Oss foreldre imellom Nr Årgang 25

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oss foreldre imellom Nr. 4-2012 Årgang 25"

Transkript

1 Oss foreldre imellom Nr Årgang 25 Fotokunst om sorg og håp Nordisk sorgkonferanse i Bergen: Vær forbedt! Humanistisk gravferdstaler: Godt å få være medmenneske

2 Leder Mange opplever denne tiden som ekstra tung Det er desember, måneden for tradisjoner da familie og venner samles til pepperkakebaking, julegrantenning og annen hygge. Men det kan også bli stress og mas med julegavehandling, husvask og juleavslutninger. Desember kan fort bli hektisk og det er lett glemme hva julen egentlig handler om; å bruke tid sammen med sine nære og kjære. Det tok lang tid før jeg klarte å glede meg over denne måneden etter at vi mistet. Kanskje nettopp fordi desember er så sterkt knyttet opp mot tradisjoner der familiene samles. Vi hadde sett frem til den første julen som en familie på fire. Vi skulle glede oss sammen med resten av familien. Men alt ble bare mørkt. Det krevde ekstra innsats å finne tilbake til julegleden. Mange opplever denne tiden som ekstra tung. Det er viktig at nettverket rundt klarer å tre støttende til slik at det er rom for å komme seg igjennom disse dagene, spesielt for de som skal igjennom den første julen. Samtidig er det viktig at de som står midt oppi dette er åpne om sin sorg og å gi uttrykk for hva som er vanskelig. Det er så lett for de rundt å trå feil, og som regel er det ikke av vond vilje, men rett og slett fordi de ikke vet bedre. I dette medlemsbladet kan dere lese om seminarhelg for nyrammede som ble avholdt i oktober. Vi har dessverre fått flere nye medlemmer, men det er godt at vi kan gi dem et tilbud som dette. Her treffer man andre i samme situasjon, lærer litt om hvordan man skal komme seg videre og ikke minst knytte nettverk med andre som har kommet lenger i sorgarbeidet. Her kan man se lys i tunnelen. Vi satte stor pris på å delta forrige gang, her kunne vi få være oss selv fullt og helt. For sammen med andre som har mistet, trenger man ikke sette på seg en maske. Der er det lov å le fritt uten at alle rundt tenker at nå er sorgen endelig over. Og du kan få lov til å fortelle din historie uten at de rundt begynner å se ned i bakken eller tar noen skritt bort fordi det kjennes ubehagelig. Dere kan også lese om fagseminaret om ansatte i sorg. Her lærer arbeidsgivere hvordan de skal håndtere ansatte som blir rammet av sorg eller en krise. For det er ikke tvil om at det er viktig å ha en arbeidsgiver som er åpen og gir rom for at det kan være tøft å komme tilbake. Med en arbeidsgiver som viser forståelse, er det lettere å komme tidlig tilbake i jobb. Om ikke i fullt arbeid fra dag én, så gradvis raskere tilbake. Jobben kan oppleves som et godt sted å være, nettopp i en vanskelig tid, dersom man opplever et varmt klima med støttende kolleger. Dere kan også lese om besteforeldretreff, dødstedsundersøkelser og om kampanjen Denne siden opp. Det kjennes veldig godt at kampanjen får leve videre takket være Barnas Hus Nordic. Ønsker alle en riktig god jul, ta vare på hverandre og gjør akkurat det som kjennes riktig ut for dere! Elin Aspevik Hannestad Styreleder Oss foreldre imellom Utgiver: Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Ole Fladagers gt. 1 A 0353 Oslo Telefon Mobil / Faks Kontortid Mandag-fredag kl Forskningskonto Driftskonto Generalsekretær Trond Mathiesen Redaktør Line Shrader Ansvarlig redaktør Trine Giving Kalstad Opplag 2200, 4 g per år ISSN Design 07Moss LUB er en forening til støtte og hjelp for dem som har mistet barn enten barnet har fått leve en stund, døde ved fødselen eller under svangerskapet. Medlemsbladet bringer stoff knyttet til hovedarbeids områdene til LUB: Sorgstøtte og fellesskap, forskning og forebygging, samt formidling. Bladet blir sendt til medlemmer, støttemedlemmer, føde- og barselavdelinger, helsestasjoner og samarbeidspartnere. Frist for stoff til nr : 10. januar Oss foreldre imellom 3-12

3 INNHOLD I denne utgaven av Oss foreldre imellom kan du lese om: Artikler og intervjuer xx Faste spalter xx xx xx x Om forsiden: xx Ønsker du å abonnere på Oss foreldre imellom? xx xx Tegn støttemedlemskap på og få bladet tilsendt fire ganger i året for kr

4 LUB-seminar om sorg i arbeidslivet - Sterke historier og faglig påfyll Nærmere 150 ledere og andre som arbeider med personaloppfølging deltok på fagseminaret Når sorgen rammer en av dine ansatte i Oslo 30. oktober Dette burde være obligatorisk for alle med personalansvar, sa en av kursdeltagerne. Tekst: Kristiane M. Hansson Foto: Line Schrader Trygve Blix, daglig leder i 07 Moss. 6. november intervjuet Dagsavisen Leif Martin Salvesen i forbindelse med seminaret. Les artikkelen: tema/med-sjefensom-medmenneske Hovedforedragsholder Atle Dyregrov. For andre gang samler LUB arbeidsgivere og ledere med personalansvar til et slikt fagseminar, og tilbakemeldingene vitner om at deltagerne opplevde dagen som lærerik og relevant for deres arbeidssituasjon. Vi deltok på seminaret for å få kunnskap som kan sette oss i stand til å håndtere sorgsituasjoner blant våre medarbeidere på en så riktig, optimal og omsorgsfull måte som mulig. Seminaret har gitt oss gode og viktige knagger som vi kan bruke i vårt videre arbeid, sier Tuva Thuen Neergaard, Øystein Christensen og Eli Flokketveit, som alle tre er ledere innen anskaffelser i Statoil. De synes foredragsholderne ga dem et godt grunnlag for å forstå sorg, hvordan den kan ramme en ansatt og hvordan vi alle kan være til god støtte for hverandre i en slik situasjon. F.v. Tuva Thuen Neergaard, Øystein Christensen og Eli Flokketveit, alle tre fra Statoil. Faglig sterkt og personlig nært Dagens hovedforedragsholder var psykolog og leder av Senter for Krisepsykologi i Bergen, Atle Dyregrov. Han presenterte sentrale aspekter rundt sorg i arbeidslivet: Hva gjør sorg og krise med mennesker og deres arbeidsevne, hva kjennetegner god oppfølging av ansatte i sorg, samt hva er viktige lederoppgaver når sorgen rammer ansatte? Evalueringen av seminaret gir tydelig uttrykk for at deltagerne satte pris på kombinasjonen av fagkunnskap og personlig erfart kunnskap. På en varm og ærlig måte fortalte Leif Martin Salvesen tilhørerne om sorgen over å miste sin datter Mathilde-Elise åtte dager gammel, og hvordan han ble møtt på arbeidsplassen etter at livet ble snudd fullstendig på hodet. Tredje bidragsyter var Trygve Blix, daglig leder i 07 Moss AS, som opplevde at hans nærmeste medarbeider mistet en sønn i en drukningsulykke. Det ble en sterk avslutning på Blix sitt foredrag da denne ansatte, Inger Marie Spange, sa noen avsluttende ord om hvor viktig arbeidsplassen og Blix hadde vært for henne etter ulykken. Meningsfull veksling mellom teori og praksis En annen deltager, bedriftslege i Vegvesenet Randi Størdal Lund synes dagen ga en usedvanlig meningsfull veksling mellom teori og praksis: Det var en dag med sterke inntrykk hvor vi fikk del i personlige historier vi kommer til å huske lenge. Randi Størdal Lund, bedriftslege i Vegvesenet. Historiene bidro godt som bakteppe for de solid faglig forankrede foredragene til Atle Dyregrov, sier hun, og fortsetter: Jeg sitter igjen med inntrykk og erfaringer jeg tar med meg inn i beredskapsplanlegging og krisehåndtering, i tillegg til på det mellommenneskelige plan. Samtidig lærte jeg at den enkelte situasjon uansett vil kreve improvisasjon, fleksibilitet og kreativitet. Jeg fikk en sterk påminnelse om den uendelige distansen som kan eksistere mellom mennesker som opplever at verden stopper opp, mens omverdenen går videre som om ingenting har hendt. Burde vært obligatorisk Tom Erik Frydenlund, selger/rådgiver med lederansvar i Webstep AS, en arbeidsplass som dessverre har erfart ansatte i sterk sorg. Jeg mener at dette burde være obligatorisk for alle som har personalansvar, sier han og håper han ikke får bruk for dette direkte. Det er viktig å opptre folkelig og Tom Erik Frydenlund, IT-konsulentselskapet Webstep inkluderende, da vil eventuelle ting som skjer bli enklere å håndtere, sier Frydenlund, som synes de selvopplevde historiene satte en fin ramme for informasjonen. Jeg har sjelden blitt så rørt i følelsene under et jobbseminar. Nytt fagseminar om sorg i arbeidslivet arrangeres 19. november 2013 i Oslo! Følg med på for nærmere informasjon. 4 Oss foreldre imellom 4-12

