SENDT NORGE RAPPORT «NYE MENIGHETER FOR EN NY TID»

Transkript

1 SENDT NORGE RAPPORT 2016 «NYE MENIGHETER FOR EN NY TID»

2 INNLEDNING SENDT NORGE-undersøkelsen 2016 er den fjerde i rekken, de foregående ble gjennomført i 1995; 2005 og. Tidligere har vi undersøkt antall menigheter i Norge, og hvor mange som er aktive der. Årets undersøkelse gir en oversikt over menighetsplanting i Norge de siste 15 årene. Samtidig har vi ønsket å kartlegge hva det er som gjør at menighetsplantinger skjer, hva som skal til for å lykkes, og hvor utfordringene er størst. SENDT konferansen i Oslo mars 2014 samlet de fleste norske kristne kirkesamfunn og organisasjoner. Fra de deltakende sammenhenger der, har vi valgt ut i overkant av 200 menigheter, halvparten dannet etter 2000, og halvparten før. Det er et bredt utvalg fra alle fylker i Norge. Fra disse 200 har vi fått svar fra 45%, 91 stk. Av disse har vi 67 fullstendige svar hvor vi har sammenfattet funnene i vedlagte rapport. Spørreskjemaet ble utformet i to deler, en hoveddel som alle besvarte, og et tillegg for de som har vært med og planta nye menigheter. Spørreskjema ble sendt ut på epost, med purring inntil tre ganger. Undersøkelsen er gjort under veiledning av Jan Inge Jenssen, som er professor ved Universitetet i Agder. Øivind Augland Styreleder

3 INNHOLD 3 NYPLANTINGER OG NEDLEGGELSER 4-5 GUDSTJENESTEUTVIKLING I PERIODEN - 6 HVEM ER AKTIVE I MENIGHETENE? 7 GUDSTJENESTEUTVIKLING I NYE MENIGHETER 8 HVOR AKTIVE ER MENIGHETENE PÅ Å NÅ NYE MENNESKER? 9 MEDLEMMENES FUNKSJON OG GAVEUTRUSTNING KLARE VISJONER OG MÅL STØTTE OG OPPFØLGING I PLANTNINGSFASEN 16 HVORDAN KUNNE DU LYKTES BEDRE? 17 EN KORT OPPSUMMERING 18

4 4 NYPLANTINGER OG NEDLEGGELSER Etablerte forsamlinger i perioden Nedlagte plantinger fra perioden Nedlagte menigheter fra før perioden Nedlagte menigheter i alt Netto etablering PLANTINGER: Fra har vi klart å finne at det er etablert 206 nye menigheter og forsamlinger. I tillegg er vi kjent med 38 plantningsprosjekter som er i gang. Av de 130 som ble etablert i perioden , er 23 nedlagt igjen. etableringer: menighetene klarer i liten grad å nå våre nye landsmenn, og de etablerer seg i egne fellesskap. Noen av disse immigrantmenighetene blir tilsluttet norske kirkesamfunn, mens noen blir uavhengige. Deler vi kirkenorge inn i tre tradisjonelle grupper og immigrantmenigheten får vi: - DNK/Bedehus (ImF/Normisjon/NL M), - Tradisjonelle frikirkelige trossamfunn - Uavhengige menigheter - Immigrantmenigheter (som også kan tilhøre en av de tre andre kategoriene, men her er utskilt) På denne måten får vi et bedre inntrykk av utviklingen i kirkenorge, og hvor veksten er: Etablert '00-04 '05-09 '10-16 Prosjekt Totalt DNK/ BEDEHUS FRIK IMMI UAVH Totalsum Vi har også forsøkt å se på de viktigste trendene i kirkelandskapet. Noe av det vi ser skje er et økende antall immigrant-menigheter. De tradisjonelle Det er en sterk tilbakegang i plantingen av nye menigheter i Norge i periodene etter , og det gjelder i alle leire. 1 1 Tallene viser ikke et fullstendig bilde. Pga. metodikken (Gått hovedsakelig gjennom kirkesamfunn og organisasjoner representert på SENDT 2014) vil det være flere migrantmenigheter og uavhengige menigheter som ikke er med i vår statistikk. Spesielt fra og utover.

