1 Foto: Leiv Arne Åkset. Opplev Marnardal. Prosjektrapport Trainee-prosjekt 2014/2015. Trainee Hege Berven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Foto: Leiv Arne Åkset. Opplev Marnardal. Prosjektrapport Trainee-prosjekt 2014/2015. Trainee Hege Berven"

Transkript

1 1 Foto: Leiv Arne Åkset Opplev Marnardal Prosjektrapport Trainee-prosjekt 2014/2015 Trainee Hege Berven

2 Sammendrag Prosjektrapporten beskriver i hovedsak resultatene som er kommet frem under arbeidet med traineeprosjektet «Opplev Marnardal». Den inneholder også noen teoretiske begrep som er relevante til arbeidet med prosjektet og rapporten. «Opplev Marnardal» ble satt i gang etter ønske fra næringen i Marnardal. De ønsker å arbeide aktivt med de ressursene man vet er tilgjengelige i Marnardal, og utvikle disse både internt i bedrifter og eksternt i Marnardal som en helhet. Dette prosjektet har hatt som mål å utvikle et godt opplevelses- og aktivitetstilbud for både besøkende og lokalbefolkningen, skape godt samarbeid mellom aktørene og motivere til utvikling av bedriftenes egne produkter. Resultatene av prosjektet kan deles inn i tre hoveddeler; produktutvikling, markedsføring og kompetanseheving. Konkrete resultater av prosjektet er en kulturpakke for bussreiser og utvidet tilbud Strædet Automobilverksted i form av omvisning på verkstedet. Under markedsføring er konkrete resultater en brosjyre som omfatter bare Marnardal. Dessuten er det engasjert en lokal fotograf som har tatt flotte bilder av naturen og attraksjoner i Marnardal som brukes i markedsføringen av Marnardal. I løpet av prosjektperioden er det iverksatt flere forskjellige kurs for aktørene i Marnardal og regionen for øvrig, dette for å øke kompetansen hver enkelt driver av bedriftene sitter på. Resultatene og konklusjonene er mulig å overføre til andre områder innen reiselivet. Nøkkelord: reiseliv, bygdeturisme, kulturturisme, markedsføring, Marnardal, produktutvikling 2 Foto: Leiv Arne Åkset 2 Opplev Marnardal

3 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet: Mål for prosjektet: Marnardal kommune Turistkontoret for Lindesnesregionen Organisering Prosjektledelse Øvrige Roller Veileder og Universitetet i Agder Oppsett av rapporten Kartlegging Bedriftene Mjåland Gård og Camping Adventure Norway Høgetveits Naturcamp Støa Leketøyfabrikk Strædet Automobilverksted AS Høgtun Kultursenter / Marnardal Museum / Sigurd Nomes Skulptursamling Laksesenteret AnglerPilot Murtestean Gård Infrastruktur Kollektivtransport Skilting Tømmestasjoner for campingvogner og bobiler Teori Opplev Marnardal 3

4 3.1 Litteraturgjennomgang Opplevelser Bygdeturisme Kulturturisme Naturturisme Fisketurisme Markedsføring Bærekraftig turisme Metode Intervjumetode Intervjuobjekter Lyngdal Lygna Opplevelser Numedal Middelalderdalen Forsand Lysefjorden Rundt Evje Visit Evje Resultat Sammenligning av geografiske områder Markedsføringstiltak Kundegrupper Hva har ikke fungert Bruk av kultur, historie og natur Kultur Historie Natur Økning i arbeidsplasser etter oppstart av prosjektet Økning i antall besøkende etter oppstart av prosjektet Begrensninger på undersøkelsen Opplev Marnardal Opplev Marnardal

5 6.1 Valg av produkter og tiltak Markedsføring Kompetanseheving Produktutvikling Konklusjon Har vi nådd målene? Hvilke utfordringer har vi møtt? Videreføringer og drømmer Videreføringer Drømmer: Takk til Kildeliste: Intervjuliste Vedlegg Foto: Leiv Arne Åkset Opplev Marnardal 5

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet: Vest-Agder fylkeskommune opprettet i 2011 en traineeordning som er tilknyttet bachelorprogrammet «Opplevelsesbasert Reiseliv» ved Universitetet i Agder. Ordningen går ut på at virksomheter som satser på opplevelsesbasert reiselivsutvikling kan søke om tilskudd fra Vest-Agder fylkeskommune til et utviklingsprosjekt (Hemsett, 2013). I 2014 søkte Turistkontoret for Lindesnesregionen om et slikt prosjekt på vegne av næringen i Marnardal Kommune om utviklingsprosjektet «Opplev Marnardal». Jeg, Hege Berven, ble ansatt i 100 % stilling som trainee på prosjektet. Reiselivsbedriftene og aktørene langs Mandalselva i Marnardal har et ønske om, og behov for, å utvikle seg til bærekraftige bedrifter. De ønsker å samarbeide om å utvikle salgbare produkter ved å bruke den lokale historien, kulturen og de naturgitte forutsetningene som finnes i dag. Næringen ønsker også å øke antall besøkende til Marnardal og tilby et godt spekter av opplevelser for de besøkende basert på lokal kultur, natur og sjel. 1.2 Mål for prosjektet: Målet for prosjektet, slik det ble skissert i prosjektsøknaden, er tredelt. 1. Utvikle gode opplevelses- og aktivitetstilbud til turister og lokalbefolkning med utgangspunkt i lokal historie og kultur. 2. Konkret samarbeid og samhandling mellom aktørene, både reiselivsbedrifter og kulturaktører 3. Motivere til utvikling av bedriftenes egne produkter. I forhold til målene er det satt opp ønskede effekter av prosjektet: 1. Gjøre eksisterende bedrifter i kommunen bærekraftige 2. Legge grunnlag for utvikling av nye produkter og videre samarbeid mellom næringen og andre i kommunen. 3. Skape nye arbeidsplasser og eventuelt nye bedrifter på lang sikt, og skape et attraktivt Agder 4. Øke attraksjonskraften til Marnardal k ommune og bedriftene ved et mer variert regionalt natur og kulturtilbud for turister og innbyggere. 6 Opplev Marnardal

