sentrumsplan sentrum 1875 kysten eksisterende kysten kyst i fyll KLIMAKSVEGETASJON:

Transkript

1 ($- Rutens fremtidige suksess er avhenging av to viktige hensyn; på den ene siden at stedet kan utvikle seg i samskaping med ulike miljøer slik at den blir en integrert del av Sandnes kultur og byutvikling, og på den andre siden at den har en overordnet visjon og etos til grunn som ledetråd gjennom disse mangfoldige utviklingsprosesser. Kombinasjonen bottom up og top down design vil sikre en god forankring og tilhørighetsfølelse i Sandnes samtidig som den utfordrer, inspirerer og begeistrer i lang tid fremover også utover byens og landets grenser. Vi har valgt å ikke bare utarbeide et ferdig designet byrom men vi foreslår tre utviklingsmetoder eller prosessverktøy. Grunnen til dette er også at fremtidige brukere skal kunne involveres på en omfattende måte, og plassens form og innhold skal kunne tilpasse seg mangfoldige utfordringer uten at det går på bekostning av et helhetlig utrykk eller konsept. I stedet for å plassere ut ferdig designede former av grøntområder, paviljonger, installasjoner etc. på en tom plass foreslår vi en samskapelse som tar utgangspunkt i stedets egne potensielle utviklingsprosesser. Vi stillte oss følgende spørsmål: hva er de naturlige prosesser for skapelse for fremtidige brukere, byen og naturen?. SKAELSE: DELTA Den første stedlige utviklingsprosessen handler om oppbygging av et nytt landskap på Ruten. Den tar både metaforisk og bokstavelig utgangspunkt i Sandnes opprinnelse. Som navnet Sand-nes viser til, har to elver og en bekk lagret store mengder av sand og leire i munningen. Dette bidro til stedets nærings-grunnlag i form av tegl- og keramikkproduksjon. Ideen er at denne geologiske sedimenteringsprosessen skal gjenskapes på Ruten. Vi startet vårt eksperiment med stedet hvor Oalsbekken munnet ut i den opprinnelige kystlinjen. Gjennom inngangene til plassen simuleres en flytprosess som avsetter sedimentlag og avleiringer av masse som i et deltalandskap. Denne landskapsformingen skaper god sirkulasjon over plassen, dyner og forhøyninger som gir le, utsiktspunkt og artikulering av et hovedrom I tillegg danner landskapet av jord og leire en fruktbar grunn for vekst og et territorium for ulike arters utfoldelse. Elvedeltaet kan skifte form men samtidig ha en unik opplevelsesrikdom, biodiversitet og er ofte et grunnlag og utgangspunkt for kultur og næring. Deltadannelsene har vi simulert fysisk med vann og sandmodeller og digitalt med et program som simulere interaksjonen mellom sedimenter og en flytende væske. sentrumsplan sentrum 7 kysten eksisterende kysten kyst i fyll ELVEMUNNINGEEN AV STORÅNÅ OG STANGELANDSÅNÅ DELTA FORMING I SAND MODELL N 00 m TEGLRODUKSJON I SANDNES 00 m GAMMEL OG NY KYSTLINSE, SKRAVERT OMRÅDE ER UTFYLT DELTA FORMING I DATA MODELL SKIFTENDE DELTAFORMASJONER. SKAELSE: BIOTO Den neste utviklingsprosessen er en simulering av hvordan naturen kunne ta over tomten. Med utgangspunkt i at man ønsker mye grønt og et miljøvennlig byrom bør naturen være helt bokstavelig tilstede i skapelsesprosessen og få en slags medvirkende rolle på lik linje som fremtidige brukere av tomten. Denne utvidete inkludering bør ligge til grunn for en bærekraftig utvikling av plassen. I samarbeid med en biolog simuleres det en biotop som kunne vært resultatet av naturens utfoldelsesprosess i et 00-års perspektiv på toppen av sedimentlagene. Dette økosystemet dannes av vind og værs påkjenninger og av steds-spesifike planter og arters vekst, adferd og samvirke. IONERFASE IONERFASE: KLIMAKSVEGETASJON: KULTIVERING: De første urte- og grasplanter