Budsjettdirektiv Årsbudsjett 2016, Handlingsprogram og Økonomiplan : 1 Generelt

Transkript

1 Budsjettdirektiv Årsbudsjett 2016, Handlingsprogram og Økonomiplan : 1 Generelt 1.1 Status Rådmannen har som mål å presentere eit årsbudsjett for 2016 og ein økonomiplan for perioden i balanse for formannskapet. Dette skal vere klart seinast i oktober Rammene for arbeidet vil i utgangspunktet vere dei som er gitt av kommunestyret i kommunestyresak 82/2014 og netto driftsresultat som synt på side 77 i handlingsprogram og økonomiplan Handlingsprogrammet og økonomiplanen er særdeles ambisiøst. Gol kommune skal i perioden investere 230 mill. kroner. Allereie no veit vi at det er ynskjer om å auke dette beløpet ytterlegare. Investeringane skal lånefinansierast. Gol kommune vil i slutten av perioden ha ei lånegjeld på godt over 400 mill. kroner. Lånegjeld betyr stor auke i renter og avdrag som i hovudsak må dekkast av driftsmidlar. Utan tilsvarande auke i inntekter vil det seie reduksjon i driftsbudsjettet, dvs. avdelingane må redusere sine driftskostnader og følgjeleg sine tilbod. Netto driftsresultat for perioden er utarbeidd med ein viss kreativitet når det gjeld avdrag (i samsvar med formannskapet sine ynskjer). Det er også andre føresetnader som rådmannen har vore nøyd til å legge inn for å få budsjettet til. Dette var kortsiktige tiltak som må justerast når ny budsjettperiode tek til. Årsaken til denne kreativiteten var delvis at avdelingane ikkje makta å vere konkrete på innsparingstiltak og heller ikkje i stor nok grad tok inn over seg at budsjetta må reduserast i åra som kjem. Netto driftsresultat syner at vi går mot negative tal mot slutten av perioden sjølv med nemnde kreativitet. Dette må administrasjonen inkl. avdelingsleiarane ta inn over seg: Gol kommune kjem ikkje utanom å redusere på tilboda sine! 1

2 Administrasjonen må legge til rette for at dei folkevalde kan få reell informasjon slik at dei kan fatte dei beste vedtaka. Dess fortare vedtak blir fatta, dess fortare kan organisasjonen tilpasse seg. Økonomiplanen har teke konsekvensen av følgjande investeringstiltak 2016 (eksklusiv VAR): Fullføring nye Gol skule (33,7 mill. kroner) 2016 Idrettshall kommunal del (28 mill. kroner) 2016 Rehabilitering ODA (5,6 mill. kroner) 2016 Ventilasjon Helsetunet (3,2 mill. kroner) 2016 Utvida areal kjøkken Helsetunet ( kroner) 2016 Ventilasjon kjøkken Helsetunet (3,2 mill. kroner) 2016 Veg netto ( kroner) 2016 (og åra etter) Det er vidare i perioden teke med utviding av biblioteket, utskifting av eternit-tak Helsetunet og diverse mindre investeringar. Frå tidlegare veit vi at det vil bli føreslege nye investeringstiltak. Dei vesentlegaste driftstiltaka som er lagt inn frå sist økonomiplan er: Økt bemanning biblioteket ( årleg) frå 2016 og åra utetter Ev. ny bemanningsbehov omsorg ( årleg) frå 2017 og åra utetter 1.2 Historikk budsjett og budsjettprosessen fram til 2015 Budsjettarbeidet for perioden følgde diverre trenden frå åra før. Avdelingane vel å fortelje kva dei har av nye ynskjer og tiltak og i mindre grad kva tiltak dei ev. kan føreslå å fjerne. Gol kommune har netto-budsjettering, dvs. at summen av kostnader og inntekter er ramma for verksemda. Det har alltid vore mogeleg å få til nye tiltak dersom ein vel å omprioritere innan tenesta eller innan ansvaret. Det har likeeins vore mogeleg å få til nye tiltak dersom ein får nye inntekter. Det har likevel ikkje vore slik at nye inntekter er til fri disposisjon for verksemda, sjølv om det i praksis har vore slik i einskilde tilfelle. I kva for grad avdelingane har teke vekk gamle tilbod for å få plass til nye tilbod vil nok variere. Dette kan ha samanheng med at avdelingsleiarane representerer seg sjølve, si avdeling og sine brukarar. I mange tilfelle er avdelingane små og har små ressursar både kva angår budsjett og tilsette. I samband med økonomiplanarbeidet for valde rådmannen å dele avdelingane i grupper som kunne sjå oppgåvene i heilskap; kva for oppgåver kan i fellesskap løysast på ein annan og meir rasjonell måte til beste for brukarane. Implisitt låg også eit håp om at avdelingane i fellesskap kunne finne innsparingspotensial og konkrete framlegg til innsparingstiltak som gav minst konsekvensar for brukarane på området. Rådmannen ynskte også at administrasjonen kunne legge fram tiltak som gjekk på struktur-endringar. Slik inndeling i grupper vart også gjort for økonomiplanarbeidet åra etter. Dette arbeidet gav ikkje dei ynskte innsparingane korkje for 2014 eller Det er dei folkevalde sin rett å vere usamde i administrasjonen sine tiltak. Alle veit likevel at det må endring til: Gol kommune kjem ikkje utanom å redusere på tilboda sine! I budsjettprosessen er det dei økonomiske rammene som er verkelegheita! 2

