Begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap behov for endringer i regjeringens forslag
|
|
- Aage Jacobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap behov for endringer i regjeringens forslag Forslaget til regler om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap som ble presentert i statsbudsjettet virker lite gjennomtenkt. I forslaget presenteres også vesentlige innstramninger sammenlignet med Finansdepartementets førsteutkast. Dersom forslaget vedtas i sin nåværende form, vil det ramme et betydelig antall norske virksomheter som ikke har drevet slik skatteplanlegning som reglene tar sikte på å ramme. KPMGs syn er at forslaget burde trekkes, og vurderes i sammenheng med Skattelovutvalgets arbeid, som skal presenteres høsten Det vil gjøre det mulig å få mer gjennomtenkte regler og å fjerne de verste effektene av forslaget. I dette nyhetsbrevet kommenterer KPMG de mest iøyenfallende manglene ved forslaget. 1. Oppsummering av forslaget Etter forslaget skal fradraget for rentekostnader på lån til nærstående begrenses til 30 % av et beregningsgrunnlag som er kalt skattemessig EBITDA. Dette beregnes ved å tillegge alminnelig inntekt netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger. Fradragsbegrensningens skal fastsettes for det enkelte selskap. For selskaper med netto samlet rentekostnad på mindre enn tre millioner kroner skal det likevel ikke beregnes noen begrensning. Eksterne lån vil i utgangspunktet ikke falle inn under de foreslåtte reglene og ikke begrenses, men vil spise av fradragsrammen ettersom det er skattyters totale rentekostnader (eksterne og interne) som må ligge innenfor fradragsrammen. Etter de foreslåtte reglene vil likevel realiteten være at en rekke eksterne lån anses som lån fra nærstående, i den grad de er garantert av andre konsernselskaper. For selskaper med underskudd til fremføring vil forslaget kunne føre til betalbar skatt. Renter som ikke er fradragsberettigede skal nemlig komme fullt ut til beskatning. Inntektsføringen kan ikke settes mot fremførbart underskudd eller avgis til andre konsernselskaper som konsernbidrag. Rentekostnader som ikke kan fradragsføres på grunn av de nye reglene kan fremføres i ti år, og inngår i beregningen av senere års rentefradrag. Det er imidlertid foreslått at årets rentefradrag kommer til fradrag før de rentene som er fremført. 2. Formålet med regelendringen Reglene er ment å ramme multinasjonale konserner og oppkjøpsfond. Tanken er at slike aktører kan redusere effektiv skatt på globalt nivå ved å belåne selskaper i land med en relativt høy skattesats (som for eksempel Norge) og motsvarende ha renteinntektene i land med lavere skattenivå. En rekke land har av denne grunn innført regler som begrenser fradragsretten for renter, og Finansdepartementet har hentet inspirasjon fra tilsvarende regler som er innført i andre land i utarbeidelsen av forslaget i proposisjonen. Selv etter en omfattende høringsrunde er forslaget slik utformet at det rammer vesentlig videre enn det som er formålet. I sin opprinnelige form var det særlig norsk kapitalintensiv virksomhet som ville kunne bli rammet hardt, uten at det forelå slik skatteplanlegning som forslaget tok sikte på å ramme. De manglene i denne forbindelse som ble påpekt i høringsrunden, har Finansdepartementet valgt å se bort fra.
2 I det oppdaterte forslaget er det i tillegg foretatt innstramninger som gjør at en rekke norske konserner blir rammet. Forslaget er utvidet til å omfatte renter på ekstern gjeld når nærstående har stilt sikkerhet for gjelden. Videre er det foreslått regler som går vesentlig lengre enn å nekte fradragsrett for renter betalt til nærstående, men som også straffer visse selskap med fremførbare underskudd, ved at ikke fradragsberettigede renter kan medføre betalbar skatt. Dette bryter med skatteevneprinsippet, og har ingen ting med fradragsrett for renter å gjøre. I tillegg til dette er det tekniske sider ved forslaget som virker lite gjennomtenkte og samfunnsøkonomisk uønskelig. Etter KPMGs syn burde endringen ses i sammenheng med selskapsskattesatsen. I de av våre naboland som har innført tilsvarende regler, har dette skjedd samtidig med en vesentlig reduksjon i skattesatsen. Når skattesatsen i Norge er så høy som 27 %, blir konkurransesituasjonen med våre naboland meget anstrengt, og dette kan føre til at hovedkontorfunksjoner i økende grad ikke blir lagt til Norge. 