Kraftfondet i Leikanger kommune

Transkript

1 ~ VESTLANDSREVISJON AS ~ Forvaltningsrevisjon Leikanger kommune Kraftfondet i Leikanger kommune Oppdrag for kontrollutvalet VR AS rapport nr 1/2013

2 Føreord Forvaltningsrevisjonar er systematiske vurderingar av heradets arbeid og resultat innafor utvalde tema. Leikanger kommune har inngått avtale med Vestlandsrevisjon AS om gjennomføring av forvaltningsrevisjon av Kraftfondet i kommunen. Rapporten er gjennomført i samsvar med RSK 001. Vi takkar for godt samarbeid med tilsette i Leikanger kommune. Arbeidet er gjennomført av Arne Gilbakken og Odd J. Storebø. Revisjonens uavhengigheit er vurdert. Voss den Odd J. Storebø Revisjonssjef - sign - 2

3 Innhald SAMANDRAG Innleiing Bakgrunn Formål og problemstilling Revisjonskriterium og metode Faguttrykk på finansområdet Tilpassing vedtekter og finansreglement Revisjonskriterium Data Vurdering og konklusjon Er dagens finansforvaltning i samsvar med lover og forskrifter Revisjonskriterium Data Vurdering og konklusjon Er dagens forvaltning/bruk utført i tråd med fondet sine vedtekter, retningslinjer og finansreglement Revisjonskriterium Data Praktisering av finansreglementet Oppnådde resultat for finansforvaltninga Forvaltning og bruk av fond Vurdering og konklusjon Gir dagens finansrapportering tilstrekkeleg og tidsriktig informasjon? Revisjonskriterium Data Vurdering og konklusjon Er kommunen økonomisk berekraftig til framover å tole risikoen Revisjonskriterium Data Vurdering og konklusjon Sikringar ved svikt i avkastning Revisjonskriterium

4 7.2 Data Vurdering og konklusjon Vert grunnkapitalen vedlikehalden? Revisjonskriterium Data Budsjettering i samsvar med regelverket Revisjonskriterium Data Vurdering og konklusjon Rådmannens kommentarar VEDLEGG

5 SAMANDRAG Revisjonen har ikkje funne noko avvik knytt til lover og forskrifter relatert til kraftfondet. Våre funn er knytt til finansielle retningslinjer, forvaltning, bruk og manglande gjennomføring av vedtekne premissar for kraftfondsmidlane i kommunen. Leikanger kommune har ikkje følgt vedtektene til kraftfondet om å la grunnkapitalen vera urørt. Fleire investeringsprosjekt har vore finansiert av grunnkapitalen i kraftfondet. Historisk har ikkje kommunen følgt vedtektene om etablering av eit reservefond som skal byggjast opp til 10% av grunnkapitalen. Finansreglementet frå 2010 fungerer som strategi og styringsdokument for kraftfondet. Revisjonen har funnet fleire vesentlege avvik mellom vedtektene i kraftfondet og retningslinjene fastsett i finansreglementet for forvaltning av kraftfondet. Noverande forvaltning avset 50% av fondets aksjeverdi til reservefond. Reglane for plassering av midlar i aktivaklassane avvik også frå det som er fastsett i vedtektene. Vår analyse legg til grunn årsrekneskapen for fastsetjing av storleik på grunnkapital og reservefond i kraftfondet. Rekneskapen for 2012 viser at verdien av Kraftfondet er på vel 77 millionar per Rekneskapsmessig mindreforbruket i 2012 kr Kr vart avsett til kursreguleringsfondet og kr til overskotsfondet. Fylgjande tabell er ein oversikt over funn og tilrådingar som revisjonen har utarbeidd knytt til problemstillingar og tema som kontrollutvalet har bedt oss greia ut. Påviste funn i tabellen refererer til aktuelle kapittel i rapporten. Vår analyse legg til grunn verdien av fond per om det er ulike namn meiner vi at vedtektene ikkje er følgt. Det er ikkje berre å lage nye namn. Vi meiner at vedtektene skal følgjast. Avsetning i samband med godkjenning av rekneskapen for 2012 skjer i juni månad Område Problemstillingar Funn Tilråding Kapittel i rapporten 1. Forvaltnings- og rapporteringsbiten a) Er dagens forvaltning/bruk utført i tråd med fondet sine vedtekter, retningslinjer og finansreglement? 1. Nei - Realverdien i grunnkapitalen er ikkje ivaretatt i tråd med eksisterande vedtekter og finansreglementet. Samla verdi av grunnkapital og avsetjingar er mindre enn opphavleg grunnkapital i Leikanger kommune bør avsetja til grunnkapitalen inntil realverdien er intakt, deretter må ein avsetja til bufferfondet til det samsvarar med vedtektene/finansreglementet. - Kapittel 4 2. Nei

6 Område Problemstillingar Funn Tilråding Kapittel i rapporten -Bufferfondet er ikkje bygd opp etter vedtektene i kraftfondet eller retningslinjer i finansreglementet. 2. Årleg gjennomføre verdiregulering for Kraftfondets midlar og rapportere til Kraftfondsstyret og kommunestyret. - Kapittel 4 b) Er fondet sine vedtekter og finansreglementet tilpassa kvarandre? 3. Nei Grunnkapital: - Grunnkapitalen skal etter vedtektene vera urørt, det er den ikkje. - Vedtak om å finansiere investeringar vert gjennomført utan at kommunestyret gjer endringar i vedtektene for kraftfondet knytt til storleik på grunnkapitalen. 3. Vedtektene til kraftfondet bør endrast slik at grunnkapitalen er i tråd med faktiske disponeringar som er gjort sidan Kapittel 2 4. Nei Reservefond: - Nyttar ulike fondsnamn: Reservefond/Bufferfond/ kursjusteringsfond 4. Leikanger kommune bør definere eintydige namn på dei ulike fonda som er knytt til kraftfondet og omtalt i årsrekneskap, politiske vedtak, vedtekter og finansreglement slik at ein unngår misstydingar. - Kapittel 2 5. Ulike krav til avsetningsreglar reservefond Reservefond 10% av grunnkapital Bufferfond 50% av aksjeverdi 5. Leikanger kommune bør utarbeida eintydige premissar for fondsstorleik, akkumulering og disponering av fond omtalt som reservefond/kursreguleringsfond/bufferfo nd og driftsfond aksjar og etterleva desse krava. - Kapittel

