PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Ritalin kapsler med modifisert frisetting, harde, 10 mg, 20 mg, 30 mg og 40 mg.

Transkript

1 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Ritalin kapsler med modifisert frisetting, harde, 10 mg, 20 mg, 30 mg og 40 mg metylfenidat Navnet på legemidlet ditt er Ritalin og inneholder virkestoffet metylfenidathydroklorid. Navnet metylfenidat vil brukes i dette pakningvedlegget. Viktig informasjon om legemidlet ditt Dette legemidlet brukes for å behandle ADHD ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Legemidlet hjelper til med din hjerneaktivitet. Det kan hjelpe til med å forbedre din oppmerksomhet, hjelpe deg å konsentrere deg og gjøre deg mindre impulsiv. Du trenger annen behandling for ADHD i tillegg til dette legemidlet. Les pkt. 1 for mer informasjon. Snakk med legen din før du tar dette legemidlet dersom: Du har problemer med hjerte, sirkulasjon eller mentalt det kan være du ikke kan ta dette legemidlet. Du tar andre legemidler dette fordi metylfenidat kan påvirke hvordan andre legemidler virker. Les pkt. 2 for mer informasjon. Mens du tar denne medisinen: Oppsøk lege regelmessig. Dette fordi legen må undersøke hvordan legemidlet fungerer. Ikke slutt å ta legemidlet uten å snakke med lege først. Dersom du bruker legemidlet i over ett år, kan legen din avbryte legemiddelbehandlingen for å se om legemidlet fortsatt er nødvendig. De mest vanlige bivirkningene er nervøsitet, at du ikke får sove og hodepine. Les pkt. 3 og 4 for mer informasjon. Snakk med legen din med en gang dersom følgende skjer: Humøret ditt eller hvordan du føler deg endres. Du merker at du har problemer med hjertet. Les pkt. 4 for mer informasjon. Resten av dette pakningsvedlegget inneholder mer detaljer og annen viktig informasjon om sikker og effektiv bruk av dette legemidlet. Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek. Dette legemidlet er skrevet ut til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer som ligner dine. Kontakt lege eller apotek dersom noen av bivirkningene bekymrer deg, blir plagsomme eller du merker bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Dette pakningsvedlegget er skrevet i punkter: Punkt 1 til 6 er for foreldre og omsorgspersoner (av og til kalt verger ). Siste punkt er spesielt beregnet for barn og unge. Alle punkter er imidlertid skrevet slik at barn og ungdom som tar legemidlet skal kunne lese det. Punktene er: 1. Hva Ritalin er, og hva det brukes mot 2. Hva du må ta hensyn til før du bruker metylfenidat 3. Hvordan du bruker Ritalin 4. Mulige bivirkninger 5. Hvordan du oppbevarer Ritalin 6. Ytterligere informasjon Informasjon til barn og unge Les resten av pakningsvedlegget før du begynner å ta dette legemidlet. 1. HVA RITALIN ER, OG HVA DET BRUKES MOT Hva det brukes mot Ritalin brukes for å behandle Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD). Det brukes til barn og unge fra 6 år til 18 år Det brukes kun etter at andre ikke-medikamentelle behandlinger, som for eksempel rådgivning og adferdsterapi, er forsøkt. Ritalin brukes ikke til behandling av ADHD hos barn under 6 år eller til voksne. Det er ikke kjent om det er trygt eller gir fordeler for disse aldersgruppene. Hvordan det virker Ritalin bedrer aktiviteten i visse deler av hjernen som er underaktive. Legemidlet kan hjelpe med å bedre oppmerksomhet (varighet), konsentrasjon og redusere impulsiv adferd. Legemidlet gis som en del av et behandlingsopplegg, som vanligvis inkluderer: psykologisk utviklende og

2 sosial terapi. Det forskrives kun av leger som har erfaring med barn og unges adferdsproblemer. Selv om det ikke finnes noen kur for ADHD, kan ADHD håndteres ved bruk av behandlingsprogrammer. Om ADHD Barn og unge med ADHD har: problemer med å sitte stille og problemer med å konsentrere seg. Det er ikke deres feil at de ikke klarer dette. Mange barn og unge strever med dette. Med ADHD kan dette imidlertid forårsake problemer i hverdagen. Barn og unge med ADHD kan ha problemer med å lære og å gjøre lekser. De har problemer med å oppføre seg bra hjemme, på skolen og andre steder. ADHD påvirker ikke barn og unges intelligens. 2. HVA DU MÅ TA HENSYN TIL FØR DU BRUKER METYLFENIDAT Bruk ikke metylfenidat hvis du er allergisk (overfølsom) overfor metylfenidat eller et av de andre innholdsstoffene i Ritalin (se punkt 6) dersom du har problemer med skjoldbruskkjertelen dersom du har økt trykk i øyet (glaukom) dersom du har en tumor i binyrene (feokromocytom) dersom du har problemer med å spise når du ikke er sulten eller vil spise for eksempel anorexia nervosa dersom du har svært høyt blodtrykk eller forsnevring i blodårene, som kan forårsake smerte i armer og ben dersom du har eller har hatt hjerteproblemer som for eksempel hjerteinfarkt, uregelmessig hjerterytme, smerte og ubehag i brystet, hjertesvikt, hjertesykdom eller hadde et medfødt hjerteproblem dersom du har hatt et problem med blodårene i hjernen som for eksempel slag, hevelse eller svekkelse av deler av en blodåre (aneurisme), forsnevrede eller blokkerte blodårer, eller inflammasjon i blodårene (vaskulitt) dersom du har mentale problemer, for eksempel: psykopati eller border line personlighet unormale tanker eller syn, eller en sykdom som kalles schizofreni tegn til alvorlig forstyrrelse av sinnsstemning, for eksempel: lyst til å ta ditt eget liv alvorlig depresjon, hvor du føler deg svært trist, verdiløs og at alt er håpløst mani, hvor du føler deg uvanlig oppstemt, overaktiv og uhemmet. Ta ikke metylfenidat hvis noe av dette gjelder deg. Snakk med legen eller apoteket før du tar metylfenidat dersom du ikke er sikker. Dette fordi metylfenidat kan gjøre disse problemene verre. Spør legen eller apoteket før behandling dersom: du har lever- eller nyreproblemer du har hatt anfall (kramper, epilepsi) eller unormalt resultat ved undersøkelse av hjernen (EEG) du noen gang har misbrukt eller vært avhengig av alkohol, reseptbelagte eller illegale legemidler du er jente og har fått menstruasjon (se Graviditet, amming og prevensjon ) du har tilbakevendende rykninger i noen deler av kroppen som er vanskelig å kontrollere eller du gjentar lyder og ord du har høyt blodtrykk du har et hjerteproblem som ikke nevnes under Bruk ikke metylfenidat du har et mentalt problem som ikke nevnes under Bruk ikke metylfenidat. Andre mentale problem er: humørsvingninger (fra å være manisk til deprimert kalt bipolar sykdom) at du blir aggressiv eller fiendtlig, eller at din aggresjon forverrer seg du ser, hører eller føler noe som ikke er der (hallusinasjoner) at du ikke tror ting er sant (vrangforstillinger) at du føler deg uvanlig mistenksom (paranoia) at du føler deg opphisset, engstelig eller anspent at du føler deg deprimert eller skyldig. Si fra til legen eller apoteket før du starter behandling dersom noe av dette gjelder deg. Dette fordi metylfenidat kan forverre disse problemene. Legen din vil følge nøye med på hvordan legemidlet påvirker deg. Undersøkelser legen kommer til å gjøre før du begynner å ta metylfenidat Disse undersøkelsene gjøres for å se om metylfenidat er riktig legemiddel for deg. Legen vil snakke med deg om: andre legemidler du tar om noen i familien din har hatt en plutselig uforklarlig død andre medisinske problemer (som hjerteproblemer) du eller noen i familien din har hvordan du føler deg, for eksempel om du føler deg oppstemt eller deprimert, om du har rare tanker eller har hatt noen slike følelser tidligere om du eller noen i din familie har tics (tilbakevendende rykninger som er vanskelige å kontrollere eller gjentar lyder og ord) mentale problemer eller adferdsproblemer du eller noen i familien din har eller har hatt. Legen vil diskutere om du har risiko for å få humørsvingninger (at du går fra å være manisk til deprimert kalt bipolar sykdom). De vil undersøke hvordan din mentale helse har vært, og undersøke om noen i din familie har tatt selvmord, hatt bipolar sykdom eller depresjon. Det er viktig at du gir så mye informasjon som du kan. Dette vil hjelpe legen til å avgjøre om metylfenidat er riktig legemiddel for deg. Legen kan bestemme at også andre medisinske prøver er nødvendig før du begynner å ta legemidlet. Bruk av andre legemidler sammen med metylfenidat Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler.

3 Bruk ikke metylfenidat dersom du: bruker et legemiddel kalt monoaminoksidasehemmer (MAO-hemmer) brukt for depresjon, eller har tatt en MAO-hemmer de siste 14 dager. Bruk av MAO-hemmer sammen med metylfenidat kan forårsake plutselig blodtrykksøkning. Dersom du tar andre legemidler kan metylfenidat påvirke hvordan de virker eller forårsake bivirkninger. Rådfør deg med lege eller apotek før du tar metylfenidat dersom du tar noen av de følgende legemidlene: andre legemidler for depresjon legemidler brukt i behandlingen av alvorlige mentale problemer legemidler mot epilepsi blodtrykkssenkende eller -økende legemidler noen forkjølelsesmiksturer som inneholder legemidler som påvirker blodtrykket. Det er viktig at du spør på apoteket når du kjøper denne typen preparater blodfortynnende legemidler som forhindrer blodpropp Rådfør deg med lege eller apotek før du tar metylfenidat dersom du er i tvil om noen legemidler du tar er inkludert i listen over. Dersom du skal opereres Si fra til legen din dersom du skal opereres. Ta ikke metylfenidat den dagen du skal opereres dersom visse typer bedøvelsesmidler skal brukes. Dette fordi det kan oppstå plutselig blodtrykksøkning under operasjonen. Dopingtest Dette legemidlet kan gi et positivt resultat for doping. Dette inkluderer tester brukt i sport. Inntak av metylfenidat med alkohol Drikk ikke alkohol mens du tar dette legemidlet. Alkohol kan forverre bivirkninger av dette legemidlet. Husk at også mat og legemidler kan inneholde alkohol. Graviditet, amming og prevensjon Rådfør deg med lege eller apotek før du tar noen form for medisin. Det er ikke kjent om metylfenidat påvirker fosteret. Si fra til lege eller apotek før du bruker metylfenidat dersom du: har sex. Legen vil diskutere prevensjon med deg. er gravid eller tror du kan være gravid. Legen vil avgjøre om du skal bruke metylfenidat. ammer eller planlegger å amme. Det er mulig at metylfenidat overføres til morsmelk. Legen din vil derfor avgjøre om du kan amme mens du bruker metylfenidat. Kjøring og bruk av maskiner Du kan føle deg svimmel, ha problemer med å fokusere eller få tåkesyn når du tar metylfenidat. Dersom dette skjer kan det være farlig å kjøre, bruke maskiner, sykle, ri og klatre i trær. Viktige opplysninger om noen av innholdsstoffene i Ritalin kapsler med modifisert frisetting Dette legemidlet inneholder sukrose (en sukkertype). Rådfør deg med legen før du tar dette legemidlet dersom du har fått beskjed av legen at du ikke tåler eller ikke kan fordøye visse sukkertyper. 3. HVORDAN DU BRUKER RITALIN KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING Hvor mye du skal ta Bruk alltid Ritalin slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker. Legen vil vanligvis begynne med en lav dose og øke gradvis etter behov. Høyeste daglige dose er 60 mg. Ta Ritalin en gang daglig om morgenen med eller uten mat. Kapslene skal svelges hele med et glass vann. Ikke knus, tygg eller del kapslene eller innholdet. Du kan strø innholdet i kapslene over en liten mengde mat dersom du ikke kan svelge, som følger: Åpne forsiktig kapselen og strø kapselinnholdet over en liten mengde mat (for eksempel eplemos). Maten skal ikke være varm fordi det kan påvirke de spesielle egenskapene til granulatet. Spis hele blandingen av mat og legemiddel umiddelbart. Ikke oppbevar noe av blandingen av mat og legemiddel for fremtidig bruk. Dersom du ikke føler deg bedre etter 1 måneds behandling Rådfør deg med lege dersom du ikke føler deg bedre. Legen kan vurdere om du trenger en annen behandling. Feilbruk av Ritalin Feilbruk av Ritalin kan forårsake unormal adferd. Det kan også bety at du begynner å bli avhengig av legemidlet. Si fra til legen dersom du har misbrukt eller vært avhengig av alkohol, reseptbelagte eller illegale legemidler. Dette legemidlet er kun til deg. Ikke gi det videre til noen andre, selv om de har lignende symptomer. Dersom du tar for mye av Ritalin Rådfør deg med lege eller ring ambulanse umiddelbart dersom du tar for mye medisin. Informer om hvor mye legemiddel du har tatt. Tegn til overdose kan være: oppkast, opphisselse, risting, økning i ukontrollerte bevegelser, muskelrykninger, anfall (kan følges av koma), sterk glede, forvirring, se, føle eller høre ting som ikke er der (hallusinasjoner), svette, rødme, hodepine, høy feber, endringer i hjerterytme (sakte, rask eller ujevn), høyt blodtrykk, utvidede pupiller og tørr nese og munn. Dersom du har glemt å ta Ritalin

4 Dersom du har glemt å ta Ritalin Du må ikke ta en dobbel dose som erstatning for en glemt dose. Vent til det er tid for neste dose dersom du har glemt å ta en dose. Dersom du avbryter behandling med Ritalin Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet. Dersom du plutselig slutter å ta dette legemidlet, kan ADHD symptomene komme tilbake eller uønskede effekter, som for eksempel depresjon kan oppstå. Legen vil gradvis redusere mengden legemiddel du tar hver dag, før behandlingen stoppes helt. Snakk med legen før du avslutter behandling med Ritalin. Dette vil legen gjøre mens du er under behandling Legen vil ta noen prøver - Før du begynner for å sikre at det er trygt og fordelaktig å bruke Ritalin. - Etter behandlingsstart det vil tas prøver minst hver 6. måned, men muligens oftere. Det vil også tas prøver når doseringen endres. - Prøvene omfatter: å sjekke appetitten din måle høyde og vekt måle blodtrykk og hjerterytme undersøke om du har noen problemer med humør, sinnstilstand eller andre uvanlige følelser. Eventuelt om disse har blitt verre mens du tar Ritalin. Langtidsbehandling Ritalin skal ikke nødvendigvis tas for alltid. Dersom du tar Ritalin i mer enn et år, skal legen din avslutte behandlingen i en kort periode, for eksempel i løpet av en skoleferie. Dette vil vise om legemidlet fortsatt er nødvendig. Kontakt lege eller apotek dersom du har ytterligere spørsmål om dette legemidlet. 4. MULIGE BIVIRKNINGER Som alle legemidler kan metylfenidat forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Selv om noen får bivirkninger, synes de fleste at metylfenidat hjelper dem. Legen vil fortelle deg om mulige bivirkninger. Noen bivirkninger kan være alvorlige. Dersom du har noen av følgende bivirkninger, oppsøk lege umiddelbart: Vanlige (påvirker færre enn 1 av 10 personer) ujevn hjerterytme (palpitasjoner) humørforandringer eller humørsvingninger eller personlighetsendringer Mindre vanlige (påvirker færre enn 1 av 100 personer) selvmordstanker eller ønske om å ta ditt eget liv du føler eller hører ting som ikke er virkelig, dette er tegn på psykose ukontrollert tale og kroppsbevegelser (Tourette s) tegn på allergi som for eksempel utslett, kløe eller elveblest, hovent ansikt, lepper, tunge eller andre deler av kroppen, kortpustethet, piping eller pustevansker Sjeldne (påvirker færre enn 1 av 1000 personer) du føler deg uvanlig opphisset, overaktiv og uhemmet (mani) Svært sjeldne (påvirker færre enn 1 av personer) hjerteinfarkt anfall (kramper, epilepsi) avskalling av hud eller rødlilla merker muskelspasmer du ikke kan kontrollere som påvirker øyne, hode, nakke, kropp og nervesystem forårsaket av midlertidig mangel på blodtilførsel til hjernen lammelse eller problemer med bevegelse og syn, talevansker (dette kan være tegn på problemer med blodårene i hjernen) nedsatt antall blodceller (røde blodceller, hvite blodceller og blodplater) som kan gjøre deg mer utsatt for å få infeksjoner, og du får lettere blåmerker og blødninger en plutselig økning i kroppstemperatur, svært høyt blodtrykk og alvorlige kramper ( Nevroleptisk Malignt Syndrom ). Det er ikke sikkert at denne bivirkningen er forårsaket av metylfenidat eller andre legemidler som tas samtidig med metylfenidat. Andre bivirkninger (det er ikke kjent hvor ofte de oppstår) uønskede tanker som stadig kommer tilbake uforklarlig besvimelse, brystsmerte, kortpustethet (dette kan være tegn på hjertesykdom) Kontakt lege umiddelbart dersom noen av disse bivirkningene oppstår. Kontakt lege eller apotek dersom noen av de følgende bivirkningene blir alvorlige: Svært vanlige (påvirker flere enn 1 av 10 personer) hodepine nervøsitet søvnvansker Vanlige (påvirker færre enn 1 av 10 personer) leddsmerte munntørrhet høy temperatur (feber)

5 unormalt hårtap eller tynnere hår uvanlig tretthet eller slapphet nedsatt appetitt eller appetittløshet kløe, utslett eller hovne, røde, kløende utslett (elveblest) hoste, sår hals eller nese- og halsirritasjon høyt blodtrykk, rask eller ujevn hjerterytme (takykardi) svimmelhet, ukontrollerbare bevegelser, overaktivitet aggressivitet, opphisselse, engstelse, depresjon, irritabilitet og unormal oppførsel magesmerte, diare, kvalme, magebesvær og oppkast. Disse bivirkningene oppstår vanligvis i begynnelsen av behandlingen og kan reduseres ved å ta legemidlet sammen med mat. Mindre vanlige (påvirker færre enn 1 av 100 personer) forstoppelse ubehag i bryst blod i urinen risting eller skjelving dobbeltsyn eller tåkesyn muskelsmerte, muskelrykninger kortpustethet eller brystsmerte økte leverprøveverdier (sett i blodprøver) sinne, du føler deg rastløs eller gråtkvalt, overdreven oppmerksomhet på omgivelsene, søvnproblemer Sjeldne (påvirker færre enn 1 av 1000 personer) endret sexlyst du føler deg desorientert utvidede pupiller, synsvansker oppsvulmede bryst hos menn overdreven svetting, rødhet i huden, rødt hovent hudutslett Svært sjeldne (påvirker færre enn 1 av personer) hjerteinfarkt plutselig død muskelkramper små røde flekker i huden inflammasjon eller blokkerte arterier i hjernen unormal leverfunksjon inkludert leversvikt og koma endringer i prøveresultater, inkludert lever- og blodprøver selvmordsforsøk, unormale tanker, tap av følelse eller emosjon, gjøre ting om og om igjen, være besatt av en ting numne fingre og tær, kribling og fargeforandring (fra hvit til blå, så rød) når du er kald ( Raynauds fenomen ) Andre bivirkninger (det er ikke kjent hvor ofte de oppstår): migrene svært høy feber sakte, raske eller ekstra hjerteslag et stort anfall (grand mal anfall) du tror ting ikke er sant, forvirring alvorlig magesmerte, ofte med kvalme og oppkast problemer med blodårene i hjernen (slag, cerebral arteritt eller cerebral okklusjon) Påvirkning av vekst Metylfenidat kan forårsake redusert vekst hos noen barn når det har blitt brukt i mer enn et år. Dette påvirker færre enn 1 av 10 barn. Det kan være manglende vektøkning eller høyde. Legen vil nøye følge høyde og vekt, så vel som hvor godt du spiser. Dersom du ikke vokser som forventet, kan behandlingen med metylfenidat stoppes i en kort periode. Kontakt lege eller apotek dersom noen av bivirkningene bekymrer deg eller du merker bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. 5. HVORDAN DU OPPBEVARER RITALIN KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING Sørg for å oppbevare legemidlet på et trygt sted, slik at ingen andre tar det, særlig ikke yngre brødre eller søstre. Bruk ikke Ritalin kapsler med modifisert frisetting etter utløpsdatoen som er angitt på esken. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden. Oppbevares ved høyst 30 ºC. Hold beholderen tett lukket for å beskytte mot fuktighet. Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som ikke er nødvendig lenger skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet. 6. YTTERLIGERE INFORMASJON Sammensetning av Ritalin kapsler med modifisert frisetting Virkestoffet er metylfenidathydroklorid.

6 Virkestoffet er metylfenidathydroklorid. Ritalin kapsler med modifisert frisetting 10 mg inneholder 10 mg metylfenidathydroklorid. Ritalin kapsler med modifisert frisetting 20 mg inneholder 20 mg metylfenidathydroklorid. Ritalin kapsler med modifisert frisetting 30 mg inneholder 30 mg metylfenidathydroklorid. Ritalin kapsler med modifisert frisetting 40 mg inneholder 40 mg metylfenidathydroklorid. Mulige bivirkninger Bivirkninger er uønskede ting som kan skje når du tar medisin. Dersom noe av det følgende skjer, må du med en gang si fra til en voksen du Andre innholdsstoffer er: Ammoniummetakrylatkopolymer, gelatin, metakrylsyrekopolymer, sukkerkuler, talkum, titandioksid (E171), trietylsitrat, gult jernoksid (E172) (kun 10, 30 og 40 mg kapsler), svart jernoksid (E172) (kun 10 og 40 mg kapsler), makrogol, rødt jernoksid (E172) (kun 10 og 40 mg kapsler). Hvordan Ritalin kapsler med modifisert frisetting ser ut og innholdet i pakningen Ritalin kapsler med modifisert frisetting er tilgjengelig i fire styrker: 10 mg, 20 mg, 30 mg og 40 mg. Legemidlet er tilgjengelig i bokser som inneholder 30 kapsler. Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker Novartis Norge AS Postboks 237 Økern 0510 Oslo For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen. Dette pakningsvedlegget ble sist godkjent INFORMASJON TIL BARN OG UNGE MED ADHD Denne informasjonen hjelper deg å lære de viktigste tingene om medisinen din som heter Ritalin. Dersom du ikke liker å lese, kan noen andre, for eksempel mamma, pappa eller andre omsorgspersoner (noen ganger kalt verge ) lese dette for deg og svare på eventuelle spørsmål. Det kan hjelpe om du leser små deler av gangen. Hvorfor har jeg fått denne medisinen? Denne medisinen kan hjelpe barn og unge med ADHD. ADHD kan få deg til å: springe for mye rundt ikke klare å følge med handle raskt uten å tenke på hva som vil skje etterpå (impulsiv) Den påvirker læring, det å få venner, og hva du tenker om deg selv. Det er ikke din feil. Mens du tar medisinen I tillegg til å få denne medisinen vil du også få hjelp med hvordan du kan takle ADHD, for eksempel snakke med ADHD-spesialister Denne medisinen hjelper deg. Men den kurerer ikke ADHD. Du må gå til legen flere ganger i året for undersøkelser. Dette er for å være sikker på at medisinen virker, og at du vokser og utvikler deg som du skal. Dersom du tar medisinen i over et år, skal legen din stoppe medisinen for å se om den fortsatt er nødvendig. Dette vil trolig skje i en skoleferie. Dersom du tar medisinen mer enn én gang daglig, må du huske å ta den på skolen. Din mamma, pappa eller andre omsorgspersoner må finne ut hva som er reglene for dette på din skole. Drikk ikke alkohol. Alkohol kan gjøre bivirkninger av denne medisinen verre. Jenter må si fra til legen med en gang hvis de tror at de er gravide. Vi vet ikke hvordan denne medisinen påvirker den ufødte babyen. Vennligst snakk med legen om prevensjon dersom du har sex. Noen kan ikke ta denne medisinen Du kan ikke bruke denne medisinen hvis: du har problemer med hjertet du føler deg veldig trist, deprimert eller har en mental lidelse Noen må snakke med legen før de begynner å ta medisinen Du må snakke med legen hvis: du har epilepsi (anfall) du er gravid eller ammer du tar andre medisiner legen din må vite om alle medisinene du tar Hvordan tar jeg medisinen (kapslene)? Svelg medisinen med et glass vann Legen vil fortelle deg hvor mange ganger pr. dag du skal ta medisinen Ikke slutt å ta medisinen uten å snakke med legen først

7 Bivirkninger er uønskede ting som kan skje når du tar medisin. Dersom noe av det følgende skjer, må du med en gang si fra til en voksen du har tillit til. De kan da si fra til legen. De viktigste tingene som kan skje er: Du blir bekymret eller nervøs Du blir svimmel, eller får hodepine Du blir svært deprimert eller ulykkelig eller ønsker å skade deg selv Du kommer i et annet humør enn det som er vanlig, du får ikke sove Hudutslett, får lett blåmerker eller mister pusten Medisinen kan også få deg til å føle deg søvnig. Dersom du føler deg søvnig, er det viktig at du ikke gjør noen utendørsaktiviteter, det kan for eksempel være ridning, sykling, svømming eller klatring i trær. Du kan skade deg selv eller andre. Hjertet ditt slår raskere enn vanlig Si fra til en voksen du har tillit til med en gang dersom du føler deg uvel på noen som helst måte mens du tar medisinen. Andre ting å huske på Husk å oppbevare medisinen på et sikkert sted, slik at ingen andre kan ta den, særlig ikke yngre brødre eller søstre. Medisinen er kun til deg ikke gi den til noen andre. Den kan hjelpe deg, men kan skade andre. Dersom du glemmer å ta medisinen, ikke ta to kapsler neste gang. Bare ta en kapsel ved neste vanlige tid for medisin. Dersom du tar for mye medisin, si fra til mamma, pappa eller en annen omsorgsperson med en gang. Det er viktig å ikke ta for mye medisin for du blir dårlig. Ikke slutt å ta medisinen før legen sier du kan. Hvem skal jeg spørre hvis det er noe jeg ikke forstår? Mamma, pappa eller andre omsorgspersoner, lege, sykepleiere, eller apoteket kan hjelpe deg.