5 Ny sponsor for Informasjonskampanjen Stolt over å få være med Informasjonskampanjen Denne siden opp har fått ny sponsor og kan derfor videreføres. En diskret sponsorprofil sikrer at babybodyen fortsatt fremstår som et tydelig informasjonstiltak. Vi er takknemmelige for å kunne bidra, sier HR/ informasjonsdirektør i Barnas Hus Nordic Sølvi Walan Foss. Tekst: Trine Giving Kalstad Babybodyen Denne siden opp når jeg sover har blitt delt ut til alle nybakte foreldre i hele Norge i over 12 år. Takket være et godt samarbeid med jordmødre og barnepleiere på alle landets fødeog barselavdelinger har over babybodyer blitt delt ut med et livsviktig budskap: La barnet sove på ryggen fra første levedag. I februar i år måtte produksjonen av babybodyer avsluttes. Da vi leste i media at denne livsviktige kampanjen måtte stoppes på grunn av mangel på pengestøtte, bestemte vi oss raskt for at dette vil vi være med på, sier Foss. Det var Stavanger Aftenblad som skrev om dette på bakgrunn av en artikkel i LUBs medlemsblad Oss foreldre imellom. Ja, vi kan takke Stavanger Aftenblad for at vi fikk tak i ny sponsor, forteller generalsekretær i LUB Trond Mathiesen som understreker at dette er verdifullt for LUB. Informasjonstiltak koster, og uten denne solide støtten fra Barnas Hus Nordic kunne vi ikke produsert og distribuert babybodyer som skal minne om vårt viktigste forebyggende tiltak: La barnet sove på ryggen fra første levedag! Det nytter! Forskning viser at utdeling av babybodyen denne siden opp har bidratt til en sterk reduksjon av forekomst av krybbedød i Norge. Fordi alle sykehus og fødesteder i Norge har deltatt har denne kampanjen nådd ut til alle nybakte foreldre og bidratt til at krybbedødstallene i Norge er blitt halvert i kampanjeperioden. Vi fryktet at vi nå skulle se en økning i antall krybbedøde, men med ny kampanjeperiode kan vi legge fra oss denne bekymringen, forteller Mathiesen som kan tilføye at utdeling av babybodyen vil starte opp igjen i uke Dette vil markeres på Stavanger universitetssykehus i mars Stavanger Aftenblad ved journalist Julie Teresa Olsen er eksklusivt invitert, sier Mathiesen. En trygg start Babybodyen vil få en liten ansiktsløftning etter 12 års levetid. Bodyen vil få bedre kvalitet, bli langermet og produsert i én størrelse mindre slik at den er mer egnet for nyfødte (str 56). Babybodyen vil for øvrig fremstå som lik tidligere bodyer. Brosjyren Trygt sovemiljø for spedbarnet, som blant annet informerer om forsvarlig samsoving, vil fortsatt ligge inni babybodypakken. Denne brosjyren vil også bli utdelt i alle Barnas Hus-butikker i Norge. En trygg start er et viktig motto for oss i Barnas Hus. Derfor er vi glade for at denne brosjyren nå skal deles ut i våre butikker, slik at kunder som handler senger og vogner får gode råd om trygt sovemiljø for barn. Vi skal også sørge for opplæring av ansatte i butikkene våre, sier Foss som bekrefter at de samme distribusjonsrutinene som tidligere vil gjelde. Sykehusene vil få tilsendt babybodyer tre ganger i året slik at lagring ikke skal være problematisk. Jeg fikk en av de aller første babybodyen da kampanjen prøvestartet i april 1999 på Aker sykehus. Det var stas, mimrer den gang førstegangsmamma Sølvi Walan Foss i Barnas Hus Nordic. Nå er hun blitt ny sponsormamma for Informasjonskampanjen Denne siden opp. Stolt sponsor LUB er glad for at dette viktige forebyggingstiltaket kan starte opp igjen og ser frem til et godt samarbeid med både Barnas Hus og alle landets fødesteder. Og vi vet vi har fått med oss en sponsor med stort hjerte for barn. Barnas Hus er stolt over å få være med å dele ut body til alle nybakte foreldre. Dette er et viktig, forebyggende arbeid som har barns sikkerhet og trygghet som hovedfokus, avslutter Sølvi Walan Foss. LUB takker for gaver som er kommet inn Husk at pengegaver gir rett til skattefradrag. Les mer på 5