3 1.3 Historikk samfunnsdelen til kommuneplanen Samfunnsdelen til kommuneplanen vart revidert sist gong i Det er denne som dannar grunnlaget for mykje av vårt arbeid og den må også nemnast i handlingsprogrammet. Rådmannen har fleire gonger peika på at samfunnsdelen til kommuneplanen bør revideras på nytt. Svært mykje har endra seg sidan samfunnsdelen sist vart revidert og desse endringane er så dramatiske at heile kartet for kva ein skal prioritere eller ikkje prioritere bør teiknast på nytt. Kva for mål ein skal prioritere eller nedprioritere må vere opp til Kommunestyret sjølv, men administrasjonen må greie ut driftsmessige og budsjettmessige konsekvensar av framlegga som kjem frå det politiske miljø eller som administrasjonen sjølv meiner er gode tiltak. Sjølv om det vart mykje debatt i samband med framlegget om å legge ned Herad skule hausten 2013 samt framlegget om endring av barnehagestrukturen i 2014, så kan ikkje dette hindre administrasjonen i å tenke nytt. 1.4 Historikk tenestekatalog Avdelingane har gjennom 2013 og 2014 jobba med det som heitar tenestekatalog. Desse er sendt vidare til politisk nivå, men ikkje nytta i særleg grad fram til no. Tenestekatalogane vil vere viktig i arbeidet med å revidere samfunnsdelen til kommuneplanen samt måla som tek utgangspunkt i den økonomien som Gol kommune har. Kva er lovpålagte tenester? Kva er minstekravet for å halde seg innafor loven? Kva er Gol kommune sitt tenestetilbod i høve til minstekravet. I dette skal også vere ei vurdering av konsekvensar for brukar, organisasjonen og potensielle inntekter. 1.5 Historikk handlingsprogrammet Dei siste åra har handlingsprogrammet vore nedprioritert som følgje av at fokuset har vore retta mot reduksjon og endring av tenestene. Rådmannen har bede avdelingane prioritere det som er vesentleg. Kan hende har dette ført til at den verbale delen har fått redusert fokus. Når rådmannen no ber om at det blir skrive eit handlingsprogram er det også for å få innspel til endring i samfunnsdelen av kommuneplanen. 3