7 Område Problemstillingar Funn Tilråding Kapittel i rapporten Forvaltningsreglar: - Storleiken på aktivaklassane er ikkje samstemte. Normalverdi for aksjar er 20% i vedtektene og 30% i finansreglementet. Ulik inndeling av renteberande papir. 6. Leikanger kommune bør sørgje for at finansreglement og vedtekter er i samsvar og at desse vert politisk handsama så snart råd er. - Kapittel 3 7. Finansrutine: - Finansreglementet har ikkje rutine for oppdatering av vedtektene. Bruk av grunnkapital skjer utan korrigeringar i vedtektene, jf punkt 3 ovanfor. 7 Rutineskildringa for finansforvaltninga bør sikra at vedtekter alltid er i tråd med finansreglementet og dei disponeringar som kommunestyret vedtek. - Kapittel 2 - Kapittel 2 og 3 8. Korrigering av vedtekter og finansreglement: - Det er påvist ulike retningslinjer og manglar i vedtektene og finansreglementet. 8. Revisjonen meiner styret for kraftfondet i Leikanger kommune snarast bør korrigere og samordna retningslinjene i vedtektene for kraftfondet mot finansreglementet som er påvist. Kommunestyret bør deretter vedta oppdaterte vedtekter og finansreglement. c) Oppfyller kommunen krav regulert i forskrift om kommunar og fylkeskommunar si finansforvaltning og i kommunelova gjennom dagens finansforvaltning? Ja Finansforvaltninga er innanfor aktuelle krav, lover og forskrifter, jf punkt 7 i tilrådingar. - Kapittel 3 7

8 Område Problemstillingar Funn Tilråding Kapittel i rapporten 2. Risiko- og toleevne for kommunen d) Gjev dagens finansrapportering tilstrekkeleg og tidsriktig informasjon frå forvaltar til administrasjonen og vidare til kommunestyret og revisjonen? Og skjer den hyppig nok? e) Er kommunen økonomisk berekraftig til framover å tole risikoen som er i verdipapirmarknaden? f) Kva sikring gjer kommunen for å ikkje kome heilt galt ut dersom det vert fleire år med svikt i avkastning? Og er denne tilstrekkeleg? 9. Ja Rapporteringa frå Pareto til administrasjonen, fondsstyret og kommunestyret er tilfredsstillande i omfang og hyppigheit. - Kommunen nyttar kun rapportar frå eigen forvaltar til vurdering av finansiell risiko. Pareto forvaltning vurderer både marknadsrisikoen og utfører plassering av kapitalen. 10. Nei - Uro på finansmarknaden kan skapa finansielle utfordringar for kommunen på kort sikt. 11. Nei - Revisjonen meiner at kommunen i dag ikkje er økonomisk berekraftig til å tole eit kraftig og langvarig fall i marknadsverdiane. 12. Nei - Kommunen har ikkje utarbeidd strategiar for rebalansering av porteføljen. Forvaltar held seg til finansreglementet og rebalanserer andelen når aksjar utgjer 40 % av porteføljen. 9. Styret kan vurdere å utvida grunnlaget for rapporteringa i finansforvaltninga med ein uavhengig risikoanalyse som dekker marknadsutsiktene for dei aktuelle dei aktuelle aktiva som Leikanger kommune har plassert sine fondsmidlar i. 10. Det bør drøftast om rapporteringa/- oppfølginga til kommunestyret skal endrast når det er uro i finansmarknaden 11. Leikanger kommune bør med utgangspunkt i dagens plassering drøfte om kommunen vil utsette seg for den risikoen om ein er utsett for. 12. Det bør utarbeidast rutinar for rebalansering av porteføljen. - Kapittel 3 - Kapittel 5 - Kapittel 6 - Kapittel 7 g) Vedlikehald av grunnkapital og bruk av avkastning vert det følgt opp av kommunestyret slik 13. Nei - Grunnkapitalen vert ikkje vedlikehalden i samsvar med vedtektene. 13.Leikanger bør vedlikehalda grunnkapital og bufferfond slik det er nemnt i vedtekter og finansreglement, jf tilråding nr 1. - Kapittel 8 8

9 Område Problemstillingar Funn Tilråding Kapittel i rapporten 3. Budsjetteringsrutinane til kommunen som intensjon var? h) Kommunen budsjetterer og finansierer drifta med forventa avkastning frå kraftfondet. Som følgje av budsjettrisikoen som er med varierande aksjekurs over året er det ei stor utfordring i å budsjettere med avkastning frå verdipapir og nytte desse i drifta same år. Bør rutinane endrast ved at inntektene først blir avsett det eine året for seinare å nytte desse i dei påfølgande åra? Kommunestyret har ikkje følgt opp dette slik intensjonen var. 14. Ja - Uro i finansmarknaden kan gje negativ avkastning på kraftfondsmidlane som er lagt til grunn i budsjettet. 14. Leikanger kommune bør drøfte om avkastning av Kraftfondsmidlane skal brukast i budsjettet året etter at dei er opptent/avsett. - Kapittel 9 9

10 1. Innleiing I 2000 selde Leikanger kommune aksjar i Sognekraft AS. Salssummen var ca 141 mill kroner. Etter betaling av skatt og finansiering av sjukeheimen var storleiken på fondet ca 90 mill kroner. Samandraget under viser det vesentlege i rapporten. 2. Tilpassing av vedtekter og finansreglement Revisjonen har gjennomgått vedtektene til kraftfondet og målt desse opp mot gjeldande finansreglement i Leikanger kommune. Resultatet viser at det er fleire manglar, avvik og uklåre retningslinjer knytt til vedlikehald av kraftfondet og disponering av midlar. Storleiken på grunnkapitalen skulle etter rådande vedtekter vera om lag 90 millionar kroner i 2001 etter finansiering av ny sjukeheim. I tillegg skal det årleg verdiregulerast etter konsumprisindeksen. Grunnkapitalen skulle etter rådande vedtekter vera urørt, men analysen viser at kommunestyret har nytta midlar til investering av ny idrettshall i 2008, kjøp av eigedommen Sagagjerdet i 2009 og investering til helsesenter i Samtlige endringar av grunnkapitalen er gjort utan vedtektsendringar. Pr var samla verdi av Kraftfondet før avsetjing av rekneskapsmessig mindreforbruk 77 millionar kroner. Fondet skal i tillegg ha eit reservefond som skal akkumulerast til 10 % av grunnkapitalen etter vedtektene og forvaltas på same måte som grunnkapitalen. Fondet kan nyttast til budsjettering og inndekning av underskot av kommunens driftsbudsjett. Finansreglementet omtalar derimot eit kursreguleringsfond og bufferfond som skal utgjera 50% av aksjedelen av grunnkapitalen. I utgangen av 2012 var det avsett 14 millionar kroner medan aksjeverdien av grunnkapitalen var nærmare 31 millionar. Det er høgst uklart kva premiss eit reservefond skal styras etter og det vert ikkje verdiregulert etter kravet i kraftfondsvedtektene. Det vert nytta svært mange namn på dei fond som har tilknyting til kraftfondet, noko som gjer det uoversiktleg. Revisjonen har funnet eit avvik mellom normen for aksjeandel i grunnkapitalfondet fastsett i vedtektene på 20% og finansreglementet på 30%. Styret for kraftfondet vedtok at aksjedelen skulle justerast ned mot 20% i 2002 då Pareto forvaltning AS vart einaste forvaltaren. Analysen av dei 6 siste åra viser at andelen aksjar ligg normalt langt høgare med ein snitt på 31%. Kommunestyret har ikkje satt noko krav til økonomisk avkastning av fonda og ein har såleis eit dårleg grunnlag for å vurdera Pareto forvaltning AS si evne til å skapa viktig meirverdi for Leikanger kommune. Forvaltninga har låg risiko og ligg innanfor dei renteberande verdipapir og aksjar som er omsatt på Oslo børs. Det finst ikkje noko valutarisiko knytt til den langsiktige kapitalen sidan finansporteføljen ikkje er investert i utanlandsk valuta. 3. Er dagens finansforvaltning i samsvar med lover og forskrifter? Pareto rapporterer til kommunen kvar månad. Administrasjonen har rutinar for å orientere fondsstyret, formannskap og kommunestyret minimum 3 gonger årleg. Dette skjer mellom anna i tertialrapportane og årsrekneskapen for kommunen og kraftfondet. Styremøta for kraftfondet skjer som eit utvida formannskapsmøte der samtlige parti er representert. Det normale er å drøfta kraftfondet i budsjettarbeidet der ein innstiller til kommunestyret om disponering av kraftfondsmidlar. Finansreglementet og vedtektene til kraftfondet bør harmoniserast der ein justerer storleik på grunnkapital, premisser for reservefond og andre fondsavsetningar som er omtalt i rapporten. Kommunen bør ta stilling til om ein ynskjer krav til avsetning målt opp mot langsiktig verdiauke og kortsiktig disponering av overskot. Finansreglement er etter revisjonens vurderingar i tråd med lover og forskrifter. Det er likevel grunn til å påpeike at Pareto forvaltninga AS er

