EUs politikk og regelverk for farlig avfall: Hva kan vi vente oss fra Brussel? Paal Frisvold Bellona Europa

Transkript

1 EUs politikk og regelverk for farlig avfall: Hva kan vi vente oss fra Brussel? Paal Frisvold Bellona Europa Farlig avfall 2012 Tønsberg, 11. september 2012 Paal Frisvold

2 Innhold Hvordan kan EU bidra til å endre ressursbruken? Hva kan vi vente oss? Hvordan kan norske aktører bidra til EUs arbeid?

3 UTFORDRINGEN FRA AVFALL TIL RESSURS 3 milliarder tonn avfall produseres i EU årlig, hvorav 90 millioner tonn regnes som farlig avfall Europa kan ikke lenger importere hva vi vil Destruksjon kontra gjenvinning: - Økt gjenvinning føre til større spredning av miljøgifter - Økt destruksjon kan gå på bekostning av gjenvinningsgrad

4 MÅLSETNINGEN Alle produkter må inngå i et karbonfritt kretsløp uten miljøgifter. Gjenvinning av mineraler og næringssalter må skje på måter som ikke skader naturens mangfold eller produksjonsevne. Generere verdier for hele samfunnet.

5 EUs regelverk for farlig avfall EUs regelverk for avfall er innlemmes i EØS-avtalen EU-regelverket; minimumskrav: Fra kan til skal Norge er ansett som ledende i Europa når det gjelder avfallshåndtering MEN, Norge produserer samtidig klart mest avfall per innbygger i Europa

6 WFD (Waste Framework Directive) Slår fast EUs grunnleggende begreper og definisjoner hva gjelder avfallshåndtering Kodifiserer to viktige prinsipper: - forurenseren betaler - avfallshierarkiet Landene skal: definerer en en rekke begreper og legger føringer for den overordnede avfallspolitikken i det enkelte medlemsland. etablere nasjonale programmer for avfallsforebygging fremme tiltak for å forebygge eller redusere avfallsproduksjonen og dens skadevirkninger. bidra til økt nyttiggjøring av avfall. Innen 2015 skal papir, metall, plast og glass kildesorteres. Innen 2020 skal minimum 50 % av papir, metall, plast og glass fra husholdninger gå til gjenbruk eller materialgjenvinning og minimum. 70 % av bygg- og riveavfallet skal gjenbrukes eller materialgjenvinnes.

7 EUs regelverk for farlig avfall CLP (Classification, Labelling and Packaging) - Inkorporerer klassifisering og merking av kjemikalier fra FN-nivå - Introduserer nye klassifiseringskriterier, symboler og begreper - Krever at produkter blir klassifisert merket og pakket i henhold til forordningen

8 EUs regelverk for farlig avfall REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemical substances): - skjerpede krav til testing og dokumentasjon - pålegger industrien større ansvar; risikovurdering - ECHA (det europeiske kjemikaliebyrået) Nye trender i EUs kjemikaliregelverk: Styrking av regelverket for å sikre en totalharmonisering i medlemsstatene, og at produsenter, importører og distributører får ansvar for å følge opp regelverkets bestemmelser, mens medlemsstatene får en kontroll- og håndhevelsesfunksjon.

9 EUs regelverk for farlig avfall WEEE (Waste Electrical and Electronic Equipment) - oppfordrer til innsamling, resirkulering og gjenvinning av elektriske gjenstander RoHS II (Restriction of Hazardous Substances): -retter seg mot farene knyttet til EE-avfall - omfatter alt elektronisk utstyr, kabler og reservedeler

10 Et ressurseffektivt Europa Flagship initiative under Europe2020-strageien: - et veikart mot et ressurseffektivt Europa Hvordan bygge bro mellom farlig avfall og gjenvinning? Ønsker et Schengenområde for avfall, resirkulering og gjenvinning Konsultasjoner, regelutvikling, forhandlinger og vedtak i 2012/ 2013

11 EUROPAUTREDNINGEN (NOU 2012:2) Norges avtaler med EU: Utenfor og innenfor 75% integrert best i klassen! Helt ukontroversielt: 265/287 Reaktiv ikke proaktiv: Ingen påvirkning Verdens best bevarte hemmelighet: I ulike offentlige miljøpolitiske dokumenter er betydningen av EU/EØS så varierende omtalt at det er vanskelig å forstå at det er samme virkelighet man beskriver Generelt er det vanskelig å forstå betydningen av EU/EØS dersom man leser miljøpolitiske stortingsmeldinger og proposisjoner.