3. Eksterne lån med sikkerhetsstillelse fra andre konsernselskaper Etter innspill fra Skattedirektoratet er forslaget utvidet til å omfatte renter på ekstern gjeld når nærstående har stilt sikkerhet for gjelden. Begrunnelsen er at det ellers vil være lett å omgå reglene. Etter KPMGs syn synes det noe underlig å påstå at rentekostnader på lån fra en tredjepart innebærer en omgåelse, når en nærstående rent faktisk ikke mottar noen renteinntekter. Dette treffer ikke formålet med reglene, slik det er forklart i proposisjonen. Målsetningen har vært å motvirke skattemotiverte finansieringsstrukturer med sikte på å oppnå fradrag for renter i Norge med tilsvarende lav beskatning av renteinntektene i et annet konsernselskap i utlandet. Forslaget rammer situasjoner hvor konsernet har en reell rentekostnad, og det er utenkellig at det av skattehensyn vil betale rentene til en ekstern part kun for å oppnå en skattefordel. Det man har hatt i tankene er formodentlig at lån som er tatt opp av selskaper i Norge er garantert av morselskaper i utlandet. Slik reglene nå er utformet rammer de imidlertid meget mye videre. Finansdepartementet har ikke tatt inn over seg at det er nokså vanlig med sikkerhetsstillelser og kryssgarantier for gjeld som opptas i konsern. Reglene innebærer derfor i en rekke konserner at det vil være nødvendig å reforhandle lånebetingelser i den grad det er mulig, og eventuelt restrukturere finansieringsstrukturen, kun av skattehensyn. Både refinansiering og restrukturering vil kreve betydelige ressurser og vil kunne være fordyrende for konsernene. En ytterligere effekt kan være at bankene vil kunne få dårligere sikkerhet for lånene, da skattereglene begrenser mulighet for sikkerhetsstillelse. Dette vil potensielt også innvirke på dynamikken i kapitalmarkedene. Dette har ikke blitt vurdert av Finansdepartementet, noe vi anser som en vesentlig mangel. Paradoksalt nok kan forslaget fra Finansdepartementet innebære at lånekostnadene kan øke med inntil 27 % (lik skattekostnaden), men at det fortsatt vil lønne seg å restrukturere, forutsatt at rentekostnadene i sin helhet ellers vil bli avskåret. Videre vil forslaget kunne innebære en diskriminering avkonsern som har høy andel av gjeld i ett og samme selskap, sammenlignet med konsern hvor gjeld er spredt rundt i mange selskapet. Slik forslaget er utformet er det utpreget næringsfiendtlig. Det rammer en lang rekke norske virksomheter, og vi erfarer allerede stor pågang både fra betydelige norske børsnoterte og andre konserner som vil bli hardt rammet av reglene. Det er særdeles vanskelig å se hvordan dette har sammenheng med det uttalte formålet med reglene. Samlet sett virker forslaget særdeles lite gjennomarbeidet på dette punktet. Det kan være mulig å tenke seg rene omgåelsestilfeller, men slik forslaget er utformet rammer det langt utover det uttalte formålet, herunder en lang rekke virksomheter som ikke har bedrevet skatteplanlegning med sin finansiering. Ovennevnte tilsier at innføringen av reglene utsettes, slik at forslaget kan forberedes bedre. Finansdepartementet har i proposisjonens punkt selv nevnt at forslaget kan gå for langt i de tilfeller hvor skattyteren selv har en viss eierandel i den parten som har stilt sikkerhet. Finansdepartementet foreslår at det gis en forskriftshjemmel for å gjøre unntak i slike tilfeller. Etter KPMGs syn er denne løsningen
3 verken tilfredsstillende eller hensiktsmessig. For det første vil arbeidet med en slik forskrift nødvendigvis ta lang tid. Skattyterne har da ingen mulighet for å forutsi sin skatteposisjon. Etter KPMGs syn er det derfor et sterkt behov for avklaring av reglene i lovteksten. Det vil etter vårt syn ikke være tilstrekkelig kun å unnta lån som er garantert av selskaper som låntager eier andeler i, men også tilfeller hvor lån er garantert av søsterselskaper. KPMG mener også at materielle skattespørsmål bør løses i lovtekst og ikke i forskrifter. 4. Fremførbart underskudd og betalbar skatt For selskaper som får begrenset fradrag for renter kan etter forslaget ikke sette inntektstillegget mot fremførbart underskudd. Det kan heller ikke avgis til andre konsernselskaper i form av konsernbidrag. Finansdepartementet har ikke gitt noen begrunnelse for dette forslaget. Det eneste som står i proposisjonen er at dette er den tekniske virkningen av reglene. Virkningen kan illustreres ved et enkelt eksempel på beregningen for et selskap som har overskudd i inneværende år, men som har fremførbart underskudd. I eksempelet blir betalbar skatt 27 % av tilbakeføringen, selv om selskapet har underskudd til fremføring som ville utlignet skatten. Beregning av begrensning for selskap med fremførbart underskudd Fremførbart underskudd 5000 Inntekt før fremførbart underskudd 4000 Anvendelse av fremførbart underskudd Alminnelig inntekt 0 + avskrivninger netto renter 1000 Skattemessig EBITDA 1900 Fradragsramme renter 570 Avskårede renter 430 Fradragsberretiget 570 (i prosent) 57 % Betalbar skatt (430 x 27 %) 116 Rest fremførbart underskudd 1000 Renter til fremføring 430 Det kan ikke være tvil om at denne virkningen går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå det forsmålet som er angitt for reglene. En særskilt straffevirkning av å få begrenset rentefradraget vil formodentlig kunne motvirke skattemotiverte lånestrukturer, men den går klart lenger enn det som er nødvendig. Finansdepartementets forslag er presentert som en begrensning av fradragsberettigede renter, og ikke som et straffetokt mot tilfeldig utvalgte virksomheter. Etter KPMGs syn strider virkningen også klart med skatteevneprinsippet. KPMG mener det ikke er noe grunnlag for de drakoniske virkninger av avskjæring som Finansdepartementet har foreslått. 5. Anledning til samordning i konsern I konsern kan de nye reglene skape vesentlige problemer, særlig i kapitalintensiv virksomhet, fordi skattefradraget beregnes separat for hvert selskap. Et enkelt eksempel kan vise dette.