11 forvaltar av kraftfondets midlar og utarbeidar risikoanalysen som vert nytta til rådmannen si finansrapportering. Marknadsrisiko og risikoen knytt til aktuelle investeringar bør evaluerast opp mot eit uavhengig finansmiljø. Ein uavhengig risikoanalyse ville gjera kommunen betre i stand til å sjå om investeringane og forventa avkastning til bruk i drifta er tilfredstillande slik Pareto utfører oppgåva. 4. Er dagens forvaltning/bruk utført i tråd med fondet sine vedtekter, retningslinjer og finansreglement Rådmannen har det overordna administrative ansvaret og følgjer opp den løpande månadlege finansrapporteringa frå forvaltar. Den praktiske finansforvaltninga på vegne av rådmannen vert gjort av økonomirådgivaren. Økonomirådgivaren har fullmakt frå rådmannen til dette. Månadleg mottek kommunen rapportar frå forvaltar, der det også vert rapportert om kva som skjer i finansmarknaden. Formannskapet (Kraftfondsstyret) og kommunestyret mottek rapportar i samsvar med kommunelova, dvs betyr 30.04, og tredje tertial er for rekneskapsåret. Det er forvaltar Pareto Forvaltning AS som gjennomfører kjøp/sal av verdipapir. Kraftfondsmidlane blir forvalta i samsvar med kommunens finansreglement. Plasseringane av midlane skjer i Noreg og kun i norske papir. Normen for plassering i aksjar er 30 % og maks er 40 %. Revisjonen meiner at forvaltninga/bruken av kraftfondsmidlane ikkje er i samsvar med vedtekter/finansreglement på grunn av at grunnkapitalen ikkje er regulert og det er heller ikkje sett av til bufferfond/reservefond i samsvar med vedtekter/finansreglement. 5. Gir dagens finansrapportering tilstrekkeleg og tidsriktig informasjon? Tidsrett og tilstrekkeleg budsjettrapportering er viktig for å kunne gi kommunens politiske vedtaksorgan ein rimeleg oppdatert og heilskapleg oversikt over utviklinga i kommunens inntekter og utgifter i forhold til budsjettet. Vi meiner at rapporteringa er tidsrett, men er meir usikre på om rapporteringa var tilstrekkeleg, dette grunngjev vi med meirforbruket for året Er kommunen økonomisk berekraftig til framover å tole risikoen Føremålet med kraftfondet er å ivareta realverdien av grunnkapitalen, samt å forvalte kapitalen slik at den gjev størst mogeleg avkastning til beste for innbyggjarane. Grunnkapitalen skal verdiregulerast i samsvar med årleg endring i konsumprisindeksen. I tillegg til årleg reguleringa av grunnkapitalen skal det byggjast opp eit bufferfond/reservefond. Dette fondet skal utgjera 10 % av grunnkapitalen. Gjennomført stresstest viser at ved eit fall i marknaden med 30 % for aksjar må kommunen ha min. 17,6 mill kroner i bufferfond for å møte dette. Forvaltning i samsvar med vedtekter/finansreglementet viser at kommunen ikkje har ressursar/fond til å møte dette dersom ein får ein langvarig nedgangsperiode. 11

12 7. Sikringar ved svikt i avkastning Kommunen er ikkje aktiv når det gjeld sikring av porteføljen. Forvaltar held seg til finansreglementet og rebalanserer andelen aksjar når denne utgjer 40 %. Kommunen har ikkje utarbeida rutinar for regelmessig rebalansering av porteføljens samansetning for å oppretthalda ein akseptabelt nivå. 8. Vert grunnkapitalen vedlikehalden? I følgje vedtektene skal grunnkapitalen kvart år aukast med ein så stor sum at realverdien av kapitalen blir oppretthalden, dvs tilsvarande auken i konsumprisindeksen til Statistisk Sentralbyrå. Også gjeldande finansreglement seier i punkt 3.7 under nr.2 at grunnkapitalen kvart år skal realverdiregulerast (aukast/reduserast tilsvarande konsumprisindeksen til Statistisk Sentralbyrå). Både vedtekter og finansreglement seiar at ei tilsvarande verdiregulering skal gjerast for reservefond/bufferfond. 9. Budsjettering i samsvar med regelverket Vi har undersøkt kvifor kommunen fekk eit mykje større avvik i driftsrekneskapen enn det som var varsla i prognosane gjennom året. Dette er gjort ved å ta utgangspunkt i kommunen sitt vedteke budsjett for 2008 og regulert budsjett gjennom året. Vi har spesielt sett på kvifor meiravviket i rekneskapen vart så stort samanlikna med regulert budsjett. Gjennom året vart det gjennomført endringar i regulert budsjett for postane renteinntekter og utbytte og renteutgifter og andre finansutgifter samanlikna med opprinneleg budsjett. Budsjettet for avdrag på lån til eigne formål vart ikkje endra gjennom året. Vår vurdering er at budsjettet samla for 2008 var realistisk sjølv om vi meiner at nettofinansinntekter/finansutgifter ikkje var realistiske. På bakgrunn av revisjonens vurderingar i kapitla 2 9 er det fremma følgjande tilrådingar/tiltak: 12