utvikles spredt på sand, grus eller rullestein som elva har lagt fra seg. Tre- og busksjikt mangler. Dette er ustabile plantesamfunn, der artssammensetningen på en lokalitet kan variere fra år til år. I bakevjer og langs stille vann vil mandelpilkratt være av de første som etablerer seg, på finkornet substrat. Etter hvert kan gråor og svartvier, høye gras og urter etablere seg i mandelpilkrattene. Skoger dekker mesteparten av de flompåvirkede arealene. Noen bestander blir regelmessig oversvømmet. Vanlige trær er grå- og svartor, hegg, gran, men også edelløvskog som platanlønn, spisslønn, alm og ask er ganske vanlige. Busksjiktet er vanligvis godt utviklet med villrips, trollhegg, svartvier, pors og bjørnebær, med tepper av hvitveis, vårkål, skoggras,, gule fredløs og røde hanekam. Langs grunt, stilleflytende vann dominerer eldre kratt med flerstammet mandelpil. Mennesket kommer inn og rydder jord for å dyrke opp de fruktbare arealene med gras, korn og grønnsaker. En del trær, busker, gras og urter blir stående igjen langs elvebreddene og på små øyer for å skape le for vind og vær. Gammel edelløvskog, noe gran og furu rager over or- og seljetrærne, og bidrar til et variert og vakkert landskap. I tillegg vil også denne vegetasjonen i randsonene skape le og bidra til gode oppholdsarealer. KLIMAKSVEGETASJON KULTIVERING. SKAELSE: AKTIVITETSLAG Den tredje trinnvise genereringsprosess består i at brukerne sammen med designere kultiverer og utvikler miljøer for lek, sport, samvær, trafikk, servering etc. som er innpasset i - og samvirker med delta-landskapet og biotopen. Intensjonen med denne metoden er at de forskjellige miljøene danner en helhet og synergi med hverandre og dette foreslås på følgende måter: FELLES MATERIALBRUK: Byggematerialer man har til rådighet er hovedsakelig murstein og tegl og keramikk; Sandnes mest stedstypiske byggematerial, sammen med betong, tre, membranstrukturer og fallunderlag. FELLES FORMSRÅK: Aktivitetssoner henger sammen langs sirkulasjonsårene som sedimentlagene i en elv. Lekeplasser, oppholdsarealer, kunstvisning etc. er langstrukkede, flytende formasjoner som er organisert langs bevegelsesårene og som gir skiftende opplevelse av disse. ARAMETRISERT, DIGITALT LANDSKA: Ved siden av felles materialbruk og formspråk, er et parametrisert digitalt landskap et designverktøy for alle involverte parter. De programmerte parametrene sikrer at en LEK /$-( SORT FREMVISNING aktivitet kan utføres. Slik forhindrer man en design av landskapet som står i konflikt med funksjonalitet og bruk. For eksempel ville helningsvinkelen av en klatrevegg, fallhøyde, utforming av klatregrep, avstand mellom klatregrep etc. være parametriske føringer som sikrer muligheten til å klatre på en vegg. Innenfor disse parametrene finnes det mange friheter. Formålet er at de ulike aktivitetene kan utføres samtidig og at de ikke er klart definert og skilt fra hverandre. Slik kan de danne et kontinuerlig oppdagelseslandskap. Disse tre utviklingsprosessene resulterer i et helt autentisk, stedstilpasset, biologisk, geologisk og urbant landskap. De kombinerer brukermedvirkning med geologiske og biologiske prosesser, digital teknologi med analoge metoder. Landskapets design og byggeprosess er åpen for deltakelse og oppdagelser under- KUNST veis, og samtidig forteller det om Sandnes utviklingshistorie uten postmoderne symboler. Elvedelta og sedimenteringslagene som overordnet grep er inkluderende og kan binde mange ulike interesser og agenda sammen. rosjektet har et frodig, organisk og mangfoldig utrykk som vitner om en ny integral bevissthet og sensibilitet om at byen og menneskene er en del av en altomfattende biosfære og ikke alene- rådende og avgrenset i en modernistisk forståelse. rosjektet Operasjon Del-ta viser en simulering, et mulig forløp av disse tre utviklingsprosessene. Den detaljerte utformingen, for eksempel plassering, utforming og omfang av et program kan forandre seg mens de tre utviklingsprosessene blir uforandret. Hvis prosjektet velges som vinner ville disse tre utviklingstrinn gjennomføres på stedet i samarbeid med relevante aktører. HILL OUT VÆRBESKYTTELSE ) % 7. ( ) 0 %