4 Ligger mesteparten av gjelden i holdingselskapet, vil det ikke kunne oppnås fradrag for rentene, selv om det konsolidert ville vært grunnlag for fradrag. Årsaken er at avskrivningene i den operative virksomheten ikke avhjelper rentefradraget i morselskapet, som følgende forenklede eksempel kan vise. Beregning av begrensning Pr selskap Aggregert Konsolidert Ved å gi konsernbidrag Aggregert Drift AS Holding AS Holding AS Drift AS Alminnelig inntekt avskrivninger netto renter Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter Fradragsberretiget (i prosent) 100 % 0 % 20 % 96 % 45 % 100 % 56 % Ser man på de to selskapene samlet, ville det vært rom for fradragsføring av samtlige renteutgifter. På grunn av at de skal vurderes hver for seg blir imidlertid fradragsretten begrenset, selv om driftsselskapet avgir sitt samlede overskudd til holdingselskapet. Differansen skyldes at effekten av avskrivningene blir liggende igjen i beregningsgrunnlaget i datterselskapet. Faller konsernets inntekter til null, blir begrensningen tilsvarende, selv om den også ville slått inn ved en konsolidering. I dette eksempelet har ikke driftsselskapet rom for å gi konsernbidrag fordi det ikke har positiv alminnelig inntekt. Beregning av begrensning Pr selskap Aggregert Konsolidert Ved å gi konsernbidrag Aggregert Drift AS Holding AS Holding AS Drift AS Alminnelig inntekt avskrivninger netto renter Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter Fradragsberretiget (i prosent) 100 % 0 % 20 % 60 % 30 % 100 % 44 % Videre vil det kunne være andre hensyn enn rentefradraget, eller selskapsrettslige begrensninger, som gjør at det ikke er aktuelt å avgi konsernbidrag. Det er ingen gode grunner for at det skal slå uheldig ut i konsern. Et av forslagene som ble fremmet i høringsrunden var derfor å overføre ubenyttet fradragsbegrensning innen konsern. I proposisjonen avviser Finansdepartementet å komme med en løsning på problemet dels fordi det vil være administrativt krevende for skatteetaten, og dels fordi det i enkelte konsern kan være situasjoner hvor det ikke er mulig å gi konsernbidrag. Oppsiktsvekkende nok vises det også til at det er behov for å avvente Skatteutvalgets innstilling. Dette i seg selv er grunnlag for å beslutte å avvente innføringen av regelverket inntil utvalget har avlagt sin innstiling. Slik forslaget nå er gir de incentiver til fusjon eller annen omorganisering. Dette bryter mot det som har vært et førende prinsipp i norsk skattepolitikk i det minste siden 1979, nemlig at skattereglene skal være nøytrale med hensyn til om virksomhet er organisert i et enkelt selskap eller i konsern.
5 6. Begrensning som følge av at ekstern og intern gjeld ligger i samme selskap Som omtalt ovenfor er det en skjevhet i regelverket ved at utjevning/konsolidering gjennom konsernbidragsreglene ikke vil avhjelpe forskjellen mellom virksomhet organisert i et enkelt selskap eller i konsern. En skjevhet som går i motsatt retning er beregningen av maksimalt fradrag for interne rentekostnader. Det følger av reglene at eksterne rentekostnader i sin helhet skal trekkes fra i beregningen av maksimalt rentefradrag (skattemessig EBITDA*30 %) før interne rentekostnader kan fradragsføres. Dette vil i gitte tilfeller favorisere konsern som har intern og ekstern gjeld i forskjellige selskaper. I eksempel 1 vil konsernselskap 1 få begrenset sitt fradrag for interne rentekostnader med 500 på bakgrunn av at ekstern og intern gjeld ligger i samme selskap. Fradragsrammen er på 900, og når de eksterne rentekostnadene er på 1000 er det ikke rom for fradrag for interne rentekostnader. Beregning av begrensing Pr selskap Konsernselskap 1 Konsernselskap 2 Alminnelig inntekt avskrivninger eksterne rentekostnader eksterne renteinntekter interne rentekostnader interne renteinntekter Konsernbidrag Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter Fradragsberetiget - - Justert alminnelig inntekt I eksempel 2 vil konsernselskap 1 og konsernselskap 2 få fradrag for rentekostnadene som følge av at de eksterne rentekostnadene ikke reduserer tilgjengelig fradragsramme. Beregning av begrensing Pr selskap Konsernselskap 1 Konsernselskap 2 Alminnelig inntekt avskrivninger eksterne rentekostnader eksterne renteinntekter interne rentekostnader interne renteinntekter Konsernbidrag Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter - - Fradragsberetiget Justert alminnelig inntekt Etter KPMGs syn er denne asymmetrien uheldig, da den favoriserer en type organisering fremfor en annen uten noen spesiell begrunnelse. Bakgrunnen for denne effekten er at vi ikke har full skattekonsolidering i Norge, slik at en selskap-forselskap beregning vil kunne gi utslag når de eksterne rentekostnadene begrenser fradraget fullt ut i et tilfelle og ikke i det andre tilfellet.