6 6 Oss foreldre imellom 4-12

7 7

8 8 Oss foreldre imellom 4-12

9 9

10 Å utføre dødsstedsundersøkelser når små barn dør Når et barn under fire år dør plutselig og uventet, skal foreldrene få tilbud om dødsstedsundersøkelse. Innen 48 timer er dødsstedsgruppen på plass. Dette er noe av det mest meningsfulle jeg gjør, sier rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen. Tekst og foto: Line Schrader Foreldrene vil ofte at vi skal komme så fort som mulig. De har mange spørsmål og ønsker svar, forteller koordinator for dødsstedsundersøkelsene Inga Wenaas, som også deltar i undersøkelsene som utreder. Wenaas har permisjon fra sin faste stilling som politietterforsker på KRIPOS, og hun er en av tre med politifaglig bakgrunn som deler på oppgaven som utreder. I tillegg til utrederen deltar rettsmedisineren som har obdusert barnet. Ofte er vi der samme dag. Vi går gjennom hele historien til barnet sammen med foreldrene. De blir fortalt om undersøkelsen og obduksjonen av barnet. Om det er noen funn, så forklarer vi det. Det er viktig å få dette ordentlig forklart. Vi stiller også mange spørsmål, men det foregår som en samtale på foreldrenes premisser. Det er ikke noe avhør, det handler heller om å lytte til foreldrene, forteller Wenaas. De spør om barnets historie fra svangerskap og fødsel til rutiner Foreldrene vil ofte at vi skal komme så fort som mulig. De har mange spørsmål og ønsker svar, forteller koordinator Inga Wenaas. i hverdagen, mat og bekledning med mer. Målet med dødsstedsundersøkelsene er å få sikrere informasjon om hvorfor barnet døde slik at en diagnose kan stilles. Økt kunnskap om plutselige uventede barnedødsfall kan bidra til at slike dødsfall kan forebygges i framtiden. Rundt halvparten av de 35 til 40 plutselige uventede dødsfallene som skjer blant barn under fire år i Norge hvert år, er i dag uforklarlige og får derfor diagnosen krybbedød. Viktig å være ærlig Dette er noe av det mest meningsfulle jeg gjør, sier dr. med. Arne Stray-Pedersen, som er med i dødsstedsgruppen som rettsmedisiner. Man kan ikke gå inn i et hjem uten å ta innover seg den enorme smerten som er der. Det meningsfulle er at jeg har med meg mange svar som jeg vet vil kunne hjelpe dem. Jeg kjenner på meg at noen brikker blir lagt på plass så de kan begynne å jobbe med sorgen. Vi forteller om risikofaktorer for plutselig uventet barnedød. Mange kjenner til disse og bærer på skyldfølelse. Det er til hjelp at jeg som en nøytral person og ansikt til ansikt forteller hvordan jeg vurderer situasjonen. Vi kommer inn som eksterne myndighetspersoner, men i motsetning til i møte med politiet, får de vite hva vi tenker. Jeg legger vekt på å være åpen og ikke pynte på noe. Mange har en ryggmargsrefleks om å beskytte, men det blir helt feil i disse situasjonene. Det er viktig å være ærlig, sier Stray-Pedersen. Han mener at dersom foreldrene har gjort noe som kan ha spilt en rolle for at barnet har dødd, trenger de å få vite det. Dette tenker de uansett på. Et eksempel er røykende foreldre som samsover. De finner raskt ut at dette er forbundet med økt risiko for krybbedød. Jeg forklarer hva en risikofaktor er. Det er som å kjøre uten sikkerhetsbelte, det er jo ikke risikofaktoren som er skyld i at barn dør, sier Stray-Pedersen, som i likhet med de to andre rettsmedisinerne i dødsstedsteamet er engasjert i krybbedødsforskning. Det er betryggende for meg å kunne svare på spørsmål om hvilke råd vi har om krybbedød og hva vi vet ut i fra forskning. Litt av skyldfølelsen er hva de burde ha visst og hva de visste. I mange tilfeller er det flere uheldige omstendigheter og risikofaktorer for krybbedød i miljøet. Å bidra til å hjelpe til å forklare det uforklarlige er nyttig. Rekonstruerer det som har skjedd En viktig del av dødsstedsundersøkelsen er å rekonstruere det som har skjedd ved hjelp av en dukke. Vi forklarer nøye før vi tar fram dukken. Det er ofte vanskelig for foreldrene å ta i dukken som har samme tyngde og størrelse som barnet deres. Men når de får vist oss med dukken, er det lettere å se hva som har skjedd, forteller Wenaas. Foreldrene reagerer veldig forskjellig. Noen har ikke orket å gå inn på barnerommet ennå, mens andre allerede har begynt å vaske og rydde. Det er fryktelig nært, vi går inn på soverommet, ser på skittentøyet, går inn på badet. Det er veldig privat. Det er meningsfullt, men det er krevende, sier Stray-Pedersen. Dette bekrefter Wenaas: Selv om det er tøft å være der, har jeg en god følelse etterpå. Foreldrene setter pris på denne oppfølgingen, forteller Wenaas. Uheldige episoder etter innføring av etterforskningsplikten For halvannet år siden ble det innført etterforskingsplikt ved alle uventede dødsfall blant barn under 18 år, noe som har hatt konsekvenser for dødsstedsundersøkelsene. Politiet skal sette i gang etterforsking ved mistanke om at det har skjedd noe kriminelt. Dødsstedsundersøkelsene er et frivillig tilbud som kun skal gis dersom politiet ikke har igangsatt etterforsking. Vi har dessverre hatt noen uheldige episoder der politiet har kommet inn i hjemmet, sperret av og holdt foreldrene adskilt fra hverandre uten at det har vært mistanke om noe straffbart. Det skal ikke skje. Foreldrene føler seg mistenkeliggjort og krenket, forteller Wenaas. Slike situasjoner er en ekstra belastning for foreldrene, og bringer tilbake vonde minner fra 80-tallet da politiet rykket ut ved alle barnedødsfall og foreldrene ble sett på som mistenkte. Denne praksisen ble slutt i 1991 da det ble bestemt at politiet kun skulle begjære obduksjon av barnet, og at etterforsking bare skulle igangsettes dersom obduksjonen viste at det var grunnlag for mistanke om noe kriminelt. Noen ganger har det blitt et dobbeltløp ved at foreldrene får tilbud om 10 Oss foreldre imellom 4-12

11 Jeg legger vekt på å være åpen og ikke pynte på noe. Det er viktig å være ærlig, sier rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen. dødsstedsundersøkelse av ansvarlig lege parallelt med at politiet har igangsatt etterforsking. Slik ønsker vi ikke å ha det, sier Wenaas. Jeg forstår at politiet er usikre på hvor grensen går før de kan si at det ikke har skjedd noe straffbart. Hvis dette forklares på en ordentlig måte for foreldrene, er dette som regel uproblematisk, sier Wenaas, som erfarer at de har kommet fram til gode løsninger i sakene der dødsstedsgruppen har hatt god dialog med politiet og ansvarlig lege. En utfordring å nå alle Det er viktig at både politi og helsepersonell kjenner til og følger de fastsatte rutinene for dødsstedsundersøkelser, sier Wenaas, som jobber for å spre kunnskapen om ordningen. Så langt har de hatt rundt 30 informasjonsmøter for helsepersonell og politi på sykehus over hele landet. Det svikter fortsatt i rutinene og det er fortsatt ikke alle som får tilbudet, men utviklingen er positiv, sier Wenaas. I flere saker er det god dialog mellom politiet og helsepersonell, og foreldrene har blitt godt ivaretatt og fått god informasjon. Grenseoppgangene opp mot politiet må bli klarere. Vi ønsker at Riksadvokaten skal presisere bedre i et rundskriv hvordan man skal gå fram. Dette vil forhindre at det blir avsperring og avhør uten at det er grunnlag for mistanke, sier Wenaas. Dødsstedsteamet har derfor bedt om et møte med Riksadvokaten om dette. Styrker rettssikkerheten Også som forsker synes Stray- Pedersen det er spennende å utføre dødsstedsundersøkelser. Jeg får en annen forståelse av hva risikofaktorer er. Hva er for eksempel samsoving? Det er jo så mye forskjellig. Når jeg veileder foreldre og er med i fagrådsmøter i LUB, er dette veldig nyttig kunnskap i et forebyggingsperspektiv, sier Stray-Pedersen, som også mener at dødsstedsordningen styrker rettsikkerheten til både de døde barna og foreldrene. Det er viktig å prioritere barnedødsfall. Barn er sårbare. For at barnas rettssikkerhet best skal ivaretas, hadde jeg gjerne sett at ordningen var obligatorisk, avslutter Stray-Pedersen. Fakta om dødsstedsundersøkelser 1. november 2010 ble det innført obligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelse når små barn til og med tre år dør plutselig og uventet. Dette er et frivillig tilbud fra helsetjenesten, organisert ved Folkehelseinstituttet (FHI). Dødsstedsgruppen ledes av professor Dr. med Torleiv O. Rognum ved FHI. Gruppen består av tre rettsmedisinere, koordinator med politifaglig bakgrunn og to med politifaglig bakgrunn som er med i vaktberedskap Rettsmedisinere fra Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger er med dersom dødsfallet skjer utenfor Sør- og Østlandet. 1. juli 2011 ble det innført etterforskingsplikt når barn under 18 år dør plutselig og uventet. Bakgrunnen for dødsstedsundersøkelser er Barnedødsårsaksprosjektet, utført ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo , finansiert av LUB. Her anbefales en obligatorisk ordning. Les mer på Ordningen har tidligere blitt evaluert av Senter for Krisepsykologi, nå overtar Norsk Kunnskapssesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) Kontakt dødsstedsgruppen på telefon (døgnbemannet). 33 plutselige uventede dødsfall blant barn under fire år er rapportert hittil i dødsstedsundersøkelser utført 3 har takket nei til tilbudet, 2 tilfeller har ikke fått tilbudet I 5 tilfeller har det vært politietterforsking, her har dødssteds gruppen vært inne som sakkyndige. 4 tilfeller har vært dødsfall ved fødsel og da er dødsstedsundersøkelser ikke aktuelt. Oversikt per 13. november 2012 Støtt Landsforeningen uventet barnedød! Med din hjelp kan vi støtte familier som har mistet barn og videreføre vårt livreddende forsknings- og forebyggingsarbeid. Bli LUB-giver: Som LUB-giver gir du et fast, månedlig beløp. Les mer og meld deg som LUB-giver på eller ring oss på tlf Gi gave online: LUB har en egen givertjeneste online på Her kan du trygt gi en pengegave ved bruk av visa eller mastercard. Du kan velge mellom gave øremerket forskning og gave til vår generelle virksomhet. Direkte gave på konto: Du kan sette pengegaver direkte inn på LUBs kontoer. Gaver til forskning: kontonummer Gaver til omsorgs- og informasjonsarbeid: kontonummer

