SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/476 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet MÅNADSRAPPORT MAI 2014 Administrasjonen si tilråding: Månadsrapport for mai 2014 vert teken til vitende. 1 INNLEIING Månadsrapporten omhandlar budsjettskjema 1A (frie inntekter, generelle statstilskot og finans) og budsjettskjema 1B (sektorane og området for fellesutgifter og inntekter). 2 BUDSJETTSKJEMA 1A Budsjettskjema 1A består av : Frie inntekter Generelle statstilskot Eigedomsskatt Finansområdet

2 Frie inntekter Rammetilskot og skatt på inntekt og formue utgjer det som vert kalla kommunen sine frie inntekter. Regjeringa kom med ny prognose for skatteinntektene på landsbasis ved framlegging av kommuneproposisjonen/revidert nasjonalbudsjett den 14.mai. Prognosen viste ein nedgang i skatteinntektene på 900 mill kr for primærkommunane. Dette er dårlig nytt for Volda kommune. Kommunar med skatteinntekter mindre enn landsgjennomsnittet er med i ei utjamningsordning (inntektsutjamning). Dess større kaka er (skatteinntektene på landsbasis), dess meir rammetilskot (inntektsutjamning) får Volda kommune. KS har ein prognosemodell for frie inntekter, jmfr tabellen under. Prognosen pr er utarbeidd etter at regjeringa la fram revidert nasjonalbudsjett 14 mai. Budsjett 2014 Prognose Prognose Skatteinntekter Rammetilskot Sum frie inntekter Vi ser av tabellen at prognosen som vart utarbeidd etter at revidert nasjonal budsjett var lagt fram (kr ), nesten er identisk med Volda kommune sitt budsjetterte beløp for 2014 (kr ). Det er dermed ikkje behov for å justere budsjettet for dei frie inntektene. Eigedomsskatt Det er budsjettert med 10,5 mill kr i eigedomsskatt for Prognose utarbeidd 3. juni indikerer at inntektene frå eigedomsskatt kan verte ca 13,5 mill kr i Skattelistene vert lagt ut 23 juni, ein dag før denne saka vert handsama av formannskapet. Generelle statstilskot Tabellen under viser budsjetterte generelle statstilskot for 2014 : Generelle statstilskot 2014 Integreringstilskott Gr.97/investering i skulebygg Omsorg Kyrkjebygg Sum

3 Det er gjort ei oppdatert prognose på integreringstilskotet. Denne viser kr ved slutten av året, ca kr meir enn budsjettert. Husbanken har dei andre tilskota klare tidleg i haust. Finansområdet Det er budsjettert med følgjande utgifter på finansområdet i 2014: 2014 Renteutgifter Avdrag Sum finansutgifter Renter og avdrag Det er budsjettert med 22,6 mill i minimumsavdrag for Det endelege minimumsavdraget vart nesten 21,9 mill kr i Formelen for minimumsavdrag er slik: Sum lån dividert på gjennomsnittleg attverande levetid på kommunen sine anleggsmidlar Nivået på minimumsavdrag i 2014 er avhengig av om Fylkesmannen tillet låneopptak mot slutten av Dersom dette skjer, så vil det budsjetterte minimumsavdraget truleg vere ca 1 mill kr for lite. Låneopptaket i desember 2013 vart større enn føresetnadene i budsjettet. Volda kommune vart ROBEK kommune i 2014, fordi driftsbudsjettet for dette året vart vedteke i ubalanse. Fylkesmannen signaliserte ( på slutten av 2013) at Volda som ROBEK kommune i 2014 ikkje ville få godkjent låneopptak for dette året. Volda kommune avkorta ( på eige initiativ) låneopptaka i 2011 og 2012 på prosjekt som ikkje var starta opp. I desember 2013 vart det tatt opp lån også på desse prosjekta slik at vi er sikra finansiering/likviditet i Pr 18. juni er 3mnd NIBOR 1.83% (auke på 0,1% frå førre periode). Marginen på 0,4% til Kommunalbanken kjem i tillegg. Vi får dermed ei lånerente på 2,23% på låna vi har i Kommunalbanken. Når vi inkluderer sertifikatlånet og rentesikringane, så får vi ei gjennomsnittleg porteføljerente på 3,25%. Prognose for renteutgifter er ca kr større enn opphavleg budsjettert. Denne saka vert sendt ut 18. juni. Kommunestyret handsamar budsjettkorrigering for 2. halvår den 19. juni. Her vert det foreslått å auke dei budsjetterte renteutgiftene med kr Tabellen under viser budsjetterte finansinntekter for 2014: 2014 Renteinntekter Utbytte Tussa Verdiauke obligasjonsfond m.m Sum