4 2 Budsjettprosessen handlingsprogram Handlingsprogrammet har tidlegare år vore utarbeidd for kvar avdeling og med ganske forskjellig fokus. Det bryt litt med dei siste åra sine utfordringar og erfaringar der avdelingane sjølv ikkje har vore i stand til å legge fram tiltak i samsvar med budsjettdirektivet. Dei siste åra har handlingsprogrammet vore laga frå kvar avdeling for sitt område. I budsjettprosessen har det deretter vore naudsynleg å be forskjellige avdelingar samarbeide om tiltak. Rådmannen ser seg nøyd til å be om at avdelingane skriv handlingsprogram for kvar for seg. Det betyr at handlingsprogram skal opprettast felles for følgjande områder (med ansvarleg person understreka): Rådmann Sekretariat og tenestetorg avdelingsleiar for sekretariat og teenestetorg Løns- og personalavdeling - personalsjef Økonomiavdeling - økonomisjef Skule rektor Gol skule Barnehage avdelingsleiar for Gol barnehage Kultur avdelingsleiar for kulturavdelinga Helse avdelingsleiar helse Omsorg institusjon avdelingsleiar institusjon Omsorg helsehjelp i heimen avdelingsleiar helsehjelp i heimen Omsorg funksjonshemma avdelingsleiar funksjonshemma Sosial / NAV Gol avdelingsleiar NAV Gol Utbyggingsavdelinga, kommunalteknisk avdeling, næringsavdelinga og avdeling for bygg og drift kommunalsjef samfunn og utvikling Rådmannen ynskjer at handlingsprogrammet tek utgangspunkt i det arbeidet som er lagt ned i tenestekatalogane og ser spesielt etter om ei anna organisering kan løyse oppgåvene meir rasjonelt. Malen for handlingsprogrammet finner de her: T:\Gol\Felles\Handlingsprogram\ \01-Handlingsprogram Rådmannen ber om at handlingsprogrammet er på maksimalt 4 sider! 4

5 2.2 økonomiplan driftsbudsjettet føresetnader for arbeidet Årsbudsjettet for 2015 er retningsgjevande og det er dette grunnlaget ein skal nytte som utgangspunkt for å gjere omprioriteringar i drifta. Lønsbudsjettet Rådmannen tek utgangspunkt i vedtekne heimelsregister og med det lønsnivået som gjeld pr. oktober % av driftsutgiftene i Gol kommune nyttast til å betale løn og sosiale utgifter. For nokre avdelingar utgjør løn og sosiale utgifter % av driftsutgiftene. Det blir rekna med 3,0 % auke i løns-utgiftene frå Beløpet blir lagt inn på sentral post. Lønsauka dei seinaste hovudoppgjera har diverre ete opp mykje eller alt av veksten i dei frie inntektene. Skal ein redusere på tilboda må ein følgjeleg også sjå på lønsutgiftene. Det er ikkje lagt opp til oppseiingar. Alle ledige stillingar og all vakanse vil bli vurdert i samråd med rådmannen med sikte på å finne best mogelege løysingar for Gol kommune som organisasjon. Andre utgifter Rådmannen legg opp til normal prisauke for andre utgifter og stipulerer desse til 3,0 %. Dette gjeld også overføring til andre inkl. samarbeidstiltak. Dersom eit samarbeidstiltak signaliserer behov for meir auke enn 3,0 % vil avdelinga som nyttar tenester frå samarbeidet kunne risikere å måtte dekke dette av eiga ramme. Inntekter gebyr og sal Rådmannen legg opp til ei auke i inntekter som blir bestemt av kommunen sjølv med 4 %, men reknar med at avdelingane ser dette opp mot andre, samanliknbare kommunar. Avdelingane må sjå etter nye inntekter der dei kan det. Gebyrregulativet blir lagt opp tilsvarande. Inntekter frie inntekter Rådmannen legg opp til å budsjettere i samsvar med signal frå regjeringa, dvs. at dei frie inntektene aukar som generell løns- og prisauke. Som synt i innleiinga er dette risikabelt, men alternativet er ikkje betre. Frie midlar er ikkje øyremerka. Det betyr at sjølv om Stortinget seier dei vil auke innsatsen på eit område og seier dei legg inn eit beløp i rammetilskotet, så er det fortsatt frie inntekter for kommunen. Faste prisar Økonomiplanen blir utarbeidd i faste prisar og 2015-prisar. Det vil bli forsøkt laga rapportar som bereknar konsekvensar av endra løns- og prisføresetnader utover i perioden 5