5 NEDLEGGELSER: Vi har også samlet inn data for nedleggelse av menigheter og forsamlinger. Totalt er det ut fra det materialet vi har klart å få oversikt over lagt ned 104 menigheter i årene fra Spredningen mellom retningene i kirkelandskapet fordeler seg på følgende måte: av Nedlagt pr periode BEDEHUS/ DNK '00-04 '05-09 '10-16 ukjent år Totalt FRIK IMMI UAVH Totalsum SAMMENSTILLING: Sammenstiller vi plantninger med nedleggelser, ser vi en netto plantning på 102 menigheter/forsamlinger, i tillegg er det 38 prosjekter på gang. Men ser vi på de tradisjonelle frikirkelige trossamfunnene, er det et netto minus på 2 menigheter (70 plantet, 72 nedlagt) men med 25 prosjekter på gang. Trenden fra er at det er lagt ned 5 flere menigheter enn det er plantet. 2 Bryter vi det ytterligere ned til kirkesamfunn, viser tallene følgende: Kirkesamfunn Nedlagt Etablert Netto Den Evangelisk Lutherske Frikirke Den Evangelisk Lutherske Kirke De Frie Evangeliske Forsamlinger Det Norske Baptistsamfunn Den Norske Kirke og NMS Det Norske Misjonsforbund Misjonskirken Doulous-nettverket Frelsesarmeen Indremisjonsforbundet Kristent Fellesskap Metodistene i Norge Norsk Luthersk Misjonssamband Normisjon Oslo Kristne Senter Pinsebevegelsen Pionerkirken Syvendedags Adventistene i Norge Uavhengige Vineyard Norge Andre Totalsum Her tror vi det er flere tall som vi ikke har oversikt over. Det skjer store er i kirkelandskapet der DNK stenger flere kirker, bedehus blir lagt ned og solgt. Det er også mangelfull oversikt over Migrantmenigheter og uavhengige når det kommer til nedleggelser.

6 6 GUDSTJENESTEUTVIKLING I PERIODEN - For å kunne lære og forstå hva som skaper vekst, har årets undersøkelse også forsøkt å se på gudstjenestebesøket og hvordan dette utvikler seg. Menighetene som er med i denne undersøkelsen er alle blant deltakerne fra Sendt-konferansen i Det er 45 menigheter som danner grunnlaget for disse tallene, og det er grunn til å tro at utvalget er skjevt i forhold til en gjennomsnittlig menighet i Norge. De som har deltatt på Sendt viser allerede et engasjement for menighetsplanting og vekst, og det er nok de som har overskudd og positive opplevelser som i første rekke har valgt å respondere på undersøkelsen. Vi har også delt opp i menigheter etablert før og etter Vi ba respondentene om å oppgi gjennomsnittlig gudstjenestebesøk i og. Siden vi naturlig nok ikke har gudstjenestedata fra for forsamlinger plantet etter, er disse ikke med. 18% VEKST 34% VEKST Etablert Før % % vekst - Selv om de eldre menighetene er litt større, så er den relative veksten i gudstjenestedeltakelsen nesten dobbelt så stor i yngre menigheter. Vi ser at også den absolutte veksten i snittet for gudstjenestedeltakelse er større for de nyeste kirkene. 3 3 I tallene for menigheter etablert før 2000 er bl.a. Storsalen i Oslo og Pinsemenigheten Betel i Trondheim som er med og trekker opp gjennomsnittet.

7 HVEM ER AKTIVE I MENIGHETENE? 7 Hvor kommer kirkenes aktive medlemmer fra? Vi stilte spørsmålet «Hvor kommer kirkemedlemmene fra?» og ba om en prosentvis fordeling mellom - Er kommet til aktiv kristen tro gjennom menighetens arbeid - Har hatt tro, men blitt menighetsaktive - Kommer fra aktivt menighetsliv i annen menighet - Oppvokst i menigheten Her har vi også tatt med menigheter etablert helt frem til Når vi slår sammen de to første kategoriene (begge disse er et resultat av menighetens arbeid) fant vi følgende data: Gjennomsnittlig, for hele perioden Etablert Blitt troende eller aktivert gjennom menighetens arbeid Kommer fra aktivt menighetsliv i annen menighet Oppvokst i menigheten Før % 32% 35% 23 Etter % 38% 24% 44 Totalsum 36% 36% 28% 67 menigheter Totalt ser vi at litt mer enn 1 av 3 er blitt troende eller blitt aktive gjennom menighetens eget arbeid. Denne andelen er litt høyere for nyplantinger (38%) enn for etablerte menigheter (33%). Det er også en større grad av overføringsvekst i nye menigheter (38%) enn i etablerte (32%), mens andelen oppvokst i menigheten øker fra ca 1 av 4 i nye menigheter (24%) til 1 av 3 (35%) i de etablerte.