7 1.3 Marnardal kommune Marnardal kommune er en innlandskommune i Vest-Agder med rundt 2220 innbyggere. Kommunen kaller seg «den grønne kommunen» og er stolte av å kunne by på vakker, frodig natur. Kommunegrensen ligger 17 km fra Mandal og 45 km fra Kristiansand. Det er ikke noe tydelig sentrum i kommunen, men den har tettstedene Øyslebø, Heddeland, Marnardal, Laudal og Bjelland. Mandalselva slynger seg gjennom hele kommunen, og fiske er svært populært både blant beboere og besøkende. Utenom elva er det jord- og skogsarealer som preger naturen (Marnardal Kommune, 2011). Administrasjonssenteret er på Heddeland og Sørlandsbanen følger dalen fra Øyslebø til Laudal med togstasjonen i Marnardal (Store Norske Leksikon, 2010). Fisketurisme er den største tiltrekningskraften for turister til Marnardal. 1.4 Turistkontoret for Lindesnesregionen Turistkontoret for Lindesnesregionen er den offisielle reiselivsportalen for kommunene Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal og Åseral. Turistkontorets ansvar er vertskap, produktpakking/tilrettelegging og markedsføring av disse fem kommunene. Du kan besøke den helårsåpne turistinformasjonen i Buen Kulturhus i Mandal, med utvidede åpningstider i sommermånedene (Turistkontoret for Lindesnesregionen, 2014). Daglig leder er Erling Løfsnes. For mer informasjon: 1.5 Organisering Prosjektledelse Turistkontoret for Lindesnesregionen har vært prosjektansvarlig og prosjektleder har vært Erling Løfsnes, daglig leder for Turistkontoret. Traineen har fungert som prosjektmedarbeider og har hatt størsteparten av arbeidet med prosjektet. Prosjektleder har fungert som veileder og mentor for traineen. Traineen har hatt kontor hos Turistkontoret for Lindesnesregionen i Mandal Øvrige Roller Prosjekteier: Turistkontoret for Lindesnesregionen er prosjekteier på vegne av bedriftene som er med i prosjektet fra Marnardal. Styringsgruppe: Hans Stusvik, Styreleder Turistkontoret for Lindesnesregionen Anne Britt Bjordal, Innovasjon Norge Opplev Marnardal 7

8 Pontus Engstrøm, Universitetet i Agder Brit Mjåland, Mjåland Gård Siv Hemsett, Vest-Agder Fylkeskommune Erling Løfsnes, Turistkontoret for Lindesnesregionen Arbeidsgruppe: Brit Mjåland, Mjåland Gård Ewen Martin, Adventure Norway Hilde Heiberg, Elveeierlaget Torbjørn A. Dahl, Næringshagen/Høgtun Kultursenter Svein Arild Strædet, Strædet Automobilverksted AS Borghild Løver, Høgtun Kultursenter Gerhard Spikkeland, Støa Leketøyfabrikk Inga-Lise og Kjell Høgetveit, Høgetveits Naturcamp Stein Christian Midling-Jenssen, Marnardal Kommune Erling Løfsnes, Turistkontoret for Lindesnesregionen Hege Berven, Turistkontoret for Lindesnesregionen Veileder og Universitetet i Agder Universitetet i Agder er med som en del av traineeordningen. I den forbindelse ble traineen tildelt en veileder fra UiA. Veileder dette året har vært Pontus Engstrøm. Pontus er PhD stipendiat, hans fagområder er økonomi, samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Han var også veileder på fjorårets traineeprosjekt. Kontakt mellom veileder og trainee har vært ved behov. Veileder har hjulpet med teori, intervjuprosessen og generell faglig oppfølgning. Møtene har vært i Kristiansand, på e-post eller Skype gjennom året. 1.6 Oppsett av rapporten Rapporten er satt opp i omtrent samme rekkefølge som prosjektet har blitt gjennomført. Det starter med en kartlegging av de ulike aktørene i Marnardal, hver med en kort beskrivelse. I tillegg til en kartlegging av relevant info om deler av infrastrukturen i Marnardal. Deretter kommer en litteraturgjennomgang av relevant forskning og teorier på hovedsakelig områdene opplevelse, turisme og markedsføring. Etter følger en intervjurunde av aktører fra steder i Norge som har hatt lignende prosjekt, i lignende områder, som dette prosjektet. Resultatene av litteraturgjennomgangen og intervjuene gjennomgås i etterkant av utredningene, og vil ende i utvelgelse av satsingsområder. Her vil det følge en beskrivelse av tiltak og produkter som har kommet som resultat av prosjektet. Avslutningsvis vil det komme en konklusjon og 8 Opplev Marnardal

9 anbefalinger til videreføring av prosjektet og produktene, her vil vi se om vi har nådd målene som har blitt satt og hvilke utfordringer vi har møtt i arbeidet med prosjektet. 4 Foto: Leiv Arne Åkset 2 Kartlegging I 2012 ble det gjort en innbyggerundersøkelse i Marnardal kommune. Noe av det som kom frem i undersøkelsen var at beboerne i kommunen var mindre fornøyd enn landsgjennomsnittet med møteplasser, folkeliv og aktivitet, tilbud av kafeer, restauranter og uteliv, butikktilbud, kulturtilbud og tilgang til andre fritidsaktiviteter i sitt nærområde (Marnardal kommune, 2012). Forhåpentligvis vil dette prosjektet gjøre de næringsdrivende og beboerne i Marnardal mer bevisste på tilbudet som allerede finnes, i tillegg til å forbedre tilbudet både for de lokale så vel som besøkende til kommunen. Her følger en kartlegging av reiselivsbedrifter og reiselivsrelatert infrastruktur i kommunen. 2.1 Bedriftene I Marnardal er det flere forskjellige bedrifter som kan være aktuelle for besøkende. I løpet av de første månedene av prosjektet ble det gjort en kartlegging av de forskjellige bedriftene. Her følger et utvalg av disse med en kort beskrivelse Mjåland Gård og Camping Mjåland Gård og Camping blir drevet av Brit Mjåland og ligger på Mjåland. Brit har en campingplass som er åpen i fiskesesongen (15. mai til 15. september). Hun leier ut campingvogner og har plass til bobiler, campingvogner og telt. På gården har de økologisk jordbærproduksjon og salg av stauder. De er også med i «Inn på Tunet». For mer informasjon: Opplev Marnardal 9