12 Aktiv medvirkning Ambisjonsnivå: Aktiv lytting og rapportering Medvirkning til utvikling av rettsakter Premissleverandør Redskap: Europeisk budskap Kjennskap til prosessene Nettverk Engasjement!

13 EUs BESLUTNINGMEKANISME Europakommisjonen EUs Ministerråd Europaparlamentet

14 TILTAK FOR NORSK MEDVIRKNING Full utnyttelse av programsamarbeidet Mer ressurser til deltakelse i utredningsfasen Kompetanseheving i EU-arbeid Lære å tenke europeisk Språkkunnskaper Øke faglig oppmerksomhet om EU-saker som angår oss: Forankre EU-arbeid i SMK? Departement for europeisk integrasjon? Større åpenhet i forvaltningen: Ta ansvar Aktivt søke involvering fra sivile samfunn, bransjeorganisasjoner,oa

15 Takk for oppmerksomheten

16 Medlemslandene gis anledning til å begrense import av avfall til forbrenning med energiutnyttelse dersom slik import vil føre til at nasjonalt avfall må behandles på uønskede måter. EU-området som helhet skal arbeide for at både sluttbehandling og gjenvinning skal kunne skje internt i området. Det presiseres at hvert enkelt medlemsland ikke trenger å ha anlegg for gjenvinning av alle typer avfall. Statene skal sørge for at det utarbeides en eller flere avfallsplaner som til sammen dekker hele det geografiske området. Planene skal beskrive mengde og type avfall som oppstår i området, hvordan dette behandles, hvilke tiltak som gjøres for å fremme miljømessige forbedringer, samt en vurdering av dette i forhold til målsetningene og kravene i rammedirektivet. Medlemslandene skal innen fem år etter at direktivet trer i kraft, etablere programmer for avfallsforebygging. Disse kan evt. integreres i avfallsplanene som beskrevet ovenfor. I programmene skal det settes mål for avfallsforebygging og eksisterende tiltak skal beskrives. Formålet skal være å bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og de miljømessige effektene av avfallsgenereringen. Kommisjonen skal sørge for et system for informasjonsutveksling om best practice innen avfallsforebygging og utvikle vegledningsmateriale som kan hjelpe statene i utarbeidelsen av programmene EU-området som helhet skal arbeide for at både sluttbehandling og gjenvinning skal kunne skje internt i området. Det presiseres at hvert enkelt medlemsland ikke trenger å ha anlegg for gjenvinning av alle typer avfall. Statene skal sørge for at det utarbeides en eller flere avfallsplaner som til sammen dekker hele det geografiske området. Planene skal beskrive mengde og type avfall som oppstår i området, hvordan dette behandles, hvilke tiltak som gjøres for å fremme miljømessige forbedringer, samt en vurdering av dette i forhold til målsetningene og kravene i rammedirektivet. Medlemslandene skal innen fem år etter at direktivet trer i kraft, etablere programmer for avfallsforebygging. Disse kan evt. integreres i avfallsplanene som beskrevet ovenfor. I programmene skal det settes mål for avfallsforebygging og eksisterende tiltak skal beskrives. Formålet skal være å bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og de miljømessige effektene av avfallsgenereringen. Kommisjonen skal sørge for et system for informasjonsutveksling om best practice innen avfallsforebygging og utvikle vegledningsmateriale som kan hjelpe statene i utarbeidelsen av programmene