13 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Vestlandsrevisjon AS har i samsvar med bestilling frå kontrollutvalet gjennomført forvaltningsrevisjon av Kraftfondet i Leikanger kommune. Prosjektet er valt med utgangspunkt i kontrollutvalets plan for forvaltningsrevisjon. Rammene og vilkåra for oppdraget går fram av plan for forvaltningsrevisjon for Historikk Leikanger kommune selde aksjar i Sognekraft AS i Kjøpar var BKK AS. Vederlaget for aksjane vart innbetalt 10. juli Vederlaget er for aksjesal og overtaking av del av ansvarleg lån. Inkludert i vederlaget på kr er kr som gjeld del av ansvarleg lån som BKK AS overtok. Dette beløpet er korrigert for påløpte renter. Sal aksjar: Overtaking ansvarleg lån SUM Formål og problemstilling Kontrollutvalet i Leikanger har bestilt eit prosjekt om forvaltning av kommunens kraftfond. Prosjekt er prioritert som prosjekt nr. 1 i plan for forvaltningsrevisjon. Mandat for gjennomføring av prosjekt vart vedtatt av kontrollutvalet i møte Prosjektet skal leverast seinast 1. november Forvaltning omfattar kommunens plassering av likvide midlar og handtering av låneportefølje. Leikanger har det meste av sine likvide midlar i sikre papir, og ein mindre del er plassert i aksjemarknaden. Leikanger har vedtatt nytt finansreglement gjeldande frå Kommunen var då i forkant av nye lovreglar på finansområdet gjeldande frå Innhaldet i kommunens finansreglement er stadfesta av ekstern kvalitetssikrar gjennom revisjonsuttale. Eit forvaltningsrevisjonsprosjekt innafor dette området bør sjå nærare på tre områder: 1. Forvaltnings- og rapporteringsbiten 2. Risiko og toleevne for kommunen 3. Budsjetteringsrutinane til kommunen Med bakgrunn i desse innfallsvinklane ser kontrollutvalet det som sentralt at eit forvaltningsrevisjonsprosjekt set fokus på følgjande problemstillingar: a. Er dagens forvaltning/bruk utført i tråd med fondet sine vedtekter, retningslinjer og finansreglement? b. Er fondet sine vedtekter og finansreglementet tilpassa kvarandre? 13

14 c. Oppfyller kommunen krav regulert i forskrift om kommunar og fylkeskommunar si finansforvaltning og i kommunelova gjennom dagens finansforvaltning? d. Gjev dagens finansrapportering tilstrekkeleg og tidsriktig informasjon frå forvaltar til administrasjonen og vidare til kommunestyret og revisjonen? Og skjer den hyppig nok? e. Er kommunen økonomisk berekraftig til framover å tole risikoen som er i verdipapirmarknaden? f. Kva sikring gjer kommunen for å ikkje kome heilt galt ut dersom det vert fleire år med svikt i avkastning? Og er denne tilstrekkeleg? g. Vedlikehald av grunnkapital og bruk av avkastning vert det følgt opp av kommunestyret slik som intensjon var? h. Kommunen budsjetterer og finansierer drifta med forventa avkastning frå kraftfondet. Som følgje av budsjettrisikoen som er med varierande aksjekurs over året er det ei stor utfordring i å budsjettere med avkastning frå verdipapir og nytte desse i drifta same år. Bør rutinane endrast ved at inntektene først blir avsett det eine året for seinare å nytte desse i dei påfølgande åra? Følgjande funksjonar i kommunen vil bli involvert i dette revisjonsoppdraget: Rådmann Økonomirådgjevar Ordførar kommunestyret - kontrollutvalet I tillegg kan det og vurderast om det er behov for å kontakte kommunen sine rådgjevarar i Pareto Forvaltning 1.3 Revisjonskriterium og metode Revisjonskriteria er krav og forventningar som vert brukt for å vurdere funna i undersøkinga. Revisjonskriteria skal vera grunngjeven i, eller utleia av, autoritative kjelder innanfor det reviderte området, f. eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjekt er følgjande kriterium nytta: Kommunelovens 52 om finansforvaltning Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 1 Vedtekter Leikanger kommunes kraftfond Leikanger kommunens finansreglement Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 2 Aktuelle kommunestyrevedtak Årsrekneskap, årsmelding, økonomiplanar 1 Forskrift til kommunelova av 5. mars Forskrift til kommuneloven av 15. desember

15 Ekstern stadfesting/erklæring på kommunens finansreglement Kommunens økonomireglement Kommunestyret vedtok , sak 38 gjeldande vedtekter. I vedtektene kjem det fram korleis Kraftfondet skal forvaltast. Sentrale føringar frå kommunestyret er knytt til forvaltningsstrategi og uttak frå av midlar. Av vedtektene går det fram at rådmannen fungerer som sekretær for kraftfondet og fondsstyret. Rådmannen sine fullmakter og ansvar for den daglege administrasjonen av kraftfondet er dei same som rådmannen sin funksjon eller i kommuneadministrasjonen. Sekretæren skal følgje dei retningsliner og pålegg som styret gjev. Rådmannen fordeler saksområde på andre i administrasjonen slik som synest naturleg. Ansvaret for kraftfondet sin rekneskap blir lagt til økonomisjefen i kommunen eller den rådmannen bestemmer. Forvaltning/plassering av fondet sine midlar skal skje ved at styret inngår avtalar med ein eller fleire forvaltarar. Revisjonskriteria for kapitla 5 og 9 er utleia i rapporten, for dei andre revisjonskriteria viser vi til vedlegg 1. Metode Metodisk er det nytta intervju og dokumentanalyse. Vår samla vurdering er at metodebruk og kjeldetilfang har gitt tilstrekkeleg grunnlag til å svara på prosjektets formål og dei problemstillingar kontrollutvalet vedtok. Vi har også hatt samtaler med kommunens kontaktperson i Pareto Forvaltning AS. Dokumentgjennomgangen omfattar: Lover og tidskrifter på området Vedtekter Leikanger kommunes Kraftfond Leikanger kommunes finansreglement Rapportar knytt til kommunens kraftfond Protokoller frå styremøter i kraftfondet 1.4 Faguttrykk på finansområdet Korleis definerer og analyserer Leikanger kommune risiko før plassering av kraftfondsmidlane sine. I revidering av fondets bruk og forvaltning er det naturleg å sjå nærare på fylgjande risiko knytt opp til kommunens evne til å handtera svikt i avkastning: Marknadsrisiko Knytt til tap som følgje av endringar i prisar eller kurssvingingar i ulike marknader Renterisiko 15

16 Knytt til risikoen for at verdien på lån og plasseringar i renteberande verdipapir endrar seg når renta endrar seg Likviditetsrisiko Knytt til at midlar ikkje kan omformast til kontantar i løpet av ein rimeleg tidsperiode Valutarisiko Knytt til tap som følgje av kurssvingingar i valutamarknaden dersom fondet har investeringar i utanlandske børser og valuta Systematisk risiko i aksjemarknaden Knytt til tap som fylgje av at aksjemarknadane vil stige eller falle på kort og/eller lang sikt Usystematisk risiko i aksjemarknaden Knytt til at eit enkelt investeringsobjekt vil stige eller falla i verdi i forhold til marknaden på kort og/eller lang sikt Administrasjonsrisiko Knytt til interne rutinar (også hjå forvaltaren og investeringsobjekta) 16