10 2.1.2 Adventure Norway Adventure Norway blir drevet av Ewen Martin og ligger på Hesså, litt sør for Bjelland. Dette er en aktivitetsbedrift som tilbyr blant annet rafting, kano utleie, klatring, rappellering, zipline, elgsafari og paintball. De tilbyr dette til enkeltpersoner og grupper og har gode opplegg for teambuilding. Hovedaktivitetsperioden er fra mai til september. Hvis været tillater det kan det hende de tar i mot grupper tidligere om våren eller senere på høsten. Camp Nova er en barne- og ungdomsleir som blir arrangert to ganger i løpet av sommeren i samarbeid med Høgetveits Naturcamp. For mer informasjon: Høgetveits Naturcamp Høgetveits Naturcamp blir drevet av Inga-Lise og Kjell Høgetveit og ligger ved Bjelland. Her har de campingplass og utleie av hytter. De driver også med catering og har et selskapslokale på låven. I låven er det også et gårdsmuseum hvor de har utstilling av gamle gjenstander. De har flere aktivitetstilbud på området blant annet hest og kjerreturer om sommeren og tilgang til fiskevann i nærheten. Camp Nova er en barne- og ungdomsleir som blir arrangert to ganger i løpet av sommeren i samarbeid med Adventure Norway. For mer informasjon: Støa Leketøyfabrikk Støa Leketøyfabrikk blir drevet av Irene og Gerhard Spikkeland og ligger på Høye. Fabrikken har det vært produksjon av leketøy laget av tre siden 1928, Irene og Gerhard overtok i Produksjonen i fabrikken nå er bare til egen butikk. Treet de bruker er bjørk fra nærområdet. Lekene lages med gamle sager fra fabrikkens begynnelse. Fabrikken er åpen for omvisning i løpet av sommeren og helgene før jul. Under omvisningen er det muligheter for å lage din egen treleke. De tar imot enkeltpersoner så vel som grupper. Rundt jul har de juleverksted, og samarbeid med Murtestean Gård som ligger på andre siden av Høyevatnet fra dem. For mer informasjon: Strædet Automobilverksted AS Strædet Automobilverksted blir drevet av Svein Arild Strædet og ligger på Stræde. Dette er i utgangspunktet ikke en reiselivsbedrift, men Svein Arild har gitt uttrykk for at han vil utvide aktiviteten på verkstedet ved å tilby omvisning. Automobilverkstedet restaurerer biler fra og 1930-tallet, og er 10 Opplev Marnardal

11 trolig Norges eldste restaureringsverksted og det eneste som fokuserer på biler fra denne tidsperioden. På verkstedet lager de delene så autentisk som mulig, med mottoet at det ikke skal være mulig å se at det er blitt byttet ut. De har mange originale maskiner og maskiner de selv har laget spesielt til dette formålet. For mer informasjon: Høgtun Kultursenter / Marnardal Museum / Sigurd Nomes Skulptursamling Høgtun Kultursenter blir drevet av Borghild Løver og ligger i Øyslebø. Høgtun var tidligere en folkehøgskole som nå blir brukt hovedsakelig til overnatting og selskapslokaler. I tillegg er Marnardal Museum på området til Høgtun Kultursenter, dette blir drevet av kommunen. I dag blir Høgtun brukt av flere lokale lag. Bygdekvinnelaget og Husflidslaget har hvert sitt rom, og Sykkelklubben har et rom hvor de har spinning på vinterstid. Selskapslokalene blir flittig brukt til bryllup i løpet av sommeren, og som kurslokaler og selskaper resten av året. De gamle soverommene er blitt ivaretatt i samme stil som da det var en folkehøgskole og brukes hovedsakelig til overnatting i forbindelse med kurs og selskaper. I løpet av sommeren er det mulig å leie rom enkeltvis. For mer informasjon: Marnardal Museum er, i tillegg til Høgtun Kultursenter, plassert rundt om i Marnardal kommune. På Høgtun har de en utstilling av Sigurd Nomes skulpturer, i tillegg til utstilling i Styrerboligen. Marnardal Museum består også av Laudal Museum på Laudal, og Mjålandsstova som ligger rett nedfor Høgtun på Øyslebø. For mer informasjon: Laksesenteret Laksesenteret ligger ved Laudal og er åpent gjennom laksefiskesesongen. Senteret fungerer som et informasjonssenter for alle besøkende i området og det er salg av fiskekort, diverse fiskeutstyr og kioskvarer, i tillegg til at det er et desinfeksjonsanlegg tilgjengelig. I tilknytning til Laksesenteret er det bygget et lakseakvarium, som foreløpig er i byggefase én. For mer informasjon: AnglerPilot AnglerPilot blir drevet av Ryan Marchese og tilbyr fiskeguiding for små grupper i Mandalselva og ofte i sone tre og fire som ligger i Marnardal. Muligheten for å få en lokalkjent til å vise deg de beste fiskestedene og tips og triks for å få best mulig fiskelykke blir godt tatt i mot. Turene blir satt opp på bestilling og skreddersydd til hver gjest. For mer informasjon: Opplev Marnardal 11

