det dannes større vanndammer på toppen av deponiet som følge av setninger. Ferdig oppfylt deponi overdekkes med et ca 1,2 meter høyt toppdekke og tilplantes. Ferdig oppfylte områder dekkes til fortløpende for å hindre at avfall blir liggende eksponert for omverdenen unødig Midlertidig steinbruddsaktivitet Opparbeidelse av nye deponiarealer øst i planområdet vil betinge sprenging. De grunnlendte områdene som foreslås til deponiareal måler om lag 32 daa og fordeler seg over to eiendommer, gnr./bnr. 100/1,3 og 100/2. Berget på stedet opplyses fra NGU å være glimmergneis, et steinslag som vil kunne egne seg godt til pukkproduksjon. Steinbruddet vil kun være å anse som en midlertidig aktivitet, et forberedende ledd i prosessen med å klargjøre nye deponiarealer. Like fult vil det være viktig at sprenging, knusing og utkjøring av massene gjøres på en mest mulig skånsom måte, slik at naboer og nærmiljø i størst mulig grad skånes for sjenerende innsyn, støy og eventuelt andre ulemper i den tiden steinbruddet er i drift. Det bør legges opp til en utvinningsrekkefølge der det lengst mulig ut i anleggsfasen settes igjen en bergrygg vest i steinbruddet for å begrense eksponering mot den nærliggende bebyggelsen øst for planområdet. Av samme årsak bør også knusingen i størst mulig grad skje inne i selve bruddet. Steinbruddsaktiviteten vil betinge opparbeidelse av en god, midlertidig anleggsvei fra eksisterende avfallsanlegg og inn i bruddet for effektiv og sikker uttransportering av knuste masser. Deler av de knuste massene vil kunne anvendes lokalt i forbindelse med opparbeidelse av kjørearealer og deponiområder innen planområdet. Overskytende masser transporteres ut. Før området tas i bruk vil det kreves konsesjon for uttak av mineralforekomster etter mineralloven 43. Til steinbruddsaktiviteten bør det utarbeides et som kan regulerer hvilke dager i året og tider på døgnet sprengning, knusing og utkjøring vil kunne skje, områdesikting, m.v. Steinbruddsaktiviteten vil kunne påvirke konkurranseforholdene på pukkmarkedet i Haldenregionen Visuelle virkninger på nærmiljø Planforslaget legger opp til terrengarbeider som vil kunne ventes å ha visuelle virkninger også utenfor planområdet. Influensområdet vurderes til å inkludere alle arealer med visuell forbindelse til planområdet opp til en avstand på 800 meter. Graden av synlighet og eksponering vil variere mye innen influensområdet. Hva man ser er avhengig av ståsted, avstand til tiltaksområdet og hvor høy i terrenget man er. Stedlig terreng og vegetasjon gjør at bebyggelse øst for planområdet vil være helt skjermet for visuelle virkninger fra planområdet. Husstandene sør og sør-vest for planområdet vil også kunne ventes å være nokså godt skjermet ved at vegetasjon blir satt igjen rundt anlegget. Mest eksponert for visuelle virkninger må det generelt kunne ventes at bebyggelsen vest for planområdet er. Terrengmessig er det i stor grad fri sikt mellom denne bebyggelsen og planområdet, men stedlig vegetasjon på Lindekollen vil redusere utsynet til planområdet mye for en del av de berørte 47 Side 111

