1 Foto: Leiv Arne Åkset. Opplev Marnardal. Prosjektrapport Trainee-prosjekt 2014/2015. Trainee Hege Berven

Transkript

1 1 Foto: Leiv Arne Åkset Opplev Marnardal Prosjektrapport Trainee-prosjekt 2014/2015 Trainee Hege Berven

2 Sammendrag Prosjektrapporten beskriver i hovedsak resultatene som er kommet frem under arbeidet med traineeprosjektet «Opplev Marnardal». Den inneholder også noen teoretiske begrep som er relevante til arbeidet med prosjektet og rapporten. «Opplev Marnardal» ble satt i gang etter ønske fra næringen i Marnardal. De ønsker å arbeide aktivt med de ressursene man vet er tilgjengelige i Marnardal, og utvikle disse både internt i bedrifter og eksternt i Marnardal som en helhet. Dette prosjektet har hatt som mål å utvikle et godt opplevelses- og aktivitetstilbud for både besøkende og lokalbefolkningen, skape godt samarbeid mellom aktørene og motivere til utvikling av bedriftenes egne produkter. Resultatene av prosjektet kan deles inn i tre hoveddeler; produktutvikling, markedsføring og kompetanseheving. Konkrete resultater av prosjektet er en kulturpakke for bussreiser og utvidet tilbud Strædet Automobilverksted i form av omvisning på verkstedet. Under markedsføring er konkrete resultater en brosjyre som omfatter bare Marnardal. Dessuten er det engasjert en lokal fotograf som har tatt flotte bilder av naturen og attraksjoner i Marnardal som brukes i markedsføringen av Marnardal. I løpet av prosjektperioden er det iverksatt flere forskjellige kurs for aktørene i Marnardal og regionen for øvrig, dette for å øke kompetansen hver enkelt driver av bedriftene sitter på. Resultatene og konklusjonene er mulig å overføre til andre områder innen reiselivet. Nøkkelord: reiseliv, bygdeturisme, kulturturisme, markedsføring, Marnardal, produktutvikling 2 Foto: Leiv Arne Åkset 2 Opplev Marnardal

3 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet: Mål for prosjektet: Marnardal kommune Turistkontoret for Lindesnesregionen Organisering Prosjektledelse Øvrige Roller Veileder og Universitetet i Agder Oppsett av rapporten Kartlegging Bedriftene Mjåland Gård og Camping Adventure Norway Høgetveits Naturcamp Støa Leketøyfabrikk Strædet Automobilverksted AS Høgtun Kultursenter / Marnardal Museum / Sigurd Nomes Skulptursamling Laksesenteret AnglerPilot Murtestean Gård Infrastruktur Kollektivtransport Skilting Tømmestasjoner for campingvogner og bobiler Teori Opplev Marnardal 3

4 3.1 Litteraturgjennomgang Opplevelser Bygdeturisme Kulturturisme Naturturisme Fisketurisme Markedsføring Bærekraftig turisme Metode Intervjumetode Intervjuobjekter Lyngdal Lygna Opplevelser Numedal Middelalderdalen Forsand Lysefjorden Rundt Evje Visit Evje Resultat Sammenligning av geografiske områder Markedsføringstiltak Kundegrupper Hva har ikke fungert Bruk av kultur, historie og natur Kultur Historie Natur Økning i arbeidsplasser etter oppstart av prosjektet Økning i antall besøkende etter oppstart av prosjektet Begrensninger på undersøkelsen Opplev Marnardal Opplev Marnardal

5 6.1 Valg av produkter og tiltak Markedsføring Kompetanseheving Produktutvikling Konklusjon Har vi nådd målene? Hvilke utfordringer har vi møtt? Videreføringer og drømmer Videreføringer Drømmer: Takk til Kildeliste: Intervjuliste Vedlegg Foto: Leiv Arne Åkset Opplev Marnardal 5

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet: Vest-Agder fylkeskommune opprettet i 2011 en traineeordning som er tilknyttet bachelorprogrammet «Opplevelsesbasert Reiseliv» ved Universitetet i Agder. Ordningen går ut på at virksomheter som satser på opplevelsesbasert reiselivsutvikling kan søke om tilskudd fra Vest-Agder fylkeskommune til et utviklingsprosjekt (Hemsett, 2013). I 2014 søkte Turistkontoret for Lindesnesregionen om et slikt prosjekt på vegne av næringen i Marnardal Kommune om utviklingsprosjektet «Opplev Marnardal». Jeg, Hege Berven, ble ansatt i 100 % stilling som trainee på prosjektet. Reiselivsbedriftene og aktørene langs Mandalselva i Marnardal har et ønske om, og behov for, å utvikle seg til bærekraftige bedrifter. De ønsker å samarbeide om å utvikle salgbare produkter ved å bruke den lokale historien, kulturen og de naturgitte forutsetningene som finnes i dag. Næringen ønsker også å øke antall besøkende til Marnardal og tilby et godt spekter av opplevelser for de besøkende basert på lokal kultur, natur og sjel. 1.2 Mål for prosjektet: Målet for prosjektet, slik det ble skissert i prosjektsøknaden, er tredelt. 1. Utvikle gode opplevelses- og aktivitetstilbud til turister og lokalbefolkning med utgangspunkt i lokal historie og kultur. 2. Konkret samarbeid og samhandling mellom aktørene, både reiselivsbedrifter og kulturaktører 3. Motivere til utvikling av bedriftenes egne produkter. I forhold til målene er det satt opp ønskede effekter av prosjektet: 1. Gjøre eksisterende bedrifter i kommunen bærekraftige 2. Legge grunnlag for utvikling av nye produkter og videre samarbeid mellom næringen og andre i kommunen. 3. Skape nye arbeidsplasser og eventuelt nye bedrifter på lang sikt, og skape et attraktivt Agder 4. Øke attraksjonskraften til Marnardal k ommune og bedriftene ved et mer variert regionalt natur og kulturtilbud for turister og innbyggere. 6 Opplev Marnardal

7 1.3 Marnardal kommune Marnardal kommune er en innlandskommune i Vest-Agder med rundt 2220 innbyggere. Kommunen kaller seg «den grønne kommunen» og er stolte av å kunne by på vakker, frodig natur. Kommunegrensen ligger 17 km fra Mandal og 45 km fra Kristiansand. Det er ikke noe tydelig sentrum i kommunen, men den har tettstedene Øyslebø, Heddeland, Marnardal, Laudal og Bjelland. Mandalselva slynger seg gjennom hele kommunen, og fiske er svært populært både blant beboere og besøkende. Utenom elva er det jord- og skogsarealer som preger naturen (Marnardal Kommune, 2011). Administrasjonssenteret er på Heddeland og Sørlandsbanen følger dalen fra Øyslebø til Laudal med togstasjonen i Marnardal (Store Norske Leksikon, 2010). Fisketurisme er den største tiltrekningskraften for turister til Marnardal. 1.4 Turistkontoret for Lindesnesregionen Turistkontoret for Lindesnesregionen er den offisielle reiselivsportalen for kommunene Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal og Åseral. Turistkontorets ansvar er vertskap, produktpakking/tilrettelegging og markedsføring av disse fem kommunene. Du kan besøke den helårsåpne turistinformasjonen i Buen Kulturhus i Mandal, med utvidede åpningstider i sommermånedene (Turistkontoret for Lindesnesregionen, 2014). Daglig leder er Erling Løfsnes. For mer informasjon: Organisering Prosjektledelse Turistkontoret for Lindesnesregionen har vært prosjektansvarlig og prosjektleder har vært Erling Løfsnes, daglig leder for Turistkontoret. Traineen har fungert som prosjektmedarbeider og har hatt størsteparten av arbeidet med prosjektet. Prosjektleder har fungert som veileder og mentor for traineen. Traineen har hatt kontor hos Turistkontoret for Lindesnesregionen i Mandal Øvrige Roller Prosjekteier: Turistkontoret for Lindesnesregionen er prosjekteier på vegne av bedriftene som er med i prosjektet fra Marnardal. Styringsgruppe: Hans Stusvik, Styreleder Turistkontoret for Lindesnesregionen Anne Britt Bjordal, Innovasjon Norge Opplev Marnardal 7

8 Pontus Engstrøm, Universitetet i Agder Brit Mjåland, Mjåland Gård Siv Hemsett, Vest-Agder Fylkeskommune Erling Løfsnes, Turistkontoret for Lindesnesregionen Arbeidsgruppe: Brit Mjåland, Mjåland Gård Ewen Martin, Adventure Norway Hilde Heiberg, Elveeierlaget Torbjørn A. Dahl, Næringshagen/Høgtun Kultursenter Svein Arild Strædet, Strædet Automobilverksted AS Borghild Løver, Høgtun Kultursenter Gerhard Spikkeland, Støa Leketøyfabrikk Inga-Lise og Kjell Høgetveit, Høgetveits Naturcamp Stein Christian Midling-Jenssen, Marnardal Kommune Erling Løfsnes, Turistkontoret for Lindesnesregionen Hege Berven, Turistkontoret for Lindesnesregionen Veileder og Universitetet i Agder Universitetet i Agder er med som en del av traineeordningen. I den forbindelse ble traineen tildelt en veileder fra UiA. Veileder dette året har vært Pontus Engstrøm. Pontus er PhD stipendiat, hans fagområder er økonomi, samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Han var også veileder på fjorårets traineeprosjekt. Kontakt mellom veileder og trainee har vært ved behov. Veileder har hjulpet med teori, intervjuprosessen og generell faglig oppfølgning. Møtene har vært i Kristiansand, på e-post eller Skype gjennom året. 1.6 Oppsett av rapporten Rapporten er satt opp i omtrent samme rekkefølge som prosjektet har blitt gjennomført. Det starter med en kartlegging av de ulike aktørene i Marnardal, hver med en kort beskrivelse. I tillegg til en kartlegging av relevant info om deler av infrastrukturen i Marnardal. Deretter kommer en litteraturgjennomgang av relevant forskning og teorier på hovedsakelig områdene opplevelse, turisme og markedsføring. Etter følger en intervjurunde av aktører fra steder i Norge som har hatt lignende prosjekt, i lignende områder, som dette prosjektet. Resultatene av litteraturgjennomgangen og intervjuene gjennomgås i etterkant av utredningene, og vil ende i utvelgelse av satsingsområder. Her vil det følge en beskrivelse av tiltak og produkter som har kommet som resultat av prosjektet. Avslutningsvis vil det komme en konklusjon og 8 Opplev Marnardal

9 anbefalinger til videreføring av prosjektet og produktene, her vil vi se om vi har nådd målene som har blitt satt og hvilke utfordringer vi har møtt i arbeidet med prosjektet. 4 Foto: Leiv Arne Åkset 2 Kartlegging I 2012 ble det gjort en innbyggerundersøkelse i Marnardal kommune. Noe av det som kom frem i undersøkelsen var at beboerne i kommunen var mindre fornøyd enn landsgjennomsnittet med møteplasser, folkeliv og aktivitet, tilbud av kafeer, restauranter og uteliv, butikktilbud, kulturtilbud og tilgang til andre fritidsaktiviteter i sitt nærområde (Marnardal kommune, 2012). Forhåpentligvis vil dette prosjektet gjøre de næringsdrivende og beboerne i Marnardal mer bevisste på tilbudet som allerede finnes, i tillegg til å forbedre tilbudet både for de lokale så vel som besøkende til kommunen. Her følger en kartlegging av reiselivsbedrifter og reiselivsrelatert infrastruktur i kommunen. 2.1 Bedriftene I Marnardal er det flere forskjellige bedrifter som kan være aktuelle for besøkende. I løpet av de første månedene av prosjektet ble det gjort en kartlegging av de forskjellige bedriftene. Her følger et utvalg av disse med en kort beskrivelse Mjåland Gård og Camping Mjåland Gård og Camping blir drevet av Brit Mjåland og ligger på Mjåland. Brit har en campingplass som er åpen i fiskesesongen (15. mai til 15. september). Hun leier ut campingvogner og har plass til bobiler, campingvogner og telt. På gården har de økologisk jordbærproduksjon og salg av stauder. De er også med i «Inn på Tunet». For mer informasjon: Opplev Marnardal 9

10 2.1.2 Adventure Norway Adventure Norway blir drevet av Ewen Martin og ligger på Hesså, litt sør for Bjelland. Dette er en aktivitetsbedrift som tilbyr blant annet rafting, kano utleie, klatring, rappellering, zipline, elgsafari og paintball. De tilbyr dette til enkeltpersoner og grupper og har gode opplegg for teambuilding. Hovedaktivitetsperioden er fra mai til september. Hvis været tillater det kan det hende de tar i mot grupper tidligere om våren eller senere på høsten. Camp Nova er en barne- og ungdomsleir som blir arrangert to ganger i løpet av sommeren i samarbeid med Høgetveits Naturcamp. For mer informasjon: Høgetveits Naturcamp Høgetveits Naturcamp blir drevet av Inga-Lise og Kjell Høgetveit og ligger ved Bjelland. Her har de campingplass og utleie av hytter. De driver også med catering og har et selskapslokale på låven. I låven er det også et gårdsmuseum hvor de har utstilling av gamle gjenstander. De har flere aktivitetstilbud på området blant annet hest og kjerreturer om sommeren og tilgang til fiskevann i nærheten. Camp Nova er en barne- og ungdomsleir som blir arrangert to ganger i løpet av sommeren i samarbeid med Adventure Norway. For mer informasjon: Støa Leketøyfabrikk Støa Leketøyfabrikk blir drevet av Irene og Gerhard Spikkeland og ligger på Høye. Fabrikken har det vært produksjon av leketøy laget av tre siden 1928, Irene og Gerhard overtok i Produksjonen i fabrikken nå er bare til egen butikk. Treet de bruker er bjørk fra nærområdet. Lekene lages med gamle sager fra fabrikkens begynnelse. Fabrikken er åpen for omvisning i løpet av sommeren og helgene før jul. Under omvisningen er det muligheter for å lage din egen treleke. De tar imot enkeltpersoner så vel som grupper. Rundt jul har de juleverksted, og samarbeid med Murtestean Gård som ligger på andre siden av Høyevatnet fra dem. For mer informasjon: Strædet Automobilverksted AS Strædet Automobilverksted blir drevet av Svein Arild Strædet og ligger på Stræde. Dette er i utgangspunktet ikke en reiselivsbedrift, men Svein Arild har gitt uttrykk for at han vil utvide aktiviteten på verkstedet ved å tilby omvisning. Automobilverkstedet restaurerer biler fra og 1930-tallet, og er 10 Opplev Marnardal

11 trolig Norges eldste restaureringsverksted og det eneste som fokuserer på biler fra denne tidsperioden. På verkstedet lager de delene så autentisk som mulig, med mottoet at det ikke skal være mulig å se at det er blitt byttet ut. De har mange originale maskiner og maskiner de selv har laget spesielt til dette formålet. For mer informasjon: Høgtun Kultursenter / Marnardal Museum / Sigurd Nomes Skulptursamling Høgtun Kultursenter blir drevet av Borghild Løver og ligger i Øyslebø. Høgtun var tidligere en folkehøgskole som nå blir brukt hovedsakelig til overnatting og selskapslokaler. I tillegg er Marnardal Museum på området til Høgtun Kultursenter, dette blir drevet av kommunen. I dag blir Høgtun brukt av flere lokale lag. Bygdekvinnelaget og Husflidslaget har hvert sitt rom, og Sykkelklubben har et rom hvor de har spinning på vinterstid. Selskapslokalene blir flittig brukt til bryllup i løpet av sommeren, og som kurslokaler og selskaper resten av året. De gamle soverommene er blitt ivaretatt i samme stil som da det var en folkehøgskole og brukes hovedsakelig til overnatting i forbindelse med kurs og selskaper. I løpet av sommeren er det mulig å leie rom enkeltvis. For mer informasjon: Marnardal Museum er, i tillegg til Høgtun Kultursenter, plassert rundt om i Marnardal kommune. På Høgtun har de en utstilling av Sigurd Nomes skulpturer, i tillegg til utstilling i Styrerboligen. Marnardal Museum består også av Laudal Museum på Laudal, og Mjålandsstova som ligger rett nedfor Høgtun på Øyslebø. For mer informasjon: Laksesenteret Laksesenteret ligger ved Laudal og er åpent gjennom laksefiskesesongen. Senteret fungerer som et informasjonssenter for alle besøkende i området og det er salg av fiskekort, diverse fiskeutstyr og kioskvarer, i tillegg til at det er et desinfeksjonsanlegg tilgjengelig. I tilknytning til Laksesenteret er det bygget et lakseakvarium, som foreløpig er i byggefase én. For mer informasjon: AnglerPilot AnglerPilot blir drevet av Ryan Marchese og tilbyr fiskeguiding for små grupper i Mandalselva og ofte i sone tre og fire som ligger i Marnardal. Muligheten for å få en lokalkjent til å vise deg de beste fiskestedene og tips og triks for å få best mulig fiskelykke blir godt tatt i mot. Turene blir satt opp på bestilling og skreddersydd til hver gjest. For mer informasjon: Opplev Marnardal 11

12 2.1.9 Murtestean Gård Murtestean Gård blir drevet av Sigrun og Birger Usland og ligger på Høye. Her driver de med produksjon av juletrær. De siste åtte årene har de hatt åpent i helgene før jul. Publikum kan komme å hogge sitt eget juletre. I tillegg har de har julemarked med salg av julekaker og brukte ting i alle former og fasonger. Sigrun er en ivrig samler av brukte ting, mye av det hun har samlet opp gjennom årene er til salgs under julemarkedet og ellers resten av året etter avtale. De siste to somrene har de hatt gratis konsert på området, men det er usikkert om dette vil fortsette. For mer informasjon: Infrastruktur Etter samtale med næringen kom det fram behov for å se på infrastruktur, særlig kollektivtransport og skilting i kommunen. Dette er noe turistene legger merke til når de besøker Marnardal Kollektivtransport Marnardal kommune har et stopp på Sørlandsbanen mellom Stavanger og Kristiansand, dette stoppet ligger rett over veien fra Bua Landhandel på Bue. Toget stopper rundt 15 ganger til dagen på vei enten sør- eller nordover på hverdager. Marnardal stasjon er nærmeste togstopp for Mandal. Det er stort potensiale i bruk av tog som fremkomstmiddel inn og ut fra kommunen. Slik situasjonen i dag er det så å si ingen kollektivkommunikasjon til og fra togstasjonen. Togreisende er avhengige av privat transport, enten av bekjente eller av bedriftene de eventuelt ønsker å besøke. Det er også en hindring for beboere i nærmeste by, Mandal, som er avhengig av privattransport for å komme seg til og fra byen. Det går en bygderute (buss) gjennom kommunen til/fra Mandal et par ganger i løpet av dagen, med flest avganger på onsdager. Det er også en bestillingsrute tilgjengelig som går til faste tider ved behov. Det er ingen avganger på søndager. Fylkeskommunen har i 2014 gjort en kartlegging av kollektivtilbudet i fylket. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med at det skal utarbeides en ny kollektivtransport plan for Vest- Agder for perioden Formålet med denne rapporten er å gi en situasjonsbeskrivelse som kan danne grunnlag for videre prosess om utfordringer, målsettinger, samt overordnede strategier og hovedretninger for utvikling av kollektivtilbudet i Vest-Agder (Johansen, 2014). Marnardal er også en del av denne rapporten, selv om hovedfokuset ligger på knutepunkt Kristiansand. Kollektivtransporttilbudet som er undersøkt i rapporten er slik det var ved 12 Opplev Marnardal

13 utgangen av Jeg vil trekke frem en av anbefalingene som blir lagt frem i rapporten ettersom jeg ser på denne som aktuell for Marnardal: Bestillingsruter er en del av kollektivtilbudet og bør inngå som en del av en helhetlig rutestruktur og betjeningskonsept i hele fylket. Det anbefales at det utarbeides strategier for kollektivtrafikken med en overordnet rutestruktur hvor bestillingsrutene inngår i en differensiert rutestruktur for å få en best mulig markedstilpasset og kostnadseffektiv kollektivbetjening. Det bør sees nærmere på kostnadselementer i kontraktene. Bestillingsruter bør i større grad inngå som en del av et helhetlig tilrettelagt rutetilbud. Det er behov for økt fokus på tilrettelegging av lokale rutetilbud slik at behov for parallelle bestillingsruter unngås. Det er stort potensiale i utviklingen av kollektivtransporten i Marnardal. Arbeidet med denne utviklingen er en såpass stor jobb at det er vurdert som for stort for dette prosjektet. Denne kartleggingen av kollektivtilbudet er gitt videre til kommunen, med opplysning om hvor viktig dette er for å bygge opp reiselivet i kommunen Skilting Med skilting menes både skilting langs vei, og informasjonstavler satt opp av kommunen. Det er tydelig mangel på skilting til attraksjonene. Dette var noe aktørene tok opp ganske tidlig i prosessen og ønsket at noe skulle gjøres med det. Skilting til attraksjoner, overnattingssteder o.l. kan bli betydelig bedre. Noen steder kan hvite retningsskilt med fordel bli byttet ut med brune kulturminneskilt, som ved gravhaugene på Heddeland. Infotavlene langs veien kan godt inneholde mer informasjon om kommunen og tilbudene der. Det bør også være mulig å plassere dem mer strategisk. Det er ikke bare i Marnardal at skilting blir rapportert som problem. Reiselivsbedrifter i Norge for øvrig merker at skilting til reiselivsbedrifter og attraksjoner er vanskelig å få til på et tilfredsstillende nivå (Fonbæk, 2014). Dette er en såpass stor jobb at det er vurdert for stort for dette prosjektet. Det blir derfor ikke prioritert i denne omgang. Næringen har rapportert at dette er vanskelig for dem å prioritere, men for å få det ordnet må de samarbeide med kommunen og veivesenet. Kommunen bør ha ansvar som pådriver overfor vegvesen, med god støtte og innspill fra bedriftene som ønsker skiltingen. Det må settes av tid til dette. Opplev Marnardal 13

14 2.2.3 Tømmestasjoner for campingvogner og bobiler Det er ingen mulighet for tømming av tankene i campingvogner og bobiler per dagsdato i Marnardal. Dette har også kommet frem som et ønske fra næringen. Særlig ettersom flere av overnattingsstedene har campingmuligheter. Det er for stort for dette prosjektet å planlegge slike muligheter, og er derfor ikke fokusert på i denne omgang. Dette bør være et kommunalt anliggende som del av vann og avløpsplanlegging og sikre mot uønsket forurensning. Investeringen må nok her tas av reiselivsbedriftene eller for eksempel en bensinstasjon sammen med kommunen. 5 Foto: Leiv Arne Åkset 3 Teori For å finne relevant litteratur til denne rapporten har jeg sett på søkeord med utgangspunkt i de nøkkelordene som går igjen i prosjektsøknaden. Dette er ord som kultur, natur og historie, i tillegg har jeg valgt å legge til ord som turisme, rural, fiske og lokal.. I tillegg til å finne litteratur har jeg tatt utgangspunkt i den pensumlitteraturen vi har hatt gjennom Opplevelsesbasert Reiseliv studiet. Under vil jeg gjøre rede for noen definisjoner og forklare relevante teorier. 3.1 Litteraturgjennomgang Opplevelser Det er vanskelig å sette ord på hva en opplevelse egentlig er, ettersom det kan være så mangt. Man kan ha mange typer opplevelser, på mange forskjellige nivåer. Estetiske opplevelser, følelsesmessige opplevelser, intellektuelle opplevelser, naturopplevelser, reiseopplevelser, også videre. Opplevelser kan være gode eller dårlige, store eller små (Bille & Lorentzen, 14 Opplev Marnardal

15 2008). Vi lever i dag i et såkalt «opplevelsessamfunn», hvor opplevelser spiller en stadig større rolle både for den enkelte person og økonomisk. Bille & Lorentzen (2008) definerer opplevelsessamfunnet, ved hjelp av Jantzen og Vetner (2007), som en sosial oppfatning av opplevelser som et legitimt, selvstendig og kulturelt mål i folkets liv. Boswijk, Thijssen, & Peelen (2011) definerer opplevelser som «en umiddelbar, relativt isolert, hendelse med et kompleks av følelser som gir et inntrykk og som representerer en viss verdi for individet innen den spesifikke situasjonen». Opplevelser oppstår i en prosess hvor samhandling finner sted i en spesiell setting enten det er et fysisk sted eller ei mellom et individ og andre mennesker, inkludert tilbyderen som en økonomisk part. Dette gjør opplevelser, akkurat som tjenester, immaterielle. Pine og Gilmore (1999, sitert i Mossberg, 2007 og Lyngnes, 2007) beskriver opplevelser ut i fra to dimensjoner: 1. Kundens grad av deltakelse 2. Kundens tilknytning/relasjon til omgivelsene Underholdning "føle" Utdannelse "lære" Hvis vi setter disse dimensjonene over hverandre får vi fire typer opplevelser: Underholdning, utdannelse, estetikk og eskapisme. Disse blir kalt opplevelsesområdene. Estetikk "være" Eskapisme "gjøre" Den loddrette linjen går fra absorbsjon «opplevelsen går inn i kunden» til involvering/fordypning «kunden går inn i opplevelsen». Den vannrette går fra passiv til aktiv deltakelse. Underholdning er når man passivt absorberer opplevelsen, som hvis man er på teater eller fotballkamp. Utdannelse er som underholdning, men man må være mer aktiv i prosessen hvis man skal lære noe. Estetisk er når gjesten engasjerer seg i hendelsene eller i omgivelsene, som ved et besøk på kunstmuseum eller i utsikten fra Preikestolen. Eskapisme har en mye større grad av fordyping, eller "oppslukthet", og innebærer aktiv deltakelse, som ved besøk på kasino eller i en fornøyelsespark (Mossberg, 2007). Det ideelle er å tilby et produkt eller en opplevelse som befinner seg i krysningspunktet mellom disse opplevelsesområdene. Det Pine og Gilmore kaller for «sweet-spot» hvor alle elementene er representert. Opplev Marnardal 15

16 Pine og Gilmore (1999, sitert i Boswijk, Thijssen, & Peelen, 2011) refererer til opplevelser som en ny kilde til verdiskaping. I følge Pine er opplevelser en karakteristisk økonomisk fordel som man kan kreve en litt høyere pris for. For å illustrere dette har han utviklet et eksempel hvor han bruker kaffe for å vise hvordan opplevelsen kan påvirke prisen et produkt. En kaffebønne, koster nærmest ingenting, og er i seg selv ikke særlig spennende, vil befinne seg nederst i aksen, nær origo. En pose kaffe, kjøpt på nærbutikken som vil resultere i en hjemmelaget kopp kaffe, har en litt høyere pris og også en litt høyere grad av opplevelse. En kopp kaffe kjøpt på kafé koster rundt 35 kr og gir en høyere grad av opplevelse. Kjøper du kaffen på Starbucks vil prisen øke, og også graden av opplevelse av å kjøpe på en stor, spennende kjede som tidligere kun fantes i utlandet. Kjøper man en kopp kaffe på en Michelin-stjerne restaurant vil den være enda dyrere og man har en økt opplevelse av å drikke den i restauranten. Den ultimate kaffe opplevelsen vil for eksempel være å drikke en espresso eller cappuccino på Markusplassen i Venezia til rundt 10. Dette eksempelet viser at det er ikke nødvendigvis handler om produktet i seg selv, men også opplevelsen som omringer produktet eller tjenesten. Dette er det som gjør at man kan ta seg ekstra betalt, ettersom det gir en ekstra verdi for gjesten (Boswijk et al., 2011) Bygdeturisme Bygdeturisme som konsept har mange tolkninger. Bygdeturisme inkluderer aktiviteter knyttet til gårder, sport, helse, utdannelse, kunst og kulturarv. Padford (1996, sitert i MacDonald og Jolliffe, 2003) utvidet konseptet til å inkludere levende historie, som lokale skikker, tradisjoner, verdier og tro. Turnock (1999, sitert i MacDonald og Jolliffe, 2003) utvidet 16 Opplev Marnardal

17 konseptet enda mer og innlemmet alle deler av fritid som passer på landsbygda inn under bygdeturisme. Det er flere som har forsket på turisme i rurale områder. Wilson, Fesenmaier, Fesenmaier, & Van Es (2001) nevner at landsbygda har en spesiell tiltrekningskraft for turister på grunn av den mystikken som er assosiert med landlige områder og de distinkte kulturelle, historiske og geografiske karakteristikkene disse områdene har. Mange turister søker avsidesliggende destinasjoner som tilbyr behagelige opplevelser relatert til naturlige omgivelser, historisk kulturarv og kulturelle mønstre (MacDonald & Jolliffe, 2003). Turisme i rurale områder er heterogent og kan på mange måter sees på som en rekke nisjemarkeder innenfor et nisjemarked (Peña, Jamilena, & Molina, 2012). Bygdeturisme blir sett på som en verdifull og voksende sektor innen turisme, og representerer en betydelig inntektskilde for landsbygda (Sharpley, 2002). Bygdeturisme er basert på bærekraftig miljø, økonomisk og sosial utvikling (Sharpley, 2007, Simpson 2008, sitert i Peña, Jamilena, & Molina, 2012). Turisme påvirker spesielt to typer foretak på landsbygda de som er direkte involvert i turisme (som attraksjoner og overnattingssteder) og de som er indirekte involvert i turismen (som dagligvare butikker og bensinstasjoner). Turisme krever at flere forskjellige bedrifter arbeider sammen, ettersom turisme, av natur, er sammenflettet av flere forskjellige bedriftsområder, som butikker, overnattingssteder, spisesteder og attraksjoner (Wilson et al., 2001) Kulturturisme Historisk sett har turisme vært tett knyttet til kulturelle opplevelser, men kultur er ikke i seg selv et turismeprodukt. Mot slutten av 1980-årene fikk samarbeidet mellom kultur og reiseliv økt betydning, da ble attraksjoner definert som en del av reiselivsnæringen, og det ble større aksept for at både kultur- og naturbaserte attraksjoner trekker turister til spesielle destinasjoner. Turismen kommersialiserer kultur til næring, alt fra store museer til besøkssentre til småbedrifter som produserer tekstiler, suvenirer, mat og andre opplevelser er en del av turismen. Et sentralt begrep innenfor attraksjonsutvikling, og kultur er autentisitet. I forbindelse med attraksjoner forstås autentisitet som at det som er autentisk er basert på noe som er genuint eller ekte, at det ikke er en imitasjon (Lyngnes, 2007). Kulturarv blir beskrevet av Fonseca & Ramos (2012) som vår arv fra fortiden, hvordan vi lever i dag og hva vi tar med til de kommende generasjonene. Uttrykket kulturarv har flere dimensjoner: fysisk og håndfast arv, som bygde elementer som slott, kirker, og lignende, Opplev Marnardal 17

18 immateriell arv, som kunst, sosiale skikker, tradisjoner, språk og lignende, naturlig arv, som flora og fauna, kulturelle landskaper og spesielle naturlige fenomener som har kulturelle egenskaper. Kulturarvturisme er sett på som en av de mest betydelige og raskest voksende delene av turisme. Det å besøke historiske og kulturelle steder har blitt mer og mer populært, og som følge av det har kulturarv blitt sett på som et kommersielt produkt med stort potensiale til å bli markedsført til kunder som søker opplevelser (Fonseca & Ramos, 2012). Kulturarvturisme er både materiell og immateriell kultur. Fysiske kulturelle verdier i form av historiske bygninger, monumenter, arkeologiske utgravninger og kunstgjenstander, så vel som kulturelle tradisjoner i form av folkeminner, håndverk, levemåter, sosiale skikker og feiringer, blir en del av kulturarven. Kulturarvturistene ser ofte etter autentisitet, originalitet, kvalitet og det unike i sine valgte destinasjoner (Fonseca & Ramos, 2012). 6 Sigurd Nomes Skulptusramling. Foto: MaMu/Stein C. Midling-Jenssen Naturturisme Det er vanlig å skille mellom menneskeskapte og ikke-menneskeskapte attraksjoner, og mange av de ikke-menneskeskapte attraksjonene er naturbaserte. Naturbasert turisme er basert på de karakteristikker og ressurser naturen innehar, som topografi, klima og dyreliv/vegetasjon. I Norge er eksempler på naturbaserte attraksjoner fjorder, fjell, fossefall og spektakulære veistrekninger. I tillegg har vi nordlys, midnattssol og isbreer. Historisk sett har naturturisme vært aktuelt i Norge siden andre halvdel av 1800-tallet. Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868, og la til rette for turisme i fjellheimen og villmarken ved å bygge hytter og lage turstier (Lyngnes, 2007). Naturturisme er et begrep som dekker aktiviteter man gjør på ferie og fokuserer på samhandling med naturen og inkluderer ofte en overnatting. Det betyr typisk at man reiser til og overnatter på steder nært, eller i, nasjonalparker, skoger, innsjøer, sjø og fjell, og deltar i aktiviteter hvor man bruker disse settingene på en måte som er kompatibel med de naturlige kvalitetene stedet innehar. Naturturisme kan ha mange former, fra passiv (nyte utsikten) til aktiv (rafting, terrengsykling) og fra forbruk (fiske, jakt) til ikke-forbruk (gåturer, fuglekikking) (Bell, Tyrväinen, Sievänen, Pröbstl, & Simpson, 2007). 18 Opplev Marnardal

19 Ettersom verdens befolkning blir mer urbanisert og bekymringen for fysisk og mental helse øker, blir tilgangen til naturen og fordelene med utendørs fritidsaktiviteter rangert stadig høyere på prioritering skalaen. Studier viser at skog og andre naturområder hjelper mot stress og utmattelse. Ved å tilby et attraktivt miljø for fritidsaktiviteter kan naturen lokke folk som har en stillesittende livsstil til å bli mer aktive (Bell et al., 2007) Fisketurisme Mandalselva er blant de ti beste lakseelvene i landet, og Norges sydligste lakseelv. Mandalselva går fra Ørevatn i Åseral og ut ved Mandal by. Elveløpet er 115 km langt, og går gjennom kommunene Åseral, Audnedal, Marnardal og Mandal. Laks og sjøørret går helt opp til Kavfossen som ligger nord for Bjelland i Marnardal. Elva er delt inn i fire soner for laksefiske, hvor sone tre og fire ligger i Marnardal. I forhold til de andre landene rundt Nord-Atlanteren har Norge mange lakseelver og høy andel storlaks. De primære konkurrentene til den norske laksefisketurismen er Russland, Island, Skottland, Irland og Canada (Markedet for naturbaserte opplevelser, 2005). Det antas at ca personer fisker i norske laksevassdrag hvert år. Av det totale antallet fiskere i disse vassdragene kommer ca. 25 %, eller personer, fra utlandet. Det betyr at nordmenn i dag er den største gruppen som benytter seg av laksevassdragene i Norge og de tilhørende tilbudene. Av utlendingene kommer hele 80 % fra våre naboland Sverige, Finland og Danmark. De øvrige er i hovedsak tyskere, briter og nederlendere (Birkelund et al. 2000, sitert av Dervo, Vittersø, & Pedersen, 2001). Det som blir vektlagt av fiskerne ved valg av elv er godt fiske, antall fiskere i elva, hyggelig sosialt miljø og fin natur (Dervo et al., 2001). Mat/bespisning, overnatting og fiskeutstyr er de vanligste utgiftene for laksefiskeren under fiske Markedsføring Markedsføringsmiksen består av alt en bedrift kan gjøre for å påvirke etterspørselen for sitt produkt. Disse forskjellige strategiene kan man dele inn i fire variabler, også kjent som de fire P ene. De fire P ene står for produkt, pris, plass og promotering. Veldig kort fortalt er produkt den varen og/eller tjenesten som tilbys målmarkedet. Pris er den verdien kundene må betale for å få tilgang til produktet. Plass er de aktivitetene som gjør produktet tilgjengelig for kunden. Promotering er de aktivitetene som kommuniserer produktets egenskaper og overtaler kunden til å kjøpe produktet. En effektiv markedsføringsstrategi inneholder (minst) alle disse punktene (Kotler, Bowen, & Makens, 2010). Opplev Marnardal 19

20 Det er viktig å vite hvem kundene er, hvem du vil at skal kjøpe ditt produkt. Prosessen med å dele markedet inn i flere grupper av kunder som har forskjellige behov, karakteristikker, og holdninger som kan kreve forskjellige markedsføringsstrategier kalles for markedssegmentering (Kotler et al., 2010). Etter man har identifisert disse forskjellige gruppene velger man seg et, eller et par, målmarked(er) som man vil jobbe mot. Det er lurt å etablere hvor i markedet man vil posisjonere seg. Hvis et produkt oppfattes som veldig likt andre produkter på markedet er det liten grunn til å velge nettopp ditt produkt. Posisjonering går ut på at produktet har en klar, distinktiv og ønskelig plass, relativ til konkurrentene, i målkundens hukommelse. Det er dette som er årsaken til at kunden velger, og ofte er villig til å betale litt ekstra for, ditt produkt (Kotler et al., 2010) Bærekraftig turisme Ettersom en av de ønskelige effektene av dette prosjektet er at bedriftene skal bli bærekraftige, vil det komme en kort forklaring på hva som legges i dette uttrykket. Det er litt vagt i prosjektbeskrivelsen akkurat hva bedriftene selv legger i uttrykket, derfor blir forklaringen her veldig generell. Bærekraftig turisme kan man svært kort forklare ved å si at det innebærer en minimering av negative effekter og maksimering av positive effekter (Weaver, 2006). Hvis man ser på World Tourism Organization (UNWTO) sin definisjon må bærekraftig turisme: - optimalisere bruken av miljøressurser som utgjør nøkkelkomponenter i utviklingen av turisme - respektere den sosiokulturelle autentisiteten av vertssamfunn, ta vare på den materielle og immaterielle kulturarven og tradisjonene, og bidra til interkulturell forståelse og toleranse - sikre levedyktig, langtids økonomiske operasjoner, skaffe sosioøkonomiske fordeler til alle interessenter, bidra til å løfte fattigdom - opprettholde høy turisttilfredshet og sikre en meningsfull opplevelse for turistene, øke bevisstheten rundt bærekraftige temaer og promotere praksiser knyttet til bærekraftig turisme (Weaver, 2006). UNWTO (Verdens Turismeorganisasjon) har 10 prinsipper for bærekraftig reiseliv: 1. Kulturell rikdom 2. Landskapets fysiske og virtuelle integritet 20 Opplev Marnardal