12 2.1.9 Murtestean Gård Murtestean Gård blir drevet av Sigrun og Birger Usland og ligger på Høye. Her driver de med produksjon av juletrær. De siste åtte årene har de hatt åpent i helgene før jul. Publikum kan komme å hogge sitt eget juletre. I tillegg har de har julemarked med salg av julekaker og brukte ting i alle former og fasonger. Sigrun er en ivrig samler av brukte ting, mye av det hun har samlet opp gjennom årene er til salgs under julemarkedet og ellers resten av året etter avtale. De siste to somrene har de hatt gratis konsert på området, men det er usikkert om dette vil fortsette. For mer informasjon: 2.2 Infrastruktur Etter samtale med næringen kom det fram behov for å se på infrastruktur, særlig kollektivtransport og skilting i kommunen. Dette er noe turistene legger merke til når de besøker Marnardal Kollektivtransport Marnardal kommune har et stopp på Sørlandsbanen mellom Stavanger og Kristiansand, dette stoppet ligger rett over veien fra Bua Landhandel på Bue. Toget stopper rundt 15 ganger til dagen på vei enten sør- eller nordover på hverdager. Marnardal stasjon er nærmeste togstopp for Mandal. Det er stort potensiale i bruk av tog som fremkomstmiddel inn og ut fra kommunen. Slik situasjonen i dag er det så å si ingen kollektivkommunikasjon til og fra togstasjonen. Togreisende er avhengige av privat transport, enten av bekjente eller av bedriftene de eventuelt ønsker å besøke. Det er også en hindring for beboere i nærmeste by, Mandal, som er avhengig av privattransport for å komme seg til og fra byen. Det går en bygderute (buss) gjennom kommunen til/fra Mandal et par ganger i løpet av dagen, med flest avganger på onsdager. Det er også en bestillingsrute tilgjengelig som går til faste tider ved behov. Det er ingen avganger på søndager. Fylkeskommunen har i 2014 gjort en kartlegging av kollektivtilbudet i fylket. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med at det skal utarbeides en ny kollektivtransport plan for Vest- Agder for perioden Formålet med denne rapporten er å gi en situasjonsbeskrivelse som kan danne grunnlag for videre prosess om utfordringer, målsettinger, samt overordnede strategier og hovedretninger for utvikling av kollektivtilbudet i Vest-Agder (Johansen, 2014). Marnardal er også en del av denne rapporten, selv om hovedfokuset ligger på knutepunkt Kristiansand. Kollektivtransporttilbudet som er undersøkt i rapporten er slik det var ved 12 Opplev Marnardal

13 utgangen av Jeg vil trekke frem en av anbefalingene som blir lagt frem i rapporten ettersom jeg ser på denne som aktuell for Marnardal: Bestillingsruter er en del av kollektivtilbudet og bør inngå som en del av en helhetlig rutestruktur og betjeningskonsept i hele fylket. Det anbefales at det utarbeides strategier for kollektivtrafikken med en overordnet rutestruktur hvor bestillingsrutene inngår i en differensiert rutestruktur for å få en best mulig markedstilpasset og kostnadseffektiv kollektivbetjening. Det bør sees nærmere på kostnadselementer i kontraktene. Bestillingsruter bør i større grad inngå som en del av et helhetlig tilrettelagt rutetilbud. Det er behov for økt fokus på tilrettelegging av lokale rutetilbud slik at behov for parallelle bestillingsruter unngås. Det er stort potensiale i utviklingen av kollektivtransporten i Marnardal. Arbeidet med denne utviklingen er en såpass stor jobb at det er vurdert som for stort for dette prosjektet. Denne kartleggingen av kollektivtilbudet er gitt videre til kommunen, med opplysning om hvor viktig dette er for å bygge opp reiselivet i kommunen Skilting Med skilting menes både skilting langs vei, og informasjonstavler satt opp av kommunen. Det er tydelig mangel på skilting til attraksjonene. Dette var noe aktørene tok opp ganske tidlig i prosessen og ønsket at noe skulle gjøres med det. Skilting til attraksjoner, overnattingssteder o.l. kan bli betydelig bedre. Noen steder kan hvite retningsskilt med fordel bli byttet ut med brune kulturminneskilt, som ved gravhaugene på Heddeland. Infotavlene langs veien kan godt inneholde mer informasjon om kommunen og tilbudene der. Det bør også være mulig å plassere dem mer strategisk. Det er ikke bare i Marnardal at skilting blir rapportert som problem. Reiselivsbedrifter i Norge for øvrig merker at skilting til reiselivsbedrifter og attraksjoner er vanskelig å få til på et tilfredsstillende nivå (Fonbæk, 2014). Dette er en såpass stor jobb at det er vurdert for stort for dette prosjektet. Det blir derfor ikke prioritert i denne omgang. Næringen har rapportert at dette er vanskelig for dem å prioritere, men for å få det ordnet må de samarbeide med kommunen og veivesenet. Kommunen bør ha ansvar som pådriver overfor vegvesen, med god støtte og innspill fra bedriftene som ønsker skiltingen. Det må settes av tid til dette. Opplev Marnardal 13

14 2.2.3 Tømmestasjoner for campingvogner og bobiler Det er ingen mulighet for tømming av tankene i campingvogner og bobiler per dagsdato i Marnardal. Dette har også kommet frem som et ønske fra næringen. Særlig ettersom flere av overnattingsstedene har campingmuligheter. Det er for stort for dette prosjektet å planlegge slike muligheter, og er derfor ikke fokusert på i denne omgang. Dette bør være et kommunalt anliggende som del av vann og avløpsplanlegging og sikre mot uønsket forurensning. Investeringen må nok her tas av reiselivsbedriftene eller for eksempel en bensinstasjon sammen med kommunen. 5 Foto: Leiv Arne Åkset 3 Teori For å finne relevant litteratur til denne rapporten har jeg sett på søkeord med utgangspunkt i de nøkkelordene som går igjen i prosjektsøknaden. Dette er ord som kultur, natur og historie, i tillegg har jeg valgt å legge til ord som turisme, rural, fiske og lokal.. I tillegg til å finne litteratur har jeg tatt utgangspunkt i den pensumlitteraturen vi har hatt gjennom Opplevelsesbasert Reiseliv studiet. Under vil jeg gjøre rede for noen definisjoner og forklare relevante teorier. 3.1 Litteraturgjennomgang Opplevelser Det er vanskelig å sette ord på hva en opplevelse egentlig er, ettersom det kan være så mangt. Man kan ha mange typer opplevelser, på mange forskjellige nivåer. Estetiske opplevelser, følelsesmessige opplevelser, intellektuelle opplevelser, naturopplevelser, reiseopplevelser, også videre. Opplevelser kan være gode eller dårlige, store eller små (Bille & Lorentzen, 14 Opplev Marnardal