113 husstandene. Videre kan det ventes at en viss visuell eksponering nordover mot bebyggelsen på Eng, Voll og deler av Rokke. Avstanden er imidlertid stor og virkningen vil derfor være begrenset. De to husstandene like nord for planområdet må kunne ventes å være godt skjermet for visuelle påvirkninger da stedlig terreng og vegetasjon skjermer sikten mot planområdet Forholdet til Rokke landskapsvernområde Nært planområdet ligger Rokke landskapsvernområde. Verneområdet ble opprettet 13. desember 1996 og måler 4382 daa. Innen landskapsvernområdet finner vi blant annet Rokke kirke fra middelalderen. Kirken er bygget i stein opplyses å stamme fra 1100-tallet. Byggverket er oppført i romansk stil og har 120 sitteplasser. Utenfor kirken finnes et gravfelt av historisk verdi. Minste avstand mellom planområdet og landskapsvernområdets yttergrense er ca. 300 meter. Stedlig terreng og vegetasjonsstruktur gjør at det tross relativt kort avstand mellom planområdet og deler av landskapsvernområdet er liten visuell kontakt mellom disse to områdene. Direkte eksponering mot planområdet vil kun være situasjonen i den sør-vestvendte skråningen ved Rokkegården. Det vurderes at kun en nokså beskjeden andel av landskapsvernområdet topografisk vil komme i direkte visuell kontakt med planområdet. 7.5 Verdi Landskap og bebyggelse innenfor planens influensområde anses å inneha vanlig gode visuelle kvaliteter. Det mildt kuperte landskapet på stedet, med bølgende jorder, skogkledte åser og et spredt bebyggelsesmønster vurderes å være representativt for landskapet i Østlandsregionen. 7.6 Omfang Omfanget vurderes å divergere med hensyn til planforslagets ulike byggeanleggsmessige komponenter. Følgende beregning legges tilgrunn for vurderingen av tiltakets landskapsmessige omfang: Tiltak Vekt Lokalisering Dimensjon/skala Utforming Samlet vurdering Deponi 25% Middels negativt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Middels/lite negativt omfang Steinbrudd 25% Middels negativt omfang Gjenbruksstasjon 10% Lite/intet omfang Vei (både alt. 1A og 1B) 15% Lite/intet omfang Middels negativt omfang Lite/intet omfang Lite/intet omfang 48 Middels negativt omfang Lite/intet omfang Middels positivt omfang Middels negativt omfang Lite/intet omfang Lite/intet omfang Side 112

114 Skjerming 15% Middels positivt omfang Bygninger og andre anlegg 10% Lite/intet omfang Samlet vurdering 100% Middels negativt/lite omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Lite/intet omfang Middels positivt omfang Middels positivt omfang Middels negativt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Lite negativt omfang Vurdering av tiltakets lokalisering Deponi og steinbrudd kan betraktes som samfunnsmessige nødvendigheter som det neppe vil være mulig å finne noen ideell lokalisering for. Tiltaket vurderes til i noen grad å være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets form og elementer. Vegetasjonsskjerming ventes å kunne begrense det negative omfanget. Vurdering av tiltakets dimensjon/skala Steinbruddets dimensjoner vil kunne ventes til en viss grad å stå i et lite harmonisk forhold til landskapets og omgivelsenes skala. Vegetasjonsskjerming ventes å kunne begrense det negative omfanget. Vurdering av tiltakets utforming Deponiets og steinbruddets utforming ventes stedvis å kunne være noe dårlig tilpasset omgivelsene. Reguleringsbestemmelser knyttet til opparbeidelse av ny atkomstvei, skjerming og bygg ventes å kunne begrense det negative omfanget. Samlet vurdering omfang landskap: Lite negativt. 7.7 Konsekvens Etablering av deponi og midlertidig steinbrudd kan ventes i noen grad å ha negative konsekvenser med hensyn til landskap. Etablering av vegetasjonsskjerm samt krav knyttet til opparbeidelsen av ny atkomstvei, og fremtidig avfallsanleggskjerming og bygg ventes å kunne begrense den negative konsekvensen Samlet konsekvens for realisering av tiltaket vurderes til å være i kategori Liten negativ konsekvens (-). 7.8 Avbøtende tiltak Planbestemmelsene vil angi planbestemmelser knyttet til krav til utforming av fremtidige byggverk innenfor planområdet. Vegetasjonsskjermingen bør differensieres og tilpasses stedlige vekstforhold og visuelle utrykk. 49 Side 113

115 8 FORURENSNING 8.1 Sammendrag I delutredningen heter det: Fremtidige aktiviteter og foreslått omdisponering av arealbruk representerer en miljømessig, funksjonell og estetisk oppgradering av dagens virksomhet. 8.2 Forutsetninger Planprogram, Forurensning i grunn og vassdrag Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen har satt krav til regelmessig prøvetaking av forurensing i grunnvann og overvann i henhold til et godkjent prøvetakingsprogram. Overvåkningen skal gjennomføres inntil det ikke kan registreres utslipp av forurensningsstoffer fra deponiet, og i minimum 30 år etter at deponiet er nedlagt. Foreliggende data undersøkes. Supplerende prøver tas av jord og vann dersom det er grunn til å vente at forurensningsnivået er vesentlig endret siden prøvetakningstidspunktet. Planprogram, Luftforurensning Anslag over omfanget av emisjoner av deponigass fra deponi vil bli utarbeidet. Eksisterende gassanleggs behandlingsvolumer og kapasitet vil bli gjort til gjenstand for vurderinger. Utbredelse og intensitet på lukt fra fakling av deponigass vil bli sett på. Spredning av støv generert fra driften av avfallsanlegget og steinknusningsaktivitet vurderes. Metode Studier av eksisterende måleresultater fra prøvetakingsprogrammet. Dokumentgjennomgang av driftskonsesjon fra Fylkesmann og rapport fra Statkraft Grøner, Beregninger Det vises til vedlagte notat der fagtema forurensing er belyst. 8.4 Konsekvens Planforslaget vurderes å ha en positiv miljømessig konsekvens. Konsekvens: Liten positiv (+) 50 Side 114