2 ($- SENARIO: KONSERT RENDER ELV SIRKULASJON FOR FOTGJENGER OG SYKLISTER SYKKEL & SYKKELARKERING JOGGING KULTUR UNGDOM REKREASJON, GRØNNE AMFI LEK, MØTOR, HANDEL/SERVERING TRAFIKK KNYTEUNKT SENTRAL FORSAMLINGS LASS. KULTUREAKSE. KOMMERSIELL AKSE. UTENDØRS GALLERI / KINO. TINGHUS LASS. AMFI. SKATEARK MED STREET ART 7. TERMINALBYGG / KIOSK. RESTAURANT / BUTIKK. TAK SENTRAL FORSAMLINGS LASS DET STORE GRØNNE AMFI TINGHUS LASSEN BALLBINGE-LASSEN VED KOLLEKTIVKNUTEUNKT. EKSISTERENDE TERMINALBYGG. NYTT TERMINALBYGG. EKSISTERENDE IZZA RESTAURANT. MULIG NY IZZA RESTAURANT. EKISTERENDE RAME RIVES. EKSISTERENDE TRA RIVES. OVERDEKNING. UNKT MED NY BEBYGGELSE. ØVINGSLOKALER. TINGHUS LASS. UTESERVERING. GRØNT AMFI 7 SIRKULASJON RUNDLØYE OVERORDNEDE BYROM GRØNNE AMFI KULTURAKSEN - BYAKSEN FORHOLD TIL EKSISTERENDE STRUKTURER Elv og deltautformingen følger og markerer hovedsirkulasjonsårene for brukere på hjul og til fots. Det legges til rette for en effektiv, men samtidig opplevelsesrik kryssing av Ruten og god tilknytning til de omkringliggende bydelene, Langgata og Vågen. Området for fotgjengere i St Olavsgate utvides og delvis overdekkes. Fra plassen leder to universelt utformede ramper opp til perrongen. Elven er markert med blått keramikkbelegg i gulvet og strekker seg helt til Langgata, Julie Ege`s gate og Vågen. For å utnytte plassens størrelse foreslås det en rundløype for syklister, gående, joggende og trillende med en lengde på 00m. Den forbinder de ulike delene i parken og knytter brukeren til Rutens ulike byrom. rosjektet er organisert i fem overordnede byrom som er forbundet romlig og programmatisk, samtidig har de sin særegne identitet og kan oppleves hver for seg. Den sentrale forsamlingsplassen er fleksibel i.f.t. bruk og godt egnet til ulike arrangementer. Fordi alle de omkringliggende byrommene danner en situasjon rundt plassen egner den seg til at store folkemengder kan samles og følge aktivitet på scenen. Amfisituasjonen danner et åpent og samtidig samlende sosialt rom. De to store grønne ene med til sammen ca. 000m henvender seg mot forsamlingsplassen. Når man kommer med tog til Sandnes ser man ikke bare byens hovedplass, man kan også spasere gjennom og oppleve den på nært hold. Tinghusplassen samt det tilgrensende, ballbingen og plassen ved trafikknutepunktet i sør henvender seg også mot hovedplassen. rosjektet styrker øst- vest forbindelsen mellom kulturhuset og Kinokino med en kulturakse og en sekvens av kulturelle opplevelser: utekino i undergangen, et utendørs galleri bestående av glassmonter med skiftende utstillinger, et for scenekunst, konserter og fremføringer og en skatepark som er utsmykket av en grafitti artist. En annen viktig øst vest forbindelse er byaksen mellom kjøpesenteret Amfiet og kirkegata. Denne utvikles ved å lokalisere en rekke møtesteder: det nye terminalbygget, kiosken, en cafe, basketballbane og eventuellt butikker langs denne aksen. Begge disse aksene er forbundet med, og tangerer, den sentrale forsamlingsplassen. Hvis man skal øke kapasiteten av kollektivknutepunktet er det etter vårt skjønn ikke mulig å beholde terminalbygget. Vi foreslår å flytte bilettluke og kiosk til nordsiden av undergangen for å skape tilstrekkelig ventearealer og holdeplasser, og for å koble terminalbygget bedre til togperrongen. Det er en mulighet for å bevare NSBs ekspedisjonsbygning, men vi mener at det er bedre å fjerne den av hensyn til parkens nye utforming. Man kan eventuelt beholde det eksisterende terminalbygget midlertidig i prosjektet hvis man reduserer kapasitet til ni holdeplasser. Kulturaksen inkluderer ungdomsaktivitet og danner en akse mellom Kinokino og kulturhuset og grenser mot Tinghuset. De grønne ene leder opp til perrongen. Byrom lek/spis/handel/møter ligger foran kjøpesenteret Amfi. Kollektivknutepunkt knytter alle trafikksystemene sammen. Alle byrommene kan utvides mot den sentrale forsamlingsplassen. 7 SENARIO: 7.MAI Intensjonen for St. Olavs gate er at den blir en attraktiv og livlig gate. Areal for fotgengjengere i st. Olavsgate er utvidet og på vestsiden av veien delvis overdekket. Det foreslås å fortette vestsiden av veien punktuelt, henvende lokalene på bakkeplan mot St. Olavsgate og programmere bebyggelsen med publikumsrettet virksomhet. Mellom undergangen i Industrigata og O. Kyrresgate foreslås det øvingslokaler for musikere og atelieer bygget inn mot perrongen. Disse kan utvikles i samarbeid med L. Den tidligere ullvarefabrikken har en høy arkitektonisk verdi som skal komme til sin rett. Sandnes satser på mat og gastronomi som viktige lokale resurser. Det forslås derfor at serveringsteder og nisje- butikker etableres i den vernerverdige delen av kjøpesenteret Amfi som åpner seg mot Ruten. Disse har vestvendte terrasser langs fasaden for uteservering. Fasaden bevares men blendingen av vinduer og dører fjernes og erstattes med glass. Et viktig grep i prosjektet er å etablere to landskap mot perrongens vegg. Disse skaper universellt utformede adkomster til perrongen, et samlende byrom og mulighet til å plante større trær. Det nye terminalbygget, trappeanlegg, heis og er integrert i landskapet. Det oppstår også en mulighet for å utnytte volumet under landskapet som to større bygg som delvis åpner seg mot forsamlingsplassen. Det foreslås et plassrommet foran tinghuset innrammes av trær. aviljongen som rommer pizzarestauranten foreslås fjernet. Den kan flyttes til det nye bygget ved inngangen til kjøpesenteret Amfiet i den kommersielle aksen. Dette bygget har heisforbindelse til nytt p-anlegg med god adkomstmulighet for budbil til pizzalevering. Alternativt kan restauranten flyttes til et godt eksponert sted i den vernede delen av Amfiet. SENARIO: KONSERT SENARIO: UNGDOM SENARIO: TIVOLI 0 SENARIO: VINTER / JUL /$-( SENARIO: DAGLIG BRUK. GRØNT AMFI. GRONN LEK. LEK. TAK. VANN. UTENDØRS GALLERI 7. TINGHUSETS FORLASS. AMFI MED SENE. UNGDOM SKATING 0. MØTE VENTELASS. AFE / BUTIKK /BALLBINGE. KIOSK. BUSS / TAXI /BYBANE. FORSAMLINGSLASS AKTIVITETSFELT Mer spesifikke aktiviteter og lek er organisert rundt forsamlingsplassen for å aktivisere og befolke den. Rolige, grønne oppholdsarealer ligger bak aktivitets- og lekearealene. I kulturaksen finnes det program knyttet til kultur og ungdom; i den kommersielle aksen er det mulighet for handel og servering i tilknytning til trafikknutepunktet. Det foreslås serveringsteder og mindre butikker som åpner seg mot Ruten i den vernerverdige delen av kjøpesenteret Amfi. Fasaden bevares men vinduer og dører kan åpnes mot terrassen. ) % 7. ( ) 0 %

3 DEL - T A OERASJON Tinghuset N A nedkjøring til +, utekino blomster +, adkomst til +, ramp stairs and rails trapp til perrong street park +0, benker bølgende betonglandskap +,7 +0, +, oppgang fra +,0 serveringssted vannlek +, øvingsceller og atlier +,0 bowl +, +,0 +, benker +,0 overdekket areal rampe til perrong +, +,0 +, fontenelandskap liten klatrevegg rensedam utvidelse av perrong shared space +, +, overdekket areal takoverbygg uteservering +, plassering midlertidig scene +, adkomst til +, +, trapp til perrong under rampe benk og bord +, utvidelse av perrong +, serveringssted oversvømbart areal lekeskulptur +,0 overdekket areal +, B B +, overdekket ny bebyggelse areal publikumsrettet shared space rampe til perrong +,7 +,0 +,0 rampe til perrong +,0 +,0 +,0 servering scene overdekket areal benk sandlek +, kunstgress ny bebyggelse publikumsrettet +, hoppelandskap +, adkomst m heis til pizzarestaurant nytt terminalbygg NSB og kiosk offentlig W uteservering heis til perrong benk og bord basketbane adkomst til heis og trapp til perrong informasjonspunkt Elvegt St. Olavs gt +0, takoverbygg bike & ride Vågsgt shared space taxi Bussterminal taxi :00 SITE LAN LANSJE A Julie Eges gt Bybanestopp bybanestopp :00 SNITT A-A OERASJON D E L - TA

4 ($-.OLDNVYHJLWDVMRQ HG XQGHUEHSODQWQLQJ *DQJYHL OHQ *DQJYHL HJHWDVMRQ YLQGVNMHU LWWHDIL HJQYDQQ.XQVWJUHVV 7HJO *UHVV 7HJO DUNHULQJVJDUDVMH :00 SNITT B-B &!,, #!+/%"7''!'%!$%/"% # /./ %+!'% /./..'!.' '%. /+)/+ %+.)+ / %+*++%.!! %%,%% - /! +0%$)*/. ",)+ /./!$%/"% # %.%(!,, %+0%$)*/.!$%/"%!'% %)%'/$!$%/"%!%/ &!,,!.' %%%).' 00!+!%,%%).' %!!.,!'% *++%. *,%/- +%,0 7+ ' %).!+ + +! :00 DETALJ LAN :00 SNITT - KOLLEKTIVKNUTEUNKT $!. TERMINALBYGG KIOSK. AFE / BUTIKK. OVERDEKKEDE MØTESTEDER. BUSSHOLDELASS. TAXI. BYBANE 7. BIKE AND RIDE. SYKKELARKERING. RAME 0. HEIS OG TRA TIL ERRONG. NEDKJ / -ANLEGG " # 0 MATHALL / MARKEDSHALL 00M 7 TRAFIKKDIAGRAM /$-( UNGDOMS IDRETTSHALL 00M En hovedintensjon med utformingen av kollektivknutepunktet er å lage gode og smidige overganger mellom tog, bus, bybane, taxi og enkle oversiktlige adkomstmuligheter for fotgjengere og syklister. Vi har derfor valgt å lage et sentralt plassert møtested. Det er flankert av billettkontor/kiosk, overdekkede ventearealer, overdekket, bike & ride, afe, butikk, heis, og trapp som leder til perrongen og p-anlegg, rampen opp til perrongen, og adkomst til alle holdeplasser, bybane og taxi. Den er oversiktlig med god orienteringsmulighet samtidig som den er direkte tilknyttet undergangen, inngangen til Amfi og forsamlingsplassen. Før bybane er etablert kan det i Julie Ege`s gate være holdeplass til seks er, tre på hver side av veien (tilsammen holdeplasser når området på Ruten inkluderes) Etter at bybane er etablert er det lagt opp til holdeplasser. Etter mange utredninger av ulike organiseringsprinsipper for holdeplasser i kollektivknutepunkt i samarbeid med traffikkonsulent konkluderte vi med et system som inneholder enveiskjøring for ene med en inn- og en utgang fra Julie Ege`sgate. Dette skaper en oversiktlig og trafikksikker løsning uten kryssende trafikk for er. Det er lagt opp til en bred og oversiktlig overgang og gode orienteringsmuligheter for fotgjengere. Det er intuitivt lett å finne frem og det er god synlighet til alle perronger. å hver perrong finnes det tak, le-vegger og benker for reisende som venter på en. Den sentrale plassen er et solfylt grønt møtested. Handel, mat og drikke, basketball og lekeområder skaper liv og trivsel på denne plassen. :000 ARKERINGSLAN " MULIG UTNYTTELSE TERRENG ) % 7. ( ) 0 %

5 KULTURLAN -RUTEN Kultur som integrert del av programmering og design av Ruten Kunst og kulturaktiviteter vil være en sentral del av Ruten og skal vise ulike kunstformer og kategorier, fra digital kunst til graffiti kunst. Verkene skal være oppdragsbasert og bli en integrert del av bygninger og parkområdet. Kunstnerne er håndplukket i forhold til konseptet av et dynamisk byrom som forbinder fortiden og fremtid, naturens utvikling med nye, digitale verktøy. For å skape en bærekraftig kulturproduksjon og formidling vil programmet trekke inn nasjonale og internasjonal kompetanse og nettverk til kunstproduksjonen, samtidig tilknyttes eksisterende, lokale kulturinstitusjoner som KINOKINO senter for kunst og film, Vitenfabrikken, Regional Arena for Samtidsdans (RAS), og Sandnes Kunstforening. Mål - produsere verk som kan belyse stedet og byen og Ruten som koplingspunkt mellom de gamle og de nye delene av området. - trekke fram nye tendenser som knytter miljøog bærekraftighet og teknologi basert kunst. - -bidra til en framtidsrettet by som dagens ungdom kan ha nytte av, både samfunnsmessig og kulturelt. - utvikle et kunstprogram som kan belyse aksene mellom kulturinstitusjoner og Ruten - styrke Ruten som byens hjerte og felles arena for kunst i hverdagen Følgende aktiviteter foreslås gjennomført: LYS DESIGN RINSIER:. LYSKUNST Det store uterommet/parken skal knyttes sammen av en lysinstallasjon som er også belysningen i parken Konsept: Det «polygonale» lysdesignet (> Tessellation) dekker deler av landskapet med et maskenett, som skaper et samspill mellom amorfe, naturlige former og moderne, stil former. Lysdesignet integreres i landskapet, samtidig som det står som en uavhengig lysskulptur. Blandingen av geometriske strukturer og uregelmessige naturformer skaper en ny visuell opplevelse. Lysdesignet er interaktivt og gjennom samspillet med de besøkende øker bevissthet og oppmerksomhet omkring landskap og vegetasjon. Den estetiske transformasjonen er laget med teknisk innovative løsninger og de interaktive multimedia installasjonene støtter den visuelle persepsjonen som gjør besøket i dette landskapet til en helhetlig opplevelse. Rutenettets lyssetting vil bli realisert med LED striper som følger de ergonomiske formene til arkitekturen. LED stripene vil bygges inn i bakken, OLYGONAL LYS DESIGN INTERAKSJON VOLUMETRISKE LYSSTRÅLER OLYGONAL LYSDESIGN Utformingen følger prinsippet om tessellation» hvor det skapes en opplevelse av et kontinuerlig lysende plan gjennom et repeterende, geometrisk mønster, her et rutenett. MULIGE LYS DESIGN MODULER: I ungdomsområdet visualiserer denne laserlys installasjonen sporene etter skaterne og repeterer dem i timelaps. Rutenett- idéen markeres av -dimensjonale lysstråler som skaper en slags luft- arkitektur. Synligheten er knyttet til værforhold (fuktighet), etc. og er i stadig forandring.. BRO - ASSASJEN ) Bro-passasjene mellom Sandnes øst og Ruten styrkes gjennom interaktive verk som formidler ny teknologi og inviterer til deltagelse: - bro passasjen Kirkegata Ruten: stedsspesifikk installasjon og multi-source verk som kombinerer flere medier, med lyd som bærende element. Vitensfabrikken skal inviteres inn til programsamarbeid - bro passasjen Industrigata Ruten: interaktiv installasjon som en dialog til eksisterende verk i passasje. Verket skal aktiviseres av forbipasserende og knyttes til resten av Ruten gjennom en kontinuerlig lysinstallasjon (parkområdet). INTEGRERT LYSDESIGN LYSSETTING AV STIER KINETISKE FASADER Dette er et eksempel på integrert lys design, en benk som kan brukes ikke bare som en benk, men også som et gate-lys. Den har solcellepanel installert som igjen gir strøm til LED lampene. Denne benken er også utstyrt med integrerte stikkontakter som kan brukes som ladestasjon på dagtid for bærbare datamaskiner, mobiltelefoner eller andre elektroniske enheter. Et annet eksempel er benkene i parken som produserer kinetisk energi når de besøkende sitter og vipper. Vind-drevne motorer produserer den nødvendige strømmen for LED armaturer. Øko-vennlig og ergonomisk i formen, blir gatelyktene ideelt integrert i sine omgivelser. Kinetiske fasader reagerer på det innvendig og utvendig miljøet. Koplet til ideen om «tessellation» kan de være selvlysende mønstre lagt på bygningenes vegger. Ved hjelp av «pixel» bevegelser kan du lage visuelle bilder og tekst. Dette kunne for eks. brukes på fasaden av kjøpesentre Amfi Led armatur. KULTURAKSE Det skapes en kulturakse i strekningen mellom Olav Kyrresgate og Vågen Videregående Skole. Flere aktiviteter skal synliggjøre denne aksen: -ny skatepark for ungdom: parken vil utsmykkes av en graffitikunstner i samarbeid med ungdom. L skal inviteres inn i prosessen. -et uteroms-galleri og montre dedikert elever fra Vågen Videregående Skole. Elevene vil her kunne formidle deres kreative prosess og produksjoner i løpet av året direkte til forbipasserende. Galleriet skal plasseres midt i kulturaksen og kunne aktivisere strekningen: Ruten -Vågen vgs. Skolen vil inviteres inn i prosessen. -bro passasje () skal bestå av en skjerminstallasjon med til visning av videokunst og animasjon. Skape en ny arena for skjermbasert kunst i det offentlige rom. KINOKINO senter for kunst og film skal inviteres inn til programsamarbeid.. BYMØBLER KULTURAKSE Til parkområdet skal det invitere en kunstner som kan arbeide med utgangspunkt i Sandnes sin leire tradisjon og lage verk som fungerer som bymøbler. Kunstneren jobber med leirestøping og bruk av støpeformer laget av treflater. Kvaliteten på disse avstøpningene gjenspeiler en tvetydighet som til tross for at det er nye og unike former, har en gammel og velkjent kvalitet. Installasjonene plasseres langs elven og reflekterer prosessen hvor elven både risser sin vei ut av landskapet, men også deponerer nytt materiale.

6 ($- VEGETASJON: Vegetasjonsbildet illuderer Sandneselvens bredd i, med vannet som flyter sakte mot sjøen. Elvebreddene gjenspeiler naturens utvikling, noen steder fuktig flommarkskog, andre steder tørre elvebrinker med furuskog og et og annet løvtre. I små bakevjer utvikles vier- og pilekratt hengende ut over stille vann. Eføy og klematis dekker fjellpartier eller snor seg på trestammene. Tidlig om våren er det blomstertepper av hvitveis og vårkål før kronetaket tetter og kun slipper gjennom strimer av lys for lange slanke skoggras. Svartor, gråor, furu, hegg, pil og storvokst vier er breddens trær, som danner et frodig miljø. Skogen står tett der det ikke ryddes plass til sti og samlingsplass. Fredløs blomstrer gult, hanekam i rødt langs bredden. Buskene fyller ut, villrips, trollhegg, svartvier og pors, med bjørnebær på brinkene. Noen av de ideelle elveartene er i dag dessverre betydelige allergener, som svartor. Disse kan erstattes av for eksempel rogn- /asalarter og lønn. Deltalandskapets fruktbare jordsmonn har dessuten i lange tider blitt dyrket opp, sådd og tilplantet med nyttevekster. I urban sammenheng som på Ruten passer derfor i tillegg noen av fritidssamfunnets nyt- tigste vekster; slitesterke gressplener for soling og aktiviteter, og blomstrende stauder som iris, akeleie, løytnantshjerte og marikåpe som fryd for øyet, godt inn i det nye landskapet. Langs elvebreddene ligger vegetasjonsøyer som vil bidra til godt lokalklima og le for så vel opphold som gående. Øyene er skulpturelt formet som resten av landskapet og noen av sidene er opphøyd og fungerer som gode sittekanter. VANN: Regnvannet er en kilde til glede og variasjon i det nye landskapet, og samles under regnvær i svake forsenkninger i deltaets hovedløp, utenfor de travleste ganglinjene. å østre side av festplassen utvides rennene til grunne dammer, som pga stor overflate får stor kapasitet når det er nødvendig. Den ene dammen tilplantes som en rensedam. Renner og oversvømbare arealer anlegges med svakt fall, : 0-00, og tømmes etter regnet av seg selv. Den siste dammen nærmest fjorden tar imot renset vann fra rensedammen, før det renner via et styrt overløp ut i fjorden. Her kan det suppleres med kranvann slik at god vannkvalitet sikres for vannlek. Kun rensedammen har permanent vann. I ytterkanten av festplassen anlegges et fonteneanlegg som springer opp av belegget med vannsøyler. Vannsøylene programmeres og er fleksible for ulike arrangementer med tanke på tidsintervaller, høyder og bruk. Dette er et eget system der vannet resirkuleres. AKTIVITETER OG OHOLD: Elvedeltaet gir et spennende utgangspunkt for skulpturelle former som egner seg til lek og opphold for ulike aldersgrupper og interesser. Store plener gir gode soleplasser, egner seg til picnic og åpner for utsikt til omgivelsene. I tillegg egner disse seg for turning, løping og ulike ballspill. Ulike trinn, sittekanter og benker med og uten tak gir også ulike kvaliteter til plassen. I en av skrentene etableres huler som kan klatres i, noen av de lave skrentene fungerer godt for små barn til å øve balanse. Skulpturer av stiliserte trær skaper et spennende klatrelandskap. Bølgende trampolinelandskap gir dynamikk, taktile variasjoner og fysiske utfordringer. Elvedeltaet har satt av sandbanker til for de minste barna der de kan leke i sanden. Om vinteren er det mulighet for å anlegge en kunstfrossen skøytebane på festplassen. Med fryseanlegg under del av plassen kan de store mengder av overskuddsvarme som vil produseres i de fire kaldeste vintermånedene, utnyttes positivt til oppvarming av bygninger, eller til å varme opp setene i et, gangveiene opp til togperrongen, samt perrongene. fiene og andre sitte-/henge-/slengekonstruksjoner benyttes naturlig impregnerte trematerialer. St. Olavs gate blir en shared space mellom kollektivtrafikk, fotgjengere og syklister. Kjøreareal i gatebredde markeres med eget belegg, storgatestein, med lav kantstein, cm, mot gangareal. I viktige fotgjengerkryssinger slipes overflaten slik at den er komfortabel for alle. MATERIALER: UNIVERSELL UTFORMING: Deltaets volumer bygges opp som sedimenter av gradvis finere masser, fra grov stein til sand og jord. Over garasjeanlegg vil lette fyllmasser måtte vurderes. Overflatene vil preges av hhv vekstjord og vegetasjon på de betydelige grønne arealene, og av harde materialer utviklet av sand og leire, som elvene frakter mot utløpet. å Ruten vil disse materialene gjenspeiles i teglstein i tråd med Sandnes tradisjon, plasstøpt betong og blå glassbetong. Teglsteinsdekke egner seg godt til alle former for gangtrafikk og lett transport, som sykling, rullestol og varelevering. Den er lett å forme til lave forsenkninger for renner og oversvømbare arealer, og kan benyttes til konstruksjoner i landskapet som murer og trapper. å am- Universell utforming vektlegges i hele prosjektet. Alle gangarealer er utformet med stigning max :0, og tverrfall max :0. Der naturlige ledelinjer ikke kan benyttes, ivarets visuell og taktil leding ved at blå linjer i viktige kommunikasjonsdrag utformes som taktile ledelinjer. Vegetasjonen planlegges uten arter som er risikable allergener eller sjenerende duft. VANNRENNE OVERSVØMBART AREAL RENSEDAM HANEKAM /$-( HVITVEIS VANNLINJER BLÅ GLASSBETONG SKULTURELL LEK ) % 7. ( ) 0 %