15 2008). Vi lever i dag i et såkalt «opplevelsessamfunn», hvor opplevelser spiller en stadig større rolle både for den enkelte person og økonomisk. Bille & Lorentzen (2008) definerer opplevelsessamfunnet, ved hjelp av Jantzen og Vetner (2007), som en sosial oppfatning av opplevelser som et legitimt, selvstendig og kulturelt mål i folkets liv. Boswijk, Thijssen, & Peelen (2011) definerer opplevelser som «en umiddelbar, relativt isolert, hendelse med et kompleks av følelser som gir et inntrykk og som representerer en viss verdi for individet innen den spesifikke situasjonen». Opplevelser oppstår i en prosess hvor samhandling finner sted i en spesiell setting enten det er et fysisk sted eller ei mellom et individ og andre mennesker, inkludert tilbyderen som en økonomisk part. Dette gjør opplevelser, akkurat som tjenester, immaterielle. Pine og Gilmore (1999, sitert i Mossberg, 2007 og Lyngnes, 2007) beskriver opplevelser ut i fra to dimensjoner: 1. Kundens grad av deltakelse 2. Kundens tilknytning/relasjon til omgivelsene Underholdning "føle" Utdannelse "lære" Hvis vi setter disse dimensjonene over hverandre får vi fire typer opplevelser: Underholdning, utdannelse, estetikk og eskapisme. Disse blir kalt opplevelsesområdene. Estetikk "være" Eskapisme "gjøre" Den loddrette linjen går fra absorbsjon «opplevelsen går inn i kunden» til involvering/fordypning «kunden går inn i opplevelsen». Den vannrette går fra passiv til aktiv deltakelse. Underholdning er når man passivt absorberer opplevelsen, som hvis man er på teater eller fotballkamp. Utdannelse er som underholdning, men man må være mer aktiv i prosessen hvis man skal lære noe. Estetisk er når gjesten engasjerer seg i hendelsene eller i omgivelsene, som ved et besøk på kunstmuseum eller i utsikten fra Preikestolen. Eskapisme har en mye større grad av fordyping, eller "oppslukthet", og innebærer aktiv deltakelse, som ved besøk på kasino eller i en fornøyelsespark (Mossberg, 2007). Det ideelle er å tilby et produkt eller en opplevelse som befinner seg i krysningspunktet mellom disse opplevelsesområdene. Det Pine og Gilmore kaller for «sweet-spot» hvor alle elementene er representert. Opplev Marnardal 15

16 Pine og Gilmore (1999, sitert i Boswijk, Thijssen, & Peelen, 2011) refererer til opplevelser som en ny kilde til verdiskaping. I følge Pine er opplevelser en karakteristisk økonomisk fordel som man kan kreve en litt høyere pris for. For å illustrere dette har han utviklet et eksempel hvor han bruker kaffe for å vise hvordan opplevelsen kan påvirke prisen et produkt. En kaffebønne, koster nærmest ingenting, og er i seg selv ikke særlig spennende, vil befinne seg nederst i aksen, nær origo. En pose kaffe, kjøpt på nærbutikken som vil resultere i en hjemmelaget kopp kaffe, har en litt høyere pris og også en litt høyere grad av opplevelse. En kopp kaffe kjøpt på kafé koster rundt 35 kr og gir en høyere grad av opplevelse. Kjøper du kaffen på Starbucks vil prisen øke, og også graden av opplevelse av å kjøpe på en stor, spennende kjede som tidligere kun fantes i utlandet. Kjøper man en kopp kaffe på en Michelin-stjerne restaurant vil den være enda dyrere og man har en økt opplevelse av å drikke den i restauranten. Den ultimate kaffe opplevelsen vil for eksempel være å drikke en espresso eller cappuccino på Markusplassen i Venezia til rundt 10. Dette eksempelet viser at det er ikke nødvendigvis handler om produktet i seg selv, men også opplevelsen som omringer produktet eller tjenesten. Dette er det som gjør at man kan ta seg ekstra betalt, ettersom det gir en ekstra verdi for gjesten (Boswijk et al., 2011) Bygdeturisme Bygdeturisme som konsept har mange tolkninger. Bygdeturisme inkluderer aktiviteter knyttet til gårder, sport, helse, utdannelse, kunst og kulturarv. Padford (1996, sitert i MacDonald og Jolliffe, 2003) utvidet konseptet til å inkludere levende historie, som lokale skikker, tradisjoner, verdier og tro. Turnock (1999, sitert i MacDonald og Jolliffe, 2003) utvidet 16 Opplev Marnardal

17 konseptet enda mer og innlemmet alle deler av fritid som passer på landsbygda inn under bygdeturisme. Det er flere som har forsket på turisme i rurale områder. Wilson, Fesenmaier, Fesenmaier, & Van Es (2001) nevner at landsbygda har en spesiell tiltrekningskraft for turister på grunn av den mystikken som er assosiert med landlige områder og de distinkte kulturelle, historiske og geografiske karakteristikkene disse områdene har. Mange turister søker avsidesliggende destinasjoner som tilbyr behagelige opplevelser relatert til naturlige omgivelser, historisk kulturarv og kulturelle mønstre (MacDonald & Jolliffe, 2003). Turisme i rurale områder er heterogent og kan på mange måter sees på som en rekke nisjemarkeder innenfor et nisjemarked (Peña, Jamilena, & Molina, 2012). Bygdeturisme blir sett på som en verdifull og voksende sektor innen turisme, og representerer en betydelig inntektskilde for landsbygda (Sharpley, 2002). Bygdeturisme er basert på bærekraftig miljø, økonomisk og sosial utvikling (Sharpley, 2007, Simpson 2008, sitert i Peña, Jamilena, & Molina, 2012). Turisme påvirker spesielt to typer foretak på landsbygda de som er direkte involvert i turisme (som attraksjoner og overnattingssteder) og de som er indirekte involvert i turismen (som dagligvare butikker og bensinstasjoner). Turisme krever at flere forskjellige bedrifter arbeider sammen, ettersom turisme, av natur, er sammenflettet av flere forskjellige bedriftsområder, som butikker, overnattingssteder, spisesteder og attraksjoner (Wilson et al., 2001) Kulturturisme Historisk sett har turisme vært tett knyttet til kulturelle opplevelser, men kultur er ikke i seg selv et turismeprodukt. Mot slutten av 1980-årene fikk samarbeidet mellom kultur og reiseliv økt betydning, da ble attraksjoner definert som en del av reiselivsnæringen, og det ble større aksept for at både kultur- og naturbaserte attraksjoner trekker turister til spesielle destinasjoner. Turismen kommersialiserer kultur til næring, alt fra store museer til besøkssentre til småbedrifter som produserer tekstiler, suvenirer, mat og andre opplevelser er en del av turismen. Et sentralt begrep innenfor attraksjonsutvikling, og kultur er autentisitet. I forbindelse med attraksjoner forstås autentisitet som at det som er autentisk er basert på noe som er genuint eller ekte, at det ikke er en imitasjon (Lyngnes, 2007). Kulturarv blir beskrevet av Fonseca & Ramos (2012) som vår arv fra fortiden, hvordan vi lever i dag og hva vi tar med til de kommende generasjonene. Uttrykket kulturarv har flere dimensjoner: fysisk og håndfast arv, som bygde elementer som slott, kirker, og lignende, Opplev Marnardal 17

18 immateriell arv, som kunst, sosiale skikker, tradisjoner, språk og lignende, naturlig arv, som flora og fauna, kulturelle landskaper og spesielle naturlige fenomener som har kulturelle egenskaper. Kulturarvturisme er sett på som en av de mest betydelige og raskest voksende delene av turisme. Det å besøke historiske og kulturelle steder har blitt mer og mer populært, og som følge av det har kulturarv blitt sett på som et kommersielt produkt med stort potensiale til å bli markedsført til kunder som søker opplevelser (Fonseca & Ramos, 2012). Kulturarvturisme er både materiell og immateriell kultur. Fysiske kulturelle verdier i form av historiske bygninger, monumenter, arkeologiske utgravninger og kunstgjenstander, så vel som kulturelle tradisjoner i form av folkeminner, håndverk, levemåter, sosiale skikker og feiringer, blir en del av kulturarven. Kulturarvturistene ser ofte etter autentisitet, originalitet, kvalitet og det unike i sine valgte destinasjoner (Fonseca & Ramos, 2012). 6 Sigurd Nomes Skulptusramling. Foto: MaMu/Stein C. Midling-Jenssen Naturturisme Det er vanlig å skille mellom menneskeskapte og ikke-menneskeskapte attraksjoner, og mange av de ikke-menneskeskapte attraksjonene er naturbaserte. Naturbasert turisme er basert på de karakteristikker og ressurser naturen innehar, som topografi, klima og dyreliv/vegetasjon. I Norge er eksempler på naturbaserte attraksjoner fjorder, fjell, fossefall og spektakulære veistrekninger. I tillegg har vi nordlys, midnattssol og isbreer. Historisk sett har naturturisme vært aktuelt i Norge siden andre halvdel av 1800-tallet. Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868, og la til rette for turisme i fjellheimen og villmarken ved å bygge hytter og lage turstier (Lyngnes, 2007). Naturturisme er et begrep som dekker aktiviteter man gjør på ferie og fokuserer på samhandling med naturen og inkluderer ofte en overnatting. Det betyr typisk at man reiser til og overnatter på steder nært, eller i, nasjonalparker, skoger, innsjøer, sjø og fjell, og deltar i aktiviteter hvor man bruker disse settingene på en måte som er kompatibel med de naturlige kvalitetene stedet innehar. Naturturisme kan ha mange former, fra passiv (nyte utsikten) til aktiv (rafting, terrengsykling) og fra forbruk (fiske, jakt) til ikke-forbruk (gåturer, fuglekikking) (Bell, Tyrväinen, Sievänen, Pröbstl, & Simpson, 2007). 18 Opplev Marnardal

19 Ettersom verdens befolkning blir mer urbanisert og bekymringen for fysisk og mental helse øker, blir tilgangen til naturen og fordelene med utendørs fritidsaktiviteter rangert stadig høyere på prioritering skalaen. Studier viser at skog og andre naturområder hjelper mot stress og utmattelse. Ved å tilby et attraktivt miljø for fritidsaktiviteter kan naturen lokke folk som har en stillesittende livsstil til å bli mer aktive (Bell et al., 2007) Fisketurisme Mandalselva er blant de ti beste lakseelvene i landet, og Norges sydligste lakseelv. Mandalselva går fra Ørevatn i Åseral og ut ved Mandal by. Elveløpet er 115 km langt, og går gjennom kommunene Åseral, Audnedal, Marnardal og Mandal. Laks og sjøørret går helt opp til Kavfossen som ligger nord for Bjelland i Marnardal. Elva er delt inn i fire soner for laksefiske, hvor sone tre og fire ligger i Marnardal. I forhold til de andre landene rundt Nord-Atlanteren har Norge mange lakseelver og høy andel storlaks. De primære konkurrentene til den norske laksefisketurismen er Russland, Island, Skottland, Irland og Canada (Markedet for naturbaserte opplevelser, 2005). Det antas at ca personer fisker i norske laksevassdrag hvert år. Av det totale antallet fiskere i disse vassdragene kommer ca. 25 %, eller personer, fra utlandet. Det betyr at nordmenn i dag er den største gruppen som benytter seg av laksevassdragene i Norge og de tilhørende tilbudene. Av utlendingene kommer hele 80 % fra våre naboland Sverige, Finland og Danmark. De øvrige er i hovedsak tyskere, briter og nederlendere (Birkelund et al. 2000, sitert av Dervo, Vittersø, & Pedersen, 2001). Det som blir vektlagt av fiskerne ved valg av elv er godt fiske, antall fiskere i elva, hyggelig sosialt miljø og fin natur (Dervo et al., 2001). Mat/bespisning, overnatting og fiskeutstyr er de vanligste utgiftene for laksefiskeren under fiske Markedsføring Markedsføringsmiksen består av alt en bedrift kan gjøre for å påvirke etterspørselen for sitt produkt. Disse forskjellige strategiene kan man dele inn i fire variabler, også kjent som de fire P ene. De fire P ene står for produkt, pris, plass og promotering. Veldig kort fortalt er produkt den varen og/eller tjenesten som tilbys målmarkedet. Pris er den verdien kundene må betale for å få tilgang til produktet. Plass er de aktivitetene som gjør produktet tilgjengelig for kunden. Promotering er de aktivitetene som kommuniserer produktets egenskaper og overtaler kunden til å kjøpe produktet. En effektiv markedsføringsstrategi inneholder (minst) alle disse punktene (Kotler, Bowen, & Makens, 2010). Opplev Marnardal 19

20 Det er viktig å vite hvem kundene er, hvem du vil at skal kjøpe ditt produkt. Prosessen med å dele markedet inn i flere grupper av kunder som har forskjellige behov, karakteristikker, og holdninger som kan kreve forskjellige markedsføringsstrategier kalles for markedssegmentering (Kotler et al., 2010). Etter man har identifisert disse forskjellige gruppene velger man seg et, eller et par, målmarked(er) som man vil jobbe mot. Det er lurt å etablere hvor i markedet man vil posisjonere seg. Hvis et produkt oppfattes som veldig likt andre produkter på markedet er det liten grunn til å velge nettopp ditt produkt. Posisjonering går ut på at produktet har en klar, distinktiv og ønskelig plass, relativ til konkurrentene, i målkundens hukommelse. Det er dette som er årsaken til at kunden velger, og ofte er villig til å betale litt ekstra for, ditt produkt (Kotler et al., 2010) Bærekraftig turisme Ettersom en av de ønskelige effektene av dette prosjektet er at bedriftene skal bli bærekraftige, vil det komme en kort forklaring på hva som legges i dette uttrykket. Det er litt vagt i prosjektbeskrivelsen akkurat hva bedriftene selv legger i uttrykket, derfor blir forklaringen her veldig generell. Bærekraftig turisme kan man svært kort forklare ved å si at det innebærer en minimering av negative effekter og maksimering av positive effekter (Weaver, 2006). Hvis man ser på World Tourism Organization (UNWTO) sin definisjon må bærekraftig turisme: - optimalisere bruken av miljøressurser som utgjør nøkkelkomponenter i utviklingen av turisme - respektere den sosiokulturelle autentisiteten av vertssamfunn, ta vare på den materielle og immaterielle kulturarven og tradisjonene, og bidra til interkulturell forståelse og toleranse - sikre levedyktig, langtids økonomiske operasjoner, skaffe sosioøkonomiske fordeler til alle interessenter, bidra til å løfte fattigdom - opprettholde høy turisttilfredshet og sikre en meningsfull opplevelse for turistene, øke bevisstheten rundt bærekraftige temaer og promotere praksiser knyttet til bærekraftig turisme (Weaver, 2006). UNWTO (Verdens Turismeorganisasjon) har 10 prinsipper for bærekraftig reiseliv: 1. Kulturell rikdom 2. Landskapets fysiske og virtuelle integritet 20 Opplev Marnardal

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

bærekraftig reisemålsutvikling

bærekraftig reisemålsutvikling BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016 Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

Koordineringsgruppa for barnevandrerstien

Koordineringsgruppa for barnevandrerstien Koordineringsgruppa for barnevandrerstien Årsrapport 2013 Alle bilder hentet fra nettsidene www.barnevandring.no Innhold s. 3 1. Innledning s. 4 2. Satsningsområdene s. 4 2.1 Informasjon og nettsidene

Detaljer

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014 Bærekraftige reisemål først mot fremtiden Geilo 26.-27.mai 2014 Tema Bærekraftig reiseliv Bærekraftig reisemål Erfaringer og resultater 2 Et bærekraftig reiseliv 10 prinsipper som bygger på UNWTOs definisjon

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt 1) Innledning og bakgrunn. Trenger vi ny drakt? 2) Hvordan oppfattes Norge som reisemål i dag

Detaljer

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3 MEDLEMS INFO Årgang 16 nummer 2 April 2015 Deltagelse på messer Side 2 Nye nettsider Side 3 Nye medlemmer Side 5 Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni Vi vil minner om invitasjonen til vertskapskurs

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig 1 Grønn turisme i EU Hva er grønn turisme? Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte,

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Fjord 2.0 Konferanse 2012

Fjord 2.0 Konferanse 2012 Fjord 2.0 Konferanse 2012 Lærdal Erfaringar frå Lærdal Berekraft og kommersialisering hand i hand Ny nasjonal reiselivsstrategi Berekraft som premiss Mål: 1. Auke i verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringa

Detaljer

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko Fiskeprosjekt Russland 2015 Olga Philippenko Innhold Reiseliv i Russland Fiske (målgrupper, trender) Eksempler på markedstiltak Bedriftsnettverk Fiske prosjekt i Russland 2 Reiseliv Russland Nedgang i

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Rapport turistinformasjonen i Orkdal

Rapport turistinformasjonen i Orkdal Rapport turistinformasjonen i Orkdal Sommer 2012 Besøk/ henvendelser ved skranke juni 2012 Norge 989 1596 +607 Danmark 11 13 +2 Finland 6 1-5 Island 0 1 +1 Nederland 7 14 +7 Tyskland 33 20-13 Storbritannia

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til I\lassering ~ Fauske kommune _W.. 1:~:ksbeti,G: 2f~ -O~ Fauske Utvikling & Næring ~/-5iL~) c ~ ~-_- Søknad - næringsfondet ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet

Detaljer

MEDLEMS INFO. Samarbeide med Hadeland og Ringerike Reiseliv

MEDLEMS INFO. Samarbeide med Hadeland og Ringerike Reiseliv MEDLEMS INFO Årgang 14, nummer 1 Gjøvik, februar 2013 Reiselivsmesse på Telenor Arena Side 2 Ny fiskeprosjektleder! Side 3 Nye medlemmer Side 4 og 5 Samarbeide med Hadeland og Ringerike Reiseliv Som kjent

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Lise Fotland Aaseng Innovasjon Norge Anne Dorte Carlson Prosessveileder Merket for Bærekraftig reiseliv Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Bærekraftig utvikling

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Outdoorlife Norway v/ Johannes C. Apon (+47) 97 65 87 04 www.outdoorlifenorway.com jcapon@outdoorlifenorway.com

Outdoorlife Norway v/ Johannes C. Apon (+47) 97 65 87 04 www.outdoorlifenorway.com jcapon@outdoorlifenorway.com -en undersøkelse blant Kjerag-turister -eksempel frå Kjerag Outdoorlife Norway v/ Johannes C. Apon (+47) 97 65 87 04 www.outdoorlifenorway.com jcapon@outdoorlifenorway.com Parkeringsvakt Øygardstøl 24.

Detaljer

Markeder mot frem,den

Markeder mot frem,den Markeder mot frem,den Audun Pe(ersen Direktør reiseliv og kultur aupet I dag vil jeg snakke om 1. De store endringene i markedene 2..og små endringene i markedene 3. Hva kan Buskerud gjøre for å øke verdiskaping

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv og økoturisme Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Hvorfor skal reiselivet opptre ansvarlig? 2. Hva skjer i marked

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet

Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet 1 Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet Førsteamanuensis Sjur Baardsen Oversikt over foredrag Generelt om goder/produkter (varer og tjenester) Klassifisering av goder Naturbaserte reiselivsprodukter

Detaljer

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Langløpsprosjektet Alvdal Røros Saknr. 14/9222-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløpsprosjektet Alvdal Røros Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Langløpsprosjektet Alvdal Røros er i tråd med Regional plan

Detaljer

- løpemelding til Forum for Reiseliv

- løpemelding til Forum for Reiseliv KORTFERIER i Hordaland - løpemelding til Forum for Reiseliv Bergen 28. November 2007 Tobby Sander Tomassen, Bergen Reiselivslag prosjektleder Reiselivsforsker Arild Flagstad til Aftenposten 18. november:

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Grimstad. Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon

Grimstad. Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon Grimstad Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon Grimstad - intro Kystby sør i Norge 22 000 innbyggere, 2 500 studenter, 1800 hytter, øker sommer Rederier, teknologi, hagebruk, service, handel, turisme

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene.

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene. Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06 Jan Velvin Høgskolen i Buskerud Jan.velvin@hibu.no Hva forventer turistene Begeistring Underholdning Opplysning

Detaljer

Rapport. Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011

Rapport. Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011 Rapport Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011 Prosjektinformasjon Formål: Gjennomføre spørreundersøkelse blant privatpersoner i Vestfold om forhold knyttet til lokale museer. Målgruppe/

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/1921-3 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim INNLANDSSKJÆRGÅRDEN - SØKNAD OM MIDLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: Kommunehuset Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 12:30

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: Kommunehuset Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 12:30 Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: Kommunehuset Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 12:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Utfordringene: Turistene vet for lite om museenes tema og innhold! Kulturproduktene er ikke tilrettelagt ift. markedets behov Turistene

Detaljer

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv www.verdensarvvega.no www.ungehender.no Hilde Wika, prosjektleder Bærekraftig Reiseliv,

Detaljer

Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon. dialogkonferansen?

Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon. dialogkonferansen? Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon -Hva kom fram på dialogkonferansen? DIALOGKONFERANSE FOR REISELIVET PÅ HELGELAND 23.-24.SEPT 09 Hensikten med konferansen var

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap

INNLEDNING. Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region. Glad for å være her i regionen. Godt samarbeid. Gode aktører Godt vertskap INNLEDNING Glad for å være her i regionen Godt samarbeid Gode aktører Godt vertskap Spennende fremtid! Opplevelser viktigste driveren for vekst i vår region Opplevelse - experience, adventure 1. begivenhet

Detaljer

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %.

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. 2013 Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. Fjord Pass tilbyr en effektiv måte å kommunisere med ditt publikum gjennom vår online nettbutikk. Fjord

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

Velkommen til laksefiske i lordenes fotspor

Velkommen til laksefiske i lordenes fotspor Laksefiske Nytt liv i Tovdalselva Tovdalselva var lenge ei av de beste lakseelvene i landet. I årene 1880-83 var den nummer tre i landet regnet etter fangstvolum og verdiskapning. Sur nedbør begynte å

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle profil. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler. Desinghåndboken

Detaljer

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 01.12.14 2 Stort potensiale for kulturell og kreativ sektor Økonomisk vekst og utvikling (4,5% av EUs

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Ni unike steder venter på deg!

Ni unike steder venter på deg! Ni unike steder venter på deg! Én familie. Ni fristelser. Kronengruppen er en familie som består av ni unike hoteller og spisesteder på sørvestlandet. Gjennom lokalt særpreg formidler vi historie og sanselighet

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Kina 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-3 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Nore og Uvdal Bygdetun, Grønneflåtastua Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 11:00 Informasjon om Sesongstart sommersesongen Status Kråkefoss Eventuelt

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport SAMARBEID I SØR Prosjektrapport Forord En stor takk til Vest-Agder Fylkesbibliotek for prosjektmidler. Uansett hva som blir utfallet av kommunesammenslåingen så har denne turen vært vellykket. Mange ansatte

Detaljer

Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen

Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 80

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

PRESENTASJON AV SIGDAL OG EGGEDAL TURISTSERVICE AS

PRESENTASJON AV SIGDAL OG EGGEDAL TURISTSERVICE AS PRESENTASJON AV SIGDAL OG EGGEDAL TURISTSERVICE AS Hva er SET? AS dannet i 1995. Kun private eiere. 1 årsverk. Kommersielle. 2/4 av SETs inntekt tjener vi inn på salg av varer og tjenester. ¼ er medlemsavgifter.

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Innledning Seks nasjonalparker ligger helt eller delvis i Hedmark Fylke. To av disse er Femundsmarka og Gutulia i Engerdal kommune. I 2008 ble Engerdal

Detaljer

REISELIVSSTRATEGI FOR NESSEBY KOMMUNE 2010-2015

REISELIVSSTRATEGI FOR NESSEBY KOMMUNE 2010-2015 REISELIVSSTRATEGI FOR NESSEBY KOMMUNE 2010-2015 Nesseby kommune er en stor kommune med tanke på areal (ca. 1 400 km2) men en liten kommune med tanke på folketallet, som er i underkant av 900 innbyggere.

Detaljer