17 2 Tilpassing vedtekter og finansreglement 2.1 Revisjonskriterium Vedtekter for kraftfondet i Leikanger kommune vedtatt Finansreglement for Leikanger kommune vedtatt kapittel 1, 2, 3 og 5 Aktuelle kommunestyrevedtak knytta til kraftfond eller finansreglement Aktuelle styrevedtak i kraftfondet 2.2 Data I evalueringa av om vedtektene for kraftfondet er i samsvar med Leikanger kommune sitt finansreglement har revisjonen vurdert innhaldet i kraftfondsvedtektene opp mot gjeldande finansreglement. Ein har også sett nærare på rutinar for rapportering og faktiske disposisjonar som er gjort med kraftfondsmidlar i forhold til rådande vedtekter. (sjå vedlegg 2 og vedlegg 3) Sentrale punkt i Kraftfondsvedtektene Grunnkapital Grunnkapitalen i Leikanger kommune sitt kraftfond kjem frå oppgjeret etter kommunen sitt sal av aksjar i Sognekraft AS. Kommunestyret vedtok at grunnkapitalen til kraftfondet skulle vera restverdien av inntektene etter salet av aksjar i Sognekraft AS. Kapitalen skulle vera på 141 millionar kroner med fråtrekk av skatt og finansiering av ny sjukeheim i Kommunestyret vedtok samstundes at: Grunnkapitalen skal deretter vera urørleg, jf fondets vedtekter. Med fråtrekk av skatt og samla utgifter til ny sjukeheim på om lag 24 millionar kroner vart fondets grunnkapital sett til om lag 90 millionar. I fylgje vedtektene er det bestemt at Årleg avkastning på grunnkapitalen skal dekke årlege driftsutgifter i samband med forvaltninga. Grunnkapitalen skal kvart år aukast opp med ein så stor sum at realverdien av kapitalen blir oppretthalden, dvs. tilsvarande auken i konsumprisindeksen til Statistisk Sentralbyrå. Reservefond Vedtektene fastslår at Det skal i tillegg til inflasjonsjustert grunnkapital akkumulerast eit reservefond som utgjer 10% av grunnkapitalen. Reservefondet skal forvaltast på same måte som grunnkapitalen. Fondet skal mellom anna sikra likviditet for Leikanger kommune i år med store verdifall på Oslo børs. Føremål Kommunestyret har vedteke ei langsiktig forvaltning av fondets midlar gjennom fastsetjing av retningslinjer for å sikra realverdien på grunnkapitalen for framtidige generasjonar. Samstundes er det gjeve rom for utnytting av deler av den årlege avkastninga i budsjettet. Føremålet med kraftfondet er å ivareta realverdien av grunnkapitalen, samt å forvalte kapitalen slik at den gjev størst mogleg avkastning til beste for innbyggjarane, seier vedtektene. 17

18 Fondsstyre Kommunestyret har vedteke at styret for kraftfondet skal vera eit Utvida formannskap med representantar frå alle partia i kommunestyret. Ordførar er leiar og varamedlemar deltek på vanleg måte. I kraftfondstyret er formannskapet utvida med ein representant frå Sosialistisk Venstreparti i denne valperioden. Styreleiar kallar inn til styremøte minimum ein gong pr. år.(sjå vedlegg 4) Sekretariat Vedtektene fastslår at rådmannen fungerer som sekretær for kraftfondet og fondsstyret. Rådmannen sine fullmakter og ansvar for den daglege administrasjonen av kraftfondet er dei same som rådmannen sin funksjon elles i kommuneadministrasjonen. Styret kan gje oppgåver og retningslinjer til sekretæren. Rådmannen kan delegere saksområde til andre i administrasjonen når dette er naturleg. Ansvaret for kraftfondet sitt rekneskap blir lagt til økonomisjefen i kommunen eller den rådmannen bestemmer. Ansvarleg for rekneskapen skal sørgja for at rekneskapsføringa er i samsvar med lover og vedtekter. Kraftfondet sitt årsrekneskap skal leggast fram saman med kommunen sin ordinære rekneskap og skal godkjennast av kommunestyret. Vidare er det fastsett visse krav til innhaldet i årsmeldinga om at det skal vera ei skriftleg analyse av fondsforvaltninga i vedkommande rekneskapsår saman med ein plan for det nye året. Administrasjonen informerer styret for fondet og kommunestyret minimum 3 gonger i året i samband med finansrapporteringa jf. intervju med rådmann og økonomirådgivar. Forvaltning/plassering av fondet sine midlar Styret for fondet skal inngå avtalar med ein eller fleire forvaltarar av kraftfondet. Styret skal jamleg revurdere avtalene i fylgje vedtektene. I 2001 nytta kommunen både Pareto Forvaltning AS og Carnegie Fondsforvaltning AS. Frå 2. halvår 2002 har Pareto vore den einaste forvaltaren av kraftfondet. Kraftfondsstyret skal vedta ein strategi for forvaltninga av fondet sine midlar. Desse skal vera i samsvar med fondet sine føremål og dei rammer som kommunestyret har fastsett elles t.d. ved kapitaluttak til investeringar og i finansreglementet til Leikanger kommune. Det er også lagt til grunn at den vedtekne strategien skal brukast som ein del av avtalen med forvaltar. Aktivaklasse Strategisk max min norm Pengemarked 100% 0% 0% Obligasjoner 80% 30% 80% Aksjer Norske 40% 0% 20% Godkjenning og endring av vedtekter Kun kommunestyret kan godkjenne og endre vedtektene for fondet. Endring av grunnkapitalen kan berre skje ved 2/3 fleirtal. 18

19 Tabell 1: Vedtak Leikanger kommunestyre, midlar brukt til investering Dato Sak Tittel Beløp /11 Nytt helsesenter og omsorgsbustader /07 Kjøp av Sagagjerde - gnr. 24 bnr /04 Fullfinansiering av bygging av ny sjukeheim på Ohnstadhaugen /07 Bygging av idrettshall /06 Bygging av idrettshall /09 Sluttrekneskap - fleirbrukshall og del av fellesareal Saften AS /02 Varmepumpe ved nye Leikanger sjukeheim /01 Bygging av ny sjukeheim Sentrale punkt i Finansreglementet relatert til vedtektene i kraftfondet Rapportering til kommunestyret Rådmann skal minimum to gonger i året leggje fram rapportar for kommunestyret som viser status for finansforvaltninga. I tillegg skal rådmann i samband med årsavslutning leggje fram ein rapport for kommunestyret som viser status og utvikling gjennom året. Rapporteringa skal gje ei utgreiing og vurdering av fylgjande tema som har betyding for forvaltning av kraftfondet: a) Samansetning av aktiva og passiva b) Marknadsverdi, samla og fordelt på ulike typar aktiva og passiva c) Løpetid for passiva (forfall) og plassering d) Vesentlege marknadsendringar e) Avvik frå finansreglementet og korrigering f) Endring risikoeksponering g) Marknadsrente og eigne rentevilkår Finansreglementet har fastsett referansar for avkastning knytt til renter og aksjar og at aksjeporteføljen skal avgrensast til handel av Norske aksjar. Avkastningsreferansar Avkastningsreferansar Rentemarknad Aksjar norske ST1X (statssertifikatindeks med rentebinding lik 0,25 år) ST1X (statssertifikatindeks med rentebinding lik 0,25 år) Renteinvesteringar Renteinvesteringar skal vera gjennom verdipapirfond, bankinnskot eller gjennom ein aktiv forvaltningsavtale. 19