6 2.3 økonomiplanarbeidet for Rådmannen vil at desse avdelingane skal komme med samla framlegg til tiltak som gjeld investeringar, negative tiltak og positive tiltak: Rådmann med stab Skule, barnehage og kultur Helse-, omsorg og sosial/nav Utbyggingsavdelinga, kommunalteknisk avdeling, næringsavdelinga og avdeling for bygg og drift økonomiplan investeringar - skjema: Økonomiplan for la opp til eit fortsatt ekspansivt investeringsbudsjett sjå side 68 i handlingsprogram og økonomiplan vedteke i kommunestyresak 82/2014. Normalt vil investeringsbudsjettet bli vurdert fyrst. Når ein veit investeringsbudsjettet med driftskonsekvensar så veit ein om driftsbudsjettet må reduserast eller om politikarane har midlar til å drive positiv politikk (gode føremål). Det er berre 2015-budsjettet som er bindande, så investeringstiltak som er synt i oppsettet for seinare år er berre framlegg, med unnatak av ny skule. Dette betyr at tiltak som er nemnd i perioden må utarbeidast på nytt, ev. med endringar for perioden eller for nye tiltak i Vi nyttar 2015-kronar i dette arbeidet. Skjema for investeringstiltak finn de her (kalla I1-Investeringstiltak ): T:\Gol\Felles\Handlingsprogram\ \02-Skjema Det er dette skjemaet de skal nytte, prosjektnummer tek økonomisjefen seg av. Prioritering skal vere gjort i fellesskap. Side 1 av skjemaet skal gi eit anslag over kva det kostar å investere i tiltaket, side 2 skal gi informasjon om kva for driftsmessige konsekvensar investeringa fører med seg. Prosjektnummer tek økonomisjefen seg av. Prioritering skal vere gjort i fellesskap. Reduksjonar i driftsbudsjettet som følgje av investeringa skal skrivast med negative verdiar. Ver kreativ. Ei god investering er ei investering som reduserer driftsbudsjettet! 6

7 2.3.2 negative tiltak: Rådmannen vil at avdelingane skal komme med innsparingstiltak samla. Dei negative tiltaka er meint å skape rom for omprioriteringar eller rett og slett berre å kunne makte den daglege drifta i framtida. Rådmann med stab Skule, barnehage og kultur Helse-, omsorg og sosial/nav Utbyggingsavdelinga, kommunalteknisk avdeling, næringsavdelinga og avdeling for bygg og drift Dei folkevalde har valt å investere i skulebygg. Dei har ikkje samstundes vald vekk noko anna. Dermed må rådmannen be avdelingane om å legge til rette for at dei folkevalde kan prioritere. Innsparingstiltaka er meint å ta utgangspunkt i 2015-budsjettet. Korleis kunne 2015 ha vore drifta annleis, jfr. bestillinga som vart gjort sist haust og som vi ikkje leverte på. Tiltak som allereie er lagt inn som føresetnad for sist økonomiplan skal ikkje takast med ei gong til rådmannen vil ha tiltak som er nye. Avdelingane blir bedt om å finne ut korleis ein kan redusere netto-utgiftene med følgjande beløp (dette er NYE tiltak i høve til 2015-drifta, tidlegare framlegg til innsparingar skal ikkje takast med på nytt): Rådmann med stab kr kroner Skule, barnehage og kultur kr Helse-, omsorg og sosial/nav kr Utbyggingsavdelinga, kommunalteknisk avdeling, næringsavdelinga og avdeling for bygg og drift kr Tiltaka skal leggast fram på same måte som tidlegare år, dvs. på skjema Skjema for negative tiltak finn de her (kalla N1-Negative tiltak-driftsbudsjett ): T:\Gol\Felles\Handlingsprogram\ \02-Skjema Prosjektnummer tek økonomisjefen seg av. Prioritering skal vere gjort i fellesskap. 7

8 2.3.3 positive driftstiltak Gjennom budsjettåret vil det komme informasjon om både nye lovverk, nye statlege krav samt vedtak frå dei folkevalde med budsjettkonsekvensar utover perioden. Nye brukarar kan ha kome til som krev meir ressursar. I tillegg vil det vere definerte politiske mål frå tidlegare som avdelingane av ymse grunnar ikkje har vore i stand til å nå. Ev. motsett verknad må rådmannen rekne med blir synt som negative tiltak. Rådmannen tenker her særskilt på tiltak som har fått spesiell løyving tidlegare, men som av ymse grunnar ikkje er aktuelle lenger. Tiltaka skal leggast fram på same måte som tidlegare år, dvs. på skjema. Tiltaka skal også leggast fram som eit samarbeid: Rådmann med stab Skule, barnehage og kultur Helse-, omsorg og sosial/nav Utbyggingsavdelinga, kommunalteknisk avdeling, næringsavdelinga og avdeling for bygg og drift Skjema for positive tiltak finn de her (kalla D1-Positive tiltak-driftsbudsjett ): T:\Gol\Felles\Handlingsprogram\ \02-Skjema Prosjektnummer tek økonomisjefen seg av. Prioritering skal vere gjort i fellesskap saksnummer Saksnummeret som skal nyttast i 360 er 15/ Avdelingsleiarane må nytte INTERNT notat. Alle har tilgang til å legge inn notat i saka. Desse notata er det formelle frå avdelingane til rådmannen. Frist for ferdigstilling av framlegg frå avdelingane er fredag 3. juli. Dette gjeld også dei interkommunale verksemdene samt Kyrkjeleg Fellesråd og Gol Kommunale Eigedomar A/S. 8

9 3 Årsbudsjett 2016 Rådmannen kjem til å sentralisere årsbudsjett detaljane som i fjor, dvs. at økonomisjefen vil legge inn tala og sende dei ut til avdelingsleiarane. Framlegget for 2016 blir det same som 2015 korrigert for kjente endringar gjennom 2015 og for kjente feil i sist økonomiplanperiode. Avdelingane sine forslag til handlingsprogram vil bli klargjort for trykking i andre veke av august. UKL og UNN skal ha desse tilsendt til sitt møte i slutten av august. Utvala planlegg sjølv gjennomgangen av forslaga. Avdelingane må likevel vere budde på at gjennomgangen av handlingsprogramma kan ta til i utvala i august. Prosessen vidare blir som følgjer: Innleiande møte med avdelingsleiarane 15. juni Alle dokument blir lagt inn i 360 som interne notat Saksnr. 15/02022 Handlingsprogram skal vere ferdig innan 10. juli 2015 Skjema for investerings- samt negative og positive driftstiltak skal vere ferdig innan 10. juli 2015 Eit førebels framlegg til Handlingsprogram og økonomiplan for skal vere ferdig innan 21. august Sektorvis møte mellom rådmann, økonomisjef og arbeidsgruppene frå veke 33 og utover i august. Detaljar i tiltaksbudsjetta blir kvalitetssikra Råutkast til taldelen for budsjett 2016 skal vere klart fredag 4. september Statsbudsjettet vert lagt fram i første halvdel av oktober Budsjett og økonomiplan blir presentert for heile kommunestyret på ein budsjettkonferanse i oktober Formannskapet behandlar budsjettet fyrste gang etter budsjettkonferansen. Ytterlegare bestillingar til avdelingane/sektorutvala kan bli bestemt der Kommunestyret behandlar årsbudsjett for 2016 og handlingsprogram med økonomiplan for seinast i desember-møte Hege Mørk Rådmann Arne Fredriksen økonomisjef 9