6 Slik vi ser det vil en annen beregning av skattemessig EBITDA kunne løse denne problematikken. En løsning hvor skattemessig EBITDA beregnes uten å ta hensyn til eksterne rentekostnader/-inntekter vil i større grad likestille de tilfellene hvor intern og ekstern gjeld ligger i samme selskap og de hvor de ligger i to forskjellige. Det er etter KPMGs syn ikke noe som taler for at en slik beregningsmodell er noe mindre god, eller teknisk vanskeligere å benytte. De eksterne rentekostnadene behandles da som alle andre kostnader, og holdes utenfor den etterfølgende sjablongberegningen for fradragsrett for konserninterne rentekostnader. I og med at en sjablongregel uansett ikke er et utrykk for et armlengdeprinsipp er det på ingen måte nødvendig at eksterne rentekostnader går inn i beregningsgrunnlaget for det maksimale rentefradraget. Beregningen av den skattemessige EBITDAen blir da en hybrid av den foreslått beregningen i dagens modell, slik at det bare er avskrivninger og konserninterne renteinntekter/-kostnader som tilbakeføres, og blir grunnlag for 30 % beregningen. Hvis man bruker tallene i eksempel 1 ovenfor vil resultatet bli følgende: Beregning av begrensing Pr selskap Konsernselskap 1 Konsernselskap 2 Alminnelig inntekt avskrivninger interne rentekostnader interne renteinntekter Konsernbidrag Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter - - Fradragsberetiget Justert alminnelig inntekt Fradragsrammen i konsernselskap 1 blir i eksempelet tilsvarende som i eksempel 2 hvor intern og ekstern gjeld ligger i to selskaper, mens fradragsrammen i konsernselskap 2 blir lavere enn i eksempel 2. Etter KPMGs syn bør et regelsett søke å behandle to i realiteten like tilfeller så likt som mulig. Dette taler for å endre den foreslåtte beregningsmodellen. 7. Begrensning som følge av at konsernbidrag ikke følger klassifiseringen av inntekten Vi har i de to foregående punktene omtalt forskjeller som oppstår på bakgrunn av at det foreligger flere selskap i konsern, og skjevheter som skapes som følge av dette. En ytterligere skjevhet som oppstår ved at man oppnår konsolidering gjennom konsernbidragsreglene, er at klassifikasjonen av inntekten som overføres ved konsernbidrag ikke følger konsernbidraget. Ved en full konsolidering ville også klassifikasjonen fulgt konsernbidraget. Hvis en for eksempel tenker seg et norsk konsern hvor det er fire selskaper som bare har konserninterne fordring/gjeld på hverandre, slik at to selskap har rentekostnader til de to andre selskapene, vil mangel på lik klassifikasjon få betydning. I et slikt tilfelle burde ikke rentefradraget begrenses, da netto rentekostnader innad i Norge er null. Dette er ikke tilfelle under rentebegrensingsreglene slik forslaget er utformet.
7 Beregning av begrensing Pr selskap Konsernselskap 1 Konsernselskap 2 Konsernselskap 3 Konsernselskap 4 Alminnelig inntekt avskrivninger eksterne rentekostnader eksterne renteinntekter interne rentekostnader interne renteinntekter Konsernbidrag Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter Fradragsberetiget Justert alminnelig inntekt Etter kreditreglene er det en slik klassifisering i dag, hvor konsernbidraget enten klassifiseres som innenlandsinntekt eller utenlandsinntekt. Etter KPMGs syn burde det også innføres en tilsvarende klassifisering når det gjelder ytt konsernbidrag som knytter seg til renteinntekter. Dette vil lede til et mer nøytralt resultat innad i konsern i Norge, slik at konsernselskaper med mellomværende ikke ender opp med å få begrenset fradragsretten, når nettoposisjonen i realiteten er null. 8. Særlig om fremføring av renter i DLS Renter som ikke er fradragsberettigede etter bestemmelsen skal kunne fremføres i ti år. Det gir særlige utfordringer for deltagerlignede selskaper og NOKUS. Årsaken er at resultatet i slike selskaper skal lignes på deltagerens hånd, samtidig som beregningen av maksimalt rentefradrag skal foretas på selskapets hånd. I de tilfellene deltagerlignede selskaper og NOKUS har underskudd og rentefradraget blir begrenset, vil underskuddet tilordnes deltageren, og ikke komme med ved beregning av begrensning av rentefradrag for senere år. Finansdepartementet har av denne grunn foreslått at den fremførte rentekostnaden reduseres med et beløp lik 30 % av underskuddet. Effekten er at man beregner begrensningen i rentefradraget ved fremføringen, og vil derfor som et utgangspunkt være nøytral. Finansdepartementet peker imidlertid også selv på at underskuddet også vil kunne redusere deltagerens rentefradrag. Dette vil ikke være tilfelle i NOKUS, fordi underskuddet kun kan settes mot senere års overskudd fra NOKUSet og ikke fradragsføres mot annen inntekt. For deltagere i deltagerlignede selskaper vil imidlertid underskuddet inngå i alminnelig inntekt. Den metoden Finansdepartementet har valgt innebærer da at underskuddet først begrenser fradragsretten for renter i det deltagerlignede selskapet og at det i tillegg begrenser rentefradraget for deltageren, fordi disse beregnes separat. Etter KPMGs syn er det ikke noen god begrunnelse for å innføre en slik dobbel fradragsbegrensning. Også på dette punkt har Finansdepartementet foreslått en drakonisk løsning som ikke er nødvendig for å løse den aktuelle problemstillingen. KPMG mener man heller burde løst dette ved at at deltagerlignede selskaper ikke rammes av begrensningen av de fremførte renteutgiftene. 9. Ikrafttredelse Det er foreslått at reglene trer i kraft med virkning fra 1. januar De vil da også få virkning for selskaper med avvikende regnskapsår som avsluttes i Flere høringsinstanser foreslo at reglene burde få anvendelse for regnskapsår som starter etter 1. januar 2014, da de ellers kan få virkning for regnskapsår som hadde startet på det tidspunkt reglene først ble foreslått. Finansdepartementet avviser dette i proposisjonen med at forslaget ble sendt på høring 11. april 2013, og at selskapene i lengre tid har vært klar over at reglene kan bli vedtatt. I tillegg hevder Finansdepartementet at
8 reglene slik de nå er foreslått er mer lempelige enn det opprinnelige forslaget, noe som i alle fall er en sannhet med modifikasjoner. Etter KPMGs syn er begrunnelsen lite treffende. I tillegg til dette har ikrafttredelsesbestemmelsen en usikker side mot forbudet mot tilbakevirkning i Grunnloven 97. Etter rettspraksis er det et nokså klart forbud mot regler som gir nye rettsvirkninger til tidligere hendelser. For lover som kun gir anvisning på hvordan en etablert rettsposisjon kan utøves i fremtiden er utgangspunktet i stor utstrekning det motsatte. En rekke av de saker som har vært til behandling i Høyesterett gjelder situasjoner som ikke lett kan plasseres i en av disse kategoriene. Det er også praksis akseptert at skattesatsene kan endres i slutten av et inntektsår, og at inntekts- og fradragsregler endres med tilbakevirkende kraft innenfor inntektsåret. Det har imidlertid skjedd en utvikling også her, hvor grensen for ulovlig tilbakevirkning tar utgangspunkt i at forbudet gjelder for klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. Uten å gå inn på rettspraksis og forholdet til de konkrete virkningene av det foreliggende lovforslaget må det i det minste kunne slås fast at det er en usikker side mot tilbakevirkningsforbudet. Tilbakevirkningen vil her ramme et fåtall virksomheter som kommer dårligere ut enn andre kun på grunn av regnskapsperioden. I tillegg vil det være selskaper som hadde startet på et nytt regnskapsår allerede på det tidspunkt Finansdepartementets første forslag ble offentliggjordt den 11. april. Spørsmålet man bør stille seg er om det er vesentlige hensyn som tilsier at det er viktig å innføre reglene med tilbakevirkende kraft for disse selskapene. En tvist om tilbakevirkningen vil være svært uheldig, og skulle selskapene få medhold vil det være en stygg skrape til lovgiver. Etter KPMGs syn kan det vanskelig tenkes at det nettopp for disse selskapene foreligger forhold som tilsier at det er vesentlig at reglene trer i kraft for inneværende regnskapsår.
Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær
Saksnr. 15/2037 17.11.2015 Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Departementets vurderinger og forslag...
DetaljerFNO Finansnæringens Fellesorganisasjon
Finansnæringens Fellesorganisasjon Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 051.0 Dato: 12.12.2011 Vår ref.: 11-758 Deres ref.: 11/4407 51_ ToW/KR Høringsuttalelse - avskjæring av fradragsrett ved
DetaljerFinansdepartementet, 30.04.2010. Høringsnotat beskatning av andelshavere i nye boligselskaper
Finansdepartementet, 30.04.2010 Høringsnotat beskatning av andelshavere i nye boligselskaper 1. Innledning Inntekt og formue i boligselskap fordeles på andelshaverne og skattlegges hos disse. Ved lov 11.
DetaljerNOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR
NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR Dersom Reiten-utvalgets innstilling følges og det blir økt press på sammenslåing av ulike regionale nett eller det stilles krav om at nettvirksomheten
DetaljerHøringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene
Sak:15/3864 14.03.2016 Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og gjeldende rett...
DetaljerNYHETSBREV NR. 1-2016. I dette nummeret kan du lese mer om: RSM NYHETSBREV NR. 1-2016. MVA ved eierskifte på bygg under oppføring
RSM NYHETSBREV NR. 1-2016 NYHETSBREV NR. 1-2016 I dette nummeret kan du lese mer om: MVA ved eierskifte på bygg under oppføring Omorganiseringer med skattemessig kontinuitet Mulige endringer i reglene
DetaljerNYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER. 5. mai 2017
NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER 5. mai 2017 Innholdsfortegnelse NYE RENTEBEGRENSNINGSREGLER FOR SELSKAP I KONSERN OMFATTES NÅ OGSÅ EKSTERNE RENTER...
DetaljerØstfold 360. Vest-Agder 360. Rogaland 360
1 Desember 2012 Høringsnotat om forslag til endringer i privatskoleloven presisering av at det med anerkjent pedagogisk retning som grunnlag for godkjenning forstås at det pedagogiske opplegget må være
DetaljerSaksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister
Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir
DetaljerForslag til endring i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt
Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Marie Viken 03.03.2010 03.05.2010 Telefon Deres referanse Vår referanse 22 07 72 33 10/1089 2010/250120 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo
DetaljerHøringsuttalelse Forslag om begrensning av fradrag for renter i interessefellessk ap
AkewsokrannEr KV,ERNER Ter AkeieloMarkw -47."HAVFISK c'e-eanytem Memo Til: Fra: Finansdepartementet Dato: 24 juni 2013 Aker ASA v/ove Taklo Aker Solutions ASA v/njaal Arne Høyland Kværner ASA v/jens Even
DetaljerNy dispensasjonsbestemmelse
Ny dispensasjonsbestemmelse Bakgrunn Høring 6. august 2015 Høringsfrist 15. November 2015 Under behandling i departementet Nettside: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-tilendringer-i-plandelen-av-plan--og-bygningslovenmv/id2428529/
DetaljerHøringsnotat. Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap
Høringsnotat Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap Finansdepartementet 11.04.2013 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 4 2 Nærmere om behovet for å begrense fradraget for rentekostnader...
DetaljerMulige konsekvenser av sktl. 6-41, 6. ledd, bokstav a, tolket i lys av forslag til forskrift
Mulige konsekvenser av sktl. 6-41, 6. ledd, bokstav a, tolket i lys av forslag til forskrift Kandidatnummer: 614 Leveringsfrist: 25.4.2014 Antall ord: 17 704 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 Presentasjon
DetaljerØvreVollgt.13,0158Oslo Postboks99 Sentrum,0101Oslo Telefon Telefax Internettwww.narTno
NARF Norges Autoriserte RegnskapsføreresForening ØvreVollgt.13,0158Oslo Postboks99 Sentrum,0101Oslo Telefon23 35 69 00 Telefax23 35 69 20 Internettwww.narTno E-post:post@narf.no Finansdepartementet Postboks
DetaljerByrådssak 313/14. Høringsuttalelse - Utkast til endring i lov om sosiale tjenester ESARK-03-201301172-117
Byrådssak 313/14 Høringsuttalelse - Utkast til endring i lov om sosiale tjenester KJMD ESARK-03-201301172-117 Hva saken gjelder: Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut en høring vedrørende forslag
DetaljerNåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og
DetaljerSideordnede spesifikasjoner
Norsk bokføringsstandard NBS 8 (April 2015) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2. Lov og forskrift... 3 3. Forutsetninger for bruk av sideordnede spesifikasjoner... 4 3.1 Konsolidering av spesifikasjoner...
DetaljerHøringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag til reguleringsplan 2014-2025 for Blystadlia
Bjørnefaret Borettslag ORG: 954 356 051 Elgtråkket 11D, 2014 Blystadlia Bjornefaret.no 02.09.2014 02.09.14 Rælingen kommune Utbyggingsservice Pb.100 2025 Fjerdingby Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerSaksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/11782-2 Dato: 25.02.15
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/11782-2 Dato: 25.02.15 HØRING - NOU 2014: 8 TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD
DetaljerHøring - Forslag om begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Arkiv/Saksnr. Oslo LCT 13/1689 SL 132/13/00138-2 23. juni 2013 2244 BBE/KR Høring - Forslag om begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap
DetaljerSaksframlegg GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2015, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2018
Saksframlegg Ark.: 150 Lnr.: 7840/14 Arkivsaksnr.: 14/1329-4 Saksbehandler: Marit Bråten Homb GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2015, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2018 Vedlegg: 1. Fritak
DetaljerFosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
DetaljerOpphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016
Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet
DetaljerAktuelt fra Finansdepartementet. ved førstekonsulent Kristian Oppebøen
Aktuelt fra Finansdepartementet ved førstekonsulent Kristian Oppebøen Temaer for foredraget: St. meld. nr. 2 (2003-2004) departementets oppfølgning av Kon- Kraft rapporten om skatt Retningslinjer for praktiseringen
DetaljerOslo kommune Byrådslederens kontor
Oslo kommune Byrådslederens kontor B rådssak 1046/12 OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KOMMUNAL HÅNDHEVING AV POLITIVEDTEKTER Saksfremstilling: Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bærum kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kirsti.bjornerheim@baerum.kommune.no Innsendt av: Kirsti Bjørnerheim
DetaljerVEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge. 17. Mars 2016
VEDTEKTER FOR SpareBank 1 Nord-Norge 17. Mars 2016 KAP. 1 FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor SpareBank 1 Nord-Norge («Sparebanken») har sitt forretningskontor i Tromsø
Detaljer7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda
Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp
DetaljerProsjekt utvidelse av mva-registrering Møte med lokal prosjektstøtte 21.september
1 Prosjekt utvidelse av mva-registrering Møte med lokal prosjektstøtte 21.september 2 Agenda 1. Innledning 2. Mva ved import av tjenester 3. Bakgrunn og formål med endring av mva registreringen 4. Hva
Detaljer01 (25 --+-'J1 0 3. APR. 2008 FINANSDEPARTEMWET. Skatteetaten. Høringsnotat om kildeskatt på pensjoner m.v.
rr Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato Elisabet A. Landmark 19.12.2007 31.03.2008 Telefon Deres referanse Vår referanse 22 07 72 66 07/2517 2008/20595/SKDRE/ELA/ 008 Finansdepartementet Skattelovavdelingen
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Alta Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: karin.kristensen@alta.kommune.no Innsendt av: Karin Kristensen Innsenders
DetaljerSaksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: X49 &13 Arkivsaksnr.: 14/6265-8 Dato: 26.08.14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: X49 &13 Arkivsaksnr.: 14/6265-8 Dato: 26.08.14 HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR GJENNOMGÅTT REGELVERK, ORGANISERING OG BEHANDLING
DetaljerHøringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet
Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere
DetaljerBindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var
DetaljerMentor Ajour. Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger. Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013
www.pwc.no Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013 Mentor Ajour Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger Som omtalt i Mentor Ajour nr 4/2013, har Finansdepartementet publisert
DetaljerKorsets Seier Publikasjoner AS
Årsregnskap 2015 Korsets Seier Publikasjoner AS Org.nr.:981 916 301 Årsberetning for 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Selskapets virksomhet er utgivelse av ukeavisen Korsets Seier samt andre publikasjoner
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING
HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 28.1.2015 Saksbehandler: Ann-Iren Larsen Arkivsaknr.: 2014/8672-2 RÅDMANNENS
DetaljerForslag til endringer i forskrift om eiendomsmegling
FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Forslag til endringer i forskrift om eiendomsmegling...1kkerh Høringsnotat 2 I Finanstilsynet Innhold 1. Sikkerhetens størrelse bakgrunn for
DetaljerRedegjørelse i henhold til Pilar 3-2015
RISIKO OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3-2015 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalforskriftens kapitell IX (pilar 3) 1.Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet
DetaljerAvviklingsstyrets beretning Etatbygg Holding 1 AS - under avvikling
Avviklingsstyrets beretning Selskapets virksomhet (EBH 1) sitt formål har vært å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Alle selskapets investeringer har vært i
DetaljerDeres ref.: 14/5757 SL HSH/KR Trondheim, 7. april 2015. Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi vi må ikke glemme Norge
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Brevet sendes kun elektronisk: postmottak@fin.dep.no Deres ref.: 14/5757 SL HSH/KR Trondheim, 7. april 2015 Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal
Detaljerskatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015
skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015 Her finner du en forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere med midlertidig
DetaljerHøringsnotat - Endring av reglene for skattemessig tidfesting av underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev
Sak:12/4179 30.05.2013 Høringsnotat - Endring av reglene for skattemessig tidfesting av underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 3 Gjeldende rett... 5 Vurderinger
DetaljerINSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva [
INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva [ ] AS Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leder oppgaver og ansvar, samt sette rammer for myndigheten til å forplikte selskapet. 1. DAGLIG
DetaljerLøsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2
Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel OPPGAVE. Produsenten maksimerer overskuddet ved å velge det kvantum som gir likhet mellom markedsprisen og grensekostnaden. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis prisen
DetaljerOVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER
OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER TAGE A. T. ERIKSEN, JURIDISK RÅDGIVER 31.05.2013 1 Oversikt over tema Hva er overtredelsesgebyr? Pbl. 32-8 Kort om de
DetaljerHøring - forslag om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap
EI Finansdepartementet Att: Amund Noss/Bjørn Berre postmottak@fin.dep.no Vår ref.: 521185-009ckv Deres ref.: 13/1689SL BBE/KR Ansvarligpartner: CecilieKvalheim Oslo, 24.juni 2013 Høring - forslag om begrensning
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013
Arkivsak. Nr.: 2012/2502-25 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Flyndra A/S - Forslag til aktivitet i Mosvik
DetaljerHøringsnotat 1. juli 2015. Forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte
Høringsnotat 1. juli 2015 Forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett lov om offentlig støtte...
DetaljerProp. 26 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Klima- og miljødepartementet
Prop. 26 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Klima- og miljødepartementet Tilråding fra Klima- og miljødepartementet 21. november
DetaljerHøringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler
Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler Fra høringsinstans: Bjørndal skole (FAU og driftsstyret) På vegne av FAU ved Bjørndal skole: Nina Tveit (sign): nina.tveit@yahoo.no / 930
DetaljerAnvendelse av motsyklisk kapitalbuffer i vertsland
Utkast til høringsnotat Anvendelse av motsyklisk kapitalbuffer i vertsland Forslag til forskriftsendring 31.03.2016 2 Finanstilsynet 1 Innledning Finansdepartementet har i brev av 16. desember 2015 bedt
DetaljerAdvokatlovutvalget Advokatforeningen Saksbehandler ØPJ Dato 08.11.2013 Docsnr. 166558 Innspill til Advokatlovutvalget om høyesterettsprøven
Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Saksbehandler ØPJ Dato 08.11.2013 Docsnr. 166558 Emne Innspill til Advokatlovutvalget om høyesterettsprøven 1 Innledning Vi viser til Advokatlovutvalgets
DetaljerHøringsnotat. Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part
Finansdepartementet 20.12.2013 Saksnr. 13/5555 Høringsnotat Utfyllende forskrift om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap sikkerhetsstillelse fra nærstående part Innhold 1 Innledning
DetaljerFYLKESNEMNDA FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN. Deres ref Vår ref Dato 13/4712 9. mai 2014
FYLKESNEMNDA FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 13/4712 9. mai 2014 HØRING FORSKRIFT OM
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: A1 &13 Arkivsaksnr.: 03/08284-011 Dato: 11.01.05
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: A1 &13 Arkivsaksnr.: 03/08284-011 Dato: 11.01.05 BARNEHAGELOVEN - OFFENTLIG HØRING SAK TIL : Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial / Bystyret Saksordfører
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
DetaljerVedlegg 1 Høringsnotat
Vedlegg 1 Høringsnotat Høring om forslag til endring i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. og forslag til endring i forskrift om førerkort m.m.-utvidet førerett for traktor som går inntil
DetaljerSaksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-7. 2. Det innføres alternative skolegrenser for å utnytte skolekapasiteten på Kroer og Brønnerud skole
Ås kommune Skolekapasitet fram mot 2030 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-7 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 16.09.2014 Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst
Detaljerskatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2014
skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2014 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn
DetaljerRentebegrensningsreglene omklassifisering av eksterngjeld til interngjeld
Rentebegrensningsreglene omklassifisering av eksterngjeld til interngjeld Artikkelen tar for seg de nye reglene om begrensning av fradragsrett for renter mellom nærstående og ser spesielt på tilfeller
DetaljerPersonalkostnader pr. plass i barnehagene,2013
'.;;; T elemarksforsking :::::- Personalkostnader pr. plass i barnehagene,2013 Nasjonale tall for kontroll i henhold til barnehageloven 14 a TROND ERII< LUNDER TF-notat nr. 37/2014 Tittel: Personalkostnader
DetaljerSjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5
Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning
DetaljerArbeids- og inkluderingsdepartementet PB 8019 Dep 0030 Oslo Oslo 19.10.2009
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner jobber for å bedre innvandrer- og flyktningkvinners levekår i Norge. Vi tilbyr juridisk bistand, krisehjelp og veiledning, kurs og seminarer, og er
Detaljer1. Innledning Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat 4. mai 2017 vedrørende endringer i rentebegrensningsregelen.
KPMG Law Telephone +47 04063 Advokatfirma AS Fax +47 21 09 29 45 P.O. Box 7000 Majorstuen Internet www.kpmg.no Sørkedalsveien 6 Enterprise NO 912 056 880 MVA N-0306 Oslo Finansdepartementet postmottak@findep.no
DetaljerSeniorpolitikk i Namsos kommune - vurdering av tiltakene
Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe: 2014/8083-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Seniorpolitikk i Namsos kommune - vurdering av tiltakene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos administrasjonsutvalg
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bodø kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: Eirik.Eide.Haugmo@bodo.kommune.no Innsendt av: Eirik Eide Haugmo
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.03.2015 Ref. nr.: 14/91757 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerVEDTAK NR 27/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.06.2013 Ref. nr.: 13/10155 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 27/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerUnder er de nye bestemmelsene i forskriften, merknader til disse bestemmelsene og en oppsummering av høringsinnspill med departementets vurderinger.
Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager - Fastsettelse av en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen for en barnehageplass for familier med lav inntekt Kongen i Statsråd fastsatte
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Norges arktiske studentsamskipnad Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eline.stenseth@samskipnaden.no Innsendt
DetaljerHøringssvar fra Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene om forslag til nytt inntektssystem for kommunene (deres ref. 15/4746)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato: 29.02.2016 Høringssvar fra Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene om forslag til nytt inntektssystem for kommunene (deres
DetaljerSolberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1
Ås kommune Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.02.2016
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerDE VIKTIGSTE SELSKAPSFORMENE. Velg riktig selskapsform
Velg riktig selskapsform 1 2015 Miniforetak AS Send gjerne dette e-heftet til andre, blogg om det eller del det i sosiale medier men pass på ikke å endre noe av innholdet før du gjør det. miniforetak.no
DetaljerBra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!
Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn! (Du kan laste ned artikkelen her ) Så langt virker det som mange er godt fornøyd
Detaljer3. Generelt om endringene i forslaget til forskrift. Statens vegvesen. Likelydende brev Se vedlagt liste
Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Lars-Erik Kjellesvig - 22073232 2010/141853-022
DetaljerVedtekter for Osloregionen
Vedtekter for Osloregionen Utarbeidet av Arbeidsutvalget for Osloregionen 26.8.2004 Godkjent på stiftelsesmøtet for Osloregionen 17.12.2004 Endret i Samarbeidsrådet for Osloregionen 30.5.2006 Side 2 Osloregionen
DetaljerÅRSREGNSKAPET 2015. Solastranden Golfklubb Org.nr 974 467 569. Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning
ÅRSREGNSKAPET 2015 Solastranden Golfklubb Org.nr 974 467 569 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2015 2014 Driftsinntekter
DetaljerHØRINGSUTTALELSE OM EKSPERTUTVALGETS FORSLAG TIL NYE BESTEMMELSER I FAGSKOLELOVEN
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Dato: 30.05.2015 HØRINGSUTTALELSE OM EKSPERTUTVALGETS FORSLAG TIL NYE BESTEMMELSER I FAGSKOLELOVEN Vi viser til høringsbrevet fra
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi
Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 10. mars 2009. A mener X Barnehage diskriminerte
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift
DetaljerNøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:
Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Skedsmo kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: metenge@skedsmo.kommune.no Innsendt av: Mette Engelund-Brænden
DetaljerKommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
DetaljerInformasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten
DetaljerNORSK REGNSKAPSHISTORIE- HOVEDVEKT PÅ FORHOLDET MELLOM REGNSKAP OG SKATT
1 NORSK REGNSKAPSHISTORIE- HOVEDVEKT PÅ FORHOLDET MELLOM REGNSKAP OG SKATT Før 1976/77 Skatteregler var også regnskapsregler Fra 1976/77 Resultatregnskapet skilte mellom bedriftsøkonomiske og skattemessige
DetaljerHøringsnotat. Oppheving av skatteplikt for inntekt og avskjæring av fradrag for kostnader og tap knyttet til utvinning av petroleum i utlandet
Høringsnotat Oppheving av skatteplikt for inntekt og avskjæring av fradrag for kostnader og tap knyttet til utvinning av petroleum i utlandet 15. juni 2012 1 1. Innledning og sammendrag Departementet sender
DetaljerKongsvinger boligstiftelse - lån med kommunale betingelser og brannsikring av omsorgsboliger
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 07.05.2013 018/13 RLU Kommunestyret 23.05.2013 044/13 RLU Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K2-H31 : Arkivsaknr.: 13/1057
DetaljerTreningsavgifter 2015-2016:
Klubbens økonomi Treningsavgifter og salgsdugnader et stadig tilbakevennende tema blant foreldre. Det snakkes mye om dette, og hvis det er noe det klages på så er det først og fremst disse to tingene det
DetaljerSAKSDOKUMENT HØRING - ENDRING AV FORVALTNINGSLOVEN VEDRØRENDE DIGITAL KOMMUNIKASJON MELLOM FORVALTNINGEN OG INNBYGGERNE
Arkivsaknr.: 12/03063-2 Arkivkode: 00 Saksbehandler Anne Kristin Berntsen SAKSDOKUMENT Saksgang Møtedato Kommunestyret 17.12.2012 HØRING - ENDRING AV FORVALTNINGSLOVEN VEDRØRENDE DIGITAL KOMMUNIKASJON
DetaljerNamdalseid kommune. Saksframlegg. Sammenslåing av selskapene IKS Namdal Rehabilitering Høylandet/Drift og IKS Namdal Rehabilitering Høylandet/Eiendom
Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/8408-2 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Sammenslåing av selskapene IKS Namdal Rehabilitering Høylandet/Drift og IKS Namdal Rehabilitering Høylandet/Eiendom Utvalg
DetaljerBarneforsikring veiledende bransjenorm ved flytting av avtale til nytt forsikringsselskap
NR 20/2015 Dato:16.11.2015 Til: Skade- og livselskapene Att: Ansvarlig for barneforsikring Kontaktperson i Finans Norge: Ove Røinesdal Arkivref: Rundskriv fra Finans Norge til medlemsbedriftene omfatter
Detaljer