20 Kredittrisiko på renteplasseringar Kredittrisiko er faren for at motparten ikkje innfrir sine forpliktingar. Motparten/ lånetakarane vert vurdert og tildelt ein rating/karakter basert på kor sannsynleg det er at avtalen vert innfridd. Beste rating er AAA og svakaste er C. Rating frå AAA til BBB- er investeringar med svært låg sannsynlegheit for misleghald. Rating frå BB+ til C vert kategorisert som spekulative investeringar med ein høgare sannsynlegheit for misleghald. Renteberande investeringar skal plasserast i verdipapirfond med betre eller lik gjennomsnitt kredittrating slik det er gjort greie for i matrisa under (ramma under er i prosent av porteføljen for ledig likviditet og porteføljen for langsiktig finansiell aktiva). Kommunen sine samla plasseringar skal ikkje overstige 2 % av forvaltningskapitalen til banken. Kredittrisiko Kredittrating skal være utført av eit anerkjent selskap 1. Beste kredittrisiko - kredittrating AAA til A- 2. Moderat kredittrisiko - kredittrating BBB+ til BBB- 3. Høg kredittrisiko - kredittrating BB+ til CCC Rammer i prosent av hele porteføljen 100% 80% 15% 1. Beste kredittrisiko. Lån med kredittrating lik eller betre enn A- som stats- og statsgaranterte, fylkeskommunar/kommunar, større finansinstitusjonar og industri. 2. Moderat kredittrisiko. Kvalitetslån med kredittrating lik eller betre enn BBB- Finansinstitusjonar bør ha eigenkapital på minimum NOK 250 millionar. Eit unntak er hovudbankforbindelsen. 3. Høg kredittrisiko. Lån med høgare kredittrisiko og kredittrating lik eller betre enn CCC. Rammer og avgrensingar for ledig likviditet og andre midlar som er tenkt til driftsformål Finansreglementet har lagt føringar på korleis midlar som skal nyttast til drift skal forvaltast. Avkastning frå kraftfondet som er innarbeida i budsjettet og vert nytta til drift og inndekning av eventuelt underskot er del av den kortsiktige likviditeten og driftskapitalen. I reglementet er det nedfelt fylgjande retningslinjer: Formålet med forvaltninga er å sikre likviditet til å dekke løpande forpliktingar og god avkastning. Forvaltninga skal ha låg risiko. Portefølje for ledig likviditet tenkt til driftsformål Kommunen sine likvide midlar som ikkje er rekna som langsiktige finansielle midlar etter 3.1 i finansreglementet, vert å rekna som midlar tenkt til driftsformål. Plasseringsalternativ Plasseringa skal vera i bankinnskot eller verdipapirfond. 20

21 Driftslikviditet vert å plassere i hovudbanksambandet til kommunen, eventuelt supplert med innskot i andre større bankar. Avkastningsreferanse Plasseringar i verdipapirfond skal samanliknast med ST1X (ST1X er 3 mnd statsobligasjonsindeks, ofte brukt som referanseindeks) Investeringar makismalt avkastnings referansar Rentemarknaden 100 % ST1X Rentebinding/renterisiko Rentebinding makismalt normalt Rentebinding 0.50 år 0.25 år Løpetid til låneforfall 3 år Kredittrisiko på renteplasseringar Det kan berre investerast i 1. Beste kredittrisiko og 2. Moderat kredittrisiko slik det er gjort greie for under punkt 1.11 i reglementet. Kortsiktige midlar frå kraftfondet som er avsett for drift skal etter denne regelen plasserast i kredittrisiko AA og BB. Rammer og avgrensingar for langsiktig finansielle aktiva unnateke driftsformål. Midlane skal investerast i verdipapirmarknaden med formål om å ivareta realverdien samt over tid å oppnå høgast mogleg avkastning til akseptabel risiko. Portefølje for langsiktig finansiell aktiva Berre investeringar relatert til Kraftfondet, vert å rekna som langsiktig finansiellaktiva. Kursreguleringsfond vert å rekna som langsiktige midlar. Midlar som er disponert i økonomiplanperioden eller at kommunen sin likviditetssituasjon tilseier det, vil medføre at midlane ikkje vert å rekne som langsiktige finansielle aktiva. 21

22 Finansielle instrument som kan nyttast ved langsiktige plasseringar Norske renteinvesteringar Norske aksjar Norske verdipapirfond Porteføljesamansetning Vekting mellom rente- og aksjemarknaden: Investeringer maksimalt normalt avkastnings referanser Rentemarknad 100 % 75 % ST1X Aksjemarknad 40 % 30 % ST1X Rentebinding/renterisiko Rentebinding maksimalt normalt Rentebinding 5 år 1 år Enkeltplasseringar kan ha meir enn 5 års rentebinding og løpetid til forfall. Kredittrisiko på renteplasseringar Det kan investerast slik reglementet gjer greie for under Aksjeforvaltninga skal vera forsiktig Det kan berre investerast i norske aksjar. Investeringar skal gjerast gjennom verdipapirfond eller gjennom ein aktiv forvaltningsavtale. For aksjeinvesteringar skal fylgjande retningslinjer gjelde: 1. Investeringane skal hovudsakleg bestå av likvide aksjar i solide, børsnoterte selskap. 2. Investeringane skal baserast på finansanalyse med vekt på historisk gode nøkkeltall. 22

23 3. Ved direkte investering, skal som hovudregel ikkje meir enn 10% av aksjeporteføljen vera plassert i eitt enkelt selskap og porteføljen skal fordelast på minimum 15 hovudposter. Disponering av avkastninga Avkastning som kommunen oppnår på den langsiktige kapitalen, skal disponerast i fylgjande rekkefylgje: 1. Inntektsføre avkastninga i driftsrekneskapen. 2. Føreta verdiregulering Grunnkapitalen skal kvart år realverdiregulerast (aukast/reduserast tilsvarande konsumprisindeksen til Statistisk Sentralbyrå). Både grunnkapital og bufferfondet skal verdiregulerast. 3. Avsette til bufferfond Av den avkastning kommunen oppnår på forvaltning av den langsiktige kapitalen, skal det kvart år avsettast til oppbygging av eit bufferfond. Bufferfondet skal utgjere 50 % av den delen av kapitalen som er investert i aksjar pr. 31. desember. Reguleringa skal gjennomførast ved årsoppgjeret av kommunerekneskapen. Bufferfondet skal nyttast til å utlikne effekten svingingar i aksjekursane har på driftsresultatet og for å dekke inn mindre avkastning enn budsjettert i driftsrekneskapen. Rutinar for finansforvaltning Rådmannen skal utarbeide administrative rutinar som vil syte for at finansforvaltinga er under betryggande kontroll og vert utøvd i tråd med dette reglement, gjeldande lover og forskrift for finansforvaltning. Rådmannen skal utarbeida rutinar for vurdering og avdekking av finansiell risiko Rutine skal sendast til uavhengig instans for vurdering. Sak 0083/03 av : Bruk av kraftfondet sin grunnkapital I høyringsrunden mottok revisjonen kopi av kommunestyrevedtak. I vedtaket står det: Det kan brukast av kraftfondet sin grunnkapital til å balansere budsjett og økonomiplan. Dette var eit enkeltvedtak om å bruka av grunnkapitalen. Kommunestyret gjorde ingen endringar i vedtektene i forhold til grunnkapitalen. 23

24 2.3 Vurdering og konklusjon Årsrekneskapen for Leikanger omtalar midlar i kraftfondet som ubundne disposisjonsfond (kortsiktig) og ubundne kapitalfond (langsiktig). I vedtektene for kraftfondet er det omtalt eit reservefond som skal akkumulerast opp til 10 prosent av grunnkapitalen. Både reservefond og grunnkapitalen skal oppretthalda realverdien, dvs. justerast etter konsumprisindeksen. Ser ein på det overordna finansreglementet finn ein kursreguleringsfond og bufferfond. Bufferfondet skal regulerast ved årsskiftet og utgjera 50 prosent av aksjedelen av grunnkapitalen i kraftfondet. I tillegg nyttar kommunen i rekneskapen eit driftsfond aksjar som del av det ubundne driftsfondet som ikkje er omtalt i kraftfondsvedtektene. Fondet er etablert i 2003 (Sognekraft AS) ved overføring av 10,7 millionar kroner frå kraftfondet. Rådmannen opplyste at vedtaket i sak 0083/03 gjaldt kr som etter avklaring frå departementet kunne bokførast i driftsrekneskapen. Beløpet vart registrert på konto: Sal av aksjar Sognekraft AS. Intensjonen med etablering av eit reservefond i vedtektene for kraftfondet og spesifisering av kursreguleringsfond/bufferfond i finansreglementet oppfattar revisjonen til å ha same formål. Revisjonen finn likevel at namnebruken av fonda er uklare mellom vedtektene i kraftfondet, finansreglementet og årsrekneskapen for Leikanger kommune. Revisjonen har avdekka at det er pålagt ulike premissar på omtalte reservefond mellom vedtektene i kraftfondet og finansreglementet. Det framgår heller ikkje av tallanalysen at reservefond/bufferfond eller driftsfond aksjar vert verdiregulert i tråd med vedtekter og reglement. Ein bør snarast råd oppretta eit utvedtydig namn og premiss på reservefonet i vetektene for kraftfondet og finansreglementet. Vidare bør ein etterleva fastsette vilkår for reservefondet knytt til kraftfondmidlane. Bruk av overskotet av grunnkapitalen har ikkje fått noko fondsnamn i vedtektene. Bufferfondet og driftsfond aksjar inngår i kommunens disposisjonsfond. Det skal også nemnast at ein refererer til eit overskotsfond som det vert overført midlar til frå grunnkapitalfondet. Ein bør klargjera i årsrekneskapen kva disposisjonsfond ein refererer til ved disponering av midlar til budsjett eller inndekning av underskot når ein brukar av reservefondet eller andre overskotsfond. Vedtektene til Kraftfondet i Leikanger seier spesifikt at grunnkapitalen ikkje skal rørast etter at skatt og investering til ny sjukeheim i 2001 vart realisert. Noverande finansreglement fastslår også at kraftfondet er einaste langsiktige aktiva til kommunen. Med justering av konsumprisindeksen for å vedlikehalda realverdien av kraftfondet etter dagens vedtekter burde fondet ha vore om lag 113 millionar kroner. I tillegg kjem reservefondet på 11,3 mill. I fylgje vedtektene kan kun overskot på avkastning etter at nødvendige driftsutgifter og justeringar av fondets realverdi inkludert reservefond nyttast til investerings- og driftsformål. I vedtektene står det: Resten av den årlege avkastninga skal nyttast til dei føremål som kommunestyret vedtek. 24

25 Vår revisjon viser at kommunestyret har gjennomført fleire reduksjonar i grunnkapitalen til invisteringar utan omsyn til gjeldande vedtekter. Vi viser her til investeringar gjort etter ny sjukeheim i 2001; Idrettshall, Sagagjerde og Helsestasjon. Desse investeringane som er gjort med reduksjon av grunnkapitalen er i realiteten bråt med gjeldande kraftfondsvedtekter. Reduksjon i grunnkapitalen utover føresetnaden i noverande vedtekter burde etter revisjonen sitt syn medført ei justering av kraftfondet sine vedtekter om storleik på grunnkapitalen i eigen paragraf. Vedtak om slik omdisponering krev 2/3 fleirtal i kommunestyret. Revisjonen meiner kommunestyret bør rette opp denne framgangsmåten med å foreta oppdatering av vedtektene. Endring av grunnkapital utover fastsett verdiregulering bør omtalast i rutinane for finansforvaltninga der ein sikrar at vedtektene for kraftfondet vert ajourført. Ein bør også drøfta storleiken til Reservefondet som funksjon av aktivaklassen aksjar som andel av grunnfondet og at «bufferfondet» skal utgjera 50 % av samla aksjeverdi jf. finansreglementet. I år med låg aksjeverdi eller at midlane er plassert i renteberande verdipapir vil kravet til storleik på bufferfondet gå drastisk ned. Dette gjer kommunen svært sårbar i høve til tilgang på disponible midlar når aksjemarknaden har store fall som i Ser ein på kravet for reservefondet i vedtektene om å akkumulera til 10 prosent av verdien av grunnkapitalen, så er også dette sårbart i høve disponible midlar. Ved omdisponering av grunnkapital til investeringar går kravet til storleik på reservefondet nedover i takt med redusert grunnkapital. Det same skjer også med reservefondet når verdiane på aksjane stuper frå eit år til eit anna slik at totalverdien på grunnkapitalen går vesentleg ned. I begge tilfeller vil kommunen oppleva reduksjon i overføringar til reservefondet når ein vel og sitja med aksjane på nedtur. Konsekvensen kan vera ein kraftig reduksjon i disponible midlar til drift og investeringar i økonomiske nedgangstider (fallande aksjeverdi). Ser ein på aksjeverdien i 2007 var den på om lag 40 millionar. Med finanskrisa og uttak av midlar til idrettshall var aksjeverdien kun 14 millionar i Det vil sei eit bufferfond på 20 mill i 2007 versus 7 mill i Ei konkret samanlikning av utfallet av retningslinjene i vilkåra for reservefondet og bufferfondet i 2012 gir fylgjande resultat: Fond Storleik Grunnkapital Aksjeandel sikringsfond Avsetningsgrunnlag Reservefond 77 mill 31 mill 15,5 mill 50% av aksjeverdien Bufferfond 77 mill 31 mill 7,7 mill 10% av grunnkapitalen Verkeleg avsetnad 77 mill 31 mill 14 mill Ser ein på regelen om bufferfond opp mot 10 % regelen i vedtektene i 2012 er aksjeverdien 31 mill kroner i 2012 (35,4 %), mens reell avsetnad var på 14 mill 3 kroner. Fylgjer ein derimot vedtektene sitt krav til reservefondet på 10 %, er kravet 7,7 mill kroner jf. samla verdi på grunnkapitalen. Dette illustrerer forskjellen i retningslinjene for å sikra midlar til inndekkning av budsjett mv. 3 Av mindreforbruket på kr vart det 13. juni 2013 i sak 28/13 avsett kr til bufferfondet. Vedtaket medfører at 50 % regelen blir helden. 25

