DAWN DISCIPLING A WHOLE NATION VEST-AGDER DAWN AGDER

Transkript

1 DAWN DISCIPLING A WHOLE NATION VEST-AGDER DAWN AGDER 1

2 DAWN AGDER Undersøkelsen er utført av: Jan Inge Jenssen og Øivind Augland med god hjelp av DAWN Agder styringsgruppe. Database -Tallbehandling: Jan Inge Jenssen og Øivind Augland Arbeidet avsluttet november 1996 FORORD 4 2

3 1. INNLEDNING DAWN - Discipling A Whole Nation Metode Forklaringer av begreper 8 2. FYLKESOVERSIKT Ukentlig deltakelse på gudstjenester og møter Aktive kristne DNK i Vest-Agder Bedehus - forsamlingshus i Vest-Agder Frimenighetene i Vest-Agder Geografisk plassering Barne- og ungdomsarbeid KOMMUNEOVERSIKT Lokalisering av menighetene Deltakelse på ukens gudstjeneste/hovedmøte Barne- og ungdomsarbeid Utvikling i Den norske kirke Bedehusene Utvikling frimenighetene Menighetsplanting, prioriterte områder AVSLUTNING DAWN - en prosess, nye undersøkelser 36 APPENDIKS 37 Figurer og tabeller 37 Litteraturliste 38 VEDLEGG 38 Kommuneoversikt 37 Adresser til menigheter og forsamlinger i Vest-Agder fylke 57 Erklæring fra Nasjonal konferanse for menighetsplanting 63 Spørreskjema brukt i kartlegging 64 3

4 FORORD Rapporten du har i hånden er en oversikt over den kristne virkelighet i Vest-Agder. Den er et arbeid utført av DAWN komiteen i Agder. En takk rettes til komiteens medlemmer: Jan Ernst Gabrielsen, Leif Rasmussen, Einar Ekerhovd og Gunnar Nordby for hjelp med innsamling av data og veiledning i undersøkelsesprosessen. En takk også til Willy Tangen og Stein Bjørkholt for hjelp i kartleggingsarbeid, Hans Olav Omland for kopiering av DNK`s årsstatistikk-skjema, samt Ommund Rolfsen. Hensikten med denne rapporten er å gi menigheter og dens ledere i fylke og kommuner et utgangspunkt for drøfting og eventuelt videre studier av den kristne aktiviteten i deres distrikt. Hvordan er situasjonen i vår kommune, mitt distrikt? Hva kan vårt kirkesamfunn, vår menighet eller bedehus gjøre for å nå flere med evangeliet i kommunen eller distriktet? Like viktig som at spørsmålene stilles er det imidlertid at man i bønn søker Herren for byen og setter iverk nødvendige handlinger. Bruk rapporten som utgangspunkt for nærmere studier, la deg utfordre av situasjonen i omgivelsene og av misjonsbefalingen, velg strategi og sett den i verk. Tenk nøye igjennom om menighetsplanting er hensiktsmessig eller om din menighet kan bidra til menighetsplanting. September 96 ble det holdt en nasjonal konferanse for menighetsplanting i regi av den Nasjonale DAWN komitee i Gausel Kirke i Rogaland. Biskop Bjørn Bue var en av innbyderne. En bred tverrkirkelig forsamling satte seg målsetting å arbeide mot 500 nye menigheter innen år DAWN Agder ønsker å være med i å konkretisere dette, og vil med rapporten hjelpe menigheter, organsisajoner og kirkesamfunn til å få en oversikt om hvor behovet for menighetsplantinger er størst. Utfordringen gjelder oss alle. Vi står sammen om ansvaret for kommunene og byene. Kartleggingen har vi felles. Den skal hjelpe oss i bønn og planlegging for fremtiden. Nøden for de unådde har vi felles. De er så mange at vi ikke har råd til å se på hverandre som konkurrenter. Vennlig hilsen Øivind Augland Jan Inge Jenssen 4

5 1. INNLEDNING 1.1. DAWN - Discipling A Whole Nation INTERNASJONAL VISJON FOR MENIGHETSPLANTING DAWN er et engelsk ord som betyr daggry. Men skrevet med store bokstaver er det også en forkortelse for Discipling A Whole Nation (å gjøre disipler av et helt folk). Det handler med andre ord om misjonsbefalingen: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler» (Mat 28,19). DAWN er en visjon. Det er ikke en visjon om at alle mennesker skal vende om til Gud og bli Kristi disipler, men at alle mennesker skal få en reell sjanse til å høre evangeliet i sin egen lokale sammenheng, evangeliet kledd i kjød, gjennom mennesker og gjennom en lokal kristen forsamling eller menighet. Visjonen er å dekke verden, land for land, lokalsamfunn, med levende menigheter, slik at alle skal ha en levende menighet i sitt nærmiljø. DAWN er en strategi. Gjennom forskning ønsker en å hjelpe menighetene til å se virkeligheten i øynene slik den er i dag - og gjennom det hjelpe dem til å sette seg mål for morgendagen. «Hva skal vi gjøre for å virkeliggjøre det Jesus har befalt?» Forskningen er ikke et mål i seg selv. Den skal hjelpe den kristne menighet til å oppfylle Jesu misjonsbefaling på best mulig måte. Med utgangspunkt i bibelske bilder prøver en å kartlegge to størrelser - høstmarkene og høstfolket. Høstmarkene er verden omkring menigheten. «Hvem er de, de som vi skal søke å vinne for Jesus Kristus? Hvor er de? Hvordan er de? Hva er deres behov? Hvordan kan vi på best måte nå dem? Høstfolket er menighetene selv og deres medlemmer. «Hvor mange er vi? Hvor er vi plassert?». Men undersøkelsen er bare begynnelsen. Med utgangspunkt i et realistisk kart av dagens situasjon og vår plassering i den, kan vi trekke opp ruten inn i morgendagen. I hele prosessen ligger det en sterk oppfordring til å sette seg mål for det videre evangeliseringsarbeid. «Hvor er det best vi kan møte behovene? Hvor mange menigheter tør vi tro Gud vil bruke oss til å plante innen år...?» DAWN er økumenisk, men ikke på en måte som truer det enkelte kirkesamfunn og den enkelte menighets integritet. Kartleggingen kan vi gjøre sammen. Nøden for de unådde har vi sammen. De er så mange at vi ikke har råd til å se på hverandre som konkurrenter. Det gjør at det er naturlig å unngå at alle setter inn ressursene sine på sammen område, men at vi samlet dekker en så stor del av høstmarkene som mulig. Hver enkelt enhet må sette sine egne mål. Finner noen det naturlig å samarbeide om enkelte prosjekter, så er det deres egen avgjørelse. Men sammen ønsker vi å nå landet, regionene, lokalsamfunnet. DAWN er født i det som i dag kalles to-tredjedels-verden, først på Filippinene og så i Guatemala. Siden har ideen spredd seg til en rekke land i alle verdensdeler. Mange steder har DAWN-undersøkelser og påfølgende nasjonale kongresser ført til en bemerkelsesverdig akselerering i takten på nye menighetsplantinger. I Europa er det England som er kommet lengst. Våre danske naboer i sør har hatt en aktiv DAWN-bevegelse noen år nå. DAWN er altså ingen organisasjon. DAWN Ministries har noen ganske få medarbeidere med James H. Montgomery i spissen. De ser sin tjeneste som katalysatorer eller fødselshjelpere for nasjonale DAWNinitiativ. Men DAWN eksisterer bare i et land eller en region i den kirkesamfunn og lokale menigheter og kristne har gjort visjonen og strategien til sin egen. 5

6 DAWN Norge hadde sin første nasjonale ledersamling september 1995 på Rønningen folkehøyskole i Oslo. Der ble den nasjonale DAWN kartleggingen fremlagt 1. Paralellt er det blitt jobbet med lokale DAWN prosesser. I Bergen er en egen rapport for Bergen kommune blitt gitt ut. 2 Både i Oslo og Jærens- området er tilsvarende arbeider igang, samt i Vest-Agder og Kristiansand. Den nasjonale DAWN kongress for menighetsplanting ble holdt i september ledere fra de fleste kirkesamfunn og organisasjoner i Norge var samlet. Viktigheten av reevangelisering av Norge var i fokus, menighetsplanting ble vektlagt som et av de beste midlene. Den konkrete målsetting fra konferansen ble 500 nye menigheter i Norge innen år Se ellers vedlegg. En ny oppfølgningskonferanse vil bli holdt januar Folket i kirken -Kirken i folket -; Rolfsen Ommund; Evenskjer DAWN Bergen; Predikantringen i Bergen, red: Gunvor Berge; Bergen

7 1.2. Metode: Tallene som presenteres i denne rapporten er hentet fra en undersøkelse ledet av DAWN-komiteen i Agder. Den norske kirkes tall bygger på tellinger som gjøres i forbindelse med ordinære gudstjenester og nattverdgudstjenester. De føres i den årlige offisielle rapportene fra menighetene i DNK. Tallene pr og er hentet derfra. For frimenighetene er dataene innhentet ved hjelp av intervjuer med pastorer, ledere og formenn. I noen tilfeller har også en av lederne i et kirkesamfunn tatt ansvar for å skaffe tilveie opplysninger om sitt kirkesamfunn. Medlemstallet for frimenighetene er i sin hovedsak hentet fra menighetens statestikk over medlemskap. For de fleste menigheten er det tall for personlig/fullt medlemskap som er angitt. Dette skjer ved dåp i noen menigheter, andre ved offentlig opptagelse. Tallene for deltakelse på ukens hovedmøte er hovedsakelig anslag fra menighetens ledere. I disse tallene er både barn og voksne med. I noen menigheten er det tall på grunnlag av telling i menighetens gudstjenester, men dette er unntakene. Der en menighet har både formiddagsgudstjeneste og kveldsmøte, er et beregnet overlapp av pastorer eller ledere i menigheten trukket fra. Det er mulig at tallene for deltakelse på ukens hovedmøte, ligger litt over det faktiske oppmøte. For bedehusene bygger tallene på intervjuer med formenn og kjentfolk i de lokale bedehus og forsamlingshus. Her finnes det ikke medlemskap. Tallene for møtebesøk er svaret på spørsmålet: Hvor mange er gjennomsnittlig tilstede på bedehusets hovedmøte/ukemøte? Svaret som blir gitt er da hovedsakelig antallet på den faste kjerne av voksne mennesker som er trofaste på bedehuset. 3 Det er disse tallene som er oppgitt. I tillegg vil mange si at ved møteaksjoner, og/eller andre enkeltstående møter, vil deltakelsen være en del høyere. Disse tallene er ikke tatt med. Så langt det har vært mulig har vi gjennom ulike spørsmålsstillinger og krysskjekking forsøkt å få tallene så riktig som mulig. Det forekommer nok likevel en del feilanslag og upressisheter. Dessuten har det vært umulig å få tall fra enkelte av bedehusene. Vi tror imidlertid at tallene vi presenterer gir et relativt godt bilde av aktiviteten i bedehus og menighetslivet i fylket og i de enkelte kommunene. For Den norske kirke menigheter har vi ikke informasjon om virkegrener utenom gudstjenestelivet (f.eks. barne- og ungdomsarbeidet). Tallene vi oppgir for barne-og ungdomsarbeid inneholder derfor bare tall for frimenighetene og bedehusene. Unntaket er Kristiansand kommune, hvor det også er tatt med for DNK. Dette er en klar mangel fordi det drives en god del barne-og ungdomsarbeid i Den norske kirkes menigheter. Vi vil imidlertid understreke at vi har informasjon om barne- og ungdomsarbeidet i bedehusene. Mange plasser, ikke minst i bygdene, utgjør dette arbeidet Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid på stedet. Menighetsbegrepet: Menighet defineres som en forsamling av kristne som regelmessig samles om Guds ord, bønn og lovprisning. Forsamlingene er deltagerens åndelige hjem, selv om medlemskap ikke er skriftelig. Noen menigheter har dåp og/eller nattverd, andre ikke. Menigheten forståes også som det bygg folk samles i enten det eies eller leies. Med frimenigheter forståes ulike kristne menigheter som har det felles at de ikke er medlem av DNK. Bedehus/forsamlingshus telles i undersøkelsen som egne menigheter. Kategorien antall aktive forsamlinger inneholder kun de menigheter/forsamlinger som har 2 eller flere offentlige møter i måneden. Det vil si møter som er åpne for alle 4. En gudstjeneste vil være det, mens en søndagskole eller ungdomsforening ikke vil være åpent for alle. Definisjonen er i tråd 3 I de bedehus og forsamlingshus som har søndagsformiddagsmøte er også barn regnet med. 4 Brierley, Peter (1991): Christian England; London: March Europe 7

8 med det som er brukt i f.eks. studie av menighetslivet i England. Dette innebærer at de bedehus som har 1 eller mindre møter i mnd, ikke regnes med under kategorien «aktiv forsamling» Forklaringer av begreper Med ukentlig møtebesøk mener vi hvor mange mennesker som i en normal uke deltar i gudstjenester eller møter. Disse tallene inneholder for Den norske kirke og frimenighetene både barn og voksne. For bedehusene er det hovedsakelig voksne. Tallet sier ikke noe om hvor mange forskjellige personer som går til gudstjeneste. Det må understrekes at det ikke betyr hvor mange som er kristne i kommunene. Tallene er samlet fra ukens hovedmøte. For Den norske kirke og frimenighetene er dette hovedsakelig gudstjenestene på søndag formiddag. For bedehusene er det ofte søndags kveldsmøte, eller ukemøte. Der en menighet har to hovedmøter, trekkes det fra et eventuelt overlapp. Tall i prosent er regnet ut fra den totale befolkning. Aktive kristne For Den norske kirke vil vi definerer en aktiv kristen som en peron som regelmessig eller av og til går til nattverd 5. Teologisk kan dette begrunnes med at dåp og nattverd er de to grunnleggende sakramenter i den lutherske lære. Samtidig er det disse tall vi har gjennom årsstatistikken for Den norske kirke som best gir oss et bilde av de som er aktive. Det er mange svakheter med denne tellemåten. Vi kan blant annet se at forskjellen mellom gudstjenestedeltakelsen og nattverddeltakelsen på bygdene er større enn byene 6. Muligens er det kulturelle forskjeller gjør at terskelen til nattverdbordet er større på bygdene. Derfor skal en være forsiktig med å bruke nattverdsgjester som måling på aktive kristne. Finnes det bedre alternativer? Vil et bedre alternativ til å måle aktive kristne være gudstjenestedeltakelsen? Denne definisjonen har enda flere svakheter: Til gudstjeneste kommer mennesker med ulikt forhold til den kristne tro. Ikke alle vil godta gudstjenestedeltakelsen som et utrykk for det å være et aktivt kristen. Det beste vil være å bruke nattverdsdeltakelsen som et utrykk for aktive medlemmer, og la gudstjenestedeltakelsen være en korreksjon. Er antall aktive kristne i Den norske kirke lik det gjennomsnittlige nattverdstall for de enkelte menighetene? Undersøkelser har vist at en må nær dobble den gjennomsnittlige nattverddeltakelsen, dvs. øke tallene for den gjennomsnittlige nattverdsdeltakelsen med % for å anslå hvor mange som er aktive kristne i Den norske kirke 7 For bedehuset vil tellingen av den gjennomsnittlige møtedeltagelse gi oss et godt bilde av den aktive «bedehusmenighet». Det er her viktig å være klar over den overlapp som er i forhold til Den norkse kirkes tall for nattverdsgudstjenester. En del av Den norkse kirkes nattverdmenighet er også aktive på bedehuset. For frimenighetne vil den gjennomsnittlige gudstjenestedeltakelse være den beste måten å måle aktivite kristne på. Dette er bedre enn medlemskap. De fleste kirkesamfunnene har også passive medlemmer i sine medlemstall. 8 Heller ikke gudstjenestetallet vil være helt korrekt. I frimenighetene vil det heller ikke være alle gudstjenestedeltakere som vil inngå i kategorien aktivt medlem/kristen. Derfor vil nok det faktiske tallet for aktive kristne i frimenighetene ligge litt under gudstjeneste- og møtedeltakelsen. Tallene for aktive kristne vil ikke være nøyaktige, og er i en viss grad usikre tall. De gir likevel et godt grunnlag for å sammenligne med andre kommuner. 5 Rolfsen Ommund; Folket i kirken -Kirken i folket s. 13; Evenskjer Se kommuneoversikten for Den norske kirke. 7 Rolfsen Ommund; Folket i kirken -Kirken i folket s ; Evenskjer 1995: Undersøkelse fra Bjørgvin bisbedømme og fra Oslo, viser at høyeste nattverdstall i ulike menigheter lå 70-80% over gjennomsnittet. 8 Rolfsen Ommund; Folket i kirken -Kirken i folket s. 13 8

9 Antall innbyggere pr. forsamling: Dette er innbyggertallet for 1993 som vi deler med det samlede antall menigheter i kommunen eller fylket. Eks: Vest-Agder er antall menigheter for DNK: 53, frimenigheter: 67, bedehus 71. Til sammen: 191. Delt på innbyggertallet i Vest-Agder, utgjør det ca. 760 innbyggere pr. menighet i fylket. Barne- og ungdomsarbeid: Med barneforeninger mener vi kristen aktivitet rettet mot barn i alderen 0-12 år. Med ungdomsforeninger, mener vi aktivitet rettet mot ungdom i alder fra år. Grensene her er glidende. Det vil også være registrert for hver kommune hvor mange menigheter som er registrert med barn og ungdomsarbeid, dette tallet vil stå i parentes. Eks. Audnedal kommune: Barn 15 (7), Ungdom 4 (3). Disse tallene vil ikke gi en fullstendig oversikt over det som er av barne- og ungdomsarbeid i kommunene. 9

10 2. FYLKESOVERSIKT 2.1. Ukentlig deltakelse på gudstjenester og møter 10% av befolkningen i Vest-Agder deltar i løpet av en «normal uke» på gudstjenester og møter 10% av befolkningen i Vest-Agder deltar i løpet av en normaluke på gudstjenester og møter i DNK, bedehus og frimenigheter. Dette tallet er høyt sammenlignet med resten av landet. På den andre siden er 90% prosent av befolkningen ikke på gudstjenester eller møter i en «normal uke». Fig.: 1 - Gudstjeneste- og møtedeltakelse i løpet av en «normal uke». Deltar på møter i en "normaluke". 10 % Deltar ikke på møter i en "normaluke". 90 % 10% er høyt over landsgjennomsnitet på 5% 9. Lignende undersøkelser for Bergen kommune viser at det ukentlige gudstjeneste og møtebesøket er på 4% 10. Deltakelsen i DNK og frimenighetene og bedehusene fordeler seg på følgende måte: Fig.: 2 - Gudstjeneste- og møtedeltakelse i % av DNK, bedehusene og frimenighetene. 9 Rolfsen Ommund; Folket i kirken - Kirken i folket s.12; Evenskjer DAWN Bergen; Predikantringen i Bergen s.10, red: Gunvor Berge; Bergen

11 Oppmøte frimenighetene 46 % Oppmøte Dnk 46 % Oppmøte Org.Dnk 8 % DNK og frimenighetene og har gjennomsnittlig like mange gudstjeneste og møteddeltakere i løpet av en normaluke. I tallet for bedehusene er det trukket fra et beregnet overlapp, dvs de som både går på bedehus i uken og som er på gudstjeneste på søndagen 11. Tabell: 1 - Gudstjeneste- og møtedeltakelse i tall for DNK, bedehusene og frimenighetene. DNK (46%) Bedehusene ( 8%) Frimenighetene 6992 (46%) SUM: (100%) Fig.: 3 - Gudstjeneste- og møtedeltakelse i tall for DNK, bedehusene og frimenighetene Gudstjenestedeltakelse Dnk (1196 delt. overlapp bedehusene) Møtedeltakelse bedehus forsamlingshusene Gudstjeneste- og møtedeltakelse frimenighetene. Likevel synes det å være ulike mønstere i DNK og frimenighetene, i det «trofastheten» er større i frimenighetene enn i DNK. I forhold til gjennomsnittlig deltakelse, er det flere som sokner til DNK. Når det gjelder DNK, er det langt flere innom gudstjenestene, men disse går sjeldnere. 11 Den totale møtedeltakelse i bedehusene er på Forholdet mellom søndagsformiddagsmøter, søndagskveldsmøter og ukemøter fordeler seg følgende: Søndagsformiddagsmøter 360 deltakere, søndagskveldsmøter 912, dette utgjør Ukemøtene samler Svært få idag går på både gudstjeneste på formiddagen og møte på kvelden. Tallet for 1272 kan da være realistisk for dem som bare deltar på bedehuset er tallet på de som går på ukemøte. En kan regne med at mange av disse også deltar i Den norske kirkes gudstjenester. Dette må da regnes som overlapp, og er også tatt med i tallene for DNK. Med dette sier vi at ca. 50% av de som deltar på bedehusene, også er regelmessige i DNK`s gudstjenester. 12 Dette tallet er litt høyere enn i den Nasjonale DAWN rapport, det skyldes b.l.a at vi har registrert flere DNK menigheter, som separate menigheter, uten at de er utskilt som egne menigheter pr F.e.k.s Randesund menighet i Kristiansand kommune står oppgittt med et gjennomsnittlig gudstjenestetall. Dette er gjennomsnittstall for gudstjenester i tre forskjellige kirker (Randesund kirke, Randesund menighetshus og Hånes kirke). I våre tall er gjennomsnittstallene for Hånes kirke tatt ut og ført som tall for en selvstendig menighet. 13 Tallene her gjelder bare for de bedehus som har møter på søndag formiddag eller søndag kveld. Det er hovedsakelig voksne møtedeltakere. Det mangler tall fra noen få bedehus i Lindesnes, samt et i Kr.Sand 11

12 Kan en med dette si noe om hvor mange som går regelmessig, dvs. månedlig på gudstjenester eller møter? I den nasjonale undersøkelsen 14 viser det seg at en må dobble antallet av de ukentlige gudstjeneste og møtdedeltakerne for å komme frem til måndelige. Hvis det er tilfelle også for Vest- Agder, betyr det at ca. 20% av befolkningen deltar måndelig på gudstjenester og møter 15. Sammenligner vi med med tall for nasjonen som helhet, samt kommunene Bergen og Kristiansand, ser vi at det klart er en mye høyere gudstjeneste og møtedeltakelse i Vest-Agder enn ellers i landet. Tabell: 2 - Månedlig gudstjeneste- og møtedeltakelse. Vest- Agder 20% Kristiansand 20% Bergen 8% Norge 11,5% Fig.: 4 - Månedlig gudstjeneste- og møtedeltakelse. Vest-Agder Kristiansand Bergen Norge 0,00 % 2,00 % 4,00 % 6,00 % 8,00 % 10,00 % 12,00 % 14,00 % 16,00 % 18,00 % 20,00 % 14 Rolfsen Ommund; Folket i kirken - Kirken i folket s.11; Evenskjer Tallet er relativt usikkert, men er et godt grunnlag for sammenligning med andre kommune og fylker. 12

13 2.2. Aktive kristne: 9-12% av Vest-Agders befolkning er aktive kristne Vest-Agder fylket er kjent for å være landsdelen med flest aktive kristne. Er det mulig å finne ut hvor mange som er aktive kristne i Vest-Agder? Ved å ta utgangspunkt i Den norske kirkes gudstjenestedeltakelse, samt møtedeltakelsen i bedehusene og frimenighetene, har vi beregnet et omtrentlig tall for aktive kristne i Vest-Agder. Tallet ligger noe under det som kommer frem i Den nasjonale DAWN rapporten: Folket i kirken - Kirken i folket 16 Der annslåes det 12%. Kanskje ligger sannheten et sted i mellom. Dette maner til forsiktighet ved bruken av tallet. Tabell: 3 - Antall aktive kristne i Vest-Agder. DNK Bedehusene Frimenighetene 6300 Sum Fig.: 5 - Antall aktive kristne i Vest-Agder Dnk Bedehusene Frimenighetene Antall aktive kristne ligger i Vest-Agder 3-5% over landsgjennomsnittet 1300 Fig.: 6 - Antall aktive kristne i Vest-Agder og Norge. 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 3 % 9 % Vest Agder 6 % Norge 16 Ifølge den norske Dawn rapporten er Vest-Agder det fylket som har størst andel aktive kristne. Der er ca aktive, dvs. ca. 12 prosent av den voksen befolkningen i fylket. Tallene for frimenighetene er her regnet ut fra medlemskap. Jeg vil anta at tallet på 9% ligger nærmere sannheten. Denne forskjellen viser litt av usikkerheten med anslag for aktive kristne, og maner til forsiktig bruk av slike tall. 17 Se forklaring under: Forklaring av begreper, aktive medlemmer. 18 Her er bare tatt med tall fra de bedehus som har møte på søndag formiddag og søndagskveldsmøter. Tallene for de andre må regnes som en del av tallene i DNK`s statistikk for nattverdstall. Dvs at en som går på bedehuset i uken også er en del av DNK`s gudstjenestefeiring på søndag. 13

14 2.3. DNK i Vest-Agder: Det er registrert 53 menigheter innen DNK i Vest-Agder. Den gjennomsnittlige gudstjenestforsamling er på 130. Disse samlet i 1993 i en normal uke, gjennomsnittlig 6973 til sine gudstjenester. Dette utgjør 46% av den totale ukentlige gudstjeneste og møtedeltakelsen i fylket. Dette utgjør ca 4,7% av befolkningen i fylket. Fig.: 7 - Gudstjenestedeltakelse for DNK i % av befolkningen. % av V-A befolkning som i en normaluke deltar på gudstjenester i Dnk. 4,70 % % av V-A befolkning som ikke i en normaluke deltar på gudstjenester i Dnk. 95,30 % Dette ligger litt over landsgjennomsnittet, og over gjennomsnittet for byene Kristiansand og Bergen. Tabell: 4 - Gudstjenestedeltakelse for DNK i % av befolkningen, sammenlignet med andre. Norge 19-3,2 Bergen 20 1,7 Kristiansand 21 3,6 Vest-Agder 4,7 Fig.: 8 - Gudstjenestedeltakelse for DNK i % av befolkningen sammenlignet med andre. Vest-Agder Kristiansand Bergen Norge 0,00 % 0,50 % 1,00 % 1,50 % 2,00 % 2,50 % 3,00 % 3,50 % 4,00 % 4,50 % 5,00 % Tallene for kommunene viser større deltakelse i bygd enn i by. 19 Winsnes Ole Gunnar (red); Tallenes Tale; Trondheim Landsgjennomsnittet for ukentlig møtebesøk i DNK lå i 1994 på 3,2% av befolkningen s DAWN Bergen; Predikantringen i Bergen s , red: Gunvor Berge; Bergen Se kommuneoversikten. 14

15 Veksten i DNK`s nattverdsbesøk har vært 9% 22. Dette er litt høyere enn befolkningsøkningen for fylket i samme periode 23. Nattverddeltakelsen er ca 46% av den gjennomsnittelige gudstjenestedeltakelsen. Det er større forskjell mellom nattverdsdeltakelsen og gudstjenestedeltakelsen i bygdene enn i byene. Det er ca innbyggere for hver DNK menighet i Vest-Agder. Dette tallet er lavere i bygdene enn i byene. I Kristiansand kommune er det ca innbyggere for hver DNK menighet. DNK de siste 20 år vært aktive i menighetsplanting, dvs. med å skille ut nye menigheter i nye boligområder. Dette særlig i Kristiansandsområdet. 22. Winsnes Ole Gunner; (red), Tallenes Tale; Trondheim 1996: Dette stemmer godt overens med de fakta som kommer frem i KiFo sin forskningsrapport. Der er en tendens til økt nattverddeltakelse i de fleste av fylkets kommuner. 23 Økningen i befolkningen i Vest-Agder i tiårsperioden er på 5%. Dvs fra til innbyggere. 15

16 2.4. Bedehus - forsamlingshus i Vest- Agder: 50% av bedehus-forsamlingshusene i Vest-Agder har lite eller ingen aktivetet Det er registrert 156 bedehus i Vest-Agder. Antall aktive bedehus-forsamlingshus er 71 av 144. Disse har åpne møter 2 eller flere ganger i mnd. 24 Tabell: 5 - Aktive og innaktive bedehus og forsamlingshus. Aktive bedehus 71 Innaktive bedehus 73 Ikke med i undersøkelsen 12 Sum 156 Fig.: 9 - Aktive og innaktive bedehus og forsamlingshus Innaktive bedehus og forsamlingshus 51 % Aktive bedehus og forsamlingshus 49 % Det er en relativ skjev fordeling av bedhusene i forhold til befolkningen i Vest-Agder. I Kristiansand kommune som har 47% av Vest-Agders befolkning, ligger 10% av bedehusene. (21% av de aktive bedehus). Vest-Agder utenom Kristiansand har 90% av bedehusene, men bare 53% av befolkningen. Fig.: 10 - Forholdet mellom innbygger og antall bedehus i Kristiansand og Vest-Agder 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kristiansand Øvrige del av Vest Agder % av bedehusene % av befolkningen I en normaluke deltar det 2368 mennesker på møter i bedehusene. Forholdet mellom søndagsformiddagsmøter, søndagskveldsmøter og uke møter fordeler seg følgende: 24 Se forklaring under metode. 16

17 Tabell: 6 - Deltakelse på søndagsformiddagsmøter, søndagskveldsmøter og ukemøter i bedehusene. Søndagsformiddagsmøter 360 Søndagskveldsmøter 912 Ukemøtene 1096 Sum 2368 Fig.: 11 - Deltakelse på søndagsformiddagsmøter, søndagskveldsmøter og ukemøter i bedehusene Søndagsformiddagsmøter Søndagskveldsmøter Ukemøtene 912 Den gjennomsnitlige bedehusforsamling er på 33 deltakere. Bedehusene samler ukentlig på sine møter ca 1,6% av befolkningen i Vest-Agder. 17

18 2.5. Frimenighetene i Vest-Agder: Det er registrert 67 frimenigheter i Vest-Agder. Frimenighetene samler ukentlig 6992 på sine hovedmøter. Det utgjør 46% av den totale ukentlige møtedeltakelse i fylket, og er likt med DNK. Det betyr at 4,8% av befolkningen i Vest-Agder i løpet av en normaluke deltar på gudstjenester og møter i frimenighetene. Fig.: 12 - Gudstjeneste- og møtedeltakelse for frimenighetene i % av befolkningen. 4,80 % % av V-A befolkning som i en normaluke deltar på gudstjenester og møter i frimenighetene. % av V-A befolkning som ikke i en normaluke deltar på gudstjenester og møter i frimenighetene. 95,20 % Dette viser at frimenighetene står spesielt sterkt i Vest-Agder. Samenligner vi med tallene for tall for Norge, samt kommunene Bergen og Kristiansand ser vi følgende forhold Tabell: 7 - Gudstjeneste- og møtedeltakelse for frimenighetene sammenlignet med andre. Norge 1,6% Kristiansand 6,0% Bergen 2,2% Vest-Agder 4,8% Fig.: 13 - Gudstjeneste- og møtedeltakelse for frimenighetene sammenlignet med andre. Vest-Agder Kristiansand Bergen Norge 0,00 % 1,00 % 2,00 % 3,00 % 4,00 % 5,00 % 6,00 % Den gjennomsnittlige frimenighetsforsamling er på Frimenighetene har hatt en vekst på 28% 26. i perioden , fra 7276 til Dette utgjør en årlig vekst på 2,8%. 25 Har tall på gudstjenestefremmøte fra 65 frimenigheter. 26 Tallene avviker en god del fra de tall som er oppgitt i Den nasjonale DAWN rapport. Forskjellen kan forklares ved: 1 De Frie Evangeliske forsamlinger er blitt tillagt er for høyt medlemstall i den nasjonale rapporten. Dette utgjør det meste av forskjellen. 2. Noen menigheter i den nasjonale rapporten har oppgitt barn i deres medlemstall. 3. I den nasjonale rapport er en prosent av gudstjenestefremmøte regnet som «medlemmer» det for noen menigheter som ikke har medlemskap. Her i vår undersøkelse er disse utelatt i medlemstallene. 18

19 Fig.: 14 - Endring i frimenightene i Vest-Agder Det meste av veksten kan forklares gjennom vekst i frimenighetene i kommunene Kristiansand, Lyngdal og Vennesla. Det er blitt registrert 18 menighetsplantinger Vest-Agder siden 1970 Tabell: 8 - Antall menighetsplantinger fra i frimenighetene i Vest-Agder. Årstall Menighetsplantinger Sum 18 Fig.: 15 - Antall menighetsplantinger i frimenighetene i Vest-Agder Dette viser en en klar økning i arbeidet med menighetsplanting i 90 årene. 19

20 2.6. Geografisk plassering: Det er stor forskjell når det gjelder menigheter i forhold til innbygger tall. Tallene under viser de kommunene som har høyest innbyggertall pr. menighet. Dette er kommuner hvor det er spesielt viktig med menighetsplanting. Grafen viser at det er størst behov for menighetsplanting i Kristiansand og omlandskommunene. Fig.: 16 - Innbyggere pr. menighet. Vest Agder 760 Kristiansand 1360 Søgne 1090 Vennesla Mandal Songdalen En stor andel av menighetsaktivitetene i byene foregår i sentrum. Det er mindre aktivitet i boligområdene rundt byene. Dette medfører at det i noen områder og kommuner er en menighet pr innbyggere, mens i andre er det innbygger uten noen lokal menighetsaktivitet. Hovedutfordring blir derfor å skape flere levende menighetsfellesskap i nærmiljøene rundt byene Barne- og ungdomsarbeid: I bedehusene og frimenighetene som er registrert 27, er det 564 aktiviteter for barn fordelt på 157 menigheter og 219 aktiviteter for ungdom fordelt på 99 menigheter. Det er halvering av aktiviteter fra barn til ungdom. Bare 63% av menighetene som har barnearbeid har også ungdomsarbeid. Tabell: 9 - Antall barne- og ungdomsaktiviteter fordelt på menigheter. Aktiviteter Antall Aktiviteter Antall menigheter 28 Barneaktiviteter Ungdomsaktiviteter Fig.: 17 - Antall barne og ungdomsaktiviteter Barneaktiviteter 219 Ungdomsaktiviteter 27 Barne- og ungdomsarbeidet for DNK i Kristiansand kommune, er også med tallene. 28 Sier hvor mange menigheter som har hendholdsvis barnearbeid og ungdomsarbeid. 20

21 Vi ser her en sterk nedgang i antall aktiviteter for barn til ungdom. Det viser seg at det samme er tilfelle når det gjelder menigheten. Bare ca 63 % av de menigheter som har barnearbeid også har ungdomsarbeid Fig.: 18 - Antall menigheter med barne- og ungdomsaktiviteter Menigheter med barneaktiviteter. 99 Ungdomsaktiviteter med ungdomsaktiviteter. Hva kan være årsaken til denne nedgangen? 21

22 3. KOMMUNEOVERSIKT 3.1. Lokalisering av menighetene Vest-Agder: Det er registrert 191 aktive menigheter pr Av disse er det 53 DNK-menigheter, 67 frimenigheter og 71 bedehus/forsamlingshus. Samlet folketall i fylket utgjør ca ( ) Delt på innbyggertallet i Vest-Agder, utgjør det ca. 760 innbyggere pr. menighet i fylket. Det er en DNKmenighet for hver 2800 innbyggere. Tabell: 10 - Antall menigheter og folketall. Kart Navn på Menighet Bedehus Fri- Menigheter Innb Folketall Kode fylke DNK Org. DNK menigheter totalt tallet pr. menigh Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kristiansand Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnadal Sirdal Songdalen Søgne Vennesla Åseral Sum Vest-Agder Kommunene med færrest innbyggere har flest antall menigheter i forhold til innbyggertallet. Kommuner som Audnedal, Åseral, Hægebostad og Sirdal er eksempel på dette. Færrest antall menigheter pr. innbygger har Kristiansand kommune, og omlands kommunene Vennesla, Songdalen, Søgne og Mandal. Fig.: 19 - Folketall pr. menighet. Åseral Vennesla Søgne Songdalen Sirdal Marnardal Mandal Lyngdal Lindesnes Kvinesdal Kristiansand Hægebostad Flekkefjord Farsund Audnedal

23 3.2. Deltakelse på ukens gudstjeneste/hovedmøte. Tallene viser hvor mange som i en normaluke deltar på gudstjenester og møter. Det er ikke registrert hvor de kommer fra. Noen krysser nødvendigvis kommunegrenser. Dette gjelder særlig kommunene rundt Kristiansand. Denne kryssingen er ikke registrert. Deltakelsen på gudstjenester og møter sier ikke hvor mange som er kristne i en kommune. I det totale tallet for fylket har vi ikke tatt hensyn til overlapp. Derfor blir den totale møtedeltakelsen i kommunene her 11% Deltakelsen på gudstjenester og møter i de enkelte kommunene er følgende: Tabell: 11 - Gudstjeneste- og møtedeltakelse i de enkelte kommuner. Kart Navn på Oppmøte Oppmøte Oppmøte- Oppmøte Innb Oppmøte Kode fylke DNK Org. DNK frimenigheter totalt tallet % av innb Audnedal % 1003 Farsund % 1004 Flekkefjord % 1034 Hægebostad % 1001 Kristiansand % 1037 Kvinesdal % 1029 Lindesnes % 1032 Lyngdal % 1002 Mandal % 1021 Marnadal % 1046 Sirdal % 1017 Songdalen % 1018 Søgne % 1014 Vennesla % 1026 Åseral % Sum Vest-Agder % Fig.: 20 - Gudstjeneste- og møtedeltakelse for kommunene i Vest-Agder i % av innbyggertallet. 23

24 Vest-Agder 11 % Hægebostad 21 % Audnedal 19 % Lindesnes 17 % Lyngdal 16 % Åseral 14 % Farsund 14 % Sirdal 13 % Kvinesdal 13 % Marnardal 12 % Vennesla 12 % Kristiansand 11 % Flekkefjord 9 % Mandal 8 % Songdalen 8 % Søgne 7 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Vi ser at det er det stort sett er de samme kommunene som har færrest antall menigheter pr. innbyggere som også har den laveste gudstjenestedeltakelse i forhold til innbyggertallet. Gudstjeneste- og møtedeltakelsen er størst i bygdene og de mindre byene. Flekkefjord er her et unntak. Hvorfor er deltakelsen bare 9%? Ser vi på fordelingen av gudstjeneste- og møtedeltakere mellom Den norske kirke, bedehusene og frimenighetene i de enkelte kommunene, vil vi se at frimenighetene har generelt størst deltakelse i byene. Særlig står frimenighetene sterkt i Kristiansand. Fig.: 21 - Gudstjeneste- og møtedeltakelse i % for DNK, bedehusene og frimenighetene. Vest Agder 43 % 14 % 43 % Åseral 55 % 19 % 26 % Vennesla 29 % 15 % 55 % Søgne 47 % 18 % 35 % Songdalen 69 % 22 % 9 % Sirdal 70 % 23 % 7 % Marnardal 85 % 0 % 15 % Mandal 52 % 19 % 29 % Lyngdal 46 % 12 % 43 % Lindesnes 59 % 9 % 32 % Kvinesdal 44 % 19 % 38 % Kristiansand 33 % 12 % 55 % Hægebostad 70 % 19 % 12 % Flekkefjord 51 % 22 % 27 % Farsund 49 % 20 % 31 % Audnedal 59 % 20 % 21 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Oppmøte DNK Oppmøte Org.DNK Oppmøte Frikirker 24

25 Kanskje er denne figuren betegnende for det som er iferd med å skje i det norske kirkelandskap? Bedehusene kommer i klemme mellom Den norske kirke og frimenighetene.. 25

26 3.3. Barne- og ungdomsarbeid. Oversikten over barne- og ungdomsarbeid i fylket og kommunene, er ikke en total oversikt over alle de aktiviteter for barn og ungdom som finnes i fylket og kommunene. Det er kun en oversikt over de barne og ungdomsaktiviteter som finnes i de registrerte menighetene, da hovedsakelig i bedehusene og frimenighetene. De menigheter og bedehus som har ungdomsarbeid har nesten uten unntak også barnearbeid. Eksempel: I Audnedal er det registrert barneforeninger i 7 av bedehus og menighetene. Til sammen har disse 7 menighetene 15 barneaktiviteter. Det er bare registrer 3 bedehus og menigheter med ungdomsaktiviteter. I disse tre bedehus og menighetene finnes det 4 ungdomsaktiviteter. I bedehusene og frimenighetene som er registrert 29, er det 564 aktiviteter for barn fordelt på 157 menigheter og 219 aktiviteter for ungdom fordelt på 99 menigheter. Det er en halvering av aktiviteter fra barn til ungdom. Bare 63% av menighetene som har barnearbeid har ogå ungdomsarbeid. Denne tendensen ser vi også i de enkelte kommuner: Tabell: 12 - Barne- og ungdomsaktiviteter i de enkelte kommunene Kart Navn på Barne- Menigheter- Ungdoms- Menigheter Kode fylke arbeid arbeid 1027 Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kristiansand Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnadal Sirdal Songdalen Søgne Vennesla Åseral Sum Vest-Agder Forskjellen mellom antall menigheter som har barnearbeid og de som også har ungdoms arbeid er forholdsvis stort også i de enkelte kommuner. I Flekkefjord er det bare ca 40% av de menigheter som har barnearbeid, som også har ungdomsarbeid. Kan dette være noe av årsaken til den lave gudstjeneste- og møtedeltakelsen i kommunen på 9%? 29 Barne- og ungdomsarbeidet for DNK i Kristiansand kommune er også med tallene. 26

27 3.4. Utvikling i Den norske kirke Den norske kirke har 61 kirkebygg i Vest-Agder, disse fordeler seg på 48 sokn/menigheter 30 I vår undersøkelse har vi tall fra gudstjeneste og nattverddeltakelsen i 53 kirkebygg. 31 Tallene for de enkelte kommuner er relativt små. Det maner til maner varsomhet i bruken av dem. Små endringer gir store utslag. Tabell: 13 - Utvikling i nattverdsdeltakelsen for i DNK. Kart Navn på Nattv.delt. Nattv.delt. Endring- Endring Gudstj nattv.delt i Kode fylke i tall i % delt % gudstj Audnedal % 1003 Farsund % 1004 Flekkefjord % % 1034 Hægebostad % 1001 Kristiansand % % 1037 Kvinesdal % % 1029 Lindesnes % % 1032 Lyngdal % % 1002 Mandal % % 1021 Marnadal % % 1046 Sirdal % % 1017 Songdalen % % 1018 Søgne % % 1014 Vennesla % 1026 Åseral % 81941% Sum Vest-Agder % % Kommunene Flekkefjord, Farsund, Lindesnes og Søgne har hatt prosentvis den største veksten i nattverddeltakelse i perioden 1984 til DNK i Lindesnes har hatt er særlig stor vekst på 44 %. Kvinesdal har hatt størst tilbakegang. Kristiansand kommune står for tallmessig for over 50% av veksten i fylket som helhet. Nattverddeltakelsen i prosent av gudstjenestedeltakelsen er størst i byene. Det er svært interesant å se at det generelt er de kommunene med lavest gudstjenestedeltakelse som har høyest andel av nattverddeltakere i forhold til gudstjenestedeltakere. Av de seks kommunene med lavest gudstjenesteog møtedeltakelse i en normaluke, har fem av dem høyest prosentvis nattverddeltakelse i forhold til gudstjenestedeltakelsen. Tabell: 14 - Kommunens totale gudstjeneste- og møtedeltakelse i forhold til nattverddeltakelsen. Kommune Gudstjeneste- og møte- Nattverdsdeltakelse i % av deltakelse i % av folketallet gudstjenestedeltakelse Søgne 7% 61% Songdalen 8% 46% Mandal 8% 51% Flekkefjord 9% 42% Kristiansand 11% 51% Vennesla 12% 52% 30 Årbok for Den norske kirke 1993 og Flere av kirkebyggene/kapellene har sjeldent eller aldri gudstjenester. Disse er med i soknemenighetens tall. Der vi ut fra kirkens statistikk har klart å skille ut tallene for de enkelte kirken, har vi regnet dette for egne menigheter. Eks. Hånes Kirke i Kristiansand var ikke i 1993 skilt ut som egen menighet, men en del av Randesund menighet. Her er tallene tatt for Hånes tatt med som en egen menighet. Dette er også en av grunnene til at tallene for gudstjeneste og nattverdsdeltakelsen i DNK er noe høyere her enn det er i den Norske DAWN rapport. Denne måten gir et mer sannere bilde av DNK`s gudstjeneste og møtedeltakelse. 32 Tallet her sier hvor mange prosent av de som går til gudstjeneste som også går til nattverd. 33 Tallene er beregnet ut fra tall for 1983 i 7 DNK`s menigheter 27

28 Fig.: 22 - Kommunens totale gudstjeneste- og møtedeltakelse i forhold til nattverddeltakelsen. Vest-Agder Kvinesdal Lindesnes Hægebostad Lyngdal Audnedal Sirdal Flekkefjord Marnardal Farsund Åseral Songdalen Kristiansand Mandal Vennesla Søgne 11 % 13 % 17 % 21 % 16 % 19 % 13 % 9 % 12 % 14 % 14 % 8 % 11 % 8 % 12 % 7 % 31 % 35 % 36 % 37 % 39 % 41 % 42 % 42 % 46 % Gudstjenestedeltakelse i %av folketallet Nattverdsdeltakelse i % av gudstjenestedeltakelse 45 % 45 % 46 % 51 % 51 % 52 % 61 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Gudstjeneste- og møtedeltakelsen er høyere i bygdene enn i byene, men terskelen til nattverdbordet er samtidig høyere i bygdene. Det er en høyere andel av den vanlige gudstjenestedeltaker som går til nattverd i byene enn i bygdene. Menighetene med størst nattverdeltakelse og gudstjenestedeltakelse er: Tabell: 15 - Største menighet i DNK etter gudstjenestedeltakelse 1993 DNK Menighet Kommune Kirkens nedslagsfelt Gudstjenestedeltakelse Andel i % Lyngdal menighet Lyngdal ,8 Mandal menighet Mandal ,2 Flekkerøy menighet Kristiansand ,3 Søgne menighet Søgne ,2 Tabell: 16 - Største menighet i DNK etter nattverdsdeltakelse DNK Menighet Kommune Kirkens nedslagsfelt Nattverddeltakelse Andel i % Lund menighet Kristiansand ,5 Mandal menighet Mandal ,7 Flekkerøy menighet Kristiansand ,4 Søgne menighet Søgne ,8 Vågsbygd menighet Kristiansand ,2 Kristiansand Domkirke Kristiansand ,6 Oddernes menighet Kristiansand ,6 Menighetsplantinger og muligheter innen Den norske kirke. Den norsk kirke har arbeidet aktiv med å skille ut menigheter i nye bydeler og områder. Dette er spesielt fremtredene i Kristiansand kommune. I dag er Den norske kirke tilstede og har gudstjenester i 13 av Kristiansands 18 bydeler. Ingen andre har som Den norsk kirke klart å være en kirke for nærmiljøet. Mange av gudstjenestelokalene er blitt bygd på dugnad og penger av lokale kirkefolk To gode eksempler på dette er Vestheiende arbeidskirke og Hånes kirke. Flere eksempler kunne også nevnes. 28

29 ET EKSEMPEL PÅ VEKST VED GRIM PRESTEGJELD MENIGHETSPLANTING: Grim kirke hadde i 1984 en regelmessig nattverddeltakelse på 110. I løpet av tiårs perioden er det etablert fast gudstjenestetilbud i bydelen Hellemyr - Fjellro gjennom Vestheiene arbeidskirke. I 1993 er den totale gjennomsnittlige nattverdsdeltakelsen for de to menighetene 151, dvs. en vekst på 37%. I enda større grad ser vi dette i gudstjenestedeltakelsen. I 1984 var den gjennomsnittlige gudstjenestedeltakelsen i Grim menighet 153. I dag er den gjennomsnittlige gudstjenestedeltakelsen i Grim kirke ca.190, og i Vestheiene arbeidskirke 158. Dette utgjør en relativt stor vekst, og har skjedd ved en nyetablering av menighet i en ny bydel. EN MULIGHET MENIGHETSPLANTING. SØGNE PRESTEGJELD Søgne kommune er en av de kommunene som pr har lavest gjennomsnittlig gudstjeneste- og møtedeltakelse. Den norske kirke har gudstjeneser i tre lokaler. Søgne gamle kirke, Søgne hovedkirke, samt Langenes arbeidskirke. Vanligvis holdes det bare en gudstjeneste hver søndag, og slik veksler gudstjenestene mellom de ulike kirkelokalitetene. Det er stor sannsynlighet for at det er forskjellige mennesker som kommer i de ulike kirkene. En enkel form for «menighetsplanting» kan være å øke gudstjenestefrekvensen i noen av kirkebyggene, og ha to gudstjenester på en og samme søndag. Da vil en kunne bygge opp to gudstjenestefeirende forsamlinger med mer lokal tilknytting. Det vil også være god anledning til å bruke lekfolk i gudstjenestearbeidet. 29

30 3.5. Bedehusene Det er registrert 156 bedehus i Vest-Agder. Antall aktive bedehus-forsamlingshus er 71 av 144. Disse har åpne møter 2 eller flere ganger i mnd. 12 bedehus har vi ikke registrert data fra. Inaktive bedehus har altså mindre enn to møter i månden. Det betyr ikke at det ikke finnes aktivitet på noen av disse bedehusene, bare at aktiviteten er svært lav. Det kan være spredte møter fra 1-12 ganger i året, eller at det drives noe barnearbeid. Likevel er de fleste av bedehusene under kategorien inaktive bedehus, er helt uten aktivitet. Forholdet mellom aktive og inaktive bedehus fordeler seg på de ulike kommunen er som følger: Tabell: 17 - Antall bedehus og forsamlingshus i kommunene. Kart Navn på Aktive Inaktive Ikke med Totalt ant. Møtedeltakelse Kode fylke bedehus Bedehus i undersøk. bedehus i bedehusene 1027 Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kristiansand Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnadal Sirdal Songdalen Søgne Vennesla Åseral Sum Vest-Agder Vi ser at i noen kommuner er det flere bedehus og forsamlingshus som har liten eller ingen aktivitet. I mange av kommunene er det flere forsamlingshus som er inaktive enn de som det er aktivite. Spesielt ser vi dette i Flekkefjord, Farsund, Lyngdal og Marnadal. De kommuner med størst møtedeltakelse er Kristiansand, Farsund, Vennesla, Mandal, Flekkefjord, Kvinesdal og Lyngdal. Fig.: 23 - Kommuner med den høyeste møtedeltakelse i antall. Kristiansand 827 Farsund 260 Vennesla Mandal Flekkefjord Kvinesdal Lyngdal Kristiansand kommune har ca 30% av den totale møtedeltakelsen i kommunen. 30

31 De største bedehusforsamlingene målt i antall gjennomsnittlig møtedeltakelse i Vest-Agder fylke er: Tabell: 18 - De største bedehusene målt i antall gjennomsnittlig møtedeltakelse. Bedehus Kommune Antall møtedeltakere i en normal uke. 35 Misjonshuset NLM Kristiansand 260 Flekkefjor bedehus Flekkefjord 115 Farsund bedehus Farsund 90 Mosby bedehus Kristiansand 90 Mandal bedehus Mandal 80 Misjonsalen NLM Mandal 70 Fjelhaug bedehus Kristiansand 70 Kristiansand bedehus Kristiansand 70 Kvarstein bedehus Vennesla 70 Betania bedehus Søgne 70 «Menighetsplantinger» og muligheter innen bedehusene. Årsakene til den kraftige nedgang i antall aktive bedehus er mange. En av hovedårsakene kan nok forklares gjennom folkeforflytning og urbansieringen som har skjedd fra 60 tallet og fremmover. Folk bor ikke lenger idag der bedehusene ligger. Svært få bedehus er bygget de siste 20 årene. Kristiansand kommune har ca 40% av det totale innbyggertall i Vest-Agder, men bare10% av bedehus og forsamlingshusene i fylket. «Bedehusbevegelsen» styrke tidligere var nettopp at de var der folket var i enhver by og grend. Hva skjer idag? 35 Her er det lagt sammen det totale antall som møter i bedehusene i løpet av en uke. Tall fra søndagsømte og ukemøte er plusset sammen. Det vil da være en god del overlapp, men det totale antall sier noe om aktiviteten i bedehuset. Tallene er avrundet, og vil naturlig være litt usikre. 31

32 3.6. Utvikling frimenighetene Det er registrert 67 frimenigheter i Vest-Agder. Frimenighetene samler ukentlig 6992 på sine hovedmøter. Det utgjør 46% av den totale ukentlige møtedeltakelse i fylket, og er likt med DNK. Det har vært en vekst i frimenighetene på 28% i perioden Utviklingen i de ulike kommunene er følgende. Tabell: 19 - Utviklingen for frimenighetene i de enkelte kommunene Kart Navn på Medl frimenig. Medl frimenig Endring- Endring Gudstj./møte Medl i Kode fylke i tall i % deltakelse % gudstj Audnedal % 1003 Farsund % % 1004 Flekkefjord % % 1034 Hægebostad % 1001 Kristiansand % % 1037 Kvinesdal % 1029 Lindesnes % % 1032 Lyngdal % % 1002 Mandal % % 1021 Marnadal % 1046 Sirdal % 1017 Songdalen % 1018 Søgne % % 1014 Vennesla % % 1026 Åseral % Sum Vest-Agder % % Den største veksten har vært i kommune Søgne, Lyngdal, Vennesla og Kristiansand. Utviklingen i de enkelte kirkesamfunn viser at fem av kirkesamfunnene har hatt vekst i perioden Tabell: 20 - Utvikling i medlemstallet for kirkesamfunnene i Vest-Agder. Kirkesamfunn Antall Medl Medl Endring Endring Nyetabler. menigh i tall i % t Metodistkirken i Norge % Det Norske Baptistsamfunn Syvendedags-Adventistsamfunnet i Norge % Den Evangelisk Lutherske Frikirke % 5 Det Norske Misjonsforbund % 4 Pinsebevegelsen % 1 Uavhengige menigheter % 8 Frelsesarmeen % Den Frie Evangeliske Forsamling Samfundet % Den Katolske Kirke 1 Den Kristelige Menighet 1 Av kirkesamfunnene er det de uavhengige menighetene som har hatt den største prosentvise vekst i ti-års perioden. Pinsemenighetene, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Misjonsforbundet har også hatt vekst. 36 Tallet her sier hvor mange prosent av de som er medlemmer i frimenighetene i kommunen som går til gudstjeneste. 37 Tallene for frimenighetene i kommunene, Kvinesdal og Åseral er ikke med, samt tallene fra 3 frimenigheter i Kristiansand kommune. For Den Frie Evangeliske Forsamling er det brukt samme tall i 1983 som i Har 1 mer Frikirkemenighet mer enn den Nasjonale DAWN rapport. Et nybrottsarbeid er her ført som egen menighet. 39 Tall for medlemskap er for 7 av menighetene 40 Tallene for de enkelte menigheter i Den Frie Evangeliske forsamling er anslag av Jan Inge Jenssen. 32