12 Besteforeldretreff september 2012 Årets besteforeldretreff ble i år avholdt på ærverdige Bårdshaug Herregård i Orkanger. 17 besteforeldre fra hele landet deltok. Tekst: Anne Myrvang, prosjektleder Det hele startet med en bli-kjent-kveld på fredag hvor vi først møttes i 18 tiden for å få hilst på hverandre før vi gikk til en fantastisk middag. På lørdagen startet prosjektleder Anne Myrvang dagen med et lite foredrag om hvorfor og hvordan initiativet til å holde besteforeldretreff startet, deretter ble det omvisning med guide på Herregården hvor vi fikk en flott tur tilbake i historien rundt herregården og industrien i Orkanger. Det ble en flott reise i tiden hvor vi fikk sett på den rikdommen og ikke minst den betydningen Herregården hadde for samfunnet i gamle dager. Etter en reise i tid måtte vi tilbake til nåtiden. Sulten hadde sneket seg ubemerket inn under den flotte stunden, og tiden var kommet til å nyte stedets fantastiske lunsj. Å være der for søsken Deretter holdt Marit Hermanrud et lite foredrag om søsken og hvordan vi som besteforeldre kan være der for dem når de mister et søsken, og også for dem som er født etter at søskenet døde. Marit tok også opp hvordan det er å komme tilbake i barnehage og skole etter å ha mistet en bror eller søster. Vi besteforeldre kan være en kjempefin ressurs for både foreldre og søsken bare ved å kunne få være der for dem. Mange spørsmål til foreldre Line og Stig-Morten Negård fra Sør- Trøndelag fylkeslag holdt et lite foredrag om hvordan det er å miste et lite barn og deres oppfatning av verden rundt dem i tiden etter at de mistet lille Isak. Etterpå åpnet de for spørsmål fra oss besteforeldre så vi kunne få en bedre forståelse for hvordan vi kan være der for foreldrene og hverandre i en slik tragisk situasjon. Det var mange spørsmål, og det var godt for mange å få svar på spørsmål de lenge hadde lurt på. Dette viser hvor viktig det er for både foreldrene og besteforeldrene å ha noen å snakke med som har vært i samme situasjon. Det er lettere å spørre og å få svar du har noen andre enn dine egne å snakke med. Fin minnestund i grotte Det ble så en tur med buss til Orkla Museum med omvisning i grotten til Løkken verk, en fantastisk reise i tiden hvor vi fikk innblikk i hvordan gruvedriften var før i tiden. Turen endte opp inni gruva hvor vi kom til Fagerlisalen. Det var det tent levende lys i hele grotterommet, hvor Line og Stig-Morten hadde ordnet i stand til en minnestund for våre kjære barnebarn, med nydelig musikk og diktlesning. Denne stunden sitter nok i oss alle og enhver enda, det ble en meget fin minnestund for oss alle. Dagen ble avsuttet med en herlig middag på Herregården. Vil jobbe for nytt besteforeldretreff Søndagen snakket vi om det vi hadde gjort i løpet av helgen og om veien videre. Skal vi satse på flere besteforeldretreff? Dette er noe vi vil prøve å videreføre for vi mener det absolutt er behov for et slikt arrangement. Vi nedsatte derfor en komité på fire besteforeldre som skal jobbe for å arrangere et nytt treff til neste år. Konklusjonen etter helgen ble at det er utrolig viktig å ha en slik setting hvor også vi som besteforeldre kan være til støtte for hverandre. Ikke minst er dette en helg som vi vier bare til barnebarna vi har mistet. Gjennom å være sammen får vi krefter til å gå videre i livet uten at sorgen tar helt overhånd. Vi kan også være en uvurderlig støtte for hverandre og for våre barn og barnebarn. Vi håper vi får til et treff også til neste år, og at mange flere besteforeldre da vil komme og kjenne samholdet en slik helg gir. Landsforeningen uventet barnedød takker for økonomisk støtte Våland Mat a.s. - din nærbutikk Armauer Hansens vei Stavanger 12 Oss foreldre imellom 4-12

13 Forsknings- og prosjektpresentasjon Prosjektåret ,6 prosjektmillioner har gitt flotte resultater også i 2012 Bilde fra fotoboken Sorg Håp og en liten bregne. Prosjektåret 2012 er et år der mye spennende og viktig arbeid har blitt utført både i fag- og forskingsmiljøer, ute i LUBs fylkeslag og fra LUB sentralt på hovedkontoret. ExtraStiftelsen Bevilgningen på kroner fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for 2012 har bidratt til videre krybbedødsforskning, opptrykk av informasjonsheftet Skolebarn og sorg og en videreutvikling av samarbeidet med barnekulturgruppen Lyriaka. Går alt som planlagt vil prosjektet Lyriaka og klovnen uten latter og tårer resultere i en barne-tv-produksjon der latter, sorg, død og livets store spørsmål vil bli tematisert. Senter for Krisepsykologi i Bergen har også nytt godt av Extra-midler i form av støtte til et landsdekkende folkeopplysningsprosjekt om sorg, samt utarbeidelsen av en håndbok om gruppeledelse for sorggruppeledere. Til sist, men ikke minst tre av våre engasjerte fylkeslag har fått midler til malekurs, fotobokprosjekt og scrapbookingkurs (utsatt til 2013). Dette er fine prosjekter i lokal regi der foreldre kan bearbeide sine vonde erfaringer gjennom ulike kreative aktiviteter. Landsforeningens forskningsfond Den halve millionen bevilget fra LUBs forskningsfond i 2012 ble fordelt på to krybbedødsprosjekter, to sorgprosjekter og et forskningsprosjekt som tar for seg sammenhengen mellom overvektproblematikk hos mor og fosterdød, dødfødsler og spedbarnsdød. Ønsker du mer informasjon om prosjektene eller kunne tenke deg å søke om støtte til ditt eget prosjekt, kan du kontakte prosjektkoordinator i LUB, Kristiane M. Hansson på tlf / God lesning! Kristiane M. Hansson Prosjektkoordinator 13