116 9 TRAFIKK 9.1 Sammendrag Konsekvensene ved alternativ 1A vurderes til å være i kategori liten positiv konsekvens Konsekvensene ved alternativ 1B vurderes til å være i kategori middels positiv konsekvens Det antas at de trafikale konsekvensene av utbyggingen av avfallsanlegget vil være relativt små. Trafikkøkningen i området vurderes å bli beskjeden. Atkomstløsningen som alternativ 1B legger opp til tiltrådes valgt. 9.2 Forutsetninger Planprogram Utredningen vil fokusere på atkomstforholdene inn til avfallsanlegget. Fire ulike alternativer for ny og forbedret atkomst til anlegget ble utredet våren 2009 av Hjellnes Consult. Det ble i utredningen særlig lagt vekt på trafikkavvikling, trafikksikkerhet, nærhet til bebyggelse, jordvern og kostnader. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser vil to av de fire alternative traseene bli vurdert i det videre planarbeidet. Opparbeidelse av ny atkomst fra nordvest er betegnet som alternativ A. Utbedring av eksisterende atkomstvei med tiltak for å redusere støy og øke trafikksikkerheten er betegnet som alternativ B. Videre vil det bli gjort rede for trafikkbelastning på atkomstvegen til anlegget, og fremtidig belastning på fylkesveg 926. Metode Ved vurderingen av opparbeidelse av ny atkomstvei fra nordvest (alt 1a), kontra opprusting av eksisterende atkomst (alt 1B) er følgende hensyn vektlagt: trafikkavvikling, trafikksikkerhet, nærhet til bebyggelse, jordvern og kostnader. Til grunn for beregningen av fremtidig trafikkbelastning ligger tilgjengelig trafikkdata for overordnet veisystem fra Statens vegvesen, logg over trafikk inn og ut av avfallsanlegget for årene 2008 og 2009, og vurdering av fremtidig utvikling av trafikkmengde inn og ut av avfallsplass. 9.3 Ny atkomst Fire ulike alternativer for ny og forbedret atkomst til anlegget ble utredet våren 2009 av Hjellnes Consult. Under veis i planprosessen har det blitt vurdert at de to alternativene traseene fra sør vil være unødvendig lange og kostbare å bygge. I denne konsekvensutredningen vurderes derfor kun de øvrige to alternativene, ny atkomst fra nordvest (alt. 1A), og oppgradering av eksisterende atkomst (alt. 1B). 51 Side 115

117 9.3.1 Generelt Reguleringen vil legge til rette for detaljprosjektering og bygging av atkomstvei til industriområde klasse A2, fartsgrense 50 km/t, beskrevet i Statens vegvesens håndbok 017. Dette gir en asfaltert veibredde på 6 meter, pluss 0,5 m skulder på hver side, nok til at to større kjøretøy kan møtes på veien uten vesentlig ulempe. Der yttergrensen for avfallsanlegget krysser veitraseen foreslås det etablert port. Siste strekning frem mot port tilrådes utformet med ventefil og vendehammer, slik at kjøretøy som ankommer anlegget utenfor åpningstid har et tilrettelagt sted å vente eller snu Vurdering Alternativ 1A Atkomstveien foreslås påkoplet Fv. 926 et stykke nord for tunet på gnr./bnr. 113/3. Herfra vil den stort sett følge ytterkant av jordene for å begrense oppstykking av dyrket mark til et minimum. Langs denne traseen er det om lag 370 meter vei mellom krysset og avfallsanleggets yttergrense. Terrenget ved tilkoplingspunktet mot Fv. 926 er kupert. Frisiktkravet på 6x100 meter lar seg innfri, men fylkesveiens vertikalgeometri på stedet er å anse som ugunstig bratt med tanke på å kunne opparbeide et godt utformet og oversiktlig kryss. Avstanden fra kryss til frittliggende bolighus gnr./bnr. 113/5 vil være om lag 80 meter. Minste avstand til bolighus på gårdbruk gnr./bnr. 113/3 og den nye veien vil være om lag 140 meter. 52 Side 116

118 Ved valg av dette alternativet vil det skje en moderat reduksjon i netto jordbruksareal. Fjerning av eksisterende vei vil frigjøre om lag 3,7 daa tidligere veigrunn til dyrkbar mark, samtidig som om lag 6,2 daa dyrket mark går over til veiformål. I tillegg vil en måtte regne at et felt på 1,1 daa like nord for det nye krysset vil få en arrondering som i realiteten gjør det lite egnet for drift med større jordbruksmaskiner. Netto reduksjon i jordbruksareal vil da ligge i spennet daa. Alternativet vil innbære bygging av ca. 370 meter ny vei. Dette er ikke medregnet de veistrukturene som vil måtte anlegges inne på selve renovasjonsanlegget. Deler av traseen vil komme i konflikt med eksisterende lavspent jordkabel. Opparbeidelse av alternativet vil betinge omlegging av eksisterende kabel. 310 meter eksisterende vei vil måtte fjernes. Alternativ 1B Alternativet innebærer en oppgradering av den eksisterende veitraseen. Eksisterende vei går hovedsakelig over avsluttet fyllingsområde. Avstanden langs eksisterende vei fra kryss til grense avfallsanlegg er om lag 310 meter. Deler av trerekke mellom bolighus gnr./bnr. 113/3 og Fylkesvei 926 står i fare for å måtte felles for fult ut å tilfredsstille frisiktkravet på 6x100 meter. Trerekken befinner seg imidlertid utenfor grensen for planområdet. Avstand til nærmeste bebyggelse, bolighus på gårdsbruk gnr./bnr. 113/3, er om lag 35 meter. Nærmeste bolig i det spredtbygde boligområdet Lindekollen, gnr./bnr. 113/11, er ca. 160 meter. Alternativet legger opp til at areal settes av til å etablere støyreduserende tiltak i form av støyvoll og støyskjerm. Dette samt at det settes av plass til trerekke og ventefelt gjør at. Dagens trase har en utstrekning på om lag 3,7 daa. Opparbeidelse av nytt oppgradert veianlegg med tilhørende grøfter, ventefil, beplantning, og støyreduserende tiltak arealberegnes til å legge beslag på 3,0 daa dyrket mark. Forslaget vil innbære opprusting av ca. 310 meter vei. Dette er ikke medregnet de veistrukturene som vil måtte anlegges inne på selve renovasjonsanlegget Konklusjon Alternativ 1B anbefales lagt til grunn for planforslaget. Alternativene kan på mange punkter vurderes som tilnærmet jevngode i forhold til aspektene trafikksikkerhet, trafikkavvikling, og jordvern. Gjennomsnittlig avstand til nærliggende bebyggelse ville kunne ha blitt noe større ved valg av alternativ 1A, men med støyreduserende tiltak kan eksponering mot nærliggende bebyggelse begrenses. Opprusting av eksisterende trase fremstår som klart mindre kostbart enn å opparbeide en ny, lengre atkomst, og tilhørende fjerning av eksisterende atkomst. 53 Side 117

119 9.4 Trafikkbelastning Dagens trafikkmengde Ca meter fra krysset mellom Fv. 926 og Fv. 928 ved Sønstegård (sør for avfallsanlegget) er det utført maskinelle tellinger i 1994, 2005 og Disse registreringene ga følgende trafikktall: Tabell 1 Trafikkregistreringer ved Sønstegård. ÅDT Ettersom trafikkregistreringene har holdt seg stabilt i perioden 1994 til 2005, stiller Statens vegvesen seg kritiske til registreringene utført i De anbefaler derfor å benytte registreringene fra De har planer om å utføre nye registreringer i april Registreringene viser at det ikke har vært noen generell trafikkvekst på strekningen, slik det normalt er på resten av vegnettet. Nord for avfallsdeponiet viser Statens Vegvesens Vegdatabank at Fv. 926 har en ÅDT på 500 kjøretøyer per døgn. Figur 1 Trafikktall, årsdøgntrafikk (ÅDT) for vegnettet rundt Rokke avfallsanlegg. Tallene er hentet fra Statens vegvesens vegdatabank. 54 Side 118

120 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figuren og tabellen under viser antall veiinger utført inne på avfallsanlegget i 2008 og Figur 2 Månedlig fordeling av antall veiinger i 2008 og Tabell 2 Antall veiinger i 2008 og 2009 fordelt på måned og antatt fordeling på personbil, lastebil og vogntog Personbil Lastebiler Vogntog 2009 Personbil Lastebiler Vogntog Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Registreringene viser at antall besøkende i 2009 har gått ned med 5213 besøkende i forhold til Antall besøkende med personbil var tilnærmet lik for begge årene, mens antall besøkende med lastebiler sto for stort sett hele reduksjonen. Dersom det antas at anlegget var åpent 260 dager i året, kom det i gjennomsnitt 113 kjøretøyer per døgn i 2008 og 93 kjøretøyer per døgn i Planlagt situasjon Trafikkregistreringer utført i perioden 1994 til 2005 har holdt seg stabilt på ca 350 kjøretøyer per døgn sør for avfallsanlegget og 500 kjøretøyer per døgn nord for avfallsanlegget. Registreringene viser at det ikke har vært noen generell trafikkvekst på strekningen, slik det normalt er på vegnettet. Det antas derfor at det ikke vil være noen generell vekst på vegnettet i de neste årene heller. 55 Side 119

121 Utvidelse av anlegget som planforslaget legger til rette for antas å gi følgende trafikkøkning i bygge- og anleggsperioden: Tabell 3 Trafikk (ÅDT) i forbindelse med bygge- og anleggsperioden Fremtidige trafikktall (ÅDT) Bygge- og anleggsperiode Personbiler 4 Lastebiler 6 Utkjøring av knuste masser fra steinbrudd Lastebiler 10 I alle forutsetningene ligger det en viss grad av usikkerhet, slik at beregningene av trafikkøkningen er beheftet med usikkerhet. Trafikk til gjenbruksstasjonen antas å holde seg stabil, men endre karakter. Det kan ventes at opparbeidelse og modernisering av minigjenbruksstasjoner i Halden sentrum vil redusere trafikken til gjenbruksstasjonen på Rokke. Samtidig vil en mer tilrettelagt og spesialisert gjenbrukstasjon kunne generere innsamling av et mer differensiert utvalg av avfallstyper. I sum kan disse to faktorene gjøre at trafikkmengden til gjenbruksstasjonen fortsetter på dagens nivå, også etter at ny gjenbruksstasjon er opparbeidet. Økt deponikapasitet og bedre tilrettelagt omlastingsanlegg slik planforslaget legger opp til kan føre til en moderat trafikkøkning. Imidlertid vil trafikkutviklingen på dette feltet avhenge sterkt av utviklingen på avfallsmarkedet og hvilke kontrakter på håndtering av næringsavfall anlegget på Rokke erverver seg i tiden fremover. Fremtidig trafikkbilde er derfor i stor grad avhengig av utviklingen på avfallsmarkedet og da særlig innenfor næringsavfallssegmentet Kjøremønster Det antas at ved den ordinære driften går ca. 90 prosent av trafikken bestående av personbiler og lastebiler nordover, mens 90 prosent av vogntogene skal sørover. Transporter knyttet til omlasting av mange fraksjoner næringsavfall og levering av masser til deponi forventes med atkomst sørfra via E6. Fra det planlagte anlegget antas det derfor en mer jevn fordeling av trafikken, med 50 prosent nordover og 50 prosent sørover. Basert på disse forutsetningene får vi følgende trafikkfordeling: Tabell 4 Kjøremønster til og fra avfallsanlegget Nord Sør Dagens trafikk Anleggstrafikk Fremtidig trafikk Figur 3 Antatt trafikkfordeling i krysset med Fv. 926 og innkjøring til avfallsanlegg. 56 Side 120

122 Det er viktig å bemerke at det ligger en viss grad av usikkerhet i disse forutsetningene, slik at trafikkfordelingen er beheftet med usikkerhet Trafikksikkerhet Det er et mål at all infrastruktur for transport skal ta utgangspunkt i nullvisjonen, visjonen om null drepte og varig skadde når det gjelder trafikksikkerhet. Det er ikke registrert ulykker med personskade i området i perioden Figur 4 Ulykkesstatistikk for perioden Blå prikk viser alvorlig skadde og grønn viser lettere skadde. Avfallsanlegget genererer en vesentlig andel av biltrafikken i området. Vegen har lav standard med dårlig overbygning og dreneringsproblemer. Videre er vegbredden smal og uten fortau. 9.5 Konsekvens Det antas at de trafikale konsekvensene av utbyggingen av avfallsanlegget vil være relativt små, da det antas å skje en relativt beskjeden trafikkøkning i området. Trafikkregistreringer utført i 1994, 2005 og 2007 viser at det ikke har vært noen generell trafikkvekst på Fv. 926, slik det normalt er på vegnettet. Det antas derfor at 57 Side 121