8 8 GUDSTJENESTEUTVIKLING I NYE MENIGHETER Vi ba respondentene svare på om - Jeg er menighetsplanteren, den som ledet oppstarten av en ny menighet - Jeg er pastor/leder i dag, men ikke den som ledet oppstarten Her fikk vi 22 besvarelser for perioden , og sammenstilt med gudstjenesteutviklingen for disse menighetene får vi følgende tabell: Menigheter etablert Jeg er menighetsplanteren, den som ledet oppstarten av en ny menighet Jeg er pastor/leder i dag, men ikke den som ledet oppstarten % % Selv om utvalget er lite, er trenden likevel klar bytte av pastor i nye menigheter er ikke bra for gudstjenesteutviklingen. Vi har ikke noe bakgrunnsinformasjon om dette, men erfaring kan tilsi at bytte av pastor i nye menigheter ofte henger sammen med spenninger og konflikter. Vi ser at gudstjenestedeltakelsen var bortimot lik i, men de som byttet har i snitt bortimot nullvekst de neste fem årene mot en sterk vekst på 43% for de som har beholdt planteren som pastor/leder. Dette gir også indikasjoner hvor viktig det er å bevisst arbeide med skifte fra planter til evt. en ny pastor.

9 HVOR AKTIVE ER MENIGHETENE PÅ Å NÅ NYE MENNESKER? 9 På ett av spørsmålene kunne de gradere fra 1-7 (7 er best) om menigheten er evangeliserende. 1-4 i evangelisering Etablert før % Etablert % Totalsum % 5-7 i evangelisering Etablert før % Etablert % Totalsum % For menigheter etablert før 2000 er forskjellen minimal både i størrelse og økning i gudstjenestedeltakelsen om de beskriver seg selv som mye eller lite evangeliserende. Men det er helt klart yngre menigheter som også evangeliserer mye som øker gudstjenestedeltakelsen mest med hele 56% i perioden fra til mens de som scorer lavt, faktisk har en tilbakegang på 14%.

10 10 Vekst ifht evangelisereingsnivå 1-4: Vekst ifht evangeliseringsnivå 5-7: Videre stilte vi følgende spørsmål: Bruker dere følgende metoder i evangeliseringsarbeidet? - Søkersensitive gudstjenester - Alpha kurs eller tilsvarende - Gateevangelisering - Dør-til-dør evangelisering - TV- eller radioarbeid - Lavterskelmøter (eks: kafe, konsert, andre typer samlinger) - Andre metoder 0-2 metoder økning Etablert før % Etablert % 3 eller flere metoder Etablert før % Etablert % Vi sammenlignet så menigheter etablert før og etter 2000 ut fra om de krysset av på 0-2 metoder eller mer enn 3 metoder: 0-2 METODER 3 ELLER FLERE METODER Økning i gudstjeneste- deltagelse

11 11 Ser vi på menighetene etablert før 2000, er det små variasjoner i tallene, både i størrelse og vekst enten de har få eller mange metoder i evangeliseringsarbeidet. Sammenligner vi derimot de Etablert , ser vi at de større menighetene har færre metoder og oppnår høyere vekst (41% mot 23%). Dette kan indikere at det ikke er mange aktiviteter men fokusert aktivitet og prioritet på noen metoder som er viktig når en planter nye menigheter. Blant metodene som ble brukt, sammenlignet vi de som flere enn 4 benyttet for å se hvordan de påvirket gudstjenestebesøket. Søkersensitive gudstjenester Etablert før % Etablert % Alpha-kurs eller tilsvarende Etablert før % Etablert % Gateevangelisering Etablert før % Etablert % Lavterskelmøter (eks: kafe, konsert, andre typer samlinger) Etablert før % Etablert % Det er generelt få forskjeller i antall med to unntak. I menigheter etablert , henger søkersensitive gudstjenester og gateevangelisering tett sammen med en vekst på godt over 40%. For menigheter etablert før 2000, finner vi ingen indikasjoner på at en bestemt metode er bedre enn andre. Evnen til å komme i kontakt med nye mennesker % %