14 Serotonin-systemet og SIDS Mulig svikt i hjernestammen, stoffet serotonin og krybbedød er sentrale stikkord i Jon Ingvar Rognums pågående doktorgradsprosjekt. Hypoksi, hjernestammen og krybbedød Prosjektleder Cand. med Jon Ingvar Rognum Telefon E-post Institusjon/ tilknyttet sted Veileder/ faglig ansvarlig Tildelt beløp Prosjektets varighet childrens.harvard.edu Boston Children s Hospital/Harvard Medical School / Universitetet i Oslo Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet Prof Hannah Kinney Prof dr med Åshild Vege Dr philos Siri Hauge Opdal Midler tildelt fraextrastiftelsen Helse og Rehabilitering Antall tilfeller av krybbedød er dramatisk redusert siden ryggleiekampanjene på 90-tallet. Nedgangen har imidlertid stoppet opp og krybbedød forblir, i den vestlige verden, den hyppigste årsaken til barnedød etter nyfødtperioden. Det finnes stadig mer forskning som tyder på at krybbedøde har avvik i den nedre delen av hjernestammen, en del av hjernen som regulerer vitale prosesser som hjertefrekvens, blodtrykk, respirasjon og søvn. De mest robuste funnene er relaterte til nevrotransmitteren serotonin. Mange kjenner serotonin på grunn av stoffets rolle i depresjon og andre stemningslidelser, men serotonin har også en nøkkelrolle i koordineringen av responsene hjernen setter i gang når vårt indre miljø utfordres, for eksempel ved for lite oksygen eller for mye CO2. Serotoninsystemet i den nedre del av hjernestammen kan ses på som et stress-responssystem, og avvik her kan potensielt gjøre et barn i et sårbart utviklingsstadium ute av stand til å svare tilstrekkelig når det blir utfordret. En lett infeksjon kan tenkes å være en slik utfordring. Omtrent halvparten av krybbedøde har hatt en lett infeksjon tiden før døden inntraff, for eksempel en forkjølelse. Det er tidligere vist at selv en lett infeksjon hos et spedbarn er tilstrekkelig til å betraktelig øke barnets metabolisme, det vil si øke oksygenforbruk og CO2-produksjon. Videre er det vist i dyremodeller at denne hypermetabolismen er mediert av proinflammatoriske cytokiner, stoffer som hovedsakelig skilles ut av immunceller for å orkestrere immunforsvarets svar på en infeksjon. Hjernen ble lenge ansett for å være immunologisk privilegert, det vil si at kroppens immunforsvar ikke hadde tilgang til sentralnervesystemet. Det er nå godt kjent at dette ikke er tilfellet. Vege et al. påviste et økt nivå av det proinflammatoriske cytokinet interleukin-6 (IL-6), og videre at denne økningen skyldes perifer immunaktivering. Vi har senere beskrevet tilstedeværelsen av IL-6 reseptorer på nerveceller i serotonin-systemet hos både krybbedøde og kontroller, med en signifikant økning i SIDS-gruppen i et område involvert i CO2-monitorering. Dette området kan potensielt være et interaksjonssted der immunsystemet, via cytokiner, kan påvirke hjernestammens tiltak mot det hypermetabolske stresset en infeksjon representerer. Fungerer imidlertid ikke hjernestammen som den skal, slik vi tror er tilfellet ved SIDS, så vil disse responsene muligens ikke være effektive nok til å tilstrekkelig øke oksygenforsyning og CO2-ventilasjon, med døden til følge. 14 Oss foreldre imellom 4-12

15 Prosjektåret 2012 Hypoksi og hjerneødem ved SIDS I mange år har Siri Hauge Opdal og hennes kollegaer ved Folkehelseinstituttet rettet sin forskning mot krybbedødsgåten. I dette prosjektet er det oksygenmangel og hjerneødem som står i fokus. Det er flere studier som tyder på at en stor andel av de barna som dør i krybbedød eller SIDS (sudden infant death syndrome), har hatt perioder med oksygenmangel (hypoksi) før døden. Ett tegn på dette er funn av arr i hjernestammen hos krybbedøde, som er et tegn på at krybbedød ikke skjer så plutselig som man tror, men heller er et resultat av en mer langvarig oksygenmangel. Hypoxantin er en biokjemisk markør som hopes opp svært raskt ved oksygenmangel, og funn av høyere nivåer av hypoxantin i øyevæske hos barn som dør i krybbedød enn hos barn som dør av andre årsaker, tyder på at hypoksi også spiller en rolle i selve dødsmekanismen. Alvorlig oksygenmangel kan føre til hjerneødem. Aquaporinene (AQP) er viktige proteiner i forhold til vanntransport og utvikling av ødem, fordi de sørger for en rask transport av vann over cellemembranen. Den viktigste vannkanalen i hjernen er AQP4, men både AQP1 og AQP9 finnes også. Vi har tidligere funnet en assosiasjon mellom en spesifikk variant av genet for AQP4 (rs CT/TT) og SIDS, og også en sammenheng mellom denne genvarianten og økt hjernevekt hos barn som dør i krybbedød i løpet av de tre første levemånedene. Det er vist at oksygenmangel induserer en oppregulering av både AQP4 og AQP9, antageligvis via en mekanisme som involverer proteinene HIF-1α (hypoxiinducible factor 1α) og VEGF (vascular endothelial growth factor). Denne oppreguleringen av vannkanalene er trolig en del av en normal beskyttelsesreaksjon mot oksygenmangel, ved at den gir økt vanntransport ut av hjernen og dermed fjerner ødem. Mest trolig greier ikke barn som dør i krybbedød å komme seg ut av en situasjon med oksygenmangel, kanskje på grunn av en feil i responsen til HIF-1α og VEGF. Normalt vil det sette i gang beskyttelsesmekanismer hvis et barn opplever oksygenmangel, og vi tror at disse mekanismene er svekket hos barn som dør i krybbedød. Man kan spekulere i om hjerneødemet forverrer en oksygenmangelskade i en hjernestamme som allerede er sårbar på grunn av en medfødt disposisjon. Så langt har vi sett på den genetiske variasjonen i genene som koder for AQP1 og AQP9. Det er gjort funn som tyder på at noen genvarianter er vanligere hos krybbedøde enn hos kontroller, og derfor kan tenkes å ha betydning som en predisponerende faktor. Det er også målt hypoxantin i øyevæske, og arbeidet framover vil fokusere på å se etter mulige sammenhenger mellom disse genvariantene og mengde hypoxantin. * ,- av prosjektmidlene ble tildelt fra Iselins minnefond, som Gyrild Tøn og Sverre Gulbransen opprettet da de mistet datteren sin i krybbedød i Du kan lese historien om Iselin i Oss foreldre imellom nr. 2/2012. Hypoksi og hjerneskade ved SIDS Prosjektleder Dr.philos Siri Hauge Opdal Telefon E-post Institusjon/ tilknyttet sted Veileder/ faglig ansvarlig Tildelt beløp Prosjektets varighet Avd. for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, Folkehelseinstituttet Dr.philos Siri Hauge Opdal Midler tildelt fra LUB og Iselins minnefond 15

16 Soria Moria-møtet 2012 På det 22de året samlet internasjonal krybbedødsekspertise seg i mai 2012 for å dele ny kunnskap innen feltet med hverandre. Soria Moria-møtet 2012 Prosjektleder Prof. dr med. Torleiv Ole Rognum Telefon E-post Institusjon/ tilknyttet sted Tildelt beløp Prosjektets varighet Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2012 Midler tildelt fraforskningsfondet Et førtitalls krybbedødeksperter var samlet til en workshop vedrørende plutselig uventet død hos barn den mai 2012, deriblant rettsmedisinere, barneleger, epidemiologer og basalforskere fra USA, Europa, Australia, New Zealand og Japan. Henry Krous fra San Diego adresserte diagnosekriterier for plutselig uventet død i barnealder (SUDC) og plutselig uventet død i spedbarnsalder (SUDI). Det var rene forskningsinnlegg omkring molekylærbiologiske funn hos SIDS-ofre og det var diskusjoner rundt vanskelige og utfordrende tilfeller. Seattle-gruppen ved Daniel Rubens presenterte nye og interessante funn mellom nedsatt hørsel, balansefunksjon og SIDS. Nye innslag de siste to årene var hjerneforskning som drives i Seattle, presentert av Jan- Marino Ramirez. Ed Mitchell fra New Zealand og Mechtild Vennemann fra Tyskland diskuterte tiltak for å redusere plutselige uventede dødsfall hos spedbarn og småbarn. Fra Norge presenterte vi erfaringene med dødsstedsundersøkelse. Den 5. mai var dagen for frie forskningsprosjekter påmeldt via innsendte abstracts. Sesjonen ble ledet av David Paterson fra Children s Hospital, Harvard. Det var presentasjoner av Jean- Francis Michard, (Frankrike/Sverige); Marta Cowen, England; Roger Byard, Australia og David Mage, USA. David Paterson oppsummerte forskingen med en glitrende oversiktsforelesning. Plutselig uventet død hos spedbarn og småbarn er stadig en utfordring som krever forskning. Soria Moria-møtene om plutselig uventet barnedød har vært arrangert av Barnedød-forskningsgruppen ved Rettsmedisinsk institutt, nå Avdeling for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, i mer enn 20 år. Møtet har i alle år blitt støttet av LUB, og har fått en befestet stilling i det internasjonale krybbedødforskningsmiljøet. Vi ser derfor frem til neste års Soria Moria-workshop som finner sted mai Oss foreldre imellom 4-12

17 Fedme- foster og spedbarnsdød Prosjektåret 2012 Ny kunnskap peker i retning av at mors fedme og overvekt kan øke risiko for fosterdød, dødfødsler og spedbarnsdød. Forskere ved Oslo universitetssykehus har fått støtte fra LUB til å gjøre en systematisk gjennomgang av forskning som har undersøkt en slik eventuell sammenheng. I dette prosjektet ønsker vi å gjennomføre en systematisk litteraturgjennomgang og meta-analyse av epidemiologiske studier som har undersøkt sammenhengen mellom overvekt og fedme hos mor før eller tidlig i graviditeten og risiko for fosterdød, dødfødsler og spedbarnsdød. Forekomsten av overvekt og fedme øker verden over i takt med endringer i kosthold og fysisk aktivitet som følge av urbanisering og økonomisk utvikling. Forekomsten av overvekt (kroppsmasseindeks, KMI>25-30) var på 31 prosent blant kvinner i Norge rundt tusenårsskiftet og i tillegg hadde 13 prosent fedme (KMI >30). Foruten å være en etablert risikofaktor for flere kroniske livsstilssykdommer som for eksempel hjerte og karsykdommer, flere kreftformer, type 2 diabetes og slitasjegikt er det en økende mengde dokumentasjon for økt risiko for svangerskapskomplikasjoner, svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning, keisersnitt, og medfødte misdannelser ved overvekt og fedme. Vil se forskningen under ett Flere epidemiologiske studier har undersøkt sammenhengen mellom mors vekt (vanligvis målt som KMI) før eller tidlig i graviditeten og risiko for fosterdød, dødfødsler og spedbarnsdød, men resultatene har ikke vært konsistente. Noen studier har funnet økt risiko, mens andre ikke har funnet noen klar sammenheng. Imidlertid er disse endepunktene relativt sjeldne slik at man må ha relativt store studier for å kunne påvise en sammenheng statistisk sett. Det er også uklart hvordan formen på dose-respons forholdet er, dvs. om det er en lineær sammenheng eller om det er terskelnivå som man må over for å se en effekt. Av denne grunn ønsker vi å utføre en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse av de publiserte studiene av overvekt og fedme hos mor og risiko for fosterdød, krybbedød og spedbarnsdød. Ved å slå sammen alle studiene som er publisert i en meta-analyse vil vi ha mye større mulighet for å kunne påvise en sammenheng statistisk sett. Vi vil søke Pubmed og andre medisinske databaser for søkeordene overvekt, fedme, og fosterdød, dødfødsler og spedbarnsdød m.fl. for å finne relevante studier. Vi vil regne ut samlede risikoestimater for hvert endepunkt ved bruk av en random-effects modell som tar hensyn til heterogenitet (variasjon) innen og mellom studiene. Vi vil undersøke kilder til heterogenitet ved å gjøre undergruppeanalyser for eksempel for å undersøke om resultatene vedvarer i studier som har justert for røyking, alkohol og andre etablerte risikofaktorer. I tillegg kommer vi til å utføre sensitivitetsanalyser og undersøke dose-respons forholdet mellom overvekt og fedme og fosterdød, dødfødsler og spedbarndsdød ved å bruke lineære og ikke-lineære modeller. På grunn av den økende forekomsten av overvekt og fedme både i Norge og internasjonalt sett vil dette prosjektet ha stor betydning for anbefalinger om vektkontroll hos kvinner for å kunne forebygge fosterdød, dødfødsler og spedbarnsdød. Fedme- foster og spedbarnsdød Prosjektleder Prof. Serena Tonstad Telefon E-post Institusjon/ tilknyttet sted Veileder/ faglig ansvarlig ulleval.no Oslo universitetssykehus, Ullevål Prof. Ola Didrik Saugstadl Tildelt beløp Prosjektets varighet Midler tildelt fralub