4 Renteinntekter Vi har renteinntekter på ca 1,6 mill kr ved utgangen av mai, Volda kommune får ikkje tatt opp lån i Renteinntektene vert mindre utover året. Forklaringa til det er at Volda kommune ikkje har godkjenning til å gjere låneopptak i Utbytte Tussa Det er opphavleg budsjettert med eit utbytte frå på 2,5 mill kr. Vi får eit utbytte på kr , dvs kr meir enn budsjettert ved inngangen til året. Verdiauke obligasjonsfond m.m. Ved utgangen av mai, så er det ei avkastning på kr BUDSJETTSKJEMA 1B Sektorane Tabellen under viser status for sektorane ved utgangen av mars. Utheva skrift indikerer rapporteringsnivå. Kontotekst Rekneskap 2014 Periodisert Rekneskap 2013 budsjett 2014 Rådmannen Rådmann Samfunn og rådgjeving Samfunn og rådgjeving Personal og løn IKT Innvandring Personal og organisasjon Økonomi Økonomi NAV Kommune NAV Kommune Stab opplæring og oppvekst Helsestasjon Barnehage Grunnskule med SFO Kulturskule Volda læringssenter Opplæring og oppvekst Stab helse og omsorg (inkl.servicetenester) Sjukeheim 2. etasje Sjukeheim 3. etasje Heimetenester Heimetenester omsorgsbustader Rus og psykisk helseteneste Tenesta for funksjonshemma

5 Butenesta for funksjonshemma Førebygging, rehabilitering og legeteneste Helse og omsorg Kultur Servicekontor Service og kultur Politisk verksemd Politisk verksemd Drift og anlegg Brann Eigedom Teknisk Sjølvkosttenester Sjølvkosttenester Plan Landbruk Kart, oppmåling og byggesak Utvikling Barneverntenesta (vertskommune) Barneverntenesta (vertskommune) Barnevern Volda kommune Barnevern Volda kommune Sum sektorane Fellesutgifter og inntekter Sum inkludert fellesutgifter (skjema 1B) Budsjettskjema 1A (fire inntekter, finans m.m) SUM HEILE KOMMUNEN Her er forklaringane til tabellen ovanfor: Kolonne 1 viser kva som er ført i rekneskapen pr utgangen av mai Kolonne 2 viser periodisert budsjett ved utgangen av mai Kolonne 3 viser rekneskapen for same periode i Sektorane har ved utgangen av 1. tertial eit forbruk på kr (grøn linje i tabellen ovanfor). Periodisert budsjett er kr for same periode. Forbruket var for same periode i Dette indikerer at situasjonen ser tilfredsstillande ut for sektorane så langt i Sektor for kultur og service melder eit forventa meirforbruk (ca kr ) på kinoen. Prognose om meirforbruk skal dekkjast inn enten i eigen sektor eller ved reduksjon i andre tenester. For kultur og service vil alternativa stå mellom stenging av kinoen, redusert opningstid biblioteket, nedlegging av frivilligsentralen eller ungdomsklubben. Det kan ev vere ein kombinasjon av desse. Alle tiltaka vil få verknad for tilsette og omplassering eller oppseiing av tilsette vil ta tid. Rådmannen ynskjer å få signal frå formannskapet om ein skal starte førebuing av slike nedskjeringar innanfor sektoren. Alterantivt vil rådmannen arbeide for å styre ned forbruket i andre sektorar for å gjere det som er mogleg for å unngå overforbruk. Inntektene kjem inn ujamt gjennom året. Det same gjeld utgiftene. Periodisering av budsjettet er difor viktig. I høve det periodiserte budsjettet skal de vere eit overskot på kr ved utgangen av mai (talkolonne nr.2). Rekneskapen viser eit overskot på kr

6 (talkolonne nr. 1), ca 11mill kr betre enn periodisert budsjett ved utgangen av mai. Budsjettet for 2014 er periodisert vesentleg meir detaljert enn tidlegare, men det vil alltid vere avvik mellom rekneskap og periodisert budsjett. Kommentarar til tabellen ovanfor: NAV / Utvikling / Personal og organisasjon/økonomi Alle reknar med å vere i balanse ved slutten av året. Helse og omsorg Helse og omsorgsektoren reknar også å vere i balanse ved slutten av året. Drifta i nye sektor helse- og omsorg er fortsatt stabil så langt ut i driftsåret Dei verkeleg store og uforutsigbare driftsutfordringane, som ofte medfører kostnader utover ordinær drift, har ikkje kome. Rekneskapen gjenspeglar at drifta så langt i 2014 har vore stabil i dei store tenesteområda institusjonsteneste og heimebaserte tenester. Pr starta nytt tiltak med avlasting for barn og unge i underetasjen på Fjordsyn. Det viser seg at fleire pårørande som tidlegare har vore avventande til å ta imot tildelt avlasting, no ynskjer å nytte dette tilbodet. Dette vil utover driftsåret gi auka utgifter utover det som er avsett til føremålet. Dette vil kunne ha konsekvensar som vi må følgje tett. Etter avtale med kommunar vi forskotterer teneste til, vil ein no ved halvgått driftsår søkje refusjon for desse tenestene. Dette utgjer så langt ca. 1,9 mill. i ventande inntekter. Inntektene tilsvarer om lag same utgifta kommunen er forplikta å betale for tilsvarande tenester i anna kommune. Desse store inntektene og utgiftene påverkar derfor ikkje så mykje sluttlina i rekneskapen. Avdeling for førebygging, rehabilitering og legeteneste har ansvarsområder der vi manglar driftshistorikk og tryggleik for å måle nøyaktig status og kva som vidare påverkar driftsresultatet. Isolert sett er det eit periodisert meirforbruk i denne avdelinga på ca. 1,3 mill, men dette vil vere fokusområder vidare i driftsåret. Til tross for denne avdelinga sitt meirforbruk, er vurderinga at sektor helse og omsorg vil vere i balanse ved årsslutt. Sektor opplæring og oppvekst Sektor opplæring og oppvekst reknar ikkje med avvik ved utgangen av året. Merknad: Måten inntektssida er periodisert på gjer at rekneskapen viser eit større positivt avvik enn det som er realiteten. Sektoren har fått inn refusjonar og statlege tilskot som skal finansiere utgifter også resten av året. Nokre av tilskota er øyremerka, og tilskot til drift av Sjustjerna ligg og inne i rekneskapen til sektoren sidan oppvekstsjefen er kontaktperson. Desse midlane vert flytta til ny kommune til hausten. Teknisk sektor Teknisk sektor består av:

7 Brann og redning Drift og anlegg Eigedom Sjølvkost(vatn og avlaup) Vi har her berre 2 mann som bruker all si tid på vedlikehald og lovpålagde inspeksjonar/prøvetaking på vassverk og kommunale avløpsanlegg. Ei kommunestyresak i mai omhandlar utviding av arbeidstokken på vatn og avløp, der kostnadene vil ligge 100% på sjølvkost. Det er venta at teknisk sektor vil halde budsjettet ved året slutt. Samla sett har Teknisk sektor eit mindreforbruk utanom sjølvkosttenester på kr ,- pr utgongen av mai, men det er forventa at sektoren vil vere i balanse ved slutten av året. Sektor for kultur og service Avdelinga ventar avvik (meirforbruk) ved slutten av året. Det er vanskeleg å anslå kor stort det vil bli; men anslagsvis om lag Forklaringa på avviket ligg hos kino-drifta. Inntektene (billettinntekter hovudsakeleg) har ikkje vore så gode som budsjettert, og lønsutgiftene er også litt høgre enn dei burde vore. Sektorsjef har vore i drøftingar med kinosjefen for å få redusert utgiftene og auka inntektene. Nokre tiltak er alt bestemt skal settast i verk: Redusert annonsering i lokalavisa, og færre framsyningar i juni og juli. Det blir også jobba med andre tiltak for å få redusert utgiftene. Barnevern Leiar for interkommunalt barnevern hadde møte med rådmennene i samarbeidskommunane den 12.juni. Her vart det opplyst at den økonomiske situasjonen ser grei ut ved utgangen mai månad. Barnevernsjefen utarbeider halvårsrapport for barnevernet som vert lagt fram for politisk handsaming etter ferien. Felles utgifter og inntekter Her er det blant anna budsjettert med pensjonspremie som ikkje er belasta sektorane (29 mill kr), samt premieavvik på 14 mill kr (inntekt). Det er knytt svært stor usikkerheit til dette området. Vi kan illustrere dette ved 2 sitat frå kommuneproposisjonen. Det står følgjande på side 16 i kommuneproposisjonen for 2015 (lagt fram av regjeringa 14. mai ): Derfor bør forutsetningene som blir benyttet i kostnadsberegningene for 2014, også benyttes i Det må likevel understrekes at det er en betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i pensjonspremiene.

8 Vi kan lese dette på side 17: I anslaget er det også tatt hensyn til virkningen av redusert amortiseringstid for premieavvik frå 10 til 7 år. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. Årets lønsoppgjer vil få stor verknad på kva dei samla pensjonskostnadane (= pensjonspremie minus premieavvik) vert ved slutten av året. 4 AVSLUTTANDE KOMMENTARAR Rapporten for mai viser ikkje vesentlege avvik i høve til det vedtekne budsjettet. Det er imidlertid knytt usikkerheit til nokre element, spesielt på pensjonsområdet. Dette er grundig presisert lenger framme i rapporten. Sektorane har ved utgangen av mai eit netto forbruk som er mindre enn det periodiserte budsjettet for same periode. Forbruket er også ørlite mindre enn for same periode i fjor. Dette indikerer at situasjonen ser tilfredsstillande ut for sektorane så langt i Situasjonen for kommunen samla sett (når vi inkluderer netto finanskostnader, frie inntekter og andre inntekter på budsjettskjema 1A.) ser også grei ut ved utgangen av mai. Her føreset ein at Kommunestyret( i møte den 19. juni) vedtek innstillinga frå formannskapet ved handsaming av budsjettkorrigering for 1. halvår. Rådmannen presiserer at det er viktig med eit sterkt (permanent) fokus på budsjett/økonomi styring. Sjølv om situasjonen ser grei ut ved utgangen av 1.tertial, så kan det fort endre seg. For det første så kan vi få ikkje planlagde utgifter over natta (som til dømes ressurskrevjande brukarar). For det andre er det stor usikkerheit knytt til pensjonsområdet, jmfr omtale foran. For det tredje kan inntektsføresetnadane endre seg. Skatteinntektene på landsbasis kan bli mindre enn regjeringa si prognose. Volda kommune vil då få mindre i inntektsutjamning. Fylkesmannen har ikkje godkjent Volda kommune sitt vedtekne budsjett for Det vert difor ny handsaming av årsbudsjettet for 2014/forpliktande plan i kommunestyremøte 19.juni. Budsjett- og rekneskapsforskriftene pålegg kommunane å dekkje inn eventuelt avvik som kan oppstå i budsjettåret. Dette er også stadfesta av kommunestyret i samband med handsaming av forvaltningsrevisjonsrapporten om økonomisk styring (K-sak 172/13) og i budsjettvedtaket (K-sak 185/13). Det er samtidig ei kjent problemstilling at kommunesektoren har usikre rammevilkår. Det kan skje uføresette ting i tenestebehovet eller endring i rammevilkåra knytt til pensjon, inntekter, finans mv. som gjer at det kan oppstå relativt store budsjettavvik. Mange faktorar vil også vere usikre heilt til rekneskapen er oppgjort året etter budsjettåret. Dette er forhold som kommunen ikkje har påverknad på, og som ein berre må ha relativt grove prognoser på i forkant. Dette er ein rådmann sitt mareritt, men som ein berre må leve med. Det er viktig å skape forståing for dei økonomiske mekanismane i kommunesektoren. Dette gjeld fyrst og fremst hos politikarane, men også overfor innbyggjarane. Dette er ei stor utfordring då ein opplever at heller ikkje statlege myndigheiter forstår desse kompliserte samanhengane. Kommunesektoren vil måtte leve under usikkerheit. Det er difor avgjerande viktig at kommunen byggjer opp bufferar til å tole desse svingingane, og ikkje risikerer at vi

9 må nærast handle i affekt med oppseiingar kvar gong vi har ei noko usikker prognose om at noko kan gå gale. Dette vert ein del av dei økonomiske handlingsmåla som kommunestyret må gjere vedtak om i samband med ny handsaming av budsjettet. Vi arbeider intenst for å skaffe oss gode rutinar og få best mogleg oversikt. Det skjer betring på dette. Det er samtidig viktig å vere medviten om at dette tek tid, men heile organisasjonen har sterkt fokus på økonomistyring. Stilling som controller (i samarbeid med Ørsta kommune, 50% stilling på kvar kommune) er utlyst 2 gonger i år. Rådmannen er av den oppfatning at det er naudsynt for Volda kommune å ha ei 100% stilling for å byggje opp kompetanse som erstattar nøkkelpersonell som i løpet av få år går ut i pensjon. Det er heilt avgjerande for økonomistyringa at ein sikrar kontinuitet på denne nøkkelkompetansen. Utfordringa er også at det ikkje er utdanningsinstitusjonar for kommunal økonomi, og at uansett kor god økonomisk utdanning kandidatar har, så må ein få den kommunaløkonomiske spesialkunnskapen gjennom praksis på arbeidsplassen. I budsjettprosessen for 2015 vil vi sjå i samanheng eventuell omdisponering av stillingsheimlar og mogleg frigjering av ressursar. Vi vil i denne samanheng også vurdere midlar som vert refundert frå andre kommunar til å kompensere administrasjon med interkommunalt samarbeid (t.d barnevern og legevakt) Dette for å tilføre ei 100 % stilling inn i økonomiavdelinga. Får vi til det tenkjer vi ein kombinasjon mellom controller og rekneskapsfunksjon. Denne refleksjonen gjer at vi har parkert rekrutteringsprosessen av felles controller no. Dette har vi også konferert med Ørsta kommune som ikkje har innvendingar. Vedleggsliste: Ingen Uprenta saksvedlegg: Ingen Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Administrasjonen