12 12 MEDLEMMENES FUNKSJON OG GAVEUTRUSTNING Ledertrening henger sammen med vekst i antall gudstjenestebesøkere De siste ti-årene har fokuset økt på medlemmenes gaver og utrustning i mange sammenhenger. Vi stilte diverse spørsmål knyttet både til undervisning, arenaer og lederutvikling. På spørsmål om menigheten driver lederutvikling, ser vi hvordan dette sammenhenger med gudstjenesteutviklingen. Etablert FØR 2000 JA % DELVIS % NEI % Etablert JA % DELVIS % NEI % Økning i gudstjenestebesøk med mer eller mindre fokus ledertrening: Hos eldre menigheter: Lederutvikling har en tydelig sammenheng med gudstjenestevekst i disse menighetene. Menigheter Etablert som har lederutviklingsprogram vokser med hele 54%, og menigheter etablert før 2000 med 27%. Spørsmålet «Det undervises regelmessig om åndelige og naturlige gaver og betydningen av å bruke dem i og utenfor kirken» med gradering 1-7 ga også tydelig signal om at dette hadde sammenheng med gudstjenestedeltakelsen: Hos nyere menigheter: Menigheter som gir 2-4 Etablert før % Etablert % Totalsum % Menigheter som gir 5-7 Etablert før % Etablert % Totalsum %

13 13 Det samme gjorde spørsmålet «Det er mange arenaer/muligheter i kirken for utvikling og bruk av nådegaver»: Menigheter som gir 2-4 Etablert før % Etablert % Totalsum % Menigheter som gir 5-7 Etablert før % Etablert % Totalsum % Samme funn gjør vi når vi spør om «Menigheten har gode metoder og rutiner for å trene nye medarbeidere og ledere»: Menigheter som gir 1-4 Etablert før % Etablert % Totalsum % Menigheter som gir 5-6 Etablert før % Etablert % Totalsum % Det er tydelig at gaver, funksjon, trening og oppfølging av ledere og medarbeidere har stor innvirkning på menighetens vekst. Det er naturlig å tenke at dette henger sammen med et tydelig lederskap som har en visjon og et mål, som ser menighetens medlemmer som aktive og deltakende for å nå dette i fellesskap, og som ser sin ledertjeneste som å skulle sette andre i stand til å leve et liv for Gud. Dette er fellesskap som både er utadrettede i fokus (tjeneste for andre) og virker tiltrekkende og inkluderende på nye (vekst i gudstjenestedeltakelsen).

14 14 KLARE VISJONER OG MÅL Et annet fokus som har vært mye fremme i all lederutvikling og menighetsbygging de senere årene, er behovet for klare visjoner og mål. Vi ønsket å se på om dette faktisk har noe for seg. Totalt fikk vi 44 besvarelser for periodene før 2000 og Første spørsmål var om «Menigheten har en klar og appellerende visjon og klare mål» med gradering 1-7. Menigheter som gir 1-4 Etablert før % Etablert % Totalsum % Menigheter som gir 5-7 Etablert før % Etablert % Totalsum % Vi ser utslaget er størst i nye menigheter. Dette indikerer en klar sammenheng mellom en tydelig visjon og mål, og vekst. I mer etablerte menigheter er utslagene mindre. Det samme er tilfelle når vi spør om «Menighetens ledere og medarbeidere vet hvordan de skal arbeide for å nærme seg visjon og mål». Menigheter som gir 1-3 Etablert før % Etablert % Totalsum % Menigheter som gir 4-7 Etablert før % Etablert % Totalsum %

15 Her er riktignok veksten større i menigheter etablert før 2000 med lav score (27%) enn med høy score (16%). I denne gruppen er imidlertid utvalget lite (6 stk), så tallet er noe usikkert. Totalbildet er likevel at menigheter med høy score både er større og vokser mer enn de med lav score. 15 Vi spurte også om «Menighetens aktive medlemmer kjenner visjonen og målene godt». Menigheter som gir 1-4 Etablert før % Etablert % Totalsum % Menigheter som gir 5-7 Etablert før % Etablert % Totalsum % Selv om forskjellene mellom «nye» og «gamle» menigheter er tilsvarende for foregående spørsmål, er totalen lik. Menigheter med høy score er både større i absolutte tall, og vokser fortere (mer enn dobbelt så fort i snitt, 13% mot 29%). Siste relevante spørsmål for visjon og mål var om «Menighetens kultur underbygger menighetens visjon og mål». Menigheter som gir 2-4 Etablert før % Etablert % Totalsum % Menigheter som gir 5-7 Etablert før % Etablert % Totalsum % Selv om det ser ut til å være en forskjell mellom menighetene etablert før og etter 2000 på dette området, er totalbildet at en tydelig visjon og klare mål henger sammen med større menigheter og sterkere vekst i gudstjenestebesøket. Hva forskjellene mellom yngre og eldre menigheter skyldes gir ikke denne undersøkelsen svar på, men en tese er at språk og arbeidsmetoder er forskjellig. Mens snakk om «visjon» og «mål» er fremmed for eldre menigheter, er det en integrert del av både språk og arbeidsmåte i yngre menigheter.

16 16 STØTTE OG OPPFØLGING I PLANTNINGSFASEN Et siste funn vi ønsker å ta med i denne rapporten, er planterens opplevelse av støtte i oppstartsfasen. Funnene her er interessante. Spørsmålet vi stilte var «I hvor stor grad opplevde du støtte på følgende områder de 2-3 første årene av oppstart? (gi en verdi fra 1-7, 1= liten grad, 7=maks grad)» og svarene vi fikk var: Økonomisk støtte % % Personlig oppfølging (coach/mentor) % % Oppfølging fra modermenighet % % Vi skal være forsiktig med å trekke konklusjoner fordi antall personer som har respondert her er lavt. Men for de som har svart er tallmaterialet ganske tydelig. De største menighetene med sterkest vekst hadde liten økonomisk støtte og lite personlig oppfølging av coach/mentor i oppstartsfasen. Når det gjelder oppfølging fra modermenighet er bildet noe annerledes, hvor de med sterkest oppfølging har størst vekst. Det er likevel verdt å merke seg at antallet her kun er 4.

17 HVORDAN KUNNE DU LYKTES BEDRE? 17 Vi spurte alle planterne følgende spørsmål. Når du i dag ser tilbake på plantingen - hvilke tre faktorer ville du trengt mere av for å lykkes bedre? Trenger mer av dette Gjennom svarene kom fem ulike områder tydelig frem. Arbeidet med å få sterkere team, mer lederstøtte, samt opplæring og trening i og under plantingen. Mer fokus på evangelisering kommer også frem. Igjen er det interessant å se at økonomi og ressurser i mindre grad blir nevnt. De to viktigste strategiske grep i plantingen. Ett annet spørsmål vi stilte var: Hva vil du si var de to viktigste strategiske grep du gjorde i plantingen? Her var svarende ganske jevnt fordelt når vi grupperte dem. Høyest var fokus på å bygge et sterkt team, tydeliggjøring av visjon og kultur, samt fokus på å starte fra mindre grupper. Samtidig ser vi at fokus på Evangelisering og bønn og disippelgjøring regnes som viktige strategiske grep. Flere nevnte også viktigheten av å stå i nettverk eller tett tilknyttet en organisasjon/ kirkesamfunn.

18 18 EN KORT OPPSUMMERING De viktigste funn i undersøkelsen er slik vi ser det. Mye tyder på at vi har plantet færre menigheter de siste 5 årene enn tidligere. Tallet på nedlagte menigheter i Frikirkeligheten er høyere enn tallet på ny plantninger. Ny plantede menigheter vokser i % mer en eldre og etablerte menigheter. De nye menighetene som har sterkt fokus på evangelisering vokser mest. Skifte av leder midt i en planting kan ha en sterk negativ virkning på plantingen. Det kan se ut som at noen områder er viktig for vekst i nye menigheter, disse er: o Ledertrening o Tilrettelegging for å kunne bruke sine gaver og tjenester o Utvikling av medarbeidere o Gode metoder og rutiner for å trene nye medarbeidere og ledere o Klar visjon og mål

19 19 D e n y e menighetene som har sterkt fokus på evangelisering vokser mest!!!

20 Sendt Norge Bjørnsonsgate Bergen SendtNorge.no