26 I forhold til finansreglementet pkt om Valutarisiko så har kraftfondet kun investeringar i norsk pengemarknad og renteberande verdipapir og aksjar på Oslo børs. Det eksisterer derfor ikkje noko valutarisiko knytt til den norske krona og andre valutaer i dag. Vedtektene ligg innanfor finansreglementet på dette punktet. Det herskar ikkje noko stor handel med aksjar i kraftfondet i fylgje administrasjonen. Denne aktivaklassen fylgjer vanlegvis den enkelte aksje si verdiutvikling. Det vil sei at det er lite forsøk med å selje aksjar på høg kurs og kjøpe andre på låg kurs. Dette kan medføra mindre verdiauke for fondet sett under eit, men noverande praksis er innanfor risikoprofilen i finansreglementet til Leikanger kommune. Kraftfondsstyret nyttar retningslinjene i finansreglementet som strategi i finansforvaltninga. Det føreligg ikkje noko målkrav om resultat på avkastning mot Pareto Forvaltning AS. Vedtektene burde kanskje med fordel vist til rapporteringsrutinane i finansreglementet for å sikra at rutinen er dokumentert og at praksisen er gjennomført. Med dagens forvaltning er rapporteringa i tråd med vedtekter og reglement. Revisjonen har funne at fordelinga av aktivaklassane dvs. pengemarknad, obligasjonar og norske aksjar ikkje er samstemt i vedtektene for kraftfondet og finansreglementet. Vedtaket om å justera aksjeandelen ned mot 20% som vart kravd av fondstyret då Pareto overtok heile forvaltninga i 2002 er ikkje gjennomført, sjå tabellen nedanfor. Aktivaklasse Strategisk max min norm Investeringer maksimalt normalt Rentemarknad 100 % 75 % Pengemarked 100% 0% 0% Obligasjoner 80% 30% 80% Aksjemarknad 40 % 30 % Aksjer 40% 0% 20% Norske Vedtektene viser at grensene er inntil 100 % på renteberande pengemarknad med øvre grense på renteberande obligasjonar på 80 %. Vidare er aksjeandelen sett til maks 40 % med ein normal på 20 %. I finansreglementet er renteberande plasseringar omtalt som bankinnskot og renteberande obligasjonar, med ein norm på 75%. Aksjedelen kan gå til 40% medan normen er sett til 30 %. Analysen nedanfor viser at gjennomsnittleg andel aksjar av investert grunnkapital er 31,53 % dei 6 siste åra. 26

27 Tabell 2: Oversikt verdi av kraftfondsmidar forvalta av Pareto Forvaltning AS Aksjebehalding ,68 % 19,48 % 29,34 % 36,95 % 32,99 % 35,76 % Aksjeverdi Bufferfond jf kapittel 3.8 i finansreglementet Grunnkapital Reservefond 10 % av grunnkapitalen Kraftfond Obligasjonar Aksjar og andelar SUM Ubundne investeringsfond Disposisjonsfond SUM Pareto *) Gjennomsnittleg aksjebehaldning i perioden: 31,53 % Dette tyder at forvaltninga av grunnkapitalen skjer etter retningslinjer i finansreglementet og ikkje etter gjeldande vedtekter eller styrevedtak for kraftfondet i høve aksjeinvesteringar. Tabellen viser at kraftfondet reduserte aksjeandelen kraftig i Denne analysen kan ikkje sei konkret om dette er knytt til sal av aksjar til finansiering av idrottshallen eller om det var eit forsøk på å redusera risiko for fondet. Det er eit faktum at aksjar utgjer i snitt over 30% av porteføljen. Revisjonen har funne at finansreglementet sine normalverdiar for fordeling av aktivaklassar (renter og aksjar) er i sum 105 prosent. Revisjonen vil oppfordra kommunestyret om å rette opp direkte feil og manglar i omtalte dokument. Aktuelle aktivaklassar og grensene for fordeling av plasseringar i vedtektene og finansreglementet bør vera harmonisert for dei fond som har utspring frå kraftfondet og er styrt i finansreglementet, (grunnkapitalfond, reservefond, bufferfond, kursreguleringsfond, overskotsfond og driftsfond aksjar). Reservefondet skal etter vedtektene for kraftfondet forvaltast på same måte som grunnkapitalfondet, dette kan tolkast som at risikoprofilen skal vera identisk med hovudfondet. Ein kan då stilla spørsmål om verdien av eit separat reservefond når likviditet og risiko er identisk med hovudfondet. Forvaltning av grunnkapitalen skal normalt tole større svingingar i marknaden enn eit reservefond som kan disponerast som del av kommunen sine kortsiktige driftsmidlar. Revisjonen er av den klåre oppfatning at sjølve risikoprofilen og likviditetsbehov tilseier at reservefondet bør i større grad vera i renteberande verdipapir. 27

28 Tiltak Leikanger kommune bør definere eintydige namn på dei ulike fonda som er knytt til kraftfondet og omtalt i årsrekneskap, politiske vedtak, vedtekter og finansreglement slik at ein unngår misstydingar. Vedtektene til kraftfondet bør endrast slik at grunnkapitalen er i tråd med faktiske disponeringar som er gjort sidan Leikanger kommune bør utarbeida eintydige premissar for fondsstorleik, akkumulering og disponering av fond omtalt som reservefond/kursreguleringsfond/bufferfond og driftsfond aksjar og etterleva desse krava. Revisjonen meiner styret for kraftfondet i Leikanger kommune snarast bør korrigere og samordna retningslinjene i vedtektene for kraftfondet mot finansreglementet som er påvist. Kommunestyret bør deretter vedta oppdaterte vedtekter og finansreglement. Rutineskildringa for finansforvaltninga bør sikra at vedtekter alltid er i tråd med finansreglementet og dei disponeringar som kommunestyret vedtek. 28