18 Død og rituell sorgbearbeiding i skolen Det finnes lite kunnskap om hva skolene gjør når en elev dør og hvordan skolene forholder seg til død og sorg, forteller forsker Ida Marie Høeg, som studerer rituelle markeringer i forbindelse med elevers dødsfall. Død og rituell sorgbearbeiding i skolen Prosjektleder Ph.d Ida Marie Høeg Telefon E-post Institusjon/ tilknyttet sted Veileder/ faglig ansvarlig KIFO, Stiftelsen kirkeforskning Tildelt beløp Prosjektets varighet Prof. Olaf Aagedal Midler tildelt fraforskningsfondet Ut fra en forståelse av at måter å kommunisere, bearbeide og uttrykke sorg på er kulturbestemt, ser vi på hva som oppfattes som legitime rituelle uttrykk for død og sorg i skolen. Søkelyset er rettet mot grunnskolens barnetrinn. Det har blitt kartlagt om død og sorg blir ritualisert, hvordan det gjøres, hvilken vekt det rituelle blir tillagt, og om skolen forstår det rituelle som sorgbearbeidende tiltak. For å få svar på hvordan død og sorg forvaltes kulturelt er det derfor nødvendig både å studere de normer og prinsipper skolen bygger på når den utformer rituelle handlinger og symboler, og de sosiale prosessene som fører fram til de konkret ritualene. En viktig inngang til en slik studie er å utforske skoleritualenes delaktiggjøring og medvirkning fra elever, ansatte, pårørende, foreldre og representanter for avdødes troseller livssynssamfunn. Flerkulturelle utfordringer Ritualisering av død skaper kulturelle ufordringer. Måtene å håndtere død og sorg på, og hvordan minnet til den avdøde etableres, har til alle tider vært i forandring. At det norske samfunnet generelt har blitt mer kulturelt sammensatt og dermed skolenes ansatte og elever mer flerkulturelle, skaper særskilte utfordringer for skolen når en elev dør. Prosjektet analyserer hvilke problemer og dilemmaer de ansvarlige står overfor i kulturelt homogene og kulturelt sammensatte skoler, og hvordan skolene konkret har svart på de utfordringene der elever og personell med forskjellige kulturelle identiteter er involvert. Forskningsprosjektets metodiske innfallsvinkel er dybdeintervjuer med ansatte og andre som har vært delaktige i skolens rituelle sorgarbeid. Vi har besøkt ni skoler og gjort intervjuer, samt samlet inn skriftlig materiell som ble produsert rundt dødsfallet og i forbindelse med skolens ritualer og deltakelse i begravelsen. I tillegg har vi gjort en innholdsanalyse av beredskapsplanene til en av Oslos åtte skolegrupper. Lite kunnskap om sorg i skolen Skolemyndighetene legger opp til at skolen skal drive sorgarbeid og arrangere selv eller være delaktig i ritualer i forbindelse med elevers død. Det finnes lite kunnskap om hva skolene gjør når en elev dør og hvordan skolene forholder seg til død og sorg, spesielt i flerkulturelle skoler. Av den grunn trenger vi mer empirisk kunnskap om hva som konkret skjer i skolefeltet. Ved å gi situasjons- og erfaringsbaserte bidrag til hvordan dødsfall og sorg blir rituelt håndtert i skolen i dag, er siktemålet at skolen skal kunne lære av egne erfaringer og få hjelp til refleksjon over dokumentert praksis. Intensjonen med forskningsprosjektet er også å gi innspill til skolens utvikling av beredskapskompetanse, slik at den dagen skolen blir rammet av et dødsfall skal skolen stå bedre rustet til å sette inn rituelle sorgstøttetiltak tilpasset skolens elevgrupper. Forskningsprosjektet Død og rituell sorgbearbeiding i skolen vil tilføre sorgforskningsfeltet et kulturelt og sosialt perspektiv. Forskning på skolen som sorgbearbeidende aktør vil dessuten kunne gi et viktig bidrag til pedagogisk forskning på skolen som verdiformidler, skolens psykososiale miljø og skolen som en flerkulturell institusjon. Prosjektet, med bein plantet både i kultur- og ritualforskningen, vil dessuten kunne bidra til å bygge bro mellom ritualforskningen, kulturforskningen og sorgforskningen. Dette vil kunne berike hvert av forskningsfeltene, men også kunne reise viktige problemstillinger til inspirasjon for videre forskning. 18 Oss foreldre imellom 4-12

19 Kunnskap om sorg til mannen i gata Prosjektåret 2012 Innbyggere i fire norske byer fikk i 2012 muligheten til å lære om ulike aspekter ved sorg gjennom en gratis foredragserie formidlet av Senter for Krisepsykologi Senter for Krisepsykologi har, fått støtte fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering til å gjennomføre en gratis foredragsserie om sorg i fire forskjellige byer i Norge. Prosjektleder har vært dr. philos Atle Dyregrov som jobbet sammen med dr. philos Kari Dyregrov og psykolog Ruth Jorunn Elvegård Glittenberg. Sorg er noe alle mennesker før eller siden opplever, og er et tema som har fått mye nasjonal oppmerksomhet etter terrorhandlingene 22. juli. Målsettingen med foredragene var å formidle kunnskap om sorgfeltet i et forebyggende perspektiv, samt gi konkrete råd og veiledning til sosiale nettverk som støtter etterlatte i sorg og krise. Sorg og dens konsekvenser I det første foredraget snakket Atle Dyregrov om Sorg og dens konsekvenser. Foredraget forklarte hva sorg er, hvordan sorg varierer fra person til person, og at ulike tap har ulike konsekvenser. Dyregrov tok også for seg hvilken oppfølging mennesker trenger, både den første tiden og på lengre sikt, etter å ha opplevd et dødsfall. Skillet mellom normal sorg og komplisert sorg ble drøftet, og mulige helsemessige konsekvenser av komplisert sorg gjennomgått. Foredraget gikk også inn på hvordan man kan få hjelp ved ulike former for komplisert sorg. Sorg hos barn Det neste foredraget hadde temaet Sorg hos barn, og foredragsholder var Ruth Jorunn Elvegård Glittenberg. Her ble årsakene til sorg hos barn og ungdom og ulike former for tap gjennomgått. Barns forståelse av døden på ulike alderstrinn ble forklart, med særlig fokus på konsekvenser av barns tap av foreldre. Videre ble barns sorgreaksjoner drøftet, og hvordan disse kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Det spesifikke ved ungdommers sorg ble også utdypet. Foredraget fokuserte videre på hvordan barn og unge i sorg kan hjelpes på best mulig måte. Sorg og nettverksstøtte I det tredje og siste foredraget tematiserte Kari Dyregrov Hvordan kan familie og venner best støtte ved sorg? Foredraget tok for seg hvordan venner og familie kan være en viktig ressurs for etterlatte, og hvordan sosial nettverksstøtte virker. Erfaringer og utfordringer i møtet med hverandre, sett fra de etterlatte selv og deres nettverk, ble utdypet. Foredraget tok opp de sørgendes situasjon og dilemmaer de ofte står overfor. Det sosiale nettverkets situasjon og deres dilemmaer ble også gjennomgått. I løpet av foredraget ga Dyregrov konkrete råd både til etterlatte og til det sosiale nettverket. Foredragsserien foregikk som planlagt tre påfølgende kvelder fra kl i Oslo og Stavanger våren 2012 og i Trondheim og Tromsø høsten Vi samarbeidet med de respektive kommunene som holdt gratis lokaler. I Oslo og Stavanger gjennomførte to kollegaer fra Senter for Krisepsykologi det ene foredraget grunnet sykdom. Vi fikk gode tilbakemeldinger fra tilhørerne i de forskjellige byene og håper at kunnskapsformidlingen vil komme sørgende til gode. En foredragsserie om sorg Prosjektleder Dr. philos Atle Dyregrov Telefon E-post Institusjon/ tilknyttet sted Veileder/ faglig ansvarlig Senter for Krisepsykologi, Bergenl Prof. Ola Didrik Saugstadl Tildelt beløp Prosjektets varighet 2012 Midler tildelt fraextrastiftelsen 19

20 Veileder for sorggruppeledere En praktisk rettet håndbok til hjelp for personer som leder sorggrupper, er resultatet av dette prosjektet. Veileder for sorggruppeledere Prosjektleder Sosiolog Iren Johnsen Telefon E-post Institusjon/ tilknyttet sted Veileder/ faglig ansvarlig Senter for Krisepsykologi Tildelt beløp Prosjektets varighet Dr. philos Atle Dyregrov 2012 Midler tildelt fraextrastiftelsen Helse og Rehabilitering I 2012 fikk Senter for Krisepsykologi støtte fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering til lage en veiledningsbrosjyre for sorggruppeledere. Prosjektleder var sosiolog Iren Johnsen, som arbeidet sammen med dr. philos Atle Dyregrov og dr. philos Kari Dyregrov. Veiledningsbrosjyren skulle baseres på resultater fra prosjektet Sorggrupper i Norge, et annet prosjekt som har fått støtte fra LUB, og som ble ledet av Kari Dyregrov. Bygger på tidligere studie En sorggruppe er et møtested der etterlatte kan møte andre med lignende tap i en vanskelig livsfase. En sorggruppe kan være svært berikende for både de som leder og for de som deltar i gruppen. Å sette ulike mennesker sammen i en gruppe kan likevel være utfordrende for den som leder gruppen. Veiledningsbrosjyren skulle være en støtte for sorggruppeledere for alle typer sorggrupper og organisasjoner, og skulle kunne brukes både i drift av eksisterende sorggrupper og ved oppstart av nye. Gjennom studien Sorggrupper i Norge fikk vi viktig kunnskap fra sorggruppeledere og deltakere om sorggruppetilbudet som finnes i dag, om hvilke egenskaper ved sorggruppene som fungerer og ikke fungerer, og hvilke behov og ønsker deltakerne har. Denne kunnskapen ønsket vi nå å overføre til de organisasjonene og personene som driver sorggrupper gjennom å utvikle en veiledningsbrosjyre for sorggruppeledere. Det finnes ingen bestemt mal som kan gjelde alle sorggrupper, og vi ønsket heller å gi sorggruppelederne innblikk i erfaringer som de kunne tilpasse til sine grupper. Dermed håpet vi å kunne bidra til å effektivisere de ressursene som allerede ligger i organisasjonene. Ved å basere seg på informasjon fra andre sorggruppeledere og tidligere sorggruppedeltakere, om hva som fungerer/ikke fungerer, vil trolig flere kunne starte slike grupper. Håndbok for sorggruppeledere Ettersom arbeidet med veilederen gikk fremover, ble det klart at det var nok materiale til å lage en liten bok, i stedet for en brosjyre. Abstrakt forlag sa ja til å gi ut boken, og kunstner, Jane Ness, som hadde malt noen nydelige bilder i forbindelse med bearbeiding av sorg over sin søsters kreftsykdom og senere død, lot oss bruke bildene sine som illustrasjoner for veilederen. Ved å lage en håndbok i stedet for en brosjyre kunne vi også inkludere mer av forfatternes erfaringer fra mangeårig arbeid med mennesker i krise og sorg, i tillegg til tidligere forskning og andre erfaringer med grupper. Resultatet ble en praktisk rettet håndbok, som ble utgitt i september 2012, med tittelen Hvordan drive sorggrupper en veileder for sorggruppeledere. Vi er svært godt fornøyd med resultatet, og håper håndboken kan være til hjelp for alle som driver sorggrupper, eller som tenker på å starte opp nye gruppetilbud. I tillegg til veiledning angående oppstart, rekruttering til og ledelse av sorggrupper, inneholder boken konkrete råd som kan være til nytte i vanskelige situasjoner og i utfordringer man møter som sorggruppeleder, som for eksempel hvordan man kan legge opp samtalen, behandle konflikter og håndtere ulike mennesketyper. Iren Johnsen og Senter for Krisepsykologi har også fått støtte fra LUBs forskningsfond til prosjektet Sorgstøtte på internett. Dette prosjektet har imidlertid blitt utsatt til 2013 og omtales derfor senere. 20 Oss foreldre imellom 4-12

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Foto: www.lilumina.no. 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging

Foto: www.lilumina.no. 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging Foto: www.lilumina.no 30 år med sorgstøtte, forskning og forebygging Et fellesskap som gir håp Livet ble ikke som planlagt, men sammen med LUB klarte vi å stake ut en ny retning for livet vårt etter at

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Åpent foredrag i lokalsamfunnet

Åpent foredrag i lokalsamfunnet Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer

Detaljer

Når livet må gå videre

Når livet må gå videre Når livet må gå videre Forord av Magne Raundalen Denne boken er en gave til deg som ønsker å strekke ut en hånd til hjelp og støtte for en nær person som brått og brutalt har mistet en av sine nærmeste.

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Oss foreldre imellom Nr. 3/4-2013 Årgang 26

Oss foreldre imellom Nr. 3/4-2013 Årgang 26 Oss foreldre imellom Nr. 3/4-2013 Årgang 26 Bryter døden som tabu gjennom musikken Å miste en trilling Adelies død forandret barnehagen Leder En for lite rundt bordet Det nærmer seg jul, en tid for mørke

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer. ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Strategisk handlingsplan

Strategisk handlingsplan Strategisk handlingsplan 2009 2011 Perioden 2009 2011 Strategisk handlingsplan LEVE er en livssynsnøytral, frivillig organisasjon, og har siden stiftelsen i 1999 arbeidet for å sikre etterlatte ved selvmord

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Trisomi 13 og 18! for Større Barn!

Trisomi 13 og 18! for Større Barn! 13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Oss foreldre imellom Nr. 4-2011 Årgang 24

Oss foreldre imellom Nr. 4-2011 Årgang 24 Oss foreldre imellom Nr. 4-2011 Årgang 24 Kognitiv terapi i møte med sørgende LUB har overtatt Englesiden Forsknings- og prosjektpresentasjon Leder Sterkere, saktere, enklere, varmere Den siste tiden har

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN KAPITTEL 5 OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN En orientering til helsepersonell Åshild Vege og Roger Bjugn Innledning Denne orienteringen er laget for at helsepersonell som kommer i kontakt med foreldre/pårørende

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 1 av 8 SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 2 av 8 Viktige telefonnummer Innhold Oversikt over materiell i kriseboks - Cd-er med aktuell musikk - duker - stearinlys - lysestaker - sanger (tekster, noter)

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt)

Prosjektbeskrivelse. (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt) Prosjektbeskrivelse Prosjekt-tittel: Gi meg en Venn onga våre om vennskap (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt) Prosjektorganisering:

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012)

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012) 1 BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE (Oppdatert august 2012) VARSLING VED UHELL OG ULYKKER 2 Følgende skal ha varslingsliste for foresatte: - kontoret + kopi på Frivilligsentralen (perm) - klassekontaktene (for

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE HJELP OG STØTTE I SORG OG KRISER MÅLSETTING: Å gjøre skolens ansatte best mulig skikket til å ivareta ansattes og elevers omsorgsbehov ved ulykker og / eller dødsfall.

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Barn i sorg og krise

Barn i sorg og krise Barn i sorg og krise Beredskapsplan for Kåfjord skolene Revideres etter behov Felles beredskapsplan for Kåfjord skolene KONTAKTPERSON FOR DELTAKELSE I SORG- OG KRISEARBEID Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer