Nr 1 februar Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. Tema: Solbriller og filterglass

Transkript

1 Nr 1 februar 2010 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Tema: Solbriller og filterglass

2 X Y glass med eyecode gir fem ganger høyere presisjon, kjenn forskjellen eyecode R=32.6/17.9/25.3 eyecode L=33.4/18.3/24.9 Z Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene. - Individuell 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. - eyecode avslører øyets hemmelighet. - Visioffice med eyecode gir 5 x høyere presisjon ved oppmåling og sentrering. - Eksklusivt for Essilor: Varilux progressive og Essilor enstyrke. Sammenlignet med glass produsert uten infomasjon om øyets rotasjonssenter.

3 Innhold februar 2010 Nyheter Synsundersøkelse og nye briller i julegave... 6 Tverrfaglig konferanse om syn... 8 HiBu er på offensiven Tysk utdanning akademiseres ECOO ser tilbake på et fremgangsrikt år Vil hindre optikere i å oftalmoskopere Tvilsom lovlighet av anbudsforespørsel European Academy i København Optikere i praksis rekrutterer flest! Diagnostisering og mye mer på NOFs fagkonferanse Du kan bare ikke la være SJOVS er poenggivende! Tema: Solbriller og filterglass l Leder: Solbriller er ikke bare til påske! l Foreldre risikerer sine barns syn l Øyeskader i solarium l Solbrilletrender i l En solbrille er ikke bare en solbrille l Position Paper on Ocular Ultraviolet Radiation l Hvorfor filterbriller? l Filterbriller praktiske løsninger Solbriller og filterglass er minitema i denne utgaven av Optikeren. Her kan vi lese om både moter og funksjonell bruk av sol- og filterglass, og vi kan lese om viktigheten av å beskyttelse øynene i solarium. Foto: Stock.xchng Fagkonferanser Yes, I can! Artikler Synrehabiliteringen i Skandinavien Lov og rett Korrupsjon bare hos de andre? Faste spalter Leder: Tiden går ikke lenger den flyr... 4 Aktivitetskalender... 5 Optikeren for 20 år siden Nytt fra NOF: Statusrapport fra Haydom Hospital, Tanzania Leserbrev: God medisin eller lovstridig forretningsidé? Bransjenytt Therese Martiniussen har vært på American Academy og deler sine erfaringer med oss. På bildet står hun (til h) sammen med NOFs nestleder Anne Norvik Jervell foran Vistakons berg- og dalbanesimulator. Foto: Therese Martiniussen 38 Forsidebilde: Gaute Mohn Jenssen. Kontrastsynet er viktig for å kunne utføre en rekke oppgaver, også for alderspensjonister. Lov og rett omhandler denne gangen intet mindre enn korrupsjon. Advokat Trygve Nodeland har sett nærmere på en offentlig etats forespørsel på arbeidsplassbriller til sine ansatte, en forespørsel som også inkluderte spørsmål om rabatter til de ansattes private brillebehov. Foto: Stock.xchng 48 Optikeren 1/2010 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjon: Inger Lewandowski (Redaktør) Therese Backe Martiniussen (Red. sekr.) Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Inger Lewandowski og Gro Horgen Vikesdal Bjørn Westerfjell Grafisk Formgivning: Pagina AS, Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2100 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 2/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Tiden går ikke lenger - den flyr! Gratulerer! I år er det 5 år siden prosjekt 2005 og NOFs 60-årsjubileum. NOF er altså 65 år! Ung eller gammel? En ung organisasjon med en kjempetjukk historiebok, for det finnes optikerforretninger i Norge som er dobbelt så gamle som NOF! I 2005 var det stor jubel; vi marsjerte bak optikerkorps, bak egen fane, vi hadde framtidsverksted for alle medlemmene og vi hadde revisjon av organisasjonenes lover og vedtekter. Vi var framsynte på bransjens vegne. Nå bare fem år etter ser vi en tendens til at tiden flyr og ikke går. Kanskje er det min egen alder som påvirker meg? Er jeg etter hvert en så stor del av historikken at perspektivet skrumper? Nei, jeg er en utålmodig sjel som helst skulle hatt avgjørelsen i går, og som hele mitt liv har måttet bli minnet på verdien av prosess. Likevel ser jeg at det nå kreves mer enn noen gang om man ønsker å være i forkant av utviklingen. Og NOF skal være i forkant av utviklingen! På det årlige informasjonsmøtet mellom NOFs styre og Avdeling for Optometri og Synsvitenskep (AFOS) på Høgskolen i Buskerud (HiBu) i slutten av desember ble styret minnet på at det ikke er nok å løfte blikket litt. HiBus rektor, Kristin Ørmen Johnsen, var i år invitert og informerte om høgskolenes utfordringer og om evnen til virkelig å se inn i framtiden og å tenke nytt. Hva gjør vi optikere om år? Vi må kontinuerlig legge om underveis, men klarer vi egentlig å se inn i framtiden? Klarer vi å se løsninger som vil være tidsriktige om 10 år og forberede oss på det? Rektor utfordret med eksempler på hjemmesykepleiens utfordringer og om robotenes inntog i private hjem. Hun fortalte også om HiBus engasjement i den nye samhandlingsreformen. Styret i NOF kvitterte med å be om at optikerne skulle få være med i samhandlingsprosjektet som skal igangsettes i Drammen. Optikerne har masse å bidra med i øyehelsefaget og primærhelsetjenesten, dersom de får lov og dersom det legges til rette for det. NOF tør fortsatt tenke framtid og ønsker å satse, blant annet på: Barns rettigheter til synshjelp og synskorreksjon Omlegging av utdannelsen for å dekke samfunnets framtidige optikertjenester Å bli definert inn i primærhelsetjenesten Følge med i internasjonale fora og lese utviklingen Styrke etter- og videreutdanningen Kvalitetssikre at bransjen leverer etter samfunnets forventninger Men, tiden flyr altså! Ingen grunn til å hvile på laurbærene. Stå på! Jeg ønsker dere alle et godt og spennende år! Tone Garaas-Maurdalen Generalsekretær

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer mars MIDO mars Colorimetry in Clinical Vision Science and Education The Royal Society mars Drømmesyn messe, Köbenhavn Kontakt: henrik@drommesyn.dk mars Kontaktlinsekongressen 2010 Djurönäset ved Stockholm april The 6th International Congress of Behavioral Optometry Ontario, USA april Optometry Tomorrow, York, England april NOFs landsmøte og fagkonferanse Trondheim mai ARVO, Fort Lauderdale, Florida, USA mai IVBV, München mai European Academy 2010 København mai BCLA, Birmingham juni AOA Optometry s meeting, Orlando, Florida september World Congress of Refractive Error, Durban, Sør-Afrika september Sixth World Conference on Optometric Education, Durban, Sør-Afrika Essilor informerer: Essilor lanserer Viseoffice med eyecode en dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Ny Produkt og priskatalog gjelder fra 1. februar med mange spennende produktnyheter. Varilux Physio 2.0 en ny versjon av Varilux Physio familien designet med Essilors patenterte bølgefrontsteknologi. Xperio polarisert ny merkevare fra Essilor, utvidet program i progressive og enstyrke polariserte glass lanseres i uke 8. Vårens ENOP-kurs: ENOP mars mars ENOP februar ENOP april ENOP 1 Grunnleggende Optikk: «Lær om synet, brilleglass og produkter i glassprogrammet». ENOP 3 Progressive Management: «Hvordan gjør du kunden fornøyd med progressive glass». ENOP 6 Kontor og Dataglass: «Hvordan velge riktig glass til arbeidsplassen». Alle tre kursene holdes hos Essilor på Kongsberg. ENOP 3 og 6 gir 4 poeng hver i NOFs videre- og etterutdannings program. Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg. Tlf

6 Nyheter Synsundersøkelse og nye briller i julegave SES Optikk i Oslo har gjort det til en tradisjon å sette av en dag før jul til gratis synsundersøkelse for folk som trenger det. Optical Design House og Essilor stiller opp med gratis innfatninger og brilleglass. Tekst og foto: Inger Lewandowski Blide ansikter og god førjulsstemning møtte meg hos SES Optikk i Thorvald Meyers gate i Oslo, da jeg kom dit 16. desember. Dette var dagen som optikerne Øystein Aamodt og Øystein Dalen hadde satt av til å ta gratis synsundersøkelser, og Eivind Borge-Hansen fra Optical Design House stod klar med et helt bord fullt av moderne og flotte briller. - Vi har med oss et assortert utvalg av brillemodeller for dame og herre, fortalte han, - totalt rundt 60 briller. Samarbeid med Frelsesarmeen De første synsundersøkelsene var allerede tatt, til tross for at butikken hadde åpnet bare kort tid før, og Øystein Aamodt fortalte før han på ny forsvant inn på prøverommet, at dette var tredje året at de ga bort en dag og en brille til vanskeligstilte. Tidligere hadde de samarbeidet med Kirkens Bymisjon om dette. I år var det Frelsesarmeen. Øystein selv og kollegaen Øystein Dalen beregnet å undersøke øynene til mellom 20 og 25 personer denne dagen. Arbeidsveileder i prosjekt Jobben i Frelsesarmeen i Oslo, Harald Nicolaisen, er også kommet innom for å levere lister over hvem som vil komme i løpet av dagen. For det er Frelsesarmeen som har stått for administrasjonen. Hvordan har dere plukket ut personene som får komme hit i dag? - Vi har rett og slett brukt førstemann til mølla-prinsippet, svarer Nicolaisen. Vi har utlyst tilbudet i lokalene som brukes i forbindelse med prosjektet Jobben, og folk har skrevet seg på liste. Prosjekt Jobben Harald Nicolaisen forteller at Prosjekt Jobben er et lavterskel arbeidstreningstilbud om jobb. De som ønsker å jobbe, kommer til sentralen og melder seg om morgenen. Lønna, kr. 220, utbetales på slutten av arbeidsdagen som er på fire og en halv time inkludert en halv time pause med varm mat. Naturlig nok er det forskjellig antall deltakere hver dag, men gjennomsnittlig ca deltakere. Oppdragene er forskjellige, men ofte i samarbeid med ulike instanser i Oslo Kommune. Det kan dreie seg om rydding i skjærgården, gaterydding, oppussing av barnehagemøbler, kort sagt alt slags nyttig småarbeid. - Deltakerne får svært positive tilbakemeldinger fra både publikum og andre, forteller Nicolaisen. I slutten av november ble Jobben-deltakerne invitert til middag hos kronprinsparet på Skaugum, og det ble naturligvis satt stor pris på. Glade kunder Mens vi har pratet har Leo Sandvik kommet ut fra synsprøverommet og har valgt seg en brillefatning. Øystein Dalen forteller at han trenger en brille med progressive glass. Selv forteller han at det er mange år siden han sist fikk tatt en synsprøve, og at han spesielt har merket problemer ved lesing. Øystein Dalen ser om den nye brilla sitter godt på nesa til Leo Sandvik. 6 Optikeren 1/2010

7 Nyheter - Jeg ble derfor kjempeglad da jeg fikk dette tilbudet gjennom Jobben, sier han. Glad ble også Eva Brudvik som nå får ny lesebrille på +4 dpt med cyl 1,25. Hun tok sin forrige synsprøve for rundt 16 år siden og har også følt behovet for en ny brille, men briller er dyrt for en som har lite penger. Også hun velger seg en fin innfatning, men bruker nok litt mer tid på valget enn kollega Leo Sandvik. - Et godt tiltak Hva slags type glass gir Essilor bort? Jeg spør Øystein Dalen. - De gir bort overflatebehandlede glass til lesebriller og avstandsbriller eller eventuelt progressive glass. Det er vi optikere som vurderer hva som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle. Dalen forteller at det i løpet av en slik dag ofte dukker opp personer som har til dels svært store synsproblemer. I fjor hadde vi for eksempel en person som fikk brilleglass på + 7 dioptrier og som aldri hadde hatt briller før. For ham åpnet det seg en ny verden. Nesten utrolig at han hadde greid seg i hverdagen med så dårlig syn. Det er mange skjebner, sier han og vet at SES Optikk med dette tiltaket virkelig gjør en god gjerning for mange vanskeligstilte. Og nettopp dette er også grunnen til at Optical Design House og Essilor er med på dugnaden. Det er et godt tiltak som vi synes det er viktig å støtte, sier Eivind Borge-Hansen. En fornøyd Leo Sandvik (til h.) sammen med arbeidsveileder i prosjekt Jobben i Frelsesarmeen i Oslo, Harald Nicolaisen. Eivind Borge-Hansen (til v.) fra Optical Design House holder orden på hvem som skal ha hva og Øystein Dalen fører det inn i datasystemet. Optikeren 1/2010 7

8 Nyheter Tverrfaglig konferanse om syn Det er ikke bare optikere og øyeleger som forsker på emner som er relatert til synet. Det lærte vi på høstens Kongsberg Vision Meeting som samlet forskere fra høyst forskjellige miljøer. Tekst og foto: Inger Lewandowski På konferansen som samlet nærmere 40 deltakere, var det representanter fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Ås, Universitetet i Kiel, NTNU i Trondheim, University of California, Det europeiske forskningsinstituttet for Honda i Tyskland og naturligvis flest fra Høgskolen i Buskerud. Her var mange forskjellige yrkesgrupper representert, fysikere, psykologer, ingeniører og selvsagt optikere. Alle som holdt innlegg på konferansen er selv forskere som presenterte deler av egen forskning. Hvorfor forsker eksempelvis en ingeniør som skal konstruere roboter på synsfunksjonen? Jo, for å kunne bygge en robot som skal kunne se må man vite hvordan hjernen behandler de inntrykkene som kommer gjennom øyet. Og hvilken del av hjernen aktiviseres hos personer som ser farger samtidig som de ser svarte bokstaver på et hvitt ark (synaesthetics)? Bruno Laeng hevdet at han og hans forskerkollegaer har funnet det aktuelle senteret. Når man vet hvor noe oppstår, er det også mulig å finne ut mer om det, og kanskje kunne behandle denne typen synsopplevelser hos pasienten. Mange av innleggene handlet på en eller annen måte om hvordan hjernen er organisert og hvordan den arbeider. - Dette er forskning på høyt nivå! kommenterte Kjell Inge Daae, som fulgte ivrig med. Eneste i sitt slag Kongsberg Vision Meeting er faktisk alene i Skandinavia om å samle forskere fra ulike miljøer til konferanse om syn eller visual neuroscience som det riktig betegnes. Arrangører er Rigmor Baraas fra Høgskolen i Kongsberg og Gaute Einevoll fra Universitetet i Ås, og det er en stor innsats de to gjør med å finne foredragsholdere og snekre sammen program, foruten alle de praktiske tingene som skal på plass. Positive tilbakemeldinger I en pause tok jeg en runde blant deltakerne og det var bare gode tilbakemeldinger å høre. - Jeg gleder meg hvert år til dette møtet, sa Arne Valberg fra NTNU i Trondheim. Her møtes fysikere, psykologer, medisinere og optikere, og i dette tverrfaglige miljøet presenteres forskning på høyeste nivå. Og så er pausene så viktige her kan vi diskutere saker av felles interesse og knytte personlige kontakter! - Ut fra disse møtene har det faktisk sprunget ut forskningssamarbeid mellom ulike profesjoner, forteller Gaute Einevoll, Ikke alt var like enkelt. Her forsøker Hans E. Plesser å forklare en formel for tilhørerne. Helle K. Falkenberg snakket om bevegelsesproblemer hos eldre personer og personer med glaukom og AMD. Rigmor Baraas er sammen med Gaute Einevoll arrangør av Kongsberg Vision Meeting som ble arrangert for tredje gang. noe han ser på som svært viktig, men også sjeldent. Lawrence C. Sincich har kommet helt fra USA til konferansen og er også full av lovord. Det er utrolig viktig at forskere med ulik bakgrunn kommer sammen, sier han og forteller at enkelte stater i USA også har slike tverrfaglige konferanser. Likevel valgte han altså å komme til Norge og Kongsberg. Neste høst arrangeres Kongsberg Vision Meeting igjen. Møtet er åpent for alle interesserte, og selv om enkelte foredrag kanskje går litt over hodet på noen og hver, er de aller fleste forståelige og gir tilhørerne en ny dimensjon av begrepet syn. Så følg med når utlysningen kommer og meld deg på! 8 Optikeren 1/2010

9 HOYA-HAPPENINGS! For alle som ble med Hoya på ulike aktiviteter og events og turer er det nå gode og forhåpentligvis verdifulle erfaringer. I 2010 lover vi å tilby nye spennende events, kampanjer og ny julekalender. Følg med på våre News Letters eller på HARDE FAKTA Hoya lanserer verdens mest slitesterke AR-coating Brilleglasset blir aldri bedre enn kvaliteten på coatingen. Takket være Hi-Vision LongLife kan Hoya tilby markedets mest slitesterke glass. Fakta 1: RIPER Hi-Vision LongLife gir den beste ripemotstand på markedet i dag*. Fakta 4: STØV Hi-Vision LongLife har en antistatisk behandling som hindrer støv fra å feste seg på glassets overflate. Fakta 2: SMUSS Hi-Vision LongLife er meget fett- og smussavvisende og enkelt å rengjøre. Fakta 3: REFLEKSER Hi-Vision LongLife sikrer en lysgjennomgang på over 99 %. Resultat - bedre optikk og syn. Fakta 5: VANN/FETT Hi-Vision LongLife har en meget høy kontaktvinkel på på vann og fett. Dette gjør det praktisk talt umulig for vann å feste seg på overflaten. KONKLUSJON Det er et faktum at den totale sammensetningen av et brilleglass har en stor innvirkning på kvaliteten. Harde Fakta og 3 års garanti taler for seg! * Uavhengige tester utført av Colts laboratorier viser at Hi-Vision LongLife tilbyr 50 % mer ripemotstand.

10 Nyheter HiBu er på offensiven HiBu og rektor Kristin Ørmen Johnsen tenker framover og lager planer for framtiden. Ett av målene er at HiBu skal bli universitet. Avdeling for optometri og synsvitenskap har startet jobben med å få utdanningen godkjent i forhold til det europeiske diplomet. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Noen ønsker seg tilbake til tiden som var, sa høyskolerektor Kristin Ørmen Johnsen på møte med Norges Optikerforbund og Avdeling for optometri. Det er ikke så rart, fortsatte hun, - vi har kontroll over fortiden, men ikke over fremtiden! At Kristin Ørmen Johnsen ikke tilhører dem som ønsker seg tilbake, ble veldig klart i løpet av hennes innlegg hvor Høgskolen i Buskeruds (HiBu) fremtid stod sentralt, og hvor målet er at høyskolen skal bli universitet. - Vi må få opp fire forskningsmiljøer for å kunne bli universitet, sa hun. Derfor må det nå tenkes på tvers av fag og miljøer. Vi må se våre egne muligheter og begrensninger og finne ut hva vi er best på. Samtidig må vi ikke glemme de kravene og forventningene som omverdenen har til oss. Ørmen Johnsen fortalte at HiBu i dag tilbyr 11 mastergradsstudier, og har stor oppdragsvirksomhet. Forskningspublikasjonene blir stadig flere og man har mye å bygge videre på. Nå har HiBu et nært samarbeid med Universitetet i Ås, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold, den såkalte Oslofjordalliansen. Sammen jobber man mot høyere kompetanse, og målet er etter hvert å få universitetsstatus. Et uttalt mål er innen 2015 å utvikle doktorgradstilbud ved HiBu i fagene klinisk helsevitenskap, optometri og synsvitenskap, systems engineering og økonomi og samfunnsvitenskap. - Vi har store utfordringer, sa rektor Ørmen Johnsen, - kostnadene øker, brukerne blir stadig mer krevende og hvilke posisjoner skal våre fag ta med tanke på samhandlingsreformen? For 20 år siden falt Berlinmuren. Siden har Bolognadeklarasjonen kommet, hvor det ble bestemt at europeisk høyere utdanning skal ha samme oppbygning med bachelor, master og PhD. Om 5-10 år kommer de nye landene i Europa med sine store akademiske miljøer. De blir partnere og konkurrenter. Det er en driv i de nye landene som vi ikke har! Vi må finne ut hvor vi skal være, og hvordan vi skal bidra! Rektor er klar på at målene må nås gjennom tverrfaglig samarbeid mellom optometri, helse og teknikk, samtidig som utdanningen må spille på lag med bransje og samfunn. Akkreditering av EU-diplom Det var høgskolelektor Bente Monica Aakre som fortalte om planene og arbeidet som skulle starte få dager etter møtet. - Det har lenge vært et ønske om at norsk utdanning skal akkrediteres i forhold til EU-diplomet, sa hun, og fortalte at det allerede er gjort mye fra skolens side. Først og fremst ble det for en tid tilbake gjort en analyse av den daværende utdanningen opp i mot det europeiske diplomet. Man fant en del mangler som i ettertid er blitt rettet opp. Blant annet er utdanningen blitt kompetansebasert og det er innført loggbok. Det første som må skje er en kartlegging av utdanningen. Her må alle ansatte delta og det er fra ECOOs side utarbeidet et omfattende skjema som må fylles ut. - Her vrenges alt lommerusket ut, kommenterte dekan Janne Dugstad til nettopp denne delen av jobben. Bente Monica pekte også på at dette er en stor jobb og regnet med at det nok vil foregå gjennom hele vinteren og våren, slik at endelig søknad med alle dokumenter vil kunne sendes til ECOO 15. juni. Neste punkt på programmet vil deretter være et akkrediteringsbesøk som vil kunne skje i september. Endelig godkjenning vil kunne skje vinter eller vår Bente Monica Aakre er primus motor i akkrediteringen av norsk optometriutdanning i forhold til EU-diplomet. Rektor Kristin Ørmen Johnsen ønsker at HiBu skal bli universitet. 10 Optikeren 1/2010

11 BESTILL PRØVESETT Gjør 4 nye akser til 40 % flere kunder 1* Kun en tiendedel av brillebrukere med astigmatisme vet at det finnes toriske endagslinser, og bare to av ti kontaktlinsebrukere med astigmatisme vet at det finnes toriske endagslinser. Nye DAILIES Toric All Day Comfort gir flere astigmatikere muligheten til å oppleve friheten det gir å bruke endagslinser som er behagelige å ha på hele dagen. Dermed øker vi også dine muligheter. DAILIES Toric All Day Comfort finnes nå i fire nye akser: 20, 70, 110 og 160 noe som gjør at du nå kan dekke behovet for 40 % flere av dine kunder med astigmatisme. Nye Dailies Toric All Day Comfort har også markeringer kl 3 og 9 for å forenkle tilpasningen. For å gjøre det enklere for brukeren å se hvilken vei linsen skal settes inn, har den også fått en OK-markering. Behagelig og enkelt, både for deg og dine kunder! 1. CIBA VISION data on file, *Compared to previously available DAILIES Toric All Day Comfort parameter range, based on the prevalence of refractive errors and calculation of residual astigmatism. CIBA VISION Nordic AB, Tlf , Datavägen 24, S Askim,

12 Nyheter Tysk utdanning akademiseres Endringen av tysk optikerutdanning går i turbofart, og ikke alle henger med i svingene, selv om styret i det tyske optikerforbundet har stor tillit i egne rekker. Tekst: Inger Lewandowski Mye har skjedd på få år i Tyskland. Tradisjonelt har all utdanning av optikere foregått på yrkesskoler eller fagskole med avsluttende læretid på opp til 3,5 år. Fortsatt er dette den grunnleggende utdanningen, men siden 2005 kan optikere i tillegg ta en bachelor-utdanning. Tysk utdanning retter seg med andre ord etter Bologna-deklarasjonen, hvor 44 land i Europa ble enige om å introdusere et nytt utdanningssystem (bachelor og master) i I utgangspunktet måtte alle optikere ha gjennomgått 3,5 år læretid før de kunne søke på bachelor-utdanningen. I 2008 ble det imidlertid rapportert om at dette kravet var blitt senket til ett års læretid ved en av skolene. Totalt hadde da Tyskland fått seks høyskoler som alle tilbød en bachelor-grad etter mellom 6-8 semesters studium. Mastergrad i klinisk optometri tilbys ved universitetene i Aalen, Berlin og Jena. I Berlin tilbys en klinisk mastergrad i samarbeid med Salus University (Pennsylvania College). Modernisering av utdanningen Etter nær 500 år med faget godt plantet i håndverket er nå optikerne i ferd med å fjerne seg fra det. På tide vil sikkert mange tenke. (Norske optikere meldte seg ut av håndverket allerede for 20 år siden.) Mange tyske optikere vil være enig i dette, og når vi leser referater fra årsmøtet i det tyske optikerforbundet (ZVA) høsten 2009 ser vi at det er stor enighet om å akademisere faget. Det ble på møtet valgt nytt styre og ny styreleder, alle svorne tilhengere til den politikken som er blitt ført de siste årene med stadig modernisering av faget i tråd med utviklingen i de fleste andre land. De nye styremedlemmene ble valgt med stort flertall. Utfordring å få alle med Likevel er Christine Höckmann, sjefsredaktør i Deutsche Optikerzeitung (DOZ) usikker på om alle er så enige i denne utviklingen. Til tross for en harmonisk overflate har hun en dårlig magefølelse, skriver hun på lederplass. Grunnen er synkende medlemstall. Likevel ga ingen uttrykk for uenighet i diskusjonene om fagets fremtid. Hun oppfordrer alle til å bruke DOZ som debattforum, og i den første utgaven av DOZ for 2010 får hun svar blant annet fra lederen i en lokalavdeling av ZVA. Han mener at man bør vurdere om det er lurt å heve en hel yrkesgruppe opp på et høyere nivå, eller om man heller bør vurdere å etablere et høyere kvalitetstrinn med utvidede yrkesrettigheter i tillegg til den grunnleggende utdanningen. Også i framtiden vil hovedinntektskilden for våre kolleger være primærytelsene briller og kontaktlinser skriver han. I et intervju med de nyvalgte lederne uttrykker disse at en av utfordringene i nær framtid er å trekke yrkes- og fagskolene med i totalkonseptet om fagets fremtid. De er også opptatt av å kommunisere at alle som er optikermestere har anledning til å ta etterutdanning og å tilegne seg en bachelor. Kilder: DOZ , DOZ , Optometri i Europa? av Feike Grit, Optikeren, 4/2008 ECOO ser tilbake på et fremgangsrikt år I sitt siste nyhetsbrev tar den europeiske optikerorganisasjonen, ECOO, som Norges Optikerforbund er medlem av, et tilbakeblikk på ECOO har medlemsorganisasjoner fra 30 land i Europa, representerer optikere og er godkjent av EUs institusjoner. Organisasjonen har små ressurser og kun et deltids sekretariat. Den må derfor satse på at tillitsvalgte og andre gjør en gratis innsats. En av organisasjonens viktigste oppgaver er å være et bindeledd mellom medlemsorganisasjoner og andre organisasjoner og firmaer i bransjen, foruten å ha kontakten med verden utenfor, inkludert politikere, lovgivere og statsansatte. Hvert år sender ECOO ut en rekke nyhetsbrev til sine medlemmer, og i 2009 har websiden blitt forbedret. Det har også blitt sendt ut pressemeldinger til fri benyttelse av medlemmene. (Norges Optikerforbund har brukt enkelte av disse som bakgrunn for egne pressemeldinger.) I tillegg har man utstedt såkalte position papers, det vil si et slags holdningsdokument, som er skrevet av kjente eksperter om kliniske eller kunderelaterte temaer. (I dette nummer av Optikeren er ECOOs holdningsdokument til solbriller gjengitt. I 2010 kommer ECOO med holdningsdokumenter om innholdet i en optometrisk synsundersøkelse og om syn og bilkjøring.) ECOO European Diploma of Optometry har blitt oppdatert og restrukturert. Et pilotprosjekt har startet opp med akkreditering av to utdanninger i Europa, den norske og den sjekkiske. I 2009 ble også European Academy of Optometry and Optics (EAOO) stiftet og hadde sitt første møte i Lausanne i Sveits. 12 Optikeren 1/2010

13 Kontaktlinsen for sunn bruk og en aktiv livsstil NyE 1 day Acuvue TruEye Verdens første endagslinse i silikonhydrogel-materiale Øyehelse som synes Oksygenforbruk* (100%) Tilsvarende det naturlige øyet. 1 4 dimensjoner av Øyehelse Øyehelse hver dag Hygienisk og behagelig med nye, friske linser hver dag. Øyehelse med beskyttelse Endagslinsen med det høyeste nivået av UV-beskyttelse klasse 1. 1 Øyehelse som merkes HYDRACLEAR 1-teknologien gir ekstra myke og fuktige kontaktlinser. 1 ACUVUE. SEE WHAT COULD BE. *Kornealt oksygenforbruk ble beregnet med Brennan-metoden. Denne nye metoden gir en indeks for korneal oksygenomsetning og dermed cellulær energiproduksjon. N.A. Brennan. Beyond flux: Total corneal oxygen consumption as an index of corneal oxygenation during contact lens wear. Optometry and Vision Science UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller med UV-beskyttelse, ettersom de ikke fullstendig dekker øyet eller området rundt. Høyeste UV-beskyttelse sammenliknet med andre endagslinser. 1. JJVC-data i arkiv DAY ACUVUE TruEye og HYDRACLEAR er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care JJVC 2010.

14 Nyheter Vil hindre optikere i å oftalmoskopere Etter klage fra tyske øyeleger slo landsretten i Düsseldorf i juni i 2009 fast at det tyske optikerforbundets (ZVA) informasjonsfolder optikers betraktning av øyebunnen ikke er lovlig. ZVA anker ikke saken, men er forberedt på ny sak om optikeres rett til å oftalmoskopere. Tekst: Inger Lewandowski I rettssaken i Düsseldorf dreide det seg om en folder som ZVA hadde fått lagd for å informere et bredere publikum om at optikere kan og har lov til å oftalmoskopere. Oftalmoskopi som screening har i Tyskland i henhold til læreplaner vært tillatt helt siden 1940-årene. Dessuten er det en av oppgavene til optikere å konstatere unormaliteter i øyet, noe den tyske øyelegeforeningen (BVA) i sin tid var enig i. Nå har den imidlertid fått et annet syn på saken og mener at det kun er øyeleger som skal drive med diagnosevirksomhet. Historisk sett har det vært mange uoverensstemmelser mellom optikere og øyeleger i Tyskland. På begynnelsen av 1970-årene prøvde øyelegene å forhindre at optikerne skulle bestemme visus. Nesten 30 år senere dreide det seg om tonometri og non-contact-perimetri. I begge tilfellene ble det argumentert med at det var farlig for kundene å la optikerne drive med dette. I dag foretas nær 2/3 av alle synsundersøkelser av optikere, og tonometri og perimetri er blitt en selvfølge. BVA hevdet i retten i Düsseldorf at det er andre forhold som spiller inn når det gjelder oftalmoskopi enn ved tonometri/ periometri, fordi det her ikke handler om en maskinell rutine hvor optiker med bakgrunn i avleste verdier kan fastslå om disse ligger innenfor normalverdiene eller ikke. Landsretten fant at Folderen strider mot markedsføringsloven fordi den markedsfører en yrkesutøvelse som optikerne absolutt ikke har lov til å utøve Folderen strider mot helseloven, fordi den viser personer mens de gir helsehjelp Under ett må folderen ses på som i strid med markedsføringsloven. Selvsagt er ZVA ikke enig i disse vurderingene, men kan ved å gjøre enkelte endringer i folderen tilpasse seg rettsavgjørelsen. Dessuten ser man ikke forbudet fra landsretten som et forbud mot at optikere får oftalmoskopere, men kun som et forbud mot folderen. Øyelegeforeningen har imidlertid nå fått blod på tann og har kunngjort at den har som mål å få fastslått at analyse og vurdering av netthinnefotos tilhører medisinen og derfor er forbeholdt legene. Optikerne utsetter seg dermed for en sivilrettslig konflikt med BVA når de oftalmoskoperer. Til slutt vil det være tysk høyesterett og tysk lovverk som vil måtte ta stilling til om optikere får lov å oftalmoskopere. Kilde: DOZ Tvilsom lovlighet av anbudsforespørsel En offentlig etat ba om tilbud på databriller til bruk på jobben, men også om rabatt til de ansatte for private innkjøp. En uheldig sammenblanding, som kan være i strid med straffeloven, sier NOFs advokat. Tekst: Inger Lewandowski Fra tid til annen ber bedrifter, både offentlige og private, om anbud på synsundersøkelser og databriller fra optikere. Nylig kom en slik forespørsel fra en offentlig etat til en optiker. Spesielt skjema som skulle fylles ut, var vedlagt forespørselen. Her ba etaten om pris på synsprøve og på briller med ulike typer glass. Det oppsiktsvekkende var siste linje i anbudet Rabattordning til etatens ansatte på andre typer briller. Optikeren, som ønsker å være anonym, reagerte med vantro på at en offentlig etat ber om rabattordning til de ansatte på briller som skal kjøpes privat, og henvendte seg til NOFs advokat, Trygve W. Nodeland, for å be om råd. Er dette lov? var spørsmålet hans. Trygve Nodeland har gjort en grundig vurdering av saken. Den kan leses på side 48 i dette nummeret av Optikeren. I korthet går konklusjonen ut på at en slik forespørsel kan være i strid med straffelovens bestemmelser om korrupsjon. Dette i seg selv tilsier at optiker bør vise særlig varsomhet ved denne type avtaler. Men selv om saken ikke skulle rammes av straffeloven, mener advokat Nodeland at dette er en usaklig og meget uheldig sammenblanding av innkjøp på vegne av det offentlige på den ene siden og de ansatte på den andre siden. Det hører med til historien at etaten trakk tilbake sin forespørsel på rabattordning til de ansatte på andre typer briller, da de ble gjort oppmerksom på at dette kunne være ulovlig. 14 Optikeren 1/2010

15

16 Nyheter European Academy i København Påmeldingen har nå åpnet for det europeiske akademiets (EAOO) konferanse i København, 15. og 16. mai. Tekst og foto: Inger Lewandowski I henhold til nyhetsbrev fra EAOO vil konferansen samle nøkkelpersoner fra hele Europa for å diskutere og formidle den siste forskningen knyttet til optometri, optikk og synsvitenskap. Evenementet vil appellere til delegater med forskjellig interesse innenfor klinikk, forskning og utdanning, heter det. Hovedpresentasjoner vil bli gitt av professor Bernard Gilmartin. (Professor of Optometry, School of Life and Health Sciences at Aston University) og Barbara Ryan. (Co-director, Wales Optometry Postgraduate Education Centre, Cardiff University and Clinical Lead for the Welsh Low Vision Service). Foredrag vil bli holdt av ledende akademikere med fokus på områder som angår profesjonen, workshops som omhandler praktiske ferdigheter vil bli holdt lørdag morgen ved optikerskolen i København og det vil være posterpresentasjoner og rundebordsdiskusjoner. Fullt program var ikke ferdig da dette ble skrevet, men vil bli lagt ut på EAOOs hjemmesider ( info) så snart det er ferdig. The European Academy of Optometry and Optics (EAOO) ble stiftet i 2009 og hadde sitt aller første møte i Lausanne i Sveits. Stiftelsens formål er å bistå til utvikling av profesjonen og av den vitenskapelige kunnskapsbasen, samtidig som man ønsker å støtte og fremme livslang læring for optometrister og optikere. Det er en målsetting at det europeiske akademiets konferanser skal bli møtested for alle optikere og optometrister i hele Europa. Kilder: Academy Newsletter desember 2009 og Slik presenterte president Feike Grit European Academy of Optometry and Optics (EAOO) i Lausanne i mai Optikeren for 20 år siden... I Optikeren nr. 1/1989 har Tone Garaas, leder av Norsk kontaktlinseforening (NKF), gjort seg noen refleksjoner ved et nyttårsleite Som leder har hun fått henvendelser fra en del linsebrukere. Noen av disse går på at det er vanskelig å forstå hva tilpasserne egentlig tar betalt for. Hvordan kan noen låne ut linser gratis når de må kaste dem etterpå? Hva koster egentlig linser? Hvorfor kan naboen sove med sine linser når jeg ikke kan det? Dette er smakebiter på de spørsmål jeg har fått, skriver hun. I tillegg rapporteres det om ukritisk holdning fra enkelte tilpassere når det gjelder døgnlinser. I rapporten om NKF og fremtiden går det frem at publikum oppfatter kontaktlinsetilpassere som seriøse og godt faglig kvalifiserte. Det går også frem at det er slik tilpasserne ønsker å bli oppfattet. Med utgangspunkt i de henvendelser jeg har fått, ser det ut som vi er i ferd med å bryte ned det vi har bygget opp. Det er klart vi må konkurrere og det er fullt lovlig å bruke pris som et virkemiddel. Vi må imidlertid vite hva vi gjør, slik at vi ikke sager av den grenen vi selv sitter på. Som helsepersonell bør vi verne om de etiske retningslinjer og de holdninger som viser at vi er tilliten verdig. 16 Optikeren 1/2010

17 Skaperen av moderne progressive glass kan i dag tilby den bredeste linjen av individuelle løsninger: Progressive glass Nærkomfortglass Enstyrkeglass Sportsglass Impression blir 10 år! Verdens første individuelle progressive glass feirer sin bursdag. Se bedre.

18 Nyheter Optikere i praksis rekrutterer flest! Det er optikere ute i praksis som rekrutterer flest nye studenter til optikerfaget. Dette er noe faget og bransjen i ende større grad bør bevisstgjøres på, mener dosent Magne Helland som oppfordrer kollegaene til å ha brosjyremateriell og informasjon fra skolen lett tilgjengelig i sitt daglige arbeid. Tekst: Inger Lewandowski Høgskolen i Buskerud jobber i likhet med alle andre skoler kontinuerlig med å øke antallet søkere til sine mange studier, blant annet optomtristudiet. Søknadsfristen for opptak til alle høyere utdanninger i Norge er 15. april hvert år og foregår gjennom Det er senhøsten og vinteren forut som er tiden for å profilere fag og utdanninger for å hanke inn flest mulig. Og svært mange ungdommer tar den endelige avgjørelsen om hvilke utdanninger de skal rangere høyest på sine søknader nå fremover til fristen i april. - Vi ønsker jo å ha best mulig motiverte og dyktige studenter, og da vet vi at det er en fordel å ha stor søkermasse, sier dosent Magne Helland, som i år er noe involvert i å bistå skolens administrasjon med å vurdere rekrutteringstiltak og fremme markedsføring av optikerutdanningen. Han minner også om at dyktige studenter på skolen er grunnlaget for flinke fremtidige optikerkollegaer. Ungdoms synsproblem og optikers takling av det Han forteller at noe av det første han gjorde var å sende ut et elektronisk spørreskjema til alle studentene som nå tar utdanningen. Herigjennom håpet han å få en oversikt over hvordan disse tok beslutningen om studieretning og yrkesvalg. Ca. 60 optometristudenter ga kommentarer og innspill i denne uformelle undersøkelsen. Ikke overraskende var det mange ulike årsaker, men kanskje var det likevel overraskende at så mange som over 40% som svarte at det på ett eller annet vis hadde en sammenheng med tidligere kontakt med sin lokale optiker. Dette enten gjennom eget synsproblem og optikerens oppfølging av dette, eller ved utplassering på ungdomsskolen, sommerjobb, lørdagsjobbing eller annen kontakt lokal optiker. - Dette viser at det er veldig viktig hvordan den enkelte optiker tar seg av unge mennesker som kommer til dem for sitt synsproblem, sier Magne Helland. Han ønsker å bevisstgjøre optikerne på hvor viktig dette er for rekrutteringen til faget. - Gi gjerne litt ekstra informasjon om hva du gjør, så får vi kanskje enda flere som søker til utdanningen! Entusiasme for faget, god håndtering og besvarelse av de spørsmålene pasientene har, det å forklare hva en gjør og hvorfor ulike tester og instrumenter benyttes er eksempler på adferd som kan vekke interesse for øyehelse og optikerfaget. - Rekvirer en bunke utdanningsbrosjyrer fra høyskolen, som du kan levere ut til ungdom som viser interesse. De er gratis, og kan bestilles på er hans oppfordring til kollegaene som er ute i praksis. På høgskolens hovedside er det en hovedknapp i toppmenyen for søkere. Via denne kan en Bestille studiekataloger. Etter Hellands mening bør det på alle venterom i norske optikervirksomheter også ligge en bunke med studiekataloger for Høgskolen i Buskerud! Optikere i praksis rekrutterer flest studenter til optikerstudiet. Her et bilde fra glassgangen i HiBu, hvor det til daglig er mest studenter som oppholder seg. Foto: Per Kristian (Pelle) Knudsen 18 Optikeren 1/2010

19 Nyheter Diagnostisering og mye mer på NOFs fagkonferanse Med dette nummer av Optikeren følger invitasjon til NOFs landsmøte, Synsinformasjon generalforsamling og årets fagkonferanse. Begivenhetene finner sted i Trondheim fra fredag 23. til søndag 25. april. Tekst: Bjørn Westerfjell Konferansehotellet er Rica Nidelven, et av Trondheims nyeste og mest moderne hoteller. Det ligger midt i sentrum, strekker seg 17 meter ut i Nidelven og har etter eget utsagn Norges beste frokost! Tema for årets fagkonferanse er Diagnoser i Optometrisk Praksis Hva, hvordan og hvorfor? og programmer omhandler temaer som bør interessere de fleste i optometrisk praksis. Vi får blant mange andre, besøk av både leder og nestleder i øyelegeforeningen, og Espen Backe som er både øyelege og optiker vil gi oss spennende foredrag fra både fremre og bakre segment. Rammen rundt landsmøtet følger tradisjonell mal med mingleparty/tapasmiddag på hotellet på fredagskvelden og tradisjonell festmiddag på lørdagskvelden etter at NM i Optometri er avviklet og vi har fått en ny Norgesmester! Fredagen starter med Norges Optikerforbunds landsmøte kl (registrering fra kl.08.30). Dermed skulle det være mulig for de fleste å ankomme Trondheim fredag morgen og likevel få med seg hele arrangementet. Påmelding og hotellbooking gjøres på Norges Optikerforbunds nettside. Bruk påloggingskoden du har fått tilsendt på e-post, eller be om ny fra vårt sekretariat. Vi ønsker hjertelig velkommen til Trondheim og til Norges Optikerforbunds landsmøte og fagkonferanse. NOF håper at Trondheim i vårsol vil friste mange optikere. Foto: Joanna Andrzejewska UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode målgruppe: Autoriserte optikere som ønsker å tilpasse kontaktlinser. Gjennomført og bestått kurs kvalifiserer for spesialistautorisasjon i kontaktlinsetilpassing etter lov om helsepersonell m.v. av , og egen forskrift hjemlet i denne. Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Avdeling for optometri og synsvitenskap. Opptakskrav: Spesialistutdanningen forutsetter faglig kompetanse tilsvarende optikerutdanningen ved høgskolen. Offentlig godkjente eller autoriserte optikere med 1 års relevant praksis har adgang til kurset. Søkere blir prioritert i henhold til opptaksreglement. Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse eller godkjent realkompetanse får godtgjort 30 studiepoeng til bruk i akademisk sammenheng. Kursledelse: Førstelektor Ann E. Ystenæs og førstelektor irene Langeggen Antall deltagere: 20. Dersom det ikke blir nok kvalifiserte søkere, vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere pris, med færre deltakere. Kursavgiften er foreløpig stipulert til: NOK ,- Planlagt kursstart: mandag 31. mai Planlagte kursperioder: del 1; ukene 22, 23 og 24; del 2; ukene 38 og 39 og del 3; ukene 46 og 47 (2010). Ytterligere informasjon: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Postboks 251, 3603 Kongsberg, telefon (sentralbord) Kursinformasjon og søknadsskjema (søknadsweb) finnes på høgskolens websider Se: Kurs, etter- og videreutdanning - spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing. SøKNADSFriSt: 15. mars 2010 Optikeren 1/

20 Annonse Toriske Linser Forståelse av rotasjonsgjenoppretting Gerard Cairns, PhD, MCOptom, FAAO, Paul China, OD, BS, FAAO, Tim Green, MS, Bill T Reindel, OD, MS Bausch & Lomb Incorporated, Rochester, New York, USA Innledning De siste tjue årene har det skjedd store teknologiske fremskritt innenfor fremstillingen av toriske kontaktlinser for astigmatikere. Disse fremskrittene har økt valgmulighetene, og det finnes flere ulike linsetyper tilgjengelig. Det er et viktig fremskritt at disse linsene nå kan korrigere mange astigmatismefeil, fordi astigmatisme er en relativt vanlig synsfeil som forekommer i en mengde variasjoner. Flere studier viser at forekomsten av >1 dioptrier astigmatisme er cirka 30 prosent. Blant annet vises dette i en studie av mer enn 2500 barn i USA (Kleinstein 2003). Blant kontaktlinsebrukere regner man med at 45 prosent av pasientene har en astigmatisme som er >0,75 dioptrier. (Holden 1975). Til tross for de fremskrittene som har skjedd, brukes ikke toriske linser (Morgan, 2009). Potensialet av brukere er stort, og det er viktig at pasientene ikke bare får en god synskorrigering fra linsene, men at de også blir mer fornøyde. Ytelsen til myke toriske kontaktlinser Linsestabilitet Den toriske linsens sylinderformede akse sammenfaller med aksen for den astigmatiske feilen for å nøytralisere den astigmatiske refraksjonsfeilen. Det finnes flere designmuligheter for stabilisering. Eksempler på egenskaper er: Prismeballast, tynne soner (f.eks. double slab-off), innertorisk, avfasing, trunkering og kombinasjoner (f.eks. ulike egenskaper i et og samme linsedesign) (Russel 2003). Det er utviklet ulike kliniske metoder for å vurdere linsestabilitet. Én metode er en enkel vurdering av Primary Gaze Orientation (PGO), som vurderer retningen på en linse som sitter godt når blikket rettes fremover. En annen teknikk er å vurdere graden av rotasjonsgjenoppretting. Denne teknikken er viktig, fordi en linses evne til å gå tilbake til utgangsposisjon etter at den har blitt tvunget bort fra denne, uansett årsak, kan påvirke synskorrigeringen. Vurdering av rotasjonsgjenoppretting To kliniske studier er gjennomført for å vurdere evnen til rotasjonsgjenoppretting for to typer torisk linsedesign. Lo-Torque (Bausch & Lomb, Rochester, NY) og Accelerated Stabilization design (AS) (Vistakon, Jacksonville, FL). (Cairns 2009, 2010). Godkjenning fra Institutional Review Board (uavhengig etisk komité i USA) er innhentet for disse studiene, og alle pasienter har signert på samtykkeerklæring før de deltok. I studie 1 ble Lo-Torque design for PureVision Toric (PVT) (Bausch & Lomb) sammenlignet med AS design for Acuvue Advance for Astigmatism (AAA). I studie 2 ble Lo-Torque design for PVT (Bausch & Lomb) sammenlignet med AS design for Acuvue Oasys for Astigmatism (AOA). I begge studiene ble 32 personer (64 øyne) tilfeldig tildelt et stabiliseringsdesign (Lo-Torque eller AS), med parametertilpassede linser på hvert øye. Det var totalt åtte kombinasjoner av linsestyrke/aksel tilgjengelig med sfærestyrke på -1.00D eller -5.00D. Sylinderverdien for hver sfærestyrke var -0.75D eller -2.25D. Aksene var 90 eller 180. Absolutt PGO for begge studiene vises i tabell 1. PGO for den første linsen ble vurdert 3 minutter etter innsetting, for at den skulle sette seg. Ett minutt etter at linsen manuelt ble feilplassert 45 temporalt fra PGO, ble rotasjonsgjenopprettingen vurdert, basert på vinkelavviket mellom PGO og den retningen som linsen gikk tilbake til etter ett minutt (se Figur 1). Så snart dette var målt, ble linsen tatt ut, neste linse ble satt inn og prosedyren ble gjentatt. A B Figur 1. A) For å vurdere rotasjonsgjenopprettingen ble linsen manuelt tvunget 45 temporalt med en øyekirurgisk tørkesvamp. B) Linsen viste god rotasjonsgjenoppretting hvis den gikk tilbake til PGO innen ett minutt. Merk: Bildene er bare til demonstrasjon. Linsene som ble brukt i studiene, var ikke markert som på bildene. Tabell 1. Gjennomsnittsverdi (±SD) absolutt PGO* i studie 1 og 2 Studie 1 Studie 2 PVT (± 9.39 ) (± 9.96 ) AAA 7.19 (± 8.90 ) -- AOA (± 9.27 ) * Omfang i begge studiene var