sentrumsplan sentrum 1875 kysten eksisterende kysten kyst i fyll KLIMAKSVEGETASJON:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sentrumsplan sentrum 1875 kysten eksisterende kysten kyst i fyll KLIMAKSVEGETASJON:"

Transkript

1 ($- Rutens fremtidige suksess er avhenging av to viktige hensyn; på den ene siden at stedet kan utvikle seg i samskaping med ulike miljøer slik at den blir en integrert del av Sandnes kultur og byutvikling, og på den andre siden at den har en overordnet visjon og etos til grunn som ledetråd gjennom disse mangfoldige utviklingsprosesser. Kombinasjonen bottom up og top down design vil sikre en god forankring og tilhørighetsfølelse i Sandnes samtidig som den utfordrer, inspirerer og begeistrer i lang tid fremover også utover byens og landets grenser. Vi har valgt å ikke bare utarbeide et ferdig designet byrom men vi foreslår tre utviklingsmetoder eller prosessverktøy. Grunnen til dette er også at fremtidige brukere skal kunne involveres på en omfattende måte, og plassens form og innhold skal kunne tilpasse seg mangfoldige utfordringer uten at det går på bekostning av et helhetlig utrykk eller konsept. I stedet for å plassere ut ferdig designede former av grøntområder, paviljonger, installasjoner etc. på en tom plass foreslår vi en samskapelse som tar utgangspunkt i stedets egne potensielle utviklingsprosesser. Vi stillte oss følgende spørsmål: hva er de naturlige prosesser for skapelse for fremtidige brukere, byen og naturen?. SKAELSE: DELTA Den første stedlige utviklingsprosessen handler om oppbygging av et nytt landskap på Ruten. Den tar både metaforisk og bokstavelig utgangspunkt i Sandnes opprinnelse. Som navnet Sand-nes viser til, har to elver og en bekk lagret store mengder av sand og leire i munningen. Dette bidro til stedets nærings-grunnlag i form av tegl- og keramikkproduksjon. Ideen er at denne geologiske sedimenteringsprosessen skal gjenskapes på Ruten. Vi startet vårt eksperiment med stedet hvor Oalsbekken munnet ut i den opprinnelige kystlinjen. Gjennom inngangene til plassen simuleres en flytprosess som avsetter sedimentlag og avleiringer av masse som i et deltalandskap. Denne landskapsformingen skaper god sirkulasjon over plassen, dyner og forhøyninger som gir le, utsiktspunkt og artikulering av et hovedrom I tillegg danner landskapet av jord og leire en fruktbar grunn for vekst og et territorium for ulike arters utfoldelse. Elvedeltaet kan skifte form men samtidig ha en unik opplevelsesrikdom, biodiversitet og er ofte et grunnlag og utgangspunkt for kultur og næring. Deltadannelsene har vi simulert fysisk med vann og sandmodeller og digitalt med et program som simulere interaksjonen mellom sedimenter og en flytende væske. sentrumsplan sentrum 7 kysten eksisterende kysten kyst i fyll ELVEMUNNINGEEN AV STORÅNÅ OG STANGELANDSÅNÅ DELTA FORMING I SAND MODELL N 00 m TEGLRODUKSJON I SANDNES 00 m GAMMEL OG NY KYSTLINSE, SKRAVERT OMRÅDE ER UTFYLT DELTA FORMING I DATA MODELL SKIFTENDE DELTAFORMASJONER. SKAELSE: BIOTO Den neste utviklingsprosessen er en simulering av hvordan naturen kunne ta over tomten. Med utgangspunkt i at man ønsker mye grønt og et miljøvennlig byrom bør naturen være helt bokstavelig tilstede i skapelsesprosessen og få en slags medvirkende rolle på lik linje som fremtidige brukere av tomten. Denne utvidete inkludering bør ligge til grunn for en bærekraftig utvikling av plassen. I samarbeid med en biolog simuleres det en biotop som kunne vært resultatet av naturens utfoldelsesprosess i et 00-års perspektiv på toppen av sedimentlagene. Dette økosystemet dannes av vind og værs påkjenninger og av steds-spesifike planter og arters vekst, adferd og samvirke. IONERFASE IONERFASE: KLIMAKSVEGETASJON: KULTIVERING: De første urte- og grasplanter utvikles spredt på sand, grus eller rullestein som elva har lagt fra seg. Tre- og busksjikt mangler. Dette er ustabile plantesamfunn, der artssammensetningen på en lokalitet kan variere fra år til år. I bakevjer og langs stille vann vil mandelpilkratt være av de første som etablerer seg, på finkornet substrat. Etter hvert kan gråor og svartvier, høye gras og urter etablere seg i mandelpilkrattene. Skoger dekker mesteparten av de flompåvirkede arealene. Noen bestander blir regelmessig oversvømmet. Vanlige trær er grå- og svartor, hegg, gran, men også edelløvskog som platanlønn, spisslønn, alm og ask er ganske vanlige. Busksjiktet er vanligvis godt utviklet med villrips, trollhegg, svartvier, pors og bjørnebær, med tepper av hvitveis, vårkål, skoggras,, gule fredløs og røde hanekam. Langs grunt, stilleflytende vann dominerer eldre kratt med flerstammet mandelpil. Mennesket kommer inn og rydder jord for å dyrke opp de fruktbare arealene med gras, korn og grønnsaker. En del trær, busker, gras og urter blir stående igjen langs elvebreddene og på små øyer for å skape le for vind og vær. Gammel edelløvskog, noe gran og furu rager over or- og seljetrærne, og bidrar til et variert og vakkert landskap. I tillegg vil også denne vegetasjonen i randsonene skape le og bidra til gode oppholdsarealer. KLIMAKSVEGETASJON KULTIVERING. SKAELSE: AKTIVITETSLAG Den tredje trinnvise genereringsprosess består i at brukerne sammen med designere kultiverer og utvikler miljøer for lek, sport, samvær, trafikk, servering etc. som er innpasset i - og samvirker med delta-landskapet og biotopen. Intensjonen med denne metoden er at de forskjellige miljøene danner en helhet og synergi med hverandre og dette foreslås på følgende måter: FELLES MATERIALBRUK: Byggematerialer man har til rådighet er hovedsakelig murstein og tegl og keramikk; Sandnes mest stedstypiske byggematerial, sammen med betong, tre, membranstrukturer og fallunderlag. FELLES FORMSRÅK: Aktivitetssoner henger sammen langs sirkulasjonsårene som sedimentlagene i en elv. Lekeplasser, oppholdsarealer, kunstvisning etc. er langstrukkede, flytende formasjoner som er organisert langs bevegelsesårene og som gir skiftende opplevelse av disse. ARAMETRISERT, DIGITALT LANDSKA: Ved siden av felles materialbruk og formspråk, er et parametrisert digitalt landskap et designverktøy for alle involverte parter. De programmerte parametrene sikrer at en LEK /$-( SORT FREMVISNING aktivitet kan utføres. Slik forhindrer man en design av landskapet som står i konflikt med funksjonalitet og bruk. For eksempel ville helningsvinkelen av en klatrevegg, fallhøyde, utforming av klatregrep, avstand mellom klatregrep etc. være parametriske føringer som sikrer muligheten til å klatre på en vegg. Innenfor disse parametrene finnes det mange friheter. Formålet er at de ulike aktivitetene kan utføres samtidig og at de ikke er klart definert og skilt fra hverandre. Slik kan de danne et kontinuerlig oppdagelseslandskap. Disse tre utviklingsprosessene resulterer i et helt autentisk, stedstilpasset, biologisk, geologisk og urbant landskap. De kombinerer brukermedvirkning med geologiske og biologiske prosesser, digital teknologi med analoge metoder. Landskapets design og byggeprosess er åpen for deltakelse og oppdagelser under- KUNST veis, og samtidig forteller det om Sandnes utviklingshistorie uten postmoderne symboler. Elvedelta og sedimenteringslagene som overordnet grep er inkluderende og kan binde mange ulike interesser og agenda sammen. rosjektet har et frodig, organisk og mangfoldig utrykk som vitner om en ny integral bevissthet og sensibilitet om at byen og menneskene er en del av en altomfattende biosfære og ikke alene- rådende og avgrenset i en modernistisk forståelse. rosjektet Operasjon Del-ta viser en simulering, et mulig forløp av disse tre utviklingsprosessene. Den detaljerte utformingen, for eksempel plassering, utforming og omfang av et program kan forandre seg mens de tre utviklingsprosessene blir uforandret. Hvis prosjektet velges som vinner ville disse tre utviklingstrinn gjennomføres på stedet i samarbeid med relevante aktører. HILL OUT VÆRBESKYTTELSE ) % 7. ( ) 0 %

2 ($- SENARIO: KONSERT RENDER ELV SIRKULASJON FOR FOTGJENGER OG SYKLISTER SYKKEL & SYKKELARKERING JOGGING KULTUR UNGDOM REKREASJON, GRØNNE AMFI LEK, MØTOR, HANDEL/SERVERING TRAFIKK KNYTEUNKT SENTRAL FORSAMLINGS LASS. KULTUREAKSE. KOMMERSIELL AKSE. UTENDØRS GALLERI / KINO. TINGHUS LASS. AMFI. SKATEARK MED STREET ART 7. TERMINALBYGG / KIOSK. RESTAURANT / BUTIKK. TAK SENTRAL FORSAMLINGS LASS DET STORE GRØNNE AMFI TINGHUS LASSEN BALLBINGE-LASSEN VED KOLLEKTIVKNUTEUNKT. EKSISTERENDE TERMINALBYGG. NYTT TERMINALBYGG. EKSISTERENDE IZZA RESTAURANT. MULIG NY IZZA RESTAURANT. EKISTERENDE RAME RIVES. EKSISTERENDE TRA RIVES. OVERDEKNING. UNKT MED NY BEBYGGELSE. ØVINGSLOKALER. TINGHUS LASS. UTESERVERING. GRØNT AMFI 7 SIRKULASJON RUNDLØYE OVERORDNEDE BYROM GRØNNE AMFI KULTURAKSEN - BYAKSEN FORHOLD TIL EKSISTERENDE STRUKTURER Elv og deltautformingen følger og markerer hovedsirkulasjonsårene for brukere på hjul og til fots. Det legges til rette for en effektiv, men samtidig opplevelsesrik kryssing av Ruten og god tilknytning til de omkringliggende bydelene, Langgata og Vågen. Området for fotgjengere i St Olavsgate utvides og delvis overdekkes. Fra plassen leder to universelt utformede ramper opp til perrongen. Elven er markert med blått keramikkbelegg i gulvet og strekker seg helt til Langgata, Julie Ege`s gate og Vågen. For å utnytte plassens størrelse foreslås det en rundløype for syklister, gående, joggende og trillende med en lengde på 00m. Den forbinder de ulike delene i parken og knytter brukeren til Rutens ulike byrom. rosjektet er organisert i fem overordnede byrom som er forbundet romlig og programmatisk, samtidig har de sin særegne identitet og kan oppleves hver for seg. Den sentrale forsamlingsplassen er fleksibel i.f.t. bruk og godt egnet til ulike arrangementer. Fordi alle de omkringliggende byrommene danner en situasjon rundt plassen egner den seg til at store folkemengder kan samles og følge aktivitet på scenen. Amfisituasjonen danner et åpent og samtidig samlende sosialt rom. De to store grønne ene med til sammen ca. 000m henvender seg mot forsamlingsplassen. Når man kommer med tog til Sandnes ser man ikke bare byens hovedplass, man kan også spasere gjennom og oppleve den på nært hold. Tinghusplassen samt det tilgrensende, ballbingen og plassen ved trafikknutepunktet i sør henvender seg også mot hovedplassen. rosjektet styrker øst- vest forbindelsen mellom kulturhuset og Kinokino med en kulturakse og en sekvens av kulturelle opplevelser: utekino i undergangen, et utendørs galleri bestående av glassmonter med skiftende utstillinger, et for scenekunst, konserter og fremføringer og en skatepark som er utsmykket av en grafitti artist. En annen viktig øst vest forbindelse er byaksen mellom kjøpesenteret Amfiet og kirkegata. Denne utvikles ved å lokalisere en rekke møtesteder: det nye terminalbygget, kiosken, en cafe, basketballbane og eventuellt butikker langs denne aksen. Begge disse aksene er forbundet med, og tangerer, den sentrale forsamlingsplassen. Hvis man skal øke kapasiteten av kollektivknutepunktet er det etter vårt skjønn ikke mulig å beholde terminalbygget. Vi foreslår å flytte bilettluke og kiosk til nordsiden av undergangen for å skape tilstrekkelig ventearealer og holdeplasser, og for å koble terminalbygget bedre til togperrongen. Det er en mulighet for å bevare NSBs ekspedisjonsbygning, men vi mener at det er bedre å fjerne den av hensyn til parkens nye utforming. Man kan eventuelt beholde det eksisterende terminalbygget midlertidig i prosjektet hvis man reduserer kapasitet til ni holdeplasser. Kulturaksen inkluderer ungdomsaktivitet og danner en akse mellom Kinokino og kulturhuset og grenser mot Tinghuset. De grønne ene leder opp til perrongen. Byrom lek/spis/handel/møter ligger foran kjøpesenteret Amfi. Kollektivknutepunkt knytter alle trafikksystemene sammen. Alle byrommene kan utvides mot den sentrale forsamlingsplassen. 7 SENARIO: 7.MAI Intensjonen for St. Olavs gate er at den blir en attraktiv og livlig gate. Areal for fotgengjengere i st. Olavsgate er utvidet og på vestsiden av veien delvis overdekket. Det foreslås å fortette vestsiden av veien punktuelt, henvende lokalene på bakkeplan mot St. Olavsgate og programmere bebyggelsen med publikumsrettet virksomhet. Mellom undergangen i Industrigata og O. Kyrresgate foreslås det øvingslokaler for musikere og atelieer bygget inn mot perrongen. Disse kan utvikles i samarbeid med L. Den tidligere ullvarefabrikken har en høy arkitektonisk verdi som skal komme til sin rett. Sandnes satser på mat og gastronomi som viktige lokale resurser. Det forslås derfor at serveringsteder og nisje- butikker etableres i den vernerverdige delen av kjøpesenteret Amfi som åpner seg mot Ruten. Disse har vestvendte terrasser langs fasaden for uteservering. Fasaden bevares men blendingen av vinduer og dører fjernes og erstattes med glass. Et viktig grep i prosjektet er å etablere to landskap mot perrongens vegg. Disse skaper universellt utformede adkomster til perrongen, et samlende byrom og mulighet til å plante større trær. Det nye terminalbygget, trappeanlegg, heis og er integrert i landskapet. Det oppstår også en mulighet for å utnytte volumet under landskapet som to større bygg som delvis åpner seg mot forsamlingsplassen. Det foreslås et plassrommet foran tinghuset innrammes av trær. aviljongen som rommer pizzarestauranten foreslås fjernet. Den kan flyttes til det nye bygget ved inngangen til kjøpesenteret Amfiet i den kommersielle aksen. Dette bygget har heisforbindelse til nytt p-anlegg med god adkomstmulighet for budbil til pizzalevering. Alternativt kan restauranten flyttes til et godt eksponert sted i den vernede delen av Amfiet. SENARIO: KONSERT SENARIO: UNGDOM SENARIO: TIVOLI 0 SENARIO: VINTER / JUL /$-( SENARIO: DAGLIG BRUK. GRØNT AMFI. GRONN LEK. LEK. TAK. VANN. UTENDØRS GALLERI 7. TINGHUSETS FORLASS. AMFI MED SENE. UNGDOM SKATING 0. MØTE VENTELASS. AFE / BUTIKK /BALLBINGE. KIOSK. BUSS / TAXI /BYBANE. FORSAMLINGSLASS AKTIVITETSFELT Mer spesifikke aktiviteter og lek er organisert rundt forsamlingsplassen for å aktivisere og befolke den. Rolige, grønne oppholdsarealer ligger bak aktivitets- og lekearealene. I kulturaksen finnes det program knyttet til kultur og ungdom; i den kommersielle aksen er det mulighet for handel og servering i tilknytning til trafikknutepunktet. Det foreslås serveringsteder og mindre butikker som åpner seg mot Ruten i den vernerverdige delen av kjøpesenteret Amfi. Fasaden bevares men vinduer og dører kan åpnes mot terrassen. ) % 7. ( ) 0 %

3 DEL - T A OERASJON Tinghuset N A nedkjøring til +, utekino blomster +, adkomst til +, ramp stairs and rails trapp til perrong street park +0, benker bølgende betonglandskap +,7 +0, +, oppgang fra +,0 serveringssted vannlek +, øvingsceller og atlier +,0 bowl +, +,0 +, benker +,0 overdekket areal rampe til perrong +, +,0 +, fontenelandskap liten klatrevegg rensedam utvidelse av perrong shared space +, +, overdekket areal takoverbygg uteservering +, plassering midlertidig scene +, adkomst til +, +, trapp til perrong under rampe benk og bord +, utvidelse av perrong +, serveringssted oversvømbart areal lekeskulptur +,0 overdekket areal +, B B +, overdekket ny bebyggelse areal publikumsrettet shared space rampe til perrong +,7 +,0 +,0 rampe til perrong +,0 +,0 +,0 servering scene overdekket areal benk sandlek +, kunstgress ny bebyggelse publikumsrettet +, hoppelandskap +, adkomst m heis til pizzarestaurant nytt terminalbygg NSB og kiosk offentlig W uteservering heis til perrong benk og bord basketbane adkomst til heis og trapp til perrong informasjonspunkt Elvegt St. Olavs gt +0, takoverbygg bike & ride Vågsgt shared space taxi Bussterminal taxi :00 SITE LAN LANSJE A Julie Eges gt Bybanestopp bybanestopp :00 SNITT A-A OERASJON D E L - TA

4 ($-.OLDNVYHJLWDVMRQ HG XQGHUEHSODQWQLQJ *DQJYHL OHQ *DQJYHL HJHWDVMRQ YLQGVNMHU LWWHDIL HJQYDQQ.XQVWJUHVV 7HJO *UHVV 7HJO DUNHULQJVJDUDVMH :00 SNITT B-B &!,, #!+/%"7''!'%!$%/"% # /./ %+!'% /./..'!.' '%. /+)/+ %+.)+ / %+*++%.!! %%,%% - /! +0%$)*/. ",)+ /./!$%/"% # %.%(!,, %+0%$)*/.!$%/"%!'% %)%'/$!$%/"%!%/ &!,,!.' %%%).' 00!+!%,%%).' %!!.,!'% *++%. *,%/- +%,0 7+ ' %).!+ + +! :00 DETALJ LAN :00 SNITT - KOLLEKTIVKNUTEUNKT $!. TERMINALBYGG KIOSK. AFE / BUTIKK. OVERDEKKEDE MØTESTEDER. BUSSHOLDELASS. TAXI. BYBANE 7. BIKE AND RIDE. SYKKELARKERING. RAME 0. HEIS OG TRA TIL ERRONG. NEDKJ / -ANLEGG " # 0 MATHALL / MARKEDSHALL 00M 7 TRAFIKKDIAGRAM /$-( UNGDOMS IDRETTSHALL 00M En hovedintensjon med utformingen av kollektivknutepunktet er å lage gode og smidige overganger mellom tog, bus, bybane, taxi og enkle oversiktlige adkomstmuligheter for fotgjengere og syklister. Vi har derfor valgt å lage et sentralt plassert møtested. Det er flankert av billettkontor/kiosk, overdekkede ventearealer, overdekket, bike & ride, afe, butikk, heis, og trapp som leder til perrongen og p-anlegg, rampen opp til perrongen, og adkomst til alle holdeplasser, bybane og taxi. Den er oversiktlig med god orienteringsmulighet samtidig som den er direkte tilknyttet undergangen, inngangen til Amfi og forsamlingsplassen. Før bybane er etablert kan det i Julie Ege`s gate være holdeplass til seks er, tre på hver side av veien (tilsammen holdeplasser når området på Ruten inkluderes) Etter at bybane er etablert er det lagt opp til holdeplasser. Etter mange utredninger av ulike organiseringsprinsipper for holdeplasser i kollektivknutepunkt i samarbeid med traffikkonsulent konkluderte vi med et system som inneholder enveiskjøring for ene med en inn- og en utgang fra Julie Ege`sgate. Dette skaper en oversiktlig og trafikksikker løsning uten kryssende trafikk for er. Det er lagt opp til en bred og oversiktlig overgang og gode orienteringsmuligheter for fotgjengere. Det er intuitivt lett å finne frem og det er god synlighet til alle perronger. å hver perrong finnes det tak, le-vegger og benker for reisende som venter på en. Den sentrale plassen er et solfylt grønt møtested. Handel, mat og drikke, basketball og lekeområder skaper liv og trivsel på denne plassen. :000 ARKERINGSLAN " MULIG UTNYTTELSE TERRENG ) % 7. ( ) 0 %

5 KULTURLAN -RUTEN Kultur som integrert del av programmering og design av Ruten Kunst og kulturaktiviteter vil være en sentral del av Ruten og skal vise ulike kunstformer og kategorier, fra digital kunst til graffiti kunst. Verkene skal være oppdragsbasert og bli en integrert del av bygninger og parkområdet. Kunstnerne er håndplukket i forhold til konseptet av et dynamisk byrom som forbinder fortiden og fremtid, naturens utvikling med nye, digitale verktøy. For å skape en bærekraftig kulturproduksjon og formidling vil programmet trekke inn nasjonale og internasjonal kompetanse og nettverk til kunstproduksjonen, samtidig tilknyttes eksisterende, lokale kulturinstitusjoner som KINOKINO senter for kunst og film, Vitenfabrikken, Regional Arena for Samtidsdans (RAS), og Sandnes Kunstforening. Mål - produsere verk som kan belyse stedet og byen og Ruten som koplingspunkt mellom de gamle og de nye delene av området. - trekke fram nye tendenser som knytter miljøog bærekraftighet og teknologi basert kunst. - -bidra til en framtidsrettet by som dagens ungdom kan ha nytte av, både samfunnsmessig og kulturelt. - utvikle et kunstprogram som kan belyse aksene mellom kulturinstitusjoner og Ruten - styrke Ruten som byens hjerte og felles arena for kunst i hverdagen Følgende aktiviteter foreslås gjennomført: LYS DESIGN RINSIER:. LYSKUNST Det store uterommet/parken skal knyttes sammen av en lysinstallasjon som er også belysningen i parken Konsept: Det «polygonale» lysdesignet (> Tessellation) dekker deler av landskapet med et maskenett, som skaper et samspill mellom amorfe, naturlige former og moderne, stil former. Lysdesignet integreres i landskapet, samtidig som det står som en uavhengig lysskulptur. Blandingen av geometriske strukturer og uregelmessige naturformer skaper en ny visuell opplevelse. Lysdesignet er interaktivt og gjennom samspillet med de besøkende øker bevissthet og oppmerksomhet omkring landskap og vegetasjon. Den estetiske transformasjonen er laget med teknisk innovative løsninger og de interaktive multimedia installasjonene støtter den visuelle persepsjonen som gjør besøket i dette landskapet til en helhetlig opplevelse. Rutenettets lyssetting vil bli realisert med LED striper som følger de ergonomiske formene til arkitekturen. LED stripene vil bygges inn i bakken, OLYGONAL LYS DESIGN INTERAKSJON VOLUMETRISKE LYSSTRÅLER OLYGONAL LYSDESIGN Utformingen følger prinsippet om tessellation» hvor det skapes en opplevelse av et kontinuerlig lysende plan gjennom et repeterende, geometrisk mønster, her et rutenett. MULIGE LYS DESIGN MODULER: I ungdomsområdet visualiserer denne laserlys installasjonen sporene etter skaterne og repeterer dem i timelaps. Rutenett- idéen markeres av -dimensjonale lysstråler som skaper en slags luft- arkitektur. Synligheten er knyttet til værforhold (fuktighet), etc. og er i stadig forandring.. BRO - ASSASJEN ) Bro-passasjene mellom Sandnes øst og Ruten styrkes gjennom interaktive verk som formidler ny teknologi og inviterer til deltagelse: - bro passasjen Kirkegata Ruten: stedsspesifikk installasjon og multi-source verk som kombinerer flere medier, med lyd som bærende element. Vitensfabrikken skal inviteres inn til programsamarbeid - bro passasjen Industrigata Ruten: interaktiv installasjon som en dialog til eksisterende verk i passasje. Verket skal aktiviseres av forbipasserende og knyttes til resten av Ruten gjennom en kontinuerlig lysinstallasjon (parkområdet). INTEGRERT LYSDESIGN LYSSETTING AV STIER KINETISKE FASADER Dette er et eksempel på integrert lys design, en benk som kan brukes ikke bare som en benk, men også som et gate-lys. Den har solcellepanel installert som igjen gir strøm til LED lampene. Denne benken er også utstyrt med integrerte stikkontakter som kan brukes som ladestasjon på dagtid for bærbare datamaskiner, mobiltelefoner eller andre elektroniske enheter. Et annet eksempel er benkene i parken som produserer kinetisk energi når de besøkende sitter og vipper. Vind-drevne motorer produserer den nødvendige strømmen for LED armaturer. Øko-vennlig og ergonomisk i formen, blir gatelyktene ideelt integrert i sine omgivelser. Kinetiske fasader reagerer på det innvendig og utvendig miljøet. Koplet til ideen om «tessellation» kan de være selvlysende mønstre lagt på bygningenes vegger. Ved hjelp av «pixel» bevegelser kan du lage visuelle bilder og tekst. Dette kunne for eks. brukes på fasaden av kjøpesentre Amfi Led armatur. KULTURAKSE Det skapes en kulturakse i strekningen mellom Olav Kyrresgate og Vågen Videregående Skole. Flere aktiviteter skal synliggjøre denne aksen: -ny skatepark for ungdom: parken vil utsmykkes av en graffitikunstner i samarbeid med ungdom. L skal inviteres inn i prosessen. -et uteroms-galleri og montre dedikert elever fra Vågen Videregående Skole. Elevene vil her kunne formidle deres kreative prosess og produksjoner i løpet av året direkte til forbipasserende. Galleriet skal plasseres midt i kulturaksen og kunne aktivisere strekningen: Ruten -Vågen vgs. Skolen vil inviteres inn i prosessen. -bro passasje () skal bestå av en skjerminstallasjon med til visning av videokunst og animasjon. Skape en ny arena for skjermbasert kunst i det offentlige rom. KINOKINO senter for kunst og film skal inviteres inn til programsamarbeid.. BYMØBLER KULTURAKSE Til parkområdet skal det invitere en kunstner som kan arbeide med utgangspunkt i Sandnes sin leire tradisjon og lage verk som fungerer som bymøbler. Kunstneren jobber med leirestøping og bruk av støpeformer laget av treflater. Kvaliteten på disse avstøpningene gjenspeiler en tvetydighet som til tross for at det er nye og unike former, har en gammel og velkjent kvalitet. Installasjonene plasseres langs elven og reflekterer prosessen hvor elven både risser sin vei ut av landskapet, men også deponerer nytt materiale.

6 ($- VEGETASJON: Vegetasjonsbildet illuderer Sandneselvens bredd i, med vannet som flyter sakte mot sjøen. Elvebreddene gjenspeiler naturens utvikling, noen steder fuktig flommarkskog, andre steder tørre elvebrinker med furuskog og et og annet løvtre. I små bakevjer utvikles vier- og pilekratt hengende ut over stille vann. Eføy og klematis dekker fjellpartier eller snor seg på trestammene. Tidlig om våren er det blomstertepper av hvitveis og vårkål før kronetaket tetter og kun slipper gjennom strimer av lys for lange slanke skoggras. Svartor, gråor, furu, hegg, pil og storvokst vier er breddens trær, som danner et frodig miljø. Skogen står tett der det ikke ryddes plass til sti og samlingsplass. Fredløs blomstrer gult, hanekam i rødt langs bredden. Buskene fyller ut, villrips, trollhegg, svartvier og pors, med bjørnebær på brinkene. Noen av de ideelle elveartene er i dag dessverre betydelige allergener, som svartor. Disse kan erstattes av for eksempel rogn- /asalarter og lønn. Deltalandskapets fruktbare jordsmonn har dessuten i lange tider blitt dyrket opp, sådd og tilplantet med nyttevekster. I urban sammenheng som på Ruten passer derfor i tillegg noen av fritidssamfunnets nyt- tigste vekster; slitesterke gressplener for soling og aktiviteter, og blomstrende stauder som iris, akeleie, løytnantshjerte og marikåpe som fryd for øyet, godt inn i det nye landskapet. Langs elvebreddene ligger vegetasjonsøyer som vil bidra til godt lokalklima og le for så vel opphold som gående. Øyene er skulpturelt formet som resten av landskapet og noen av sidene er opphøyd og fungerer som gode sittekanter. VANN: Regnvannet er en kilde til glede og variasjon i det nye landskapet, og samles under regnvær i svake forsenkninger i deltaets hovedløp, utenfor de travleste ganglinjene. å østre side av festplassen utvides rennene til grunne dammer, som pga stor overflate får stor kapasitet når det er nødvendig. Den ene dammen tilplantes som en rensedam. Renner og oversvømbare arealer anlegges med svakt fall, : 0-00, og tømmes etter regnet av seg selv. Den siste dammen nærmest fjorden tar imot renset vann fra rensedammen, før det renner via et styrt overløp ut i fjorden. Her kan det suppleres med kranvann slik at god vannkvalitet sikres for vannlek. Kun rensedammen har permanent vann. I ytterkanten av festplassen anlegges et fonteneanlegg som springer opp av belegget med vannsøyler. Vannsøylene programmeres og er fleksible for ulike arrangementer med tanke på tidsintervaller, høyder og bruk. Dette er et eget system der vannet resirkuleres. AKTIVITETER OG OHOLD: Elvedeltaet gir et spennende utgangspunkt for skulpturelle former som egner seg til lek og opphold for ulike aldersgrupper og interesser. Store plener gir gode soleplasser, egner seg til picnic og åpner for utsikt til omgivelsene. I tillegg egner disse seg for turning, løping og ulike ballspill. Ulike trinn, sittekanter og benker med og uten tak gir også ulike kvaliteter til plassen. I en av skrentene etableres huler som kan klatres i, noen av de lave skrentene fungerer godt for små barn til å øve balanse. Skulpturer av stiliserte trær skaper et spennende klatrelandskap. Bølgende trampolinelandskap gir dynamikk, taktile variasjoner og fysiske utfordringer. Elvedeltaet har satt av sandbanker til for de minste barna der de kan leke i sanden. Om vinteren er det mulighet for å anlegge en kunstfrossen skøytebane på festplassen. Med fryseanlegg under del av plassen kan de store mengder av overskuddsvarme som vil produseres i de fire kaldeste vintermånedene, utnyttes positivt til oppvarming av bygninger, eller til å varme opp setene i et, gangveiene opp til togperrongen, samt perrongene. fiene og andre sitte-/henge-/slengekonstruksjoner benyttes naturlig impregnerte trematerialer. St. Olavs gate blir en shared space mellom kollektivtrafikk, fotgjengere og syklister. Kjøreareal i gatebredde markeres med eget belegg, storgatestein, med lav kantstein, cm, mot gangareal. I viktige fotgjengerkryssinger slipes overflaten slik at den er komfortabel for alle. MATERIALER: UNIVERSELL UTFORMING: Deltaets volumer bygges opp som sedimenter av gradvis finere masser, fra grov stein til sand og jord. Over garasjeanlegg vil lette fyllmasser måtte vurderes. Overflatene vil preges av hhv vekstjord og vegetasjon på de betydelige grønne arealene, og av harde materialer utviklet av sand og leire, som elvene frakter mot utløpet. å Ruten vil disse materialene gjenspeiles i teglstein i tråd med Sandnes tradisjon, plasstøpt betong og blå glassbetong. Teglsteinsdekke egner seg godt til alle former for gangtrafikk og lett transport, som sykling, rullestol og varelevering. Den er lett å forme til lave forsenkninger for renner og oversvømbare arealer, og kan benyttes til konstruksjoner i landskapet som murer og trapper. å am- Universell utforming vektlegges i hele prosjektet. Alle gangarealer er utformet med stigning max :0, og tverrfall max :0. Der naturlige ledelinjer ikke kan benyttes, ivarets visuell og taktil leding ved at blå linjer i viktige kommunikasjonsdrag utformes som taktile ledelinjer. Vegetasjonen planlegges uten arter som er risikable allergener eller sjenerende duft. VANNRENNE OVERSVØMBART AREAL RENSEDAM HANEKAM /$-( HVITVEIS VANNLINJER BLÅ GLASSBETONG SKULTURELL LEK ) % 7. ( ) 0 %

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 HVORFOR ER GODE UTEROM VIKTIG? Et variert og godt tilrettelagt uteareal gir muligheter for : - et variert opplæringsmiljø - allsidige bevegelsesaktiviteter - sosial

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet oppgave Stavanger eiendom ønsker ideer og alternativer til utvikling av Vålandshaugen i Stavanger. Idéene skal vise en mulig tilkobling mellom Vålandstårnet og vannbassengene og et helhetlig grep for selvet

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 Ny Gondol på Voss Gjennom arbeidet med å designe og utvikle gondolbygget på Voss, har det vært viktig å se dette signalbygget fra to vinkler: - Gondolbygget

Detaljer

RJUKAN RING BYENS SCENE

RJUKAN RING BYENS SCENE SLÅ PÅ RINGEN LYS VANN BEPLANTNING BETONG RJUKAN RING BYENS SCENE Rjukan har i alle dager høstet av naturens ressurser. Allerede da man begynte å utnytte Rjukanfossens dramatiske krefter ble byens særlige

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass Status 09/2009 Byromsprosjekter Innhold Byrommene vil få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Ved å sette inn et takelement i mellom basismodulene kan busstoppene tilpasses kurver alt etter behov.

Ved å sette inn et takelement i mellom basismodulene kan busstoppene tilpasses kurver alt etter behov. AFTENSSBILDE AV HOLDEPLASS PÅ JERNBANEVEIEN Under de vakre og identitetsskapende trestrukturene er det et lyst, overskuelig og imøtekommende miljø for bussveiens mange passasjerer. Her føler man seg trygg

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER Detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser for: Stenberg 14/5-2. Byggetrinn og del av Krokstranda sør 14/2 m. fl. i Kroken TROMSØ 28.08.12

Detaljer

m A R T O d D E N S E N T R U M

m A R T O d D E N S E N T R U M m A R T O d D E N S E N T R U M områdeavgrensning sigrid hauglin LAA341 analyser Silo OL-amfi Grøntdrag fobindelser De nye grøntdragene på Martodden er med på å skape forbindelser mellom det nye og det

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE

PRINSIPPER FOR BYGGENE PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 KONSTRUKSJON Lettkonstruksjon, fleksibel Jobbe med det lette på det massive REBYGG, SNEKKER

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016 I LY Bussveien plan og designkonkurranse 15/25023 - Februar 2016 INNHOLD HOVEDGREP En holdeplass Alternativer Konsept 03 ARKITEKTUR Situasjonsplan - Stokkavik 1:500 Situasjonsplan - Niels Juels gate 1:500

Detaljer

INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY MATCHARENA & INNBYGGERTORG D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 95 96 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 97 MULIGHETSSTUDIE Matcharenaen

Detaljer

Formingsveileder. detaljregulering. Suleskard Fjellgård

Formingsveileder. detaljregulering. Suleskard Fjellgård Formingsveileder detaljregulering Suleskard Fjellgård Dato: 29.06.2012 Side 1 av 5 Formingsveileder Suleskard Fjellgård. Målet med Suleskard Fjellgård er å utvikle et hytte område av høy kvalitet i uberørt

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 INNLEDNING Rambøll, seksjon landskap har prosjektert utomhusplan til nye boliger på Øvre Skansen på oppdrag for Bybo. Denne beskrivelsen tilhører utomhusplan

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Vitensenteret sett fra Tungeneset. MITT SKIP ER LSTET ME.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Møteplassen ligger på terrengnivå

Detaljer

Jerneverket. Mulighet for ny pumpestasjon

Jerneverket. Mulighet for ny pumpestasjon INTENSJON Tett på Mo sin lange kyst metervis til fryd og tanke, blir en mangeslungen gangvei myk og hard gjort klar Støp og stål gir klare rammer som en by med kraft unnfanger Egen kunnskap finner form

Detaljer

ARKITEKTUR 6 / 2014. Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE /

ARKITEKTUR 6 / 2014. Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE / ARKITEKTUR 6 / 2014 Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE / Med sin sentrale beliggenhet i Trondheim besitter Leütehaven et enormt potensiale.

Detaljer

Drammen park del av byveven

Drammen park del av byveven Drammen park Drammen park del av byveven Drammen park del av grønstuktur Drammen park turveger langs elva Drammen park trerekker langs veier Drammen park Friluftslivets dag Drammen park Friluftslivets

Detaljer

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - ER OPPLEVELSESRIK sanselig variasjon attraktiv sjøkant fortelling møteplasser byrom flerkulturelt gjestfrihet sosial temagate intimt fjordbyen

Detaljer

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED KONSEPT Vi har arbeidet med 4 markeder som sammen danner en ny plass i Bergen - markedsplassen. De 4 markedene er; det opprinnelige fisketorget bestående av utendørs

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS

FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD BÅTSFJORD SENTER INNHOLD BILDER FRA OMRÅDET REGULERINGSPLANFORSLAG GRØNNSTRUKTURANALYSE 4 LANDSKAPSKONSEPT 5 LANDSKAPSPLAN 6 OPPRISS 7 PROSJEKTOMRÅDE PROSJEKTFAKTA Dato : Beligghenhet

Detaljer

Samlokalisering av Stavne

Samlokalisering av Stavne Samlokalisering av Stavne LOOP ARK.6 2010 Natalie Stout Sue-Chu, Ida Waagø og Inger Johanne Apeland Vi har ønsket å lage et område som er o v e r s i k t l i g og lesbart. Området skal være a k t i v t

Detaljer

SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013

SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013 SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013 FILTER Gruppe S4 Andreas Bakken Smedås, Thea Hougsrud Andreassen, Margrethe Munthe Magnus Saupstad PROSJEKTBESKRIVELSE / Vår visjon er å forsterke Saupstadsenterets funksjon

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET KONSTRUKSJON Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Veksthus Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 Jobbe med det lette på det massive Lettkonstruksjon, og veksthus.utnytte

Detaljer

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området

Detaljer

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n TREKANTTOMTEN k u n s t r e i s e n t e n k om en kunstreise kunne være et bindeledd mellom bydeler? Frogner Slottsparken Henrik Ibsensgate Vika Munkedamsveien Sentrum Trekanttomten E18 Aker Brygge Filipstad

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

NESTE STASJON: LARVIK

NESTE STASJON: LARVIK NESTE STASJON: LARVIK thao nguyen / tarjei ekelund masteroppgave i arkitektur 2014 NTNU veileder: ole møystad intensjon og oppgave Intensjon Å lære om den arkitektoniske utformingen av en ny jernbanestasjon

Detaljer

gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug

gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug FILTER Stavne AF er et arbeidstreningssenter, i dag spredd over sju ulike lokaliteter. Alle Stavnes filialer ønskes samlet ved

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK. Offentlig. www.darkarkitekter.no

OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK. Offentlig. www.darkarkitekter.no OSLO SKATEHALL APPROVED BY TONY HAWK www.darkarkitekter.no D A R K ÅR 2014-2016/2017 ADRESSE Stavangergata 28, Voldsløkka, Oslo OPPDRAGSGIVER Oslo Kommune, Kultur- og idrettsbygg ENTREPRENØR - PROGRAM

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning

Detaljer

John Collets Plass - forening med trikkesløyfa

John Collets Plass - forening med trikkesløyfa John Collets Plass - forening med trikkesløyfa LAA 215 - UMB 2012 Prosjektoppgave: Konseptutvikling og detaljprosjektering av et byrom Student: Christian Grønn Oppsummering av analyse Konsept Illustrasjon

Detaljer

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ] Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Idékonkurranse: Lek i sentrum. Presentasjon av vinner-forslagene. Høsten 2011

Idékonkurranse: Lek i sentrum. Presentasjon av vinner-forslagene. Høsten 2011 Idékonkurranse: Lek i sentrum Presentasjon av vinner-forslagene Høsten 2011 Lek i sentrum Bidragene: 23 innsendere ca. 100 ideer. Bidrag fra: Familier, voksne, ungdom og barn (profesjonelle og amatører).

Detaljer

BODER PÅ TORGET: IDÉKONKURRANSE 30.APRIL 2015 - MOTTO: STAVANGER KOMMUNE - PARK OG VEI

BODER PÅ TORGET: IDÉKONKURRANSE 30.APRIL 2015 - MOTTO: STAVANGER KOMMUNE - PARK OG VEI BESKRIVELSE: DETALJBESKRIVELSE. BRUKSOMRÅDER: Stavanger kommune ønsker å få utviklet en bod som skal kunne nyttes på Torget, Domkirkeplassen og andre sentrale steder. Den skal kunne brukes til torghandel

Detaljer

«Hit eit steg, og dit eit steg»

«Hit eit steg, og dit eit steg» «Hit eit steg, og dit eit steg» Nasjonal konferanse- universell utforming -tilgjenge og likeverd innan 2025 Bybanen i Bergen. En Bybane for alle! (?) Bergen, 27-28 september 2012 Diskriminerings - og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 I FORM OG FARGE C5 Kristin Pallin Margunn Aksnes PROSJEKTBESKRIVELSE / I form og farge er et fireetasjes aktivitetssenter i tre som har en luftig foaje som deler bygget i to. På

Detaljer

MELLOM LINJENE RJUKAN TORG 2013

MELLOM LINJENE RJUKAN TORG 2013 MELLOM LINJENE RJUKAN TORG 2013 STORGATA / SENTRUM SAM EYDES GATE TORGET GRØNTDRAG VIKTIGE FUNKSJONER / OMRÅDER MELLOM LINJENE RJUKAN TORG 2013 Rjukan er en by med svært langstrakt karakter. Prosjektet

Detaljer

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet.

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Vedlegg 3.7 -Deluttalelse Mulighetsstudie - tilgjengelige uteområder på Nesøya skole Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet. Visuell fremvisning 21.04.2012

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

SAMSPILL MELLOM NATUR OG ARKITEKTUR: VIRKEMIDLER: NÆRHET & TILBAKEFØRING

SAMSPILL MELLOM NATUR OG ARKITEKTUR: VIRKEMIDLER: NÆRHET & TILBAKEFØRING 14 9BIM modell ArchiCAD 16 NOR Filplassering: C:\Mine Filer\PROSJEKT\2013-091-FROGN-TREKANTTOMTEN\PRO-TEGNING\1-MODELL\TREKANTTOMTEN ALT- 3-FOTO- MOD-011.pln 8 11A 9B 69/393 9D 2A 69/397 69/399 69/400

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Kunst i offentlige rom 2000-2014 Kari Elise Mobeck. Kari Elise Mobeck 2015 e-post: mobeck@online.no

Kunst i offentlige rom 2000-2014 Kari Elise Mobeck. Kari Elise Mobeck 2015 e-post: mobeck@online.no Kunst i offentlige rom 2000-2014 Kari Elise Mobeck Nøstet Olderskog skole 2014 Skulpturen forestiller et «nøste» av betong, som ligger på et plan av malmfuru. Nøsteformen er robust, enkel og tydelig. Det

Detaljer

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate SPINN RKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås rkitekt Christies gate PROSJEKTBESKRIVELSE / when simplicity meets complexity - sykkel i Trondheim

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

SKROGET_ Vitensenter Randaberg

SKROGET_ Vitensenter Randaberg SKROGET_ Vitensenter Randaberg Skip og båter har gjennom tidene vært menneskets følgesvenner i møte med elementene, vann og hav. Havet er utgangspunktet for Randaberg vitensenters formidling. Skrogets

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4.

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4. Plan 2379P. Detaljregulering for felt B1i plan 1781, Dr. Martha Persens gate, Hinna Bydel. Datert Rambøll 24.05.2011, sist revidert 08.02.2012 Vedtatt av kommunalstyret for byutvikling 15.03.2012 i medhold

Detaljer

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller BISLETT STADION Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller Foto: Torben Eskerod. Flyfoto side 9: Scanpix Partnerfoto side 7: MEW Fasadekoblingen mellom stadions krumme

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 413/124 413/122, 124 413/122 AskeladdenID: 148702 Referanse

Detaljer

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K FREDRIKSTAD KOMMUNE H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K OPPSUMMERING WORKSHOP med ungdommer fra Frederik II videregående skole og representanter fra ungdomsrådet 6. november 2014 Workshop den

Detaljer

Hageprodukter i betong fra NOBI. realiserer drømmen om et vakrere uterom!

Hageprodukter i betong fra NOBI. realiserer drømmen om et vakrere uterom! Hageprodukter i betong fra NOBI realiserer drømmen om et vakrere uterom! Herregård Gråmix NOBI hageprodukter 3 Planlegg ditt uterom Uterommet har blitt viktigere for oss nordmenn når familie og venner

Detaljer

Om Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune

Om Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune Om Sandnes Visjon og verdier i Sandnes kommune Om Sandnes i dag Sandnes har passert 66 400 innbyggere Sandnes er Norges 8. største by Sandnes er en integrert del av Norges tredje største byområde Sandnes

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer